UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Like dokumenter
BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

B r ø s e t. en fremtidsrettet miljøbydel. v/ Merete Wist, Byplankontoret

Evalueringskomiteens uttalelse

B r ø s e t klimanøytral bydel

Konsentrert småskala boligbebyggelse i et bærekraftperspektiv

Erfaringer fra Brøset

Transportløsninger i bidrag fra parallelloppdrag

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Klimatilpasning på Brøset

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Brøset. - en framtidsrettet og attraktiv bydel. Kristian Sandvik, Byplankontoret. Naturvernforbundet,

Marienlyst- prosjektet

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Fra visjon til gjennomføring

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Konsekvensutredninger overordnede planer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

til passivhus - et fremskritt?

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

Drammen. Parallelloppdrag Ny Bybru og ny gang- og sykkelbru

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

KlimaX Trebyen Trondheim 16.nov.

Herrem, Arnhild. Vedlagt følger høringsinnspill. Med vennlig hilsen Gro Hatlen. Gro Hatlen Sendt: 30. april :26 Til:

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

B r ø s e t. - Bruk av grønn overflatefaktor i planleggingsfasen. Illustrasjon: VISUALIS. Kjersti Angelsen Rinbø, Byplankontoret, Trondheim kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Verktøy for miljøprogrammering

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Konsept for Bærumsskolen Innsatser mål strategiske grep. skolesjef Siv Herikstad og eiendomsdirektør Kristine H. Horne 23.

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Å bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! være plass til sånne som oss også.

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

NOTAT STØYBEREGNINGER GRØNN BY BRØSET

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Grønne planer nasjonale føringer

universell utforming som strategi i tidligfase

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole


Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Kvalitet i bygde omgivelser

M U L T I C O N S U L T

Bærekraftig byutvikling

Helhetlig boligplanlegging.

Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling

Invitasjon til dialogkonferanse. «Innovative energiløsninger i utbyggingen av Bamble videregående skole»

Hvilket hus er det grønneste?

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Kommuneplan for Moss 2030

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Entreprenørskap i Verranskolen

Transkript:

Evaluering av BRØSET UTFORDRINGER OG MULIGHETER FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as Leder av evalueringskomiteen

BAKGRUNNSSTOFF Grundige forarbeid gjort av Trondheim kommune med grunnlagsanalyser, Omfattende materiale fra forskningsprosjektet ved NTNU/Sintef. = et solid og avgjørende viktig fundament for arbeidet. Teamene ble oppfordret ved midtveisverkstedet til å bruke dette materialet aktivt. Teamene har valgt forskjellig fokus, og besitter forskjellig kompetanse, = verdifullt i det leverte materialet, og for det videre arbeidet.

PROGRAM OG BAKGRUNNSSTOFF Målsetting med programmet: Ønske om å finne ut hvor langt byplanmessige LOKALE virkemidler kan bidra i forhold til å redusere klimagassutslipp. MEN Brøset er INGEN øy I tillegg kommer: -Endringer i storsamfunnet -Endringer i forbruksmønster -livsstilsendringer

ANALYSEARBEID

BYSTRUKTUR Asplan viak Sla Code Cowi

ASPLAN VIAK

SLA

COWI

CODE

BYSTRUKTUR OG TETTHET Flere av prosjektene = et senterområde ved de historiske bygningene på Brøset. = en klassisk drabantbystruktur Vil det redusere klimagassutslipp? -strategier med kvartalshus, -blandet bruk (mixed use) -integrering av andre funksjoner. Er en klar sentrumsdannelse, slik alle teamene har foreslått, en viktig premiss for at Brøset skal bli en mer klimanøytral bydel? Hva med et tettere handelsstrøk langs en bygatestruktur som skaper sammenhenger til omkringliggende områder.

BYSTRUKTUR OG TETTHET Interessant å vurdere type bystrukturer. Forholdet mellom tetthet av boliger og klimanøytralitet, Forholdet mellom tetthet og kvalitet og mangfold i uterommene Hvilke boligtyper / boligtypemiks = attraktivt for markedet i Trondheim?

EKSISTERENDE BEBYGGELSE ANTIKVARISKE VERDIER Landskapet bevart + rekonstruert med de 2 ravinene Det gamle hovedbygget og tilhørende park = helhet som bør bevares = viktig diskusjon i fortsettelsen. Ombyggingsforslag svært interessante synliggjort i forslagene eksisterende bebyggelsen = ressurs funksjon/innhold, for eksempel lokal næringsvirksomhet, kontorhoteller

BYSTRUKTUR OG TETTHET Forskningsprosjektet knyttet til Brøset (NTNU/SINTEF) utarbeidet en tilgjengelighetsanalyse - Strategisk tillgänglighetsanalys för Bröset Analys och designstöd för ett CO2-neutralt statsbyggande ved SPACASCAPE. Viser en tydelig kobling mellom høy lokal tetthet (BRA innenfor 1 km) og det lokale tilbudet av service. Tetthet i kombinasjon med tydelige forbindelser med omliggende bydel = en forutsetning for lokal service = mindre avhengighet av motorisert transport.

Analysen av tettheten i de fire planforslagene peker på at det er de sentrale gatene i bydelen som får potensiale for handel og service, snarere enn et lokalt sentralt punkt i en bydel uten tydlige koblinger til omgivelsene. BYSTRUKTUR OG TETTHET

BYSTRUKTUR OG TETTHET - SLA

BYSTRUKTUR OG TETTHET - ASPLAN

BYSTRUKTUR OG TETTHET - COWI

BYSTRUKTUR OG TETTHET - CODE

BYSTRUKTUR OG TETTHET

FORHOLD TIL OMGIVELSER/NÆRMILJØ Bærekraftig planlegging forutsetter god ressursutnyttelse. = grundig kartlegging av eksisterende ressurser og funksjoner lokalt, i nærmiljø og regionalt. =en analyse av hvordan disse ressursene og funksjonene kan anvendes for å underbygge en klimanøytral bydel på Brøset, = hvordan Brøset kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra nærområdene. Forholdet til nærmiljøet, bydelen og byen må vurderes aktivt, og gjenspeiles i det endelige forslaget til områdeplan.

UTEOMRÅDER Dess større tetthet dess større krav til Kvalitet på uteområder Uteområder må formes bevisst: - alles (offentlige) for tydelig å tilgjengeliggjøre Brøset for alle i Trondheim; - våre (halvoffentlige) for å styrke det lokale fellesskapet i kvartalet; - mine (private og halvprivate) for å gi mulighet til egne hager

GRØNNSTRUKTUR OG MATFORSYNING Mål: få erfaringer med bruk av GOF grønn overflatefaktor i planprosesser. -faktoren sier bare noe om overflater, lite om kvaliteten på uteområdene. Men enige i at GOF er et godt redskap Lokal overvannshåndtering nok infiltrasjonsareal? Matforsyning er et vesentlig område for klimagassreduksjon. Arealer og muligheter for dyrking. Er de avsatte arealene tilstrekkelige i forhold til å gi et vesentlig bidrag til å redusere klimagassutslipp? Samt tilby beboere meningsfylt aktivitet lokalt, Er dyrkingsarealene riktig plassert?

KLIMAGASSBEREGNINGER MISA = godt verktøy for å identifisere områder som er vesentlige for å redusere utslipp. Alle teamene overestimerer klimagassreduksjonene i egne forslag. Reduksjonene kommer ofte via forbruk, leve på Brøset med et lavt forbruk = livsstils endringer = vanskelig å beregne. Problem = Rebound effekten. MEN en korrigering av forslag, gir klimagassutslipp i størrelsesorden 7-9 tonn/per person/per år, "rebound effekten", hvordan man skal friste beboere til å leve klimavennlig (f.eks. tilbringe tid i nærmiljøet) når klimavennlige valg på noen felter gir økte økonomiske ressurser som igjen gir grunnlag for økt forbruk (f.eks. lange flyreiser).

KLIMAGASSBEREGNINGER

I virvaret av miljøvennlige transportløsninger er det en ting som vi VET hjelper: å reise mindre med bil. Av tiltak som faktisk bidrar til å reise mindre med bil, er det ett som er uovertruffent: å ikke ha bil. Så dersom Brøset kan være et sted hvor det faktisk lar seg gjøre å leve uten bil, vil det være et kraftig signal til alle som lurer på om det virkelig er mulig. Med andre ord må Brøsetområdet vise at å opprettholde velferd og bilfrihet lar seg kombinere. Erling Holden, evalueringskomiteen TRANSPORT

TRANSPORT Asplan viak Sla Bilfri? Plassering P hus Frigjøring plass Code Cowi

LOKALKLIMA Meget god klimaanalyse for Brøset. Bebyggelsens form, plassering og orientering har stor innvirkning på energibruk, muligheter for uteopphold og trivsel m.m. Forslag = bygningsmessig skala lett å få gode sol- og lysforhold. Men mikroklima i ute områdene? Brøsets utsiktsforhold, lokalklima, det nordhellende terrenget = en viktig formingsfaktor.

ENERGI minsking av behov 1. Hvordan energibehovet skal minskes. - kompakte arealeffektive boliger, - flere personer per m 2, - utformingen av boliger, utvendig veggoverflate i forhold til volum, - passivhusstandard for boligene? sikrer kun antall kwh/m 2, ikke nødvendigvis klimanøytrale bygg. - materialvalg viktig ikke stål og betong = høye CO2-utslipp.

ENERGI forsyning 2. Energiforsyning. Strategier: - Smart-grid-løsninger, foreløpig noe usikre, bla lagring i bilbatterier. - All energi fra fornybare energikilder utenfor området. - Tilgjengelige lokale fornybare energikilder? hva kan produseres i området, = det mest interessante? Bydelen Brøset kan gi netto eksport av energi fra lokale fornybare kilder ref. Code./Kanenergi

LIVSSTIL Bærekraftig planlegging = den tredelte bunnlinjen økologi, sosialt liv og økonomi henger sammen. - Må foreslå strategiske virkemidler for involvering av fremtidige beboere i planprosessen, - Vise hvordan Brøset i en driftsfase kan oppnå målet om å bli en klimanøytral bydel. Det innebærer: - strategier for prosessarbeid - Forslag til hvordan man kan engasjere og inspirere folk til å endre livsstil dvs. fokusere på nye kvaliteter og goder man oppnår, framfor å løfte pekefingeren og moralisere. Inspirere alle om at en klimavennlig livsstil ikke bare er nødvendig, men også svært attraktiv - og realiserbar.

GODT BOLIG OG BYDELSMILJØ Kvartalshus

GODT BOLIG OG BYDELSMILJØ

BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR En god by må ha gode oppvekstvilkår for barn og unge. Forslag med blanding av funksjoner, flerfunksjonelle aktivitetsarenaer for flere aldersgrupper. Innovative strategier for samlokalisering og sambruk for å styrke sosial og økonomisk bærekraft.

FREMDRIFT PROSESS Trondheim kommune: ca. 1350 boliger pr år. Brøset utbygging over 10-årsperiode. Fase- og feltinndeling, Etablering av et klimahus som informerer om framtidsløsninger

FREMDRIFT PROSESS Virtuell Brøset gjerne nå Tidslinjer

HVORFOR? BRØSET PROSESS PARALLELLOPPDRAG med 4 team Ikke konkurranse men åpen prosess Hvorfor? -Bærekraft er komplekst, ingen har fasitten -Skape nytenkning ikke bare gjøre det vi allerede kan -Høy fagkompetanse og tilgang til høy fagkompetanse -Konkurranser = ressursødende, bedre ressursbruk -Likheter i forslag kan gi en pekepinn om at tiltak er viktige -Viktig at det IKKE kåres en vinner og at Trondheim kommune skal lage endelig plan. -Viktig læringsprosess for alle parter - ikke minst kommunen -Mulighet for større presisjon mer lik virkeligheten med medvirkning av oppdragsgiver tidlig, istedenfor frislipp av ideer

BRØSET PROSESS - ERFARINGER Hva skjedde under prosessen erfaringer -Grunnlagsmaterialet = svært bra og VIKTIG MEN teamene måtte oppfordres sterkt til å BRUKE den AKTIVT - Midtveisverkstedet = kritisk viktig anledning til å få faglige input, OG justere mangler ved forslagene - spesielt MISA regnskap og anvendelsen av den var vesentlig noe motstand blant teamene til en kalkulasjons tilnærming -Manglende lokal kunnskap hos teamene ble korrigert av lokale fagfolk VIKTIG spesielt for vei/ transport løsninger -Gjensidig inspirasjon og kritikk = nyttig -Flere av forslagene løftet seg betraktelig fra midtveisverkstedet til presentasjon -Alle teamene hadde sin profil = verdifullt mangfold i materiale -Mye materiale og innspill i forhold til innsats!

Holdning følger handling FREMDRIFT PROSESS