UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997

Transkript

1 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I

2 1 INNLEDNING SAMMENDRAG UTSLIPP FRA BORING Borevæsker Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Syntetisk borevæske UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING AV OLJE Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann UTSLIPP AV KJEMIKALIER FRA PRODUKTER BRUKT OFFSHORE UTSLIPP TIL LUFT AKUTTE UTSLIPP

3 2 INNLEDNING SFT arbeider for i større grad å få samlet og sammenstilt informasjon om utslippene offshore i forhold til miljøegenskaper fremfor bruksegenskaper. Årets rapport er et skritt i denne retningen og ser derfor noe annerledes ut enn tidligere rapporter. Operatørene har i år prøvet ut nye retningslinjer for egenrapportering med felles innrapporteringen til Oljeindustriens Landsforening (OLF), Oljedirektoratet (OD) og SFT. 2

4 3 1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av bore- og produksjonsavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i Tallene i rapporten baserer seg på opplysninger fra selskapenes egenrapportering til SFT og Oljedirektoratet for Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter operasjonelle og akutte utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut under utvinning og ved uhell. Kjemikalier slippes hovedsakelig ut ved boring og brønnoperasjoner, produksjon, vanninjeksjon og klargjøring/oppstart av rørledninger, men også ved uhell Operasjonelle utslipp omfatter utslipp fra boring og produksjon. Utslippene fra boring omfatter i tillegg til borevæske også utslipp fra andre brønnoperasjoner, knyttet til boring og vedlikehold av brønnene. Dette er operasjoner som for eksempel komplettering, opprensning, syrestimulering og sementering. Utslipp fra produksjonen omfatter utslipp som følger produsert vann, fortrengningsvann og drenasjevann. Kjemikaliene som er sluppet ut er gruppert etter bruksområde og kalles henholdsvis bore og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, injeksjonskjemikalier, rørledningskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, hjelpekjemikalier, kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og kjemikalier fra andre produksjonssteder. Utslippene er også gruppert etter kjemikalienes miljøegenskaper. Forurensning til luft er i år tatt med, og rapporteringen til SFT er i samsvar med OD s rapporterings rutiner. Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser fordeles på permanent plasserte og flyttbare innretninger. De rapporterte utslippene omfatter CO 2, NO x, nmvoc, CH 4, SO x, PCB, PAH og dioxiner. Akutte utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten kan skyldes uhell ved boring, produksjon eller rørledningsbrudd. Det kan også forekomme søl ved lossing og lasting av olje. I tabell 1.1 under er det gitt en oversikt over totale utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten på norsk kontinentalsokkel i Tabell 1.1. Totale utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten på norsk kontinentalsokkel i 1997 Utslipp av olje Utslipp av kjemikalier 1 [tonn] [tonn] Operasjonelle utslipp 2 347, Akutte utslipp 80, Totale utslipp 2 427, For utslipp av olje er det brukt en omregningsfaktor på 0,8; 1 liter olje veier 0,8 kg. For utslipp av kjemikalier er det ikke brukt omregningsfaktor; 1 m 3 kjemikalier veier 1 tonn. 1 Utslipp av kjemikalier inneholder også utslipp av oljebasert-, esterbasert- og olefinbasert borevæske. 2 Vanninnholdet er trukket fra. 3

5 4 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Borevæsker I følge Oljedirektoratets årsberetning for 1997 ble det påbegynt boring i 50 letebrønner på norsk sokkel. Dette er en økning på 67% i forhold til 1996, da det ble påbegynt 30 letebrønner. Det ble boret 132 produksjonsbrønner i 1997, mot 143 i I de øverste seksjonene blir det normalt brukt vannbasert borevæske som det tillates å slippe ut. Den består av komponenter som anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. I de nederste seksjonen, de med minst diameter, benyttes det som regel enten oljebaserte- eller syntetiske borevæsker. Oljebaserte borevæsker ble fra 1991 ikke tillatt sluppet ut (forskrift om utslipp av oljeholdig borekaks fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen), mens SFT i stor grad tillater utslipp av kaks boret med syntetiske borevæsker. 2.2 Vannbasert borevæske I tabell 2.1 er det en oversikt over kaks- og borevæskemengder fra boring med vannbasert borevæske. 4

6 5 Tabell 2.1. Kaks- og borevæskemengder fra boring med vannbaserte borevæsker Operatør - Felt Antall brønner Utboret Forbruk av Utslipp av boret pr. masse borevæske borevæske felt [tonn] [m 3 ] [m 3 ] Agip - Lete Amerada Hess - Lete Amoco - Alle brønner BP - Gyda BP - Lete Conoco - Lete Deminex - Lete Esso - Balder * Esso - Lete * Hydro - Brage Hydro - Lete Hydro - Njord Hydro - Oseberg F Hydro - Troll B Hydro - Visund Phillips - Ekofisk Saga - Lete Saga - Snorre Saga - Tordis Saga - Vigdis Shell - Lete Statoil - Gullfaks Statoil - Heidrun Statoil - Lete Statoil - Norne Statoil - Sleipner Statoil - Statfjord Statoil - Troll A Statoil - Yme Statoil - Åsgard Totalt * Esso har brukt vannbasert borevæske, men ikke rapportert forbruk og utslipp. 5

7 6 2.3 Oljebasert borevæske I 1997 ble oljekontaminert kaks fraktet til land eller reinjisert. Det var derfor ingen tillatte utslipp av olje som vedheng på utboret kaks. Mesteparten av avfallet ble reinjisert, mens noe ble sendt til land. Tabell 2.2a og 2.2b viser forbruk og disponering av borevæske og kaks fra boring med oljebasert borevæske. Tabell 2.2a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med oljebaseret borevæsker Operatør - Felt Antall brønner Utboret Forbruk av boret pr. masse borevæske felt [tonn] [m 3 ] Amerada Hess - Lete Amoco - Alle brønner BP - Gyda BP - Lete BP - Ula Esso - Lete Hydro - Lete Hydro - Njord Hydro - Oseberg Hydro - Visund Phillips - Ekofisk Saga - Lete Saga - Tordis Statoil - Gullfaks Statoil - Norne Statoil - Sleipner Statoil - Statfjord Statoil - Veslefrikk Statoil - Åsgard Totalt

8 7 Tabell 2.2b. Disponering av oljebasert borevæske Operatør - Felt Generert Utslipp til Importert Eksportert Masse Sendt til slam/kaks- sjø fra annet til annet reinjisert land mengde felt felt [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Amerada Hess - Lete Amoco - Valhall/Hod BP - Gyda BP - Lete BP - Ula Esso - Lete Hydro - Lete Hydro - Njord Hydro - Oseberg Hydro - Visund Phillips - Ekofisk Saga - Tordis Saga - Lete Statoil - Gullfaks Statoil - Heidrun Statoil - Sleipner Statoil - Statfjord Statoil - Veslefrikk Statoil - Åsgard Totalt

9 8 Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av hvor mye som blir ilandsendt og reinjisert av masse utboret med oljebasert borevæske. Figur 1: Disponering av masse utboret med oljebasert borevæske 31 % 69 % Reinjis ert Ilandsendt 2.4 Syntetisk borevæske Esterbasert borevæske I 1997 ble det innrapportert bruk av esterbasert borevæske i 4 brønner. Tabellene 2.3a og 2.3b gir en oversikt over forbruk, utslipp og disponering av borevæske og kaks fra boring med esterbasert borevæske. Mesteparten av massen utboret med esterbasert borevæske slippes til sjø. Tabell 2.3a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med esterbaserte borevæsker Operatør - Felt Antall brønner Utboret Forbruk av boret pr. masse borevæske felt [tonn] [m 3 ] Statoil Statfjord Statoil Yme Totalt Tabell 2.3b. Disponering av esterbasert borevæske Operatør Felt Generert Utslipp til Importert Eksportert Masse Sendt til slam/kaks- sjø fra annet til annet reinjisert land mengde felt felt [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Statoil - Statfjord Statoil - Yme Totalt

10 9 Figur 2 gir en grafisk framstilling av hvor mye som blir sluppet til sjø og ilandsendt av masse utboret med esterbasert borevæske. Figur 2: Disponering av masse utboret med esterbasert borevæske 4 % 96 % Utslipp til sjø Ilandsendt Olefinbasert borevæske I 1997 ble det boret 39 brønner med olefinbasert borevæske. Tabellene 2.4a og 2.4b gir en oversikt over utslipp, forbruk og disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske. Tabell 2.4a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med olefinbaserte borevæsker Operatør - Felt Antall brønner Utboret Forbruk av boret pr. masse borevæske Felt [tonn] [m 3 ] Amoco - Valhall/Hod Esso - Balder Esso - Lete Hydro - Brage Phillips - Ekofisk Saga - Snorre Saga - Vigdis Statoil - Gullfaks Statoil - Lete Statoil - Statfjord Statoil - Veslefrikk Totalt

11 10 Tabell 2.4b. Disponering av olefinbasert borevæske Operatør - Felt Generert Utslipp til Importert Eksportert Masse Sendt til slam/kaks- Sjø fra annet til annet reinjisert land mengde felt felt [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Amoco - Valhall/Hod Esso - Balder Esso - Lete Hydro - Brage Phillips - Eldfisk Saga - Snorre Saga - Vigdis Statoil - Gullfaks Statoil - Lete Statoil - Statfjord Statoil - Veslefrikk Totalt I figur 3 nedenfor er det gitt en grafisk framstilling av disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske. Figur 3: Disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske 45 % 7 % 48 % Utslipp til sjø Reinjisert Ilandsendt Etter en betydelig økning i utslipp av syntetiske borevæsker fra 1991 til 1994, har utslippene avtatt fra I 1997 ble utslippene redusert med 9% i forhold til 1996, selv om det ble boret flere brønner. Årsakene til denne reduksjonen kan være flere, blant annet kan det ha en sammenheng med at det i større grad er lavere vedheng av borevæske på kaksen som slippes ut. Syntetiske borevæsker er dyre, og det er et økonomisk incitament for operatørene til å redusere utslippet. Noen felt har installert kakspresser noe som også bidrar til å redusere vedhenget av borevæske. De virkninger syntetiske borevæsker har på miljøet diskuteres for tiden internasjonalt. 10

12 11 I tabell 2.5 er det gitt en oversikt over utslipp av syntetisk borevæske fra 1991 til Tabell 2.5. Utslipp av syntetisk basevæske År Antall Basevæske på kaks Brønner [tonn]

13 12 3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING AV OLJE 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje utgjorde omlag 2350 tonn olje tonn av dette fulgte med 83,6 millioner m 3 produsert vann, og resten (350 tonn) fulgte med 83,3 millioner m 3 fortrengnings/ballast og drenasjevann. Produsert vann følger med brønnstrømmen ved produksjon og separeres fra oljen på plattformen. Produsert vann vil kunne være forurenset av olje og kjemikalier som finnes naturlig i reservoaret, og kan også være forurenset av kjemikalier som er tilsatt under produksjonsprosessen. Fortrengningsvann, kalles også ballastvann, slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) når olje fylles i cellene. Drenasjevann er vann fra spyling av klassifiserte områder på dekk der man kan forvente at det er olje, tanker etc. i tillegg til regnvann. I år rapporteres drenasjevann og fortrengningsvann hver for seg. Tabellene 3.1, 3.2, og 3.3 viser fordelingen av utslipp og reinjeksjon av henholdsvis produsert vann, drenasje- og fortrengningsvann. Tabell 3.1. Utslipp og reinjeksjon av produsert vann Operatør - Felt Tot. Vannvolum Oljekons. Olje Reinjisert Vann 1997 i utslipp til sjø vann til sjø [m 3 ] [mg/l] [tonn] [tonn] [m 3 ] Amoco - Valhall/Hod , BP - Gyda BP - Ula ELF - Frigg ELF - Heimdal , Hydro - Brage Hydro - Njord Hydro - Oseberg Hydro - Troll B Phillips - Ekofisk Phillips - Tor Phillips - Edda Saga - Snorre Statoil - Gullfaks Statoil - Heidrun Statoil - Sleipner Statoil - Statfjord Statoil - Troll A Statoil - Veslefrikk Statoil - Yme Totalt , , Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann. 12

14 13 På to felt, Frigg og Yme, ble utslippsgrensen for olje i produsert vann overskredet på årsbasis. Yme har en midlertidig utslippstillatelse til å overskride grensen på 40 mg/l, fordi dette er vurdert som en miljømessig bedre løsning enn å bruke store mengder kjemikalier for å redusere olje utslippene. Også for Frigg er det vurdert som en miljømessig bedre løsning å overskride grensen på 40 mg/l for olje i vann en å øke kjemikaliebruken. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder som et gjennomsnitt per måned. Figur 4 gir en grafisk framstilling over hvor mye produsert vann som slippes til sjø, og hvor mye som blir reinjisert. Figur 4: Disponering av produsert vann 7 % Utslipp til sjø Reinjisert 93 % Heidrun og Norne overskred utslippsgrensen for drenasjevann. På Norne feltet skyldes overskridelsen problemer med uttesting og oppstart av renseanlegget, mens på Heidrun skyldes overskridelsen at renseanlegget tidvis ikke fungerte i

15 14 Tabell 3.2. Utslipp og reinjeksjon av drenasjevann Operatør - Felt Tot. Vannvolum Oljekons. Olje Vann 1997 i utslipp til sjø vann til sjø [m 3 ] [mg/l] [tonn] [tonn] [m 3 ] Amoco - Valhall/Hod BP - Gyda BP - Lete BP - Ula Conoco - Lete ELF - Frigg ELF - Heimdal , Hydro - Brage , Hydro - Njord Hydro - Oseberg , Hydro - Troll B Saga - Snorre Shell - Draugen , Shell - Lete Statoil - Gullfaks Statoil - Heidrun Statoil - Lete Statoil - Norne ,1 343 Statoil - Sleipner Statoil - Troll A , Statoil - Veslefrikk Statoil - Yme Statoil - Åsgard Totalt , Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. Figur 5 gir en grafisk framstilling over hvor mye drenasjevann som slippes til sjø, og hvor mye som blir reinjisert. Figur 5: Disponering av drenasjevann 2 % Uts lipp til v ann Reinjis ert 98 % 14

16 15 Tabell 3.3. Utslipp og reinjeksjon av fortrengningsvann Operatør - Felt Tot. Vannvolum Oljekons. Olje Reinjisert Vann 1997 i utslipp til sjø vann til sjø [m 3 ] [mg/l] [tonn] [tonn] [m 3 ] Shell - Draugen Statoil - Gullfaks Statoil - Statfjord Totalt Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. I forhold til 1996 er utslippet av olje fra produsert vann øket med 38 %. Hovedårsaken til dette er økt aktivitet samt at feltene er eldre og dermed har høyere vannproduksjonen fra reservoarene. Det har også vært en økning i utslipp av drenasje- og fortrengningsvann fra I 1997 ble det sluppet ut omlag 83 millioner m 3 drenasje- og fortrengningsvann med 350 tonn olje. Mengdene fortrengningsvann øker med økt produksjon. Figur 6 viser en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleums virksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden Figuren omfatter ikke akutte utslipp Utslipp av olje (tonn) Fortrenging Produksjon Boring År Figur 6: Totale operasjonelle utslipp av oljeholdig vann i perioden

17 Utslipp av tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann SFT stiller i dag ikke krav til innhold av tungmetaller og vannløslige organiske forbindelser i produsert vann. Den viktigste grunnen til dette er at det tidligere ikke har eksistert analyse og rensemetoder som har vært formålstjenelige til bruk offshore for de vannmengdene det her har vært snakk om. Tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann kommer naturlig fra reservoaret og fra kjemikalier tilsatt under produksjon av oljen. De kjemikaliene som tilsettes av operatøren reguleres av SFT. Mange tungmetaller kan være giftige selv i svært lave konsentrasjoner, og er blant de farligste miljøgiftene. Tungmetallene og tungmetallforbindelser kan gi både akutte negative effekter eller negative effekter ved at de oppkonsentreres (akkumuleres) både i hver organisme og oppover i næringskjeden. De negative effektene tungmetaller og tungmetallforbindelser kan medføre er bl a kreft, reproduksjonsskader eller skader på nervesystemet. Tabell 3.4 gir en oversikt over de totale årsmengdene med tungmetaller som slippes ut med produsert vann. Tallene i tabell 3.4 og 3.5 bør sees i sammenheng med vannvolumene for produsert vann i tabell 3.1. Tabell 3.4 Utslipp av tungmetaller i produsert vann Operatør - Felt As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn [kg] [kg] [kg] [kg] [kg] [kg] [kg] [kg] Amoco - Valhall/Hod 0,0 1,4 1,4 0,3 0,3 0,1 1,6 2,5 BP - Gyda 0,8 40,7 40,7 8,1 8,1 4,1 44,7 20,3 BP - Ula 1,3 66,7 66,7 13,4 13,4 6,7 73,4 33,4 ELF - Frigg 0,8 844,9 82,8 331,3 41,4 0,6 186,4 66,3 ELF - Heimdal 0,0 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 Hydro - Brage 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 238,9 Hydro - Njord 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Hydro - Oseberg 2,6 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 361,6 Hydro - Troll B 7,0 0,1 0,0 0,2 0,2 0,1 0,2 83,8 Phillips - Ekofisk 5,5 3,1 2,3 96,6 130,9 2,8 800,4 138,2 Phillips - Tor 0,5 24,7 6,1 23,6 6,0 0,2 423,3 0,4 Phillips - Edda 0,1 0,1 0,1 2,1 1,0 0,0 8,6 1,7 Saga - Snorre 4,9 31,7 4,0 48,9 274,8 1,0 268,9 122,3 Statoil - Gullfaks 21, , ,0 538,2 788,7 4, ,0 690,0 Statoil - Heidrun 1,0 49,9 49,9 10,0 10,0 5,0 54,9 25,0 Statoil - Sleipner 0,1 6,4 6,4 1,3 1,3 0,6 7,1 3,2 Statoil - Statfjord 27,0 0,0 0,0 270,4 270,4 0,0 0,0 676,1 Statoil - Troll A 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Statoil - Veslefrikk 2,8 138,1 138,1 27,6 27,6 0,7 138,1 69,1 Statoil - Yme 0,0 2,2 2,2 0,4 0,4 0,2 2,4 1,1 Totalt 77, , , , ,7 26, , ,7 16

18 17 En del av de vannløselige organiske forbindelsene som vil kunne finnes i produsert vann gir miljøskadelige effekter. De negative effektene vannløselige organiske forbindelsene kan frembringe er bl a kreft og reproduksjonsskader. Tabell 3.5 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser som slippes ut med produsert vann. 17

19 18 Tabell 3.5. Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsertvann, verdier er oppgitt i kg. Operatør - Felt Acena- Acena Alkyl- Antra Benzen Benzo(a) Benzo(a) Benzo(b) Benzo- Benzo(k) Chrys Di- Fenoler Fluor- Fluor Indeno- Karbok- Naphta- Phenan Pyrene Toluen Xylen phtene phtyl- fenoler cene antracene pyrene fluor- (ghi)- fluor- ene benzo(ah) - anth- ene (123cd) - syl- lene threne ene anthene perylen e anthene antracene ene pyrene syrer Amoco - Valhall/Hod 0,0 0,0 77 0,0 63 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0 0, , BP - Gyda 0,0 1,6 0 0,0 0 0,8 0,0 0,1 1,6 0,0 0,0 0,0 0 0,4 12 0, ,2 0 0 BP - Ula 0,0 2,7 0 0,1 0 1,3 0,0 0,1 2,7 0,0 0,0 0,0 0 0,7 20 0, ,4 0 0 ELF - Frigg 2,3 1,5 0 1,8 0 1,2 0,2 0,6 0,2 0,0 1,9 0,0 0 1,4 22 0, ,0 0 0 ELF - Heimdal 0,0 0,0 0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0 0, ,0 0 0 Hydro - Brage 2,2 2,4 0 0, ,7 0,2 0,1 0,2 0,2 0,6 0, ,5 11 0, , Hydro - Oseberg 5,2 5,2 0 0, ,7 0,1 0,3 1,1 1,5 0,5 0, ,1 29 0, , Hydro - Troll B 10,5 14,0 0 0, ,0 0,0 0,7 14,0 4,9 0,0 0, , , , Phillips - Ekofisk 1,2 0, , ,1 0,1 0,1 0,1 0,1 3,1 0, ,4 30 0, , Phillips - Edda 0,0 0, , ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0, ,0 0 0, , Phillips - Tor 0,1 0, , ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0, ,0 3 0, , Saga - Snorre 5,2 2,0 0 1, ,6 0,1 0,2 0,1 0,2 10,2 0, ,8 22 0, , Statoil - Gullfaks 0,0 43, , ,9 0,0 2,2 43,8 0,0 0,0 0, , , , Statoil - Heidrun 0,0 0,0 0 0,0 4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0 0, ,2 3 0 Statoil - Sleipner 0,0 0,3 0 0,0 4 0,1 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 2 0,1 2 0, ,0 3 1 Statoil - Statfjord 181,1 181,1 0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0, , ,0 0 0 Statoil - Troll A 0,0 0,0 0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5 0,0 0 0, ,0 1 1 Statoil Veslefrikk 0,0 5, , ,8 0,0 0,3 5,5 0,0 0,0 0, ,4 28 0, , Statoil Yme 0,0 0,1 0 8,7 67 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0, ,0 0 0, , Totalt , ,4 0,7 4,7 69,6 6,9 16,7 0, , , ,

20 19 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER FRA PRODUKTER BRUKT OFFSHORE Kjemikalier blir brukt for ved boring og produksjon av olje og gass. De inndeles i denne rapporten etter hvilke bruksområder kjemikaliene har. Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier sortert etter bruksområdene for kjemikaliene. Tabellen viser at det brukes og slippes ut mest bore og brønnkjemikalier. Tabell 4.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Med vann Uten vann Med vann Uten vann A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder Totalt I år er det ny struktur for kjemikalierapporteringen. Rapporteringen går i større grad inn på miljøegenskapene ved kjemikaliene som slippes ut og i mindre grad på kjemikalienes bruksområder. Tabell 4.2 gir en oversikt over miljøegenskapene ved de totale utslippene av kjemikalier på norsk sokkel samt sorterer utslippene etter Norske og internationale lister og reguleringer. Her er en forklaring til de kolonnebetegnelsene som er brukt i tabellen: Liste A er utarbeidet av OSPAR og inneholder kjemikalier som er vurdert å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. Liste A kjemikalier kan slippes ut uten særskilt tillatelse fra SFT. Liste B er utarbeidet av SFT og inneholder kjemikalier der SFT ikke krever tilsendt opplysninger om kjemikalienes økotoksikologiske egenskaper, men de krever egen tillatelse fra SFT for å kunne slippes ut. BOD : står for Biologisk oksygen forbruk og viser hvor hurtig et kjemikalie brytes ned. Kjemikalier som bruker lang tid på å brytes ned vil, dersom de akkumuleres i dyr og mennesker, kunne nå de mengdenivåene som er skadelige ved hjelp av mange små utslipp. Log Pow: viser hvor lett et kjemikalie kan samle seg opp/ akkumuleres i dyr og menneskers fettvev. Jo høyere log Pow, jo større bioakkumuleringpotensiale har kjemikaliet. OSPAR:. Konvensjon som omhandler miljøspørsmål relatert til nordatlanteren. En sammenslåing av Oslo konvensjonen og Paris konvensjonen.

21 20 Kjemikalier som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut. Tillatelse til utslipp gis kun der det er dokumentert et særlig behov, kjemikaliene er: OSPAR Annex A, del I, Miljøgifter (liste i SFTs rapport Miljøgifter TA: 985/1993), Alkylfenoler (alkylfenolforbindelser med C> 4, gjaldt frem til okt. 1998) og kjemikalier med log Pow >5 og BOD >20%) Kjemikalier som skal fases ut: Kjemikalier med BOD <20% og log Pow <5, kjemikalier med log Pow = 3-5 og BOD = %, OSPAR Annex A del II samt alkylfenoler (alkylfenolforbindelser med C> 4, fra okt 1998) Andre kjemikalier er kjemikalier som er under bruk men som ikke er dekket av noen av de ovennevnte listene eller kriteriene. 20

22 21 Tabell 4.2 Totale utslipp i tonn av prioriterte kjemikalier samt SFT s liste A og B Operatør - Felt Kjemikalier på Kjemikalier på OSPAR Miljøgifter log Pow > 5, Alkylfenoler OSPAR BOD < 20%, log Pow = 3-5, Andre Liste A Liste B Annex A del I BOD < 20% Annex A del II log Pow < 5 BOD = 20-60% kjemikalier Agip - Lete 1 558,00 13,00 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0,01 0,00 0,00 Amerada Hess - Lete 559,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,01 0,00 0,00 8,86 Amoco - Valhall/Hod 3 791,00 2,19 0,61 0,00 0,16 0,10 2,80 3,77 0, ,51 BP - Gyda 716,00 10,98 0,00 0,00 0,00 0,18 3,80 25,58 1,10 0,00 BP - Lete 2 907,80 0,18 0,18 0,00 0,00 0,00 1,43 1,29 0,00 282,52 BP - Ula 53,65 33,83 0,00 0,00 0,00 0,02 0,04 34,88 0,26 16,08 Conoco - Lete 1 897,78 99,15 0,00 0,05 0,00 0,00 0,00 1,24 0,00 1,57 Deminex - Lete 707,00 30,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 ELF - Frigg 1,69 19,08 0,66 0,00 0,00 0,00 0,00 16,08 0,00 88,50 ELF - Heimdal 11,22 4,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,40 Esso - Balder 3 278,71 7,70 0,00 0,00 3,49 0,00 0,00 17,93 280,94 67,69 Esso - Lete 1 427,81 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,27 0,01 3,91 Hydro - Brage 1 600,12 8,10 29,39 0,00 0,00 0,00 0,00 155,93 0, ,27 Hydro - Lete 2 318,45 13,48 1,03 0,00 0,00 0,00 0,00 413,17 0, ,84 Hydro - Njord 1 431,44 19,99 0,04 0,00 0,02 0,00 0,00 3,62 0,00 950,40 Hydro - Oseberg 814,81 70,94 47,08 0,00 0,19 0,00 0,95 26,79 0,00 949,45 Hydro - Troll B 7 691,09 39,12 6,81 0,00 0,00 0,00 0,00 36,51 0, ,29 Hydro - Visund 736,69 1,81 0,00 0,00 0,00 0,00 0, ,70 0, ,32 Phillips - Ekofisk 1 069,20 33,18 0,02 0,00 3,41 0,00 4,93 44,17 0,74 893,00 Saga - Alle brønner 6 888,12 18,67 0,00 0,00 2,16 0,00 2,70 14,52 0, ,13 Shell - Draugen 2,65 1,72 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00 0,02 0,00 1,41 Shell - Lete 1 150,65 0,66 0,17 0,00 0,00 0,00 0,40 0,55 0,01 231,52 Statoil - Gullfaks ,99 603,02 0,00 0,14 0,91 0,04 9,97 58,31 483, ,03 Statoil - Heidrun 6 174,00 31,12 1,70 0,00 0,80 0,00 0,40 2,00 0,10 302,90 Statoil - Lete 5 092,97 32,01 0,00 0,57 1,56 0,02 1,77 10,98 0,97 143,36 Statoil - Norne 1 366,80 2,70 0,20 0,00 0,20 0,00 0,00 1,20 0,00 74,00 Statoil - Sleipner 5 169,93 685,51 0,00 0,00 0,05 0,00 7,60 904,24 0,58 334,58 Statoil - Statfjord 3 892,90 886,10 2,30 0,00 0,00 3,70 0,10 67,60 40,50 390,20 Statoil - Troll A 5 446,20 5,81 0,00 0,00 0,00 0,00 0,38 16,74 0, ,00 Statoil - Veslefrikk 119,93 107,65 0,00 0,00 0,00 0,05 0,00 21,86 0,24 122,53 Statoil - Yme 2 766,00 6,40 0,40 0,00 0,20 0,10 0,80 35,20 3,10 728,30 Statoil - Åsgard ,54 2,42 0,00 0,06 0,00 0,00 0,90 5,90 0,71 407,50 Totalt , ,12 90,59 0,82 13,90 4,27 38, ,03 812, ,07

23 22 Tabell 4.3 Utslipp av miljøgifter i kg, som brukes i produksjon Operatør - Felt Hg Cd Zn Pb Cu Organo- Organo- Andre Organisk Alkylfenoltinn halogen Organohal. silikon etoksylater Amoco - Valhall/Hod 3,01 40,00 Amerada Hess - Lete BP - Gyda 3 800,00 225,00 BP - Lete 114,00 11,00 184,00 0,50 BP - Ula 40,00 22,00 Conoco - Lete 45,00 Esso - Balder 2,80 Esso - Lete 2,00 Hydro - Brage 153,43 Hydro - Lete 5,30 Hydro - Oseberg F 2,00 Phillips - Ekofisk 0,94 Saga - Alle brønner 2, ,00 Shell - Lete 247,30 62,10 Statoil - Gullfaks 103,00 39,00 2,88 733,10 39,00 Statoil - Heidrun 51,00 96,80 Statoil - Lete 110,46 234,00 226,40 300,00 18,00 Statoil - Norne 24,70 187,50 Statoil - Sleipner 1 552,50 Statoil - Statfjord 2 292,00 46, ,00 Statoil - Troll A 7,75 0,75 3,75 6,25 Statoil - Veslefrikk 0,13 0,13 46,43 Statoil - Yme 2,20 403,80 149,90 Statoil - Åsgard 8,20 8,20 42,00 Totalt 0,00 114,00 468,96 249,95 405,64 204, ,64 6, , ,33

24 23 Tabell 4.4 Utslipp av miljøgifter i kg, som forurensninger i produkter Operatør - Felt Hg Cd Zn Pb Cr Ni Cu As Organ.t. Organ.h. Alkylf.et. Amoco - Valhall/Hod 29,80 24,90 100,50 394,50 43,30 26,40 265,20 0,00 Amerada - Lete 0,98 2,44 0,26 BP - Gyda 0,03 0,50 12,00 158,00 7,00 2,00 37,00 BP - Lete 0,13 2,00 47,00 643,00 27,00 4,00 152,00 Conoco - Lete 0,10 1,30 34,70 469,90 19,40 2,80 110,90 Hydro - Brage 25,80 21,97 70,31 413,66 42,74 22,62 274,75 0,17 Hydro - Lete 46,12 24,11 48,54 210,96 33,42 24,13 145,43 Hydro - Njord 21,46 19,90 36,52 170,60 27,42 8,60 117,89 Hydro - Oseberg F 7,18 4,30 10,34 51,66 6,64 4,28 34,77 Hydro - Oseberg C 0,26 0,12 0,88 0,56 0,03 0,16 0,07 Hydro - Troll B 155,49 179,99 473,57 678,71 351,62 155,14 287,63 Hydro - Visund 25,93 10,61 59,10 22,89 12,93 16,21 21,28 1,43 Phillips - Ekofisk 6,48 5,76 55,58 51,09 10,03 8,38 35,32 Saga - Alle brønner 35,71 30,43 98,81 538,11 55,90 31,02 360,54 0,34 0,15 Shell - Leting 0,02 0,36 6,47 27,62 8,07 1,74 43,97 Statoil - Gullfaks 33,70 38,90 43, ,50 112,80 46,70 918,60 35,40 0,09 Statoil - Heidrun 28,70 14,90 11, ,50 60,60 18,40 573,60 Statoil - Lete 17,00 11,00 88, ,00 57,00 14,00 318,00 Statoil - Norne 0,10 0,80 271,00 11,20 1,60 127,90 Statoil - Sleipner 13,60 13,60 27,20 190,00 13,60 285,00 43,70 0,01 Statoil - Statfjord 10,00 7,80 11,60 658,30 32,80 10,30 313,80 3,10 Statoil - Troll A 238,42 96,64 99,70 458,71 110,57 97,85 266,97 Statoil - Veslefrikk Statoil - Yme 0,50 2,70 3,50 821,20 34,20 5,20 387,70 Statoil - Åsgard 218,10 100,90 118, ,40 161,90 93,30 847,30 Totalt 759,14 588, , , , , ,09 40,45 0,15 287,63 0,09 23

25 24 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslippene til luft fra olje- og gassinstallasjoner kommer fra energiproduksjon for boring, utvinning og rørtransport av olje og gass, og fra fakling og lasting av råolje. De fleste offshore installasjoner benytter gassfyrte turbiner for energiproduksjon. Utslippene fra gassturbinene består av CO 2, NO x, VOC, CO, SO 2 (kun ved bruk av diesel), og støv samt spor av PAH, PCB og dioksiner. Tabellene 5.1 og 5.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra henholdsvis permanent plasserteog flyttbare innretninger. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Operatør - Felt Mengde Mengde Utslipp Brennstoff Brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioxiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Amoco , ,1 Valhall/Hod BP - Gyda ,2 9,7 35,5 BP - Ula ,8 12,3 43,9 ELF - Frigg ,3 8,93 29,62 0,66 ELF - Heimdal ,8 9,44 34,74 0,1 Hydro - Brage ,8 27,37 58,45 0,1025 Hydro - Njord ,39 22,29 8,85 0,1647 Hydro - Oseberg ,7 21,17 63,83 0,0373 C Hydro - Oseberg F , Hydro - Troll B ,029 Phillips ,12 0,022 Ekofiskomr. 516 Saga - Snorre ,19 99,43 0,91 4,6*10-7 2,5*10-5 2,1* Shell - Draugen ,8 52 Statoil - Gullfaks ,9 310,1 2,6 237 Statoil - Heidrun ,69 122,24 0, Statoil - Norne ,27 9,71 7,63 Statoil - Sleipner ,5 0,1 000 Statoil - Statfjord ,8 148,2 470,4 236 Statoil - Troll A ,4 0,2 0,4 0,007 Statoil - Veslefrikk ,5 30,1 47,7 1,7 3,4*10-6 1,8*10-4 1,5*10-10 Statoil - Yme ,3 64,9 10,9 1,6 3,2*10-7 1,7*10-5 1,5*10-11 Totalt faste innretninger , ,0 4,2*10-6 2,2*10-4 1,9*10-9

26 25 Tabell 5.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Operatør - Felt Mengde Mengde Utslipp Brennstoff Brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioxiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Agip - Lete ,02 2E-06 1,10E-04 9,13E-11 Amerada Hess - Lete Amoco - Valhall/Hod BP - Lete Conoco - Lete ,1 5,4 Deminex - Lete ,9 3,5 Esso - Balder ,4 0,09 8,60E-06 4,70E-04 3,90E-10 Esso - Lete ,6 0,14 3,70E-05 2,00E-03 1,69E-09 Hydro - Lete ,8 28,1 0,17 Hydro - Polar Pioneer ,25 Hydro Visund ,2 272,02 19, Hydro Troll 8235, ,9 576,492 41, Hydro - Njord B ,6 110,81 7, , Phillips - Ekofisk Saga - Lete ,5 0,28 4,30E-05 2,35E-03 1,95E-09 Saga - Snorre ,04 Saga - Tordis Øst Saga - Vigdis ,1 2,01E-06 1,10E-04 9,13E-11 Shell - Lete Statoil - Gullfaks ,7 19,1 0,04 Statoil - Lete ,6 0,02 0,19 2,13E-05 1,16E-03 9,70E-10 Statoil - Norne ,4 76,9 0,7 0,66 4,31E-04 2,35E-02 1,96E-08 Statoil - Sleipner ,4 21,8 0,5 0,27 1,14E-05 6,24E-04 5,20E-10 Statoil - Statfjord ,1 8,80E-05 4,83E-03 4,02E-09 Statoil - Yme ,3 4,9 2,73 Statoil - Åsgard ,5 0,46 3,74E-06 2,00E-04 1,70E-10 Totalt ,9 855,823 3,32 5,51 6,48E-04 3,54E-02 2,95E-08 Olje- og gassutvinning er en av de viktigste kildene til utslipp av klimagassen CO 2, og sto i 1997 for 21 % av de totale norske utslippene. I 1991 ble petroleumsvirksomheten pålagt CO 2 -avgift, noe som har ført til at utslippene per produsert mengde oljeekvivalent er redusert med 30 % siden En av grunnene til dette er redusert fakling. Fra 1996 til 1997 økte likevel CO 2 -utslippene fra sektoren med 5,5 %, først og fremst på grunn av økt gassproduksjon. Tabell 5.3. Totale utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Mengde Mengde Utslipp Brennstoff Brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioxiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Perm. Innretn , ,0002 1,7E-10 Flyttb. Innretn , ,0355 3E-08 Totalt , ,0357 3E-08 25

27 26 Den viktigste utslippskilden til flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmvoc) i Norge, er lasting av råolje offshore og på råoljeterminaler. I 1997 representerte denne kilden 53 % av de totale utslippene i Norge. Norge har forpliktet seg til å redusere nmvoc-utslippene med 30 % innen 1999 i forhold til utslippene i 1989 gjennom VOC-protokollen under FNs Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. De norske utslippene av nmvoc har likevel økt med hele 27 % siden 1989, noe som skyldes økt lasting av råolje. nmvoc bidrar til dannelse av bakkenær ozon, som er giftig og har en negativ virkning på materialer, vegetasjon og menneskers helse. Tabell 5.4. Utslipp av nmvoc og metan fra lagring og lasting Operatør - Felt Utslipp av NmVOC [tonn] Utslipp av Metan [tonn] Hydro - Brage Hydro - Njord Shell - Draugen Statoil - Gullfaks Statoil - Heidrun Statoil - Norne Statoil - Statfjord Statoil - Yme Totalt

28 27 Tabell 5.5 Diffuse utslipp og kaldventilering (sikkerhetsventilering) Operatør - Felt Utslipp av nmvoc i tonn Utslipp av metan i tonn Amoco - Valhall/Hod 266,64 534,83 BP - Gyda 109,31 242,25 BP - Ula 0,03 0,07 ELF - Frigg 207,17 518,68 ELF - Heimdal 487, ,78 Hydro - Brage 51,81 56,44 Hydro - Troll B 174,99 387,81 Hydro - OsebergC 71,00 85,19 Hydro - OsebergFC 551,27 561,60 Hydro - Njord 9,31 10,07 Phillips - Ekofisk 131,2 290,76 Saga - Snorre & Vigdis 46,04 60,11 Shell - Draugen 22,13 25,30 Statoil - Gullfaks 71,84 117,22 Statoil - Heidrun 177,9 595,28 Statoil Norne 2,66 3,04 Statoil - Sleipner 129,95 347,18 Statoil - Statfjord 1624, ,26 Statoil - Troll A 1169, ,99 Statoil - Veslefrikk 8 16,65 Statoil - Yme 9,44 9,94 Totalt 5 322, ,45 27

29 28 6 AKUTTE UTSLIPP Det ble i 1997 totalt sluppet ut 80 tonn olje som følge av 252 tilfeller av akutte utslipp, derav 9 større enn ett tonn. Det ble også rapportert om 105 akutte utslipp av kjemikalier, som til sammen utgjør ca. 400 tonn. Akutt utslippene til luft var på tonn tonn av dette skyldes blant annet driftsproblemer på CO 2 - fjerningsanlegget til Sleipner T- plattformen. Tabell 6.1 viser en oversikt over akutte oljeutslipp, mens tabell 6.2 gir en oversikt over akutte utslipp av kjemikalier og boreslam. I tabell 6.3 er det gitt en oversikt over akutte utslipp til luft. Tabell 6.1. Akutte oljeutslipp, 1997 Operatør - Felt Antall utslipp Volum [m 3 ] på utslipp < 0,05 0,05 - > 1m 3 Tot. < 0,05 0,05 - > 1m 3 Tot. [m 3 ] m 3 1m 3 antall m 3 1m 3 Amoco - Valhall/Hod ,183 2, ,669 BP - Gyda , ,015 BP - Ula ,05 0,2 0 0,25 Conoco - Lete ,05 0 0,05 ELF - Frigg ,7 30,7 31,4 ELF - Heimdal ,2 0 0,2 Esso - Balder ,057 0,2 0 0,257 Esso - Lete ,0068 0,06 0 0,0668 Hydro - Brage ,24 0,89 0 1,13 Hydro - Lete ,147 1,87 3 5,017 Hydro - Njord ,054 0,5 0 0,554 Hydro - Oseberg ,136 3,35 0 3,486 Hydro - Troll B ,043 1,65 8 9,693 Hydro - Visund ,257 1,5 0 1,757 Phillips - Ekofisk ,261 3, ,746 Saga - Snorre ,97 10,14 13,11 Shell - Draugen ,45 0 0,45 Shell - Lete , ,036 Statoil - Gullfaks ,181 2,13 0 2,311 Statoil - Heidrun ,2 0 1,2 Statoil - Lete ,07 0 1,07 Statoil - Norne ,008 0,4 1,8 2,208 Statoil - Sleipner ,04 3,34 0 3,38 Statoil - Statfjord ,128 1, ,423 Statoil - Troll A ,164 1, ,009 Statoil - Veslefrikk ,06 0,45 0 0,51 Statoil - Yme ,035 0,5 0 0,535 Statoil - Åsgard ,24 0, ,74 Totalt ,342 33,29 72,64 108,27 28

30 29 Tabell 6.2. Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam, 1997 Operatør - Felt Antall utslipp Volum [m 3 ] på utslipp < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Tot. antall < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Tot. [m 3 ] Amerada Hess - Lete Amoco - Valhall/Hod ,048 0,28 0 0,328 BP - Gyda ,05 1,5 1,55 BP - Lete ,77 0 1,77 BP - Ula ,59 1,59 Conoco - Lete ELF - Frigg ,03 0,8 0 0,83 Esso - Balder ,4 0 0,4 Esso - Lete ,04 0,3 2,3 2,64 Hydro - Brage Hydro - Lete Hydro - Njord ,01 0,7 0 0,71 Hydro - Oseberg ,05 0, ,45 Saga - Snorre ,172 30,7 34,872 Shell - Draugen ,65 0 0,65 Shell - Lete , ,6 6,607 Statoil - Gullfaks ,03 2,4 116,33 118,76 Statoil - Heidrun , ,02 Statoil - Lete ,5 10,5 Statoil - Norne ,005 0,1 4,8 4,905 Statoil - Sleipner , ,2 Statoil - Statfjord ,033 0, ,18 Statoil - Troll A ,004 0, ,742 Statoil - Veslefrikk , ,03 Statoil - Yme , ,001 Statoil - Åsgard ,06 2,9 30,9 33,86 Totalt ,368 18,01 385,22 403,60 Tabell 6.3. Akutte utslipp til luft, 1997 Operatør - Felt Antall utslipp Mengder [kg] Amoco - Valhall/Hod ELF - Frigg ELF - Heimdal 1 6 Phillips - Ekofisk 1 74 Shell - Draugen Statoil - Gullfaks 1 7 Statoil - Sleipner * Statoil - Statfjord Statoil - Veslefrikk 1 40 Totalt * Antall utslipp lar seg ikke kvantifisere. 29

31 30 30