Selbukommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapetsmøterom, Selburådhus Dato: Tidspunkt: 09:00

Selbukommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapetsmøterom, Selburådhus Dato: 20.03.2012 Tidspunkt: 09:00 Fastemedlemmer: PerRøsseth AnneHaave Nils-EvenFuglem JohanMariusByeSetsaas IngaJohanneBalstad JonBakken TanjaFuglem Forfall meldestil tlf. 73816700. Varamedlemmermøterkun vedspesiellinnkalling. Hvis noenav medlemmen er inhabilei noensaker,mådetgis beskjedsåsnartsommulig, slik at varamedlemkaninnkalles. Selbu13.03.12 IngaJohanneBalstad ordfører GerdFuglem sekretær

Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS29/12 Godkjenningav protokoll fra møte13.03.2012 PS30/12 Referatsaker Unntatt offentlighet Arkiv - saksnr RS36/12 Innkalling til årsmøtei SelbuFrivilligsentral 2010/861 RS37/12 Etableringav Øyeblikkelighjelpsplasserved VærnesregionenDMS RS38/12 Invitasjontil NHO TrøndelagsÅrskonferanse 16.04.2012.Påmeldinginnen11.04.2012 2012/378 2011/2161 RS39/12 Fellesforvaltningsstyrefor verneområder. 2012/133 RS40/12 LVK-nytt 4/12Nasjonalvannmiljøkonferanselagt ut på www.lvk.no RS41/12 Muntlig orientering- Økonomiskeberegningernye omsorgsboliger. PS31/12 Startlån2012- Opptakav lån i Husbankentil videre utlån 2012/29 2008/1122 PS32/12 Tillegg til godtgjøringsregulativ 2008/3041 PS33/12 Valg av medlemmertil Selbufrivilligsentral 2009/1061 PS34/12 Valg av representant / vararepresentant i styret for "Fra Fjord til Fjell AS" PS35/12 Revideringav kommunaleforskrifter for vannog avløpsgebyr i Selbu.Innføringav sanitærreglement og normalreglement for vannog avløp. PS36/12 063/011- Kjøpekontrakttil godkjenningvedsalgav kommunaltareal 2009/1554 2011/1955 2011/1500 PS37/12 Økningav aksjekapitaleni USMA kraft AS 2011/1225 PS38/12 Klagepåvedtakom avslagpåsøknadom kommunalt botilbud 2011/1852

PS 29/12 Godkjenning av protokoll fra møte 13.03.2012

PS 30/12 Referatsaker

Selbukommune Sak2010/861-6 / BJOFAG Dok:2955/2012 Innk alling til årsmøtei SelbuFrivilligsentral for driftsåret 2011 Onsdag25 april 2012 StorsalenSelbuBo & Servicesenterkl. 1900 Saksliste: Årsberetningfor driftsåret2011 * Regnskapfor driftsåret2011 * Budsjett2012medhandlingsplan * Valg i henh.vedtekter * Innkomneforslag Ev.forslagmåværestyreti hendeinnen27 mars2012 * EnkelServering Velkommen

file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\94515_fix.html Side1 av 1 05.03.2012 Fra: Falstad Inge[Inge.Falstad@meraker.kommune.no] Dato: 02.03.2012 09:34:12 Til: Helgesen Ann Sissel Wangberg; Oystein.sende@hnt.no; Knudsen, Merete; oystein.bach.ramstad@ktv.no; Lillebo Børge; Nesheim Trine Marie; Kvål Ragnhild Wesche; Johansen Elisabeth; Espe Stein Gunnar; Tore.Jo.Nilsen@stolav.no Tittel: Etablering av Ø.Hjelpsplasser ved Værnesregionen DMS Hei! Visertil møtet om etableringav Ø.HjelpsplasservedVærnesregionenDMS Vedlagtoversendesnasjonalveilederfor etableringav slikeplasser. Foreslårat denneleggestil grunnfor vårt viderearbeidei dette prosjektet. Mvh IngeFalstad Prosjektleder Tlf 90 58 25 53 inge.falstad@meraker.kommune.no

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell 1

Heftets tittel: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell Utgitt: 02/2012 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling omsorgstjenester Postadresse: Besøksadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Ansvarlig: avdelingsdirektør Kristin Mehre, avd. omsorgstjenester 2

I nn hol d 1 Innledning 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Nærmere om kommunens øyeblikkelig hjelp plikt og plikt til å tilby døgnopphold. 4 3 Planlegging og forberedelser 6 3.1 Kartlegging av dagens situasjon, vurdere, analysere og avklare framtidens behov 6 3.2 Etablering av tilbudet Samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetak 7 3.2.1 Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak / helseforetak 7 3.2.2 Hva samarbeidsavtalene kan inneholde 8 3.2.3 Hva partene kan bidra med 8 3.2.4 Andre momenter som bør med i samarbeidsavtalene 9 3.3 Ambulansetjenesten 9 3.4 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner 10 3.5 Involvering av ansatte 10 4 Faglig forsvarlighet og kvalitet på tilbudet 11 4.1 Hovedgrupper av pasienter som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 11 4.1.1 Pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov 11 4.2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12 4.3 Personellbehov og tilgjengelighet 12 4.4 Kompetanse 12 4.5 Støttefunksjoner og utstyrsbehov 13 4.6 Dokumentasjonssystemer 13 4.7 Rutiner og retningslinjer 14 4.8 Saksbehandlingsregler 14 4.9 Rapportering og registrering av nytt tilbud 15 5 Organisering 16 6 Tilskudd og andre finansieringsordninger 18 6.1 Tilskuddsordning om innfasningen av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene 18 6.2 Tilskudd fra Husbanken til etablering av øyeblikkelig hjelp plasser20 6.3 Finansiering av medisinsk behandling utenfor sykehus 20 6.4 Oppholdsbetaling 21 1

6.5 Transportkostnader 21 Vedlegg 1: Merknader til helse- og omsorgstjenestel oven 3-5. 22 Vedlegg 2: Beregningsgrunnlaget for plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 25 7 Referanser 36 2

1 I n nledn i ng Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal innfases over tid. Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Et av tiltakene for reformen er kommunenes nye plikt til å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Dette veiledningsmateriellet har som formål å bistå kommuner og helseforetak i etablering og drift av øyeblikkelige hjelp døgnopphold som kommunene kan tilby fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra 2016. Veiledningsmateriellet henvender seg til både kommune og helseforetak og er et grunnlagsdokument for den samarbeidsavtalen partene skal utarbeide om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriellet har til hensikt å bidra med faglige innspill til planleggings - etablerings- og driftsfase av dette tilbudet. Noen kommuner har allerede etablert tilbud eller er klare til å starte opp, mens andre enda ikke har startet planleggingen. Selv om dette tilbudet først blir lovpålagt i 2016, anbefales det at kommuner og foretak starter planleggingen av tilbudet allerede nå. Dette fordi det erfaringsmessig tar tid å bygge opp nye tilbud og tilpasse disse i det eksisterende tjenestetilbud. Det anbefales også at det planlegges for god informasjon til befolkningen om det nye tilbudet som skal etableres. I denne første utgaven omfatter veiledningsmateriellet faglige innspill knyttet til oppbyggingen av et somatisk øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommuene. Det utelukker ikke at kommuner i avtale med helseforetak kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Det kan være en fordel å planlegge for at investeringer og opplegg for drift gis en utforming og organisering som på et senere tidspunkt forenkler innlemming av psykisk helse og rus. Veiledningsmateriellet omtaler hvilke pasientgrupper som kan være aktuelle og hvordan et forsvarlig tilbud kan sikres. Målgruppene for dette dokumentet er beslutningstakere, ledere og fagpersoner i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og i helseforetakene. Dette faglige veiledningsmateriellet er relativt overordnet og er å anse som en første versjon som vil måtte revideres i innfasingsperioden, etter hvert som man høster erfaringer med de nye tilbudene. Veiledningsmateriellet er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er utarbeidet i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner, KS og representanter fra regionale helseforetak. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra KS og Helsedirektoratet. 3

2 Bakgrunn Et sentralt mål i samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene er å opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. 14. juni 2011 vedtok Stortinget ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven). Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis jf 3-5. Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2012. Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak skal regulere tilbudet, og er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 2.1 Nærmere om kommunens øyeblikkelig hjelp plikt og pl ikt til å tilby døgnopphold. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand 4

kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Se nærmere omtale i punkt 4.1 i veilederen. Det er den medisinskfaglige vurderingen som er bestemmende for hva slags helsehjelp en pasient skal ha og hvor denne helsehjelpes skal ytes. Det må gjøres en vurdering av om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunen står fritt i hvordan de velger å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet. Hvordan tilbudet er innrettet, omfanget av og kvaliteten på tilbudet, vil være avgjørende i vurderingen av om pasienten kan få en forsvarlig behandling i kommunen eller må henvises videre til andre instanser. Kommunens plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5 første ledd. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen skal beskrive når kommunen starter opp sitt tilbud. Kommunen har ansvar for at tilbudet om øyeblikkelig hjelp til befolkningen er forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Fullstendig lovtekst og et sammendrag av departementets kommentarer om øyeblikkelig hjelp- plikten er tatt inn i vedlegg 1. 5

3 P l an l egg ing o g fo rb erede lser Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal nedfelles i samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Partene er likeverdige og har ulike roller og ansvar. Før et felles planleggingsarbeid kan starte, må begge parter internt i sine organisasjoner gjøre et grundig forarbeide. Det er nødvendig å gjøre opp status av hva som finnes av tjenester, hva partene ønsker å etablere av tilbud og hvordan prosessen skal være for å etablere dette tilbudet. Ved planlegging av døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud bør kommunen vurdere om dette kan etableres som en del av allerede eksisterende tilbud i kommunen, som for eksempel opp mot sykehjem eller interkommunal legevakt, eller kunne ses i sammenheng med et kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. I mange tilfeller kan det også være aktuelt med et interkommunalt samarbeid. I forarbeidene til Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) og Prop. 91 L (2010 2011) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at øyeblikkelig hjelp døgnopphold som kan overføres til kommunen er på omtrent 240 000 liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for den enkelte kommune følger i vedlegg 2. Partene bør ta utgangspunkt i beregningsgrunnlaget, og det vil være aktuelt å se finansieringen av tilbudet i sammenheng med andre tjenester og finansieringsordninger, for eksempel kommunal medfinansiering. Partene bør bli enige om hvilke indikatorer som skal vise at de når målsetningen om bedre pasientforløp for de aktuelle pasientgruppene og reduksjon av antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Avhengig av hvilken løsning partene velger å planlegge for, kan relevante aktører i planleggingsprosessen være partenes faglige og administrative ledelse, kommunelege, fastlege, hjemmetjeneste, sykehjem, legevakt, ambulansetjeneste, ansattes organisasjoner og brukerorganisasjoner. 3.1 Kartlegging av dagens situasjon, vurdere, analysere og avklare framtidens behov I planleggingen av øyeblikkelig hjelp døgnopphold bør partene i fellesskap kartlegge, vurdere og analysere viktige områder som har betydning for tilbudet. Under er det foreslått områder som kan være viktige å belyse. Listen er ikke uttømmende: Demografiske forhold og befolkningens helsetilstand. Befolkningens alderssammensetning er det mest utslagsgivende for befolkningens helsetilstand og derved behovet for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (LINK FHI) Geografiske forhold. Befolkningstetthet vurdert i forhold til avstand til helseforetak, legevakt, ambulansestasjon og eventuelt til interkommunale løsninger 6

Praksis knyttet til innleggelser på sykehus. Erfaringer og eventuell statistikk på hvilke pasienter som legges inn i helseforetaket og hvem av disse som kan få et øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunen. Samarbeidsrutiner, personell, kompetanse (generell og spesialkompetanse), medisinsk, laboratoriemessig utstyr og IKT- systemer, etc. Relevante dokumentasjonssystemer og hvordan dette følger gjeldende lovkrav til journalføring og internkontroll Eksisterende tjenestetilbud, og hvordan dette kan ses i sammenheng med et kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling, herunder bruk av legevakt og ambulansetjeneste Øvrige tiltak og tjenester som kan være en del av det helhetlig øyeblikkelig hjelp døgntilbudet Organisering: Beliggenhet, lokalisasjon, interkommunalt samarbeid Utarbeide systemer som sikrer oversikt over kostnader og korrekt rapportering i KOSTRA, IPLOS og nasjonale helseregister Utarbeide kriterier for indikatorer En risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) kan være en metode å benytte i kartleggings- analyserings- og avklaringsfasen. På bakgrunn av resultatene og avdekkede risikoområder kan kommunene igangsette kompenserende tiltak basert på muligheter og ressurser som finnes i kommunen og eventuelt i samarbeid med andre kommuner. 3.2 Etablering av tilbudet Samarbeidsavtale mellom ko mmune og helseforetak Forpliktende samhandlingsavtaler er et sentralt verktøy i gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen for de lokale aktørene. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom partene. Den overordnede hensikten med avtalene er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og av god kvalitet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Gjennom avtalene kan partene legge til rette for samarbeid om utviklingsoppgaver og avklaring av hvordan partene skal håndtere ulike spørsmål. For å få utbetalt tilskuddsmidler for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, må den enkelte kommune dokumentere at de har satt i verk eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom avtalen som skal inngås mellom kommunen og regionale helseforetak / helseforetak. Dette gjelder også for kommuner som allerede har etablert tilbud eller er klare til å starte opp. 3.2.1 Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak / helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet ga 04.10.11 ut en nasjonal veileder om lovpålagte samarbeidsavtaler. Veilederen er ment å være et praktisk hjelpemiddel for partene i 7

arbeidet med å utforme samarbeidsavtalene, og til å bidra til en ensartet nasjonal praksis i bruken av avtalene. Jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-2, pkt 4, skal samarbeidsavtalene inneholde et eget punkt som beskriver øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunene. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for pasientene, kommunene og helseforetakene. Samtidig unngår man at det opparbeides en dobbeltkapasitet. 3.2.2 Hva samarbeidsavtalene kan inneholde Arbeidet med de nye samarbeidsavtalene mellom kommune og helseforetak bør bygge videre på de avtalene som allerede er inngått mellom partene, og erfaringene fra dette samarbeidet. Partene kan bli enige om å ta inn annet innhold i avtalen i tillegg til det loven pålegger som et minimum. Når samarbeidsavtalene er inngått, har partene bundet seg til å oppfylle dem i samsvar med innholdet i avtalen. Partene må sørge for at avtalen er i samsvar med gjeldende lovverk. Partene kan ikke avtale seg bort fra pliktene de har etter lov og forskrift. Avtalen forplikter kommunene og helseforetakene og har som konsekvens at en av partene kan kreve at den andre parten oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. Videre står det presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 siste ledd: Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. Elementer som avtalene bør inneholde er beskrevet under. I tillegg er flere av momentene beskrevet grundigere senere i dokumentet. 3.2.3 Hva partene kan bidra med Med bakgrunn i den dimensjoneringen/pasientkategorier og organiseringen som partene blir enige om, er det minimum tre hovedområder som bør diskuteres og inkluderes i avtalen. Dette er kompetanse, støttefunksjoner og utstyrsbehov samt lokalisasjon av tilbudet. Det anbefales at partene lager konkrete avtaler på disse områdene for å sikre et forsvarlig kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Hjelpespørsmål knyttet til kompetanse: Hvilken kompetanse krever det tilbudet det planlegges for? Hvordan sikre økt kompetanse gjennom kompetanseplaner? Hva kan helseforetaket bidra med for å bygge kompetanse jf. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven? Hvordan etablere gode ordninger for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening? Hvordan kan kompetanse i helseforetaket være tilgjengelig for tilbudet? (ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister) Hvordan kan partene ha en fleksibel kompetanseutveksling? 8

Hjelpespørsmål knyttet til støttefunksjoner og utstyrsbehov: Hva kreves av støttefunksjoner og utstyr for å ivareta et forsvarlig tilbud? Hvordan kan partene samarbeide om bruk av utstyr og støttefunksjoner? Hvordan kan støttefunksjoner og utstyrsbehov sees i sammenheng med et helhetlig kommunalt tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold? Hvordan kan elektronisk samhandling og meldingsutveksling benyttes? Kan bruk av telekommunikasjon benyttes i etablering og drift av tilbudet, for eksempel visitter, fortolkning av røntgen, etc? Hvordan kan partene planlegge for bruk av Nødnett Hjelpespørsmål knyttet til lokalisasjon: Er det en eller flere av partene som kan stille lokaler tilgjengelig? Er det behov for interkommunalt samarbeid? Kan tilbudet samlokaliseres med sykehjem, legevakt, lokalmedisinsk senter etc? 3.2.4 Andre momenter som bør med i samarbeidsavtalene Kontinuitet i øyeblikkelig hjelp tilbudet Avtalen bør beskrive samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgntilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud og hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Kommunikasjon For å sikre at befolkningen og tjenesteyterne kjenner til og er trygge på at nytt tilbud er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus bør partene utarbeide en felles kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsplanen bør blant annet inneholde hvordan innbyggere og ansatte, fastleger og andre samarbeidspartnere skal informeres om det nye tilbudet. Samarbeidsavtalen bør beskrive kommunikasjonsplanen. Avtalen bør også være konkret på hvordan nye rutiner og retningslinjer skal utarbeides og implementeres. Evaluering For å sikre god samhandling, kontinuerlig læring, kvalitetsforbedring og effekt av tilbudet bør partene etablere et system for evaluering. 3.3 Ambulansetjenesten Endringer når det gjelder etablering av interkommunale legevaktløsninger og kommunale øyeblikkelig hjelptilbud vil få konsekvenser for ambulansetjeneste og annen pasienttransport som både er drevet og finansiert av spesialisthelsetjenesten. Konsekvensene vil blant annet gjelde behandling på stedet, transportbehandling og om pasientene skal til primær- eller spesialisthelsetjenesten. Etablering av nye og endrede tilbud i kommunene kan føre til at det blir flere, men kortere turer til- og mellom kommunale institusjoner slik at det kan bli stilt andre krav til logistikk enn hva som er dagens bilde. Det er derfor viktig å se nærmere på 9

ambulansepersonellets kompetanse, ambulansetjenestens organisering og lokalisering i forhold til legevakt, sykehjem og lokalmedisinske senter. Det anbefales at det opprettes egne samarbeidsfora for ambulanse- og kommunehelsetjenesten med samhandling i kommunehelsetjenesten som et fokus. 3.4 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 tredje ledd, pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienters og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalene. I tillegg skal pasientenes og brukernes organisasjoner få anledning til å medvirke i avtaleprosessen, jf. Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler, pkt 4.1. 3.5 Involvering av ansatte Ved inngåelsen av samarbeidsavtalene er det viktig at de ansattes organisasjoner blir tatt med i prosessen. De ansattes organisasjoner skal involveres i den grad hovedtariffavtalen og hovedavtalen for det aktuelle området stiller krav om dette, jf. Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler, pkt 4.1. 10

4 Fag li g forsvar ligh et og kva litet på t ilbu det 4.1 Hovedgrupper av pasienter som er aktuelle for et ko mmunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientkategorier kan være pasienter med akutt forverring av en kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Tilbudet kan også gjelde for pasienter med behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er nødvendig. Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diare eller obstipasjon. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Det kan også være mulig å etablere et tilbud for observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, eller andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling. Dette forutsetter nærhet til sykehus eller legevakt og/ eller tett samhandling med spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelig kompetanse og medisinsk utstyr må vurderes i forhold til at dette er pasienter med uavklarte symptomer som kan representere alvorlig sykdom. For å kunne ha sirkulasjon på øyeblikkelig hjelp døgnplassene, er det viktig at plassene brukes til øyeblikkelig hjelp. Det anbefales at det settes maksimal tid før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. Dette kan for eksempel være maksimum 72 timer. Dette samsvarer med antall gjennomsnittlig liggedøgn som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for kostnader knyttet til øyeblikkelig hjelp- tilbudet døgnopphold i kommunene, jf. vedlegg 2. 4.1.1 Pasientgrupper med planlagt behandling hvor det kan oppstå et øyeblikkelig hjelp behov Eksempler på planlagt behandling eller undersøkelse som kan være en del av et kommunalt istedenfor tilbud kan være medikamentjustering hos pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk samt palliativ og terminal omsorg. Som et ledd i for eksempel palliativ behandling kan likevel et øyeblikkelig hjelp behov inntreffe. Forutsatt nok ressurser og kompetanse i kommunen kan dette da være pasientgrupper som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 11

4.2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. Dette vil også gjelde akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for rask forverring. Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er ikke aktuelt hvis det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller lengre lidelse. 4.3 Personellbehov og tilgjengelighet Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Behovet for antall stillinger og kompetanse må sees i sammenheng med dimensjoneringen av tilbudet, antall senger og hvilke pasientkategorier som kan tas imot. Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud skal være tilsett av lege forut for innleggelse, jf. punkt 4.2. For øyeblikkelig hjelp tilbudet må det utarbeides en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområder og tilstedeværelse. Det bør også foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot de aktuelle pasientgrupper. En slik ordning kan dekkes av leger på legevakt, sykehjemsleger, fastleger eller andre kommunalt ansatte leger. Uavhengig av hvordan kommunen velger å organisere legetjenesten, må det sikres at forhold som kontinuitet, tilgjengelighet og kompetanse er vurdert opp mot kravet til faglig forsvarlighet. I organisering av legetjenesten må det tas høyde for at akutte situasjoner og endringer i pasienters tilstand, i mange tilfeller, stiller krav til kort responstid. Tilgjengelighet til øvrige helsepersonellgrupper må vurderes opp mot de pasientgruppene som skal observeres og behandles. Som anbefalt bør det foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel gjennom videomøter, konferering med sykepleier og med lege i bakvakt. 4.4 Kompetanse Kravene til forsvarlig virksomhet innebærer at virksomheter må ha personell med den kompetansen og de ferdigheter som er nødvendig for å gi pasientene forsvarlig behandling. 12

Et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgntilbud krever blant annet at personellet har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Dette for å ivareta pasienter som blir akutt syke, får en forverring av kronisk sykdom og /eller trenger nødvendig oppfølging og overvåking. Det vil være nødvendig å styrke generalistkompetansen for alle faggrupper i behandling og oppfølging av de aktuelle pasientgruppene som tilbudet skal favne. I tillegg vil det være krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette kan være bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Kommunen/ den ansvarlige for virksomheten må sørge for nødvendig opplæring av personell, og ha planer og rutiner for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. 4.5 Støttefunksjoner og utstyrsbehov For å etablere et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan det være utfordringer knyttet til investeringer og drifting av utstyr. For å kunne oppnå driftsfordeler knyttet til sambruk, vil det være hensiktsmessig å vurdere om øyeblikkelig hjelptilbudet skal lokaliseres sammen med andre kommunale tjenester, eventuelt i et interkommunalt samarbeid (se punkt 5). Hva som velges av utstyr og støttefunksjoner må samsvare med de valgte pasientkategorier 4.6 Dokumentasjonssystemer Kommunen, og virksomhet som har avtale med kommunen, skal sørge for at journalog informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 5-10. Videre skal kommunen sørge for at helsetjenestene skal være forsvarlige, og tilrettelegge slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine pålagte plikter, jf. 4-1. Alt helsepersonell som yter helsehjelp skal føre journal for den enkelte pasient som mottar helsehjelp, jf. helsepersonelloven 39. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf helsepersonelloven 40. Krav til journalens innhold fremgår av forskrift om pasientjournal 8. Det må bl.a. fremgå når og hvordan helsehjelp er gitt, for eksempel i forbindelse med ordinær konsultasjon, telefonkontakt, sykebesøk eller opphold i helseinstitusjon. Dato for innleggelse og utskriving må nedtegnes. Det samme gjelder bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving må også inngå. Funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette, må selvsagt også føres i journalen. Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning (forskrift om pasientjournal 9). 13

Av dette følger bl.a. at det må skrives innkomstnotat, og epikrise med justert medikamentliste til fastlege og eventuelt hjemmesykepleie ved utskrivning fra døgnopphold. I kravet om forsvarlige journalsystemer ligger at virksomhetene må sørge for at pasientopplysninger er tilgjengelige for rett person til rett tid, samtidig som sensitive pasient- og brukerdata har den nødvendige beskyttelse slik at taushetsplikt ivaretas. I planleggingen av det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp må det blant annet lages rutiner for tilgang til pasientjournalsystemet, og rutiner for utlevering av helseopplysninger til helsepersonell i andre virksomheter 1 2. Reglene for informasjonssikkerhet, herunder Norm for informasjonssikkerhet i helsetjenesten, gir veiledning for hvilke konkrete krav som stilles til sikkerheten i forbindelse med meldingsutveksling 3. Den nasjonale satsningen på å utvikle og etablere elektronisk pasientjournal (EPJ), E-resept, nasjonal kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling vil få stor betydning for samhandlingen mellom kommune og helseforetak framover. 4.7 Rutiner og retningslinjer Plikten til forsvarlig organisering innebærer at alle virksomheter må ha et internkontrollsystem 4. I et slikt system skal ansvarlig for virksomheten blant annet beskrive organisering av virksomheten og fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Videre skal den ansvarlige blant annet utvikle prosedyrer, instrukser og rutiner som er nødvendige for forsvarlig drift, og å iverksette disse blant annet gjennom å lære opp de ansatte. Internkontroll skal også bidra til kontinuerlig forbedring av virksomheten, og evaluering av prosedyrer og rutiner er en viktig del av arbeidet. Det er viktig at kommuner som samarbeider om legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og tilsvarende ordninger har så like prosedyrer som mulig for å forenkle samarbeid og forebygge misforståelser. Det bør lages rutiner for hvordan samarbeidsinstanser skal bli fortløpende og gjensidig oppdatert på tjenestetilbudet, retningslinjer, telefonnumre, adresser og nøkkelpersonell. 4.8 Saksbehandlingsregler Ved tildeling av kommunale tjenester med forventet varighet på under to uker gjelder ikke forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 første og andre ledd. For øvrig gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven om pasientenes rett til informasjon og medvirkning og klageadgang. 1 Se også rundskriv IS-7/2006 vedrørende tilgang til og utlevering av opplysninger i elektroniske pasientjournaler 2 2 Utkast til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formaliserte arbeidsfellesskap er på høring med frist 16.3.2012. Hvis forskriften blir vedtatt, vil den kunne være relevant 3 www.normen.no 4 Se forskrift om internskontroll i sosial- og helsetjenesten (forskrift 20. desember 2002 nr. 1731) 14

4.9 Rapportering og registrering av nytt tilbud Pasienter som innlegges i det kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbudet skal IPLOS registreres på lik linje med brukere som får andre kommunale institusjonstjenester. Rapportering på etablering av tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal gjøres via KOSTRA. Det skal rapporteres på antall plasser som er opprettet, hvilket personell som benyttes til dette tilbudet og om økonomien knyttet til tilbudet. Det arbeides med å utarbeide rutiner for rapportering i KOSTRA og IPLOS. Dette vil bli omtalt i senere versjoner av veiledningsmateriellet. 15

5 Organ i ser i ng For å kunne opprettholde et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud er det nødvendig at pasientene har et tidsbegrenset opphold i dette tilbudet, jf. kapittel 4.1. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten må sikres et videre tilbud, enten i institusjon eller i hjemmet. Kommunene må derfor ha nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet både på sykehjemsplasser, korttidsplasser og hjemmetjenester. Mange kommuner har opprettet andre typer tjenester som kan være komplementære til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette kan være akuttplasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten og som ikke må forveksles med øyeblikkelig hjelp plassene. Akuttplassene kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse, for eksempel når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. Et annet komplementært tilbud kan være å bygge ut hjemmetjenesten og etablere en forsterket tjeneste i pasientens hjem. Ressursteam/innsatsteam i hjemmetjenesten kan være et eksempel på forsterket hjemmetjeneste. Teamet må ha personell med tilstrekkelig kompetanse til å kunne observere og vurdere, og iverksette og evaluere tiltak som er nødvendige 5. Kommunene står fritt til å organisere øyeblikkelig hjelp tilbudet. Større kapasitet og fleksibilitet for å møte behovet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan oppnås ved å se tilbudet i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinske senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. Helsedirektoratet har på sine hjemmesider definert lokalmedisinske tjenester på følgende måte: Begrepet lokalmedisinsk senter er i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 2015 (Meld. St. 16 2010 2011) brukt om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider seg imellom, eller også med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Lokalmedisinske tjenester er en del av den helhetlige helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Lokalmedisinske tjenester kan være ulike tjenester som er samlokalisert eller det kan være tjenester som ligger geografisk spredt, men som samlet sett utgjør en felles organisasjon. De nye tjenestene benevnes ulikt i kommunene, for eksempel lokalmedisinsk senter, lokalmedisinske kompetansetjenester, helsehus, sykestue og distriktsmedisinske sentre. 5 Eksempel på Innsatsteam se Frogn kommune: http://www.frogn.kommune.no/kommunen/nyheter/hjelper-pasienter-hjem/ 16

Etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva som er vanlig i dag. Det vil kreve høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. Det kan også få konsekvenser for personellsammensetning. Stor grad av tverrfaglig samarbeid, og samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir nødvendig. For å sikre at tjenestene er robuste over tid, kan det være hensiktsmessig med et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Befolkningsgrunnlaget kan sikres ved at kommunene velger å samarbeide med andre kommuner. Formålet med å etablere lokalmedisinske tjenester er å utvikle eksisterende helsetilbud så nær innbyggerne som mulig. Dette skal være med på å gi et kvalifisert og tilstrekkelig medisinsk tilbud i kommunen, før, istedenfor eller etter sykehusbehandling noe som skal forhindre eller minimere bruk av sykehustjenester. Et prosjekt i Hallingdal har utarbeidet følgende modell (her litt moderert) for samarbeid om lokalmedisinske tjenester mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak. Lokal m edisin ske tjen ester 1. Administrasjons- og systemarbeid - helseovervåking, miljørettet helsearbeid, folkehels earbeid, strategisk planlegging, avtaleverk, IKT-opplæring og drift 2. Interkommunalt samarbeid - der kommunene blir for små til å sikre kompetanse, re kruttering og robuste tjenester (dagens tjenester (f.eks barnevern) og nye tjenester (f.eks ø.hj tilbud i kommunene, mottak av utskrivingsklare)) 3. Desentraliserte spesialisthelsetjenester - DMS, DPS, ambulerende team, deltagelse lokalt og op pfølging ved utskriving 4. Samarbeidstiltak mellom kommuner og sykehus - LMS-senter, ambulante team, akutt poliklinikk, obse rvasjonsplasser/fam, praksiskonsulentordning, hospitering Lokalmedisinske tjenester Tjenester fra 1 Tjenester fra kommunehelsetjenesten 2 3 4 Moderert fra Hallingdalsprosjektet spesialisthelsetjenesten På helsedirektoratet.no finnes det eksempler på innhold i lokalmedisinsk tjenester, og linker til allerede etablerte lokalmedisinske tjenester. Lokalmedisinske tjenester Helsedirektoratet.no Et annet eksempel er "Veien til et helhetlig pasientforløp en veiviser" publisert på Norsk Helsenett sin hjemmeside. http://www.nhn.no/samhandling/helhetligpasientforloep 17

6 Til sku dd og an dre f inan s ier ingsordn i nger 6.1 Helsedirektoratets tilskuddsordning til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Bakgrunn Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene 2012-2015, jf. Prop. 91 L (2010-2011) og Innst. 424 L (2010-2011). Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser er beregnet til 1 048 mill kroner årlig fra 2016, og utgiftene fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. I innfasingsperioden vil kommunene få overført midlene etter hvert som tilbudene blir etablert (se vedlegg 2). Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp- plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkelen som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket, som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere tilbudet i det året det søkes midler i. Den andre halvparten av midlene overføres fra helseforetaket fra det tidspunkt som er fastsatt i samarbeidsavtalen, jf omtale under kap 732 i Prop. 1 S (2011-2012) og Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter 2012 til RHFene, kap. 4. Fra 2016 skal midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Nærmere om Helsedirektoratets tilskuddsordning Hvem skal søke? Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Søknadsfrister For 2012 sendes søknad senest innen 1. juli 2012. Søknader som er datert etter 1. juli 2012 overføres automatisk til neste år. For perioden 2013-2015 vil søknadsfrist være 1. mars i det aktuelle året. Søknader som kommer inn etter denne fristen vil først bli behandlet det påfølgende året. 18

Det er bare i etableringsåret at kommunene skal søke om midler. De påfølgende år vil kommunene automatisk få videreført tilskuddsmidlene fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra 2016. Krav til søknadens innhold Søknad sendes på eget skjema, utarbeidet av Helsedirektoratet. Skjema kan lastes ned fra direktoratets nettside. På søknadsskjema skal kommunene blant annet beskrive kort: Hvordan tilbudet er tenkt organisert, herunder o om tilbudet etableres i kommunen eller som et interkommunalt samarbeid, og i så fall mellom hvilke kommuner. o om tilbudet lokaliseres sammen med eksisterende sykehus, sykehjem o eller andre institusjoner i kommunen. om tilbudet er en videreføring/styrking av eksisterende tilbud i kommunen, eller om tilbudet innebærer en nyetablering. Hvordan nødvendig kompetanse skal sikres i et tilbud, enten i kommunen selv, gjennom et interkommunalt samarbeid, eller som en del av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Planlagt antall plasser/senger og hvordan tilbudet skal bygges ut, dvs. om alle plassene vil være etablert i inneværende år eller om tilbudet skal bygges ut gradvis. I den forbindelse må kommunen også oppgi om de er klare til å starte i første eller andre halvår. Søknad skal også inneholde opplysninger om kommunenes organisasjonsnummer, navn på kontaktperson i kommunen, e-post og direkte telefonnummer, samt kontonummer som tilskuddet kan utbetales til. Dersom flere samarbeidende kommuner fremmer felles søknad skal slik informasjon oppgis for den enkelte kommune. Dette fordi tilskuddet utmåles og utbetales kommunevis. Søknad skal vedlegges undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket. Avtalen skal dokumentere at det foreligger konkrete og forpliktende planer om etablering av ø-hjelp døgnplasser i søknadsåret, jf ny kommunal helse- og omsorgslov 6-2 første ledd nr 4. Søknadsskjema med vedlegg (skannet som pdf) sendes som e-post til oyeblikkelighjelptilskudd@helsedir.no Tildelingskriterier Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at det foreligger en undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket med konkret og forpliktende planer om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen i søknadsåret, jf. ny kommunal helse- og omsorgslov 6-2 første ledd nr 4. Dersom dokumentasjon som beskrevet ovenfor foreligger, utløses et på forhånd beregnet tilskuddsbeløp i sin helhet til kommunen. Stortinget har bevilget 131 mill kroner som dekker Helsedirektoratets andel av tilskuddet i 2012. Helsedirektoratet vil prioritere hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning. Tilskudd som innvilges 19

følger beregning som er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS, se vedlegg 2. Søknader som er datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år. Dersom søknader overstiger samlet, bevilget beløp vil søknader med dokumentert oppstart i første halvår i søknadsåret prioriteres. Videre vil også søknader fra kommuner tilhørende en helseregion som samlet sett har andelsmessig færre søknader enn andre helseregioner kunne prioriteres. Øvrige rapporteringskrav Ut over krav til søknad og vedlegg beskrevet ovenfor er det ingen rapporteringskrav knyttet til tilskuddsordningen. Løpende rapportering på aktivitet og ressursbruk knyttet til ordningen vil bli innarbeidet i ordinær rapportering fra kommunene, herunder gjennom endringer i KOSTRA. Evaluering Det skal gjøres en evaluering av hvordan ordningen fungerer i andre halvår 2012 for å vurdere behovet for endringer i ordningen. Helsedirektoratet har ansvaret for å gjennomføre evalueringen. 6.2 Tilskudd fra Husbanken til etablering av øyeblikkel ig hjelp plasser Investeringskostnader knyttet til øyeblikkelig hjelpsplikten håndteres innenfor ordningen til heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddsordningen kan benyttes av kommuner som ønsker å bygge ut sin kapasitet av heldøgnsplasser for ø- hjelpstilbud så lenge prosjektene for øvrig er i samsvar med ordningens krav, som for eksempel universell utforming, tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt mv. I prinsippet kan Husbanken også gi tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp plasser relatert til for eksempel legevakt, så sant de er eiet av en kommune. Plassene må imidlertid tilfredsstille Husbankens veileder for universell utforming 6. Hvis en kommune har spørsmål vedrørende offentlige anskaffelser eller videretildeling, bør kommunen i henhold til Husbankens veileder, avklare disse med jurist i kommunen eller med DIFI eller KS. 6.3 Finansiering av medisinsk behandling utenfor sykehu s Øyeblikkelig hjelp tilbudet som skal etableres i kommunene vil være institusjonsbasert. Utgifter til legemidler og medisinsk utstyr som benyttes under et opphold blir en del av driftskostnadene til institusjonen, og faller inn under kommunens finansieringsansvar. Fram til 2016 vil driftskostnadene bli dekket av tilskuddsordninger jf. kap 6, deretter vil finansiering skje på ordinær måte via skatteinntekter og statlige rammetilskudd (frie inntekter). 6 Husbankens veileder for universell utforming: Rom for alle se www.husbanken.no 20

6.4 Oppholdsbetaling I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 1 andre ledd b). 6.5 Transportkostnader Spørsmål knyttet til transportkostnader vil omtales i senere versjoner av veiledningsmateriellet. 21

Ved legg 1: Merknader t i l he lse- og omsorgst jeneste loven 3-5. A: Lovtekst helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. B: Merknader til 3-5 Kommunens ansvar for øyeblik kelig hjelp Bestemmelsen første og andre ledd viderefører kommunehelsetjenesteloven 1-3 første ledd nr. 5 og kodifiserer gjeldende rett for sosialtjenestens del, mens tredje og fjerde ledd er nye. Første ledd innebærer at kommunen har et ansvar for å straks tilby eller yte helseog omsorgstjenester til den enkelte når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Det er en forutsetning for at kommunen skal yte hjelpen, at kommunen er i stand til å gi en forsvarlig behandling eller annen hjelp som er forsvarlig. Dersom kommunen ikke er i stand til å yte den hjelpen pasienten eller brukeren har behov for, må vedkommende henvises videre til den eller de som er i stand til å gi den hjelpen som er nødvendig. Når det gjelder helsehjelp vil det være en medisinskfaglig vurdering som må ligge til grunn for om kommunen har forutsetninger for å yte hjelpen eller om pasienten må henvises videre. I sistnevnte tilfeller vil pasienten normalt måtte henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Andre ledd er en speiling av spesialisthelsetjenesteloven 3-1 tredje ledd. Kravet om at kommunen skal vite at den alternative hjelpen vil bli ytet, innebærer at den ansvarlige i kommunen må ha fått forsikring om at andre vil yte hjelpen. Det er ikke tilstrekkelig at den ansvarlige antar, tror eller håper at annen hjelp vil bli ytet. Vedkommende i kommunen som er eller har vært i kontakt med pasienten eller brukeren, må subjektivt sett være overbevist om at vedkommende vil motta 22

øyeblikkelig hjelp av andre. Med «andre» tas særlig sikte på spesialisthelsetjenesten. Men det kan også tenkes andre tjenesteytere, for eksempel tannlege. I tredje ledd gis kommunen en plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten til å tilby døgnopphold gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Dette følger allerede av første ledd, men av pedagogiske årsaker blir det gjentatt her. Plikten innebærer altså at pasienter og brukere som kommunen etter første ledd har et ansvar for å tilby øyeblikkelig hjelp, får hjelp også når det er behov for døgnopphold. Kommunen har følgelig en plikt til å sørge for døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Omfanget og innholdet av tjenestene, er opp til kommunen selv å bestemme. Hvordan tilbudet er innrettet og omfanget av tilbudet vil være avgjørende i vurderingen av om pasienten eller brukeren kan få en forsvarlig behandling i kommunen eller må henvises videre til andre. C: Utdrag fra Prop. L 91 Kapittel 16 om Øyeblikkeli g hjelp 16.6.1 Plikt for kommunene til å motta og vurdere pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Departementet ønsker å støtte opp under en utvikling hvor kommunene selv mottar og vurderer om pasientene kan få gode helse- og omsorgstilbud i kommunen, eller om pasienten må henvises til spesialisthelsetjenesten. Det er også ønskelig å speile spesialisthelsetjenestens ansvar med en tilsvarende uttrykkelig lovregulering av kommunens ansvar i ny helse- og omsorgstjenestelov. ( ) Forslaget innebærer at kommunen må sørge for at pasientene mottas for undersøkelse og, om nødvendig, også for behandling eller annen helsehjelp som kommunene selv kan yte. Ved mer eller mindre akutte behov for helsehjelp som ikke krever spesialisthelsetjenestens særskilte kompetanse, er det viktig å fatte raske avgjørelser om pasienten kan få et tilbud i kommunen eller om spesialisthelsetjenesten må oppsøkes. Plikt til å sørge for forsvarlige tjenester er førende for hvordan kommunen velger å organisere sine tjenester slik at pasient og bruker kan få et forsvarlig tilbud om rask vurdering av sitt behov for helse- og omsorgstjenester. Noen høringsinstanser påpeker at det uklart hva plikten for kommunene til å motta og vurdere pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp innebærer. Departementet vil presisere at plikten kun for de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I den grad kommunen ikke har etablert et relevant tilbud i form av institusjoner, hjemmetjenester eller kompetanse, må pasientene om nødvendig henvises til spesialisthelsetjenesten. Det vil være en medisinsk faglig vurdering som må ligge til grunn for hvor pasienten kan få en forsvarlig behandling. Departementet anser at det bør være opp til den enkelte kommune å beslutte hvordan den best kan løse behovet for raske avklaringer av pasientenes hjelpebehov i de kommunale tjenestene. Det er derfor ikke hensiktsmessig å regulere hvordan kommunen skal innrette seg for å foreta de nødvendige 23

vurderingene i tide. Imidlertid forutsettes det at vurderingene foretas av kompetent helsefaglig personell. I dag ivaretas funksjonen som regel av legevakten eller fastlegen. Andre eksempler kan være kommunelegen, vakthavende på sykehjem eller skammel -institusjon / intermediære tjenester. 16.6.2 Døgnopphold for helse- og omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp Samhandlingsreformen innebærer at en større del av pasientforløpene foreslås overført fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Konsekvensen av dette er at kommunene i større grad enn i dag vil måtte foreta reelle avveininger av om pasienten skal henvises til kommunale tilbud eller til spesialisthelsetjenesten. ( ) For at kommunens nye tilbud skal bli et reelt alternativ til noen av de ikke-planlagte innleggelsene i sykehus og for å sikre at kommunale tilbud om øyeblikkelig hjelp er tilgjengelige utenom ordinær «åpningstid», mener departementet at det er nødvendig med et lovpålegg. Plikten bør speile det ansvaret spesialisthelsetjenesten har for å motta pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. En lovfesting av plikten vil gi et tydelig signal om at kommunene skal bidra aktivt til en utvikling hvor flere aktiviteter naturlig organiseres og utføres på lokalt nivå, nær pasienten. Departementet foreslår å lovfeste at kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Slike tilbud skal komme i tillegg til, og ikke til erstatning for, lokalsykehus. Disse tilbudene vil derfor normalt rette seg mot pasienter som har behov for øyeblikkelig helsehjelp, men det er likevel ikke til hinder for at brukere som har et mer omsorgsrettet behov også får et tilbud i disse institusjonene. ( ) Det vil i første omgang være aktuelt at plikten omfatter somatikk, men at det etter hvert vurderes i hvilken grad også psykisk helse og rus skal omfattes. I avtalene mellom kommunene og regionale helseforetak skal det inngå et eget punkt som beskriver øyeblikkelig hjelp- tilbudet i kommunene. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp- tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for kommunene, helseforetakene, og ikke minst pasientene. Samtidig unngår man at det opparbeides en dobbeltkapasitet. ( ) Departementet vil understreke at det følger av lovforslaget 3-1 femte ledd at kommunen kan yte de lovpålagte tjenestene selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Dette gjelder også for plikten til å ha tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 3-5 tredje ledd. For eksempel vil kommunene kunne inngå avtale med et regionalt helseforetak om å yte tjenestene på vegne av kommunen mot kompensasjon. Dette forutsetter en enighet mellom kommunen og det regionale helseforetaket om vilkårene for en slik avtale. Det understrekes at når kommunene oppretter tilbud om øyeblikkelig hjelp, må inntaksprosedyrene tilpasses hastegraden, for eksempel slik at tilbud om øyeblikkelig hjelp må gis uten ugrunnet opphold og på bakgrunn av en medisinskfaglig vurdering. 24

Ved leg g 2: B ereg ni ngsgru nn laget for plikten t il øyeb li kke l ig hje lp dø gn opp ho ld Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre 240 000 liggedøgn på landsbasis og det er beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene 2012-2015 med en fjerdedel hvert år. Kommunene som starter opp får halvparten som tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten fra helseforetaket når tilbudet er etablert Helsedirektoratet skal utarbeide regelverk for denne tilskuddsordning (februar 2012). KS har på sine nettsider lagt ut illustrasjon av økonomiske rammer knyttet til øyeblikkelig hjelp døgntilbud: Illustrasjon av økonomiske rammer knyttet til Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (Samhandlingsreformen) - KS I tabellen under fremkommer også antatt liggedøgn pr. kommune som øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal favne. Liggedøgnper Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill kommune (1 000kr) 0101Halden 6 681 6 681000 1 543 0104Moss 6 753 6 753000 1 560 0105Sarpsborg 11 672 11 672000 2 696 0106Fredrikstad 16 583 16 583000 3 830 0111Hvaler 985 985000 227 0118Aremark 345 345000 80 0119Marker 857 857000 198 0121Rømskog 182 182000 42 0122Trøgstad 1 157 1 157000 267 0123Spydeberg 1 156 1 156000 267 0124Askim 3 234 3 234000 747 0125Eidsberg 2 423 2 423000 560 0127Skiptvet 764 764000 176 0128Rakkestad 1 739 1 739000 402 0135Råde 1 598 1 598000 369 0136Rygge 3 162 3 162000 730 0137Våler 910 910000 210 0138Hobøl 966 966000 223 0211Vestby 2 875 2 875000 664 0213Ski 5 720 5 720000 1 321 25

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 0214Ås 3 321 3 321000 767 0215Frogn 3 148 3 148000 727 0216Nesodden 3 491 3 491000 806 0217Oppegård 5 295 5 295000 1 223 0219Bærum 24 306 24 306000 5 613 0220Asker 11 428 11 428000 2 639 0221Aurskog- Høland 3 209 3 209000 741 0226Sørum 3 035 3 035000 701 0227Fet 2 124 2 124000 491 0228Rælingen 3 051 3 051000 705 0229Enebakk 1 900 1 900000 439 0230Lørenskog 6 609 6 609000 1 526 0231Skedsmo 9 824 9 824000 2 269 0233Nittedal 4 000 4 000000 924 0234Gjerdrum 1 117 1 117000 258 0235Ullensaker 5 613 5 613000 1 296 0236Nes 4 007 4 007000 925 0237Eidsvoll 4 365 4 365000 1 008 0238Nannestad 2 144 2 144000 495 0239Hurdal 641 641000 148 0301Oslo 115329 115329000 26 635 0402Kongsvinger 4 092 4 092000 945 0403Hamar 6 984 6 984000 1 613 0412Ringsaker 7 384 7 384000 1 705 0415Løten 1 709 1 709000 395 0417Stange 4 436 4 436000 1 024 0418Nord-Odal 1 295 1 295000 299 0419Sør-Odal 1 815 1 815000 419 0420Eidskog 1 604 1 604000 370 0423Grue 1 367 1 367000 316 0425Åsnes 2 083 2 083000 481 0426Våler 1 031 1 031000 238 0427Elverum 4 566 4 566000 1 055 0428Trysil 1 769 1 769000 409 0429Åmot 1 067 1 067000 246 0430Stor-Elvdal 700 700000 162 0432Rendalen 564 564000 130 0434Engerdal 373 373000 86 0436Tolga 403 403000 93 0437Tynset 1 278 1 278000 295 0438Alvdal 595 595000 137 0439Folldal 426 426000 98 26

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 0441Os 486 486000 112 0501Lillehammer 6 131 6 131000 1 416 0502Gjøvik 6 634 6 634000 1 532 0511Dovre 721 721000 167 0512Lesja 551 551000 127 0513Skjåk 583 583000 135 0514Lom 598 598000 138 0515Vågå 957 957000 221 0516Nord-Fron 1 395 1 395000 322 0517Sel 1 512 1 512000 349 0519Sør-Fron 811 811000 187 0520Ringebu 1 135 1 135000 262 0521Øyer 1 150 1 150000 266 0522Gausdal 1 509 1 509000 348 0528ØstreToten 3 526 3 526000 814 0529VestreToten 2 962 2 962000 684 0532Jevnaker 1 429 1 429000 330 0533Lunner 1 850 1 850000 427 0534Gran 3 150 3 150000 727 0536SøndreLand 1 384 1 384000 320 0538NordreLand 1 669 1 669000 385 0540Sør-Aurdal 805 805000 186 0541Etnedal 368 368000 85 0542Nord-Aurdal 1 518 1 518000 351 0543VestreSlidre 541 541000 125 0544ØystreSlidre 746 746000 172 0545Vang 397 397000 92 0602Drammen 13 739 13 739000 3 173 0604Kongsberg 5 468 5 468000 1 263 0605Ringerike 6 732 6 732000 1 555 0612Hole 1 313 1 313000 303 0615Flå 278 278000 64 0616Nes 874 874000 202 0617Gol 1 077 1 077000 249 0618Hemsedal 439 439000 101 0619Ål 1 133 1 133000 262 0620Hol 1 057 1 057000 244 0621Sigdal 892 892000 206 0622Krødsherad 517 517000 119 0623Modum 2 982 2 982000 689 0624ØvreEiker 3 724 3 724000 860 0625NedreEiker 4 594 4 594000 1 061 0626Lier 4 865 4 865000 1 124 27

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 0627Røyken 3 713 3 713000 858 0628Hurum 2 025 2 025000 468 0631Flesberg 617 617000 142 0632Rollag 371 371000 86 0633Noreog Uvdal 646 646000 149 0701Horten 5 767 5 767000 1 332 0702Holmestrand 2 289 2 289000 529 0704Tønsberg 8 887 8 887000 2 052 0706Sandefjord 9 745 9 745000 2 251 0709Larvik 9 831 9 831000 2 270 0711Svelvik 1 406 1 406000 325 0713Sande 1 795 1 795000 415 0714Hof 683 683000 158 0716Re 1 760 1 760000 406 0719Andebu 1 107 1 107000 256 0720Stokke 2 225 2 225000 514 0722Nøtterøy 4 742 4 742000 1 095 0723Tjøme 1 094 1 094000 253 0728Lardal 564 564000 130 0805Porsgrunn 7 868 7 868000 1 817 0806Skien 11 554 11 554000 2 668 0807Notodden 3 075 3 075000 710 0811Siljan 514 514000 119 0814Bamble 3 034 3 034000 701 0815Kragerø 2 536 2 536000 586 0817Drangedal 1 026 1 026000 237 0819Nome 1 603 1 603000 370 0821Bø 1 255 1 255000 290 0822Sauherad 1 005 1 005000 232 0826Tinn 1 535 1 535000 355 0827Hjartdal 427 427000 99 0828Seljord 735 735000 170 0829Kviteseid 632 632000 146 0830Nissedal 330 330000 76 0831Fyresdal 317 317000 73 0833Tokke 596 596000 138 0834Vinje 851 851000 197 0901Risør 1 649 1 649000 381 0904Grimstad 4 185 4 185000 967 0906Arendal 9 205 9 205000 2 126 0911Gjerstad 566 566000 131 0912Vegårshei 431 431000 100 28

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 0914Tvedestrand 1 397 1 397000 323 0919Froland 1 013 1 013000 234 0926Lillesand 2 057 2 057000 475 0928Birkenes 944 944000 218 0929Åmli 430 430000 99 0935Iveland 260 260000 60 0937Evjeog Hornnes 788 788000 182 0938Bygland 298 298000 69 0940Valle 305 305000 70 0941Bykle 183 183000 42 1001Kristiansand 16 881 16 881000 3 899 1002Mandal 3 218 3 218000 743 1003Farsund 2 123 2 123000 490 1004Flekkefjord 2 138 2 138000 494 1014Vennesla 2 703 2 703000 624 1017Songdalen 1 150 1 150000 266 1018Søgne 2 105 2 105000 486 1021Marnardal 489 489000 113 1026Åseral 193 193000 45 1027Audnedal 357 357000 82 1029Lindesnes 1 039 1 039000 240 1032Lyngdal 1 611 1 611000 372 1034Hægebostad 346 346000 80 1037Kvinesdal 1 282 1 282000 296 1046Sirdal 413 413000 95 1101Eigersund 2 989 2 989000 690 1102Sandnes 12 291 12 291000 2 839 1103Stavanger 24 344 24 344000 5 622 1106Haugesund 7 262 7 262000 1 677 1111Sokndal 769 769000 178 1112Lund 690 690000 159 1114Bjerkreim 545 545000 126 1119Hå 3 191 3 191000 737 1120Klepp 3 092 3 092000 714 1121Time 3 111 3 111000 718 1122Gjesdal 1 789 1 789000 413 1124Sola 4 252 4 252000 982 1127Randaberg 1 873 1 873000 433 1129Forsand 254 254000 59 1130Strand 2 280 2 280000 527 1133Hjelmeland 630 630000 145 1134Suldal 921 921000 213 29

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1135Sauda 1 176 1 176000 272 1141Finnøy 676 676000 156 1142Rennesøy 788 788000 182 1144Kvitsøy 130 130000 30 1145Bokn 195 195000 45 1146Tysvær 1 995 1 995000 461 1149Karmøy 8 107 8 107000 1 872 1151Utsira 52 52 000 12 1160Vindafjord 1 867 1 867000 431 1201Bergen 53 644 53 644000 12 389 1211Etne 930 930000 215 1216Sveio 1 061 1 061000 245 1219Bømlo 2 395 2 395000 553 1221Stord 3 536 3 536000 817 1222Fitjar 626 626000 145 1223Tysnes 732 732000 169 1224Kvinnherad 3 036 3 036000 701 1227Jondal 280 280000 65 1228Odda 1 802 1 802000 416 1231Ullensvang 868 868000 200 1232Eidfjord 225 225000 52 1233Ulvik 299 299000 69 1234Granvin 245 245000 57 1235Voss 3 387 3 387000 782 1238Kvam 2 079 2 079000 480 1241Fusa 919 919000 212 1242Samnanger 557 557000 129 1243Os 3 311 3 311000 765 1244Austevoll 994 994000 230 1245Sund 1 226 1 226000 283 1246Fjell 3 951 3 951000 912 1247Askøy 4 795 4 795000 1 107 1251Vaksdal 1 074 1 074000 248 1252Modalen 81 81 000 19 1253Osterøy 1 665 1 665000 385 1256Meland 1 283 1 283000 296 1259Øygarden 907 907000 209 1260Radøy 1 094 1 094000 253 1263Lindås 3 012 3 012000 696 1264Austrheim 612 612000 141 1265Fedje 164 164000 38 1266Masfjorden 438 438000 101 1401Flora 2 369 2 369000 547 30

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1411Gulen 569 569000 131 1412Solund 229 229000 53 1413Hyllestad 381 381000 88 1416Høyanger 1 042 1 042000 241 1417Vik 756 756000 175 1418Balestrand 322 322000 74 1419Leikanger 518 518000 120 1420Sogndal 1 527 1 527000 353 1421Aurland 409 409000 94 1422Lærdal 536 536000 124 1424Årdal 1 377 1 377000 318 1426Luster 1 217 1 217000 281 1428Askvoll 802 802000 185 1429Fjaler 694 694000 160 1430Gaular 662 662000 153 1431Jølster 690 690000 159 1432Førde 2 239 2 239000 517 1433Naustdal 607 607000 140 1438Bremanger 1 030 1 030000 238 1439Vågsøy 1 442 1 442000 333 1441Selje 703 703000 162 1443Eid 1 277 1 277000 295 1444Hornindal 291 291000 67 1445Gloppen 1 422 1 422000 328 1449Stryn 1 588 1 588000 367 1502Molde 5 596 5 596000 1 292 1504Ålesund 9 252 9 252000 2 137 1505Kristiansund 5 197 5 197000 1 200 1511Vanylven 887 887000 205 1514Sande 646 646000 149 1515Herøy 1 928 1 928000 445 1516Ulstein 1 525 1 525000 352 1517Hareid 1 081 1 081000 250 1519Volda 1 950 1 950000 450 1520Ørsta 2 413 2 413000 557 1523Ørskog 503 503000 116 1524Norddal 448 448000 103 1525Stranda 1 127 1 127000 260 1526Stordal 241 241000 56 1528Sykkylven 1 688 1 688000 390 1529Skodje 805 805000 186 1531Sula 1 734 1 734000 400 1532Giske 1 495 1 495000 345 31

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1534Haram 2 079 2 079000 480 1535Vestnes 1 480 1 480000 342 1539Rauma 1 842 1 842000 425 1543Nesset 739 739000 171 1545Midsund 479 479000 111 1546Sandøy 335 335000 77 1547Aukra 747 747000 173 1548Fræna 2 008 2 008000 464 1551Eide 734 734000 170 1554Averøy 1 282 1 282000 296 1557Gjemnes 611 611000 141 1560Tingvoll 792 792000 183 1563Sunndal 1 751 1 751000 404 1566Surnadal 1 430 1 430000 330 1567Rindal 541 541000 125 1571Halsa 441 441000 102 1573Smøla 569 569000 131 1576Aure 890 890000 206 1601Trondheim 34 237 34 237000 7 907 1612Hemne 995 995000 230 1613Snillfjord 253 253000 58 1617Hitra 1 018 1 018000 235 1620Frøya 1 013 1 013000 234 1621Ørland 1 150 1 150000 266 1622Agdenes 455 455000 105 1624Rissa 1 529 1 529000 353 1627Bjugn 1 134 1 134000 262 1630Åfjord 837 837000 193 1632Roan 274 274000 63 1633Osen 288 288000 67 1634Oppdal 1 559 1 559000 360 1635Rennebu 677 677000 156 1636Meldal 1 028 1 028000 237 1638Orkdal 2 503 2 503000 578 1640Røros 1 374 1 374000 317 1644Holtålen 544 544000 126 1648Midtre Gauldal 1 420 1 420000 328 1653Melhus 3 073 3 073000 710 1657Skaun 1 344 1 344000 310 1662Klæbu 1 033 1 033000 239 1663Malvik 2 365 2 365000 546 1664Selbu 1 009 1 009000 233 32

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1665Tydal 231 231000 53 1702Steinkjer 4 953 4 953000 1 144 1703Namsos 2 783 2 783000 643 1711Meråker 650 650000 150 1714Stjørdal 4 540 4 540000 1 048 1717Frosta 601 601000 139 1718Leksvik 830 830000 192 1719Levanger 4 032 4 032000 931 1721Verdal 3 084 3 084000 712 1724Verran 686 686000 158 1725Namdalseid 442 442000 102 1736Snåsa 552 552000 127 1738Lierne 361 361000 83 1739Røyrvik 125 125000 29 1740Namsskogan 249 249000 58 1742Grong 609 609000 141 1743Høylandet 314 314000 73 1744Overhalla 829 829000 191 1748Fosnes 177 177000 41 1749Flatanger 285 285000 66 1750Vikna 900 900000 208 1751Nærøy 1 202 1 202000 278 1755Leka 166 166000 38 1756Inderøy 1 502 1 502000 347 1804Bodø 9 502 9 502000 2 194 1805Narvik 4 272 4 272000 987 1811Bindal 439 439000 101 1812Sømna 487 487000 112 1813Brønnøy 1 681 1 681000 388 1815Vega 316 316000 73 1816Vevelstad 128 128000 30 1818Herøy 414 414000 96 1820Alstahaug 1 581 1 581000 365 1822Leirfjord 513 513000 118 1824Vefsn 3 090 3 090000 714 1825Grane 379 379000 88 1826Hattfjelldal 375 375000 87 1827Dønna 354 354000 82 1828Nesna 414 414000 96 1832Hemnes 1 125 1 125000 260 1833Rana 5 745 5 745000 1 327 1834Lurøy 479 479000 111 1835Træna 108 108000 25 33

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1836Rødøy 311 311000 72 1837Meløy 1 562 1 562000 361 1838Gildeskål 540 540000 125 1839Beiarn 310 310000 72 1840Saltdal 1 116 1 116000 258 1841Fauske 2 235 2 235000 516 1845Sørfold 516 516000 119 1848Steigen 672 672000 155 1849Hamarøy 471 471000 109 1850Tysfjord 502 502000 116 1851Lødingen 603 603000 139 1852Tjeldsund 366 366000 85 1853Evenes 361 361000 83 1854Ballangen 683 683000 158 1856Røst 136 136000 31 1857Værøy 176 176000 41 1859Flakstad 356 356000 82 1860Vestvågøy 2 475 2 475000 572 1865Vågan 2 068 2 068000 478 1866Hadsel 1 897 1 897000 438 1867Bø 796 796000 184 1868Øksnes 1 024 1 024000 236 1870Sortland 2 093 2 093000 483 1871Andøy 1 261 1 261000 291 1874Moskenes 299 299000 69 1901Harstad 5 117 5 117000 1 182 1902Tromsø 12 618 12 618000 2 914 1911Kvæfjord 695 695000 161 1913Skånland 738 738000 170 1915Bjarkøy 136 136000 31 1917Ibestad 437 437000 101 1919Gratangen 306 306000 71 1920Lavangen 274 274000 63 1922Bardu 869 869000 201 1923Salangen 499 499000 115 1924Målselv 1 469 1 469000 339 1925Sørreisa 740 740000 171 1926Dyrøy 331 331000 76 1927Tranøy 417 417000 96 1928Torsken 254 254000 59 1929Berg 239 239000 55 1931Lenvik 2 475 2 475000 572 1933Balsfjord 1 368 1 368000 316 34

Kommune Øhjelp1048mill. kr Øhjelp kroner i mill Liggedøgnper kommune (1 000kr) 1936Karlsøy 604 604000 139 1938Lyngen 767 767000 177 1939Storfjord 422 422000 97 1940Kåfjord 549 549000 127 1941Skjervøy 644 644000 149 1942Nordreisa 1 097 1 097000 253 1943Kvænangen 333 333000 77 2002Vardø 527 527000 122 2003Vadsø 1 236 1 236000 285 2004Hammerfest 1 970 1 970000 455 2011Kautokeino 575 575000 133 2012Alta 3 508 3 508000 810 2014Loppa 295 295000 68 2015Hasvik 232 232000 54 2017Kvalsund 268 268000 62 2018Måsøy 316 316000 73 2019Nordkapp 723 723000 167 2020Porsanger 883 883000 204 2021Karasjok 576 576000 133 2022Lebesby 317 317000 73 2023Gamvik 239 239000 55 2024Berlevåg 258 258000 60 2025Tana 667 667000 154 2027Nesseby 236 236000 55 2028Båtsfjord 426 426000 98 2030Sør- Varanger 2 061 2 061000 476 Sum 1 048000 242032 35

7 R eferan ser Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). LOV- 2001-05-18-24. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV 1999-07- 02-61. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV 2011-06-24-30. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Prop. 91 L (2010-2011). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/pages/16246070/pdfs/prp201020110091000dddpdfs.pdf Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR-2000-04-14-328. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften). FOR-2007-12-07-1389. Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. FOR-2000-12-20-1556. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR 2005-03-18-252. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. FOR-2011-11-18-1115. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. FOR-2011-12- 16-1349 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. FOR-1997-02-27-358 Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008-2009). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/pages/2206374/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf 36

Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Meld. St. 16 (2010-2011). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/pages/16251882/pdfs/stm201020110016000dddpdfs.pdf Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet: mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Oslo: Departementet og KS; 2007. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/upload/hod/rammeavtale.pdf Samhandlingsreformen: lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/upload/hod/dokumenter%20sam/nasjonal-veiledersamarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf Veileder i organisering av samarbeid mellom helseforetak og kommuner om elektronisk samhandling. Oslo: KS og Nasjonal IKT; 2010. Tilgjengelig fra: www.nasjonalikt.no/publikasjoner/veileder_elektronisk_samhandling_ks_nikt_v2.p df Helsetjenester til syke eldre: rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet november 2010. Tromsø: Nasjonalt senter for distriktsmedisin; 2011. Tilgjengelig fra: www.nsdm.no/filarkiv/file/eksterne_rapporter/110124rapport_helsetjenestersykeel dre24jan.pdf.og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for forbedring i sosial- og helsetjenesten 2005-2015. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-strategi-for-kvalitetsforbedring-isosial--og-helsetjenesten-og-bedre-skal-det-bli-2005-2015/sider/default.aspx Lokalmedisinske tjenester [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 27 nov 2011; lest feb 2012]. Tilgengelig fra: helsedirektoratet.no/samhandlingsreformen/lokalmedisinsketjenester/sider/default.aspx Veien frem til helhetlig pasientforløp [nettside]. Trondheim: Norsk Helsenett [lest feb 2012]. Tilgjengelig fra: www.nhn.no/samhandling/helhetlig-pasientforloep 37

38

NHO TrøndelagsÅrskonferanse2012 file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\93914_fix. HTML Side1 av 2 24.02.2012 Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: 22.02.2012 08:35:06 Til: Fuglem Gerd Joronn Tittel: VS: Sender e-post: NHO Trøndelags Årskonferanse 2012 Fra: Eva Sæther [mailto:eva.sather@nho.no] Sendt: 21. februar 2012 12:28 Emne: Sender e-post: NHO TrøndelagsÅrskonferanse2012 Har du problemer med å lese denne e-posten? Se invitasjonen i din nettleser! NHO Trøndelags Årskonferanse 2012 - Alle gode krefter Trønderske bedrifter trenger arbeidskraft. Hvordan kan offentlig sektor legge til rette for en god utvikling av attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner og gjennom dette sikre at både offentlig sektor og privat sektor tiltrekker seg riktig arbeidskraft? La oss utnytte selve bærebjelken i den norske velferdsmodellen bedre - dynamikken mellom privat og offentlig sektor. Vi må debattere hvordan offentlig og privat sektor kan jobbe bedre sammen. Den 16. april er smart organisering, smart samhandling og smarte valg tema. Olje- og energiminister, Ola Borten Moe og NHOs president, Kristin Skogen Lund, kommer. Det samme gjør mannen med talegavene, Henrik Syse, som vil filosofere rundt næringsliv og etikk. Du melder deg på konferansen her Nærmere program kommer. Du kan lese mer om konferansen på våre nettsider. Meld deg på i dag. Vennlig hilsen NHO Trøndelag

NHO TrøndelagsÅrskonferanse2012 file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\93914_fix. HTML Side2 av 2 24.02.2012 Næringslivets Hovedorganisasjon: NHO Trøndelag, Olav Tryggvasonsgate 24, 7011 Trondheim, Telefon: 73 87 10 00. www.nho.no

file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\93750.html Side1 av 1 22.02.2012 Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: 17.02.2012 14:37:06 Til: Fuglem Gerd Joronn Tittel: VS: Feles forvaltningsstyre for verneområder. Fra: PaulsbyJohn Lidvar Sendt: 14. februar 2012 13:28 Til: Elverum Johan Arnt; LangsåvoldBård; SkogsethJohan Petter; Balstad Inga Johanne Emne: Felesforvaltningsstyre for verneområder. Hei. Vi er invitert til møtei Miljøverndepartementetden23.2.12medtema,dennyeforvaltningsmodellenfor nasjonalparkerogstørreverneområder. Jegviseri densammenhengtil vårt fellesbrevav19.12.11der vi redegjordefor en del avvåresynspunkterom lokal forvaltning. I ettertid serjegat vi ogsåburdehatt medverneområdeskarsfjella/hyllingsdalen i vårt område sidento tredjedeleravdette verneområdeliggerinnenfortydalsgrenser. Jegtror ogsåvi blir mer slagkraftigi sakendersomvi harmedossdennedelenavfjellområdenei vårt kravom lokal forvalting. Vi vari OslopåUSS-seminarden7.2.12der nettopplokalforvaltningvartemafor dagen. Detble luftet erfaringerfra flere verneområderogfortalt om hvordandissevarbygdopp oghvordandeble forvaltet.detvarmyeforskjellig. I vårt brevtil Miljøverndepartementetsiervi at områdeforvalterenmåplasseresi Neadalen. Stedsplasseringenavområdeforvalterener myediskutertpolitiski Tydalkommune.Vi menerat dennemåplasseres i Tydalkommune. Jegtror at det er avstorbetydningfor denviderebehandlingenavsakeni Miljøverndepartementetat det er enighet om dette i Værnesregionen. Vi vil daståmyesterkerei det valgetsomskaltas. Ogvi sergjerneat dette blir avklartfør møtet den23.2.12. Jeglufter derfordette medderenåpåforhånd,før møtet i Oslo,ogklargjørmeddette Tydalsstandpunkti saken. Derekjennerbegrunnelsenefor dette ogdet vil vi ta medosstil Oslonesteuke. Jegbeklagerat jegikkeargumentertefor dette i vårt møtefør brevettil departementetble sendt.detble myesnakk om utviklingavreiselivognæringi det møtet ogdet tok nokfokuslitt bort fra problemstillingenlokalforvaltning. DetsammegjelderStrategiskNæringsplanfor Værnesregionender Skarsfjella/Hyllingsdalen ikkeer med.dettehar noksammenhengmedat det områdetikkeer brukt påsammemåtesomde to andrei reiseliv- /næringssammenheng. Jegber om tilslutningtil ovenståendeforslagogtror meddet at vi stårmyesterkeredendagenavgjørelsenskaltas. Med vennlighilsen JohnPaulsby Ordfører/Tydal

file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\94868.html Side1 av 1 08.03.2012 Fra:Vigdis Ekeland[vigdis.ekeland@lundogco.no] Dato:07.03.201212:21:41Til: Tittel: LVK -nytt 4/12Nasjonalvannmiljøkonferanselagt ut påwww.lvk.no 4/12 - Nasjonal vannmiljøkonferanse LVKs medlemskommuner oppfordres til å delta på Nasjonal Vannmiljøkonferanse 27.-28. mars i Oslo. Dette er en viktig møteplass for alle aktører i den nye vannforvaltningen, og er veldig relevant for viktige vannkraftspørsmål for vertskommunene. Vanndirektivet og arbeidet med nye vannforvaltningsplaner er viktig både for revisjon av konsesjonsvilkår og nye vannkraftutbygginger. Det er viktig at kommunene er bevisst på at vannforvaltningsplanene som nå er under utarbeidelse for perioden 2015-2021 også inkluderer aktuelle revisjonstiltak. På konferansen blir det en egen bolk om vannkraft og miljøhensyn, med debatt hvor LVK og vertskommunene er representert. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Eli Blakstad, innleder på konferansen om fornybarsatsing og vannmiljø. Dagen før Nasjonal Vannmiljøkonferanse (26. mars) er det også en egen forskningskonferanse med særlig fokus på miljøbasert vannføring og teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft. Påmelding. program og mer informasjon på www.vannportalen.no Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Vigdis Ekeland Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar C/O Advokatfirmaet Lund & Co DA Postboks 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo, Norway Tel: + 47 99 11 99 00 Faks: + 47 94 74 70 00 Mobil: +47 99 11 99 66 E-post: ve@lundogco.no www.lvk.no ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ This communication is intended for the person (s) named above only. It may contain information that is confidential or legally privileged. If received in error, please delete it from your system and notify our firm by phone +47 99 11 99 00. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- - -

RS 41/12 Muntlig orientering - Økonomiske beregninger nye omsorgsboliger.

Selbukommune Arkivkode: 251 Arkivsaksnr: 2008/1122-45 Saksbehandler:Heidi Saur Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalgfor helsevernog sosialomsorg 9/12 27.02.2012 Formannskapet 31/12 20.03.2012 Kommunestyret Startlån 2012 - Opptak av lån i Husbankentil videre utlån Rådmannensinnstilling 1. Selbukommunetar oppet lån påkr. 4.000.000, - i Husbankenfor videreutlån. 2. Rententil låntakernefastsettestil 0,25% overhusbankensrente. 3. For øvrig følgeshusbankensretningslinjer. Behandling i Hovedutvalg for helsevernog sosialomsorg- 27.02.2012 Votering: Rådmannensinnstilling vedtas.enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevernog sosialomsorg- 27.02.2012 Hovedutvalgfor Helsevernogsosialomsorgvil råkommunestyret til å fattefølgende V ed t a k : Sområdmannensinnstilling

Saksopplysninger Formåletmedstartlåner at detskalbidratil å skaffeog sikreegnedeboligerfor ungeog vanskeligstiltepåboligmarkedet.lånetskalværeet finansieringstilbudfor boligtiltak som vanligvisikke gis lån i ordinærekredittinstitusjoner. Startlåner behovsprøvdog kanomfatteblantandreungei etableringsfasen, barnefamilier, ensligeforsørgere,funksjonshemmede, fl yktninger,personermedoppholdstillatelsepå humanitærtgrunnlagog andreøkonomiskvanskeligstiltehusstander. Boligenskalværeegnetfor husstanden, rimelig og nøkterni forhold til prisnivåetpåstedet.det er enforutsetningat boligenikke er dyrereennat søkerkanklareå betjeneboutgifteneovertid og fortsatthanødvendigemidler igjen til livsopphold. Kommunenkanvelgeå brukestartlånetil å fullfinansiereboligen, eller somtopplånderdet privateeller Husbankengir grunnfinansiering.somprinsippkankommunenleggetil grunnat jo mervanskeligstilthusstandener, jo størreandelav finansieringenbørværestartlån.for særlig vanskeligstiltehusstanderkanstartlånet brukesi kombinasjonmedboligtilskudd. Kommunenkangi lån til husstanderfor: a) Kjøp av bolig b) Utbedringav bolig c) Oppføringav bolig toppfinansiering d) Refinansieringav dyrelån dersomdetbidrartil at husstandenfår enmulighettil åbli boendei boligen. Betingelserfor kommunen: 1. Videre utlåntil enkeltpersonerskaltilbys medutgangspunkti Husbankensrentevilkår. 2. Kommunenegis anledningtil å påplussehusbankrenteninntil 0,25prosentpoengtil dekningavadministrativekostnader,eller tilby lempeligerevilkår utenat dettefår virkning for lånevilkårenemellomkommunenog Husbanken. 3. Kommunenhartapsrisikoenfor deførste25 prosentav startlånetsrestgjeldpå tapstidspunktet.statenhartapsrisikoenfor desiste75 prosent. Selbukommunehari mangeår hattordningenmedvidereutlånfra Husbankensomet tilbud til sineinnbyggere.i 2011tok Selbukommuneoppkr. 5.000.000, - fra Husbankentil videreutlån. Totalt ble detgitt 12 tilsagnpåstartlån i 2011påtil sammenkr.5.335.000,-, samtat detvar en uteståendeforhåndsgodkjenningpåkr. 400.000,-. Per31.01.2012harSelbukommuneigjen kr. 1.348.500til videreutlån. Detteinkludererenuteståendeforhåndsgodkjenningpåkr. 200.000,-. I februar2012ble deti forventningav politisk vedtaksøktom kr. 4.000.000, - fra Husbankentil videreutlån. Detteforventervi at Selbu kommunefår innvilget underforutsetningav at kommunestyret i Selbugodkjennerlåneopptaket. I 2011mottokSelbukommune19 søknaderpåstartlån. De flestesomsøkerstartlånharblitt henvistfra bankensomtilbyr grunnfinansieringeneller harhørtom tilbudetgjennomvenner. Boligtjenestenharbesøktbeboernei dekommunalegjennomgangsboligeneog harinformertom muligheterfor startlånfor kjøp av egenbolig. I 2011kjøpteenav beboernei gjennomgangsboligeneegethusmedhjelp fra startlån.

Vurdering Det vurderesviktig å fortsettemedtildeling av startlånsomet boligpolitisk virkemiddel.dette for å bidratil å sikreegnedeboligerfor ungeog andrevanskeligstiltepåboligmarkedet. Startlånetvil ogsåværeet viktig virkemiddelfor å få sirkulertbeboernei kommunaleleiligheter ogsåjf. arbeidettil Boligtjenesten.I 2011innførteFinanstilsynetrestriksjonerpåutlånmed panti bolig. Ordinærebankerkannåikke innvilge lån medpanti bolig opptil merenn85%av boligensverdi. Dettetilsier at detnåer krav om 15%egenkapitalvedkjøp av bolig medmindre manharkausjonistfor dettebeløpet. Behovetfor startlånfor førstegangsetableringog for vanskeligstilteforventesdermedå forbli storti 2012. Det er vanskeligå anslåhvor mye enskalta oppav lån i Husbankentil videreutlån.ut fra at Selbukommunepr. i dagharkr. 1.348.500, - igjentil videreutlån, anbefalesdeti førsteomgang å ta oppet lån i Husbankenfor 2012påkr. 4.000.000, -. Det er mulig å søkeom viderelån i Husbankengjennomåret. Lånetanbefalestatt oppsomet annuitetslån, mednedbetalingover25 år ut fra at søkerneønsker somoftestennedbetalingstidpå20 eller 25 år.

Selbukommune Arkivkode: 082 Arkivsaksnr: 2008/3041-29 Saksbehandler:GerdFuglem Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/12 20.03.2012 Tillegg til godtgjøringsregulativ Rådmannensinnstilling Det ytesgodtgjøringtil samarbeidsutvalgfor fysioterapeuterog samarbeidsutvalgfor legerlikt meddeøvrigevalgteutvalg/nemnderi Selbukommune. Utvalgenekommeri tillegg til opplistingavutvalg/nemnderunderpkt. 6 i vedtatt godtgjøringsreglement.

Saksopplysninger Sektorhelseog sosialharopprettetsamarbeidsutvalgbådefor legerog fysioterapeuter. I beggesamarbeidsutvalgene hardetværtstilt spørsmålom møtegodtgjørelseller godtgjørelse for taptarbeidsfortjeneste.dettegjelderfor deprivatpraktiserende. Jfr. ASA 4313(Rammeavtalefor fysioterapeuter),pkt. 5.1,5.ledd: Dettilståsmøtegodtgjørelse etterkommunensatser.kommentar:bestemmelsenble endreti 2011.NFF fikk da etablert klarerereglerfor samarbeidsutvalgets (SU)organiseringog oppgaver,herunder møtegodtgjørelse. Kommunenskalbetalemøtegodtgjørelse.Det er opptil hverkommuneå fastsettestørrelsenpå møtegodtgjørelsen. Legeavtalen(ASA4310)har sammeordlyd og kommunenehar derfor etablertenordningmedmøtegodtgjørelsefor elgenesdeltakelsei SU.Det er naturlig at kommunenbetalerlegeneog fysioterapeutenelikt. ASA 4310(Rammeavtalefor leger) pkt. 4.2.2, 3. ledd Organisering: Samarbeidsutvalget konstituerersegselvog velgerleder,hvor partenehar ledelsen vekselvisett år hver.kommunenskalstille møtelokalertil disposisjon.det tilstås møtegodtgjøringetterkommunensatser. Vurdering Detsynesklart at Selbukommunemåyte godtgjørelsetil samarbeidsutvalgfor legerog samarbeidsutvalgfor fysioterapeuter. Det foreslåsat samarbeidsutvalgene tasmedunderopplistingeni pkt. 6 i vedtatt godtgjøringsreglement: 6. FOR MEDLEMMER AV FØLGENDE UTVALG TILSTÅES MØTEGODTGJØRING ETTER FØLGENDE SATSER: Møterinntil 4 timer kr. 500,- Møterover4 timer kr. 700,- + taptarbeidsfortjenestetter pkt. 3B Kommunestyret Administrasjonsutvalget Eldrerådet/Utvalgfor menneskermednedsattfunksjonsevne Overtakstnemndafor eiendomsskatt Skattenemnda Takstnemndfor kommunaleiendomsskatt Valgnemnda Valgstyret Kontrollutvalget Overformynderiet Stemmestyrer Klagenemnda Ungdomsrådet Stadnamnkomiteen Styret for Selbueldresenter SelbuNæringsselskap Politisk valgtesomrepresentanter for samarbeidsutvalgv/skoleneog barnehagene Samarbeidsutvalgfor fysioterapeuter Samarbeidsutvalgfor leger

Selbukommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2009/1061-2 Saksbehandler:GerdFuglem Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/12 20.03.2012 Valg av medlemmertil Selbufrivilligsentral Rådmannensinnstilling Sommedlemmerog varamedlemmer i styret for Selbufrivilligsentral velges: Medlem Fra formannskapet: varamedlem Fra utvalg for eldre og menneskermed nedsattfunksjonsevne: Kari Rolseth Fra ungdomsrådet ToveStorhaug

Saksopplysninger I vedtektenefor Selbufrivilligsentral vedr.valg til styretstår følgende: Frivillighetssentralenledesav et styre på5 medlemmermedansvarfor at sentralensdrift er i overensstemmelsemeddensformål.styret konstituerersegselvog representerer frivillighetssentralenutad. Styretssammensettespå følgendemåte: Selbukommunev/ formannskapet,oppnevner3 representanter, envalgt av Selbueldreråd,1 valgt av Selbuungdomsrådog enrepr.fra formannskapet. To representanter fra frivillig e organisasjonerevt. enkeltpersoner,valgt påårsmøtet Valg skjerfor enperiodepå2 år. Alle styremedlemmervelgesmedpersonlige varamedlemmer. Formannskapetbehandletsakeni sitt møte30.06.09og fattetfølgendeenstemmigevedtak: Formannskapet velger Karin Galaaensomrepresentantog ÅseUthussomvararepresentant til styret for Selbufrivilligsentral. Valg skjerfor enperiodepåto år. Selbueldrerådbehandletsakeni møte20.08.09og fattetfølgendeenstemmigevedtak: Følgendepersonerble enstemmig valgt fra eldrerådet: Fastmedlem:Ola Stamnes Varamedlem:MorunnFlatås. Nytt styre gjelderfra årsmøte2012somskalavholdes25.04.2012. Vedtakfra møtei Utvalg for eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne31.01.2012. Undersak Eventuelt pkt 3 ble detfattetfølgendevedtak: Representant fra utvalgetmåvelgestil styret i Selbufrivilligsentral. Utvalget fremmerforslagpåkari Rolsethsomrepresentant til styret. Forslagetoversendesaksbehandler for sakenom valg til styret for Selbu frivilligsentral. Saksbehandlerharværti kontaktmedsekretærfor ungdomsrådetog fått opplyst at sekretæren ToveStorhaugskalrepresentereungdomsrådet. Forslagfra utvalgfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevneog ungdomsrådetpå varamedlemmer vil bli lagt fram i møte.

Selbukommune Arkivkode: Q12 Arkivsaksnr: 2009/1554-9 Saksbehandler:GerdFuglem Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/12 20.03.2012 Valg av representant/ vararepresentant i styret for " Fra Fjord til Fjell AS" Valgnemndasinnstilling Somrepresentant / vararepresentant til styret for «FraFjord til Fjell AS» velges: Representant:ordfører Vararepresentant: varaordfører. Valgetgjeldersålengeprosjektetpågår.

Saksopplysninger I styrettil planleggingogutbyggingsselskapet «Fra Fjord til Fjell A/S» skalhverkommune velgeenrepresentantog envararepresentant. I styret er detenrepresentant fra næringslivet,en fra hverav kommunenestjørdal,røros,tydal og Selbu,og enrepresentant fra Sørog Nord- Trøndelagfylkeskommune. I formannskapetsmøte20.04.10ble følgendevalgt: Representant IngaBalstadog vararepresentant Kolbjørn Uthus Dettevalgetskullegjeldefor 2 år. Påekstraordinærgeneralforsamlingi «Fra Fjord til Fjell A/S» 08.11.11ble følgendevalgt: Representant IngaBalstadog vararepresentant PerRøsseth. For at detteskalbli «riktig» børvi velgeordførersomrepresentantogvaraordførersom vararepresentant. Detteble tatt opppåmøtei valgnemnda12.03.12.saksbehandlerble dabedtom å fremmesak pådette.

Selbukommune Arkivkode: M00 Arkivsaksnr: 2011/1955-9 Saksbehandler:AnnarBjørnbeth Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalgfor bygdautviklingog drift 9/12 16.02.2012 Formannskapet 26/12 01.03.2012 Formannskapet 35/12 20.03.2012 Kommunestyret Revidering av kommunale forskrifter for vann og avløpsgebyri Selbu. Innføring av sanitærreglementog normalreglement for vann og avløp. Vedlegg: Uttalelsefra Fylkesmannen Forslagtil forskrift rev1 Revideringav kommunaleforskrifter for vannog avløpsgebyr i Selbukommune. Innføringav sanitærreglement og normalreglement for vannog avløp. Forslagtil forskrift Standardabonnementsvilkår for vannog avløp.administrativebestemmelser Standardabonnementsvilkår for vannog avløp.tekniskebestemmelser. NorskVA -norm Nye vedleggtil formannskapsmøte20.03.12 Informasjonfra landbrukskontoret Skjemafor beregningav vannforbruki driftsbygningmedhusdyr Ny informasjonfra saksbehandleretterlyst i møte01.03.12 Rådmannens innstilling 1. Det fremlagteforslagtil forskrifter for vannog avløpsgebyrer vedtasmedvirkning fra 1.1.2012. 2. KS Standardabonnementsvilkårgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 1.1.2012. 3. NorskVA-normgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 1.1.2012. Behandling i Hovedutvalgfor bygdautvikling og drift - 16.02.2012 Hovedutvalgetfremmetforslagtil nytt vedtak: 4. Det fremlagteforslagtil forskrifter for vannog avløpsgebyrer vedtasmedvirkning fra 30.06.12

5. KS Standardabonnementsvilkårgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 30.06.2012. 6. NorskVA-normgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 30.06.2012. Votering: Hovedutvalgetsforslagtil nytt vedtakvedtas.enst. Vedtak i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift - 16.02.2012 1. Det fremlagteforslagtil forskrifter for vannog avløpsgebyrer vedtasmedvirkning fra 30.06.12 2. KS Standardabonnementsvilkårgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 30.06.2012. 3. NorskVA-normgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 30.06.2012. Behandling i Formannskapet- 01.03.2012 Forslagfra ordfører: Sakenutsettes. Votering: Ordførerensforslagvedtas.Enst. Vedtak i Formannskapet- 01.03.2012 Sakenutsettes.

Saksopplysninger Sakom Revideringav forskrifteneog innføringav sanitærregleme nt og normalreglementble behandleti hovedutvalgbu den14.12.2012og vedtattlagt ut påhøring.dettesaksfremleggeter vedleggtil dennesakenog beskriverbakgrunnenfor fremlegget. Høringsfristenble satttil 4.1.2012. Ved høringsfristensutløpvar det kommetinn enhøringsuttalelsefra Fylkesmanneni Sør Trøndelag. Vurdering Fylkesmannensuttalelsegåri hovedsakpåredigeringsmessige forhold og deter gjort små endringeri forhold til dette. I 16er sanitærbestemmelsene strøketi sin helhetjfr fylkesmannensisteavsnitt. Dettemedbakgrunni at tilsvarendebestemmelser finnesi abonnementsvilkårene. Det visestil 1.4 i administrativebestemmelserog 2.4 i tekniskebestemmelser. Endringeneer såsmåat detikke gir behovfor ny høring.

Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Wenche Sjaastad Johnsson 73 19 91 88 03.01.2012 2011/ 9991-461.0 Juridisk enhet Deres dato Deres ref. 14.12.2011 2011/1955 Selbu kommune 7580 SELBU Høring - forskrift for vann og kloakkavgift i Selbu kommune Viser til oversendelse av forslag til forskrift for vann og kloakkavgift for Selb u kommune ved brev av 14. desember 2011. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av forslaget følgende bemerkninger: Forskriftens 6 angir at forbruksgebyret skal beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk. Videre står det at næringseiendommer skal betale forbruksgebyr basert på målt vannmengde, og at vannmåler skal monteres på alle inntak. Dette vil etter vanlig forståelse oppfattes som et påbud. I samme avsnitt står det derimot at gebyr beregnes på grunnlag av stipulert forbruk der vannmåler ikke er montert. Ordlyden i dette avsnittet synes samlet sett uklar, slik at det bør vurderes om forskriften skal presiseres noe her. Ved utforming av lokal forskrift om gebyrer etter forurensningsforskriften kap. 16, må det tas i betraktning at hjemmelen legger opp til gebyrberegning på grunnlag av eiendomskategorier og forbruk. De satser og beregningsmåter som vedtas skal i størst mulig grad gi gebyr som gjenspeiler kommunens kostnader med å betjene hver enkelt eiendom. Gebyrberegningen skal på den annen side kunne gjøres uten at det er nødvendig med en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, blant annet med tanke på hensynet til forutberegnelighet for abonnentene. Dette bety r at det ikke bør lage s forskriftsbestemmelser som legger opp til at kommunen må foreta konkret e skjønnsmessig e vurdering er av når gebyrberegningsmåte skal endres eller for gebyrstørrelsen for en rekke eiendommer. I forslaget til forskrift i denne saken, er det i 6 uttalt at dersom det faktiske forbruket åpenbart overstiger det stipulerte forbruket, skal kommunen kreve måling av vannmengde. Videre er det i 7 uttalt at dersom avløpsmengden vesentlig avviker fra målt vannforbruk, kan gebyr for avløp og renseanlegg baseres på stipulert eller målt avløpsmengde. Dette er skjønnsmess ige vurderingstema som lett kan tenkes å skape tvil om grensedragningen, dersom kommunen og abonnenten er uenig om hvor mye som skal til for å utløse tiltak eller ny beregning av gebyr. Det er heller ikke sagt noe om på hvilket tidspunkt kommunen kan kreve installert vannmåler eller beregne gebyret på nytt, eller når virkningen av en slik ny måling/beregning inntrer med krav om betaling. Fylkesmannen anser at dette bør presiseres nærmere. Embetsledelse og Kommunal - og Oppvekst - og Sosial - og Landbruk og Miljøvern - administrasjonsstab bereds kapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01 73 19 91 01 73 19 93 51 73 19 93 01 73 19 91 01 73 19 91 01 E-post: postmottak@fms t.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

2 Videre er det i 7 uttalt at det ved unormalt mye eller lite forure nsning av avløpsvannet, kan beregnes et tillegg eller fradrag i forbruksgebyret basert på forventet ekstrautgift eller besparelse. Bestemmelsen synes å skulle gi mulighet til vurdering av gebyr for virksomheter som enkeltabonnenter, basert på faktisk forur ensningsnivå. Det samme gjelder for husholdninger som i kortere perioder har mer forurenset avløpsvann enn vanlig. Tolkning av også disse bestemmelsen e kan etter Fylkesmannens mening gi opphav til tvil om hvor mye som skal til for at avløpsvannet for eksem pel er tilstrekkelig forurenset slik at det gir hjemmel for tilleggsavgift. Videre dukker også de samme spørsmålene som ovenfor opp; nemlig når ny beregning skal foretas og fra hvilket tidspunkt det skal betales med grunnlag i ny beregning. Det ikke er ang itt noen konkrete holdepunkter for dette hvilke summer det kan bli tale om. Bestemmelsen i 16-5, 4. ledd, hjemler fastsetting av ulike satser for avløpsvann med ulik forurensningsgrad. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at bestemmelsen hjemler annet enn ulik sats for ulike typer avløpsvann, i mot setning til ulik sats for enkelt abonnenter basert på vurdering av faktisk forurensningsnivå i avløpsvannet. Ut i fra det ovenfor mener Fylkesmannen at kommunen bør se på om det i større grad er mulig å lage bestemmelser som plasserer abonnentene i ulike kategori er med tilhørende gebyrsatser, slik at de skjønnsmessige vurderingene kan holdes til et minimum. I stedet for å ha regler som fordrer skjønnsmessige vurderinger i forskriftens ulike bestemmelser om ber egningsmåte for gebyr, kan det være hensiktsmessig å opprette en adgang til å søke om fritak eller nedsatt gebyr i tilfeller der det kan anses åpenbart urimelig dersom abonnenten må betale ordinært gebyr. Dette vil kunne minske antall skjønnsmessige vurder inger, og være en mer ryddig måte å unngå uforholdsmessigheter på. Forskriften er i sin helhet ganske omfattende, og inneholder en del bestemmelser som ikke er direkte tilknyttet gebyr. Kommu nen må gjennomgå forskriften med tanke på hjemmel for disse bes temmelsene. De bestemmelser som ikke kan hjemles i forurensningsforskriften eller lov om kommunale vass - og kloakkavgifter må tas ut, eller det må i forskriften vises til hvilken hjemmel de har. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Wenche Sjaastad Johnsso n fagsjef rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Selbukommune Rev1 Forslagtil: Forskrif ter for vann- og avløpsgebyreri Selbukommune. Vedtattav kommunestyret den medikrafttredelsefra., i medholdav lov om kommunalevass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om begrensningav forurensningav 2004-06-01 medendringer. I GENERELLE BESTEMMELSER Kommunensabonnenterbetalerfor vann- og avløpstjenester levertav kommunen. Forholdetmellom abonnentenog kommunener regulertav lover og forskrifter samtav lokalereglementer,bestemmelser, regulativerog deklarasjoner.de viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31.mai 1974nr. 17 om kommunalevass- og kloakkavgifter 2. Del 4A. Kommunalevann- og avløpsgebyreri forskrift om begrensningav forurensningav 2004-06-01 medendringer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyreri Selbukommune(dettedokumentet) 4. Øvrigedokumenter: - Gjeldendegebyrregulativfor Selbukommune. - Tekniskebestemmelser for veg-,vann- og avløpsarbeider i Selbukommuneav 18.5.1982. - KS standardabonnementsvilkår for vannog avløp,administrativeog tekniske bestemmelser. - NorskVA-norm 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriftengir bestemmelserom beregningog innbetalingav gebyrersom abonnenteneskalbetalefor vann- og avløpstjenestersomkommunenleverer. Gebyreneberegnesetteroverordnede(statlige)retningslinjerfor beregningav selvkostfor kommunalebetalingstjenester.detteprinsippetinnebærerat gebyrene dekkeralle kostnaderkommunenhartil vann- og avløpstjenester,utenat det beregnesoverskuddav virksomheten. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriftengjelderalle kommunensabonnenter,sedefinisjoni 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/festerav eiendomsomer registrerti grunnbokenmedegetgårds- og bruksnummer,eller egetfestenummereller seksjonsnummer (underfellesgårdsog bruksnummer),somer tilknyttet kommunalvann- og/elleravløpsledning direkteeller gjennomfellesstikkledning.sammegjelderfesterav eiendomder festeavtalenikke er registrerti grunnboken(tinglyst), menderfestereneierdepå tomtenplassertebygninger,og utøver festerettslik somfremgårav lov om tomtefeste.for festeavtalermedkort festetid(festetil annetennbolig og fritidsbolig), kandetværeavtaltat annenennfesterskalværeabonnent. - Eier/festerav eiendom,somkommuneni medholdav Planog bygningslovens 27 harkrevdtilknyttet kommunalvann- og/elleravløpsledning.

Areal Med arealforståsi denneforskriftenbruksareal. Avløpsledning Med avløpsledningforståsi denneforskriftenseparateledningerfor avløpfra sanitærutstyrog industriproduksjon(spillvannsledning)og ledningerfor tak,drensog overvann(overvannsledning)eller fellesledningfor disseavløpsvannstyper. Boenhet: Utoveregenbolig regnessomboenhetselvstendigleilighet somikke bebosav husstandsmedlemog somharegetkjøkkenog klosett.(behøverikke å væreegetbad). Somboenhetregnesogså hybelsomikke bebosav husstandsmedlemog somhar tilgangtil egeteller felleskjøkkenog klosett.somhybelregnesegenenhetmedareal mindreenn35m2bra. Hver enkelthybelregnesikke medi grunnlagetved beregningav engangsavgiftfor tilknytting og abonnementsgebyr. Bruksareal (BRA) etter Norsk Standard (NS) 3940 Forenkleter bruksarealarealetinnenforbygningensomsluttede vegger.for detaljersens 3940. Bruksendri ng: Med endringi eiendommensbruk menesherendringmellom ulike kategorier, somfor eksempelbolig, fritidsbolig/hytteog nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyrfor tilknytning: Engangsgebyrfor etableringav abonnementpåvann- og/elleravløpstjenester.betales pr enhet. Frakobling: Gjelderfysisk frakoblingfra detkommunalevannledningsnettet.skjerfortinnsvisder stikkledningener anborethovedledningenvedat enrørbit fjernes.der vannforsyningengårvia annethusskjerfrakoblingeninnei husetvedat enrørbit fj ernesog endeplomberes. Fritidsbolig/hytte: Fasteiendommedbebyggelseregulert/godkjentil fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsenpåkommunensgjeldendeprisoversiktfor vann- og avløpsgebyrer. Satsenei gebyrregulativetoppdateresårlig gjennomvedtaki kommunestyret. Kommunalt anlegg: Vann- og avløpsanleggmedtilhørendetekniskeinstallasjonersomer byggeteller overtattav kommunen. Kommunal ledning: Kommunalehovedvann- og avløpsledningersamtsamleledningerog stikkledninger somer kommunensansvari hht 14 Midlertidig tilknytning: Gjelderfor bygg/anleggsomharinnlagtvann,menhvor bygget/anlegget ikke er i permanentbruk, og/ellerkun skalbrukesi enbegrensetperiode.et eksempelpåslikt anlegger anleggsbrakker. Næringsvirksomhet: Ervervsmessigvirksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhetdrevetav stat,fylkeskommuneeller kommune.i denneforskriftenregnes slik virksomhetsomnæringsvirksomhet. Private ledninger: Privatvannledninger stikkledningeller samleledningfra denenkelteeiendomfrem til anboringeller tilknytting påkommunalvannledning. Privatkloakkledninger stikkledningeller samleledningfrem til grenrør/sadelstykkepå dekommunalekloakkledningereller endekummer.for privateledningerer abonnenteneansvarligfor drift og vedlikehold. Hva somer kommunaleanleggbestemmesav kommunen. Stipulert forbruk Forventetforbruk hosenabonnentfastsattpåbasisav bebyggelsensarealeller beregnetut fra forbruksdata.

Ubeboelig Et byggverker ubeboelignårdetomfattesav definisjoneni 31-5 i PBl. Årsgebyr Det gebyrsombetalesårlig av abonnenterfor kommunensvann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr Det engangsgebyrsombetalesfor tilknytning til kommunensvann- og/eller avløpsledninger. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyrer detgebyrsomkommunenkankrevedersomabonnenten unnlaterå etterkommekommunenskrav II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgendegebyrtypergjelderfor henholdsvisvann- og avløpstjenester: Engangsgebyrfor tilknytning Årsgebyr Gebyrfor midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr 5 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunalevass- og kloakkavgifterkreverat detskalbetaleset engangsgebyr for tilknytning til kommunalt vannog/elleravløpsanlegg. Engangsgebyret betalesfor bebygdeiendomeller vedførstegangsoppføringav bygg påeiendomsomblir tilknyttet offentlig vann- og/elleravløpsanlegg. Ved senereutvidelseav byggsommedførerat detkommeri enannenavgiftsgruppe betalesmellomlegget. Størrelsenpågebyretfastsettesav kommunestyretog vil fremgåav gebyrregulativet. Kommunenkanfastsetteavvikendeengangsgebyr for tilknytning nårtilknytningen kreverekstrahøyekostnaderf.ekstil vannkrevendevirksomhet eller der detkreves vannforsyningtil sprinkling. Engangsgebyrfor tilknytting fastsettesetter følgendeavgiftstrinn: 1. Boliger/våningshus/hytter/fritidshus t.o.m80 m2 BRA 2. Boliger/våningshus/hytter/fritidshus over80 m2 BRA 3. Driftsbygningeri landbruket 4. Næringsbygg 0-100m2 BRA 5. Næringsbygg 101-200m2 BRA 6. Næringsbygg 210-300m2 BRA 7. Næringsbygg 301-400m2 BRA 8. Næringsbygg 401og overm2 BRA Engangsavgiftenfor tilknytting reduseresmed 40 % i følgendetilfeller: Ved utbyggingavboligfelt eller hyttefelt i hht reguleringsplanderdetbygges godkjentepermanenteanlegg. Med godkjenteanleggforståsenfeltutbyggingsomskjeri hht. enutbyggingsavtale medkommunen. Med godkjenteanleggforståsogsåslike anleggsomer opparbeidetav kommunenog hvor deter krevdfull refusjonfor kostnadene. 6 ÅRSGEBYR Årsgebyrfor vannog/elleravløpskalbetalesfor: Alle bygningersomer tilknyttet kommunaltvann- og/elleravløpsnett,direkteeller gjennomprivat samleledning. Alle bygningersomer krevdtilk nyttetkommunaltvann- eller avløpsnettetter plan- og bygningslovenskap 27.

Årsgebyretfor for henholdsvisvannog avløpstjenesterbetalesav alle abonnenterog bestårav to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Samletabonnementsgebyr skal dekkekommunensforventedefastekostnadertil vanntjenester, respektiveavløpstjenester.restendekkesinn gjennomforbruksgebyret. Størrelsenpåabonnementsgebyr og forbruksgebyrfremkommerav gebyrregulativet. Kommunenkankreveårsgebyrfor ubebygdeiendominnenfor regulertområde.det skaldautgjøre50%av hvaordinæravgift ville hautgjort om eiendommenhaddevært bebygd.kommunenog andreutbyggereav boligfelt o.l. betalerikke årsgebyrfor sine ubebygdeeiendommer. Abonnementsgebyr. Abonnementsgebyret differensieresetterbrukerkategori,henholdsvisdriftsbygningi landbruket,næringsbebyggelse, hytte/fritidsbebyggelse,boligbebyggelse.offentlig virksomhetbetalerettersatsfor næringsbebyggelse. Abonnementsgebyret fastsettesetterfølgendeavgiftstrinn: 1. Boliger/våningshus/hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 2. Boliger/våningshus/hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 3. Driftsbygningeri landbruketutenhusdyr 4. Driftsbygningeri landbruketmedhusdyr 5. Næringsbygg Forbruksgebyr. Forbruksgebyretbetalesav alle abonnenterog beregnespåbakgrunnav målt eller stipulertforbruk. For avløpberegneset separatforbruksgebyrfor desomer tilknyttet avløpsnettsomer koblettil kommunaltavløpsrenseanlegg. For deeiendommerhvor avløpsnettetskvalitet er slik at privat septiktankeller slamavskillerikke kankoblesut betalesikke slikt forbruksgebyr. Ved beregningav forbruksgebyretleggesdettotaleforbruketfor eiendommentil grunn. Næringseiendommer skalbetaleforbruksgebyrbasertpåfaktisk målt vannmengde. Offentlig virksomhetregnessomnæringsbebyggelse. Der deter flere inntakskal vannmålermonterespåalle. Der målerikke er montert, eller inntil vannmålerer godkjentog montert, beregnesforbruksgebyretmedbakgrunni stipulertforbruk. Øvrigeabonnenterbetaleretterstipulertforbruk eller faktisk målt forbruk. Der deter flere inntak skalvannmålermonterespåalle. For alle abonnentergjelderat avløpsmengderegneslik vannmengde,sedog 7. Der denneforskriftenikke kreverinstalering av vannmålerkanbådekommunenog abonnentenkreveat forbruksgebyretfastsettesut fra målt forbruk. Der stipulert forbruk åpenbartavvikerfra faktisk forbruk skaldetkrevesmålingav vannmengden. Prispr m3 målt eller stipulertvann/avløpsmengd e fremgårav geby regulativet.det benyttesfølgendeavgiftssatser: Forbruksgebyrfor vann. Forbruksgebyrfor avløpsnett Forbruksgebyrfor eiendommersomer tilknyttet kommunaltavløpsrenseanlegg. Forbruksgebyretfor renseanleggkommeri tillegg til forbruksgebyretfor avløpsnett. Der forbruksgebyretfastsettesetterstipulertforbruk benyttesfølgende beregningsgrunnlagfor stipuleringav forbruket:

Forbruksgebyr for vann 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketutenhusdyr 50 m3 6. Driftsbygningeri landbruketmedhusdyr Forbruketberegnesetter Skjemafor beregningav vannforbruki driftsbygningmedhusdyrpå eiendommen.skjemaeter gitt som vedlegg1 til forskriftenog er endel av forskriften. 7. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk. Forbruksgebyr for avløp 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketderbygningenhar innlagtavløp 50 m3 6. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk i m3 Forbruksgebyr for eiendommersomer tilknyttet kommunalt avløpsrenseanlegg. 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketderbygningenhar innlagtavløp 50 m3 6. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk i m3 7 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersomavløpsmengdenfra enabonnenter vesentligstørreeller mindreenndetmålte vannforbruketkanforbruksgebyretfor avløpog renseanleggbaserespåmålt eller stipulertavløpsmengde. For virksomhethvor avløpsvannetsammensetningavvikerfra vanlig husholdningsav løp og virker henholdsvisfordyrende/besparende pådrift og vedlikeholdav kommunensavløpsanlegg,kandetberegneset påslag/fradragtil forbruksgebyretfor avløpbasertpådeforventedeekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjonerfor vannforbrukeller kortereavbruddi leveranseav drikkevann,eller mottakav avløp,gir ikke grunnlagfor reduksjoni gebyrene. Ved kortvarigtilførsel av forurensningersomi sammensetningavvikerfra normalt husholdningsavløpog somforårsakerekstrautgifterfor drift av avløpsledningerog renseanleggkankommunenkreveat detskalbetalesentilleggsavgift. Tilleggsavgiftenberegne slik at dendekkerdeekstrakostnadenekommunenfår. 8 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Midlertidig tilknytning avtalesmellom eier/festerav eiendommen(eller bygget/anlegget)og kommunen.eier/festerav eiendommen(eller bygget/anlegget) skalbetaleårsgebyrettergjeldendereglerfor næringsvirksomhet,medavregningi forhold til dentid tilknytningener operativ. Det betalesikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, menalle kostnader vedrørendetilknytning og frakoblingbelasteseier/festerav eiendommen(eller

bygget/anlegget). Midlertidig tilknytning gjelderfor opp til ett år, medmulighetfor å søkeom forlengelse. 9 PÅLEGG OM UTBEDRING Kommunenkangi abonnentenet påleggom å utbedreegneavløpsanlegginnenangitt frist, jfr. Forurensningsloven 7. I henholdtil Forurensningsloven 73 kandetgis et forurensningsgebyrdersomforholdetikke er utbedretnårfristener utgått. Dersomdenansvarligeikke etterkommerpåleggetkankommunensørgefor iverksettingav tiltakene,jfr. Forurensningsloven 74. 10 FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER Kommunenkanettersøknadfra abonnenten, frita eller endregrunnlagetfor kommunalevann- og kloakkavgifternårfølgendeforhold er oppfylt: Hytter/fritidseiendommertilknyttet kommunaltledningsnettog somligger utenfor områderegulerttil boligformålkanettersøknadfritas for vannog kloakkavgift dersomeiendommenharværtknyttettil detkommunaleledningsnetteti minst 5 år. Boliger i regulertboligfelt somansee somubeboelig. Boliger utenomregulertfelt sompågrunnav skadeeller andreforhold ansee som ubeboelig. For at fritak skal innvilgesmåeierensørgefor at eiendommenblir fysisk frakoblet ledningsnettet.frakoblingenskalkontrolleresog godkjennesav kommunen. Fritak for kommunaleavgifteretterforanståendereglergjelder fra dendato frakoblingener godkjentav kommunen. For kontroll av frakoblingog eventuellny til kobling betalesdetgebyrsomfremgårav gebyrregulativet.det benyttesfølgendegebyrer: Kontrollgebyrvedfrakobling. Tilkoblingsgebyretterfrakobling. 11 BESTEMMELSER FOR INSTALLASJON OG BRUK AV VANNMÅLERE 1. Det skal tilretteleggesfor installasjonav vannmåleri alle nybygg. 2. Når målerer installertog eiendommenbetalerettermålt forbruk kanabonnenteni ettertidikke velgeå betaleetterstipulertforbruk. 3. Vannmålerebekostesav abonnenten.kommunenbestemmertype,plasseringog størrelseav måleren. Det benyttesmåleremedvolumetriskmåleprinsipp. Monteringav vannmålerenskalutføresav godkjentrørleggersomanmelder istallasjonenpåvanlig måte. 4. Der deter flere inntakskalvannmålermonterespåalle 5. Utgifter til installasjoneller eventuellflytting av målerenbetalesav abonnenten. 6. Abonnentenskal holdemålerenlett tilgjengelig for avlesingog vedlikehold.blir målerenborteeller skadetskalabonnentenomgåendemeldedettetil kommunen. 7. Kommunenkankrevekontroll av vannmåleren.viser kontrollenenfeilavlesning påminst 5 % utføresjusteringen,eventueltutskifting av målerenfor abonnentens regning.er feilavlesningenmindreenn5 % utføresjusteringen,eventuelt utskifting av målerenfor kommunensregning. 8. Dersomeventuellefeilmålte mengderikke kanberegnestilstrekkelig nøyaktig, justeresavgiftenfor denperiodendeter tvil om ettergjennomsnittetav nærmeste avlesningsperiodefør feilen er oppståttog etterat dener utbedret. 9. For installasjonog bruk av vannmåleregjelderfor øvrig kommunens abonnementsvilkår.

10. Abonnentenskal selvleseav vannmålerenog sendeinn oppgavesomgrunnlagfor avregning.manglermåleravlesningetter2 purringerforetarkommunenavlesning. Det beregnesdaet avlesningsgebyrsomfremgårav gebyrregulativet. For avlesningav vannmålervedmanglendeinnsendingav oppgavebetalesdetgebyr somfremgårav gebyrregulativet.det benyttesfølgendegebyr: Gebyrfor avlesningav vannmålerpr. måler 12 INNBETALING AV GEBYRER Abonnentener ansvarligfor betalingav gebyrene. Kommunensenderfakturafor engangsgebyr for tilknytning til abonnente nårsøknad om tilknytting er behandlet.for nybyggsenderkommunenfakturafor engangsgebyr for tilknytting samtidigmedbyggetillatelsen.gebyretforfaller til betalingsenestved tilknytting. Årsgebyrfor eksisterendebyggberegnesfra tilknyttingstidspunktog senest1 år etter at deter gitt tilknyttingstillatelseårsgebyretfor nybyggskalberegnesfra ferdigattest/brukstillatelser gitt og senest1 år etterat deter gitt byggetillatelse. Abonnentenkanettersøknadutsettetidspunketfor beregningav årsgebyret.slik utsettinggis for 6 månederav gangen. Årsgebyretfordelesi 2 terminer. Gebyrfor midlertidig tilknytning faktureressærskilt. Avlesningav målt vannforbruk foretaséngangperår. Årsgebyretbetalesà konto. Avregningskjerfortrinnsvispå1. termin(faktura)åretetter. Dersomabonnentensvannforbrukharendretsegvesentligfra sistemåleravlesningkan kommunenendrea`kontobeløpetabonnentenskalvarslesfør slik endringfinner sted. Ved søknadom endringeri gebyrgrunnlagetgis endringeneikke tilbakevirkendekraft. Endringengjøresfra påfølgendemånedsskift etterat søknadener behandlet. Dersomdetvedkontroll av gebyrgrunnlagetfremgårat abonnentenharunnlattå meldefra om endringersommedførerøktegebyrergis endringeninntil 3 års tilbakevirkendekraft. Dersomårsavgiftenikke er betaltinnen30 dageretterat abonnentenhar mottattannengangsvarselom innbetalingkankommunenstengedenkommunale vannforsyningtil eiendommen III. ØVRIGE BESTEMMELSER 13 SØKNAD OM TILKNYTNIN G Enhversomønskerå tilknytte sin eiendomtil kommunalvann/avløpsledningskal sendeskriftlig søknadtil kommunen.søknadenskrivespåfastsattskjemaog vedleggesdenødvendigetegningerog planersomgjeldendebestemmelser til enhver tid krever. Der kommunenstårfor opparbeidelsenav vann- og avløpsledningeri nye boligfelt/regulertområdeleggerkommunenledningeneinntil 1 m inn påhverenkelt tomt. I regulertområdefor øvrig måabonnentenselvståfor framleggingfra eksisterendekommunalehovedledninger. Utenforregulertområdemåhverenkeltabonnentselvleggefrem avløpsledningerfra eksisterendekommunalledning,menskommunenstårfor framlegging av 1 vannledningtil 2 m fra husveggpånærmestehus,fortrinnsvisbolighus.påledningen monteresstoppekranmin 2 m fra huseller detbenyttesavstengingskrani kum derslik monteres.

Påtilknyttedeeiendommerhvor detgjørestiltak sommedførerat ledningenskapasitet overskridesmåabonnentenselvkosteoppgraderingav ledningenfrem til eiendommen.dettegjelderf.eksvedtilknytting av flere bygningereller endringeri forbruksmønster. For hytter/fritidshusmåfremføringav vannledningfra kommunalledningutføresog betalesav abonnenten.ved omklassifiseringfra bolig til fritidshusmåeieren refunderekommunensutgifter til fremføringav ledningen. For øvrigeeiendommermåkostnadertil fremføringav vannledningsomoverstiger tilknytningsavgiften dekkesav abonnenten. Der eksisterendeprivat vannledningkanbenyttesvedtilkobling til kommunal hovedledningaksepteresdetteskriftlig ettergodkjenningav ledningen.. Godkjenningenutføresav kommunenog skalforgå etterkriterier mht. trykklasse, grunnforhold,alder,leggedyp,frostisolering,etc. 14 ANSVAR FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD. Intet anleggmåpåbegynnesfør deter sendtinn søknadom tilkobling og denneer godkjent. For drift og vedlikeholdregnes,i regulertboligområde,alle ledningerfrem til regulert tomtegrensefor kommunaleledninger. Utenforregulertområderegnesalle vannledningerfrem til tomtegrens eller min 20 m fra førstebygningpåeiendomsomkommunalvannledning. Utenforregulertområderegnesalle avløpsledningerlagt av abonnenteni hht 13 som privateledninger. Der eiendomforsynesvia/gjennombygningpånaboeiendomregnesledningerfrem til tomtegrens eller min 20 m fra førstebygningpåførsteeiendomsomkommunal ledning. Somprivateledningerregnesledningerfra kommunalledningog inn til bygning. Interneledningerpåeiendommenregnesogsåsomprivateledninger. For hytter/fritidseiendommerharkommunenikke ansvarfor stikkledningog samleledninglagt i hht 13.Dettegjelderbådei og utenforregulertområde. For alle ledningersomikke er lagt av kommunenmådetforeliggeenavtaleom at kommunenovertaransvaretfor ledningeninnenforbestemmelsene i denneparagraf. 15 OMKLASSIFISERING Fradettidspunktdisseforskrifteneer godkjenter alle stikkledningeromklassifisert. Dvs. at plikten til å vedlikeholde/repareredeledningersomi hht dissebestemmelser er privatetilligger denenkelteabonnent.dettegjelderselv om kommunenhar bekostetframlegging. 16 ABONNENTENS ANSVAR Ingenabonnentmåutenkommunenssamtykkeoverlatevanntil andre,verkengratis eller mot betaling. 17 KRAV OM MONTERING AV FETTUTSKILLER Ved utslippav fettholdigavløpsvannfra matproduksjoni næringsvirksomhetskal fettutskiller monteres.dettegjeldernormaltrestauranter,kafeer/konditori, catering/ferdigmatproduksjon, stormarkedermedkjøttdisk,gatekjøkken,kantiner, institisjonermedkjøkken/kantineetc. Fettustskillerenskal installeres,dimensjoneres,vedlikeholdesog tømmesi henholdtil vanligenormerog i henholdtil leverandørensanvisninger. Kommunenkangi påleggom utbedringav fettutskiller og etableringav tilfredsstillendetømmerutiner. 18 RESTRIKSJONER PÅ VAN NLEVERANSER For bruk av vanntil spredningsanlegg, hagevanningog lignendekandetinnføres særskiltebestemmelser.

IV. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 19 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav påårsgebyrmedpåløpnerenterog kostnaderer sikretmedpanti eiendommenetter Lov om pant 6-1. Gebyrenekankrevesinn av kommunenetter reglerfor innkrevingav skatt.om rentepliktvedfor senbetalingeller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrergjelderreglenei lov av 6 juni 1975nr 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. 20 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtaketterdenneforskrift fattesi henholdtil kommunensdelegasjonsreglement av rådmanneneller denhanbemyndiger. 21 KLAGE Avgjørelseretterforskriftensomer enkeltvedtakfølgerforvaltningslovenskap.iv -VI. og kanpåklages.klagensendestil deninstanssomharfattetvedtaket. Vedtakom gebyrenesstørrelsefattesav kommunestyret,og benevne som Gebyrregulativet. 22 IKRAFTTREDELSE Forskriftentrer i kraft fra.

Vedlegg1 SKJEMA FOR BEREGNING AV VANNFORBRUK I DRIFTSBYGNING MED HUSDYR PÅ EIENDOMMEN: Eiendom: Gnr: Bnr: Eier/bruker: Dyretall hentet fra søknadom produksjonstilskudd pr 1.1. Dyreslag Melkekyr inkl vaskevanni melkeproduksjon Foringsdagergrunnlag Dyretall pr 1.1. Vannforbruk dagsbehovi liter - 1) 305 50 Ungdyr avstorfe 305 10 Ammekyr 305 40 Voksnehester 305 20 Avlspurker/råner 365 15 Slaktegris (heroppgisdyretall/2) 365 4 Sau/geit 240 4 Avlstisperrev 365 0,2 Avlstispermink 365 0,1 Høner 365 0,2 Slaktekylling (heroppgisdyretallet/6) 180 0,1 Kalkuner 365 0,2 Vannforbruk i m3/år Vaskevannog annetvannforbrukutenomdyrenesvannbehov 80 1. Sumvannforbruktil foring og annetforbruk 2. For bruk medblautgjødsellager tilleggeset vannforbruk på30% av post1 3. Totalt vannforbruki flg beregning. Vannforbruket somfremgår av post 3 benyttessomstipulert vannforbruk ved beregning av vannavgiften. For reelt vannforbruk tilrås vannmåler.

Selbukommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2011/1955-5 Saksbehandler:AnnarBjørnbeth Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalgfor bygdautviklingog drift Revidering av kommunale forskrifter for vann og avløpsgebyri Selbu kommune. Innføring av sanitærreglementog normalreglement for vann og avløp. Vedlegg: Forslagtil forskrift Standardabonnementsvilkår for vannog avløp.administrativebestemmelser Standardabonnementsvilkår for vannog avløp.tekniskebestemmelser. NorskVA -norm Rådmannensinnstilling 1. Det fremlagteforslagtil forskrifter for vannog avløpsgebyrer leggesut til høringi 2 uker.det forutsettesat denye forskrifteneskaltre i kraft fra 1.1.2012. 2. KS Standardabonnementsvilkårgjøresgjeldendefor Selbukommunefra1.1.2012. 3. NorskVA-normgjøresgjeldendefor Selbukommunefra 1.1.2012

Saksopplysninger Kommunensforskrifter for vannog avløpsgebyr ble vedtatti kommunestyret den20.6.1995. Sidendenganghardetskjeddendringeri sentralekrav somharbetydningfor kommunens regler. Et hovedtrekkettergjeldendebestemmelserer at avgiftenskalberegnesetterenav to modeller. 1. Heleårsgebyret kanberegnespåbakgrunnav målt eller stipulertvannforbruk. 2. Årsgebyret bestårav to deler,enfastog envariabeldel. Denvariabledelenskalbaseres påmålt eller stipulertvannforbruk. Det er ikke tillatt å fastsetteminimumsgebyr. Påbakgrunnav enhenvendelsekommunenmottokom vann,avløpog renovasjonsgeb yrene innhentetkommuneni mai/juni enuttalelsefra fylkesmannenhvor kommunenble bedtom å gjennomgåsitt grunnlagfor beregningav årsavgift.dettemedbakgrunni at beregningsmåten ettergjeldendeforskrifter ikke serut til å værei trådmedreglenefor beregningav årsgebyr etter forurensningsforskriften 16-4. Påbakgrunnav detteer detutarbeidetet forslagtil reviderteforskrifter for vannog avløpsgebyr i kommunensomvil ivaretalovenskrav og føringeri derevidertesentraleforskrifter om vann og kloakkavgifter. Vurdering Forslagetil reviderteforskrifter tar utgangspunkti et systemmedentodeltårsavgiftmedenfast og envariabeldel. Denfastedelen,abonnementsgeb yr skaldekkekommunensforventedefaste kostnader,mensrestendekkesinn gjennomforbruksgebyret.forbruksgebyretbaserespåmålt eller stipulertforbruk. Videreer detet hovedprinsippom at vanninn er lik vannut, sedog 7. I henholdtil degenerellebestemmelsene i forslagetknyttesforskriftenoppmot andre bestemmelser. KS kom i 2009ut medenrevidertutgaveav sitt tidligeresanitærreglement. Detteheternå KS Standardabonnementsvilkår for vannog avløp. Dettereglementetbestårav to deler: Administrativebestemmelserog tekniskebestemmelser. Reglementetivaretardetgjensidige ansvarsforholdetmellomkommunenog denenkelte abonnentstilknytning til offentlig vannog avløpsanleggog sikrerenbetryggendeutførelseav sanitærinstallasjoner og privatevannog avløpsanlegg. Denadministrativedelentar for segdeforvaltningsmess ige forhold til tjenestekjøpog yting mensdentekniskedelentar for segdentekniskeutførelsenav sanitæranlegg.de ivaretar kravenei Planog bygningslovenog tekniskforskrift til denne. NorskVA -normer et normalreglement for utførelseav kommunensegetledningsanleggog hvilke tekniskeog administrativebestemmelsersomgjeldervedutbyggingog arbeidpådette. Viderevil reglementetgjeldefor utbyggingav anleggsomkommunenskalta overi henholdtil inngåttutbyggingsavtale.va- normener nettbasertog utgisav Norskvannog beskriver utførelseog kvalitet. De sentralekraveneoppdateresautomatiskvedendringeri standardeller utførelse.dersomdeter ønskeligkanogsåhverenkeltkommunepresisere tilleggsspesifikasjoner. Bådeabonnementsvilkå reneog VA -normener ikke åansesomforskrift i forvaltningslovens forstandmener enavtalemellomto parter,entenkomuneneller abonnenteneller kommunen og enutbygger/entreprenør. Vedtagelsenav abonnementsvilkåreneer å ansesomutøvelsenav eierådighetenovereget ledningsnettog fastsettelseav standardleveringsbetingelser for å leverevannog avløpstjenester. Dettepåsammemåtesomet privat vannverkkanfastsettesinestandardiserte leveringsbetingelser.

Det er viktig for kommunenå få vedtatt forskrifter for vannog avløpsgebyrsomivaretarkrav i lov og sentraleforskrifter. Detteivaretasi forslagettil forskrifter. Videreer detviktig å kunnevisetil ett settstandardabonnementsvilkårsombeskrivervilkår og utførelsepådenprivatedel av anleggeneslik at sentralebestemmelser ivaretas. Abonnementsvilkårener oppdaterti forhold til annetregelverk.eksempelviser vilkårene oppdatertpåkravettil påslippsavtaler. Vannog avløpssektorener omfattetav er betydelig regelverksomkanværevanskeligfor en abonnentå setteseginn i. Abonnementsvilkårener i storgradensammenstilling,tolkning og omsetningav gjeldenderegelverktil praksissomabonnentenkandranytte avfor å sikresine verdiermot skade. VA-normengir forutsigbarhetmht krav til utførelseav offentligevannog avløpsanleggbådefor kommunenselvog privateutbyggereog vil forenkleinngåelseav utbyggingsavtaler.viderevil vi haet reglementfor utførelseav anleggene somoppdaterestil enhvertid og ensikkerhet for at deter enbetryggendeutførelseav offentligeanleggi Selbukommune. Vedtakom revideringav kommunensvannog kloakkforskrifterskalfølgeforvaltningslovens regleri kapvii. Dettebetyr atforslagetskalleggesut til høringi 2 uker.videreskalreviderte forskrifter kunngjøresi hht lovens 38. Det ansessomtilstrekkeligat forslagetblir behandleti hovedutvalgetfør detleggesut på høring.

Selbukommune Forslagtil: Forskrifter for vann- og avløpsgebyreri Selbukommune. Vedtattav kommunestyret den medikrafttredelsefra., i medholdav lov om kommunalevass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om begrensningav forurensningav 2004-06-01 medendringer. I GENERELLE BESTEMMELSER Kommunensabonnenterbetalerfor vann- og avløpstjenester levertav kommunen. Forholdetmellomabonnentenog kommunener regulertav lover og forskrifter samtav lokalereglementer,bestemmelser, regulativerog deklarasjoner.de viktigstedokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31.mai 1974nr. 17 om kommunalevass- og kloakkavgifter 2. Del 4A. Kommunalevann- og avløpsgebyreri forskrift om begrensningav forurensningav 2004-06-01 medendringer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyreri Selbukommune(dettedokumentet) 4. Øvrigedokumenter: - Gjeldendegebyrregulativfor Selbukommune. - Tekniskebestemmelserfor veg-,vann- og avløpsarbeider i Selbukommuneav 18.5.1982. - KS standardabonnementsvilkår for vannog avløp,administrativeog tekniske bestemmelser. - NorskVA-norm 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriftengir bestemmelserom beregningog innbetalingav gebyrersom abonnenteneskalbetalefor vann- og avløpstjenestersomkommunenleverer. Gebyreneberegnesetteroverordnede(statlige)retningslinjerfor beregningav selvkostfor kommunalebetalingstjenester.detteprinsippetinnebærerat gebyrene dekkeralle kostnaderkommunenhartil vann- og avløpstjenester,utenat det beregnesoverskuddav virksomheten. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriftengjelderalle kommunensabonnenter,sedefinisjoni 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/festerav eiendomsomer registrerti grunnbokenmedegetgårds- og bruksnummer,eller egetfestenummereller seksjonsnummer (underfellesgårdsog bruksnummer),somer tilknyttet kommunalvann- og/elleravløpsledning direkteeller gjennomfellesstikkledning.sammegjelderfesterav eiendomder festeavtalenikke er registrerti grunnboken(tinglyst), menderfestereneierdepå tomtenplassertebygninger,og utøverfesterettslik somfremgårav lov om tomtefeste.for festeavtalermedkort festetid(festetil annetennbolig og fritidsbolig), kandetværeavtaltat annenennfesterskalværeabonnent. - Eier/festerav eiendom,somkommuneni medholdav Planog bygningslovens 27 harkrevdtilknyttet kommunalvann- og/elleravløpsledning.

Areal Med arealforståsi denneforskriftenbruksareal. Avløpsledning Med avløpsledningforståsi denneforskriftenseparateledningerfor avløpfra sanitærutstyrog industriproduksjon(spillvannsledning)og ledningerfor tak,drensog overvann(overvannsledning)eller fellesledningfor disseavløpsvannstyper. Boenhet: Utoveregenbolig regnessomboenhetselvstendigleilighet somikke bebosav husstandsmedlemog somharegetkjøkkenog klosett.(behøverikke å væreegetbad). Somboenhetregnesogså hybel somikke bebosav husstandsmedlemog somhar tilgangtil egeteller felleskjøkkenog klosett.somhybelregnesegenenhetmedareal mindreenn35m2bra. Hver enkelthybelregnesikke medi grunnlagetved beregningav engangsavgiftfor tilknytting og abonnementsgebyr. Bruksar eal (BRA) etter Norsk Standard (NS) 3940 Forenkleter bruksarealarealetinnenforbygningensomsluttede vegger.for detaljersens 3940. Bruksendring: Med endringi eiendommensbruk menesherendringmellom ulike kategorier, somfor eksempelbolig, friti dsbolig/hytteog nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyrfor tilknytning: Engangsgebyrfor etableringav abonnementpåvann- og/elleravløpstjenester.betales pr enhet. Frakobling: Gjelderfysisk frakoblingfra detkommunalevannledningsnettet.skjer fortinnsvisder stikkledningener anborethovedledningenvedat enrørbit fjernes.der vannforsyningengårvia annethusskjerfrakoblingeninnei husetvedat enrørbit fj ernesog endeplomberes. Fritidsbolig/hytte: Fasteiendommedbebyggelseregulert/godkjenttil fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsenpåkommunensgjeldendeprisoversiktfor vann- og avløpsgebyrer. Satsenei gebyrregulativetoppdateresårlig gjennomvedtaki kommunestyret. Kommunalt anlegg: Vann- og avløpsanleggmedtilhørendetekniskeinstallasjonersomer byggeteller overtattav kommunen. Kommunal ledning: Kommunalehovedvann- og avløpsledningersamtsamleledningerog stikkledninger somer kommunensansvari hht 14 Midlertidig tilknytning: Gjelderfor bygg/anlegg somharinnlagtvann,menhvor bygget/anlegget ikke er i permanentbruk, og/ellerkun skalbrukesi enbegrensetperiode.et eksempelpåslikt anlegger anleggsbrakker. Næringsvirksomhet: Ervervsmessigvirksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhetdrevetav stat,fylkeskommuneeller kommune.i denneforskriftenregnes slik virksomhetsomnæringsvirksomhet. Private ledninger: Privatvannledninger stikkledningeller samleledningfra denenkelteeiendomfrem til anborringeller tilknytting påkommunal vannledning. Privatkloakkledninger stikkledningeller samleledningfrem til grenrør/sadelstykkepå dekommunalekloakkledningereller endekummer.for privateledningerer abonnenteneansvarligfor drift og vedlikehold. Hva somer kommunaleanleggbestemmesav kommunen. Stipulert forbruk Forventetforbruk hosenabonnentfastsattpåbasisav bebyggelsensarealeller beregnetut fra forbruksdata.

Ubeboelig Et byggverker ubeboelignårdetomfattesav definisjoneni 31-5 i PBl. Årsgebyr Det gebyrsom betalesårlig av abonnenterfor kommunensvann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr Det engangsgebyrsombetalesfor tilknytning til kommunensvann- og/eller avløpsledninger. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyrer detgebyrsomkommunenkankrevedersomabonnenten unnlaterå etterkommekommunenskrav II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgendegebyrtypergjelderfor henholdsvisvann- og avløpstjenester: Engangsgebyrfor tilknytning Årsgebyr Gebyrfor midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr 5 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunalevass- og kloakkavgifterkreverat detskalbetaleset engangsgebyr for tilknytning til kommunaltvannog/elleravløpsanlegg. Engangsgebyret betalesfor bebygdeiendomeller vedførstegangsoppføringav bygg påeiendomsomblir tilknyttet offentlig vann- og/elleravløpsanlegg. Ved senereutvidelseav byggsommedførerat detkommeri enannenavgiftsgruppe betalesmellomlegget. Størrelsenpågebyretfastsettesav kommunestyretog vil fremgåav gebyrregulativet. Kommunenkanfastsetteavvikendeengangsgebyr for tilknytning nårtilknytningen kreverekstrahøyekostnaderf.ekstil vannkrevendevirksomheteller derdetkreves vannforsyningtil sprinkling. Engangsgebyrfor tilknytting fastsettesetter følgende avgiftstrinn: 1. Boliger/våningshus/hytter/fritidshus t.o.m80 m2 BRA 2. Boliger/våningshus/hytter/fritidshus over80 m2 BRA 3. Driftsbygningeri landbruket 4. Næringsbygg 0-100m2 BRA 5. Næringsbygg 101-200m2 BRA 6. Næringsbygg 210-300m2 BRA 7. Næringsbygg 301-400m2 BRA 8. Næringsbygg 401og overm2 BRA Engangsavgiftenfor tilknytting reduseresmed 40 % i følgendetilfeller: Ved utbyggingav boligfelt eller hyttefelt i hht reguleringsplanderdetbygges godkjentepermanenteanlegg. Med godkjenteanleggforståsenfeltutbyggingsomskjeri hht. enutbyggingsavtale medkommunen. Med godkjenteanleggforståsogsåslike anleggsomer opparbeidetav kommunenog hvor deter krevdrefusjonfor kostnadene. 6 ÅRSGEBYR Årsgebyrfor vannog/elleravløpskalbetalesfor: Alle bygningersomer tilknyttet kommunaltvann- og/elleravløpsnett,direkteeller gjennomprivat samleledning. Alle bygningersomer krevdtilknyttet kommunaltvann- eller avløpsnettetter plan- og bygningslovens 37.

Årsgebyretfor for henholdsvisvann og avløpstjenesterbetalesav alle abonnenterog bestårav to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Samletabonnementsgebyr skaldekkekommunensforventedefastekostnadertil vanntjenester, respektiveavløpstjenester.restendekkesinn gjennomforbruksgebyret. Størrelsenpåabonnementsgebyr og forbruksgebyrfremkommerav gebyrregulativet. Kommunenkankreveårsgebyrfor ubebygdeiendominnenforregulertområde.det skaldautgjøre50%av hvaordinæravgift ville hautgjort om eiendommenhaddevært bebygd.kommunenog andreutbyggereav boligfelt o.l. betalerikke årsgebyrfor sine ubebygdeeiendommer. Abonnementsgebyr. Abonnementsgebyret differensieresetterbrukerkategori,henholdsvisdriftsbygningi landbruket,næringsbebyggelse, hytte/fritidsbebyggelse,boligbebyggelse.offentlig virksomhetbetalerettersatsfor næringsbebyggelse. Abonnementsgebyret fastsettesetterfølgendeavgiftstrinn: 1. Boliger/våningshus/hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 2. Boliger/våningshus/hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 3. Driftsbygningeri landbruketutenhusdyr 4. Driftsbygningeri landbruketmedhusdyr 5. Næringsbygg Forbruksgebyr. Forbruksgebyretbetalesav alle abonnenterog beregnespåbakgrunnav målt eller stipulertforbruk. For avløpberegneset separat forbruksgebyrfor desomer tilknyttet avløpsnettsomer koblettil kommunaltavløpsrenseanleggslik at privat septiktank eller slamavskillerkaneller måkoblesut. Ved beregningav forbruksgebyretleggesdettotaleforbruketfor eiendommentil grunn. Næringseiendommer skalbetaleforbruksgebyrbasertpåfaktisk målt vannmengde. Offentlig virksomhetregnessomnæringsbebyggelse. Der deter flere inntakskal vannmålermonterespåalle. Der målerikke er montertberegnesforbruksgebyretmed bakgrunni stipulertforbruk. Øvrigeabonnenterbetaleretterstipulertforbruk eller faktisk målt forbruk. Der deter flere inntak skalvannmålermonterespåalle. For alle abonnentergjelderat avløpsmengderegneslik vannmengde,sedog 7. Der denneforskriftenikke kreverinstalleringav vannmålerkanbådekommunenog abonnentenkreveat forbruksgebyretfastsettesut fra målt forbruk. Der stipulert forbruk åpenbartavvikerfra faktisk forbruk skaldetkrevesmålingav vannmengden. Prispr m3 målt eller stipulertvann/avløpsmengde fremgårav geby regulativet.det benyttesfølgendeavgiftssatser: Forbruksgebyrfor vann. Forbruksgebyrfor avløpsnett Forbruksgebyrfor eiendommersomer tilknyttet kommunaltavløpsrenseanlegg. Forbruksgebyretfor renseanleggkommeri tillegg til forbruksgebyretfor avløpsnett. Der forbruksgebyretfastsettesetterstipulertforbruk benyttesfølgende beregningsgrunnlagfor stipuleringav forbruket:

Forbruksgebyr for vann 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketutenhusdyr 50 m3 6. Driftsbygningeri landbruketmedhusdyr Forbruketberegnes etter Skjemafor beregningav vannforbruki driftsbygningmedhusdyrpå eiendommen.skjemaeter gitt som vedlegg1 til forskriftenog er endel av forskriften. 7. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk. Forbruksgebyr for avløp 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketderbygningenhar innlagtavløp 50 m3 6. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk i m3 Forbruksgebyr for eiendommersomer tilknyttet kommunalt avløpsrenseanlegg. 1. Hytter/fritidshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 2. Hytter/fritidshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 3. Boliger/våningshuspr boenhet t.o.m80 m2 BRA 80 m3 4. Boliger/våningshuspr boenhet over80 m2 BRA 120m3 5. Driftsbygningeri landbruketderbygningenhar innlagtavløp 50 m3 6. Næringsbygg m2 BRA x 1,5 = stipulertforbruk i m3 7 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersomavløpsmengdenfra enabonnenter vesentligstørreeller mindreenndetmålte vannforbruketkanforbruksgebyretfor avløpog renseanleggbaserespåmålt eller stipulertavløpsmengde. For virksomhethvor avløpsvannetsammensetningavvikerfra vanlig husholdningsavløpog virker henholdsvisfordyrende/besparende pådrift og vedlikeholdav kommunensavløpsanlegg,kandetberegneset påslag/fradragtil forbruksgebyretfor avløpbasertpådeforventedeekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjonerfor vannforbrukeller kortereavbruddi leveranseav drikkevann,eller mottakav avløp,gir ikke grunnlagfor reduksjoni gebyrene. Ved kortvarigtilførsel av forurensningersomavvikerfra normalthusholdningsavløp og somforårsakerekstrautgifterfor drift av avløpsledningerog renseanleggkan kommunenkreveat detskalbetalesentilleggsavgift.tilleggsavgiftenberegne slik at dendekkerdeekstrakostnadenekommunenfår. 8 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Midlertidig tilknytning avtalesmellomeier/festerav eiendommen(eller bygget/anlegget)og kommunen.eier/festerav eiendommen(eller bygget/anlegget) skalbetaleårsgebyrettergjeldendereglerfor næringsvirksomhet,medavregningi forhold til dentid tilknytningener operativ. Det betalesikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, menalle kostnader vedrørendetilknytning og frakoblingbelasteseier/festerav eiendommen(eller bygget/anlegget).

Midlertidig tilknytning gjelderfor opp til ett år, medmulighetfor å søkeom forlengelse. 9 PÅLEGG OM UTBEDRING Kommunenkangi abonnentenet påleggom å utbedreegneavløpsanlegginnenangitt frist, jfr. Forurensningsloven 7. I henholdtil Forurensningsloven 73 kandetgis et forurensningsgebyrdersomforholdetikke er utbedretnårfristener utgått. Dersom denansvarligeikke etterkommerpåleggetkankommunensørgefor iverksettingav tiltakene,jfr. Forurensningsloven 74. 10 FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER Kommunenkanettersøknadfra abonnenten, frita eller endregrunnlagetfor kommunalevann- og kloakkavgifternårfølgendeforhold er oppfylt: Hytter/fritidseiendommertilknyttet kommunaltledningsnettog somligger utenfor områderegulerttil boligformålkanettersøknadfritas for vannog kloakkavgift dersomeiendommenharværtknyttettil detkommunaleledningsnetteti minst 5 år. Boliger i regulertboligfelt somansee somubeboelig. Boliger utenomregulertfelt sompågrunnav skadeeller andreforhold ansee som ubeboelig. For at fritak skal innvilgesmåeierensørgefor at eiendommenblir fysiskfrakoblet ledningsnettet.frakoblingenskalkontrolleresog godkjennesav kommunen. Fritak for kommunaleavgifteretterforanståendereglergjelder fra dendato frakoblingener godkjentav kommunen. For kontroll av frakoblingog eventuellny tilkobling betalesdetgebyrsomfremgårav gebyrregulativet.det benyttesfølgendegebyrer: Kontrollgebyrvedfrakobling. Tilkoblingsgebyretterfrakobling. 11 BESTEMMELSER FOR INSTALLASJON OG BRUK AV VANNMÅLERE 1. Det skaltilretteleggesfor installasjonav vannmåleri alle nybygg. 2. Når målerer installertog eiendommenbetalerettermålt forbruk kanabonnenteni ettertidikke velgeå betaleetterstipulertforbruk. 2. Vannmålerebekostesav abonnenten.kommunenbestemmertype,plasseringog størrelseav måleren.det benyttesmåleremedvolumetriskmåleprinsipp. Monteringav vannmålerenskal utføresav godkjentrørleggersomanmelder istallasjonenpåvanlig måte. 3. Der deter flere inntakskal vannmålermonterespåalle 4. Utgifter til installasjoneller eventuellflytting av målerenbetalesav abonnenten. 5. Abonnentenskalholdemålerenlett tilgjengeligfor avlesingog vedlikehold.blir målerenborteeller skadetskalabonnentenomgåendemeldedettetil kommunen. 6. Kommunenkankrevekontroll av vannmåleren.viser kontrollen enfeilavlesning påminst5 % utføresjusteringen,eventueltutskifting av målerenfor abonnentens regning.er feilavlesningenmindreenn5 % utføresjusteringen,eventuelt utskifting av målerenfor kommunensregning. 7. Dersomeventuellefeilmålte mengderikke kanberegnestilstrekkelignøyaktig, justeresavgiftenfor denperiodendeter tvil om ettergjennomsnittetav nærmeste avlesningsperiodefør feilen er oppståttog etterat dener utbedret. 8. For installasjonog bruk av vannmåleregjelderfor øvrig kommunenstekniske bestemmelser. 9. Abonnentenskalselvleseav vannmålerenog sendeinn oppgavesomgrunnlagfor avregning.manglermåleravlesningetter2 purringerforetarkommunenavlesning. Det beregnesdaet avlesningsgebyrsomfremgårav gebyrregulativet.

For avlesningav vannmålervedmanglendeinnsendingav oppgavebetalesdetgebyr somfremgårav gebyrregulativet.det benyttesfølgendegebyr: Gebyrfor avlesningav vannmålerpr. måler 12 INNBETALING AV GEBYRER Abonnentener ansvarligfor betalingav gebyrene. Kommunensenderfakturafor engangsgebyr for tilknytning til abonnente når eksisterendebyggkoblestil kommunensledningeller søknadom tilknytting er behandlet.for nybyggsenderkommunenfakturafor engangsgebyr for tilknytting samtidigmedbyggetillatelsen.gebyretforfaller til betalingsenestvedtilknytting. Årsgebyrfor eksisterendebyggberegnesfra tilknyttingstidspunktog senest1 år etter at deter gitt tilknyttingstillatelseårsgebyretfor nybyggskalberegnesfra ferdigattest/brukstillatelseer gitt og senest1 år etterat deter gitt byggetillatelse. Abonnentenkanettersøknadutsettetidspunketfor beregningav årsgebyret.slik utsettinggis for 6 månederav gangen. Årsgebyretfordelesi 2 terminer. Gebyrfor midlertidig tilknytning faktureressærskilt. Avlesningav målt vannforbrukforetaséngangperår. Årsgebyretbetalesà konto. Avregningskjerfortrinnsvispå1. termin(faktura)åretetter. Dersomabonnentensvannforbrukharendretsegvesentligfra sistemåleravlesning kan kommunenendrea`kontobeløpetabonnentenskal varslesfør slik endringfinner sted. Ved søknadom endringeri gebyrgrunnlagetgis endringeneikke tilbakevirkendekraft. Endringengjøresfra påfølgendemånedsskift etterat søknadener behandlet. Dersomdetvedkontroll av gebyrgrunnlagetfremgårat abonnentenharunnlattå meldefra om endringersommedførerøktegebyrergis endringeninntil 3 års tilbakevirkendekraft. Dersomårsavgiftenikke er betaltinnen30 dageretterat abonnentenhar mottatt annengangsvarselom innbetalingkankommunenstengedenkommunale vannforsyningtil eiendommen III. ØVRIGE BESTEMMELSER 13 SØKNAD OM TILKNYTNIN G Enhversomønskerå tilknytte sin eiendomtil kommunalvann/avløpsledningskal sendeskriftlig søknadtil kommunen.søknadenskrivespåfastsattskjemaog vedleggesdenødvendigetegningerog planersomgjeldendebestemmelser til enhver tid krever. Der kommunenstårfor opparbeidelsenav vann- og avløpsledningeri nye boligfelt/regulertområdeleggerkommunenledningeneinntil 1 m inn påhverenkelt tomt. I regulertområdefor øvrig måabonnentenselv ståfor framleggingfra eksisterendekommunalehovedledninger. Utenforregulertområdemåhverenkeltabonnentselvleggefrem avløpsledningerfra eksisterendekommunalledning,menskommunenstårfor framleggingav 1 vannledningtil 2 m fra husveggpånærmestehus,fortrinnsvisbolighus.påledningen monteresstoppekranmin 2 m fra huseller detbenyttesavstengingskrani kum derslik monteres. For hytter/fritidshusmåfremføringav vannledningfra kommunalledning utføresog betalesav abonnenten.ved omklassifiseringfra bolig til fritidshusmåeieren refunderekommunensutgifter til fremføringav ledningen.

For øvrigeeiendommermåkostnadertil fremføring av vannledningsomoverstiger tilknytningsavgiftendekkesav abonnenten. Der eksisterendeprivat vannledningkanbenyttesvedtilkobling til kommunal hovedledningaksepteresdetteskriftlig ettergodkjenningav ledningen.. Godkjenningenutføresav kommunenog skal forgåetterkriterier mht. trykklasse, grunnforhold,alder,leggedyp,frostisolering,etc. 14 ANSVAR FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD. Intet anleggmåpåbegynnesfør deter sendtinn søknadom tilkobling og denneer godkjent. For drift og vedlikeholdregnes,i regulertboligområde,alle ledningerfrem til regulert tomtegrensefor kommunaleledninger. Utenforregulertområderegnesalle vannledningerfrem til tomtegrens eller min 20 m fra førstebygningpåeiendomsomkommunalvannledning. Utenforregulertområderegnesalle avløpsledningerlagt av abonnenteni hht 13som privateledninger. Der eiendomforsynesvia/gjennombygningpånaboeiendomregnesledningerfrem til tomtegrens eller min 20 m fra førstebygningpåførsteeiendomsomkommunal ledning. Somprivateledningerregnesledningerfra kommunalledningog inn til bygning. Interneledningerpåeiendommenregnesogsåsomprivateledninger. For hytter/fritidseiendommerharkommunenikke ansvarfor stikkledningog samleledninglagt i hht 13. Dettegjelderbådei og utenforregulertområde. For alle ledningersomikke er lagt av kommunenmådetforeliggeenavtaleom at kommunenovertaransvaretfor ledningeninnenforbestemmelsene i denneparagraf. 15 OMKLASSIFISERING Fradettidspunktdisseforskrifteneer godkjenter alle stikkledningeromklassifisert. Dvs. at plikten til å vedlikeholde/repareredeledningersomi hht dissebestemmelser er privatetilligger denenkelteabonnent.dettegjelderselv om kommunenhar bekostetframlegging. 16 ABONNENTENS ANSVAR Abonnentenskal påseat eiendommensvann- eller avløpsledningerholdesi forsvarlig standog er ansvarligfor skadeeller ulempesomveddetteforvoldespåanlegg tilhørendekommuneneller tredjemann. Dettegjelderogsåplikt til å monterefettutskillerderslikt anlegger pålagt. Påleggom å rettepåmanglermåstraksetterkommes.i motsattfall kankommunen rettemanglerfor eiersregningeller stengevannforsyningentil eiendommen. Ledningereller utstyrsomikke brukesskalfjernes. Ingenabonnentmåhaeller ta i bruk innretningereller installasjonerslik at forurenset vanneller gasskansugesinn pådetkommunalevannforsyningssystemet. Det er ikke tillatt å kobleledningerfra privat brønn,vannverketcsammenmed ledningertilknyttet kommunensvannledninger.det er hellerikke tillatt med provisoriskeanleggfor slik sammenkobling. For øvrig gjelderdetat derdetkanværefarefor innsugav forurensningerved undertrykkpådetkommunalevannforsyningssystemet skaldetvedeiendommens hovedinntakmonteresrøravbryter/tilbakeslagssikring. Bruk av slikt utstyrskalvarslesog godkjennesav kommunen Dersompåleggfra kommunenom å rettepåforhold somkommerinn underdisse bestemmelsene ikke etterkomme skalvannforsyningentil eiendommenstenges. Ingenabonnentmåutenkommunenssamtykkeoverlatevanntil andre,verkengratis eller mot betaling.

17 KRAV OM MONTERING AV FETTUTSKILLER Ved utslippav fettholdigavløpsvannfra matproduksjoni næringsvirksomhetskal fettutskiller monteres.dettegjeldernormaltrestauranter,kafeer/konditori, catering/ferdigmatproduksjon, stormarkedermedkjøttdisk,gatekjøkken,kantiner, institisjonermedkjøkken/kantineetc. Fettustskillerenskalinstalleres,dimensjoneres,vedlikeholdesog tømmesi henholdtil vanligenormerog i henholdtil leverandørensanvisninger. Kommunenkangi påleggom utbedringav fettutskiller og etableringav tilfredsstillendetømmerutiner. 18 RESTRIKSJONER PÅ VAN NLEVERANSER For bruk av vanntil spredningsanlegg, hagevanningog lignendekandetinnføres særskiltebestemmelser. IV. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 19 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav påårsgebyrmedpåløpnerenterog kostnaderer sikretmedpanti eiendommenetter Lov om pant 6-1. Gebyrenekankrevesinn av kommunenetter reglerfor innkrevingav skatt.om rentepliktvedfor senbetalingeller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrergjelderreglenei lov av 6 juni 1975nr 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. 20 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtaketterdenneforskrift fattesi henholdtil kommunensdelegasjonsreglement av rådmanneneller denhanbemyndiger. 21 KLAGE Avgjørelseretterforskriftensomer enkeltvedtakfølgerforvaltningslovenskap.iv -VI. og kanpåklages.klagensendestil deninstanssomharfattetvedtaket. Vedtakom gebyrene størrelsefattesav kommunestyret,og benevne som Gebyrregulativet. 22 IKRAFTTREDELSE Forskriftentrer i kraft fra.

Vedlegg1 SKJEMA FOR BEREGNING AV VANNFORBRUK I DRIFTSBYGNING MED HUSDYR PÅ EIENDOMMEN: Eiendom: Gnr: Bnr: Eier/bruker: Dyretall hentet fra søknadom produksjonstilskudd pr 1.1. Dyreslag Melkekyr inkl vaskevanni melkeproduksjon Foringsdagergrunnlag Dyretall pr 1.1. Vannforbru k dagsbehovi liter - 1) 305 50 Ungdyr avstorfe 305 10 Ammekyr 305 40 Voksnehester 305 20 Avlspurker/råner 365 15 Slaktegris (heroppgisdyretall/2) 365 4 Sau/geit 240 4 Avlstisperrev 365 0,2 Avlstispermink 365 0,1 Høner 365 0,2 Slaktekylling (heroppgisdyretallet/6) 180 0,1 Kalkuner 365 0,2 Vannforbruk i m3/år Vaskevannog annetvannforbrukutenomdyrenesvannbehov 80 1. Sumvannforbruktil foring og annetforbruk 2. Forbruk medblautgjødsellager tilleggeset vannforbruk på30%av post1 3. Totalt vannforbruki flg beregning. Vannforbruket somfremgår av post 3 benyttessomstipulert vannforbruk ved beregning av vannavgiften. For reelt vannforbruk tilrås vannmåler.

KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Administrative bestemmelser HTUwww.komm unefo rlaget.no UT

2008KommuneforlagetAS, Oslo 1. utgave2008,1. opplag2008 Omslags-og illustrasjonsfotografier:ait Otta Layout og sats:laboremussandefjordas Trykk og innbinding: AIT Otta,2008 ISBN: 978-82-446-1150-3 Materialeti dennepublikasjonener omfattetav åndsverklovens bestemmelser.utensærskiltavtalemedkommuneforlagetas er enhvereksemplarframstillingog tilgjengeliggjøringbaretillatt i denutstrekningdeter hjemleti lov eller tillatt gjennomavtalemed Kopinor, Interesseorganfor rettighetshaveretil åndsverk. Kopiering i strid medlov eller avtalekan medføreerstatningsansvar og inndragning,og kanstraffesmedbøtereller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: 24 13 28 50 Bestilling, spørsmål og kommentarer: kunderservice@kommuneforlage www.kommuneforlaget.no AD MI NI STR ATI VE BESTE MMELSER 2

Forord Standardabonnementsvilkår for vann og avløp er en videreføringav Normalreglementfor sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlagetpå vegneav KS og sistoppdaterti 1998.For denforeliggendeutgavenhar Kommuneforlagetledetrevisjonsarbeidetpå vegneav KS. Arbeidethar værtutførtavenegenredaksjonskomitéi 2007 2008somharbeståttav: TomArneGjertsen,Oslokommune BjørnGrimsrud,NorskeRørleggerbedriftersLandsforening(NRL) Toril Hofshagen,NorskVann GuttormJakobsen,adv.firmaetHaavindVislie AS ØisteinTorgersen,seniorkonsulent TerjeWikstrøm,Hias Torhild Øien,Kommuneforlaget Et høringsutkastble i februar 2008 sendt ut til en rekke offentlige instanserog privateorganisasjoner, og deresinnspill harværtverdifulle bidragtil resultatetsomnåforeligger. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 3

Innhold INNLEDNING... 6 1. GENERELT... 7 1.1Formål... 7 1.2Virkeområde/hjemmel... 7 1.3Definisjoner... 10 1.4 Plikt til å overholde bestemmelsene... 13 1.5 Overtredelserog håndhevelse... 13 1.6Endringer... 15 1.7Dispensasjon... 15 1.7.1Ikrafttreden.Opphevelseav tidligerebestemmelser15 2 SØKNAD OG GODKJENNINGAV TILKNYTNING M.M.... 15 2.1. Søknadom tilknytning til offentlig vann-og avløpsanlegg15 2.2 Søknadomendringer... 16 2.3Tinglysteerklæringer... 17 2.4 Godkjenningav søknadom tilknytning... 17 2.5Kontroll og besiktigelseavanleggog installasjonerunder utførelse... 17 2.6Prøving... 18 2.7 Krav til materiell ogutførelse... 18 2.7.1Separatsystem... 18 3 ØVRIGE BESTEMMELSER... 18 3.1Anleggs-og vedlikeholdsutgifter... 18 3.2Funksjonskravog tekniskekrav... 19 3.3 Eksisterendeoffentligevann- og avløpsanlegg...19 3.4Byggingnæroffentlig vann- og avløpsanlegg...19 3.5 Opphørav tilknytning... 20 3.6Stengningav offentlige ledninger... 20 3.7Besiktigelseog kontroll av eksisterendeanleggog installasjoner... 21 3.8Kontroll og innskrenkingav vannforbruk... 22 3.9Vannkvalitetog trykk... 22 3.10Videredistribusjonav vann- og avløpstjenester...23 3.11Ekstraordinærevannuttak/påslip... 23 3.12Påslippenesbeskaffenhet... 23 AD MI NI STRATI VE BESTE MMELS ER 4

3.12.1Generelt... 23 3.12.2Forurensningsf orskriften... 24 3.12.3Eksemplerpåuønskedevæsker,stoffer,gassereller produkter... 24 3.13Utskillereog renseanlegg... 25 3.14Ansvarsforhold... 25 STAN DAR D AB ON NEMENTSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 5

Innledning Standardabonnementsvilkår for vannog avløpbestårav administrative og tekniskebestemmelserutgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsenetar for seg juridiske og forvaltningsmessigeforhold, mensdetekniskebestemmelsene fastleggerkravtil tekniskutførelse. Vilkårenes formål er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlig vann-og avløpsanlegg,og å sikre betryggende utførelseav sanitærinstallasjoner ogprivatevann-og avløpsanlegg. Standardabonnementsvilkår for vann og avløp bør vedtasav den enkeltekommunefor at de skal ha tilstrekkeliggyldighet.vilkåreneer utformet slik at de uforandret kan vedtas av kommunen.det er imidlertid også mulighet for kommunen til å legge inn egne særbestemmelser. Bestemmelsenegis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggeneog leverandørav tjenesteneinnenforvannog avløp.en del bestemmelserer i tillegg direkte eller indirektehjemlet i lover og forskrifter,somplan-og bygningsloven(pbl) og tekniskforskrift (TEK). Den foreliggende teksten er ment å utdype og konkretisere bestemmelsenei eksisterendelovverk og gi en kortfattet og lett tilgjengelig sammenfatningav de krav som gjelder. Det er imidlertid ikke meningenå presentereinformasjonsom finnes andrestederhvis dette ikke er nødvendigfor sammenhengeni dissevilkårene.det er brukthenvisningertil aktueltregelverkderdetteernaturlig. Den foreliggenderevisjonenhar tatt hensyntil endredekrav og bestemmelserog nye utfordringersom kommunenestår overfor, blant annetnårdetgjelderklimaendringer. Alle berørte parter, både huseiere, profesjonelle aktører og kommunalt ansatte, skal kunne ha nytte av å bruke disse abonnementsvilkårene. AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 6

1. Generelt 1.1 Formål Formåletmeddissebestemmelseneerå fastsettehvilke leveringsbestemmelser og vilkår kommunen,som eier av offentlig vann-og avløpsanleggog leverandørav tjenestene, stiller for tilknytning til og bruk av offentlig vann-og avløpsanlegg. Dette omfatter også det gjensidige ansvarsforholdetmellom kommunenog den enkelte abonnentsom er eller blir tilknyttet offentlig vann-og avløpsanlegg. stille krav til aktøreneslik at de privatevann-og avløpsanleggsom tilknyttes kommunaltnett, blir utført på en betryggendemåtemed hensyntil funksjonssikkerhetoganleggs-ogutstyrskvalitet. 1.2 Virkeområde/hjemmel Abonnementsvilkåreneomfatterprivatevann-og avløpsanleggtilknyttet offentlige vann- og avløpsanlegg.de gjelder bådefor eksisterendeog nye abonnenter,og uavhengigav om abonnentenhar skrevetunderen erklæringomåoverholdevilkåreneellerikke. For eksisterendeabonnenterpå vedtagelsestidspunktet i denenkelte kommunegjelderde administrativebestemmelsene fullt ut, medunntak for søknadspliktenfor eksisterendeanlegg der det ikke foretas vesentligeendringer,jf. pkt. 2.2,og kravettil avstandsgrensepå4 meter for eksisterendebebyggelse, jf. pkt.3.4. For eksisterendeabonnenterpå vedtagelsestidspunktet i denenkelte kommunegjelder de tekniskebestemmelseneknyttet til oppføringav anleggbarefor følgendepunkter: Krav til overhøydemellomtopp hovedledningog lavesteinnvendig avløpsåpning, jf. pkt. 3.5i tekniskebestemmelser Krav om sikring mot forurensningfor å hindre tilbakesugingfra privat ledningsnetttil offentlig ledningsnett,jf. pkt. 2.4 i tekniske bestemmelser STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 7

Kommentar: Dette er selvsagt ikke til hinder for at kommunen håndheverøvrige lover og regler dersomanlegg/bygning/installasjoner er oppførti strid medgjeldendebestemmelserpå oppføringstidspunktet. Eksemplerpå dettekan væreoppføringav bygningerog installasjoner som er i strid med gjeldendekommunalevedtekter,normeretc., eller i strid med servituttlovensalminneligebestemmelserom hvordaneieren av en eiendommedkommunensomledningseier/servitutthaver plikter å opptre. For øvrig gjelderde tekniskebestemmelsenes krav i tilknytning til drift og vedlikeholdavanleggenefullt ut sålangtdepasser. Kommentar:Dersomfor eksempelenvannledninglekker,vil detutgjøre et brudd på de tekniske bestemmelsenesom kan følges opp med et påleggomutbedring,uavhengigav nårledningenble lagt. Abonnementsvilkårenefor vann og avløp gjelder, så langt de passer, ogsåfor påslipptil kommunaledningfra offentlig veg,plasso.l. Abonnementsvilkårene for vannog avløper gitt av kommunensom eier av hovedanleggeneog leverandørav vann-og avløpstjenester.en delvilkår er i tillegg direktehjemleti loverog forskrifter. Kommentar:Private vann- og avløpsanlegguten offentlig tilknytning omfattes ikke av abonnementsvilkårene,med mindre pålegg om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegger gitt etter plan- og bygningslovensbestemmelser. Henvisningertil lover og forskrifter Vann- og avløpsanlegger omfattetav et betydeligregelverksomdet er viktig å ha kjennskaptil og følge. Plan-og bygningsloven,medteknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (VTEK), gir rammebetingelsene for planlegging og utforming av sanitærinstallasjoner og vann-og avløpsanlegg. I tillegg kommerenkelte lover medtilhørendeforskrifter som normaltvil væreav betydningfor den enkelte kommunes vann- og avløpsabonnenter.det gjøres oppmerksompåat lover og forskrifter kanendresegovertid: Plan-og bygningslovenmedbl.a.følgendeforskrifter: Forskrift om krav til byggverkog produktertil byggverk(teknisk forskrift TEK). Det vises til kapittel 9-5 Sanitæranleggog kapittel11 Vannforsynings-og avløpsanlegg AD MI NI STRATI VE BESTE MMELS ER 8

Forskrift omsaksbehandlingog kontroll i byggesaker(sak) Forskrift om godkjenningav foretakfor ansvarsrett(gof) Lov om vern mot forurensningerog om avfall (forurensningsloven) medbl.a.følgendeforskrift: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Lov om matproduksjonog mattrygghet (matloven) og Lov om helsetjenesteni kommunene(kommunehelsetjenesteloven) med bl.a. følgendeforskrift: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Forskrift om miljørettethelsevern Forskrift for badeanlegg,bassengbad, badstum.v. Lov om vassdragog grunnvann(vannressursloven) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med bl.a. følgende forskrifter: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunalevann-og avløpsgebyrer Kommunensforskrift om vann-og avløpsgebyrer Nettbasertekilder Det finnes også et stort antall veiledninger, normer, standarder, detaljblad,rapporteretc. som er av betydning for den som arbeider innenforvann-,avløps-og sanitærområdet. For nærmereoversikt over gjeldende regelverk og annen nyttig informasjonviservi blantannettil følgendenettbasertekilder: www.lovdata.no Lovdata gir den komplette oversikt over lover og forskrifter m.m. i Norge. www.norskvann.no På Norsk Vanns hjemmesiderfinner du informasjon om regelverk, rapporter,veiledningerog annetfagstoffpåva-området. www.norskvann.no/regelverk innenva På Norsk Vannsregelverkssiderleggesdet fortløpendeut informasjon om nytt regelverk på vann- og avløpsområdet. Norsk Vanns regelverkshjelpinneholderbl.a.følgendedatabaser: STAN DAR D AB ON NEMENTSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 9

Regelverksdatabasen: databasemedlover, forskrifter og veiledninger på VA-området med lenker til nedlastbareversjonerpå Lovdata og andrenettsteder VA-jusdatabasen: tematisk database med ulike juridiske problemstillingerpå VA-området som drøftesi lys av regelverkog rettspraksis VA-norm www.rorsenter.no Norsk RørsenterA/S er et kurs- og kompetansesenter innen vann- og avløpsteknikk og har prosjektledelsenfor NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-blad og for Norsk VannsVA-norm (www.va-norm.no). www.regelhjelp.no Regelhjelp.noer et tilbud om bransjevise oversikterover regelverket. Bak nettstedetstårstatensforurensningstilsyn,mattilsynet,direktoratet for arbeidstilsynet,næringslivetssikkerhetsorganisasjonog Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. www.be.no/byggeregler Databasentil Statens bygningstekniskeetat over lover, forskrifter, veiledninger,blanketterm.v. www.standard.no StandardNorges hjemmesider,der man bl.a. kan finne oversikt over standarderpåvvs- og VA-området. Det gjøresoppmerksompåat nettadressenekanendresegovertid. 1.3 Definisjoner Kommentar:Standardabonnementsvilkåromhandlerforholdetmellom abonnentog kommunensomleverandørav tjenestene,og for bedrepresiseringer detderforvalgt å avvike noefra denterminologieninnenvannog avløpsombenyttesi lov og forskrift. Avløpsanlegg: Med avløpsanleggmenes ledninger og øvrige anlegg både for sanitærtavløpsvann(spillvann), industrieltavløpsvannog overvann. Kommentar:Avløpsanleggomfatterikke drensledninger. AD MI NI STRATI VE BESTE MMELS ER 10

Offentligvannog avløpsanlegg: Hovedanleggfor vannog/elleravløpsomkommuneneller annetoffentligrettsligorganharbygdeller overtattansvaretfor. Kommentar:Stikkledningfor vannog avløpfra offentlig bygg regnesi dissevilkårenesomprivatvann-ogavløpsanlegg. Privat vannog avløpsanlegg: Privateledninger(stikkledninger)og utstyr utenfor husetsytterveggsom er tilknyttet offentlig vannog/elleravløpsanlegg. Somprivat anleggregnesvidereethvertanlegg som kommuneneller annetoffentligrettsligorgan selv ikke har bygd, ikke har overtattansvaretfor etter plan- og bygningslovensregler eller ikke på annenmåte har påtatt seg ansvaretfor gjennom skriftlig erklæringellervedsinhandlemåte/adferd. Hvis ikke anneter angitt eller avtalt, er grensen mellom det private og det offentlige vann- og avløpsanleggeti tilkoplingspunktet på offentlig ledning(sefigur nedenfor): STAN DAR D AB ON NEMENTSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 11

Sanitærinstallasjoner: Abonnent: Godkjent foretak: Rør, installasjonerog utstyr innenforhusetsytterveggsomertilknyttet vann-og/elleravløpsanlegg. Eier av eiendommedvann-og/elleravløpsinstallasjoner som enten er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg,eller somhar fått påleggom tilknytningetterplan-og bygningslovensregler. Godkjentforetaker i dissevilkåreneforetaksomer godkjenti henholdtil forskrift om godkjenningav foretak for ansvarsrett(godkjenningsforskriften) innenforrelevantfagområde.foretaketskali tillegg dokumentereat det utførendepersonellethar følgendeminimumskvalifikasjonerfor det relevante arbeidsområdet: Sanitærinstallasjoner: Svennebrevsomrørlegger AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 12

Privat vannog avløpsanlegg: Svennebrevsomrørlegger,samtS-ADK1- elleradk1-sertifikat eller Fagbrevinnenveg-oganleggsfaget elleranleggsmaskinførerfaget, samt ADK1-sertifikat 1.4 Plikt til å overholdebestemmelsene Abonnentener ansvarligfor at hansprivate vann- og avløpsanleggtil enhvertid er i forskriftsmessigstand,og at de til enhvertid gjeldende bestemmelserom brukenav anleggetblir fulgt, jf. pkt. 1.2, 1.5, 2.5 og 3.7 i dissebestemmelsene. Abonnentener ogsåansvarligfor at hans husstand,leieboereog andre som benytter hans anlegg, overholder abonnementsvilkårene. Godkjentforetaker ansvarligfor at deprivatevann-og avløpsanleggeneblir planlagtog utført i samsvarmedgjeldendelov- og regelverk. Alle arbeiderpå privatevann-og avløpsanleggog sanitærinstallasjoner skal utføres av godkjent foretak i henholdtil pkt. 1.3, med mindre kommunen,som eier av hovedanleggene, i det enkelte tilfelle har godkjentenannenutførende. 1.5 Overtredelserog håndhevelse Abonnementsvilkårene for vannog avløpskalhåndhevesav kommunen eller den kommunestyretgir delegertmyndighettil, med mindre noe annetframgåravdissebestemmelsene. Kommunenkan kreveanleggreparert,utbedret,omlagteller fjernet dersomdeer i strid meddeadministrativeeller tekniskebestemmelsene i disseabonnementsvilkårene, eller med plan- og bygningslovenmed tilhørendetekniske forskrift (TEK). Dette gjelder uavhengigav den myndighetsomkommunener tillagt etterforurensningslovenog planog bygningslove nårdetgjelderkravomreparasjonavanlegg. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 13

Kommunenkan etterforutgåendevarselfå arbeidetutført for abonnentensregningdersomslikt påleggikke etterkommes.arbeid somikke kanutsettes,kankommunenfå utførtutenforutgåendevarsel. Kommentar:Håndhevelseav disseabonnementsvilkårenereguleresav privatrettsligeregler og ansesikke i utgangspunktetsom utøvelseav offentlig myndighet. I den grad et vilkår er stilt med hjemmel i kommunensprivate eierrådighet over eget vann- og avløpsanlegg, foreligger det derfor ikke formell klageadgangtil noen overordnet instans.dette gjelder hvis kommunenhar funnet det sikrest å bruke eierrådighetensomhjemmelsgrunnlag,selv om det ogsåskulle væreen mulig alternativhjemmelfor påleggeti lovverket.et eksempelpå dette kan væreved krav om utbedringav utettevannledninger,hvor det kan væreuklart i hvilken grad man også kan hjemle vedtaketi plan- og bygningsloven 89. Hvis kommunenderimotbrukergjeldendelovverk somhjemmelfor pålegg,gjelderforvaltningslovensbestemmelser. Hvis en minnelig ordningmedden aktuelleabonnentikke kommeri stand, skjer håndhevelsenved at søksmål reises for de ordinære domstolermedkrav om dom for at abonnentenplikter å etterkommeet nærmeregitt pålegg eller må unnlate å foreta en nærmerebestemt handling.kommunenkanev. kreveå få dekketutgifter for slikt arbeidi medholdav pkt. 1.5 andreog tredje ledd. På sammemåte kan abonnenten reise sivilt søksmål for domstolene hvis han ikke godtar abonnementsvilkårene. I dengradbestemmelsene i abonnementsvilkåreneogsåharhjemmeli sentralelover eller forskrifter og håndhevesi tråd med disse,jfr. pkt. 1.2,kansanksjonsbestemmelsene i dettelovverketbenyttes. Kommunenkanogsåvedvesentligmisligholdav abonnementsvilkårene stengeeiendommensvanntilførselog holde den stengttil forholdeter rettet. Kommentar:Det forutsettesat kommunenutviser skjønn i slike saker, spesieltnårdetgjeldervanntilførseltil boliger.en eventuellstengingmå ikke trueliv og helseeller kunnemedførebrannfare. Kommunenkan nekte godkjent foretak som ikke overholderde til enhvertid gjeldendeabonnementsvilkårene (administrativeog tekniske bestemmelser), å utførearbeidpå slike anlegghvis forholdeneikke blir brakt i orden innen rimelig tid. Det sammegjelder hvis krav til AD MI NI STRATI VE BESTE MMELS ER 14

utførelsenetterplan- og bygningslovenmedtilhørendeforskrifter ikke blir overholdt. 1.6 Endringer Kommunestyretkanvedtaendringeri deadministrativebestemmelsene. Kommunestyret,eller den kommunestyretgir delegertmyndighet,kan vedtaendringeri detekniskebestemmelsene. 1.7 Dispensasjon Når særligegrunnertaler for det, kan kommunestyreteller det organ somkommunestyrethardelegertmyndighettil, gi dispensasjonfra disse abonnementsvilkårene. 1.7.1Ikrafttreden.Opphevelseavtidligerebestemmelser Abonnementsvilkårenefor vann og avløp trer i kraft fra den dato kommunestyretbestemmer.fra sammetidspunkt opphevestidligere vedtattesanitærreglementeller tilsvarendebestemmelserom private vann-ogavløpsanleggtilknyttet kommunaltnett. 2 Søknadog godkjenning av tilknytning m.m. 2.1. Søknadom tilknytning til offentlig vann-og avløpsanlegg I tillegg til nødvendigesøknaderi henholdtil plan- og bygningsloven skal kommunen,someier av vann-og avløpsanleggene, ha søknadom tilknytningtil offentligevann-ogavløpsanlegg. Søknadsskjema fåshoskommunen. Søknadom tilknytning skal underskrivesav abonnentenog godkjent foretak. Søknadskal være godkjent før arbeidetsettesi gang, med mindrekommunentillater noeannet. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 15

Kommunenkan også kreve at andreenn abonnenten,herunderleietakere,festereetc.,underskriverslik søknad. Overdraset arbeidunderutførelsentil et annetgodkjentforetak,skaldet sendesny søknad.for et arbeidsomikke er påbegyntinnentre år etter at tillatelsenergitt, bortfallergodkjenningen. Godkjentforetakskalsørgefor atdetforeliggersituasjonsplansomviser privat vann- og avløpsanlegg(slik det er bygget)så snartanleggeter ferdig.situasjonsplanensendeskommunenfor oppbevaring. Kommentar: Andresøknader Tiltak somoppføring,endringeller reparasjonav vann-og avløpsanlegg er søknadspliktigetter plan- og bygningsloven.mindre tiltak som ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelser eller allmenne interesser, f.eks. lokal drenering og reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd,kanunntasfra søknadsplikten. Uavhengigav om et tiltak er søknadspliktig,skalbestemmelser i planog bygningslovenog tekniskforskrift ivaretasav tiltakshaver. Når detgjeldersøknadom utslipp av oljeholdigavløpsvann,henvises det til forurensningsforskriftenskap 15, jf. pkt. 3.12.2.Kommunenkan ogsåkrevesøknadom påslippavfettholdigavløpsvann. 2.2 Søknadom endringer Senerereparasjonerog utbedringerav sanitærinstallasjoner og private vann-og avløpsanleggsommedførervesentligeendringeri vannforbruk ellerutslippsmengder, krevertillatelsefra kommunen. Det krevesalltid tillatelse ved installasjonav sprinkleranleggmot brann,snøkanonerog lignende.detsammegjeldervedomlegging,rehabilitering elleropphør/stengingavprivatevann-ogavløpsanlegg. Søknadom endringerskal underskrives av abonnentenog godkjent foretaksomskalutførearbeidet.kommunenkanogsåkreveat andreenn abonnenten, herunderleietakere, festereetc.,underskriverslik søknad. For øvrig gjelderdesammekrav til søknadensomunderpkt. 2.1,og detbenyttessammesøknadsskjema. AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 16

2.3 Tinglysteerklæringer Ved søknadom tilknytning kandetkrevesvedlagttinglyst erklæringfor følgendeforhold: At det er innhentettillatelsetil å legge,drifte/vedlikeholdeog skifte ut privatvann-ogavløpsanleggpåandreseiendom At flere eiere er solidarisk ansvarlig for at gjeldende vilkår vedrørendefellesprivatvann-og avløpsanleggblir fulgt At senereutvidetbrukav etablertfellesprivatvann-ogavløpsanlegg blir godkjentavsamtligebrukere/eiere Ogsåellerskandetkrevesframlagttinglysteerklæringernårdeter nødvendigfor åsikrenoensrett. Detinglysteerklæringeneskali nødvendigutstrekningværepåførtat deikke kanavlysesutenkommunen samtykke. 2.4 Godkjenningav søknadom tilknytning De vilkår som skal gjelde for godkjenningav søknadom tilknytning, fastsettesav kommuneni hvert enkelttilfelle, herunderogsåeventuell påslippsavtalei henholdtil forurensningsforskriften. Godkjentsøknadinnebærerat et arbeidmåutføresi henholdtil gjeldendeabonnementsvilkår, lover og forskrifter,medmindreskriftlig dispensasjonergitt. Godkjent søknadom tilknytning skal sendesansvarlig, godkjent foretakog abonnenten. 2.5 Kontroll og besiktigelseav anlegg og installasjonerunderutførelse Kommunenharnårsomhelst,og utenforutgåendevarsel,rett til å kontrollere/besiktigesanitærinstallasjoner og privatevann-og avløpsanlegg under utførelse i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg.vedkommende kontrollørskalutenoppfordringlegitimereseg. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 17

Kommunenovertarmedsin kontroll ikke noeansvaroverfor abonnent,utførendegodkjentforetakellertredjemann. Kommunen kan gi pålegg om reparasjon, utbedring og ev. omleggingav privatevann-og avløpsanleggunderutførelsedersomde ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenesadministrative og tekniskebestemmelser. Kommentar:Se ogsåpkt. 3.7, som har tilsvarendebestemmelserfor eksisterende anleggoginstallasjoner. 2.6 Prøving I forbindelsemedkontroll etterpkt. 2.5 kan kommunenforlangedokumentasjon av trykk og tetthets- og funksjonsprøving av sanitærinstallasjoner og privatevann-ogavløpsanlegg. 2.7 Krav til materiellog utførelse Det henvisestil abonnementsvilkårenes tekniskebestemmelsernår det gjelder krav til materiell og utførelse.det vises også til plan- og bygningslovenmedtilhørendetekniskforskrift. Det skal utarbeidesdrifts- og vedlikeholdsinstruksfor installasjoner og materiell,og denneskaloppbevaresav abonnenten. 2.7.1Separatsystem Kommunenkan kreve at stikkledningeneleggessom separatsystemi områderhvorkommunensledningererlagtsomkombinertsystem. 3 Øvrigebestemmelser 3.1 Anleggs-og vedlikeholdsutgifter Alle omkostningeri forbindelsemedetableringog drift av privatevannog avløpsanleggbæresavabonnenten. Kummer, stengeventiler mv. som med kommunens tillatelse monterespå offentlig vann- og avløpsanleggsom del av det private AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 18

anlegget,bekostesi sin helhet av vedkommendeabonnent.utstyr og vedlikeholdsansvar kanettersøknadovertasavkommunen. 3.2 Funksjonskravog tekniskekrav Abonnentener ansvarligfor at funksjonskraveneog detekniskekravene i tekniskebestemmelser,og i plan- og bygningslovenmed tilhørende tekniskforskrift, overholdesi heleanleggetslevetid.dettegjelderogså krav om at det privatevann-og avløpsanlegget til enhvertid skal være tett, samt at de til enhver tid gjeldendekrav til overhøydemellom innvendig topp hovedledning i forgreningspunktet og laveste avløpsåpningi bygning (for eksempelsluk i kjeller) blir oppfylt. Dersomavløpsvannetpumpes,gjeldertilsvarendehøydekravmålt til det høyestepunktet(gravitasjonspunktet) påpumpeledningen. I dengraden bygningpå et tidligeretidspunkter anlagtmedlavere overhøydeenndagenskrav, skaldetiverksettestiltak for å kompensere for dette,f.eks.vedinstallasjonav tilbakeslagsventileller pumpestasjon etter dispensasjon fra kommunen for å motvirke tilbakeslag. Abonnentenharplikt til å vedlikeholdeslikeinstallasjoneregelmessig. 3.3 Eksisterendeoffentlige vann-og avløpsanlegg Abonnentengodtar ved tilknytning til kommunensnett at eventuelle eksisterendeoffentligevann-og avløpsanleggpåabonnentensgrunnhar rett til å bli liggendeuavhengigav om dennerett er tinglyst eller ikke, og uavhengig av abonnentens kunnskap om ledningen på overtakelsestidspunktet for eiendommen. Kommentar:For nye vann-og avløpsanleggsomkommunenønskerlagt overabonnentenseiendometterat eiendommenble tilknyttet kommunensnett,måkommunen inngåenavtalemedabonnentenomretttil åhaledningenpåeiendommen. 3.4 Byggingnæroffentlig vann-og avløpsanlegg Offentligevann-og avløpsanleggskalikke overbygges.ny bebyggelse, inklusive garasjerog støttemurer,skal ikke plassere slik at den er til ulempefor drift og vedlikeholdav offentlige vann- og avløpsanlegg. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 19

Slik bebyggelseskal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanleggpåminst4 meter. Det kan gis dispensasjonfra dennebestemmelsenettersøknadhvis utbyggersikrerdrift og vedlikeholdav offentligeledningermedanlegg av varerør,kulvert eller tilsvarende,eller dersomtiltakshaver/abonnent foreståromleggingavhovedledningenetterservituttlovensregler. Eier av offentlige vann- og avløpsanleggskal påseat ovennevnte krav blir ivaretatti forbindelsemed, og så langt som mulig parallelt med, den ordinærebyggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelseav dennebestemmelsenskjeri trådmedpkt. 1.5i disse bestemmelsene. Kommentar:For dem som ikke er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg,må kommunensikredettei enegenavtale. 3.5 Opphørav tilknytning Når privat vann- og/eller avløpsanleggskal settesut av drift, skal abonnentensørge for at ledningen avstengesved tilknytning på hovedledningeller der kommunenanviser. Kommunen kan i den forbindelseogsåkreveat privateinstallasjonerpå hovedledningenblir fjernet. Kommunenkan foreta oppgravingog stengingfor eierensregning dersomdetteikke blir utførtaveierenavprivatvann-ogavløpsanlegg. 3.6 Stengningav offentligeledninger Alle planlagtestopp i vannforsyningeneller avløpshåndteringensom skyldesarbeiderpå kommunaleledninger,gjøreskjent i rimelig tid på forhåndfor deberørte abonnentene. Ved øyeblikkelig stengingav vannforsyningenpå grunn av akutt arbeid på kommunensvannledninger,varsler kommunende berørte parter så snart som mulig om når vannforsyningen vil være gjenopprettet. AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 20

Stengningav offentlig vannledningpå grunnav tilknytning, opphør eller omleggingav privat stikkledning,kan bareutføresav kommunen etter bestilling fra ansvarlig utførende.tidspunkt for stenging av kommunalevannledningeravtalesmedkommunen.ansvarligutførende plikter åvarsleabonnentersomberøresavstengingen. 3.7 Besiktigelseog kontroll av eksisterendeanleggog installasjoner Kommunenhar når som helst, og uten forutgåendevarsel, rett til å besiktige/kontrollere sanitærinstallasjonerog private vann- og avløpsanleggi dengraddissekanhabetydningfor drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg.dette gjelder også kontroll av vannforbruket hos abonnentersom har vannmåler. Vedkommende kontrollørskalutenoppfordringlegitimereseg. Det er kun kommunensegnemannskaper,ansvarligutførendeeller andremedtillatelsefra kommunensomkan utførebesiktigelseog kontroll avoffentligevann-ogavløpsanlegg. Kommunenkangi påleggom reparasjon,utbedringog omleggingav sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanleggsom ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenesadministrative og tekniske bestemmelser,eller foreta andrekompenserendetiltak. Dette gjelder i den grad forholdet kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentligevann-ogavløpsanlegg. Kommentar:Someksempelpådettekannevnes: Lekkasjer Ulovlige påslipp på offentlig avløpsanlegg, herunder fett og miljøskadeligestoffer Manglendeoverhøydemellomtopphovedledningog lavestevannlåsi bygning Manglende tilbakestrømningsbeskyttelse i abonnentens vannledningsnett,jf. pkt. 2.4 i abonnementsvilkårenestekniske bestemmelser STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 21

3.8 Kontroll oginnskrenkingav vannforbruk Abonnentenforpliktersegtil ikke å sløsemedvann. Under vannmangel eller når andre forhold krever det, kan kommuneninnførerestriksjonerpå vannforbruktil spesielleformål,for eksempelhagevanning.kommunenkani slike situasjonerogsåinnføre andrerestriksjoner.eventuellerestriksjonersomkommunenfinner det nødvendigå gjennomføreunder vannmangeleller når andreforhold kreverdet,gir ikke retttil å kreveerstatningellerprisavslag. 3.9 Vannkvalitetog trykk Forvannkvalitetgjelderdrikkevannsforskriftensbestemmelser i 12 (jf. 5) som minimumskrav.kommunenkan, med Mattilsynetsgodkjennelse,avvike fra drikkevannsforskriftenskrav til vannkvalitetfor en avgrensetperiode,dersomkraveneikke kanoppfyllesfør utbyggingav nytt vannbehandlingsanlegg e.l. er gjennomført.kommunenskal informere abonnenteneom slike avvik fra drikkevannsforskriftenskrav til vannkvalitet. Næringsabonnenter medsærskiltbehovkan inngåavtalemedkommunenomhvilke kvalitetsavvikdevil havarselom. Vanntrykketskal væreminst 2 bar ved tilknytningspunktetpå den kommunalevannledningen.dersomvanntrykketinne i bygningenikke er tilfredsstillende, og dette ikke skyldes manglende trykk på kommunens ledning, må abonnenten bekoste og installere trykkforsterkningsanlegg.kommunen kan kreve installering av reduksjonsventilpåvanninnleggetdersomvanntrykketinnei bygningen overstiger6 bar. Kommunenplikter å varsleabonnenteneved vesentligeendringeri vanntrykkellervannkvalitet. Kommentar:I den grad vannkvalitet og/eller trykk utgjør en mangel etter forbrukerkjøpsloven 16, kan abonnentenetter nærmereregler kreveprisavslagog/ellererstatning,jf. forbrukerkjøpsloven 26. AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 22

3.10Videredistribusjonav vann-og avløpstjenester Utenkommunen samtykkemådetikke tas,bortledeseller selgesvann fra eneiendomsomer tilknyttet offentlig vannanlegg,påenslik måteat uttaketi mengdeoverstigeret normalt husholdningsabonnement eller detvannforbruksomdenaktuelletypevirksomhetvanligvishar. Detsammegjelderfor tilførte avløpsmengder fra denenkelteabonnenttil offentlig avløpsanlegg. 3.11Ekstraordinærevannuttak/påslipp Ved unormaltstore eller støtvisevannuttakeller unormaltstore eller støtvise påslipp av avløpsvann,f.eks. ved bruk til klimakjøling, sprinkleranlegg,jordvanning eller ved tømming av bassengerog oppfylling av tankersomoverstigerdet somer godkjentetterpkt. 2.1, 2.2og2.4,måsærskilttillatelseinnhentesfra kommunen. Kommunen kan som vilkår for slik tillatelse stille krav om installeringavvannmåler. 3.12Påslippenesbeskaffenhet 3.12.1Generelt Til offentlig avløpsanleggmådetikke føresvæsker,stoffer,gassereller produkter som kan være brann- eller eksplosjonsfarlige,miljø- eller helsefarligeeller skadeligefor offentlig avløpsanlegg.dette innebærer at abonnentersom er tilknyttet offentlig avløpsanlegg,må vise aktsomhetved bruk av sine sanitærinstallasjoner for å unngåat slike væsker,stoffer, gassereller produkterføres ut med avløpsvannetvia vasker, sluk eller toalett. Eksempelvisskal farlig avfall leveres til godkjent mottak, legemiddelrester skal leveres til apotek og hygieneprodukterskalavhendesgjennomavfallsinnsamlingen. Kommunenmåstraksvarslesdersomfarlige eller skadeligevæsker, stoffer, gasser eller produkter ved uhell blir ført til offentlig avløpsanlegg. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 23

Kommunenkan stille krav til påslipp av overvanntil offentlig avløpsanlegg,bl.a. innhold, mengde,sandfang,fordrøyningsbasseng m.m. 3.12.2Forurensningsforskriften Forskriftombegrensningav forurensning (forurensningsforskriften)har en rekke bestemmelsersom regulerer påslipp av avløpsvannfra virksomheterog husholdningertil offentlig avløpsanlegg.de viktigstei dennesammenhengener: Utslipp av oljeholdig avløpsvann,herunderpåslipp til offentlig avløpsanlegg,er regulerti forurensningsforskriftenkap.15. Det skal bl.a.sendessøknadtil kommunenvedetableringav nyeutslippeller vesentligøkningav eksisterendeutslippavoljeholdigavløpsvann. Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsanleggfra virksomheterog husholdningerer regulerti forurensningsforskriften kap.15a. Slike påslipper forbudtmedmindrekommuneni forskrift gjørunntakfra forbudet. Ingenkansettei verk eller økeutslippav fotokjemikalieholdigeller amalgamholdigavløpsvannutenat utslippet,herunderpåslipptil offentlig avløpsanlegg,etableresog drives i samsvarmed kravenei forurensningsfor skriften 15A-5 til 15A-7. Kommunenkani enkeltvedtakeller i forskrift fastsettekrav til virksomheterspåslippav avløpsvanntil offentlig avløpsanlegg, jf. forurensningsforskriften 15A-4.Kravenekanfastsettesut fra hensynet til det offentligeavløpsanleggetsutslippskrav,for å unngåskadepå offentlig avløpsanlegg,for å sikre at driften av avløpsanleggetog slambehandlingenikke vanskeliggjøres,for å sikre kvaliteten på avløpsslammet eller for å sikrehelsentil personellsomarbeidermed offentlig avløpsanlegg.kravenevil kommei tillegg til eventuelle krav som statlig forurensningsmyndighet har stilt i virksomhetens utslippstillatelse. 3.12.3Eksemplerpåuønskedevæsker,stoffer,gasserellerprodukter Vi nevnerhernoeneksemplerpåhvasomer å ansesomvæsker,stoffer, gassereller produktersom kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, AD MI NI STRATI VE BE STE MME LSE R 24

miljø- eller helsefarligeeller skadeligefor offentlig avløpsanlegg,jf. pkt. 3.12.1. Det gjelderblantannetbensin,rensevæsker, løsningsmidler,maling, lakk, sprøytemidler,legemidler,tjære, fett, olje, voks, sement,kalk, mørtel, sot, asfalt, karbid, presskaker, cyanidforbindelser, sulfater, sulfider,kadmium,kvikksølv,amalgam,bly, kopper,nikkel, sink,krom, ammoniumog magnesiumsulfater.andre eksemplerer vaskefiller og hygieneproduktersombind,bleier,tampongerog Q-tips. Denneopplistingener ikke uttømmende. 3.13Utskillereogrenseanlegg Ettersyn,tømming og vedlikehold av private olje- og fettutskillere, slamavskillere/septiktankerog andre renseanordningertilknyttet offentlig avløpsanleggmå utføresi henholdtil gjeldendeforskrifter, utslippstillatelserog eventuelleøvrigevilkår somersatt. Dersomslike anleggikke drivestilfredsstillende,kan kommunengi påleggom utbedringeller stengning,eller overtadriften midlertidigfor abonnentensog/eller leietakersregning. Eieransvaretfor de aktuelle anleggtilligger fremdelesabonnenten/leietaker. Eier er pliktig til å setteutskillereog renseanleggut av drift og føre avløpetdirektetil offentlig avløpsanleggnår kommunenkreverdet, jf. forurensningsloven 26. 3.14Ansvarsforhold Kommunenhar ansvaretfor bygging,forvaltning,drift og vedlikehold avkommunaleledningerfor vannogavløp. Abonnentenhartilsvarendeansvarfor bygningen sanitærinstallasjonerog privatevann-ogavløpsanlegg. Kommunener utenansvarfor ulempereller skaderhosabonnenten (herunderleietaker,festero. l.) eller på privatevann-og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjonersom skyldes svikt i vanntilførseleneller i avløpssystemet,herundertilbakeslagfra offentlig avløpsanlegg,med mindresviktenskyldesforsettligeller uaktsomtforhold fra kommunens side. STAN DARD ABON NEMEN TSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 25

Kommunener utenansvarhvis privatevann-og avløpsanleggeller sanitærinstallasjoner, pågrunnav arbeiderpådetoffentligehovednettet, forurensesellertilstoppesav rust,slameller andrestoffer,ellerfår frostskader. Det sammegjeldervedmanglendevanntil brannslokking/sprinkling og for skadersomskyldesforholdsombeskreveti pkt. 3.9og 3.10. Kommentar:Det henvisestil tekniskforskrift, forskrift om brannforebyggende tiltak ogtilsyn 5-4og NKF ognorskvannsva/miljø-blad nr. 82. Sålengekommunensuaktsomhetikke kanansesfor å væregrov,gjelder den samme ansvarsbegrensning for svikt i form av tilbakeslag/oversvømmelsefra offentlig avløpsanleggsom skyldes nedbør/flomsomer størreenndenavløpsanleggeter dimensjonertfor, eller dersomdetprivateavløpsanlegget eller sanitærinstallasjonene ikke er i samsvarmed abonnementsvilkårenes administrativeeller tekniske bestemmelser. Kommunener hellerikke ansvarligfor skaderetteroversvømmelsei kjeller/lagerlokaler,andrenæringslokalereller boligarealsom skyldes ledningsbrudd,kloakkstoppeller kapasitetsproblemer nårskadetilfellene omfatter: Bygningsmessiginnredning,innbo og løsørei rom som brukestil varig opphold (boligformål) og/eller næringsvirksomhet, og som manglernødvendiggodkjenningav bygningsmyndighetenetil slik bruk. Gjenstandersom pga.sin verdi eller andreforhold er uvanlig eller uaktsomtå oppbevarepåslikesteder. Varersomerlagretunderlagringshøyde100mmovergulv. Skader som skyldes manglende vedlikehold og tilsyn av tilbakeslagsanordning. Abonnentener ansvarligfor skadeeller ulempehan ved forsett eller uaktsomhetpåføreroffentlig vann-og avløpsanlegg.abonnentensvarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinstallasjoner påføreroffentlig vann-og avløpsanlegg. AD MI NI STRATI VE BESTE MMELS ER 26

Har flere eiendommerfelles ledninger, er alle eiere solidarisk ansvarligfor de plikter dissebestemmelsenepåleggerabonnenten.det visesfor øvrigtil pkt.1.2ogpkt. 2.3i dissebestemmelsene. STAN DAR D AB ON NEMENTSVI LKÅR FOR VAN N OG AVLØP 27

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 1 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Tekniskebestemmelser

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 2 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 3 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM KS Standardabonnementsvilkår for vannogavløp Tekniskebestemmelser Kommuneforlaget

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 4 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2008 Kommuneforlaget AS,Oslo 1. utgave, 1. opplag 2008 Omslags- og illustrasjonsfotografier: AIT Otta Layout og sats: Laboremus Sandefjord AS Trykk og innbinding: AIT Otta, 2008 ISBN:978-82-446-1151-0 M ILJ ØMERK ET 2 41 Trykksak 617 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget ASer enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: 24 13 28 50 Bestilling, spørsmål og kommentarer: kunderservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 5 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Forord Standard abonnementsvilkårfor vann og avløp er en videreføring av Normalreglementfor sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KSog sist oppdatert i 1998. For den foreliggendeutgaven har Kommuneforlaget ledet revisjonsarbeidet på vegneavks.arbeidet har vært utført av en egen redaksjonskomité i 2007 2008som har bestått av: Tom Arne Gjertsen, Oslo kommune Bjørn Grimsrud, Norske RørleggerbedriftersLandsforening(NRL) TorilHofshagen,Norsk Vann Guttorm Jakobsen,adv.firmaetHaavind VislieAS Øistein Torgersen,seniorkonsulent Terje Wikstrøm, Hias Torhild Øien, Kommuneforlaget Et høringsutkast ble i februar 2008sendt ut til en rekkeoffentligeinstanser og private organisasjoner, og deres innspill har vært verdifullebidrag til resultatet som nå foreligger.

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 6 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 7 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Innhold INNLEDNING............................................ 9 1 GENERELT.............................................. 10 2 VANNFORSYNING....................................... 11 2.1 Dimensjonering........................................ 11 2.1.1Vannmengder..................................... 12 2.1.2Samtidighet....................................... 12 2.1.3Vanntrykk........................................ 12 2.1.4Ekstraordinære vannuttak........................... 13 2.1.5Korrosjon/erosjon.................................. 13 2.1.6Tiltak mot støy.................................... 13 2.1.7Forenklet dimensjonering........................... 13 2.1.8Trykktapsdimensjonering........................... 14 2.2 Tetthetskrav........................................... 14 2.3 Utførelse.............................................. 14 2.3.1Montering av vannledning i bygning.................. 15 2.3.2Leggingav vannledning i grøft....................... 16 2.3.3Tilknytning til hovedledning......................... 17 2.4 Sikringmot forurensning................................ 18 2.5 Stengeventiler......................................... 19 2.5.1Utvendig hovedstengeventil.......................... 19 2.5.2Innvendige stengeventiler........................... 20 2.6 Vannmålere........................................... 20 2.7 Varmtvann............................................ 20 2.7.1Temperatur....................................... 20 2.7.2Legionellabakterier................................. 21 2.7.3Vannvarmereog sikkerhetsventiler.................... 21 2.8 Energiøkonomisering................................... 22 3 AVLØP.................................................. 22 3.1 Dimensjonering........................................ 22 3.1.1Spillvannsledninger................................ 23 3.1.2Overvanns- og drensledninger....................... 25 3.1.3Fellesledninger.................................... 27 3.1.4Trekninger........................................ 27 3.1.5Retnings- og dimensjonsforandring i bygning.......... 27 3.1.6Tetthetskrav....................................... 27

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 8 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 3.2 Utførelse.............................................. 27 3.2.1Montering av avløpsledningi bygning................. 28 3.2.2Leggingav avløpsledningi grøfter.................... 29 3.2.3Sammenslutninger av ledninger...................... 29 3.2.4Kummer......................................... 30 3.2.5Stake-/spylepunkt.................................. 30 3.2.6Overvannssluk.................................... 31 3.2.7Drenskum........................................ 31 3.2.8Pumpekum....................................... 31 3.2.9Tilknytning til hovedledning......................... 32 3.3 Beskyttelsemot luktproblemer........................... 33 3.4 Beskyttelsemot slamavleiring............................ 33 3.5 Beskyttelsemot tilbakeslagfra hovedledningerog inntrenging av høyvann 34 3.6 Renoveringav avløpsledninger........................... 34 3.7 Utskillereog renseanlegg................................ 35 3.7.1Olje- og bensinutskillere............................ 35 3.7.2Fettutskillere...................................... 35 3.7.3Øvrige utskillere................................... 36 VEDLEGG............................................... 37

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 9 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Innledning Standardabonnementsvilkårfor vann ogavløpbestår av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessigeforhold, mens de tekniske bestemmelsene fastleggerkrav til teknisk utførelse. Vilkårenesformål er å ivareta det gjensidigeansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentligvann- og avløpsanlegg,og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Standardabonnementsvilkårforvann ogavløpbør vedtasavden enkelte kommune for at de skal ha tilstrekkeliggyldighet. Vilkårene er utformet slik at de uforandret kan vedtas av kommunen. Det er imidlertid også mulighet for kommunen til å leggeinn egne særbestemmelser. Bestemmelsenegis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av tjenestene innenfor vann og avløp. En del bestemmelser er i tilleggdirekte eller indirekte hjemlet i lover og forskrifter, som plan- og bygningsloven(pbl) og teknisk forskrift (TEK).Den foreliggende teksten er ment å utdype og konkretisere bestemmelsene i eksisterende lovverkog gi en kortfattet og lett tilgjengeligsammenfatning av de krav som gjelder. Det er imidlertid ikke meningen å presentere informasjon som finnes andre steder hvis dette ikke er nødvendig for sammenhengen i disse vilkårene.det er brukt henvisninger til aktuelt regelverkder dette er naturlig. Den foreliggende revisjonen har tatt hensyn til endrede krav og bestemmelser og nye utfordringer som kommunene står overfor, blant annet når det gjelder klimaendringer. Alleberørte parter, både huseiere,profesjonelleaktører og kommunalt ansatte, skalkunne ha nytte av å bruke disseabonnementsvilkårene. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 9

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 10 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 1 Generelt Henvisninger til loverogforskrifter Vann-og avløpsanlegger omfattet av et betydeligregelverksom det er viktig å ha kjennskaptilog følge.plan-og bygningsloven, med tekniskforskrift(tek)og veiledningtiltekniskforskrift(vtek),gir rammebetingelsenefor planleggingog utformingav sanitærinstallasjonerog vann- og avløpsanlegg. I tilleggkommer enkeltelover med tilhørendeforskriftersom normaltvil være av betydning for den enkeltekommunes vann- og avløpsabonnenter.det gjøres oppmerksom på at lover og forskrifterkan endre seg over tid: Plan-og bygningslovenmed bl.a. følgendeforskrifter: Forskriftom kravtil byggverkog produkter til byggverk(teknisk forskrift TEK) Det vises til kapittel 9-5 Sanitæranlegg og kapittel 11 Vannforsynings-og avløpsanlegg Forskriftom saksbehandlingog kontrolli byggesaker(sak) Forskriftom godkjenningavforetakfor ansvarsrett(gof) Lov om vern mot forurensningerog om avfall(forurensningsloven)med bl.a. følgende forskrift: Forskriftom begrensningav forurensning(forurensningsforskriften) Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven)og Lov om helsetjenesteni kommunene(kommunehelsetjenesteloven)med bl.a. følgendeforskrift: Forskriftom vannforsyningog drikkevann(drikkevannsforskriften) Forskriftom miljørettethelsevern Forskriftfor badeanlegg,bassengbad, badstu m.v. Lov om vassdragog grunnvann(vannressursloven) Lov om kommunalevass- og kloakkavgi fter med bl.a. følgendeforskrifter: Forskriftom begrensningavforurensning, kapittel16 om kommunalevann-og avløpsgebyrer Kommunensforskriftom vann- og avløpsgebyrer Nettbasertekilder Det finnesogså et stort antallveiledninger,normer,standarder,detaljblad,rapporter etc. som er av betydningfor den som arbeiderinnenforvann-, avløps-og sanitærområdet. For nærmereoversiktover gjeldenderegelverkog annen nyttiginformasjonviser vi blant annettil følgende nettbasertekilder: www.lovdata.no Lovdatagir den kompletteoversiktover loverog forskrifterm.m. i Norge. www.norskvann.no På Norsk Vanns hjemmesiderfinner du informasjonom rapporter og veiledninger som Norsk Vannhar utgitt innenva-området. 10 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 11 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM www.norskvann.no> regelverkinnenva På NorskVannsregelverkssider leggesdet fortløpendeut informasjonom nytt regelverkpå vann-og avløpsområdet.norskvannsregelverkshjelptilmedlemmeneinneholder bl.a. følgendedatabaser: Regelverksdatabasen:databaseover allelover,forskrifterog veiledningerpå VAområdet med lenkertil nedlastbareversjonerpå Lovdataog andre nettsteder VA-jusdatabasen:tematiskdatabase over ulike juridiskeproblemstillingerpå VAområder,som drøftesi lys av regelverkog rettspraksis VA-norm www.rorsenter.no NorskRørsenterA/S er et kurs- og kompetansesenterinnenvann-og avløpsteknikk og har prosjektledelsenfor NKF og Norsk VannsVA/Miljø-bladog for Norsk Vanns VA-norm. www.regelhjelp.no Regelhjelp.noer et tilbud om bransjeviseoversikterover regelverket.bak nettstedet står Statens forurensningstilsyn,mattilsynet, Direktoratetfor arbeidstilsynet,næringslivetssikkerhetsorganisasjonog Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap. www.be.no> byggeregler Databasentil Statensbygningstekniskeetat over lover,forskrifter,veiledninger,blanketter m.v. www.standard.no StandardNorges hjemmesider,der man bl.a. kan finne oversiktover standarderpå VVS-og VA-området. Det gjøresoppmerksompå at nettadressenekan endre seg over tid. 2 Vannforsyning 2.1 Dimensjonering Anleggskal være dimensjonert slik at det er tilstrekkeligmengde og tilfredsstillendetrykk til å dekke vannbehovet for husholdninger, næringsvirksomheter, institusjoner o.l., samt til alminnelig brannslukking. Kommunen angir minste trykk i tilknytningspunktet. Sefor øvrigpkt. 3.9 i Administrativebestemmelser. STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFORVANNOGAVLØP 11

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 12 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.1.1 Vannmengder Krav til vannmengdene tilfredsstilles om ledningene dimensjoneres etter NS 3055. Vedledningsdimensjonering benyttes de normalvannmengder som er vist i tabell 1. Dissenormalvannmengdene gjelder for det ferdigeanlegget ved maks. samtidig belastning. For andre tappesteder må vannmengden anslås i forhold til verdiene i tabell 1. 2.1.2 Samtidighet Maks. samtidig vannmengde i fordelingsledninger i boligbygg,hoteller, forretningsbygg,sykehuso.l. finnes av formelen: q = q 1 +0,015 (Q-q 1 )+0,17 Q q 1 q = maks. vannmengde, 1/s Q = summen av normalvannmengder etter tabell 1, 1/s q 1 = normalvannmengde til største tappested, 1/s Formelen er gjengitt grafiski figur 1 og i tabellform i tabell 2. For andre bygg,så som vaskerier,industribygg, badeanleggi serier o.l., må samtidigheten fastsettesi hvert enkelt tilfelle. Maks. samtidig belastning på en ledningsstrekning kan aldri bli mindre enn normalvannmengden til den utstyrsgjenstand som har størst vannforbruk etter tabell 1. 2.1.3 Vanntrykk Dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 600 kpa (6 bar), skal det monteres reduksjonsventil. Ved for lavt vanntrykk installeres eventuelt eget trykkøkningssystem. Trykkøkningsanleggskal forsynes med utrustning for regulering av utløpstrykket og sikkerhetsanordning for å hindre overskridelseav maks. godkjent trykk. Trykkreguleringskal foretas etter innvendig hovedstoppekran. Minste nødvendige trykk foran tappested for å oppnå normalvannmengden må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.såfremt dette trykket ikke er kjent, kan det uttas etter tabell 3. 12 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 13 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.1.4 Ekstraordinærevannuttak For tilknytning eller endring av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkleranlegg mot brann, snøkanoner, næringsvirksomhet og lignende), visesdet til pkt. 3.11 og 3.14i administrative bestemmelser. 2.1.5 Korrosjon/erosjon For kobberrør må vannhastigheten genereltikke overskrideca. 2,5 m/s for fordelingsledninger.for koplingsledninger kan det tillates høyere hastighet pga. kortere brukstid. For sirkulasjonsledningermå hastigheten holdes på maks. ca. 1 m/s. 2.1.6 Tiltakmot støy Tilførsel og bortledning av vann skal skje slik at det ikke oppstår sjenerende støy.tilsvarendegjelderogså for støy i bolig,jf. tabell 5. For å oppnå lavt støynivå ved tapping er det som regel nødvendig å dimensjonere slik at det blir stort trykkfall i koplingsledning og dermed lite trykkfalli tappearmatur. For koplingsledningermed kortvarige vannuttak tillatesstørre hastigheter, jf. tabell 4. Hvor det er fare for at det i anleggetkan oppstå sjenerende støy,skadeligevibrasjoner eller trykkstøt, må det monteres støy- og/eller vibrasjonsdempende utstyr. 2.1.7 Forenkletdimensjonering For vanlige boligbygg,forretningsbygg,hoteller o.l. kan dimensjonering av fordelingsledningerfor kaldt og varmt vann skjeetter tabell 6. Dimensjonering av koplingsledninger kan skje etter diagrammer i figur 2 eller tabell 7 som gjelder for kobberrør. Tabellene forutsetter et vanntrykk i anboringspunktet på hovedledning på minst 350 kpa, og statisk høyde mellom anboringspunkt og øverstetappested må ikke overskride15 meter (tilsv.150 kpa) ved bruk av dissetabellene. Dimensjonering avstikkledningkan skjepå de samme betingelser,forutsatt at stikkledningenslengdeer maksimalt 10meter. For stikkledninger med lengdemellom 10 og 20 m kan tabell 6 brukes ved vanntrykk i anboringspunktet på minst 400 kpa. Ved lengre avstander på inntil 60 m må ledningen økes med ytterligereén dimensjon. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 13

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 14 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM NB: For andre rørmaterialer enn kobber må tabell 6, figur 2 og tabell 7 avpassesetter innvendig diameter. 2.1.8 Trykktapsdimensjonering For bygninger med stort samtidig vannforbruk, f.eks. vaskerier,spesielle industrier og badeanlegg samt for bygninger med andre trykkforhold og ledningslengderenn forutsatt i 2.1.7,skal dimensjoneringen alltid utføres etter trykktapsberegning basert på nomogrammer i figurene 3, 4 og 5. Tabell8 angir innvendig diameter for en del plastrør. Enkeltmotstand i vannmåler beregnesetter respektivemålerfabrikants spesifikasjon.eventueltkan den avlesesi figur 6. Enkeltmotstand i armatur, rørdeler etc. kan beregnes etter tabell 9. Samlet enkeltmotstand kan eventuelt fastsettestil ca. 20 % av disponibel bevegelsesmotstand avhengig av anleggets størrelse og art. Trykktapet i vannmåler legges til nevnte enkeltmotstand. Disponibelt friksjonstap framkommer som disponibel bevegelsesmotstand minus samlet enkeltmotstand. Nomogrammene skal anvendes med grunnlag i disponibelt friksjonstap pr. meter. 2.2 Tetthetskrav Vannledningmå ha tilstrekkeligtetthet mot lekkasjeved maksimalt prøvetrykk. Det skal foretas trykkprøving av utvendigestikkledninger i henhold til NS-EN805 og av innvendige ledninger i henhold til NS-EN806.Tetthetsprøving skal dokumenteres. Kravettil tetthet oppfyllesdersom anleggeter tett når ledningene settes under trykk lik 1,3 ganger dimensjoneringstrykket.prøvetrykketskalforbli konstant i 2 timer etter temperaturutjevning. 2.3 Utførelse Anleggene skal prosjekteres og utføres slik at vannkvaliteten ikke forringes. Materialerskalikkeavgisjenerende eller helsefarligestoffer. Vedplanleggingog utførelse av slikeanlegg må det leggestil rette for framtidig vedlikeholdog utskifting av anlegget.det gjeldersærligfor ledninger som liggerskjult i bygningskroppen. 14 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 15 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.3.1 Monteringavvannledningi bygning Vannskadesikre installasjoner betegner vann- og avløpsledninger som installeresmed spesiellvektpå å hindre at det oppstår vannskader. Vannskadesikreleggemetoderkan være: Åpent rørsystem i rom med vanntett gulvog med sluk Plasseringav rør i skap eller innredning Plasseringav rør i sjakt eller innkassing Rør-i-rør-system Frostsikringav ledninger kan oppnås ved å isolereledningene og/eller ved å sørge for varmetilførseltil ledningene. Det må påses at bærende bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner ikkeskades. Hvor det er fare for kondensering, skal ledningene isoleres såfremt kondens antas å medføre ulemper. Når vannopplegg blir lagt i slisser,skal slisseved hvert gulvha inspeksjonsåpning dekketavavtakbarplate.slisserpå ytterveggbør unngås. Ledninger i slisserskal isoleres. For å redusere risikoen for vannskade skal ledninger gjennom etasjeskiller av betong leggesi varerør. I fuktige rom som baderom, urinalrom, vaskerom e.l., skal varerør alltid brukes og føres opp minst 30 mm over ferdig gulv. Mellom varerør og ledninger skal det pakkes godt med pakkingsmateriale.over pakkingsmaterialet anbringes plastisk,luktfri masse som ikke flyter ved temperaturer under 120 C. Når ledninger føres gjennom en branncelle, må gjennomføringen tettes med godkjent materiale. Rørledninger av ikke-godkjent materiale kan føres gjennom en branncelle når det treffesbetryggendetiltak for å hindre spredning av brann, jf. byggeforskrifteneog brannforskriftene. Klammeravstand må tilpassesmaterialsort og ledningsdimensjoner se tabell 10. Innstøpte ledninger må alltid varmeisoleres. Ledninger må leggesslik at fri ekspansjon oppnås. Skjøterfor rør, rørdeler og utstyr skalutføres slikat skjøtenefår en kvalitet som mest mulig tilsvarerrørmaterialet. Levetidenfor skjøtenebør tilsvarerørets levetid,jf. NS EN1057,NS 1757,NS 1758,NS 1759. Tappestedermed kaldt- og varmtvannsventil skal ha kaldtvannsventilen til høyre. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 15

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 16 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.3.2 Leggingavvannledningi grøft Flereledninger i samme grøft leggesslik at hver enkelt ledning blir lett tilgjengeligfor ettersyn og reparasjon. Vannforsyningsanleggskal sikres mot frost. Frostfri dybde oppgis av kommunen. Under arbeidets gang skal alle rør holdes forsvarliglukket. Ledninger gjennom grunnmur skal som hovedregel ikke støpes fast, men leggesmed god klaring. Er det fare for at grunnvann, jordmasser eller gasskan trenge inn i bygningenlangsrørene, må åpning i grunnmur pakkes godt med plastiskmasse,gummipakning e.l. Helst bør det brukes innstøpt varerør med pakning av gummi. Rørene skal legges på et rørfundament bestående av minst 150 mm tykt lag sand-, grus- eller friksjonsmasser. Ledningene må ikke legges direkte på grøftebunnen. Grøftebunnen utjevnes. Ledningenemå omsluttes av friksjonsmasserog overdekkesmed et minst 300mm tykt friksjonsmasselag. Ledningsfundament og omfylling skal bestå av knuste masser med standard sortering mellom 2 og 16 mm, eller naturlige friksjonsmasser med maks. standard sortering 22 mm. Gjenfyllingsmassenmå ikke inneholde steiner med tverrmål større enn 300 mm. Når grøftemasseneer svært bløte, skaldet byggesopp et fundament av friksjonsmasser på en fiberduk (veiduk) klasse 5. Veiduken skal også omslutte side- og overfyllingsmassene. Når ledninger skalleggesi steinfylling, må det også brukes veiduk for å hindre massetransport. NB: Det bør ikke benyttes 0-fraksjon der det er fare for utvasking,for eksempel i fjellgrøft. I fjellgrøftskalledningene liggemed god klaring til fjell. Det må tas forholdsregler for å hindre langsgående forskyvninger av ledning og grøftemasser,jf. kravenetil omslutningsmasser som beskrevet over. I aggressivgrunn (syreholdig jord, alunskifer e.l.) skal rør av metallisk materiale beskyttesmot korrosjon ved egnet utvendig beskyttelse.til fylling av grøfter må ikke brukes slagg,alunskifer eller andre aggressivemasser og heller ikkefrossen fyllmasse. Ledninger må ikke legges på frosset underlag. (Jf. også monteringsanvisninger fra produsenten.) 16 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 17 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Sefor øvrig NS3420og NKFog Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 5 og 6. I offentligkjøreveiskalstikkledningen fortrinnsvis leggesi varerør. 2.3.3 Tilknytningtil hovedledning Kommunen bestemmer hvilken metode som skal benyttes for tilknytning på offentligledning og kan stille krav til innmåling (koordinatfesting) av tilknytningspunkt. ForDN 125-300hovedledningertillatesbenyttetanboringermed 38 mm hull for stikkledning opp til DN 54 (2 ) diameter, utvendig målt. For DN 100 hovedledning benyttes anboringer med 32 mm hull for vanninnlegg opp til DN 35 (1 ¼ ) diameter, utvendig målt. Anboringen skalliggeminst 300 mm fra spissende,muffe eller kumvegg. Minsteavstandmellom tilknytningspunkter på samme rør bestemmes av kommunen. Anboring i kum må plasseresslikat stikkledningenikkehindrer arbeid i kummen. Stikkledningen må ikke plasseres rett under nedstigningsåpningen, eller slik at den kan bli tråkket i stykker. I endekum bør anboring plasseres før brannventilen eller eventuell spyle-/tappeventil. Stikkledning med dimensjon større enn DN 63 skal alltid tilknyttes med T-rør, fortrinnsvis i kum. Stikkledningerav mufferør som tilknyttes i kum, skal ha muffe (ledd) ved utsiden av kumveggen. Stikkledninger uten muffer som tilknyttesi kum, skal føresgjennom kumveggeni varerør med tykk, elastiskrullepakning av gummi. Varerøretstøpes fast i kumveggen. Hulltakingi kumvegggjennomføresmed kjerneboring, ogdet innsettes fleksibelgummipakning. Seogså NKFog Norsk VannsVA/Miljø-blad nr. 9. Innsettes T-rør i kum over hovedledningen, skal innleggetsutvendige hovedstengeventilanbringes i kummen. Kummen skal ha avløp. Vedtilkoblingi kum kan mellomringbenyttesder det liggertilrettefordet. På brannventilers rørplugg tillates ikke tilknytninger. Anboringsarrangementet må anordnes slik at setningsskader/-brudd ikke oppstår. Dette gjelderfor alle typer rør. Tilknytningen skal i regelenliggeinnenfor linjer trukket vinkelrett fra hovedledning mot eiendomsgrenseneog om mulig ikkei gatekryss. Vanninnleggmå ikkeføres til eller gjennom eksisterendeoffentligkum for spillvann. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 17

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 18 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Når eksisterende tilknytning skal sløyfes, må det anborede parti på hovedledningen utkobles. Kommunen bestemmer valgav metode. Se for øvrig NKF og Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 7. 2.4 Sikringmotforurensning Vanninstallasjonerskal utføres slik at tilbakestrømning eller inntrenging av urene væsker,stoffer eller gasserikke kan finne sted. Dette gjelderogså for tilbakesugingellerinntrenging av vann fra andre vannkilder. Tilkoplingav anordning for kjemisk,fysikalskellerbakteriologiskforandring av vannets beskaffenhettillatesbare etter dispensasjon. Før vanninstallasjon tas i bruk, skal det renspyles og om nødvendig desinfiseresi samråd med kommunen. Abonnenten plikter å sørge for at offentlige vannledninger er sikret mot tilbakestrømning i henhold til NS-EN 1717. Sikringsutstyr skal iht. standarden finnes både på alletappesteder og ved alt utstyr tilkobleteiendommens interne ledningsnett, og rett etter innvendig hovedstoppekran og før første avstikker. Kravetgjelderogså for midlertidige og provisorisketilkoblinger.for eksisterende installasjonerskalstandarden følgesså langt kommunen anser det nødvendig etter en nærmere risikovurdering. Andre typer sikring enn de som framgår av NS-EN 1717 kan benyttes dersom det skjer i henhold til beskrivelsei NKFog Norsk VannsVA/Miljøblad nr. 61 det er gitt tillatelsefra aktuell etat i kommunen Vannledning må ikke leggesgjennom ledninger eller beholdere e.l. som kan bli fylt med avløpsvann eller med vann som inneholder smittestoffer ellergiftigekjemikalier.vannledningmå ikkeleggesi rom hvor ledningene kan utsettes for skade. Tappebatterier med anordning for regulering eller avstengingav utløpet skal forsynesmed tilbakeslagsventil på kaldt- og varmtvannstilførsel. Se for øvrig NKF og Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 61. 18 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 19 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.5 Stengeventiler Enhver bygning skal ha innvendig hovedstengeventilplassert foran første avstikker.hver leilighetskal i tilleggha egen stengeventil. Alleledninger til utstyr som krever driftsmessigvedlikehold,skalgenerelt utstyres med stengeventil. Stikkledningskalha utvendig, lett tilgjengeligog manøvrerbar stengeventil av sterk utførelse. Stengeventil på offentlig hovedledning må bare manøvreres av dem som kommunen bemyndiger. Stengeventiler skal være av godkjent type. Kuleventiler i dimensjon større enn DN 20 skalha ratt/gir. 2.5.1 Utvendighovedstengeventil Utvendig hovedstengeventilav sterk utførelse (bakkekran) skal monteres så nær hovedledning som mulig, men ikke i kjørebane. Vedåpen bebyggelse skal stengeventiler plasseres like innenfor tomtegrense eller gjerdelinje. Ventilenskal kunne manøvreres fra terrenget. Spindel og varerør skal være slik utført at belastningstrykk ikke kan overførestil ledningen. Varerøret avsluttesi plan med terreng. Anbringeshovedstengeventillikeinntil gjerde,kan varerøretstopp ligge ca. 300mm over terreng. Hovedstengeventilkan eventuelt plasseresi kum, men ikke i kum for spillvann. Som hovedregeltillateskun én stikkledningtil hver bygning.når flere stikkledninger til en bygning forbindes med hverandre, må hver stikkledning forsynesmed stengeventilog tilbakeslagsventil. Vedfellesstikkledning må hver eiendom ha egen stengeventili tillegg til fellesstengeventil. På husveggeneller annet fast sted skal det oppsettes et skiltellermerke som ved mål viser hovedstengeventilens beliggenhet. Skiltet eller merket skalvære lett synligtil alle årstider. Se for øvrig NKF og Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 7. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 19

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 20 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.5.2 Innvendigestengeventiler Stengeventilermonteres på følgende steder: På alle oppleggsledningeri større bygninger (over 2 etasjer). På kaldtog varmtvannsledninger til hver leilighet eller på kaldt- og varmtvannsledninger for hver utstyrsgruppe Foran wcog spesielleapparater Foran utvendige tappeventiler (hageventiler) og på ledninger til uoppvarmede rom Allestengeventilermå anbringes lett tilgjengeligog frostfritt. Det må sørgesfor nødvendige uttappingsmuligheter. Stengeventiltillates ikke anbrakt i innvendig stakekum. 2.6 Vannmålere Hovedvannmåler plasseresfrostfritt på et lett tilgjengeligsted for avlesing. Den skal monteres foran første avstikker og ved innvendig hovedstengeventil. Vannmåler monteres i konsoll. Vannmålertillatesikkeanbrakt i stakekum.på hversideavvannmåleren skaldet monteres en stengeventilmed samme dimensjon som ledningen. Vannmåleren må være lett utskiftbar. Utvendig vannmålerkum skal være minst 1000 mm i diameter. Bunnen skal støpes med fall mot sluk med tilbakeslagsordning.vannmålerne må monteres frostfritt. 2.7 Varmtvann 2.7.1 Temperatur Tappested for varmt forbruksvann må ikke gi så høy vanntemperatur at noen skader seg.dette kan gjøresved bruk av blandearmaturer med temperatursperre. Følgendemaksimumstemperaturer anbefalespå vann til bruk for personlig hygiene: barnehager,byggfor funksjonshemmede, trygdeboliger etc. 38 C for øvrig 55 C 20 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 21 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 2.7.2 Legionellabakterier Legionellabakterierkan være et problem i vannforsyningsanlegg.innånding av aerosoler inneholdende slike bakterier, for eksempel ved dusjing, kan forårsakealvorliglungesykdom. Bakteriene dør ved temperaturer over 60 C. Varmtvannsanleggetbør derfor dimensjoneres slik at varmtvannstemperaturen holder minst 60 C i alle ledninger fram til blandesentraler. Interne ledningsnett bør genereltutformes og dimensjoneres slik at varmtvannet holdes varmtog kaldtvannet kaldt, og slik at vannsirkulasjonen i alle ledninger er best mulig. Ledningsstrekk etter blandesentraler og fram til tappepunkter der maksimumstemperaturen må begrenses pga. fare for skolding, må være kortest mulig. Det bør leggestil rette for forebyggende tiltak, for eksempelrengjøring, desinfisering og varmebehandling. Se for øvrig Folkehelseinstituttetsveiledning om forebyggingav legionellasmitte. 2.7.3 Vannvarmereog sikkerhetsventiler Allevannvarmere skal på tilførselsledningen for kaldt vann forsynes med godkjent stengeventil. Det skal nærmest vannvarmeren innsettes sikkerhetsventilinnstilt på maks 9 bar (900 kpa) og mellom denne og stengeventilenen tilbakeslagsventil. Sikkerhetsventilen kan eventuelt være montert direkte til forrådsmagasinet. Direkte elektriskoppvarmede vannvarmere skal utføres og monteres i overensstemmelsemed DSBsforskrifter. Avløpetfra sikkerhetsventilerskal føres til sluk eller annen ustengbar avløpsinnretning. Vannvarmere og kjeler skal ha en tilstrekkeligstor og lett tilgjengelig tømmeåpning, som forsynesmed stengeventil.også andre tømmemuligheter kan tillates. Vannvarmeremed indirekte oppvarming skal forsynes med tilstrekkeligstort ekspansjonskar. Kommentar : For å forhindreskader etter installasjon av tilbakeslagsventilkan det installeresekspansjonskarpå tilførselsledningentilberederen.dettevilogså bidratilat TEKskravtil energiøkonomiseringblir ivaretatt. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 21

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 22 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM På ekspansjonsledningmå det ikke brukes stengeventiler.eventueltkan 3- veisvekselventilbrukes. 2.8 Energiøkonomisering Vedetablering av sanitærinstallasjonerbør det tilstrebesat god energiøkonomisering blir ivaretatt. Kravet om at anlegg for varmt forbruksvann skal utføres slik at det fremmer god energiøkonomisering, kan tilfredsstillesved å isolere varmtvannsledninger og utstyr å bruke ledningsmaterialer med liten varmeledningsevne å ha små avstander mellom vannvarmer og tappested å begrensevarmtvannsledningens innvendige volum å bruke vannsparende sanitærutstyr å bruke direkte elektrisk oppvarmede vannvarmere ved tappepunkt å benytte sirkulasjonsledningmed pumpe å benytte selvregulerendevarmekabel på varmtvannsledningene De to sistnevnte punktene er aktuelle på anlegg med spesielt lange ledningsstrekninger. Varmtvannsberederefyrt med flytende eller gassformigbrensel må ha forbrenningsvirkningsgrad på minst 90 %. 3 Avløp 3.1 Dimensjonering Spillvannetskalkunne bortledesi takt med tilløpet,slikat det ikkekan skje oversvømmelserellerandre ulemper ved normal bruk av installasjonen. Spillvannsystemet skal være slik at det ikke kan oppstå suge- eller trykksvingninger som kan bryte vannlukket i vannlåser. Overvann og grunnvann må kunne bortledesslikat det ikkekan oppstå oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regn- og smeltevannsmengder for området. Kommunen kan fastsette nærmere regler om dette. 22 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 23 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Dimensjonsbetegnelsenei de tekniskebestemmelsenegjelderutvendig målte rør. For dimensjonering gjelder innvendig diameter. Kravtil dimensjonering av avløpsledninger tilfredsstillesom ledningene dimensjoneres etter NS 3055. 3.1.1 Spillvannsledninger Det tillates brukt kun godkjente avløpsrør som takavløpsledninger og uttrekksledninger. 3.1.1.1Spillvannsmengder Det skalveddimensjoneringen avspillvannsmengderbenyttesde normalvannmengder som er oppgitt i tabell 13 for de enkelteutstyrsgjenstander. 3.1.1.2 Samtidighet Maks. samtidig belastning tas ut avfigur 7 på grunnlag av sum vannmengder etter tabell 13. For spesiellebygninger,så som vaskerier,industribygg, badeanleggo.l., må samtidigheten fastsettesi hvert enkelttilfelle. Samtidig belastning på en ledningsstrekning kan aldri bli mindre enn normalvannmengden fra den utstyrsgjenstand som har størst avløpsmengde etter tabell 13. 3.1.1.3 Belastningav ventilertespillvannsledninger Stående ventilerte spillvannsledningerskal dimensjoneres etter tabell 14. Liggendeventilerte spillvannsledninger skal dimensjoneres etter diagrammet i figur 8 for støpejernsrør og diagrammet i figur 9 for plastrør. På diagrammet i figurene8 og9viser den nedre avgrensningslinjende minste fall som kan brukes for å oppnå selvrensing. På DN 90 nedfallsrør bør grenrør til wcmonteres under øvrige grenrør i hver etasje. Uavhengig av dimensjoner gitt i tabeller og diagrammer gjelder følgende begrensninger: Minste dimensjon på utvendig stikkledning er DN 110(utvendig målt) Minste dimensjon på ventilert bunnledning under kjellergulver DN 110,bortsett fra grenledning til ett enkelt opplegg eller utstyr. Minste dimensjon til ett oppleggellerett utstyr er DN 75 for bunnledning. Minste dimensjon for wc-avløper DN 90. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 23

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 24 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Maksimaltantall wcsom kan tilknyttes stående ventilert spillvannsledning, er 6 wcmed DN 90 ledning 20 wc med DN 110 ledning 55 wc med DN 135 støpejernsledning og DN 125 plastledning 3.1.1.4 Belastningav ikke-ventilertespillvannsledninger Ikke-ventilertespillvannsledningerdimensjoneresetter tabell16 på grunnlag av spillvannsmengdene fra sanitærinstallasjonene (se tabell 13) uten reduksjon for samtidighet. Tabellenangir også den maksimale lengden av liggendeledninger og den maksimale fallhøyden,beggeregnet fra forgreningspunktet på den ventilerte ledningen, se figur 10 a. Summen av lengdene av de enkelte liggende ledninger kan ikke være større enn 10 m målt fra forgreningspunktet fram til vertikalt under vannlåsen. Den maksimale fallhøydenkan tilsvarendeikke være større enn 4 m målt fra forgreningspunktet og opp til vannstanden i vannlåsen. For de minste dimensjonene DN 25, 32 og 40 må det brukes overgang til større dimensjoner når de oppgitte lengder eller fallhøyderoverskrides. For wc-avløp kan forgrening på ikke-ventilert stående ledning bare skje opp til maks. 1 m vertikalt målt fra forgreningspunktet på den ventilerte ledningen, se figur 10 a. Andre detaljer for wc-avløpgår fram av figur 10 b og c. For ikke-ventilert bunnledning er minste tillatte dimensjon DN 75 og minste fall 1:60. Spillvannsledning fra et sanitærutstyr til et sluk e.l. (dvs. avløp uten selvstendigvannlås) skal i gulv ha DN 32 dimensjon og opptil 0,9 l/s. For 0,3 l/s kan det brukes DN 25 dimensjon over gulv.vannlåsensdimensjon uttas etter tabell 17. Et DN 75 badesluk kan belastesmed enten 1 badekar (0,9 l/s) eller vaskekar(0,6 1/s) samt 3 utstyr à 0,3 l/s eller 3 dusjer à 0,4 l/s eller 6 servanter i serie à 0,3 l/s eller tilsvarende belastning Alt utstyr skalstå i samme rom som sluket. Avløpetfra en servant i naborom i samme leilighetkan førestil sluket.lydoverføringmå da hindres ved ekstra vannlås med dimensjon DN 25 x 32. 24 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 25 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Plastsluk må bare brukes i forbindelse med vanntett plastgulvbelegg, eller tetningsmembran i betonggulv. Felles sideledning tillates bare for utstyr i samme leilighet. 3.1.1.5 Ventilasjon I enhver bygning skal avløpsnettet ha minst en ventilasjonsledning med fritt atmosfæriskutløp. Ventilasjonsledningenkan ikkeha mindre dimensjon enn største sideledning på opplegget. Ventilasjonsledningerføres over tak og minst 2 000 mm til side for, eller 500 mm over, vindu eller ventilasjonstilførsel. Takavløpgodkjennes ikkesom ventilasjonsledning. Forbindelsen mellom sideledning og sekundærventilasjonsledning skal liggeminst 300 mm høyere enn det utstyret som har avløp til sideledningen. Minste dimensjon for ventilasjonsledning er DN 75 for sum normalvannmengde på maksimalt 5,0 l/s på nedfallsledningen.dimensjonen må uansett ikke være mindre enn største dimensjon på sideledningsom er tilknyttet nedfallsledningen. For fellesluftingav inntil 3 stående spillvannsledninger (nedfallsrør) brukes dimensjon DN 90. For felleslufting av flere enn 3 stående spillvannsledninger brukes dimensjon DN 110. Vakuumventiler(«lufteventiler»)må i boligerplasserespå loftogellers i overensstemmelsemed produktets godkjenningsbetingelser. Ventilasjonsledningeri kalde rom bør isoleres. 3.1.2 Overvanns-og drensledninger Takvannog overflatevann(overvann) skal infiltreresi grunnen, ledesbort i eget avløp til vassdrag eller fordrøyes, og må ikke tilføres kommunens ledninger uten samtykke fra kommunen. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. 3.1.2.1 Overvannsmengder Overvannsledningenesbelastningkan beregnespå grunnlag avsannsynlig maksimal regnintensitet for området og de forskjellige nedslagsfelters areal og beskaffenhetetter formelen: Q = q (k 1 A 1 + k 2 A 2 +...) STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 25

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 26 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM hvor Q = belastning i l/s (største overvannsmengde) q = maksimal dimensjonerende regnintensitet i l/s m 2 k 1, k 2 osv.= avløpskoeffisienteretter tabell 19 A 1, A 2 osv.= nedbørsarealer i m 2 Kommentar : Det er store usikkerhetsmomenterknyttet til beregning av overvannsmengde, og det kan være storegeografiske/lokalevariasjoner.forde flestebygninger/områder som omfattes av disse bestemmelsene vil det være snakk om korte konsentrasjonstider,ofte i størrelsesorden2 min. Det anbefaleså dimensjonerefor 20 års gjentaksintervall. Forlokalbestemmelseav dimensjonerende regnintensitetanbefalesdet generelt å benytteivf-kurverframeteorologiskinstitutt.disseoppdateresløpendei forholdtil regnhendelsersom følgeav klimaendringer. Veiledendeeksempel på regnintensiteteri en «typisk østlandskommune»ved konsentrasjonstidpå 2 min: 1 års gjentaksintervall:0,02 l/s m 2 20 års gjentaksintervall:0,04 l/s m 2 Vedgitt regnintensitet og areal kan største overvannsmengdeeventuelt tas ut etter figur 11. Når beregnet overvannsmengde krever rørdimensjon DN 200 eller større skal stikkledningen dimensjoneres etter de regler som gjelder for hovedledninger i respektive kommune (i henhold til VA-norm eller lignende). 3.1.2.2Belastningav overvannsledninger Stående overvannsledninger (som ikke er utført som trykkledninger) dimensjoneres etter tabell 20 for støpejernsrør og figur 13 for plastrør (diagrammets øvre del). Med spesialutførte taksluk kan fabrikantens godkjente dimensjoneringsmåte brukes. Liggendeovervannsledninger dimensjoneres etter diagrammet i figur 12 for støpejernsrør og betongrør og figur 13 for plastrør. Minste tillatte dimensjon på utvendige, nedgravde ledninger er DN 110. 26 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 27 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 3.1.3 Fellesledninger Å føre overvann og spillvann i samme stikkledningvil normalt ikke bli tillatt. 3.1.4 Trekninger Ved stående spillvanns- og overvannsledninger hvor det inngår en liggende del (trekning), skaldenne delen alltid dimensjoneressom liggende. Den stående delen av ledninger som er nedenfor trekningen, dimensjoneres prinsipielt som stående, men må ikke ha mindre dimensjon enn trekningen. Avsatseretter NS 3066 regnes som stående ledning. 3.1.5 Retnings-og dimensjonsforandringi bygning Det er ikketillatt å innsnevre tverrsnittet i strømningsretningen. Kommunen kan, i spesielletilfellerog etter søknad, fravikedette kravet.retningsforandringer utføres med bend. Ved overgang fra stående ledning til liggende skal det brukes bend med stor radius eller 2 stk. 45 bend. 3.1.6 Tetthetskrav Avløpsledningmå ha tilstrekkeligtetthet mot lekkasjeved maksimalt forekommende prøvetrykk. Det skal foretas trykkprøving for avløpsledning i henhold til NS-EN 1610 for utvendige ledninger og NS-EN 12056for innvendige ledninger. 3.2 Utførelse Avløpsledningermå leggesslikat skadeligebruddpåkjenninger og varmepåkjenninger unngås. Skjøter for rør, rørdeler og utstyr mm. skal utføres slik at skjøtene får en kvalitet som mest mulig tilsvarerrørmaterialet. Avløpsledningermå sikresmot frost. Nødvendige inspeksjons- og stakekummer må innsettes. Sanitærinstallasjonersom har stengbare avløp,må ha overløp,unntatt når de plasseresi rom med sluk. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 27

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 28 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tilspillvannsledningerskaldet bare føresspillvann, mens overvann og drensvann skal føres til overvannsledninger. Som hovedregelleggesstikkledningene som separatsystem, uavhengig av hovedledningssystemet. Dette gjelderogsåved omlegging. Alt overvann skal passere sandfang før det slippes inn på hovedledning. Kommunen kan krevetak- og overvann infiltrert i grunnen etter nærmere regler. Avløpsinstallasjonerplasseres slik at det ikke oppstår skade på andre bygningsdeler,og slik at lekkasjeroppdages raskt og gjør minst mulig skade. Ved planlegging og utførelse av slike installasjoner må det legges til rette for framtidig vedlikeholdog utskifting. Det gjeldersærligfor ledninger som liggerskjult i bygningskroppen. 3.2.1 Monteringavavløpsledningi bygning Det må påses at bærende bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner ikke skades. Stakelukerog vannlåser etc. skal være tilgjengelige. Der hvor det er fare for kondensering, må ledningene varmeisoleres såfremt kondens antas å medføre ulemper. Kobberrør som innstøpes i gulv,skal isoleres. Når stående ledninger blir lagt i slisser, skal sliss ved hvert gulv ha inspeksjonsåpning, dekket med avtakbar plate. Stående ledninger skal forsynes med minst ett klammer i hver etasje. Om nødvendig forsynes ledningene med effektiveforankringer. Liggende støpejernavløpsledninger over kjellergulvskal understøttes solid likevedstående del og for øvrig med en avstand avikkeover1,80m. Plastledningerskalunderstøttes og festesslikat fallopprettholdes uten nedbøyningvedvarmepåkjenning.klammeravstandenpå ståendeledninger skal ikke være større enn ca. 20 ganger diameteren og på liggendeledninger ca. 10 ganger diameteren, og skal for øvrig avpassesmaterialtype og dimensjon. Bunnledningerav plast skal leggespå fundament av friksjonsmasser(av finpukk) med kornstørrelse 4 16 mm. Det skal være minimum 100 mm sjikt avfinpukk under, over og til sidefor ytterkant av røret, ellergistilsva- 28 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 29 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM rende betongomstøp. Minste tillatte overdekning over topp rør (for liggende bunnledning) til ferdig gulv er 100 mm. Når ledninger føres gjennom en branncelle, må gjennomføringen tettes med godkjent materiale. Rørledninger av ikke-godkjent materiale kan bare føres gjennom en branncelle når det treffes betryggende tiltak for å hindre spredning av brann, jf. byggeforskrifteneog brannforskriftene. 3.2.2 Leggingavavløpsledningi grøfter Avløpsledningertillates ikke lagt under fundamenter for piper, kjeler etc. Vedseparatsystemskalovervannsledningen leggestil venstre for spillvannsledningen, sett mot strømningsretningen. Frostfri dybde oppgis av kommunen. Ledninger gjennom grunnmur skal som hovedregel ikke støpes fast, men legges med god klaring. Ledninger skal normalt leggesvinkelrett gjennom grunnmur. Når det er fare for at grunnvann, gass,jordmasser etc. kan trenge inn i bygningenlangs rørene, skalde støpes fast i grunnmuren. Ledninger med muffe skal ha muffe (ledd) ved utsiden av grunnmuren. Ledningeruten muffe skalføresgjennom grunnmuren i varerør med tykk, elastiskpakning av gummi. Varerøret støpes fast i grunnmuren. Se også NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-bladnr. 9. I aggressivgrunn (syreholdig jord, alunskifer e.l.) skal rørene isoleres slik at skade ikke oppstår. Fundamentering, leggingog omfyllingav rør, samt gjenfyllingav grøft skalfor øvrig skjei samsvarmed bestemmelsenei pkt. 2.3.2. Store private ledninger med dimensjon DN 200 ellerstørre, som går til flere abonnenter og som må karakteriseres som hovedledninger, skal ha beliggenhet og utføres i samsvar med de bestemmelser som gjelder for anleggav hovedledninger. Jf.NKFog Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 5 og 6. 3.2.3 Sammenslutningeravledninger På liggende ledninger skal maks. grenvinkel være 67,5.Fortrinnsvis skal 45 brukes. Dobbelt grenrør tillates ikke. På stående ledning må maks. grenrørsvinkel være 88. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 29

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 30 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 3.2.4 Kummer Kummer som er dype (over 2000 mm) skal ha godkjent nedstigningsanordning. Utendørs kummer bør plasseresminst 1000mm fra grunnmur. På trafikkarealer skal det brukes kumlokk og rammer av støpejern i henhold til NS 1990,1991,1992,1995og NS-EN124. 3.2.5 Stake-/spylepunkt Spillvanns-og overvannsledning skal ha separate stakekummer. Spillvannsledningskalvære tilstrekkeligselvrensendeslikat slamavleiring i rørledningen blir minimal. Det skal monteres stakeanordning på følgende steder: Ett stakepunkt for stikkledninger For utvendig spillvannsledninger maks. 40 m mellom stakepunktene, men maks. 20 m til første kum etter forgrening med hovedledning For utvendige overvannsledningermaks. 80 m mellom stakepunktene, men maks. 40 m til første kum For innvendigespillvannsledninger maks. 20 m mellom stakepunktene For innvendige overvannsledninger maks. 40 m mellom stakepunktene Vedvinkelendringer på til sammen 90 eller mer Innvendige stakekummer skal,når de er firkantede, være minimum 600 x 600 mm for inntil 750 mm dybde. For øvrig tilpassesstørrelsen etter dybden. Innvendige stakepunkt kan eventuelt være 45 grenrør med ters i gulvnivå.maksimum en forgrening er tillatt før innvendig stakepunkt. Stakerørskalanbringes på allestående ledninger likeoverliggendeledninger. Ved trekninger, unntatt avsatsrør, anbringes stakerør like over trekningen. Som stakeordning i bygningergodkjennes,foruten stakekum, stakerør og terset grenrør. Istedenfor innvendig stakekum kan det brukes utvendig stakekum i en avstand av maksimum 2,0 m fra grunnmur. Samtlige opplegg samt liggende ledninger på over 300 mm skal ha stakelukeved gulvnivå. Utvendige stikkledninger skal forsynes med minimum ett stakepunkt eller kum, samt på vinkelendringer90 grader. 30 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 31 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Det kan brukes prefabrikkerte typegodkjente stakekummer med mindre kumdiameter. Dersom det brukes utvendige stakekummer av betong, skal diameter være minst 1200 m. 3.2.6 Overvannssluk Overvannfraveiog gårdsplassskalpasseresandfangmed minimum 1000mm diameter før det slippes inn på hovedledning. Vinkelvannlåsi sandfangkummer skal ha samme dimensjon som utløpsledning. Sandfangsdybde skal være min. 300 mm. Vinkelvannlåser min. 100 mm. Hjelpeslukuten sandfang og vannlås kan ogsåbenyttes i tilknytning til overvannskum. Minste dimensjon på avløpsledning fra overvannssluk er DN 110. Bunn utløp (vannstand) skal ligge minst 100 mm over topp hovedovervannsledning, målt fra forgreningspunktet. Det kan brukes prefabrikkerte typegodkjenteovervannsslukmed mindre kumdiameter. 3.2.7 Drenskum Drenskum avbetong skalvære minst 1000mm i diameter og forsynesmed 100 mm vinkelvannlås. Prefabrikkerte typegodkjente drenskummer kan utføres med mindre kumdiameter. Fortrinnsvis skal kun drensvann føres til drenskum. Når takvann føres til drenskum, gjøres det med separat ledning, og avløpet må dimensjoneres for dette. Bunnen av drensrøret ved innløp i kummen skal liggeminst 150 mm over vannstand (utløpets innvendige bunn). Sandfanget skal være 300 mm dypt. Drenskum plasseressom regel utvendig og forsynes med tett lokk og om nødvendig kjøresterkt. Minste dimensjon på avløpsledningfra drenskum er DN 110. Bunn utløp (vannstand) i drenskum skal ligge minst 100 mm over topp hovedovervannsledningmålt fra forgreningspunktet i gata. 3.2.8 Pumpekum Plassbygde pumpekummer skal være minst 1000 mm i diameter eller minst 1000x 1000mm i firkant og utføres vanntett. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 31

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 32 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Det skal brukes elektrisk drevet pumpe med automatisk igangsetting. Det må være varslingsanordning ved pumpestopp (feil). Vedto ellerflerebrukere avsamme pumpekum, må hver boenhet varsles ved pumpefeil. I gravitasjonspunktet på pumpeledningen må det monteres kum for avlastningav pumpetrykket mot hovedledning. Det tillatesikkenødoverløp i pumpekum for spillvann. Pumpekum for overvann bør utstyres med ejektor eller tilsvarende. Pumpeledningen skal sikresmot tilbakeslag. Pumpekum monteres og forsynesmed tett lokk av stålplater,støpejern eller annet godkjent materiale. Kum for spillvann må ventileres. Typegodkjentekomplette pumpeanlegg må installeres i overensstemmelse med fabrikantens godkjente monteringsanvisning. 3.2.9 Tilknytningtil hovedledning Kommunen bestemmer hvilken metode som skal benyttes for tilknytning til offentlig ledning og kan stille krav til innmåling (koordinatfesting) av tilknytningspunkt. Minsteavstand mellom tilknytningspunktene bestemmes av kommunen. Stikkledningerfor avløp kan tilknyttes hovedledningsnettet i offentlig kum. Det forlanges ikke kum ved hver tilknytning. Når eksisterendeeller planlagtkum på hovedledningenliggertil rette for tilknytning, skaldenne tilknytningen foretas i kummen. Stikkledningene knyttes til hovedledning med grenrør, sadelstykke med eller uten klammer eller kort mufferør, avhengigav hovedledningens størrelse og materiale. SeNKFog Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 33. På hovedledningd DN 600skalstikkledningenføresinn i øvrehalvdel. På hovedledning d > DN 600 skal stikkledningen føres inn i øvre tredel. Hull på hovedledninger skalutføres med kjerneboring. På hovedledninger med d > DN 800 kan innføringsvinkelen være 90 og ved mindre dimensjoner 45. Stikkledningen må ikke noe sted stikke inn i hovedledningens frie gjennomløp. Se også NKFog Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 33. Vedtilknytning til kum skal stikkledningen ha muffe (ledd) ved utsiden av kumvegg.seogså NKFog Norsk VannsVA/Miljø-bladnr. 9. 32 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 33 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Når en tilknytning skal opphøre, må stikkledningen plugges nærmest hovedledningen eller der kommunen anviser. 3.3 Beskyttelsemotluktproblemer Enhver sanitærinstallasjon som er knyttet direkte til avløpsanlegget,skal ha vannlås så nær installasjonen som mulig. Vannlåseneskal være selvrensendeeller lett rensbare. I bygning skal enhver avløpsanordning for spillvann ha tilførsel av vann slik at vannlåsenealltid kan være vannfylt. Overvanns- og grunnvannsinstallasjoner må forsynes med vannlås såfremt luktulemper kan forventes å oppstå. Vannlåserskaldimensjoneres slik at inn- og utløpet svarer til tabell 17. Lukningshøydenskal være minst 50 mm for sanitærinstallasjoner. Sluk i badstue skal ikke ha vannlås, men avløpet føres til sluk med vannlås, ev. nærmeste sluk i naborom (f.eks.baderom). Nedfallsledningfor takvann som er tilknyttet ledning som også fører spillvann, skal passere vannlås dersom nedløpet ligger mindre enn 2000 mm til side for eller mindre enn 500 mm over vindu/oppholdssted. Avløpfra balkong kan føres direkte til taknedløp når avløpet fra dette passerer en vannlås. Unntaket er når taknedløp føres til utkast på terreng. Avløp fra lyskasser,utvendig trappenedgang og nedkjørsler skal passere vannlås. Er arealet < 5 m 2, kan avløpet tilkoplesbygningensdrensrør uten vannlås, men sluket skal ha sandfang. 3.4 Beskyttelsemotslamavleiring Avløpsledningermå leggespå en slik måte og med slikt fall at slamavleiringer o.l. unngås i størst mulig grad. Ledningssystemetmå forsynesmed renseanordninger i et omfang som gjør det mulig å kunne stake og rense systemetved behov.sefor øvrig pkt. 3.2.5. Spillvannsledningskalvære tilstrekkeligselvrensendeslikat slamavleiring i rørledningen blir minimal. Under byggearbeiderskal avrenning fra anleggsområder ikke føres til hovedledninger uten spesielltillatelsefra kommunen. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 33

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 34 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 3.5 Beskyttelsemottilbakeslagfra hovedledninger oginntrengingavhøyvann Vannstand i laveste monterte vannlås og innvendige kummer og tanker må liggeminst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning målt i stikkledningens forgreningspunkt på hovedledning. Dersom avløpsvannet pumpes, gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste gravitasjonspunktet på pumpeledningen. Der hovedledning er forutsatt å fungere med overtrykk, regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningensforgrening. Vannstand i utvendige kummer og tanker må liggeminst 100mm over innvendigtopp hovedkloakkledningmålt i stikkledningenesforgreningpå denne. For å hindre oversvømmelseav sjøvann fra kommunens ledning for avløpsvann, må den lavestmonterte avløpsåpningen (vannlås i utstyr og vannstand i kummer og tanker) ikke liggelavereenn den største høyvannstand som fastsettes av kommunen i forhold til kommunenes offisielle nullnivå for kartverk og oppmåling. Kravet til 900 mm overhøyde som beskrevetovenfor gjelder uansett. Kan avløpet ikke føres med naturlig fall og nødvendig overhøyde til hovedledning, sjø eller elv, skal avløpsvannet føres til kum, hvorfra det pumpes opp i avløpssystemet.spillvannog overvann skalføres til hver sin pumpekum. Slikesystemer må sikres mot oppstuvning ved strømbrudd, pumpehavari e.l. Andre løsninger enn pumping kan godkjennes av kommunen etter særskilt søknad. 3.6 Renoveringavavløpsledninger Renovering av avløpsledninger med små dimensjoner bør utføres med utblokking og inntrekking av ny ledning slik at minstedimensjonen opprettholdes. I spesielletilfellervilkommunen etter nærmere vurdering kunne godta renovering med løsninger som i bare liten grad reduserer tverrsnittet (strømpeløsninger). 34 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 35 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 3.7 Utskillereogrenseanlegg Utskillereog renseanleggmå plasseres på hensiktsmessigog lett tilgjengelig sted for vedlikeholdog tømming. 3.7.1 Olje-og bensinutskillere Olje- og bensinutskillere skal dimensjoneres og utføres i overensstemmelsemed gjeldendeforskrifter,utslippstillatelserog eventuelleøvrigevilkår. Avløp til utskiller skal ikke ha vannlås. Avløpsterskelfra oljeutskiller må ha samme høydeforhold til hovedledning som bestemt for laveste vannlås, jf. pkt. 3.5. Overvann, drensvann og spillvann fra andre installasjoner tillates ikke ført til olje- og bensinutskiller. Utvendig bilvaskeplassmå avgrenses fra øvrig terreng slik at overvann fra tilstøtende terreng ikke kan renne inn i utskilleren. Plassen tilpasses antall biler som kan vaskes samtidig. Ved utskillerens utløp må det settes en inspeksjonskum. Avløpføres til spillvannsledning. 3.7.2 Fettutskillere Fettutskillereskaldimensjoneres og driftes i henhold til NS-EN1825-1og 1825-2. For øvrig henvisesdet til forurensningsforskriftenskapittel 15A-4 og eventuell kommunal forskrift om fettutskillere. Innendørs utskillere skal om mulig plasseres i kjeller i eget uoppvarmet, men frostfritt og ventilert rom som er lett tilgjengelig.utskillerenskal ha luft- og vanntett lokk. Utskillere skal bare tilføres fettholdig avløpsvann. Tilløpet skal luftes. Eventuell tilkopling til annen lufteledning for spillvann skal være minst 300 mm over øverste utstyr. En slikseparat lufting kan ofte bli svært kostbar, særligved installasjon i eksisterendebygning.i sliketilfeller kan luftingviatilløpsledningengodtas hvisledningen ikkeer for lang.lengden på tilførselsrøretmå ikkeoverskride 10 m. Hvis det er fare for at utskilleren kan tømmes ved hevertvirkning, skal utløpsledningen forsynesmed lufteledning med minst DN 50 dimensjon. Den føres inn på tilløpsledningen 300 mm over øverste monterte utstyr. STANDARDABONNEMENTSVILKÅR FORVANNOGAVLØP 35

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 36 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Dette bortfaller hvisutløpsdykker/skillevegger forsynt med lufterør inne i selveutskilleren. 3.7.3 Øvrigeutskillere Der hvor det er fare for at avløpsvannet kan inneholde giftige,korrosive, veksthemmende væsker eller stoffer,må det installeres betryggende nøytraliseringsanlegg.anleggenemå godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Det henvisestil forurensningsforskriftens kap. 15 og 15a. Seogså administrative bestemmelser pkt. 3.12. 36 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 37 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Vedlegg Tappested Drikkefontene Klosettsisterne Servantbatteri Bidébatteri Tappeventil/slangekran (innendørs) Oppvaskbatteri Batteritil utslagsvaskogtil skyllekar/vaskekar Dusjbatteri Vaskemaskin til husholdninger Oppvaskmaskin til husholdninger Badebatteri Hagekran, gårdskran Spyleventil forurinaler Spyleventil forwc Prefabrikkert dusjløsningm.flerehoder 1)Forflerespylerventiler i serieregnesdeøvrigemed0,2l/si tilleggsomsamtidighet. Forurinaler regnes0,2l/s i tilleggpr.0,60m. Tabell1. Normalvannmengder fortappesteder (Nvm.) Normalvannmengder l/s kaldt 0,05 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 varmt 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 1) 1,3 1) Måundersøkes i hvertenkelttilfelle. STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 37

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 38 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM e r u rv h e tsk ig tid a m 1. S u r F ig 38 TEKNISKEBESTEMMELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 39 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell2. Tabellovermaks.sannsynligvannmengde STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 39

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 40 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell3. Vanligforekommende enkeltmotstand (trykktap)i tappearmaturer *) Somregelanbefalesåbrukehastigheter for10 Cforkaldtvannsledninger oghastighet for50 C forvarmtvannsledninger. Tabell4. Maksimalehastigheter i kobberrør forå unngåkorrosjon 40 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 41 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell5. Støynivåi armatur Forfordelingsledninger kanved tilnærmetdimensjoneringsber egningbrukesenmidlere bevegelsesmotstand (forfriksjons-ogenkeltmotstand) = 2,0kPa/mforsamtligedimensjoner unntattfor12og15mmsamt1/2-5/8,hvortrykktapetkanregnes= 10,0kPa/m.Konstante vannuttakmåi sinhelhetilleggesdenfunnesannsynligemaks.belastning. (Forplastrørkantabellenbrukesfortilsvarendeinnvendigdiameter jf. tabell8.) Tabell6. Belastningforfordelingsledninger avkobberrørutenavsetning NB!Tabellengjelderkunforforenklet(tilnærmet)dimensjonering. Sepkt.2.1.7. STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 41

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 42 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM k P a g e n, d n in g s le i k o b lin p k ta T ry Koblingsledningens lengde,m q n = normalvannmengde I diagrammet erdetbarevistutvendigdiameteri millimeter.tilsvarendemåli tommerersomfølger: 8 mm3/8 12mm1/2 15mm5/8 Figur2. Diagramfordimensjonering avkoplingsledning Tabellenerbasertpåetvanntrykkvedinnlegget i bygningenpåca.3,5-4barogtrykktapi tappearmatur påca.1,0-1,5bar Tabell7. Dimensjoner påkoplingsledninger avkobberrør 42 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 43 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Anvendelse: Rørledninger hvordetikkeforventesavsetningellerkorrosjon Temperaturområde: Ved0 Cerfeilenpåtrykktapetmaksimalt + 10%ogved55 Cmaksimalt 25% Figurengjelderinnvendigdiameter. AvtegnetetterSBI-nomogram Figur3 a. Nomogramforkobberrør i mm-serienutenavsetning.vann10 C STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 43

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 44 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Anvendelse: Rørledninger hvordetikkeforventesavsetningellerkorrosjon Temperaturområde: Ved0 Cerfeilenpåtrykktapetmaksimalt+ 10% ogved55 Cmaksimalt 25% Utvendigdiameter(basismal):NS1758ogNS-EN1057 AvtegnetetterSBI-nomogram Figur3 b.nomogramforkobberrør i tommerserienutenavsetning.vann10 C 44 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 45 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Anvendelse: Rørledninger hvordetforventesavsetningellerkorrosjon(k= 0,15mm) Temperaturområde: Ved0 Cerfeilenpåtrykktapetmaksimalt+ 10%ogved55 Cmaksimalt 25% AvtegnetetterSBI-nomogram Figur4. Nomogramforkobberrørmedavsetning.Vann10 C STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 45

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 46 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Anvendelse: Rørledninger avplast,hvordetikkeforventesavsetning.nomogrammet erbasertpå målingerutførtpåpvc-ogpe50-rør.detbemerkesat deninnvendigerøroverflates ruhet og dermedtrykktapet kanvarierenoemedframstillingsprosessen ogplastmaterialet Temperaturområde: Ved0 Cerfeilenpåtrykktapetmaksimalt + 10%ogved55 Cmaksimalt 25% Figur5. Nomogramforplastrør.Vann10 C 46 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 47 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell8. Tabelloverinnvendigdiametersomkanbenyttesfordimensjonering av plastledninger. Diameterenerberegnetut framidleregodstykkelseogavrundettil heletall. Tabell9. Motstandstall i rørdelerogventiler.grunnlagforberegningavenkeltmotstand STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 47

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 48 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur6. Trykktapi vannmålerei kpa Merknad:Størstetillattetrykktaper40kPaveddimensjonerende vannmengde 48 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 49 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell10.Avstandmellomklammer(rørbærere) STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 49

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 50 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell11. Tabelloverinnvendigdiametersomkanbenyttesforendelrørtypermed dimensjonmindreenn50mm.deinnvendigediameterercirkamål Tabell12.Tabelloverinnvendigdiametersomkanbenyttesfordimensjonering av avløpsledninger. Diameterenerberegnetut fraenmidleregodstykkelse forrøreneog avrundettil heletall 50 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 51 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM *)Planvaskerlitenutslagsvask i planmedoppvaskkummen. Tabell13. Normalvannmengde frautstyrmedselvstendigvannlås Sumnormalvannmengde, l/s (ettertabell13) KurveB:Sykehus,hoteller,kinoer,forsamlingsrom, skoler,kasernerogoffentligebadeanlegg KurveA:Boligbygg, forretningsbygg ogaldershjem Forandrebygningeroganleggskalsamtidighetenvurderesi detenkeltetilfellet. Figur7. Størstesamtidigebelastningavspillvann STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 51

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 52 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM (Merkat detersummenavnormalvannmengdensomeroppgitti tabellen.) Tabell14.Tillattbelastningavståendeventilertespillvannsledninger Tabell15. Omregningstabell fortrykkenheter 52 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 53 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur8. Dimensjoneringsdiagram forliggendeventilertespillvannsledninger (innvendig diameter)avstøpejernogbetong Figur9. Dimensjoneringsdiagram forliggendeventilertespillvannsledninger (innvendig diameter)avplast STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 53

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 54 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM 1)Maks1 wc,sefigur10a Tabell16. Tillattbelastningforikke-ventilertespillvannsledninger Merk:Vannmengdeverdiene gjeldersumnormalvannmengde ettertabell13. Minstefaller1:60. 54 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 55 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur10a. Maksimal lengdel ogfallhøydehpåikke-ventilertespillvannsledninger STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 55

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 56 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur10b Figur10c Påfigur10b gårdetframat høydenfranærmestegrenrørsunderkant til vannstanden i vannlåsenskalværeminst10cm.eventueltmåspesialforme t grenrørbrukes.detteforå hindretilbakeslagavspillvann. Forå hindreutsugingavsluketpåfigur10c, måavløpsledningmellomwcogoppleggetha dimensjonen110mm(ogikke90mm). Tabell17. Dimensjoner påvannlåser Tabell18. Dimensjoner pågulvsluk 56 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 57 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Tabell19. Avløpskoeffisienter Figur11. Overvannsmengde l/sfork = 1,0vedforskjelligeregnintensiteter Tabell20.Maksimalbelastningavståendeovervannsledninger avstøpejern STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 57

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 58 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur12. Dimensjoneringsdiagram forovervannsledninger avstøpejern(ogbetong) (innvendigdiameter) 58 TEKNISKEBESTE MELSER

742_Tekniske_bestemmelser.book Page 59 Tuesday, October 7, 2008 9:31 AM Figur13.Dimensjoneringsdiagram forovervannsledninger avplast(innvendigdiameter) STANDARDABONNEMENTSVILKÅRFOR VANN OG AVLØP 59

Norsk VA - norm 1 Hjemmelsdokumenter ( Lover og forskrifter) Vann - og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA- anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betyd ning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA- prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA- anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan - og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge - og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven ) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (D rikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK - MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg - Lov om vassdrag og grunnvann ( Vannressursloven) Annet - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge - og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dum ping i sjø og vassdrag - Forskrift om graving og avstivning av grøfter - Lov om kommunale vass - og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø - og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann - og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok 018 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen)

2 Funksjonskrav 2.0 Bærekr aftige VA - anlegg VA- anleggene skal være bærekraftige. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA- normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann - og avløpsanlegg, ska l ha slike egenskaper at bestemmelsene i plan - og bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. 2.3. Transportsystem - vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gje ldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folk ehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekk et vannkvalitet reduseres. 2.4. Transportsystem - spillvann / avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 2.5. Transportsystem - overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings -/ infiltrasjonsløsn inger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 3 Dokumentasjon 3.0 Generelle bestemmelser 3.1 Mengdeberegning 3.2 Målestokk 3.3 Karttegn og tegnesymboler 3.4 Tegningsformater 3.5 Revisjoner 3.6 Krav til prosjektdokume ntasjon 3.7 Grøftetverrsnitt 3.8 Kumtegninger

3.9 Krav til sluttdokumentasjon 3.10 Gravetillatelse 3.11 Beliggenhet/trasevalg 3. A Andre krav 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygnings loven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS 3420, spesielt kapittel F og H. 3.2 Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde - og tver rprofil. Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500-200 Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1:500-200 Lengdeprofil - høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50-20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøf tetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS3039. Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Det benyttes standardformater. Digita le løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier ihenhold til NS 1416. Tekniske tegninger. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittel felt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres.

3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i for hold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt e) Lengdeprofil som viser: Terr enghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote innvendig bunn avlø ps-/spillvannsledning i kummer Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Erklæringer som kommunens VA- ansvarlig krever g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver 3. 7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. 3.8 Kumtegninger Skal visegeometrisk utforming, plassering, ledningsfør ing i kum, rørgjennomføring ikumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført koordinatfestede innmålingsdata komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd dokumenta sjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6. Tinglyste rettigheter Bankgarantier Ferdigattest

Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z- koordinat: Kummer (t opp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget Sluk (topp senter slukrist) Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning) Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike rørtyper) Hver 10 meter for ledning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlag te avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.) Inntak Utløp/utslipp Målepunkter for kotehøyder på ledning Trykkledninger: Utvendig topp rør Selvfallsledninger: Innvendi g bunn rør Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digit al form i henhold til gjeldende SOSI - standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. 3.1 0 Gravetillatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk. 3.1 1 Beliggenhet/trasevalg Se kap. 4.4 - Beliggenhet/tras evalg. 3. A Andre krav

4 Grøfter og ledn. utførelse 4.0 Generelle bestemmelser 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell 4.4 Beliggenhet/trasevalg 4. A Andre krav 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. 4.1 Fleksible rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø - blad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC- U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. 4.2 Stive rør - Krav til grøfteutførelse VA/Miljø - blad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. Generellebestemmelser - VA-norm 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til VA/Miljø - blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VAlednings anlegg, kreves minst ADK- 1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om - /gjenfylling og for den som legger ledningene. 4.4 Beliggenhet/trasevalg Ledni nger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom

hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. 4. A Andre krav 5 Transportsystem - vannforsyning 5.0 Generelle bestemmelser 5.1 Valg av ledningsmateriale 5.2 Beregning av vannforbruk 5.3 Dimensjonering av vannledninger 5.4 Minstedimensjon 5.5 Styrke og overdekning 5.6 Rørledninger 5.7 Mottakskontroll 5.8 Armatur 5.9 Rørdeler 5.10 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning 5. 11 Forankring 5.12 Ledning i kurve 5.13 Trase med stort fall 5.14 Vannkummer 5.15 Avstand mellom kummer 5.16 Brannventiler 5.17 Trykkprøving av trykkledninger 5.18 Desinfeksjon 5.19 Pumpestasjoner vann 5.20 Ledninger under vann 5.21 Reparasjoner 5. A Andre krav

5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VAansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann - og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimen sjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø - blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. 5.2 Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas ette r NS- EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. 5.3 Dimensjonering av vannledninger Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses varia sjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS- EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. 5.4 Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: V eiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 7.2 som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5.5 Styrk e og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA- ansvarlig i kommunen. Se forøvrig VA/Miljø - blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS- EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmel ser.

5.6 Rørledninger Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø - blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC- U materiale VA/Miljø - blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materia le VA/Miljø - blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø - blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø - blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø -blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø - blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannled ninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 5.8 Armatur Alle støpejernsd eler skal være iduktilt støpejern (GGG) etter NS- EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø - blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). 5.1 0 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA- kummer. Unntak: tilknytnin g for sprinkleranlegg tilknytning til viktige hovedvannledninger I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling:

Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. 5.1 1 Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). 5.1 2 Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linj e, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA- ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x - y- z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50% av det produsenten angir som max. 5.1 3 Trase med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbring es grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø - blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjen nfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA- ansvarlig. 5.1 4 Vannkummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø - blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø -blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering / være tilstre kkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. minst 300mm høyere enn innvendig topp på drensledningens påkoblingspunkt til overvannsledning, evt. bunn ledning i åpen grøft. I områder med høy grunnvannstand skal det benyttes nedgravd armatur isteden for nedstigningskum forutsatt at det ikke er behov for tilgang til armaturet. 5.1 5 Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer som slokkevannsuttak, høybrekk/lavbrekk, avgreninger og drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VA- ansvarlig. 5.1 6 Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA- ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse.

5.1 7 Trykkprøving av trykkledninger Try kkprøving skal utføres i henhold til NS- EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø - blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. 5.1 8 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø - blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS- EN 805, kap. 12. 5.1 9 Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VA- ansv arlig for anvisninger. 5.20 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA- ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø - blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø - bl ad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø - blad nr. 41, PT. VA- ledninger under vann. Søknadsprosedyre. 5.21 Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø - bla d nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljø -blad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges. 5. A Andre krav 6 Transportsystem - spillvann 6.0 Generelle bestemmelser 6.1 Valg av ledningsmateriale 6.2 Beregning av spillvannsmengder 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger 6.4 Minstedimensjoner 6.5 Minimumsfall/selvrensning 6.6 Styrke og overdekning 6.7 Rørledninger og rørdeler

6.8 Mottaksko ntroll 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning 6.10 Ledning i kurve 6.11 Bend i grøft 6.12 Trasè med stort fall 6.13 Avløpskummer 6.14 Avstand mellom kummer 6.15 Rørgjennomføringer i betongkum 6.16 Renovering av avløpskummer 6.17 Tetthetsprøving 6.18 Pumpestasjoner spillvann 6.19 Ledninger under vann 6.20 Sand - og steinfang 6.21 Trykkavløp 6. A Andre krav 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettho ldes. 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø - blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. 6.2 Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spill vannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA- ansvarlig i kommunen.

6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA- ansvarlig. 6.4 Minst edimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm. 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindel se med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA- ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger sk al ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ans varlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø - blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS- EN 1295-1. Styrkeb eregning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. 6.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø - blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC- U materiale VA/Miljø - blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø - blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø - blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø -blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø -blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (v ed pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand.

6. 9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns -/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA- ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilkny tning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. 6.1 0 Ledning i kurve Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA- ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x - y- z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av detprodusenten angir som max. 6.1 1 Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VAansvarlig. 6.1 2 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø - blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og foran kres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA- ansvarlig. 6.1 3 Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC- rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA- ansvarlig. 6.1 4 Avstand mellom kummer Max.av stand mellom avløpskummer er 80 m.

6.1 5 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø -blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. 6.1 6 Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. 6.1 7 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsuts tyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA- Miljø - blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. 6.1 8 Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VA- ansvarlig for anvisninger. 6.1 9 Ledninger under vann Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA- ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Mil jø- blad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø - blad nr. 41, PT. VA- ledninger under vann. Søknadsprosedyre. 6.20 Sand - og steinfang I nye utbyggingsområder skal midlertidig sand/steinf angskum etableres der det nye ledningsnettet kobles på eksisterende nett. Sand/steinfangskummen fjernes eller bygges om til stake/spylekum når anlegget evt. overtas av kommunen. 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 66. UT. 6. A Andre krav 7 Transportsystem - overvann 7.0 Generelle bestemmelser 7.1 Valg av ledningsmateriale

7.2 Beregning av overvannsmengder 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger 7.4 Minstedimensjoner 7.5 Minimumsfall/selvrensning 7.6 Styrke og overdekning 7.7 Rørledninger og rørdeler 7.8 Mottakskontroll 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning 7.10 Ledning i kurve 7.11 Bend i grøft 7.12 Trasè med stort fall 7.13 Overvannskummer 7.14 Avstand mellom kummer 7.15 Rørgjennomføringer i betongkum 7.16 Tetthetsprøving 7.17 Sandfang/bekkeinntak 7. A Andre krav 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utfør es slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. 7.1 Valg av ledningsmateriale

VA/Miljø - blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontak t kommunens VAansvarlig for mer informasjon. 7.2 Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VA- ansvarlig i kommunen. Utførelse i innløps - og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet fo r fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 70, UT. Innløp - og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø - blad nr. 69, PTA. Overvannsdammer. Beregning av volum. 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens / anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA- ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. 7.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420, kapittel H3. Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA- ansvarlig. 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte lev erandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø - blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS- EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. 7.7 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø - blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC- U materiale. VA/Miljø - blad nr. 11, PT. Kravspes ifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø - blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø - blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø - blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø - blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør.

For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledni ngsmateriell. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvanns ledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA- ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 33, UTA. Til knytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. 7.1 0 Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA- ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver10,00 m. (x - y- z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max. 7.1 1 Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VAansvarlig. 7.1 2 Trasè med stort fall Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø - blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA- ansvarlig. 7.1 3 Overvannskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen. (Ved bruk av PVC- rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 32, UT. Montering av

kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. 7.1 4 Avstand mellom kummer Max.avstand mellom overvannskummer er 80 m. 7.1 5 Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø -blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. 7.1 6 Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA- Miljø - blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. 7.1 7 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. 7. A Andre krav San d/steinfang: I nye utbyggingsområder skal midlertidig sand/steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet kobles på eksisterende nett. Sand/steinfangskummen fjernes eller bygges om til stake/spylekum når anlegget evt. overtas av kommunen. 8 Transport system - avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser 8.1 Sand - og steinfang 8.2 Regnvannsoverløp 8.0 Generelle bestemmelser Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 Sand - og steinfang Sand - og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk -kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende.

8.2 Regnvannsoverløp Regnvanns overløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø - blad nr. 74. PTA.

Vedlagter nytt oppdatert skjemafor vannforbrukfor de forskjelligehusdyrtyper.talleneer endret noe fra sisteinnrapportertetall. Formelkekuog storfe er endringenstørstfra sistetallgrunnlag.det kommeravendret foringsregimefor melkekuog storfe. Overgang til automatforingav grasogkraftfor flere gangerpr daghar ført til merkbarøkningi vannforbruksom igjen har resultert i økt ytelsei andreenden. KimOlsenStokke fagansvarlig jordbruk Selbukommune --------------------------------- tlf: 73816700, dir:73816755 --------------------------------- kim.stokke@selbu.kommune.no

SKJEMAFORBEREGNINGAVVANNFORBRUK I DRIFTSBYGNINGMEDHUSDYRPÅEIENDOMMEN: Eiendom: Gnr: Brnr: Eier/bruker: Dyretall hentet fra søknadom produksjonstilskuddpr 01.01. Dyreslag Foringsdager - grunnlag Dyretall pr 01.01 Vannforbruk Dagsbehov i liter Vannforbruki m 3 pr år Melkekyrinkl vaskevanni produksjon 305 110 Ungdyravstorfe 305 35 Ammekyr 305 80 Hester 305 40 Avlspurker/råner 365 12 Slaktegris(snitt på innsett) 365 5 Sau/geit 210 6 Avlstisperrev 365 0,5 Avlstispermink 365 0,3 Høner 365 0,25 Slaktekylling(snitt på innsett) 365 0,2 Kalkun 365 0,5 Vaskevannog annetvannforbrukutenomdyrenesvannbehov 80 1. Sumvannforbruktil foring og annetforbruk 2. Forbruk medblautgjødsellagertilleggeset vannforbrukpå 30%av post1 3. Totalt vannforbruki flg beregning Vannforbruksomfremgårav post 3 benyttessomstipulert vannforbruk ved beregningav vannavgiften. Forreelt vannforbruk tilrås vannmåler. Tallover forbruk er hentet fra Institutt for husdyrfagved UMB,oger fra år 2000.

I sisteformannskapble det bedt om å sepå følgendespørsmål: 1. Tabellfor beregningav forbruk av vanni landbruketkvalitetsikres. 2. Vannverketsbehovfor utvendigstoppekranbelysesog det vurderes overgangsbestemmelser. 3. Konsekvenserav at vannmålereeiesavvannverket. Besvarelse: 1. Landbrukskontorethar sett på tabellenog har vært i kontakt med UMB(landbrukshøyskolen) og har utarbeidet ny tabell. Denneer vedlagtsammenmed en forklaringtil nyetall. Endringenunderstrekerbehovetfor at vannforbruketbaserespå målte mengderda forrige tabell ble utarbeidetpå grunnlagav opplysningeri 2005fra landbrukshøyskolen.det fremkommerat endringeri driftsmåtemedførertil delsstoreendringeri forbruk. Uansettvil tabellenkun benyttesi en overgangsperiode etter forslagettil forskrifter. 2. Vannverketsbehovfor utvendigstoppekranebegrensersegtil anleggsperiodenog frem til abonnentkobler segtil. Dette for å kunnetrykkprøveanleggetog sette på vanntil abonnentene.etter dennetid har vannverketikke behovfor den utvendigestoppekranen. Etter forslagettil forskrifter vil det bli en endringi ansvaretfor stoppekranenfor alle abonnenter,ogsåfor abonnenteri boligfelt vedat vannverketsansvarslutter ved tomtegrense.(stikkledninger avsluttet ca1 m inne på eiendommenog er avsluttetmed stoppekran) I Selbuer det ca2000abonnementpå vannverketog vi kananslåat det er ca1500 stoppekraner.det anslåsat ca60%av stoppekraneneer av en type somikke er av en styrke somdagenskraner.veden utskiftingsprispå kr 3000,- representererdissekraneneen verdi på 2,7mill kr. Veden overgangsordninghvor vannverketskalha ansvaretfor kraneneetter at de har blitt privatemå det forventeset presspå å få skiftet disseselvom det ikkeer påviselig feil på krana.dette vil ikke væreen ønskeligsituasjonda det lett kanmedføreunødigeutgifter som må dekkesinn. 3. Etter forslagettil nyeforskrifter omfatter kravetom vannmålerca200 abonnenter. Det er innhentet overslagsprispå monteringav vannmålere.forde fleste av disse abonnentenevil det væretilstrekkeligmed en 1 målermed maksmålingpå ca9 m2/h og en minstemåleverdipå 9 l/h. Det forutsettesstandardinstallasjonmed filter og brakett. Angitt kostnadfor en slikmålerferdig montert er på kr 2900,- eksmva. Forhusholdningerog fritidsbebyggelsevil det bli benyttet et ¾ måler. Målerne forutsetteså ha en garantifor mengdepå 15 år. Leieprisenvil inkluderemontering. Det foreslåsda følgendeleiepriserårlig(eksmva):

¾ måler 200,- 1 måler 250,- 1 ¼ måler 300,- Størremålereholdesav abonnentenselv. I tilleggvil en måtte innføreen avgift for bytting av frosneeller ødelagtemålere. Vedlegg

Selbukommune Arkivkode: 1664/063/011 Arkivsaksnr: 2011/1500-9 Saksbehandler:Kim OlsenStokke Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/12 20.03.2012 063/011- Kjøpekontrakt til godkjenning ved salgav kommunalt areal Vedlegg: Kjøpekontraktdel av Haverness Kjøpekontrakt- klagepåtilbudt kjøpesum 063/011- Tilbud medny kjøpekontrakt Svarpåbrevfra Selbukommune Rådmannensinnstilling Formannskapetgodkjennerdenforelagtekjøpekontrakten.Avtalenivaretarkommunensbehov for restarealtil renseanleggog behovetfor adkomstvedsenereinvesteringeri VA- anlegg. Administrasjonenbeså fortsattfølgeoppvedtakav 18.10.2011vedå sluttføreforretningen.

Saksopplysninger I vedtakav 18.10.2011vedtokformannskapetå selgedelerav eiendommengnr 63/11 Haverneset.Administrasjonenfikk fullmakt til å forhandlepris og utferdigekjøpekontraktsom skullefremleggesfor formannskapet.det ble utarbeidetforslagtil kjøpekontraktderhensyn til renseanleggog kommunaltekniskeforhold ble ivaretatt,slik formannskapetbaom. Kontraktsforslagetble sendtlaila og SvendEggenden6. januar2012.pristilbudetvar etteren samletvurderinghensyntatt prisenpåsværtgodlandbruksjordog arealetsbeliggenhetrundt bruket.tilbudt pris var påkr 109500,-. Tilbudetble i brevav 16.01.2012fra Eggen,avslåttmedbakgrunni at detvar en uforholdsmessighøy pris. Argumentasjonenbakavslagetvar at detvar Eggenselvsomdyrket opparealet,og at årsakentil at deter brukbartsomgrasjordnåer metningamedhusdyrgjødsel gjennommangeår. Kvalitetenpåjordaer ikke prima.i tørreår er detdårlig vokstder,påvåte somreer detkjøresvaktderdettidligerevar myr. Eggenharogsåforsøktplanering for å forbedredette.når detgjelderskogarealetsåhareggenryddetdetteslik at deter tilgjengeligfor allmennheten.hansynesdeter urimelig åskullebetalesammepris somfor produktiv skogsareal. I svarbrevetvar detoppsattet egetregnestykke dereggenmenteat riktig pris totalt settmåttebli kr 51000,-. Administrasjonengikk gjennomarealetsbeskaffenhetpånytt og gir Eggendelvismedholdi sine betraktningerom arealet.i brevav07.03.2012ble detsendtut nytt kontraktsforslagder nytilbudsprisble satttil kr 71000,-. Det sisteforelagtetilbudetble godtattav Eggeni e- postmottatt09.03.2012. Vurdering Administrasjonenharetteregetskjønngjennomførtdetsomformannskapetbaom i vedtakav 18.10.2011.Det anbefalesat sisteutarbeideteforslagtil kjøpekontraktgodkjennesav formannskapet.

Selbukommune Sak2011/1500-5 / KIMSTO Dok:176/2012 Kjøpekontrakt del av Havernesset Selgeren: Selbukommune orgnr:971197609 Adresse: 7580Selbu Heretterkalt Selger,og Kjøperen: SvendEggen orgnr:969196239 Adresse: 7580Selbu heretterkalt Kjøper,hari daginngåttfølgendekjøpekontrakt: 1. KJØPESUM 1.1 Selgeroverdrarhervedtil kjøpersin eiendom Del av eiendommengnr 63 brnr 11 jord- ogskogparsellvedhavernessetpåca20 da,hvorav11 daer fulldyrka jord og 9 daer annetarealog skog. Kjøpesumer storkroner:71000,-. Kjøpesummed bokstaver: Kronersyttientusen00/100 Somoppgjørespåfølgendemåte: 1.1.1 kontanttil Selgerskonto:4285.07.00103 2. OMKOSTNINGER 2.1. I tillegg til kjøpesummenmåkjøperbetale: * dokumentavgiftfor skjøtetil Staten * Tinglysingsgebyr for skjøtetil Staten * Eventuelleegnepanteobligasjonerog panteattest 3. HEFTELSER 3.1. Selgergarantererat eiendommenvil bli levertfri for pengeheftelser.pengeheftelser skalslettesfor selgersregning. 3.2 Selgergaranterervidereat detikke eksistererpengeheftelserav noenart, herunder utpantings- og/ellerutleggsforretninger,utoverdetsompanteattestenviser.selger forplikter segtil umiddelbartå underrettekjøperdersomslike forretningerblir avholdtinnenovertakelsen.videregarantererselgerat alle avgiftermv som vedrørereiendommenog somer forfalt, eller somvil forfalle før overtakelsen, er/vil bli betalt. 4. TILBEHØR OG SÆRVILKÅR 4.1 Eiendommenstilbehørovertas som deter, dvsi denstanddenvar ved besiktigelse.

4.2 Ved eneventuellfremtidig utvidelseav renseanlegget, skalselgerharett til kostnadsfrittå leggefrem ny og utvidetinfrastruktur,overdendel av eiendommen somvar selgerseiendomtidligere. 4.3 Ved delingenskalselgerbeholdetilstrekkeligog nødvendigarealerrundt renseanlegget. 5. SELGERS OPPLYSNINGSPLIKT/KJØPERS UNDERSØKELSESPLIKT 5.1. Selgerenerklærerat hanikke er kjent medat deteksisterernoenmanglerved eiendommeni dag. 5.2. Kjøperkanikke gjøresommangelnoekjøperkjenteeller måttekjennetil da avtalenble inngåt, jfr Avhendingslova 3-10,1.ledd. 5.3. Har kjøperfør avtalenble inngåttbesiktigetog undersøkteiendommenog det handelenfor øvrig omfatter,eller utenrimelig grunnlatt væreå følgeen oppfordringfra selgertil å foretaenundersøkelse, kankjøperikke gjøregjeldende sommangelnoehanburdeblitt kjent medvedundersøkelsen.dettegjelderikke dersomselgerharværtgrovt uaktsom,uærligeller for øvrig handleti strid medgod tro, jfr Avhendingslova 3-10, 2.ledd. 5.4. Selgergjør oppmerksom påatdeleraveiendommener regulerttil friluftsområdei reguleringsplanvedtatt26.06.2006. 6. OVERTAKELSE 6.1. Eiendommenovertasav kjøpermedalle rettigheterog forpliktelserslik denhar tilhørt selger,underforutsetningav at kjøperharoppfylt sine forpliktelser. Overtakelsesdato - og tidspunktfastsette såsnartkonsesjonssøknader godkjentav Fylkesmanneni Sør- Trøndelag,delingenog utskillelsener avgjort,og skjøteer skrevet. 7. FORBEHOLD 7.1. Kjøperplikter å søkekonsesjonfor ervervav eiendommen.det er en forutsetning for kjøpetat Fylkesmanneni Sør- Trøndelaggodkjennerkonsesjonssøknaden og at utskillelseav teig på20 dagodkjennes. 7.2. I motsattfall, er kjøperfri dennehandelutenytterligereomkostninger. 7.3. Selgerer ansvarlig for utskillelseav teigenpå20da.selgerbærerselvkostnaden veddette. 8. AVSLUTNING Dennekontrakter utstedtog undertegneti 2 to- likelydendeeksemplarhvorav partenefår hvertsitt eksemplar. Selbu,den. Kjøper: Selger: SvendEggen IngaBalstad- ordfører

Til SelbuKommune Sektorbygdautvikling Selbu,16. januar2012 Kjøpekontrakt- Klagepå kjøpesum Vi visertil forslagpå kjøpekontraktmellomselbukommuneog SvendEggen. Førdet ble søktom kjøpav parsellenble det sammenmedkimolsenogovemogårdholdt en befaringfor å sepå arealet.i densammenhengble det antydeten kjøpesumi størrelse60 000,-. Kjøpesummener nå blitt til bortimot det dobbelte. Vi minner om at dette arealetskalbrukestil landbruksformål ikketil bolig/industriformål. Beskrivelseav areal: Fulldyrketjord 11 da Arealeter oppdyrketav oss.arealetegnersegkuntil gras- ikkekorn. Arealetbeståri hovedsakav 2 typer jord. Endel tidligereren sandjordsometter utalligelass(tonn)naturgjødselnå er blitt et middels grasareal.vedtørre somrevokserdet lite/ingenting. Endel tidligeremyr somer kjøresvaktog bløtt ved våte somre.det er blitt forsøktutbedret ved planeringog arrondering, uten at dette er blitt bra. Vi vil vedkjøpav dette arealetantydeen pris på maxkr 3 000,- pr da. Beskrivelseav areal: Annetareal/skog 9 da. Arealethar bestått/bestårav krattskog,lauvskogog noengrantrær. Grunnenbestårav sandmed et tynt matjordlag.delerav arealeter ryddet og pussetfor utseendes skyldog for allmenhetensenkleretilgangtil sjøen. Enprispå kr 2 000,- pr dafor dette arealet riktigere. Vårepriserer sammenlignbaremedkjøpav tilsvarendeareali sammeområdei Selbu. Forossserdette regnestykketut mer i samsvarmedrealitetene. Fulldyrketjord 11dax 3 000,- = kr 33 000,- Annetareal/skog 9 dax 2 000,- = kr 18 000,- Sum = Kr51 000,- Vi håperpå et positivt svar. Med Hilsen CampEggen Lailaog SvendEggen..

Selbukommune Plan,byggog landbruk Svendog Laila Eggen 7580 SELBU Deresref: Vår ref: (må oppgisvedsvar) 2011/1500-7/1664/063/011/KIMSTO Dok:3405/2012 Dato: 07.03.2012 063/011- Tilbud med ny kjøpekontrakt Det visestil vårt tidligeretilsendteforslagpåkjøpekontraktfor arealerpågnr 63/11,og deres brevav 17.01.2012vedrørendedettetilbudet. I brevetviserderetil egnebetraktningerog erfaringervedrørendeverdienpådetaktuellearealet, i tillegg til at derefaktisk harståttfor oppdyrkingenav arealet. Selbukommuneharhensyntattdettei nytt kontraktsforslag,og minnersamtidigom at kjøpetfor gnr 64/12vil medføremegetgodearronderingsmessige forhold. Dettevil gi enøkt verdi på bruketi sin helhet.tatt i betraktningav at detble solgttilleggsarealpå900m 2 til gnr 64/12fra gnr 63/11i 1985til enpris påkr 4,- pr daa,somi dagharsammestatus,er detvår oppfatningat dettetilbudeter et godttilbud. Ber om eventuellakseptinnen28. nen28. mars2012. Kontraktsforslagsendesi egetvedlegg. Med hilsen Kim OlsenStokke fagansvarligjordbruk Tlf: 73816700 Dettebreveter godkjentelektroniski Selbukommuneog har derfor ingensignatur. Postadresse Gjelbakken15, 7580Selbu E-post postmottak@selbu.kommune.no Besøksadresse Telefon Gjelbakken15 73816700 Telefaks www.selbu.kommune.no 73816710 Bank 428507 00103 Org.nr 971197609

file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortesel\94940.htm Side1 av 1 12.03.2012 Fra: Sendt: Til: Emne: post@campeggen.no 9. mars201209:19 StokkeKimOlsen Re:kontraktsforslag HeiKim Vi har nå sett gjennomkontraktsforslag2 og akseptererdette. Mvh Lailaog Svend From: Stokke Kim Olsen Sent: Wednesday, March 07, 2012 9:09 AM To: Camp Eggen Subject: kontraktsforslag KimOlsenStokke fagansvarlig jordbruk Selbukommune --------------------------------- tlf: 73816700, dir:73816755 --------------------------------- kim.stokke@selbu.kommune.no

Selbukommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2011/1225-7 Saksbehandler:Kolbjørn Ballo Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/12 20.03.2012 Kommunestyret 26.03.2012 Økning av aksjekapitalen i USMA kr aft AS Vedlegg: Styreprotokoll 01-2012for Usmakraft AS Ekstraordinærgeneralforsamlingsprotokoll 01-2012for Usmakraft AS Aksjekapitali UsmaKraft AS Rådmannensinnstilling Selbukommunestyre vedtarat Selbukommuneøkersin aksjekapitali USMA Kraft AS meden nettokostnad begrensetoppadtil kr 400000. Kostnadenutgiftsføresi investeringsregnskapet påkonto3529ansvar820,tjeneste3200og dekkesoverkapitalfondet(25300903).fondetinneholderetterdettekr 2.311.739.

Saksopplysninger Økning av aksjekapitalen i USMA kraft AS SelskapetUSMA Kraft AS ble stiftet 18.juni 2010medenaksjekapitalpåNOK 100.000,- Selbukommuneeier1,17% av aksjene.trønderenergikraft AS (TEK) eier80%av aksjene mensfalleierenetil sammeneier20%. I intensjonsavtalenmellomtek og falleiereneer detbestemtat kostnadenemedbyggingav USMA kraftverkskalfinansierespåselskapetshåndi form av lån og egnekapital.videreheter deti intensjonsavtalen: «Parteneforplikter segtil å skaffenødvendig egenkapitali sambandmedstifting av Selskapet og stemmefor nødvendigekapitalutvidelserfor gjennomføringav prosjektet.dersompartene vedtarå byggeusma kraftverk,dekkertek andelav Rettighetshavernesegenkapitalbehov mednok 3 mill.» Ekstraordinærgeneralforsamlingi USMA Kraft AS gjorde24.februard.åvedtakom åbygge USMA Kraftverk medenkostnadsrammepånok 155mill. Det ble viderevedtattat utbyggingenfinansieresgjennom70%låneopptakog 30%økningav selskapetsegenkapital. Sistnevnte utgjørkr 47 mill og hentesinn fra eiernei tre omganger.denførsteemisjonenpåkr 15 mill gjennomføresvåren2012,mensdeto sistegjennomføresi augustog desember2012. Somdetframgårav intensjonsavtalenvil TEK dekkefalleierenesegenkapitalbehovopptil NOK 3, 0 mill. I brevfra denstørstefalleieren,thomasangellsstiftelsertil deøvrige,forutsettesdetat falleierenestidligereinnbetalingeri forbindelsemedutgifter vedkonsesjonssøknaden skal fratrekkesegenkapitalkravet. For Selbu kommuneblir regnestykket somfølger: Tall i NOK Andel av heleaksjeutvidelsen 549900 - Tidligereinnbetalt(konsesjonssøknad) 50 628 - Andel avtek s bidragpå3,0mill 176100 Innbetaling fra Selbukommune 323172 SomnevntdekkerTEK denførste emisjonsrunden.beløpetpåkr 323172innbetales2, halvår 2012.Det er påpektav egenkapitalkravetpå30 % kanøkeetterlåneforhandlingermedaktuelle långivere.det foreslåsav dengrunnenbevilgningsomligger noeoverdetspesifisertebeløp. Avkastningav investertkapitalvil for Selbukommuneviseseggjennomandelaksjeutbytte, årlig fall-leieogeiendomsskatt.

Protokoll nr. 01/2012 Styremøte24.februar2012 Selskap: Usmakraft AS Typemøte: Styremøte Referanse: 201200092 Møtedato: 24.februar2012 Fredag24. februar2012holdt styret for UsmaKraft ASmøtepå Møtet holdespå vedselbusjøen Hotell og Gjestegård,Selbu Til stede: Dessutenmøtte: EspenSørflakne,IngeNordeide, LeidulvGagnat,KåreLorås og ErlendNess TorbjørnAadal, OlaKulseth,JonSkoganog RolfJohs.Bekvik Styretvar beslutningsdyktig(aksjelovens 6 24) Sak01/12 Protokoll fra styremøte15. juni 2011 Vedlagtoversendesprotokoll nr. 1/2011fra styremøtei UsmaKraftAS, 15.juni 2011 Vedtak: Styretgodkjennerprotokoll nr. 1/2011 fra styremøtei UsmaKraft AS,15. juni 2011. Sak3/2011: Forslagetom å økeinstallasjoneni kraftstasjonenut over 9,98MWer behandletog forkastetuten ny styrebehandling. Sak02/12 Beslutningom byggingav UsmaKraftverk ProsjektlederTorbjørnAadalgjennomgikkutbyggingsplanenemed kostnadsberegningerbasert på innkomnetilbud fra entreprenørerog leverandører. Totalbudsjetteter NOK154452765.Det ble videreredegjortfor forventet prisutvikling, risikovurderinger,verdivurderingerm.v. Vedtak: Styretvedtarå byggeusmakraftverkbasertpå de forutsetningersomer lagt til grunnog redegjort for på dagensmøte. Styretber generalforsamlingenslutte segtil styretsvedtak.det forutsettesat TrønderEnergiAS,ThomasAngellsStiftelserog Selbukommunegjørsammenfallendevedtaki sinerespektivestyrende organer.

Sak03/12 Finansieringav UsmaKraftverk Forslagetil finansieringsplanfor Usmakraftverkble gjennomgått.utbyggingen foreslåsfinansiertmed egenkapitalfra eiernemed NOK47 mill og banklånpå NOK 108mill. Det arbeidesmed en finansieringspakkesomforventeså foreliggefør sommerferien.det er mulig at eiernemå økeegenkapitaleni selskapetut over 30 %. Vedtak: Styretvedtarden finansieringsplansomer lagt fram og redegjortfor på dagensmøte og anbefalergeneralforsamlingenå gjøre lignendevedtak. Sak04/12 Økningav aksjekapitaleni UsmaKraft AS Med henvisningtil foregåendesak,er det av likviditetshensynnødvendigå innkalle ca.1/3 av foreslått egenkapital NOK15 mill. Falleiernesandelpå NOK3 mill dekkes av TEKi henholdtil intensjonsavtalenav 19.03.2010. Vedtak: Styretanbefalergeneralforsamlingenå økeegenkapitaleni selskapetmed NOK15 millioner. Dette gjøresvedå utstede1 500000nyeaksjerpålydende10 kroner. Aksjene betalesmed pålydendebeløp.denåværendeaksjonærertilbys å tegneseg for de nyeaksjenei henholdtil sineksisterendeaksjeandel.tegningav de nye aksjeneskjerpå generalforsamlingen. Innbetalingskjertil selskapetskonto 860130 92267innen30 dageretter avholdt generalforsamling.denyeaksjergisrett til utbytte fra tegningstidspunktet. Sak05/ 12 Endringav vedtektenei UsmaKraft AS Endringenav vedtektenes 4 er en følgeav utvidelsenav aksjekapitalen ref. foregåendesak. VedtektsendringenmeldesForetaksregisteretinnentre måneder etter tegningsfristensutløp. Vedtak: Somfølgeav utvidelseav aksjekapitaleni selskapet,anbefalerstyret at generalforsamlingenendrer vedtektenes 4 slik: 4 Selskapetsaksjekapital Selskapetsaksjekapitaler NOK15.100.000, - fordelt på 1 510000aksjerpålydende NOK10,-. Selskapetsaksjerskalikkeregistreresi verdipapirsentralen. Sak06/ 12 Fullmakt Det skalmed det førsteinngåsavtalermed entreprenørerog leverandører.styret gjordederfor slikt Vedtak: Styretgir styretslederfullmakt til å undertegnenødvendigeavtalermed entreprenørerog leverandøreri forbindelsemed realiseringav Usmakraftverk. 2

Sak7/12 Nestestyremøteogordinær generalforsamling Neste styremøtemed etterfølgendeordinærgeneralforsamlingble fastsatttil 25.april 2012i Selbu. Møtet slutt. LeidulvGagnat Styretsleder BernhardKvaal ErlendNess EspenSørflakne IngeNordeide 3

Protokoll nr. 01/2012 Ekstraordinærgeneralforsamling24.februar2012 Selskap: UsmaKraft AS Typemøte: Ekstraordinærgeneralforsamling Referanse: 201100091 Møtedato: 24.februar 2012 Fredag24. februar2012holdt ekstraordinærgeneralforsamlingenfor UsmaKraft ASmøte ved SelbusjøenHotell og Gjestegård,Selbu Sak 01/12 - Registrering/navneopprop Til stedefra aksjonærene: TrønderEnergiKraftAS: ThomasAngellstiftelser JohnE.Skogan SelbuKommune PålSteinarFlakne LisbethIngvildSørflakne JohnRagnvaldTuset IngeborgFlakneBjerkan LeidulvGagnatm. fullmakt IngeNordeide JohnE.Skogan IngeNordeidem. fullmakt PålSteinarFlakne EspenSørflaknem. fullmakt JonRagnvaldTuset IngeborgFlakneBjerkan 100%av aksjene var representert Dessutenmøtte: OlaKulseth,BernhardKvaal,KåreLorås, TorbjørnAadal,ErlendNessog RolfJ.Bekvik Sak02/12 - Valg av møteleder LeidulvGagnatble valgtsommøteleder. Sak03/12 Valgavto deltakere til å undertegneprotokollen sammenmed møteleder IngeNordeideogPålSteinarFlakneble valgttil å underskriveprotokollensammen med møteleder.

Sak04/12 Godkjenningav innkallingog sakliste Generalforsamlingengodkjenteinnkallingog sakliste. Sak05/12 Beslutningom byggingav UsmaKraftverk TorbjørnAadalredegjordefor utbyggingsplanene, innkomnetilbud fra entreprenører og leverandører,kostnadsoverslag, risikofaktorerm.v. Vedtak: Generalforsamlingenslutter segtil styretsvedtakom utbyggingav Usmakraftverk basertpå de forutsetningersomer lagt til grunnog redegjortfor på dagensmøte. Det forutsettesat eiernetrønderenergias,selbukommuneog ThomasAngells Stiftelsergjørsammenfallendevedtaki sinerespektivestyrendeorganer. Sak06/12 Finansieringav UsmaKraftverk Styretslederredegjordefor forslagettil finansieringav utbyggingenav Usma kraftverkbasertpå låneopptakog egenfinansieringi form av aksjekapitali selskapet. Vedtak: Generalforsamlingenvedtarden foreslåttefinansieringsplanfor Usmakraftverkmed en totalrammepå NOK155millioner.Det leggesopp til finansieringpå selskapets håndi form av lån (70%)og egenkapital(30%).egenkapitalenpå NOK47 millioner hente inn i tre omganger den første på NOK15 millioner. Sak07/12 Økningav aksjekapitaleni UsmaKraft AS Med henvisningtil foregåendesak,foreslåså økeaksjekapitalenmed NOK15 millioner. Falleiernesandelpå NOK3 millioner dekkesav TEKi henholdtil intensjonsavtalenav 19.03.2010. Vedtak: Generalforsamlingenvedtarå økeegenkapitaleni selskapetmed NOK15 millioner. Dette gjøresvedå utstede1 500000nyeaksjerpålydende10 kroner.aksjenebetales med pålydendebeløp.innbetalingskjertil selskapetskonto 860130 92267innen30 dageretter avholdtgeneralforsamling.denyeaksjergisrett til utbytte fra tegningstidspunktet. Samtligeaksjonærertegnet segpå generalforsamlingenfor de nyeaksjenei henhold til sineksisterendeaksjeandel. 2

Sak08/ 12 Endringi vedtektenefor UsmaKraft AS Pågrunnav vedtaketom økningav aksjekapitaleni selskapet,er det nødvendigå endreselskapetsvedtekter.generalforsamlingengjordederfor slikt Vedtak: Generalforsamlingenendrervedtektenes 4 slik: 4 Selskapetsaksjekapi tal Selskapetsaksjekapitaler NOK15.100.000, - fordelt på 1 510000aksjerpålydende NOK10,-. Selskapetsaksjerskalikkeregistreresi verdipapirsentralen. LeidulvGagnat Møteleder PålSteinarFlakne IngeNordeide 3

THOMAS ANGELLS STIFTELSER T * S 1761 Til grunneierne i Usma Trondheim, 28.02.2012 Aksjekapital i Usma Kraft AS De vedtatte planer for utbygging av Usma og Gardåa legger til grunn en investering på 155 mill kr. Det legges videre til grunn at dette beløpet finansieres med 47 mill kr i egenkapital og 108 mill kr i banklån. TrønderEnergi ber oss være klar over at den bank vi velger kan komme til å stille krav om en noe høyere egenkapital. Jeg regner med at dere vet hva som kreves av innbetalinger fra hver enkelt av dere. Nedenfor setter jeg opp en oversikt over hvilke innbetalinger som vil kreves til høsten 2012. Av egenkapitalen vil TrønderEnergi dekke 80 prosent og vi grunneierne tilsammen 20 prosent, tilsvarende 37,6 mill kr og 9,4 mill kr. Vi kan sette opp følgende oversikt: Dette er mine anslag bygd på andel av fallet/aksjekapitalen. Tallene må selvsagt kvalitetssikres. Det blir 3 aksjeemisjoner. En nå i vår. Der blir det ingen innbetaling fra oss grunneierne idet vi bruker TrønderEnergis inngangsbillett" på 3 mill kr for å bli vår samarbeidspartner som vår andel. Adresse: Bispeid. 4 7013 Trondheim E-post adresse: Telefon firnwost(d!thomasan2ell.no Telefax Foretaksnr: 73 53 81 40 73 53 81 49 938 662 843

Thomas Angells Stiftelser 2 Videre blir det en emisjon i august 2012 og en i desember 2012 hvor restbeløpet kommer til innbetaling. Ved innbetalingen i august 2012 skal vi ha fratrekk for våre innbetalinger i forbindelse med utgifter vi har dekket ved konsesjonssøknaden, tilsammen kr 921.289. Dette har jeg tatt hensyn til ved beregning av oppgitte restbeløp. Egentlig burde dette beløpet blitt aktivert nå i vår, men jeg anbefaler at vi ikke gjør noe mer med dette nå. Ved vurdering av risiko og mulig avkastning på investert kapital må vi også ha med at vi grunneiere vil få utbetalt en årlig falleie. Selbu kommune kan i tillegg budsjettere med eiendomsskatt fra dette prosjektet. Er det noe som er uklart bes tatt kontakt med meg, på mobil 91112750 eller på kontoret på telefon 73538143. Vennlig hilsen rioma. ; Anuells Stiftelser inge Nordeide direktør Postadresse: Postboks 446 7001 TRONDIIFIM Telet6n: 73 53 05 47 relebtx: 73 51 603(1 Foreiztk:my: (.)3662X43 Kontortidresse: Bispc,4titen 4 71113 Trondlicini

Selbukommune Arkivkode: 613 Arkivsaksnr: 2011/1852-10 Saksbehandler:Heidi Saur Saksfr amlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/12 20.03.2012 Klage på vedtak om avslagpå søknadom kommunalt botilbud Rådmannensinnstilling 1. Avslagpåsøknadom kommunaltbotilbudopprettholdes.

Saksopplysninger Vedkommendesøkteom kommunalbolig 23.01.12.Søknadenvar begrunnetmedat søker finner sin bolig for storog tungvindtmedlangavstandtil sentrum. Søkerenharikke førerkort og er avhengigav andrefor å kommesegtil sentrum.det ble beskrevetat søkerener dårlig til beins,hardiabetesog hjerteproblemer.søkerenønskermersosialtsamværog føler segaleneda detikke er noennaboerpådennesalder. Viderebeskriversøkerenat denneerhusreddmed angstfor at noekanskjemedvedkommende. Søkerhaddevedbehandlingav søknadentrygghetsalarmfra Selbukommune,menhaddeingen andrehelsetjenester. Søknadenble avslått07.02.12. Søkeren var pådettetidspunktetingennaturligkandidattil kommunalbolig dadennehaddeet tilfredsstillendebotilbudog ikke mottokutstrakte helsetjenester fra Selbukommune.Nødvendigehelsetjenester fra Selbukommunekunnetilbys i hjemmet. Søkerenbarnklaget22.02.12 påvegneav søkerenpåvedtaket.klagenvisteførsttil at detikke var utført befaringi hjemmettil søkeren,slik at kommunenikke haddenoegrunnlagfor å gi avslagpåtildeling av bolig. Viderebledetvist til at familien kjentetil at detstoledigeleiligheter. Det ble spurtom detvar ventelisterfor disse. Det ble ogsåforespurthvatildelingsprinsippeter nårdeter ledige leiligheter,detikke er mottattnoensøknaderpådisseog detikke er noenventelister. Det ble viderevist til at skolebusstilbudetbareer i skoleåret,og detble spurthvor søkeren skullegjøreavsegmellommorgenbussenog avgangpåettermiddagen.søkerenhaddesøktom drosjekortog fått avslag. Klagennevntevidereat søkereni tilegg haddeklagetpåvedtaketom drosjekortog at behandlingstidenfor klagenpådrosjekortvar veldig lang. I klagenfortellesdetat barnetsomsendteklagenbor entimestid unnaog er hossøkereni helgenefor å hjelpetil medinnkjøpog andregjøremåli boligen. I tileggharsøkerenet barnsør i Norgesompågrunnav avstandenikke harmulighettil å hjelpesåofte. Søkerenharet tredje barni Selbusomharfull jobb og to barnmedforskjelligeaktiviteter,slik at denneharmerenn nok meddetteog ikke kanforventesåhjelpesøkerentil enhvertid. I forholdtil trygghetsalarmenersøkerenfornøyd meddenne,menblir vekt enkeltenetterav pipelyderi boksen.detteproblemetharblitt rapporterttil Selbukommuneutenat detteharblitt sjekketut enda. Familien ønskerå opprettholdesøknadenom kommunalbolig og berom at søkerenfår ståpå venteliste. Alle søknaderblir vurderti månedligetildelingsmøter,basertpåsøknadenog hvilke tjenester somsøkerenmottarfra Selbukommune.Hjemmebesøkblir brukti situasjonerhvor deter utstraktehjemmetjenester fra Selbukommuneog deter behovfor å vurdereuklareaspekterav søkerenshelsetilstand.det blir ikke foretatthjemmebesøkfor alle søkere.dettevurderes individuelt og er i storgradbasertpåinformasjonengitt i søknaden.søkerenhaddepå søknadstidspunktet ikke tjenesterutovertrygghetsalarm,ogbletotaltikke vurdertsomen naturligkandidatfor kommunalbolig. SelbukommuneharsidenBoligtjenestenåpneti 2011jobbetmedå avvikle ventelistenepå kommunaleboliger. Tildeling av bolig er et enkeltvedtak.søkerneharkrav pårask saksbehandlingog klagetilgang.detteoppnåsikke vedbruk av ventelister,slik at hverenkelt

sakdermedblir behandletfortløpendeog et vedtakfattetfor hversøknad.eventuelleklager behandlesav Formannskapet. Søkerensfamilie visertil at detstårledigeleiligheteri kommunen.det er tilfeller daboliger stårledigei kortereperioder. Detteskjersomregeletterdødsfall,til denavdødesfamilie får ryddetog vasketboligenog sieroppleieavtalen.boliger kanogsåståledigei perioderetter vedtaker fattetog tilbud er sendtut til søkerefor vurdering. I enkeltetilfeller stårogsåboliger ledigederdeterbehovfor vedlikehold.determangesøknaderpåboligertil enhvertid, så boligerstårikke unødiglengeledigeutengrunn. Vedtakfattesfortløpendeog innflyttinger foretassåfort somoverhodemulig, slik at kommunenikke taperleieinntekterpåboligene. Selbukommunetilbyr ikke søkereå ståpåventeliste.bruk av ventelisterer ikke korrekt saksbehandling, slik at detteikke er et tilbud til kommunensinnbyggere. Det er presisertfra Kommunal- og RegionalDepartementetat ventelisterikke skalbenyttesfor søknaderpå kommunalbolig. Nå somventelistenei kommunenharblitt avviklet, vil fremtidigekommunaleboligersomblir ledigebli averterti Selbyggenslik at interessertepersonerkansøke. Vedtildeling avboliger prioriteresdensomharstørstbehovfor tilrettelagtetjenesterog hjelp i hjemmet. Alle søkere vurdertihht. deresnåværendebolig-, tjeneste- og livssituasjon. Klagenvistetil avslagpådrosjekortog langsaksbehandlingstidpåvedtakskontoret.det er beklageligat behandlingentok langtid, mensakener nåoversendtfylkesmanneni Sør- Trøndelagfor klagebehandling.vedtakvil bli formidlet etterbehandling. Viderevisteklagentil problemmedpiping i trygghetsalarmen.ansvarligfor trygghetsalarmene ble gitt påminnelseom å sjekkedetteproblemet08.03.12. Vurdering Bolig er et ansvarsompåliggerdenenkelte.hver enkeltmåsesegom etterbolig pådetprivate markedetom detgjelderkjøp eller leie av bolig. Kommunalbolig er ikke lovpålagt.dettebetyr atinnbyggerneikke harkrav påkommunal bolig. Selbukommuneharikke kommunaleboligersomkantildelesalle somønskerdet.derfor blir alle søkerevurdertihht. deresnåværendebolig-, tjeneste- og livssituasjon.densomharstørst behovfor tilrettelagtetjenesterog hjelp i hjemmetblir prioritert. I ensituasjonmedledigekommunaleboligerville søkereni dettetilfellet ikke bli prioritert for tildeling sidenvedkommendeikke harbehovfor utstraktehelsetjenester fra kommunen. Tjenesterfra kommunenkani dettetilfellet tilbys søkereni hjemmet. Kommunenhar et ansvartil å hjelpeindivider somikkekanivaretasineinteresserpå boligmarkedet. Medvirkningspliktener ikkeknyttetdirekteoppmotetableringi kommunale boliger, mentil å skaffesegenbolig. (Utdragfra 9.1.4rettigheterogplikterfraNorgesoffentligeutredninger2011:15side77.) Bostedsløser denenestegruppensomharkrav påhjelp medet midlertidig botilbudgjennom Lov om sosialetjenester.

Påhjemmesidentil Selbukommunestårdetunderkommunaleboliger: Noenvil ha problemermedå kommeseginn på boligmarkedeteller bli boendei denboligen dehar. Kommunenhar et ansvarfor å bidra til at alle har et godtog trygt stedå bo og skal medvirketil å skaffeboliger til desomikkegreier detpå egenhånd. Dettebetyr ikke at kommunenmåtildele enkommunalbolig eller faktisk anskaffeenbolig på detprivatemarked. InnbyggernekangjennomBoligtjenestenskaffesegtilgangtil rådog veiledningsomkanhjelpedemmedå finne segenbolig. Det kanogsåbiståsmedhjelp til søknadom bostøtte,vurderingav startlånvedkjøp og salg,samtbygging,utbedringog tilpassingav boliger.i tillegg kandetvidereformidlesinformasjonom tjenestersomsnømåking og annetforefallendearbeid. Boligtjenestenharvurdertklagenog finner ikke at deter braktfrem nye opplysningeri saken somgjør at vedtaketendres.boligtjenestenopprettholderderforvedtakom avslagpåsøknad om kommunaltbotilbud.