Finansieringsmodellen i universitets- og høgskolesektoren Styreseminar 31. august 2011 Ann Elisabeth Wedø 08.09.2011
Departementets finansieringsmodell for universiteter og høgskoler Nytt finansieringssystem for uh-sektoren ble innført fra 2002 Rammetildeling på 3 komponenter: Basiskomponent 60 % Undervisningskomponent 25 % Forskningskomponent 15 % Finansieringsmodell 08.09.2011
Rammefinansiering Rammebevilgningen omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og de resultatbaserte uttellingene på utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Rammebevilgningen til hver institusjon er sammen med gjeldende lover og forskrifter og fastsatt målstruktur de viktigste styringsverktøyene overfor sektoren. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for å nå de overordnede målene for sektoren. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for strategisk og faglig utvikling av institusjonen og at den er i tråd med de målene myndighetene har satt og samfunnets behov. Presentasjonens tittel 08.09.2011
Strategisk og langsiktig ramme Studieplasser (60%) Strategiske tiltak Stipendiatstillinger Infrastrukturkostnader Presentasjonens tittel 08.09.2011
Utdanningsinsentivene Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Samtidig skal insentivene legge til rette for at institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Det er også insentiv for å stimulere til økt internasjonal studentutveksling. Utdanningsinsentivene har en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og bevilgningen er basert på oppnådde resultater. Dette innebærer at hvis en institusjon forbedrer sine resultater, får den økning i bevilgningen. Presentasjonens tittel 08.09.2011
Forskningsinsentivene Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode resultater. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene (RBO). Dette innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. Ettersom midlene som fordeles har en fast ramme og resultatene for sektorene som helhet varierer fra år til år, vil satsen per indikator også variere fra år til år. Presentasjonens tittel 08.09.2011
Finansieringsmodellen Studieplassene inndeles i kostnadsklasse A-F R a m m e t i l d e l i n g Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (20) Midler fra NFR (20) Antall publiseringspoeng (30) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Finansieringsmodell 08.09.2011
Kategorier og satser for utdanningsinsentivene Kategori Studium Uttelling 40% Uttelling 60% Sum A Kliniske studium oa 127 000 191 000 318 000 B Utøvende musikkutd, arkitektur og design 67 000 144 000 241 000 C Realfag på høyere grads nivå 65 000 98 000 163 000 D E F Utvekslingsstudenter Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag-og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag Helsefag-, lærer-og realfagsutdanninger på lavere grads nivåhelsefag-, lærer-og realfagsutdanninger på lavere grads nivå Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt idereutdanninger 46 000 69 000 115 000 40 000 59 000 99 000 32 000 48 000 80 000 Inn- og utreisende studenter 7 000 7 000 Finansieringsmodellen 08.09.2011
Hva genererer inntektene fra staten i hovedsak? Studieplasser En studieplass er definert som 60 studiepoengsenheter (SPE) og tilsvarer en heltidsekvivalent Studiepoengproduksjon Strategiske tiltak Presentasjonens tittel 08.09.2011
Inntektsutvikling -statstilskuddet 2009 2010 2011 Basis 888,03 939,44 1006,42 Utdanning 407,13 411,88 437,32 FoU 12,35 15,63 17,27 Samlet ramme 1307,51 1366,94 1461,02
Basis Utdanning FoU 1 % 30 % 69 % Presentasjonens tittel 08.09.2011
Eksternfinansiering - Bidrags- og oppdragsprosjekter 7 % 1 % HiO HiAk 6 %1 % Statstilskudd Bidrag Oppdrag 92 % 93 %
Samlede inntekter HiOA 2010 7 % HiOA 1 % NTNU: Statstilskudd: 3,6 mrd kr Bidrag: 400 mill kr Oppdrag: 117 mill kr 92 % Presentasjonens tittel 08.09.2011
Neste styremøte: Intern budsjettfordelingsmodell Oppnådde resultater fra kjernevirksomheten og økonomisk effekt Presentasjonens tittel 08.09.2011
Styringsprosessene Mellom Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Oslo og Akershus og internt i høgskolen Ann Elisabeth Wedø 08.09.2011
Styringshjulet/årshjulet Fra Kunnskapsdepartementet Statsbudsjettet (oktober) Tildelingsbrev (des/jan) Etatsstyringsmøtet (april) Fra HiOAtil KD Budsjettforslag 2013 (1. desember) Rapportering til Database for høyere utdanning (15. februar) Rapport og planer (1. mars) Regnskap per 1. tertial (1. juni) Regnskap per 2. tertial (1. okt) Foreløpig årsregnskap (15. feb) Årsregnskapet (15. juli)
Interne styringsdokumenter Vi har i dag for HiOA Strategi for universitetssatsing Kommunikasjonsstrategi Rapport og planer HiAk Rapport og planer HiO Øvrige strategidokumenter for hver av institusjonene Vi vil utvikle Strategi for HiOA Strategi for fakultetene og sentra underlagt styret Plan-og budsjett i et ettårig og flerårig perspektiv (Rapport og planer HiOA) Rapporter knyttet til resultatoppnåelse Studiekvalitetsrapport Presentasjonens tittel 08.09.2011
Interne styringsprosesser Overordnede nasjonale føringer og HiOAs strategi implementeres gjennom ordinære plan- og budsjettprosesser Det legges opp til at plan- og budsjettprosessene involverer hele organisasjonen (fra sommeren 2012) For årsplan og budsjett 2012 legges styringsprosessene opp slik at fakulteter, sentra underlagt styret og administrasjonen gir innspill til årsplan og budsjett for institusjonen Mao et overgangsår i påvente av ny strategi, og til at ny organisasjonsmodell har «satt seg» Styret fastsetter mål og resultatkrav og disponeringen av høgskolens økonomiske ressurser, i tråd med UH-loven
Årsplan og budsjett Tildelingsbrevet Des Jan Regnskap 2011, 2. tertial Nov Feb Foreløpig årsregnskap 2011 Rapportering til DBH over oppnådde resultater i 2011 Statsbudsjettet Okt Mars Rapport og planer Styringsdialogmøter Ny strategi for HiOA -mandat Sept Apr Etatsstyringsmøtet Føringer for plan og budsjett 2012 Aug Juli Endelig årsregnskap 2011 for HiOog HiAk Juni Mai Regnskap 2012, 1. tertial Strategisk plan for HiOA Føringer for plan og budsjett 2013-15
Årsplan og budsjett Des Jan Regnskap 2011, 2. tertial Nov Feb Foreløpig årsregnskap 2011 Rapportering til DBH over oppnådde resultater i 2011 Statsbudsjettet Okt Mars Rapport og planer Styringsdialogmøter Ny strategi for HiOA -mandat Sept Apr Etatsstyringsmøtet Aug Juli Endelig årsregnskap 2011 for HiOog HiAk Juni Mai Regnskap 2012, 1. tertial Strategisk plan for HiOA Føringer for plan og budsjett 2013-15
Regnskap 2011, 2. tertial Årsplan og budsjett, fordeling av studieplasser Nov Des Jan Feb HMS-rapport Foreløpig årsregnskap 2011 Rapportering til DBH over oppnådde resultater i 2011 Orientering om statsbudsjettet Okt Mars Rapport og planer Ny strategi for HiOA -mandat Sept Apr Rapport om utdanningskvalitet Etatsstyringsmøtet Føringer for plan og budsjett 2012 Rapport fra LMU, sentral klagenemnd, skikkethetsnemnd Aug Juli Endelig årsregnskap 2011 for HiOog HiAk Juni Mai Regnskap 2012, 1. tertial Strategisk plan for HiOA Føringer for plan og budsjett 2013-15
Strategiprosessen Forslag til mandat og milepælsplan i styremøtet 29. september Strategidiskusjoner i styret gjennom hele prosessen
Rollefordeling Delegasjon Styreseminar 31. august 2011 Ann Elisabeth Wedø 08.09.2011
Styrets ansvar 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. Roller 08.09.2011
Styrets oppgaver 9-2. Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. (5) Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. (6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid. Roller 08.09.2011
Styrets sammensetning 9-3. Styrets sammensetning (1) Styret har elleve medlemmer og består av: Styreleder tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte to medlemmer valgt blant studentene fire eksterne medlemmer Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. Roller 08.09.2011
Rektors ansvar 10-1. Rektor Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4, gjelder følgende regler om rektor: a) Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonenes styrer og utvalg. b) Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I sak om avskjed eller suspensjon kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling. Roller 08.09.2011
Administrerende direktørs ansvar 10-3. Institusjonens administrerende direktør (1) Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (3) Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforlag 1 og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (6) Er styret, rektor eller administrerende direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelser eller forutsetninger for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. Roller 08.09.2011
Evaluering av administrasjonens tilrettelegging for styrets arbeid våren 2011 Hovedutfordring: Hvordan legge til rette for at styret gis mulighet til å ivareta sitt overordnede strategiske ansvar? Roller 08.09.2011
Delegasjon Premisser for valgt organisasjonsmodell Etablert praksis ved både HiO og HiAk Etablering av utdanningsutvalg, FoU-utvalg, internasjonalt utvalg og doktorgradsutvalg både på institusjonsnivå og ved fakultetene (styresak i september) Delegasjon av tilsettingsmyndighet (styresak våren 2012) Delegasjoner gir styret et handlingsrom til å ivareta sitt strategiske ansvar (strategi vs drift) Det forutsetter at styret holdes informert om vedtak som fattes på styrets delegasjon Roller 08.09.2011
Delegasjonsoversikt Analyser av nåsituasjonen for administrative funksjoner synliggjør behov for en mer tydelig beslutningsstruktur (fullmaktskart) Administrasjonen utarbeider en til en hver tid oppdatert oversikt over hvilke delegasjonsvedtak styret har fattet Administrasjonen utarbeider tilsvarende oversikt over delegasjoner gitt av rektor og direktør Roller 08.09.2011
Hvordan lykkes? At administrasjonen legger godt til rette for styrets arbeid slik at styret gjøres i stand til å trekke opp strategien, fastsette mål- og resultatkrav, disponere høgskolens ressurser og ivareta sin tilsynsfunksjon At det er åpenhet om styrets arbeid og at det legges opp til forutsigbare og transparente beslutningsprosesser i forkant av styrets beslutning At Hovedavtalens bestemmelser om medvirkning ivaretas på en god måte At styret og administrasjonen har en god og gjensidig rolleforståelse At der er en åpen dialog mellom styret og styrets sekretær om saker som settes på dagsorden, administrasjonens tilrettelegging og oppfølging av styrets vedtak Roller 08.09.2011
Vi skal ut på en spennende reise sammen! Presentasjonens tittel 08.09.2011 Kilde: Dagbladet