UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1996

Transkript

1 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1996

2 1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. Det ble totalt sluppet ut 1814 tonn olje fra installasjoner på kontinentalsokkelen til norske havområder i Tabell 1 viser utslipp av olje fra de ulike kildene. De totale oljeutslippene har økt med 19 % i forhold til Utslipp av olje fra produsert vann har økt med 29 %. Ved tre installasjoner ble konsentrasjonsgrensen for olje i vann overskredet på årsbasis. Den totale utslippsmengden av olje fra produksjonsuhell er redusert med 45 % i forhold til Dette skyldes i hovedsak at det i 1996 var et betydlig lavere antall akutte utslipp større enn ett tonn enn i Tabell 1: Totale utslipp av olje, 1996 Aktivitet/Kilde Utslipp % av total Antall (tonn) Produsert vann (inkl. sandspyling) installasjoner Drenasjevann / fortrengningsvann installasjoner Produksjonsuhell uhell <1 tonn uhell >1 tonn Totale oljeutslipp I 1996 var det ingen planlagte utslipp av oljeholdig borekaks på norsk sokkel. Oljeholdig borekaks har blitt ilandsendt for videre behandling eller reinjisert i formasjonen. Utslippene av syntetisk borevæske som vedheng på kaks var på tonn i Til sammenlikning ble det sluppet ut tonn i 1995 og tonn i Det ble til sammen sluppet ut tonn kjemikalier i 1996, ca. 8 % mer enn i Økningen skyldes at det har vært en større aktivitet på norsk sokkel i Tabell 2 viser utslipp av de ulike kjemikalier. Figur 1 på side 10 gir en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, 1996 Type kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) % av totalt utslipp Borekjemikalier ,3 Produksjonskjemikalier ,7 Vanninjeksjonskjemikalier ,4 Rørledningskjemikalier ,6 Totale utslipp av kjemikalier

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING UTSLIPP FRA BORING Feltstatus Borevæsker UTSLIPP FRA PRODUKSJON Feltstatus Utslipp av oljeholdig vann UTSLIPP AV KJEMIKALIER AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER...17 VEDLEGG: 1-5 Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt TABELLER: Tabell 1: Totale utslipp av olje, Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, Tabell 3: Antall brønner boret i Tabell 4: Bruk av oljebaserte borevæsker og disponering av oljeholdig borekaks...5 Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker...6 Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker Tabell 7: Utslipp av produsert vann...8 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann...9 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier...17 FIGURER: Figur 1: Totale operasjonelle utslipp i perioden Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en negativ effekt på miljøet

4 3 1 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. I tillegg er informasjon fra Oljedirektoratets årsberetning 1996 og Olje - og energidepartementets faktahefte om norsk petroleumsvirksomhet (utgitt i 1997) benyttet. Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter akutte og operasjonelle utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut ved produksjon og uhell. Kjemikalier slippes ut ved boring og brønnoperasjoner, produksjon, vanninjeksjon og klargjøring/oppstart av rørledninger. Operasjonelle utslipp omfatter utslipp fra boring og produksjon. Utslippene fra boring omfatter i tillegg til borevæske også utslipp fra andre brønnoperasjoner, knyttet til boring og vedlikehold av brønnene (komplettering, opprensing, syrestimulering, sementering etc.). Utslipp fra produksjonen omfatter produsert vann, fortrengningsvann og drenasjevann. Produsert vann følger med brønnstrømmen ved produksjon og separeres fra oljen på plattformen. Fortrengningsvann slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) når olje fylles i cellene. Drenasjevann er vann fra spyling av dekk, tanker etc. i tillegg til regnvann. Dette vannet rapporteres sammen med fortrengningsvann. Kjemikaliene som er sluppet ut er i denne rapporten gruppert etter bruksområde og benevnes som henholdsvis bore-, produksjons-, injeksjons- eller rørledningskjemikalier. Kjemikaliene er videre plassert i undergrupper etter hvilken funksjon de har. Akutte utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten kan skyldes uhell ved boring, produksjon eller rørledningsbrudd. Det kan også forekomme søl ved lossing og lasting av olje. 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Feltstatus Oljeselskapene har rapportert bruk av vannbasert-, oljebasert- eller syntetisk borevæske ved boring av 178 brønner på norsk kontinentalsokkel i I følge Oljedirektoratets årsberetning for 1996 ble det påbegynt boring i 30 letebrønner på norsk sokkel. Dette er noe færre enn i 1995, da det ble påbegynt 36 letebrønner. Det ble boret 143 produksjonsbrønner i 1996, mot 109 i 1995 Tabell 3 viser en oversikt over hvor mange brønner som ble boret med henholdsvis vannbasert-, oljebasert- og syntetisk borevæske i I brønnene hvor det ble brukt syntetisk- eller oljebasert borevæske i reservoarseksjonene, er de øvre seksjoner boret med vannbasert borevæske. 3

5 4 Tabell 3: Antall brønner boret i 1996 Tallene er basert på operatørenes rapportering til SFT. Vannbasert borevæske er brukt i de øvre seksjoner i alle brønnene. Type borevæske Vannbasert Oljebasert Syntetisk Totalt Utvinningsboring Leteboring Totalt Tallene skiller seg fra OD s årsrapport, fordi SFT s tall også inneholder påbegynte brønner. 4

6 5 2.2 Borevæsker Oljebasert borevæske I 1996 ble oljekontaminert kaks fraktet til land eller reinjisert. Det var derfor ingen utslipp av olje som vedheng på utboret kaks. Tabell 4 viser en detaljert oversikt over brønnene som ble boret med oljebasert borevæske. Tabell 4: Oljebasert borevæske og borekaks reinjisert og ilandført. Reinjisert Ilandført Operatør og felt Brønn (er) Seksjon Type brønn Borevæske Kaks Borevæske (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Amoco, 1 16, 12 ¼ produksjon Brønnh. pl. Valhall 2 16, 15, produksjon ¼, 8 ½ BP, 3 12 ¼, produksjon Gyda 8 ½, 6 Ula 1 16, 12 ½, injeksjon/ produksjon Esso 1 8 ½ lete Norsk 1 24, 8 ½ lete Hydro Oseberg C 4 12 ¼, produksjon ½ Oseberg F 4 12 ¼, produksjon ½ Saga 3 12 ¼, 8 ½ lete Varg 1 12 ¼, 8 ½ lete Statoil 6 12 ¼, 8 ½ lete Gullfaks 11 9 ½, 8 ½, 6 ¼, 6 injeksjon/ produksjon Norne 1 12 ¼, 8 ½ Produksjon Sleipner 2 12 ¼, 8 ½ Produksjon Vest Statfjord 7 12 ¼, 8 ½ injeksjon/ produksjon Veslefrikk 2 12 ¼, 8 ½, 8 3/8 Injeksjon/ Produksjon Totalt Tall i kursiv er estimater basert på øvrige innrapporterte tall. Ved omregning fra utboret borekaks i volum (m 3 ) til masse (tonn) er det multiplisert med en faktor på 3 (anbefaling fra Oljeindustriens Landsforening, OLF). Kaks 5

7 6 **Syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker ble tidligere kalt pseudo-oljebaserte borevæsker. De deles inn i intern-olefin-baserte (IO), polyalfaolefin-baserte (PAO), lineær-alfa-olefinbaserte (LAO) og estere. Kaks boret med PAO har ikke blitt sluppet ut i Tabell 5 gir en oversikt over brønner hvor det ble brukt syntetiske borevæsker, og hvor mye borevæske som ble sluppet ut i forbindelse med boring. Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker Operatør og felt Antall brønn er Type borevæske Kons. av syntetisk olje på kaks Utslipp av syntetisk borevæske på kaks Syntetisk olje på kaks Kaks Reinjeksjon/ ilandføring av kaks (tonn) (g/kg) (tonn) (tonn) Amoco, Brønnhodepl. 4 IO Elf, Frøy 1 LAO Esso, Balder 7 LAO Norsk Hydro, Brage 3 1 Ester 1 LAO Phillips, Ekofisk 3 IO Saga, Snorre 1 3 IO/Ester IO Tordis 1 IO Vigdis 2 IO Statoil, 1 Ester Heidrun Sleipner Ø 3 Ester Statfjord A, B & C 2 1 Ester LAO Statfjord N/Ø 4 Ester Yme 3 Ester Totalt Ester (16) LAO (10) IO (14) En av brønnene er også delvis boret med LAO, brukt mengde av olefin er oppført under LAO. 2 Tall er estimert av SFT. 3 Beregnet som total mengde syntetisk olje på kaks dividert på total mengde kaks

8 7 Etter en betydelig økning i utslipp av syntetiske borevæsker fra 1991 til 1994, har utslippene gått ned siden I år var utslippene 36 % lavere enn utslippene for Dette kan ha en sammenheng med at operatørene i større grad benytter syntetiske borevæsker med lavere kaksvedheng. Noen felt har installert kakspresser, slik at vedheng er blitt redusert ytterligere. Det ble også boret noen færre brønner i 1996 enn i Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker År Brønner Derav syntetisk basevæske på kaks (tonn) UTSLIPP FRA PRODUKSJON 3.1 Feltstatus Det ble i 1996 produsert fra 40 felt på den norske kontinentalsokkelen. Feltene Sleipner Vest, Yme og Yme Beta Øst, Gugne og Troll fase I hadde produksjonsstart i Ingen felt er tatt ut av drift. Felt som var under utbygging i 1996 er Varg, Balder, Visund, Njord, Oseberg Øst, Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig, Åsgard og Norne. For flere av disse feltene foregår det boring og oppstart av produksjon i Utslipp av oljeholdig vann Det ble rapportert utslipp av oljeholdig vann fra 32 installasjoner i 1996 (tabell 7 og 8). Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje utgjorde omlag 1750 tonn olje tonn av dette fulgte med 66,5 millioner m 3 produsert vann, og resten fulgte med 84 millioner m 3 fortrengnings- og drenasjevann. På tre installasjoner ble utslippsgrensen på 40 mg/l i oljeholdig vann overskredet på årsbasis. Frigg og Sleipner T overskred utslippsgrensen for produsert vann, mens Oseberg F overskred utslippsgrensen for fortrengnings- og drenasjevann. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder som et gjennomsnitt per måned. 7

9 8 Tabell 7: Utslipp av produsert vann på årsbasis Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i kursiv. Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) AMOCO Valhall Separasjon/filtrasjon ,7 2,3 BP Gyda Hydrosykloner ,0 20,0 Ula Hydrosykloner ,0 70,0 ELF Frigg Hydrosykloner ,9 30,9 Heimdal Separasjonstank ,0 0,1 ESSO Balder Separator ,0 0,002 NORSK HYDRO Brage Hydrosykloner ,0 67,7 Oseberg C Hydrosykloner ,0 11,6 Oseberg F Flotasjonsanlegg ,0 34,9 Troll B Hydrosykloner ,0 99,7 PHILLIPS Ekofisk 2/4T Separator ,1 46,5 Ekofisk 2/4 B&K ,2 35,5 Edda 2/7-C ,0 1,5 Skimmeren 2/4T ,5 2,1 Tor 2/4-E ,1 9,2 SAGA Snorre Hydrosykloner ,8 95,5 STATOIL Gullfaks A 1 Hydrosykl./Sep./Flotasj ,9 137,7 Gullfaks B Separator/Flotasjon ,7 171,9 Gullfaks C Separator/Flotasjon ,5 141,6 Heidrun Separasjon/Hydrosykl ,0 1,7 Sleipner A Separasjon/Hydrosykl ,0 1,5 Sleipner T 1 Separator ,4 0,7 Statfjord A Hydrosykl./Flotasjon ,3 133,0 Statfjord B Hydrosykl./Flotasjon ,8 134,0 Statfjord C Hydrosykl./Flotasjon ,8 131,0 Troll A Sentrifuger ,0 0,01 Veslefrikk Separator/Hydrosykl ,7 69,2 Totalt 27 installasjoner , ,8 1 Inneholder også spillvann. 2 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann. 8

10 9 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann på årsbasis Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i kursiv. Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) BP Gyda Seperasjonstank ,0 0,07 Ula Separasjonstank ,0 1,34 ELF Frigg Sumpkasse ,8 0,89 Frøy ,0 0,002 Heimdal 1 Sumpkasse ,0 0,18 HYDRO Brage Plateseparator ,0 0,72 Oseberg C Sentrifuger ,0 0,04 Oseberg F Separasjonstank ,0 0,42 Troll B Sentrifuger ,0 0,08 SAGA Snorre Separasjon/Flotasjon ,8 1,08 SHELL Draugen Hydrosykloner ,3 2,21 STATOIL Gullfaks A Hydrosykloner ,4 93,96 Gullfaks B Separator/Flotasjon ,2 2,15 Gullfaks C Separator/Flotasjon ,6 46,29 Heidrun Sentrifuger ,0 0,70 Lete ,0 0,02 Norne Hydrosykloner ,0 0,003 Sleipner A Plateseparator ,0 1,10 Sleipner B Separator ,0 0,01 Statfjord A Separasjonstank ,6 66,1 Statfjord B Separasjonstank ,7 24,7 Statfjord C Separasjonstank ,9 56,8 Troll A Sentrifuger ,3 2 0,61 Veslefrikk Hydrosykl./Separator ,6 0,7 Yme Hydrosykloner ,6 0,03 Totalt 25 installasjoner , ,21 1 Har benyttet estimerte tall i sin rapportering. 2 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. 9

11 10 I forhold til 1995 er utslippet av olje fra produsert vann øket med 29 %. Hovedårsaken til dette er at når feltene blir eldre øker vannproduksjonen fra reservoarene. Det har vært en liten økning i utslipp av drenasje- og fortrengningsvann fra I 1996 ble det sluppet ut omlag 84 millioner m 3 drenasje- og fortrengningsvann med 300 tonn olje. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen har økt fra 3,2 mg/l i 1995 til 3,6 mg/l i Figur 1 viser en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden Figuren omfatter ikke akutte utslipp Utslipp av olje (tonn) Fortrenging Produksjon Boring År Figur 1: Totale operasjonelle utslipp av oljeholdig vann i perioden

12 11 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Det ble totalt sluppet ut ca tonn kjemikalier fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i Forbruket av kjemikalier var totalt ca tonn. Tabell 9, 10, 11 og 12 viser totale mengder kjemikalier gruppert etter bruksområde og funksjon. Utslippet av kjemikalier fra hver installasjon er gitt i vedlegg. I forhold til 1995 har utslippet av kjemikalier økt med ca 8 %. Borekjemikalier er den største gruppen av kjemikalier som slippes ut. I 1996 utgjorde disse kjemikaliene tonn. Dette er omtrent det samme som året før. Utslippet av produksjonskjemikalier har økt med nesten 5000 tonn, dvs. en økning på 176 % i forhold til i Dette henger sammen med en økt produksjon av olje og gass på norsk sokkel.figur viser utviklingen i totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden Funksjonsgruppene "Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier", "Uorganiske kjemikalier" og "Lignosulfonater, lignitt etc." omfatter borekjemikalier som antas å ikke ha uakseptable effekter på det marine miljøet. Disse kjemikaliegruppene utgjør en stor del av det totale utslippet av kjemikalier. Figur 2b og 2c illustrerer forholdet mellom utslipp av disse kjemikaliene og det totale utslipp av kjemikalier i perioden Figur 2a viser at det i perioden 1989 til 1992 har vært en jevn økning i bruk og utslipp av kjemikalier. Denne trenden fortsetter fra Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til forholdet mellom forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, og for mange av kjemikaliene er utslippsmengden kun basert på estimater. Mengden av vektstoffer er redusert, derimot er andelen av andre typer kjemikalier økende (se fig. 2b og 2c). Utslippet i forbindelse med produksjon forventes å øke, blant annet fordi driften av eldre felt krever større forbruk av kjemikalier. 11

13 12 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier , ,1 2 Uorganiske kjemikalier , ,6 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 481,6 167,2 4 Lignosulfonat, lignitt etc 360,6 87,8 5 Filterreduserende og viskositetsendrende polymerer 2 666, ,1 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 4,9 0,0 7 Skumreduserende kjemikalier 18,3 15,1 8 Biosider 72,1 61,9 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 63,6 37,4 10 Avleiringsinhibitorer 2,5 2,3 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 1 912,6 122,9 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 4,0 0,0 13 Dispergeringsmidler 17,7 2,4 14 Oksygenfjerningskjemikalier 0,9 0,4 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 102,0 15,7 16 Kaksrensekjemikalier 9 142,3 0,0 17 Leirskiferinhibitor , ,6 18 Emulgeringsmidler 2 203,5 318,9 19 Gjengefett ("dope") 51,9 19,6 20 Sementeringskjemikalier , ,5 21 Kompletteringskjemikalier , ,2 22 Andre kjemikalier ( diverse ) 3 917,6 753,0 Kjemikalier for å hindre fluidtap 274,4 210,3 BOP væske 133,5 133,5 Basevæsker , ,6 Filterrensekjemikalier 0,0 0,0 ph regulering 97,1 49,1 Drepevæske 498,4 75,1 Flokkulant 1,6 0,4 Vaskemidler 44,4 30,4 Friksjonsreduserende middel 0,0 0,0 Frostvæske 39,6 39,2 Hydraulikkvæske 74,0 46,7 TOTALT , ,9 12

14 13 Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Biosider 983,2 35,0 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 1 579,8 101,3 3 Oksygenfjerningskjemikalier 0,1 95,8 4 Avleiringsinhibitorer 2 736, ,1 5 Emulgeringsbrytere 727,9 25,9 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 3,5 0,7 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 674,9 13,0 8 Flokkuleringsmidler 228,9 81,1 9 Dispergeringsmidler 0,0 0,0 10 Fortynnere 0,0 0,0 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 0,0 0,0 12 Viskositetsendrende kjemikalier 0,0 0,0 13 Emulgeringsmidler 153,0 2,6 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 0,0 0,0 15 Rensemidler 84,9 56,1 16 Gassbehandlingskjemikalier , ,6 17 Hydraulikkvæske 79,6 46,8 18 Gjengefett ("dope") 0,0 0,0 19 Andre kjemikalier 0,6 0,0 Smøremiddel 76,7 0,0 Frostvæske, glykol 200,6 83,8 Brannslukkningsmidler 0,0 0,0 Hydrathemmer 2 653,1 287,7 TOTALT , ,4 13

15 14 Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 21,64 7,89 2 Biosider 6 474,18 89,78 3 Skumreduserende kjemikalier 123,23 2,63 4 Oksygenfjerningskjemikalier 2 329,91 25,45 5 Avleiringshemmere 393,48 252,13 6 Flokkuleringsmidler 98,02 30,28 7 Rensemidler 120,10 107,08 8 Filterrensemidler 74,09 72,14 9 Andre kjemikalier 402,50 72,57 Friksjonsreduserer 69,30 0,00 TOTALT ,45 660,00 Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 875,77 519,26 2 Biosider 1,55 0,85 3 Emulgeringsbrytere 0,00 0,00 4 Oksygenfjerningskjemikalier 11,60 3,26 5 Gellingskjemikalier 0,10 0,10 6 Rensefluider 0,00 0,00 7 Fargestoffer 0,47 0,10 8 Transportkjemikalier 2 698,55 392,17 9 Voksinhibitor 2,22 0,00 10 Andre kjemikalier 1 136,40 28,95 Hydrathemmer 1 279,59 0,00 TOTAL 6 006,25 944,69 14

16 15 Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, 1996 Mengde (tonn) Forbruk Utslipp , , Mengde kjemikalier (tonn) Forbruk Utslipp År Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier

17 Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater / lignitt Øvrige kjemikalier Mengde kjemikalier (tonn) Figur 2c: Spesifisering 0 av kjemikaliene som antas å ha en effekt på miljøet. Kjemikaliene i denne 1991figuren 1992er de 1993 samme 1994 som øvrige 1995 kjemikalier 1996 i figur 2b. * Vekststoffer, uorganiske kjemikalier År og lignosulfonater/lignitt. Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier Borekjemikalier u/* Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Produksjonskjemikalier Mengde kjemikalier (tonn) År Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en effekt på miljøet. Kjemikaliene i denne figuren er de samme som øvrige kjemikalier i figur 2b. * Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater/lignitt. 16

18 17 5 AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER Det ble i 1996 totalt sluppet ut 64 tonn olje som følge av 255 tolfeller av akutte utslipp, derav 9 større enn ett tonn. Det ble også rapportert om 86 akutte utslipp av kjemikalier, som til sammen utgjør 470 tonn. Dette er en økning med 425 % sammenliknet med Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier Operatør og felt Utslipp av olje < 1 tonn Utslipp av olje > 1 tonn Utslipp av kjemikalier Antall Mengde (tonn) Antall Mengde (tonn) Antall Mengde (tonn) Volum (m 3 ) Type AMOCO 10 0,88 BP 3 0,88 ELF, Frigg 7 5,10 5 0,71 - div. kjemikalier 1 1,32 - metanol Frøy Heimdal 4 0,05 1 0,11 - MEG ESSO, Balder 1 0,64 - lineær alfaolefin HYDRO, Brage 17 1,41 3 6, ,79 - div. kjemikalier Lete 30 5,17 3 0,36 - div. kjemikalier Oseberg C 14 3,07 1 0,01 - CD 31L Oseberg F 11 0,80 1 2,58 Troll B 20 1,05 3 1,07 - div. kjemikalier PHILLIPS, 22 1,15 1 4, ,62 - div. kjemikalier Ekofisk SAGA 15 4,00 1 3, ,21 27,66 - metanol - div. kjemikalier SHELL, Draugen 6 0,79 3 0,68 - div. kjemikalier Lete 7 1, ,45 - div. kjemikalier STATOIL, Gullfaks 19 0,65 1 3, trietylenglycol Heidrun 5 1,21 3 0,33 - div. kjemikalier Leteboring 5 0,67 1 2, ,67 - div. kjemikalier Norne 3 0, NaCl lake Sleipner 7 2,50 1 4, ,90 - div. kjemikalier Statfjord 9 1, ,95 - div. kjemikalier Troll A 14 2,60 4 4,86 - div. kjemikalier Veslefrikk 13 0, ,16 0,02 - H 2 S fjerner - metanol Yme 5 1, div. kjemikalier Totalt , , ,52* * I de tilfellene utslippene av olje er angitt i liter er det brukt en omregningsfaktor på 0,8; 1 liter olje veier 0,8 kg. * Totalt volum av kjemikalier, er slått sammen med totalmengde kjemikalier. Det er brukt en omregningsfaktor på 1; 1m 3 kjemikalier veier 1 tonn. 17

19 18 VEDLEGG: Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt Vedlegg 1: Borekjemikalier Vedlegg 2: Produksjonskjemikalier Vedlegg 3: Injeksjonskjemikalier Vedlegg 4: Rørledningskjemikalier Vedlegg 5: Offshorekjemikalier