Utslippsrapport for Ula feltet

Transkript

1 Utslippsrapport for 23 Forus 1. Mars 24

2

3 Innholdsfortegnelse Innledning FELTETS STATUS PRODUKSJON AV OLJE OG GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER KJEMIKALIER SOM OMFATTES AV UTSLIPPSTILLATELSEN KJEMIKALIER SOM ER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET AKTIVITETER RELATERT TIL BOREOPERASJONER UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BASERT BOREVÆSKE DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE BOREVÆSKER UTSLIPP TIL VANN UTSLIPPSSTRØMMER OG VANNBEHANDLING UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV FORBINDELSER I PRODUSERTVANN Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter Mengde løste komponenter i produsertvann BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H) RESERVOARSTYRINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE K) VANNSPORSTOFFER MILJØEVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H) RESERVOARSTYRINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE K) VANNSPORTSTOFFER BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE

4 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTTE UTSLIPP AVFALL KILDESORTERT AVFALL SPESIALAVFALL VEDLEGG OLJE I VANN MÅLINGER Innledning Analysemetode Kontrollanalyser ( eksterne og/eller interne) Resultater Korrelasjonsstudie GC/FID / IR-Freon / Arjay Konklusjon PRODUKSJONSNEDSTENGNINGER UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE MASSEBALANSE FOR KJEMIKALIER PR FUNKSJONSGRUPPE ANALYSER

5 Innledning Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra i 23. Rapporten er utarbeidet av BP Norges HMS avdeling. Kontaktperson i BP er miljørådgiver Ingvild Anfinsen (tlf , [email protected]) Feltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinental sokkel Nord for Ekofisk, nær delelinjene med britisk sektor. Tambar feltet er et satellittfelt til Ula og er utbygget med en enkel ubemannet brønnhodeplattform som sender olje og gass i en trefase rørledning til Ula for prosessering. Alle reservene i disse to feltene ligger på norsk side av delelinjen. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 141. Sentralt i miljøstyringssystemet er en miljøplan som oppdateres årlig. Denne tar utgangspunkt i de signifikante miljøaspektene (miljørisiko), og fokuserer på konkrete tiltak for å redusere utslipp til luft (klimagasser og andre luftutslipp), utslipp til sjø og avfall. 1 Feltets status Feltet ligger i blokk 7/12 (PL19A) og har vært i produksjon siden Feltet består av 3 plattformer forbundet med gangbroer; en produksjons-, en bore-, og en boligplattform. Oljen eksporteres i rørledning til Teeside via Ekofisk. Gassen re-injiseres for økt oljeutvinning. En rørledning mellom Ula og Gyda ble tatt i bruk i 21. Operatør / Partner Eierandel BP Norge as 8, % Svenska Petroleum Exploration AS 15, % Dong Norge as 5, % Tabell 1.1 Eierandeler på Ulafeltet Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform som opereres fra Ula. Det er ingen prosesserings- eller lagringsfasiliteter på Tambar. Hydrokarboner transporteres i rørledning til Ula. Strøm forsynes via kabel fra Ula. Det ble i 23 ikke boret brønner på Tambar. Det brukes foreløpig ingen produksjons- eller rørledningskjemikalier på Tambar. Da produksjonen fra Tambar vil ha en viss innvirkning på kjemikaliebruk og utslipp til sjø og luft på Ula er det naturlig å inkludere Tambar til en viss grad i denne rapporten. 1.1 Produksjon av olje og gass Tabell 1.2 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Ula. Tabell 1.3 gir status for produksjonen på Ula. Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell EW Tabell 1.a - Status forbruk 5

6 Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell EW Tabell 1.b - Status produksjon Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Det er tatt med prognoser for de kommende fem år. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 24 (RNB4). En oversikt av produksjonsstanser i 23 er gitt i vedlegg m 3 olje Oljeproduksjon Tambar, m3 Oljeproduksjon Ula, m mill Sm 3 gass Gassproduksjon Tambar, mill Sm3 Gassproduksjon Ula, mill Sm Figur Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år (forecast Ula base case) 6

7 CO NOx CO2 NOx Figur 1.2 Prognoser for utslipp av CO 2 og NOx (data fra RNB24, forecast Ula base case) Flere prosjekter er for tiden under evaluering og prognosen er således svært usikker. 6 5 m3 produsert vann Prognose reinjisert Prognose utslipp Reinjisert Utslipp Figur 1.3 Prognoser for utslipp og reinjeksjon av produsert vann 1.2 Gjeldende utslippstillatelser I forbindelse med endringer av regelverket, ble det i 22 gitt ny utslippstillatelse for Ula og Tambar. I 23 ble det foretatt en ny revisjon av utslippstillatelsen etter ønske fra SFT om en presisering av kjemikalier i oljebasert borevæske. Utslippstillatelse Dato SFT Referanse Utslippstillatelse i forbindelse med drift av 2/ / Tillatelse til utslipp fra boring på 24/ / /2324- Ely samt tillegg 11. juli 21 Utslipp i forbindelse med rengjøring av gassturbinene 2/ / Ely på. Endring av tillatelse til utslipp Utslipp fra boring og produksjon på Tambar 24/ / og endring 3/11-21 ref.98/ Utslipp i forbindelse med trykktest av rørledning fra Ula 4/4-21 ref. 98 / og 1998/ til Tambar 29/6-21 Boring og produksjon på Ula og Tambarfeltet 29/ / Revidert Rammetillatelse for Ula og Tambar feltene 2/ / Tabell 1.4 Gjeldende utslippstillatelser på Ula og Tambar Det er ikke registrert avvik fra utslippstillatels en i 23. 7

8 1.3 Kjemikalier som omfattes av utslippstillatelsen Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier.19. Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell EW Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier.5. Rørledningskjemikalier Tabell EW Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt utslipp U tslipp Bore og brønnkjemikalier.3 Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell EW Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier 16. Rørledningskjemikalier Tabell EW Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.9 EW Tabell 1.3a - Utslipp av kjemikalier i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier.9 Driftskjemikalier 93.7 Rørledningskjemikalier. Tabell 1.1 EW Tabell 1.3b - Utslipp av kjemikalier i grønn kategori 8

9 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon ML 3582 Emulsjonsbryter FX 2134 Emulsjonsbryter EC6359A Avleiringshemmer for brønnbehandling EC6475A Avleiringsoppløser for brønner. EC9183A (DF53) Skumdemper vanninjeksjon VN6K Korrosjonsinhibitor lukket kjølevann ZOK 27 turbinvaskemiddel Halad 413L og 6LE tilsetning i sement CFR3L tilsetning i sement SCR-5L retarder sement Zonesealant Jet Lube Enviro Safe (1% kobber) Bestolife 21NM (ikke tungmetall) Bestolife 3 (ikke tungmetall) A259 CI-28 FDP-S656AM-2 korrosjonsinhibitor syrestimulering (ulike Vilkår Status substitusjon stilt dato Ble først erstattet med EC246 som var klassifisert som gul, men som så ble reklassifisert til rød pga tainting. EC246 ble videre erstattet med FX2134 som er 35% rød. Erstattet ML3582 og EC246 som inneholdt en høyere andel rødt. FX2134 har medført svært gode resultater på olje i vann konsentrasjon og forbruk av emulsjonsbryter ble kraftig redusert som følge av byttet. Det jobbes med å bytte ut løsemiddelet i FX2134 parallelt med at vår leverandør har et Green Emulsion Breaker Project som en av to topp prioriterte miljøprosjekter Bedre erstatning er ikke identifisert. Ula har uvanlig høy reservoar temperatur noe som begrenser mulighetene Produktet erstattet EC6121 som hadde et høyere innhold av røde stoff. Produktet har ikke vært i bruk i Bedre erstatning er ikke identifisert. Minimale utslipp av miljøbetenkelige komponenter. Nytt kjemikalie Produktet ble faset ut i 3Q23. KI32 (gul) 2.1. Eneste dokumenterte turbinvaskemiddel som gir effekt på og dermed begrenser luftutslipp. Små utslipp. Pga av den høye reservoar temperaturen på Ula har det vært vanskelig å finne et erstatningsprodukt. Et potensielt erstatningsprodukt er imidlertid identifisert og vil testes i 1Q24 Det er utviklet et skumsement system som i en del applikasjoner gir betydelig reduksjon i bruken av Halad 413L og andre kjemikalier. Halad 413L slippes ikke til sjø på Ula eller Tambar. Pga av den høye reservoar temperaturen på Ula har det vært vanskelig å finne et erstatningsprodukt. Et potensielt erstatningsprodukt er imidlertid identifisert og vil testes i 1Q24. CFR 3L slippes ikke til sjø på Ua eller Tambar Zonesealant er erstattet av Zoneseal 3 i 9% av jobbene. Gjengefett fra borerør slippes ikke til sjø fra Ula. Marginale utslipp fra komplettering kan ikke utelukkes. Det finnes pr. i dag ikke alternative produkter. Fokus har vært på å unngå tungmetallholdig gjengefett. Jet Lube Enviro Safe er erstattet med Jet Lube Seal guard som inneholder en mindre andel svarte stoff og ikke kobber. Bestolife 21 NM er retestet og har gått fra svart til rød kategori. Bestolife 3 erstattes med Bestolife 31 som er fullt testet i henhold til gjeldende regelverk Korrosjonsinhibitoren er svært viktig i syrejobbene for å beskytte rør og utstyr. Det har vist seg vanskelig å utvikle bedre alternativer. Minimale utslipp pga reinjeksjon på Ula også etter syrejobber. EC246 deretter FX2134 Zoneseal 3 (gul) Jet Lube Seal Guard Bestolife 31 9

10 Kjemikalie for substitusjon leverandører) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie F13 / F1 surfaktant brønnstimulering W62 emulsjonsbryter FRW-14 friksjonsreduserende Eccomul E, CarbomulHT, Carbotrol A9HT emulgeringsmiddel og filterkontroll i OBM Carbogel1, Bentone 128 viscosifier i OBM Carbomix emulgeringsmiddel OBM F1 inneholder en lavere andel røde stoff enn F13 og erstatter F13 i foaming operations. Det foregår forskning for å utvikle surfaktanter som er mindre giftige. Introdusert i 2 for som erstatning for W59. Surfaktanter er generelt giftige mot alger. Det foregår forskning for å utvikle surfaktanter som er mindre giftige. Erstatningsprodukt er identifisert. Utfasing i løpet av 1Q 24. Inneholder komponenter med biodegradering like under grensen. Det er satt iverk et prosjekt for å utvikle akseptable emulgeringsmidler for OBM. leirer med en mindre organisk fraksjon. Brytes ikke ned og er dermed røde, men blir i sin helhet reinjisert og slippes ikke til sjø. Leirene i Carbogel og Bentone128 er søkt inn på Plonor. Emulgeringsmiddel i oljebasert borevæske med en liten andel svart stoff. Ble faset ut i 23. Eccomul E Flowzan L Utfaset i løpet av 23. Xanthan XGL (gul) MA-1823 Ikke brukt i 23. Faset ut. Carbovis (gul) A311 og A32 Brønnvaskemidler faset ut i 2Q23. Bakerclean 5 og Bakerclean 6 (gul og grønn) Tabell Kjemikalier som er prioritert for substitusjon 1

11 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak Ula Status Miljøstyringssystemer ISO 141 Grønn BP Norge ble ISO 141 sertifisert i Resertifisering ble foretatt i 2 og 23. Det foretas årlige oppfølgingsrevisjoner av ekstern revisor. Boring/Brønnoperasjon Reinjeksjon av oljeholdig borekaks Oppsamling og re-injeksjon av produsert oljeholdig sand eller kalk fra reservoaret Evt. produksjon av sand fra Tambar vil kunne bli felt ut i separatorene på Ula. Dersom dette skulle skje vil det reinjiseres på Ula. Grønn Grønn Gjennomført på Ula siden 1994 og på Tambar i 21. Oppsamling og re-injeksjon av sementkjemikalier & overskuddsement Grønn Ula hadde problemer med reinjeksjonsbrønnen i 23 og borekaks måtte fraktes til Valhall for injeksjon. Gjenbruk og gjenvinning av Grønn Et regionalt samarbeid har medført at borevæsker Alternativt vektstoff Produksjon Re-injeksjon av produsert vann til reservoaret for trykkstøtte Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Bruk av ilmenitt er foreløpig lagt på hold. Gjennomført siden Målsetning er å oppnå 9% effektivitet på anlegget. Kontinuerlig fokus iht utfasingsplaner Gul Grønn Gul borevæsker gjenbrukes. Slam fra slop tanker på forsyningsbåter blir også gjenvunnet i større grad enn tidligere. Foreløpig har ilmenitt ikke kunnet vise til tilstrekkelig loggerespons under boring. I tillegg har bruk av illmenitt blitt opplevd som mer arbeidsmiljøbelastende enn barytt. Prosjekt for skifte fra barytt til ilmenitt avventes derfor til disse forhold er avklart. Det bores normalt med oljebasert borevæske på Ula og utslipp av barytt er dermed ikke aktuelt. Det er satt ned en beste praksis arbeidsgruppe med deltakelse fra SFT, leverandører og operatører. Produsert vann fra Ula og Tambar reinjiseres på Ula. Reinjeksjonsgraden var 83% 23 (injeksjonen ble stanset en måned pga høyt trykk i reservoaret. I 23 ble to røde og tre svarte kjemikalier faset ut. Byttene skjedde imidlertid relativt sent på året slik at reduksjon i bruk og utslipp av røde og svarte stoff som følge av utfasingen vil først bli synlig i 24. Utfasingsplanene til alle større leverandører er for 24 inkludert i prestasjonskontrakten leverandøren har med BP. Dette vil føre til at det blir enda høyere fokus på utfasing av potensielt miljøfarlige kjemikalier. 11

12 Tiltak Ula Status Rørledning Redusere utslipp fra legging og drift av rørledninger Begrense utslipp gjennom Grønn Rørledningsmaterialet på nye rør (Ula materialvalg og kjemikaliesubstitusjon. Gyda 1 og Ula Tambar) er karbon stål. Trykktesting ble gjort med ferskvann slik at behov for biosid ble eliminert. Bruken av fargestoff ble vesentlig redusert som følge av en ukonvensjonell trykk test prosedyre og trykkteste væsken ble samlet injisert med produsert vann på Ula.. Teknologi og erfaringsoverføring Green Operations Grønn BP Norge er aktivt med i BPs miljøteknologi program. 12

13 1.6 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner Tabell 1.12 gir en oversikt over brønnstatus pr Innretning Produsent Vanninjektor WAG 1 Ula Tabell Brønnstatus 23 Brønner i aktivitet Det er boret 1 brønn på feltet i løpet av Utslipp fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Innretning Brønnbane Utboret mengde Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslipp pr. meter (m3) ULA DP 7/12-A-17 A Tabell EW Tabell Boring med vannbasert borevæske Forbruk Utslipp Figur 2.1 Historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker, m 3 Det høye forbruket og utslipp i 21 er relatert til boring av nye brønner på Tambar feltet. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Innretning Brønnbane Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Borevæske til disponering Kaks til disponering Total mengde generert kaks/borevæske ULA DP 7/12-A-17 A Tabell EW Tabell Boring med oljebasert borevæske 1 Water alternating Gas 13

14 Forbruk Figur 2.2 Historisk forbruk av oljebaserte borevæsker, m Boring med syntetisk basert borevæske Det har ikke vært boring med syntetisk basert borevæske i Disponering av borekaks og brukte borevæsker Væsketype Generert slam- /kaksmengde Importert fra annet felt Slam- /kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Kommentar Oljebasert Syntetisk Tabell 2.3 EW Tabell Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker Væsketype Total mengde brukt Utslipp - antall brønner Utslipp - vedheng olje i kaks (g/kg) Disponering - total oljemengde Injeksjon - antall brønner Injeksjon - total mengde kaks Oljebasert Tabell 2.4 EW Tabell Utslipp av kaks Borekaks fra Ula ble injisert på Valhall pga problemer med tilgjengelighet av reinjeksjonsbrønnen på Ula. 14

15 3 Utslipp til vann Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Ula kommer fra følgende kilder: Produsert vann. Drenasjesystem for åpent avløpsvann. Produsert vann fra samtlige separatorer på Ula renses ved hjelp av hydrosykloner og avgasses før det reinjiseres til reservoaret for trykkstøtte og fortrengning av olje. I de tilfeller hvor reinjeksjonssystemet ikke er operativt, slippes det rensede vannet ut på sjøen. Drenasjevannet slippes ut via undersjøiske separatorer (seasumps) på bolig og boreplattformen. Oljen fra disse, samt drenasjevannet fra produksjonsplattformen, ledes gjennom en plateseparator før det slippes ut via et undersjøisk utslipp (seasump) på produksjonsplattformen. All olje som renses fra oljeholdig vann ledes tilbake til produksjonsprosessen for eksport. I forbindelse med boring i 23 ble drenasjevann fra deler av bore-modulen renset i en mobil enhet (Enviroco unit) og sluppet til sjø. Normalt ville dette blitt reinjisert sammen med borekaks, men på grunn av at borekakset måtte fraktes til Valhall for reinjeksjon ble det i stedet renset og sluppet ut for å redusere volumet som måtte fraktes til Valhall. Olje og slam som ble separert ut ble sendt med kakset til reinjeksjon. En oversikt over utslipp av oljeholdig vann er gitt i Tabell 3.1. Figur 3.1viser historisk utvikling. Oljekonsentrasjonen i vannet som ble sluppet ut ble redusert i 21 som følge av en større modifikasjon på høytrykksseparatoren. Gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i produsert vann var 17,2 mg/l i ,4% av produsert vannet ble reinjisert for trykkstøtte. Vanninjeksjonen måtte stanses i nesten en måned pga høyt trykk i reservoaret. Prøvetakingspunkt for produsert vann er lokalisert nedstrøms produsert vann kjølerne. Produsert vannet på Ula går normalt til reinjeksjon. Så lenge vannet går til reinjeksjon tas det en daglig spot-sjekk av vannet for analyse. Resultatet rapporteres i den daglige lab-rapporten. I perioder der vannet slippes til sjø tas det en daglig kompositt prøve basert på tre prøvetakninger i døgnet. Oljekonsentrasjon i produsert vannet analyseres ved hjelp av fluorescens. Oljen i produsert vann prøven ekstraheres ved hjelp av pentan og ekstraktets fluorescens måles i Arjay Fluorcheck 2. Metoden er kvalifisert for Ula opp mot den nye standarden ISO (ref. vedlegg 1.1). Prøvene utføres av laboratorietekniker på plattformen, og rapporteres daglig til driftsleder ombord. En gang i måneden utføres en kontrollanalyse av et uavhengig laboratorium på land (Westlab). 15

16 3.2 Utslipp av olje Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning.... Drenasje Tabell EW Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann m3 produsert vann Reinjisert Utslipp Olje til sjø Konsentrasjon Figur Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø 16

17 3.3 Utslipp av forbindelser i produsertvann Det foretas analyse av tungmetaller og andre stoffer i produsert vann to ganger per år. Analysene ble foretatt i mai og oktober 23. Analyse av radioaktivitet ble i tillegg foretatt månedlig fra september 23 til januar 24. Tre parallelle analyser ligger til grunn for konsentrasjonene Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Tungmetallutslippene i produsert vann med unntak av Kvikksølv (Hg) er analysert i henhold til ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Kvikksølv er analysert med Atom Fluorescence, Modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert men ikke oppsluttet. Analysene er utført av Analytica.. For tungmetallene som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er analyseverdiene brukt, i motsatt tilfelle er halvparten av estimert deteksjonsgrense brukt. En oversikt er gitt i Tabell 3.12 og i Figur 3.2 (Figuren kalt "Andre"). Detaljer er gitt i Tabell Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter BTEX analyser har vært utført av WestLab etter deres egne interne metode kalt M-24. GC-FID med Headspace -injeksjon. Alkylfenoler er analysert av Gesellschaft fur Bioanalytik. Metoden er basert på at vannprøven ekstraheres med fast fase ekstraksjon. Kolonnen elueres med tetrahydofuran og ekstraktet derivatiseres med MSTFA. Bestemmelsen av alkylfenoler skjer på GC-MS. NPD, PAH er anaysert av WestLab. Intern metode M-36 Radioaktivitet er mål hos IFE. Radium, 226Ra, er bestemt ved å ekstrahere ut datter, 222Rn. Denne gassen telles vha radondetektor type RD 2. I analysene som ble foretatt september januar ble 226Ra målt direkte ved bruk av høyoppløseliggermaniumdetektor gammaspktromerti Mengde løste komponenter i produsertvann Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen 5 13 Toluen Etylbenzen 24 Xylen Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) 17

18 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 251. C1-naftalen 356. C2-naftalen 23. C3-naftalen 92.1 Fenantren* 28.1 Antrasen*.479 C1-Fenantren 26.8 C2-Fenantren 21.3 C3-Fenantren 1.98 Dibenzotiofen 2.69 C1-dibenzotiofen 4.12 C2-dibenzotiofen 4.5 C3-dibenzotiofen.1 Acenaftylen*.3 Acenaften* 2.7 Fluoren* 18.5 Fluoranten*.179 Pyren* 1.18 Krysen*.466 Benzo(a)antrasen*.21 Benzo(a)pyren*.41 Benzo(g,h,i)perylen*.67 Benzo(b)fluoranten*.64 Benzo(k)fluoranten*.4 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.8 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) NPD Utslipp (kg) 992 Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 33 Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 18

19 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler 447. C3-Alkylfenoler 44.2 C4-Alkylfenoler 4.29 C5-Alkylfenoler 1.14 C6-Alkylfenoler.24 C7-Alkylfenoler.14 C8-Alkylfenoler.23 C9-Alkylfenoler Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Alkylfenoler C-C3 Utslipp (kg) 2 35 Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C-C3) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg).663 Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 516 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) 19

20 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Naftensyrer. Barium Arsen 1.29 Bly 1.6 Kadmium.5 Krom.85 Jern Kobber.87 Kvikksølv.4 Nikkel.27 Zink 73.9 Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) 3 BTEX, [kg] 3 NPD, [kg] 3 EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] Metaller, [kg] Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann på Ula 2

21 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Figur 4.1 gir oversikt over utvikling av forbruk og utslipp av alle kjemikalier totalt. Den store variasjonen i forbruk og utslipp som fremgår av figuren skyldes vesentlig endringer i boreaktiviteten på feltet. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 35.. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 21

22 4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og re-injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er beregnet av boreslam- og sementingeniørene på plattformen som logger det daglige forbruk og beregner utslipp ved hjelp av massebalanser. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4 Skumdemper Oksygenfjerner Flokkulant ph regulerende kjemikalier Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Oljebasert basevæske Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 22

23 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruket av produksjonskjemikalier logges daglig av laboratorietekniker ombord. I tillegg føres månedlig oversikt over innkjøp av alle produksjonskjemikalier. For å beregne de faktiske utslipp er det tatt hensyn til andel produsert vann reinjisert, samt vurderinger på bakgrunn av produktenes oktanol / vann fordeling samt interne studier. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Voksinhibitor Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Tensider H2S Fjerner Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) Forbruket og utslipp av injeksjonskjemikalier beregnes som for bruksgruppe B. Det ble i 22 ikke foretatt korrekt splitt mellom biosid til vanninjeksjon og biosid som hjelpekjemikalie i forbindelse med kjøling det er korrigert for dette i Figur 4.4 og 4.5. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper Oksygenfjerner Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier 23

24 Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvann skjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) N/A 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) N/A 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Forbruk og utslipp er beregnet som for bruksområde B og C. Det tilsettes natriumhypokloritt i sjøvannet som benyttes i prosesskjøling og andre hjelpesystemer. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Hydrathemmer Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Vaske- og rensemidler Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 3 25 Tonn 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 24

25 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Eventuelle utslipp av NH758 korrosjonshemmer skjer ved Teeside terminalen i England. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tonn Forbruk Figur 4.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) N/A 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) N/A 4.11 Vannsporstoffer N/A 25

26 5 Miljøevaluering av kjemikalier Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe5-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). 5.1 Oppsummering av kjemikaliene SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.2. Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.226. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.18.6 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Tabell EW Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Som det framgår av har det vært et minimalt utslipp av svarte kjemikaler (turbinvaskemiddel som foreløpig er klassifisert som svart pga manglende giftighetstest på stoff nivå av en komponent ). Mengden av røde kjemikalier er også svært begrenset. Dette skyldes høyt fokus på å fase ut disse kjemikaliene samt injeksjon av over 8% av produsert vannet. Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen på de enkelte utfasningsgruppene. Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til 23 (det gjøres oppmerksom på at regelverket ble endret i 22 slik at kategoriseringen av kjemikaliene ble noe endret). Årsaken til reduksjonen i utslipp fra 21 til 22 er at HCl tidligere ble ført som utslipp mens det nå følger prosess-strømmen som normalt og reinjiseres med produsert vann. Forbruk 17 % Utslipp 14 % 1,4 % 3,9 %,1 %,4 % Grønne Gule Røde 79 % Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 85 % Grønne Gule Røde Svarte 26

27 tonn Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori (utslipp av grønne kjemikalier i forbindelse med boring i 2 og 21 er utelatt fra grafen pga høye verdier) 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.2. Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.226. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Tabell EW Tabell Bore og brønnkjemikalier 27

28 5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Tabell EW Tabell Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Tabell EW Tabell Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) N/A 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) N/A 28

29 5.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Tabell EW Tabell Hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 18.4 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 11.1 Tabell EW Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) N/A 5.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) N/A 5.11 Vannsporstoffer N/A 29

30 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter Det har ikke vært utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetninger eller forurensninger i produkter i Utslipp til luft For beregning av CO 2 utslipp fra brenngass i turbiner benyttes feltspesifikk faktor basert på karbonmassefraksjonsmetoden (f.o.m 1998). For beregning av CO 2 utslipp fra fakkel og diesel til motorer og turbiner benyttes OLF faktor. I 2 forandret vi faktor for beregning av NO X utslipp fra gassturbinene på Ula på bakgrunn av et OLF prosjekt utført av Novatech. Den nye faktoren er mer spesifikk for den type turbiner som brukes på Ula, men gir kun marginalt høyere utslipp enn tidligere beregnede utslipp (ny faktor,13 kg/sm3 mot tidligere brukt faktor,895 kg/sm3). Økningen fra 1997 til 1998 skyldes økt brenngassforbruk som følge av innføring av gassinjeksjon, og økningen av NOx utslipp fra 1999 til 2 skyldes overgang fra OLF faktor til feltspesifikk faktor. NO X utslippene økte i 21 pga. økt energibehov på Ula og forbrenning av diesel fra flyttbar borerigg på Tambar. Nivået i 22 og 23 reflekterer lavere boreaktivitet. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass) Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO2 og NOx. Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksi ner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Fakkel Turbin Motor Kjel Brønntest Andre kilder Tabell EW Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger 3

31 2 Tonn CO X Tonn NO CO2 NOx Figur Utslipp til luft 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Oljen transporteres i rørledning til Teeside via Ekofisk. Det er foregår ingen lagring og lasting av råolje på Ula. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Diffuse utslipp er estimert ut i fra en gjennomgang av prosessen. OLF`s faktorer er brukt i beregningene, med unntak av kilden Sluknet fakkel hvor det er gjort egne beregninger. Den største kilden på Ula er sluknet fakkel. Det er planer for å installere en pilot brenner på lav.trykks fakkelen slik at denne kaldfaklingen kan elimineres. Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp ULA PP Tabell EW Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke brukt på Ula i Akutte utslipp Akutte utslipp er definert i hht Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne direktiv. Traction benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for kapittel 8 i årsrapporten. Det sendes kvartalsrapporter til Kystverket i Horten. I tillegg blir alle større utslipp umiddelbart varslet til Petroleumstilsynet. Det har ikke vært akutte utslipp til sjø > 1 liter eller akutte utslipp til luft >,1 kg/s på Ula i

32 Antall akutte utslipp Antall 3,5 3 2, 5 2 1,5 1, 5 Olje Kjemikalier 22 Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier 9 Avfall BP Norge har som mål å minimalisere avfallsmengden fra vår virksomhet. Spesialavfall håndteres i henhold til BP Norges HMS direktiv nr. 16: Spesialavfall. På Ula optimaliseres håndtering av avfall ved kildesortering og ombruk. Våtorganisk avfall blir kvernet og sluppet til sjø. Det er derfor ikke registrert noen mengde for denne fraksjonen. Papp sendes sammen med papiret. for sortering på land. 9.1 Kildesortert avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir 35.4 Papp (brunt papir) Treverk 5.8 Glass 1.9 Plast.9 EE-avfall 1.4 Restavfall 97. Metall Tabell EW Tabell Kildesortert vanlig avfall 32

33 9.2 Spesialavfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Oppladbare nikkel/kadmium Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Blybatteri (Backup-strøm) Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling Løsemiddelbasert maling, uherdet komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Tomme fat/kanner med oljerester Fett (gjengefett, smørefett) Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Filterduk fra renseenhet Avfall fra pigging Drivstoffrester (diesel/helifuel) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Kjemikalieblanding m/halogen Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rene kjemikalier m/halogen Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon KFK fra kuldemøbler Rester av tungmetallholdige kjemikalier

34 Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Rene kjemikalier m/tungmetall Rester av tungmetallholdige kjemikalier Kvikksølv fra lab-utstyr Tabell EW Tabell Farlig avfall Spesialavfall pr år Figur 9.1 Historisk utvikling mht spesialavfall på Ula De høye verdiene i 21 og 22 skyldes at større mengder borekaks/boreslam ble sendt til land.. 34

35 1 Vedlegg 1.1 Olje i vann målinger Innledning Årsskiftet 22/23 ble bruk av Freon til analyse av oljeinnhold i utslippsvann forbudt pga dens ozon nedbrytende egenskaper. Fra ble NS-EN ISO metoden eller metoder kalibrert mot denne gjort gjeldende. Denne metoden måler oljeindeks, dvs innholdet av hydrokarboner med kokepunkt i området C1-C4 i utslippsvannet. Resultatet vil således kunne være lavere enn den tidligere NS 983 (med Freon/IR) som målte innholdet av dispergert olje. OSPAR har derfor ikke akseptert ISO metoden som standard og arbeider nå med å utvikle metoden til å omfatte C7-C4. Fordi Norge allerede har implementert ISO-metoden som standard vil resultatene fra olje i vann analyser på norsk sokkel i en overgangsfase bli rapportert både som oljeindeks og som dispergert olje. Vedlegget inneholder resultater fra olje i vann målinger i utslippsvann fra feltet, vurdering av disse med utgangspunkt i ny metode og historiske resultater. Videre vurderes brukt metode mot ISO metoden og IR/Freon Analysemetode På Ula er UV-fluorescensmetodikk (Arjay Fluorocheck) tatt i bruk for kvantifisering av hydrokarboner i produsert vann. Instrumentet måler hydrokarboner i n-pentanfasen ved fluorescens (ekstraksjon ved 35 nm emisjon ved 46 nm). Arjay ble innført på alle BP Norge sine felter i oktober 22. UV-fluorescensmetoden kvantifiserer totale hydrokarboner uttrykt ved råolje fra feltet og vil dermed gi tilnærmet likt resultat som IR/Freon metoden. ISO kvantifiserer kun upolare hydrokarboner med kokepunkt mellom n-c1 og n-c4. På Ula brukes pentan som løsemiddel for å ekstrahere oljen ut fra vannprøven tilsvarende som i ISO metoden. En egen prosedyre er etablert for disse analysene og er i prinsippet laget identisk med ISO metoden når det gjelder prøvepreparering og ekstraksjon. Analysesteget avviker da det benyttes Arjay til selve analysen og ikke GC-FID. Instrumentet kalibreres med råolje fra feltet. Analyse med Arjay kalibrert med råolje fra feltet skal i prinsippet gi samme resultatnivå som tidligere, dvs Freon/IR kalibrert med råolje. Varierende innhold av løste aromater (BTEX) og produksjonskjemikalier i vannet kan imidlertid gi avvikende resultater i forhold til Freon/Ir metoden. En av årsakene til dette er at pentan har en annen evne til å ekstrahere stoff fra vannfasen. Videre har ISO metoden en lavere kapasitet til fjerne polare stoff fra ekstraktet enn Freon/Ir metoden Kontrollanalyser ( eksterne og/eller interne) Det blir i dag foretatt en månedlig cross check av analyser av produsert vann fra BP Norges plattformer. 1 gang per måned blir det tatt 2 parallelle prøver fra feltene. 1 av prøvene blir analysert på Arjay instrumentet offshore, mens 1 sendes inn til Westlab for analyse på GC FID. Westlab har også Arjay instrument og i tiden fremover vil de analysere prøvene både med Arjay og med GC/FID Det er planlagt ekstern revisjon av offshore lab på Valhall og Ula innen 2. kvartal Resultater Veiet gjennomsnitt per måned for oljeinnhold i produsert vann for årene 2 til 23 er vist i sammen med årsgjennomsnitt (rød linje) i figur 1.1 På Ula er hovedandelen av utslipp til sjø fra produsert vann og kun denne kilden diskuteres derfor her. 35

36 mg/l Figur 1.1 Oljeinnhold i produsert vann 2-23 Som figuren viser så svinger veiet gjennomsnitt fra måned til måned på Ula. Det ble i 21 foretatt en større modifikasjon på separatorene hvilket ga svært lave nivåer i 22. Figuren viser at det er ingenting som tilsier at skifte av metode i slutten av 22 har medført noen signifikant endring i rapporter oljenivå i utslippsvann Korrelasjonsstudie GC/FID / IR-Freon / Arjay Westlab utførte i August/September 22 et korrelasjonsstudie mellom ISO (GC), UV- Fluorescens (Arjay) og NS 983 (freon) for alle BP Norge sine felt. Ula har i tillegg gjennomført et korrelasjons-studie offahore mellom GC/FID og Arjay. Resultatet var sammenfallende med resultatet fra Westlab. Hensikten med korrelasjonsstudiet var: Kartlegge forhold mellom brukt metode og dispergert olje (Arjay og IR/Freon). Etablere forholdstall (faktor) mellom brukt metode (Arjay) og ISO metoden. Gjennomførte analyser er gitt i tabell 1. GC-FID (ISO ) og Arjay (UV-fluorescens) er bestemt ved analyse av samme pentanekstrakt. Tabell 1.1 Resultater fra korrelasjonsstudie utført ved Westlab. 36

37 Freon Arjay GC Arjay korrigert 3,37 5,37 2,9 3,3831 3,83 5,49 3,22 3,4587 3,66 6,6 3,36 3,8178 3,65 5,9 3,5 3,717 4,22 5,3 3,17 3,339 3,97 7,24 3,6 4,5612 4,56 7 3,69 4,41 4,7 7,59 4,37 4,7817 Ula studie Westlab: Faktor Arjay -> GC:,498 Faktor Arjay -> IR/Freon:,63 Tabell 1.1 oppsummert Dato ISO Arjay Faktor 9-jan-4 8,6 17,56 1-jan-4 7,9 15, jan-4 12,2 24,58 12-jan-4 8,9 19, jan-4 9,9 21, jan-4 8,3 18, jan-4 8,4 17, jan-4 7,3 15, jan-4 9,7 2,485 Gjennomsnittsfaktor:,49 Studiet foretat på Ula lab viser en liten forskjell fra det gjort på Westlab. Westlab beregnet faktor mellom Arjay og GC/FID ble:,498 Ula Lab beregnet faktor ble:,49 Studiet viser at det er god korrelasjon mellom ISO og korrigerte resultater fra UVfluorescensmetodikk. Det har i 23 ikke blitt brukt korrelasjonsfaktor mellom Arjay og GC-FID. Oljeindeks rapportert i kapittel 3 er veid gjennomsnitt av Arjay analyseverdier direkte. Arjay uten korrelering er mest konservativ og ligger nærmere IR/Freon enn GC-FID. I 24 vil vi imidlertid foreta hyppigere sjekk av Arjay opp mot GC-FID (da Ula nå har fått GC-FID og Westlab har Arjay vil det muliggjøre svært god oppfølging av korrelasjonsfaktor) og deretter vurdere om vi skal rapportere korrelerte olje-i-vann verdier Konklusjon Endring av analysemetode har ikke medført noen signifikant endring i oljeinnholdet i utslippsvann fra Ula Oljeindeksen er for Ula olje noe høyere enn målt dispergert olje. Faktoren beregnet utifra Westlabs korrelasjonsstudie,63 vil bli benyttet for estimering av oljeutslipp utrykt som dispergert olje. 37

38 1.2 Produksjonsnedstengninger 23 Facility Shutdown From Facility Shutdown To Facility Shutdown Event Comment 23 Jan 3 22:48 24 Jan 3 :24 Shutdown from Ekofisk 12 Feb 3 1:53 12 Feb 3 3:3 Shut down ESD 3.2 due to LSHH 6228 LP. Flare KOT. 26 Feb 3 9:2 27 Feb 3 :1 1 Apr 3 9:46 1 Apr 3 11:49 ESD-3 SD while working on NODE 22/32. 7 Apr 3 8:42 7 Apr 3 12:3 ESD3 test på produksjonsplattform. 8 Apr 3 15:36 8 Apr 3 16:14 SD due to work on ESD node 21/31. 2 Mai 3 4:23 2 Mai 3 4:38 PSLL 4153 MP. scrubber activated prod. shut down. 3 Mai 3 12:56 3 Mai 3 13:27 Prod s/d activated from ZSHH 4122/ Mai 3 :15 11 Mai 3 1: Tripp on PSHH-7338 HP sep. 6 Jun 3 11:35 6 Jun 3 11:5 Activated from PSLL Jun 3 5: 8 Jun 3 5:25 Shut down activated from intertripsignal from Ekofisk 9 Jul 3 4:1 9 Jul 3 5:59 Ekofisk shutdown 9 Jul 3 6: 9 Jul 3 7:45 Shutdown due to Ekofisk 9 Jul 3 8:26 9 Jul 3 1:4 Black out 13 Jul 3 5:6 13 Jul 3 5:5 Shutdown due to Ekofisk 1 Aug 3 15:25 1 Aug 3 16:1 Gas kompr. tripp on PDSLL Aug 3 17:15 2 Aug 3 17:45 SD due to high level in 1 stage scrubber WAG. 7 Aug 3 9:6 7 Aug 3 14:2 Initiated from Ekofisk. 7 Aug 3 18:54 7 Aug 3 19:27 Initiated from Ekofisk. 7 Aug 3 22:3 8 Aug 3 :57 Initiated from Ekofisk. 8 Aug 3 1:53 8 Aug 3 2:15 Initiated from Ekofisk. 9 Aug 3 16:17 9 Aug 3 17:26 Shutdown initiated from Ekofisk. 1 Aug 3 12:14 1 Aug 3 13:28 Shutdown initiated from Ekofisk. 21 Aug 3 3:22 21 Aug 3 5:26 Ula Oil plant 22 Aug 3 13:4 26 Aug 3 23:59 Maintenance SD Ula 2 Sep 3 21:13 2 Sep 3 22: Shut down aktivisert av PT -517 cooling water. 3 Sep 3 2:45 3 Sep 3 21:45 Prod s/d activated via intertrip signal from Ekofisk 22 Okt 3 15:1 22 Okt 3 16: Prod. shut down due to wag trip and turbintrip 27 Okt 3 13:44 27 Okt 3 22:6 ESD test Ula 5 Nov 3 11:36 5 Nov 3 13:28 ESD initiated from LT-4985 high level in LT flare. 11 Nov 3 7:44 11 Nov 3 9:45 Black out 14 Nov 3 14:16 14 Nov 3 14:27 38

39 1.3 Utslipp i forbindelse med boring Brønnbane Lengde (m) Borevæsketype Teoretisk hullvolum (m3) Faktor (ton/m3) Utboret masse Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslipp pr. meter (m3) 7/12-A-17 A WBM Tabell EW Tabell Boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Borevæsketype Teoretisk hullvolum (m3) Faktor (ton/m3) Mengde borekaks Basevæske som vedheng til kaks (%) Generert borevæske Total mengde generert kaks/borevæske Forbruk av borevæske (m3) 7/12-A-17 A Carbosea OBM Tabell EW Tabell Boring med oljebasert borevæske på Ula DP 1.4 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Vedlegg 39

40 Desember Tabell EW Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann ULA PP Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar... Februar... Mars... April... Mai... Juni... Juli August September Oktober November... Desember Tabell EW Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ULA DP Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Vedlegg 4

41 November Desember Tabell EW Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ULA PP 1.5 Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet A-445N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Rød A31N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul A419N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul Baker Clean 5 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Gul Baker Clean 6 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn Baritt 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Bestolife 21 NM 23 Gjengefett Periodisk.6.. Rød Bestolife 3 23 Gjengefett Periodisk Rød CaBr2 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn CaCl2 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn CaCO3 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Carbogel1 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Carbomix HF 22 Emulgeringsmiddel Periodisk Svart Carbomul HTHF 22 Emulgeringsmiddel Periodisk Rød Carbotrol A9HT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Caustic Soda 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn CFR-3L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Rød Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.5.5. Grønn Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Periodisk Gul Dyckerhoff Class G+35% 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Vedlegg 41

42 Dyno EB Emulsjonsbryte Periodisk Gul Dyno WT Flokkulant Periodisk.1.1. Gul EMD 15 Emulsjonsbryte Periodisk Gul Halad-413L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Rød HEC 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Jet Lube Envirosafe 23 Gjengefett Periodisk.4.. Svart JetLube Seal guard 23 Gjengefett Periodisk.4.. Svart Kem-Seal 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Rød LC Lube 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Liquid Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Svart MICA 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Microblock 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Musol solvent 24 Smøremidler Periodisk Gul NaBr 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn NF-6 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.4.. Gul NUT PLUG F/M 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.6.. Grønn SCR-1L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul SCR-5L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Rød Shear sensitive gel 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Tuned spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.41.. Grønn Venyfiber 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.2.5. Grønn W-327 NP 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn W333N 4 Skumdemper Periodisk Gul Wigoflock 6 Flokkulant Periodisk Grønn Xanthan gum 18 Xanthan XG-L 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Periodisk.1.1. Gul Tabell EW Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA DP Vedlegg 42

43 Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet CI-28 2 Korrosjonshemmer Periodisk Rød D-4GB 2 Tensider Periodisk Gul EC1261A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig Gul EC147A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig Gul EC Emulsjonsbryte Kontinuerlig Rød EC64A 13 Voksinhibitor Periodisk Rød EC6151A 3 Avleiringshemmer Periodisk Gul EC Avleiringshemmer Kontinuerlig Gul EC6359A 3 Avleiringshemmer Periodisk Rød EC961A 13 Voksinhibitor Periodisk Gul FDP-S656AM-2 2 Korrosjonshemmer Periodisk Rød FDP-S656B-2 2 Korrosjonshemmer Periodisk Gul Fe-1 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Fe-2 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn FRW Friksjonsreduserende kjemikalier Periodisk Rød FX Emulsjonsbryte Kontinuerlig Rød HCl (15%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul HCl (36%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul HR H2S Fjerner Periodisk Gul Hy Temp O Korr 2 Korrosjonshemmer Periodisk Grønn Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn US-4 2 Tensider Periodisk Gul W62 2 Tensider Periodisk Rød Tabell EW Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet DF53 4 Skumdemper Kontinuerlig Rød EC6111A 1 Biosid Kontinuerlig Gul Vedlegg 43

44 EC6198A Injeksjon 1 Biosid Kontinuerlig Gul EC6351A 5 Oksygenfjerner Kontinuerlig Grønn Tabell EW Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet EC6198A 1 Biosid Kontinuerlig Gul HCl (7,5%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul MEG 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn Microsit 12M 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul VK Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler Periodisk.6..6 Gul VN 6K 2 Korrosjonshemmer Periodisk Rød ZOK27 27 Vaske- og rensemidler Periodisk.1..1 Svart Tabell EW Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet EC1261A - eksport 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig 14.2 Gul NH Korrosjonshemmer Kontinuerlig 2.6 Gul 34.8 Tabell EW Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP 1.6 Analyser Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Olje i vann Olje i vann (Installasjon) ULA PP Olje i Olje i vann Arjay 17.2 Offshore lab / West lab Daily, Vedlegg 44

45 vann (Installasjon) Fluorocheck Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP BTEX Benzen BTEX Toluen BTEX Etylbenzen BTEX Xylen ULA PP BTEX Benzen M West Lab Services AS 2.5.3, BTEX Toluen M West Lab Services AS 2.5.3, BTEX Etylbenzen M West Lab Services AS 2.5.3, BTEX Xylen M West Lab Services AS 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. Innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP PAH Naftalen* PAH C1-naftalen PAH C2-naftalen PAH C3-naftalen PAH Fenantren* PAH Antrasen* PAH C1-Fenantren PAH C2-Fenantren PAH C3-Fenantren PAH Dibenzotiofen PAH C1-dibenzotiofen PAH C2-dibenzotiofen PAH C3-dibenzotiofen Vedlegg 45

46 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) PAH Acenaftylen* PAH Acenaften* PAH Fluoren* PAH Fluoranten* PAH Pyren* PAH Krysen* PAH Benzo(a)antrasen* PAH Benzo(a)pyren* PAH Benzo(g,h,i)perylen* PAH Benzo(b)fluoranten* PAH Benzo(k)fluoranten* PAH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* PAH Dibenz(a,h)antrasen* ULA PP PAH Naftalen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C1-naftalen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C2-naftalen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C3-naftalen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Fenantren* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Antrasen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C1-Fenantren M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C2-Fenantren M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C3-Fenantren M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Dibenzotiofen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C1-dibenzotiofen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C2-dibenzotiofen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH C3-dibenzotiofen M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Acenaftylen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Acenaften* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Fluoren* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Fluoranten* M West Lab Services AS 2.5.3, Vedlegg 46

47 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) PAH Pyren* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Krysen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Benzo(a)antrasen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Benzo(a)pyren* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Benzo(g,h,i)perylen* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Benzo(b)fluoranten* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Benzo(k)fluoranten* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* M West Lab Services AS 2.5.3, PAH Dibenz(a,h)antrasen* M West Lab Services AS 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Fenoler Fenol Fenoler C1-Alkylfenoler Fenoler C2-Alkylfenoler Fenoler C3-Alkylfenoler Fenoler C4-Alkylfenoler Fenoler C5-Alkylfenoler Fenoler C6-Alkylfenoler Fenoler C7-Alkylfenoler Fenoler C8-Alkylfenoler Fenoler C9-Alkylfenoler ULA PP Fenoler Fenol GC-MS Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C1-Alkylfenoler GC-MS Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C2-Alkylfenoler GC-MS Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C3-Alkylfenoler GC-MS Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C4-Alkylfenoler GC-MS.1.83 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C5-Alkylfenoler GC-MS.1.22 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Vedlegg 47

48 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) Fenoler C6-Alkylfenoler GC-MS.1.5 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C7-Alkylfenoler GC-MS.1.3 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C8-Alkylfenoler GC-MS.1.4 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Fenoler C9-Alkylfenoler GC-MS.1.1 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Organiske syrer Maursyre Organiske syrer Eddiksyre Organiske syrer Propionsyre Organiske syrer Butansyre Organiske syrer Pentansyre ULA PP Organiske syrer Maursyre NEST-CHO-SEA West Lab Services AS 2.5.3, Organiske syrer Eddiksyre M West Lab Services AS 2.5.3, Organiske syrer Propionsyre M West Lab Services AS 2.5.3, Organiske syrer Butansyre M West Lab Services AS 2.5.3, Organiske syrer Pentansyre M West Lab Services AS 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Andre Naftensyrer Andre Barium Andre Arsen Andre Bly Andre Kadmium Andre Krom Andre Jern Vedlegg 48

49 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) Andre Kobber Andre Kvikksølv Andre Nikkel Andre Zink ULA PP Andre Naftensyrer M-24. West Lab Services AS 2.5.3, Andre Barium EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Arsen EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Bly EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Kadmium EPA 2.7/8.5.9 Analytica 2.5.3, Andre Krom EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Jern EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Kobber EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Kvikksølv EPA 2.7/8.2.9 Analytica 2.5.3, Andre Nikkel EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Andre Zink EPA 2.7/ Analytica 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Radioaktivt utslipp (bq) ULA DP Radioaktivitet 226Ra ULA PP Radioaktivitet 226Ra Gammaspektrometri 4.79 Institutt for Energiteknikk 2.5.3, Tabell EW Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Vedlegg 49