Politisk plattform for Spire Vedtatt 27. September 2009

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Politisk plattform for Spire Vedtatt 27. September 2009 Spires visjon Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og uheldig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Dette vil vi oppnå gjennom å støtte grasrotarbeid i utviklingsland, opplysningsarbeid, kunnskapsutveksling og politisk påvirkning på nasjonale og internasjonale arenaer. Spires politiske standpunkt 1. Miljø og utvikling 1.1. Bærekraftig utvikling 1.2. Klima 1.3. Forbruk 1.4. Teknologi 1.5. Biologisk mangfold 2. Fattigdomsbekjempelse 2.1. Generelt om fattigdomsbekjempelse 2.2. Landbruk 2.3. Eiendomsrettigheter 2.4. Utdanning 2.5. Menneskerettigheter 2.6. HIV/AIDS 2.7. Kjønn 2.8. Forebyggende helsetiltak i u-land 2.9. Rett til vann 3. Matsikkerhet og matsuverenitet 3.1. Generelt om matsikkerhet og matsuverenitet 3.2. Matsuverenitet 3.3. GMO (genetically modified organism) 3.4. Landgrab 4. Handel og økonomiske og politiske strukturer 4.1. Generelt om handel og økonomiske og politiske strukturer 4.2. Verdens handelsorganisasjon (WTO) 4.2.1 Landbruk 4.2.2 General Agreement on Trade in Services (GATS) 4.2.3 Trade Related Intellectual Property Rights (TRIPS) 4.2.4 Non-Agricultural Market Access (NAMA) 4.3 Gjeld 4.3.1 Utviklingsgjeld 4.3.2 Økologisk gjeld 5. Ungdomsdeltagelse

52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 1. Miljø og utvikling 1.1 Bærekraftig utvikling Spire har en bærekraftig utvikling som mål for sitt arbeid. Med bærekraftig utvikling tar vi utgangspunkt i Brundtlandkommisjonens rapport, presentert i 1987. Her blir bærekraftig utvikling definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'. Bærekraftig utvikling innebærer positive endringer innenfor sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner. Positiv endring innenfor en dimensjon kan medføre negative konsekvenser innen en annen. Derfor må mulige konsekvenser alltid bli tatt i betraktning. Siden miljøet er grunnlaget for all økonomisk og sosial aktivitet, må det tas spesielt hensyn til. Utviklingsmønstre som ikke er bærekraftige har ført til så stor belastning på naturens ressurser og økosystemer at det ikke bare truer andre arters livsgrunnlag, men også menneskehetens livskvalitet og til sist vår egen eksistens. En bærekraftig utvikling vil kreve en fundamental sosial og økonomisk endring i Nord og Sør. I Sør vil dette innebære en forbedring av fattiges livssituasjon på en bærekraftig måte. Spire erkjenner at fattigdom kan være både årsak til og resultat av miljøødeleggelser. Derfor kan ikke miljø og utvikling være separerte temaer. I Nord vil dette innebære en omfattende reduksjon av forbruk, en grunnleggende endring innen produksjon samt en dyptgående holdningsendring. Verdenssamfunnet har foreløpig feilet i å møte disse utfordringene og vi vil arbeide mot en endring av dagens situasjon. Spire mener at bærekraftig utvikling må bli fremmet på en måte som vektlegger kreativitet og innovasjon. For å mobilisere til endring i både holdninger og handlinger, må vi fokusere på løsninger fremfor problemer. Norge bør være et ledende land når det kommer til å integrere og ta hensyn til miljøet i alle offentlige prosesser. Samtidig bør det bli lagt press på private aktører til å integrere miljø i sine prosesser. Miljøvennlighet må bli tillagt stor verdi når beslutninger skal tas. Spire krever at staten skal arbeide aktivt mot en endring i forbruk, produksjon og holdninger. Dette betyr blant annet at den norske staten må intensivere forskingen på miljøvennlig teknologier og fornybare energikilder, samt arbeide mot omfattende implementering av disse. Samtidig krever Spire at alle norske næringsforetak må være gode representanter for en ansvarlig miljøpolitikk, og følge samme retningslinjer i utlandet som innenfor Norges grenser. Spire erkjenner behovet for en internasjonal miljøstandard. 1.2 Klima Klimaendringene er menneskeskapte, og dette må bli tatt på alvor. Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet flere tilfeller av ekstremvær og havstigning. Negative effekter av klimaendringer går først og fremst utover fattige i Sør. Klimaendringer truer også økosystemer og medvirker til at arter utryddes. Historisk sett har industrilandene oppnådd sin velstand gjennom intensiv bruk av naturressurser og massive utslipp av klimagasser. Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Vi mener at Norge har et spesielt ansvar ettersom vår rikdom er et resultat av fossile brennstoffer; en faktor som bidrar til å øke den globale oppvarmingen og skape klimaendringer. Vi har et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene. Norge må være sitt historiske utslippsansvar bevist, og gi betydelige midler til klimatilpasningstiltak i fattige land i sør. Det er viktig at penger til klimatilpassning ikke blir sett på som vanlig bistand, dette er rett og slett skadeerstatning. Behovet for midler til klimatilpassing kommer til å øke i fremtida, og investering i tilpassning nå kan redusere fremtidige skader. Minstekravet på nasjonalt nivå er at Norge holder sine forpliktelser gjennom Kyotoavtalen uten å bruke kvotesystemet som hovedløsning. Det er en lettvint løsning som ikke vil føre til mindre utslipp totalt. Norge bør følge Lavutslippsutvalget sine anbefalinger knyttet til reduksjoner i klimagassutslipp. Spire krever også at også internasjonal flytrafikk må medregnes i kvotesystemet, noe som ikke er tilfellet i dag. Politisk vilje til kutt i utslipp er nødvendig for å kunne gjøre noe med klimaendringene på sikt. Spire krever at: - Norge må støtte klimatilpasningstiltak i sør med minst 3 milliarder kroner årlig. Dette må komme som en skadeerstatning, i tillegg til den ene prosenten av BNI som går til bistand. - regjeringen ved lov forplikter seg til utslippsreduksjoner på minst 50 prosent i klimagassutslippene innen 2020. Denne prosentregningen skal ta utgangspunkt i 1990-nivå. - det utarbeides trinnvise målsettinger for hvor mye som skal kuttes, fram mot 2020 - regjeringen forplikter seg til årlig å rapportere sine fremskritt overfor Stortinget. - regjeringen ved lov forplikter seg til at hovedandelen av utslippsreduksjonene skal foretas i Norge. 1.3 Forbruk

112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 Vårt overforbruk legger for stort press på naturens ressurser og systemer. Vi utvinner for mye og returnerer for mye i form av avfall og forurensing. Reduksjon av forbruk er derfor høyst nødvendig. Dette gjelder offentlige og private aktører så vel som den individuelle forbruker. Akkurat som ansvarlig forbruk er hvert individ sin oppgave, har private og offentlige aktører ansvar for å modifisere systemer av produksjon og distribusjon i retning av bærekraftighet. Spire erkjenner at det i verden er en urettferdig fordeling av bruk av naturens ressurser og at dette resulterer i miljømessig forringing. Overforbruk er et problem, spesielt i industriland, og denne trenden må bli reversert. Samtidig vil ikke miljøet kunne tåle at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Å møte disse utfordringene kan komme til å kreve en gjennomgående revurdering av hvordan vi oppfatter positiv utvikling. Dette kan blant annet bety å bevege seg vekk fra økonomisk vekst som et mål på utvikling over til et fokus på menneskers livskvalitet og bærekraftighet. Spire vil jobbe aktivt med endring av forbruksmønstre i Norge. Dette vil inkludere å påminne staten, næringslivet og befolkningen om deres ansvar og arbeide mot en endring i holdninger og handlinger på alle tre nivåer. Spire krever med andre ord at politikere tilrettelegger for individuell utslippsreduksjoner. Dette er ikke det samme som å frita individet ansvar, men en utvidet mulighet for individet å praktisere sitt ansvar. En av områdene Spire vil fokusere på er økt satsing på kollektivtrafikk i Norge. Dette innebærer at tilbud om kollektivtrafikk bør bli billigere, bedre og mer tilgjenglig for alle. Et eksempel er utbygging av bedre og raskere jernbanenettverk, noe vi mener kan føre til at folk velger å ta tog fremfor fly. Avgifter på flyreiser bør også økes, noe som gir signal om hvor store utslipp og miljøkonsekvenser som er knyttet til å reise med fly. 1.4 Teknologi Spire krever at det må satses på forskning på og utvikling av miljøvennlig og energieffektiviserende teknologi som en del av flere løsninger på de miljøutfordringene vi står ovenfor. Det er imidlertid viktig å benytte seg av den teknologien man har tilgjengelig i dag, fram til man får bedre teknologi på markedet. Miljøvennlig teknologi må gjøres tilgjengelig globalt, og for alle samfunnslag. Dette er nødvendig for å kunne sikre ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner, og la verdens fattige få den utviklingen de har rett til. Norge bør gjøre bruk av miljøvennlig teknologi til et prinsipp i statlige byggeprosjekter og infrastruktur. Det er imidlertid viktig at det ikke fokuseres for ensidig på teknologi, da miljøvennlig teknologi bare vil være en del av løsningen. I forhold til bruk av blant annet genforskning, genteknologi og nanoteknologi er det nødvendig å legge etiske retningslinjer. 1.5 Biologisk mangfold Menneskelig aktiviteter som utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører blant annet til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Et fenomen også kjent som genetisk erosjon. Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av ulike økosystemer. Ettersom vi ikke har noen sikker forståelse av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i ulike økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Det er viktig å opprettholde et biologisk mangfold, blant annet for å kunne fremstille nye medisiner, håndtere problemer med plantesykdommer og klimaendringer, og ikke minst fordi naturen har verdi utenfor menneskelig bruk. En ødeleggelse av det biologiske mangfoldet har også konsekvenser for kultur og matsuverenitet. For å redusere tap av biologisk mangfold, er det viktig at flere land ratifiserer Konvensjonen om biologisk mangfold, slik at man kan operere med et internasjonalt rammeverk i kampen for å bevare de ulike artene på jorda. Spire stiller seg derfor bak moratoriumet i FNs konvensjon om biologisk mangfold som forbyr terminatorteknologi. Spire stiller seg også bak den voksende trenden i Europa, der en på kommunalt og regionalt nivå går inn for å være GMO-fri. Bønder må ha rett til selv å kontrollere avlingene sine og utvikle og dyrke frem egne frø- og plantesorter, uten at man skal binde seg til de multinasjonale selskapene. I tillegg til avhengighetsargumentet mener Spire at en slik teknologi er uetisk da den ikke har avgjørende miljø- eller produksjonsmessige fordeler, og de eneste som tjener på den er selskapene som gjennom TRIPS har patent på teknologien. Spire krever at Norge må kartlegge sitt biologiske mangfold i mye større grad enn i dag. Biodiversitet bør også alltid bli tatt i betrakting i planlegging og bygging 2. Fattigdomsbekjempelse 2.1 Generelt om fattigdomsbekjempelse

169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 19 % av verdens befolkning lever i absolutt fattigdom. 1 Dagens økonomiske og politiske strukturer bidrar til å opprettholde og forverre denne situasjonen. Disse strukturene må endres for å gagne de som rammes hardest av dagens økonomiske regime. Nesten 70 % av verdens fattige bor på landsbygda. 2 Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå på landsbygda, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere. Spire krever at Norge i sin utenrikspolitikk må jobbe for at presedensskapende organisasjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal endre sin praksis overfor utviklingslandene. Dette innebærer at fattige land ikke må tvinges til å åpne for full frihandel, og at de må ha mulighet til å beskytte sine hjemmemarkeder slik de selv mener tjener egen befolkning best. 2.2 Landbruk Siden størsteparten av verdens fattige bor på landsbygda, og lever av landbruk, er dette en av de viktigste felt for fattigdomsbekjempelse. Dagens globale handelsregime for landbruksvarer gagner disse i liten grad. Dette skyldes flere elementer. Uforedlede landbruksvarer har en lav og ustabil pris på dagens internasjonale marked. Derfor må fattige land få muligheten til å vidreforedle råvarene sine. Lovverk om eskalerende toll må endres, slik at det lønner seg for utviklingsland å eksportere foredlede varer. Bønder må få økte muligheter til å operere uavhengig av de store multinasjonale matvareprodusentene. Dette innebærer frihet til å organisere seg i kooperativer og andre former for organisering som gjør dem uavhengige av internasjonale selskaper både når det gjelder produksjon, foredling, salg og tilgang til kreditt. Spire støtter iverksettelse av tiltak som kan endre dagens avhengighet. Spire støtter alle former for rettferdig handel, som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikke-rettferdig handel skal forbys. Videre støtter Spire opp om initiativer for et mangfoldig landbruk, med liten avhengighet/bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler, og monokulturdyrking. Spire støtte tiltak for et mangfoldig flerkulturelt (i motsetning til monokultur) landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, conservation agriculture, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Spire støtter også vitenskapelig innsats i landbruket, særlig innenfor avls - og krysningsprogrammer, naturlige gjødslingsmetoder, vannforbruk, og biologisk skadedyrkontroll. Spire stiller seg imidlertid sterkt kritisk til genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. Spire mener at produktprisene fra industrialisert landbruk må gjenspeile de reelle langsiktige miljø- og sosiale kostnader av produksjonen. 2.3 Eiendomsrettigheter For å sikre seg muligheten til å komme seg ut av fattigdom, er det nødvendig at de som lever av landbruk har eiendomsrettigheten til den jorden de driver. Spire støtter jordreformer i land hvor store jordarealer ligger brakk, og der hvor jorden er urettferdig fordelt, for å hindre at et fåtall eier uoverskuelige mengder jord, mens andre er eiendomsløse. Spire støtter også organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for sin rett til egen jord. Eiendomsrettigheter i urbane områder er også en viktig faktor i arbeidet med å skape utvikling i et land. Gjennom registrering av bopeler og familier som eier disse, sikres grunnlag og det dannes insentiv for langsiktig utvikling og verdiskapning. Eiendomsrett skal brukes som et middel for å hindre overgrep og maktmisbruk fra bemidlede aktører. Særlig gjelder dette urfolk og etniske minoriteter. Det er også viktig at lokale skikker og tradisjoner er med i vurderingen og utarbeidelsen av hensiktsmessige ressursregimer og rettighetsforhold. Utarbeiding av eiendomsog bruksrettigheter skal sørge for god juridisk beskyttelse, så vel som beskyttelse for lokal kultur og tradisjon. Ingen skal miste suverenitet over ressurser på grunnlag av at de ikke har registrert eiendomsrett. Etablering av eiendomsrettigheter og formaliseringen av disse har et enormt ansvar i å ikke segmentere skjev og urettferdig fordeling av landområder. 2.4 Utdanning 1 http://hdr.undp.org/statistics/data/animation.cfm 2 Nicholson, Paul og Verhagen, Nico: Matsuverenitet er viktigast WTO ut av mat og landbruk i Nærstad, Aksel og Randen, Olav: Kampen om maten, Boksmia 2004, s. 13

224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 Alle mennesker har rett til utdanning. Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom. Spire krever at grunnleggende utdanning skal være tilgjengelig for alle, uansett inntekt. Skolesystemene skal ikke være underlagt økonomisk ideologiske institusjoner, og Spire krever derfor at alle liberaliseringskrav i forhold til utdanning skal trekkes, og at IFI-ene og WTO-regelverket anerkjenner dette. Spire krever også at nasjonale og internasjonale tiltak blir iverksatt for å hindre brain drain fra utviklingslandene. 2.5 Menneskerettigheter Fattigdomsbekjempelse skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Spire stiller seg bak FNs menneskerettighetskonvensjoner, og krever en strengere overholdelse av menneskerettighetene, med internasjonale sanksjoner mot land som bryter disse. I tråd med matsuverenitetsprinsippet, krever Spire en utvidelse av prinsippet om mat som en menneskerett alle stater må ha et juridisk ansvar for å fø sin egen befolkning, og internasjonale regelverk må sikre alle stater de nødvendige midler til å nå dette målet. Det er også et svært viktig mål at internasjonale avtaler skal sikre demokratisk valgte regjeringer det nødvendige politiske handlingsrom til å fullbyrde de tiltak de finner nødvendige for å nå målet om full ernæring av alle innbyggere. Videre mener Spire at arbeidsrettigheter, som formulert gjennom ILO, skal være gjeldende på alle arbeidsplasser innenfor industri og tjenesteyting, også i de såkalte free trade zones. Videre mener Spire det er viktig at reguleringer for arbeidslivet ikke står i motsetning til kulturelt viktige produksjonsformer, særlig innenfor småskala familiebruk og småskala familiebedrifter. 2.6 HIV/AIDS. Hiv/aids er en global krise som kan ramme alle, uavhengig av kultur, religion, ressurser, kjønn og seksuell legning. Konsekvensene av sykdommen rammer ulikt, og rammer de fattigste hardest. 95 % av dem som er smittet bor i fattige land 3. For de smittede selv betyr det økt dødelighet på grunn av dårligere allmennhelse og dårligere tilgang på medisiner. For deres omgivelser betyr det tap av verdifulle menneskelige ressurser i arbeidsliv og familieliv. Gjennom TRIPS, patentlovgivningen i WTO, tjener legemiddelselskapene gode penger på andres lidelse. Spire krever - økt satsning på hiv/aids i norsk bistand. - opprettholdt fokus på viktigheten av informasjon og tilgjengelighet av kondomer og andre muligheter for sikker sex både for kvinner og menn. - økt støtte til det Globale Fondet mot HIV/aids, tuberkulose og malaria, og andre alternativer til en USAledet og moralbetinget politikk som tvinger mottakerland vekk fra en sikker seksualpolitikk. - at livsviktige medisiner tas ut av TRIPS for å gjøre billigere alternativer tilgjengelige for verdens fattige. - økt fokus på kvinners frigjøring fordi deres posisjon i familien og samfunnet er avgjørende for deres mulighet til å bestemme over eget seksualliv. - økt fokus på ungdommers rett til deltakelse i samfunnsmessige prosesser fordi de er en viktig ressurs for å skape endring, både for ungdommers holdninger til hiv/aids og i generelle samfunnsprosesser. - at det jobbes for å gi hiv-positive de samme rettighetene som hiv-negative, for å bedre levekår og bekjempe stigmatisering og tabuer. - opprettelsen av et norsk ungdomsråd for organisasjoner som jobber med hiv/aids. - at det opprettholdes et fokus på smittespredning ved prostitusjon; og å sørge for at denne gruppen får økt tilgang til informasjon og beskyttelse. 2.7 Kjønn Verdens ressurser eies i stor grad av menn, og menn innehar de fleste maktposisjonene i samfunnet og kontrollerer overskuddet. Denne ulikheten opprettholdes av kjønnsroller som gir ulike muligheter og stiller ulike og strenge krav til oppførsel. Diskriminering hindrer full utnyttelse av menneskers muligheter og ressurser, og er dermed en bremse for utvikling. Samtidig er det å forbedre kvinners situasjon et mål i seg selv, ikke bare et middel for utvikling. Kamp mot homofobi er også en viktig faktor i et kjønnsperspektiv. 3 http://www.avert.org/worlstatinfo.htm

282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 I en verden der folk gis ulike muligheter og samfunnsoppgaver avhengig av kjønn, er det viktig at et kjønnsperspektiv integreres i alt utviklingsarbeid. Spire mener at materiell, sosial og kulturell utvikling må foregå for alle, på deres egne premisser. Dette gjelder også arbeid med likestilling. Samtidig må kompleksiteten i kjønnsrollemønstre over hele verden vektlegges, og en vestlig feministisk modell er ikke nødvendigvis en løsning på kvinners problemer, og spørsmål om likestilling i Sør. Ensrettet fokus på kvinners rett til arbeid og utvikling har i flere tilfeller satt menn i en mindreverdig posisjon, noe som er uheldig for samfunnsutviklingen i sin helhet. Det er dermed viktig at et helhetsperspektiv legges til grunn i arbeid for kvinners rettigheter og likestilling, og sikrer mer rettferdighet for alle uavhengig av kjønn. Spire krever: - bekjempelse av alle former for kjønnsdiskriminering - kvinners rett til å påvirke sitt liv og bestemme over egen kropp, inkludert rett til abort, utdanning, arbeid og samlivsbrudd - et internasjonalt forbud mot kjønnslemlesting - økt fokus på rett til deltakelse i det offentlige rom uavhengig av kjønnstilhørighet og legning. 2.8 Forebyggende helsetiltak i u-land Tall fra WHO sier at det finnes ca 1.3 milliarder mennesker som røyker. Tobakk er i dag den nest største dødsårsaken i verden med 5 millioner dødsfall årlig. I dag er denne byrden fordelt noenlunde likt mellom utviklede land og utviklingsland, men innen 2030 regner man med at 70 % av alle dødsfall grunnet tobakk vil skje i utviklingsland. Helseskader som følge av tobakksbruk medfører store økonomiske konsekvenser i utviklingsland; gjennom økte kostnader til helse, tapt verdiskapning og økt fattigdom som følge av at kritiske deler av folks husholdningsbudsjetter går til tobakk fremfor mat og andre livsnødvendige formål. Tobakksindustrien benytter seg av kynisk markedsføring i utviklingsland, ofte spesielt rettet mot unge. Dette fører til tidligere avhengighet og større skader av tobakksbruk, blant annet mye høyere risiko for lungekreft. Tobakksindustrien utnytter også bønder i sør og står for avskoging som går ut over både miljø og biologisk mangfold. Spire vil arbeide for: - at norske myndigheter aktivt fremmer WHOs Framework Convention on Tobacco Control (FCTC) i sitt internasjonale arbeid og legger press på de landene som ikke har signert eller ratifisert avtalen. - at norske myndigheter gir støtte til implementering av tobakksforebyggende tiltak i u-land over bistandsbudsjettet. - at Norge trekker ut sine investeringer i tobakksindustrien i Statens pensjonsfond (tidligere Oljefondet) - at WTO-avtalen tar inn over seg helsemessige konsekvenser ved produksjon og salg av tobakk og alkohol og derved sørger for strengere kontroll av disse. - at det blir spredd informasjon blant befolkningen i land i sør om de helsemessige risikoene ved bruk av tobakk og alkohol. 2.9 Rett til vann Vann er et globalt fellesgode. Hver dag dør ca. 7000 barn av mangel på rent vann. 1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann. Det er nok drikkevann til alle mennesker, men det er dårlig forvaltet og fordelt. Mangel på vann forverrer helsesituasjonen til verdens fattigste, hindrer utvikling, fremmer diskriminering og skaper konflikter. Konfliktforskere ved International Institute for Strategic Studies i London hevder at kampen for vannressurser kommer til å bli en av framtidens største konfliktårsaker. På nittitallet ble liberalisering fremlagt av blant Verdensbanken som en løsning på vannproblematikken. To tiår med denne oppskriften har resultert i en forverring. Vannressurser blir privatisert og kapitaldrevet, og dermed gjort utilgjengelig for en stor del av verdens befolkning. Vann ble ikke nevnt som egen menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen i 1948. I 2001 sluttet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter seg til General Comment on Right to Water. Denne fastsetter at alle mennesker skal ha rett til rent, tilgjengelig og rimelig vann. Stater har plikt til å respektere, beskytte og innfri denne allmenne retten innenfor deres maksimalt tilgjengelige ressurser. Spire krever:

342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 - at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være en menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen. - at regjeringen trekker all støtte, både økonomisk og politisk, til privatisering av vanntjenester i utviklingsland. - økte bistandsmidler for å sikre tilgang til rent vann for de fattigste gjennom en rettighetsbasert tilnærming. - økte bistandsmidler til småskala-prosjekter som er rettet mot den mest utsatte gruppen og minsker bistanden til storskala- og høyrisikoprosjekter. - støtte samarbeid på tvers av grenser for utveksling av kompetanse og utveksling mellom offentlige og lokale vannoperatører. - at vannprosjekter som Norge støtter tar lokal kunnskap på alvor. - at nasjoner som ønsker støtte til vannprosjekter kan få støtte fra Verdensbanken. I dag er det slik at kun selskaper får støtte til å bygge vannkraftverk, sanitets og vanninfrastrukturer. - at vann ikke skal kommersialiseres. - at Norge tar en internasjonal lederrolle og jobber aktivt for de overstående kravene. - at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være grunnlovsfestet. 3. Matsikkerhet og matsuverenitet 3.1 Generelt om matsikkerhet og matsuverenitet Retten til mat innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Jorden produserer i dag nok mat til at alle kan få oppfylt denne retten. Likevel er det ca 900 millioner mennesker som sulter eller er kronisk underernærte 4. Dette er uakseptabelt. Flesteparten av alle som sulter eller er kronisk underernærte bor i land med matoverskudd. Spire mener derfor at matmangelen i verden i dag er et politisk fordelingsproblem. Løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. Det er tilgangen til mat som må forbedres, gjennom å implementere prinsippet om matsuverenitet. På samme tid ser Spire at det er behov for å øke matproduksjonen i verden i tiden som kommer. Dette mener vi foregår best på en bærekraftig måte der bøndenes ønsker og behov settes i sentrum. Med bærekraftig mener vi her et landbruk som det beskrevet under avsnittet om landbruk. Spire mener at retten til mat best sikres gjennom et bærekraftig landbruk. Dersom ikke matproduksjonen foregår på en bærekraftig måte vil matsikkerheten på lang sikt undergraves. 3.2 Matsuverenitet Folk og staters matsuverenitet er viktig for å sikre retten til mat. Matsuverenitet innebærer retten for folk, lokalsamfunn og stater til å bestemme sin egen politikk og strategier for å sikre matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. Spire mener at alle land må kunne vedta lover som sikrer retten til mat for egen befolkning. Landene må også forplikte seg til at alle innbyggernes rett til mat blir ivaretatt gjennom å innføre matsuverenitetsprinsippet i sin grunnlov. Alle land må ha rett til å sette i verk de tiltak de mener er nødvendig for å beskytte og støtte matproduksjon til egen befolkning, så lenge slike tiltak ikke går ut over den samme retten for andre land Spire mener at FN må ta i bruk matsuverenitetsprinsippet, slik at det juridiske ansvaret for å oppfylle rettigheten til mat kan plasseres hos myndighetene i den enkelte medlemsstat. Dette betyr at myndighetene kan stilles til ansvar dersom befolkningen i et land sulter. 3.3 GMO (genetically modified organism) Spire stiller seg kritiske til bruk av GMO på verdensbasis og ønsker at Norge skal holde på den restriktive linja med bioteknologilovens kriterier om at GMO er skal være etisk forsvarlig, ikke skade miljø eller helse, samt være samfunnsnyttig og bidra til en bærekraftig utvikling ved vurdering av import og produksjon av GMO i Norge. I tillegg vil vi at Norges genteknologilov også skal gjelde i utenrikspolitikken og for Statens Pensjonsfond Utland, dette innebærer blant annet at SPU trekker seg ut av Monsanto og eventuelt andre aktører innenfor genteknologi i landbruket. Spire mener at vi bør være føre vàr i forhold til GMO. Det er gjort for lite forskning på de langsiktige konsekvensene av genteknologi i forhold til menneskers helse. Videre vet vi at det biologiske mangfoldet trues ved bruk av GMO på to måter. For det første gjennom de store frøselskapenes monopol, som fører til at bare et begrenset antall variasjoner frø blir brukt. For det andre at ikke-genmodifiserte avlinger og ville planter blir 4 FAO, Rapporten Hunger on the rise, september 2008

400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 genforurenset av pollen fra GMO planter. Dette vil kunne ha konsekvenser for økosystemer som vi ennå ikke vet de langsiktige konsekvensene av. Sosialt sett har vi sett at GMO fører til et avhengighetsforhold mellom bønder og multinasjonale agroselskaper, at konsumenter mister retten til å bestemme over maten de vil ha, at produsenter mister mulighet og rett til å bestemme over egen produksjon. GMO fører også til minsket diversitet innen matplanter, noe som vil føre til økt sårbarhet for bønder ovenfor klimaendringer på grunn av mindre tilpasningsdyktighet. 3.4 Landgrab Spire ser med stor uro på hvordan finans - og matkrisen i 2008 har forsterket det som nå best kan betraktes som en global trend, som kjennetegnes av at investorer går til oppkjøp og inngåelse av langtids leiekontrakter av landjord. Spire betrakter fenomenet som et globalt kappløp om landjord med tilhørende vannressurser. Spire betrakter landgrab som en selskapsdrevet globalisering som prioriterer eksportorientert produksjon over bærekraftig global matsikkerhet. Spire slutter opp om den globale bevegelsen som jobber mot at landinvestorer fratar mennesker sine produktive midler og ressurser som jord, vann og fisk, i tillegg til rettigheter til frø, teknologi, tradisjonell visdom og mer. Spire krever - at de norske myndigheter ikke fremmer denne utviklingen, gjennom eksportstøtte, krav i internasjonale handelsforhandlinger, eller andre tilretteleggingsmekanismer, men snarere aktivt motvirker at norske og/eller utenlandske selskaper deltar i dette kappløpet om jord og vannressurser. 4. Handel og økonomiske og politiske strukturer 4.1 Generelt om handel og økonomiske og politiske strukturer Handel kan, både for enkeltpersoner, grupper og nasjoner, være en vei ut av fattigdom og føre til en positiv utvikling. Handel bør likevel ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en miljømessig bærekraftig utvikling. Spire mener at dagens økonomiske strukturer ikke bidrar til disse positive effektene av handel, men heller gagner verdens rikeste. De viktigste institusjonene som er med på å opprettholde disse strukturene, IMF, Verdensbanken, WTO og de regionale handelsavtalene, må derfor endres radikalt, og må underlegges demokratisk kontroll og gjøres transparente. Et av de viktigste demokratiske problemene med WTO i dag er at avtalene er bindende og ikke reverserbare. Dette binder regjeringer utover deres demokratisk valgte mandat. Rike land bør også vri sin import fra andre rike land, og over til import fra fattige land under forutsetning av at prinsippet om matsuverenitet overholdes. 4.2 Verdens handelsorganisasjon (WTO) WTO tjener hovedsakelig de rikeste landenes interesser, og fører en ensidig handelsliberaliserende politikk. Dermed blir organisasjonen, slik den er per i dag, et hinder for utvikling, fordi den ikke ivaretar landenes individuelle behov, og ikke erkjenner kompleksiteten i utviklingsproblematikk. Spire mener at WTO på sikt bør erstattes av et internasjonalt organ for handel, underlagt FN, hvor menneskerettigheter og en miljømessig bærekraftig utvikling ligger til grunn. Handel skal betraktes som et middel og ikke som eneste mål. I mellomtiden må WTO demokratiseres drastisk, gjøres transparent, og åpne for langt større grad av individuell tilpasning av handelsregler. Avtalene må i tillegg være reverserbare. WTO har økt liberalisering av verdenshandelen som sitt hovedmål, som betyr at hensynet til matsikkerhet, menneskerettigheter og miljø kommer i andre rekke. Spire krever at FNs regelverk må gjelde i eventuelle konflikter. Prinsipper som matsikkerhet, menneskerettigheter, internasjonale miljøkonvensjoner og matsuverenitet må komme foran prinsippet om frihandel. 4.2.1 Landbruk Bare 10 % av all den maten som produseres i verden krysser en landegrense 5. WTOs regelverk omfatter også de resterende 90 %. Spire mener at ettersom dette ikke er internasjonal handel, bør det ikke omfattes av WTOs regelverk. 5 Bank, Helene: Internasjonal handel med mat i Nærstad, Aksel og Randen, Olav: Kampen om maten, Boksmia 2004, s. 71

456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 Dumping er å selge eller gi bort varer for mindre enn det koster å produsere dem. Dette virker ødeleggende for allerede sårbare markeder i u-land og forverrer matsikkerhetssituasjonen. Spire mener at all form for dumping må stanses og at WTOs regelverk må bli klarere på dette området. Dette gjelder også der dumping forkles som matvarenødhjelp. De rike landenes eksportsubsidier muliggjør kunstig lave priser og utkonkurrerer dermed u-landene på internasjonale, nasjonale og lokale markeder. Spire mener at alle former for eksportsubsidier må avskaffes med øyeblikkelig virkning. Eksportsubsidier her definert som alle subsidier gitt til varer som ender opp med å bli eksportert. 4.2.2 General Agreement on Trade in Services (GATS) Dagens lovverk om internasjonal tjenestehandel innebærer at alle medlemsland i WTO må liberalisere sin tjenestesektor. Dette innebærer at sektorer som vannforsyning, utdanning, energi og helse må utsettes for internasjonal konkurranse. Dette fører til en urettferdig fordeling, basert på kjøpekraft, av goder som skal være menneskerettigheter. Vannforsyning, utdanning, helse og energiforsyning, og all offentlig virksomhet, må tas ut av GATS Spire mener at det bør finnes et regelverk for internasjonal handel med tjenester. Likevel må alle land ha rett til å føre den politikken de mener er nødvendig for å opprettholde velferdstjenester av god standard innen for eksempel vannforsyning, utdanning, energi og helse. Dette innebærer at ingen land gjennom WTO skal kunne kreve liberalisering av et annet lands tjenestesektor. 4.2.3 Trade Related Intellectual Property Rights (TRIPS) Spire mener at avtalen må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av celler og gener. Parallellimport, tvangslisens og kopiproduksjon på livsviktige medisiner må godtas for å sikre tilgang og teknologioverføring. Ettersom unntak fra patentregelverket kan per i dag gjøres ved en nasjonal krisesituasjon, må dette også inkludere land med økonomisk og sosial underutvikling. Spire krever en total revurdering av TRIPS. En slik revurdering ble vedtatt i WTO i 1994, men den er ennå ikke blitt implementert. Avtalen må endres så det ikke lenger er mulig å ta patent på liv, inkludert mikroorganismer. En mild form for plantesortbeskyttelse er ønskelig hvis den favoriserer bønder, ikke foredlere. TRIPS-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold, sørge for rettferdig fordeling av fortjeneste og anerkjenne tradisjonell vitenskap samt opphavsland. 4.2.4 Non-Agricultural Market Access (NAMA) Spire mener Utviklingslandene må sikres nødvendig fleksibilitet til å beskytte sin industri, og til å bruke tilsvarende politiske virkemidler som rike land har brukt i sin industrialisering, innenfor grensene hva som er etisk forsvarlig, spesielt med tanke på miljøhensyn og menneskerettighetskonvensjoner. Avtalen må utformes slik at den gir klare insentiver og rettigheter til økt videreforedling for produkter i utviklingsland. Dette innebærer blant annet en endring i lovverket om eskalerende toll. Vi krever at fisk og annen sjømat skal defineres som mat, og behandles i henhold til prinsippet om matsuverenitet. Fattige lands handlingsrom til å utbedre egne strategier for utvikling må settes foran kravet om markedsadgang. 4.3 Bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler En bilateral handelsavtale er en avtale mellom to land, eller mellom en gruppe land og ett land. Det er avtaler som går utenfor mandatet til WTO, og de har økt i antall etter at forhandlingene i WTO har gått for tregt i industrilandenes øyne. Etter at Doha-runden ble avsluttet uten resultat sommeren 2008 har de bilaterale avtalene i enda større grad tatt over for multilaterale handelsavtaler. Bilaterale handelsavtaler er problematiske både i innhold og i måten de fremforhandles på. Som en del av EFTA er Norge med på å fremforhandle bilaterale handelsavtaler med utviklingsland. EFTA består av rike land med mye kapital, og har derved mye makt til å diktere innholdet i slike avtaler etter sitt eget forgodtbefinnende. EFTA-landene har i tillegg tilstrekkelig byråkratisk kompetanse og kapasitet til å kontrollere prosessen med utarbeiding og oppfølging av avtalen. Det er lite utviklings- og miljøhensyn i avtalene, og de positive konsekvensene for utviklingsland som inngår slike avtaler er ofte begrensede.

516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 Bilaterale investeringsavtaler (BIT) er en form for handelsavtale som sikrer utenlandske investeringer ved å avtalefeste hvilke forhold utenlandske investeringer skal få forbli under. Flere anser BIT som utviklingsfremmende for utviklingsland, da de kan tiltrekke seg avtaler ved å avtalefeste gode forhold for investoren. Spire stiller seg sterkt kritisk til BIT, da vi mener det i stor grad ikke er utviklingsfremmende fordi det hemmer handlingsrommet til utviklingsland og bidrar til skjevhet mellom investor og vertsland. Spire krever at norske myndigheter ikke inngår BIT med utviklingsland." 4.4 Gjeld Gjennom en tyngende gjeldsbyrde sliter utviklingsland med å utvikle seg i en positiv økonomisk retning. Per dags dato lider utviklingsland under en dobbel byrde på grunn av lån. For det første må de nedbetale store lån med høy rente. Disse lånene ble ofte tatt opp under korrupte og diktatoriske regimer, med det resultat at de ikke har kommet den fattige befolkningen til gode. Nedbetalingsplanene for disse lånene tar opp store deler av statsbudsjettene, samt at de legger føringer for hvordan store deler av budsjettet skal fordeles. Dette fører til innskrenket økonomisk og politisk handlingsrom. Landene kan ofte ikke dekke viktige områder som utdanning og helse, som er sentrale forutsetninger for utvikling. All illegitim gjeld, og all gjeld som ikke kan betjenes uten at det skader de grunnleggende behov, som mat, helse og utdanning, til befolkningen i landet, må slettes umiddelbart. Lån tatt opp for å betjene illegitim gjeld må også betegnes som illegitim gjeld. For det andre styres disse lånene av tunge ideologisk-økonomiske betingelser. IMF og Verdensbanken har i dag en godkjennings- og rådgivningsfunksjon utover sin lånevirksomhet. I sin godkjenningsrolle påtvinger IMF og Verdensbanken fattige land krav om frihandel og liberalisering forkledd med stadig skiftende retorikk, for at de skal få tilgang på de internasjonale lånemarkeder. All annen gjeld må tilbakebetales etter at utgifter til grunnleggende behov er trukket ifra. Land må kunne prioritere mat til egen befolkning fremfor nedbetaling av gjeld. Siden Norge gir store deler av sitt bistandsbudsjett til Verdensbanken, har vi ansvar for å kreve at lån gitt fra Verdensbanken skal være legitime og avideologisert. Vi krever at den norske regjering bruker sin innflytelse i Verdensbanken og IMF til å være en pådriver for endringer i låneopptak- og nedbetalingsstrukturene slik at de blir mer rettferdige. Spire mener likevel at Norge skal dreie sin bistand vekk fra Verdensbanken og IMF og over til FN. Spire mener også at gjeldsettergivelse og sletting ikke må gå på bekostning av den økonomiske bistanden de aktuelle landene mottar. 4.4.1 Utviklingsgjeld. Gjeldsbyrden står i veien for utvikling. Ressurser som kunne blitt brukt til sårt trengte utviklingstiltak i verdens fattigste land, bør ikke brukes til å betale tilbake lån til de rikeste landene. Multilaterale institusjoner som Verdensbanken, IMF og regionale utviklingsbanker, så vel som bilaterale långivere må ta inn over seg et medansvar for gjeldskrisen som har oppstått og ta kravene fra sør på alvor når det gjelder å slette illegitim gjeld. Gjeld etter lån som ble tatt opp av diktatorer må slettes. Gjeld etter lån som ble gitt for å fremme långivers interesser heller enn låntakers, må også slettes. Spire ønsker Stoltenberg II regjeringens beslutning om å slette gjelda etter Skipseksportkampanjen velkommen, og oppfordrer andre land til å gjøre det samme. Spire mener at gjeldsslette ikke skal bli gitt som et ledd i et geopolitisk strategispill, og at gjeldsslette ikke skal gis vilkårlig, men komme som et resultat av rettferdige og gjennomsiktige prosesser der lands gjeld vurderes av uavhengige aktører. Kreditorer må sørge for ansvarlig långiving i framtiden ved å sikre at nye lån ikke ender opp med å øke gjeldsbyrden, men faktisk fører til utvikling og fattigdomsreduksjon. Spire er medlem av Slett u-landsgjelda (SLUG) og støtter aktivt opp om SLUGs plattform og arbeid. 4.4.2 Økologisk gjeld

574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 Spire krever at begrepet økologisk gjeld blir satt på den politiske agendaen, og at den norske regjeringen aksepterer dette begrepet som legitimt. Økologisk gjeld refererer til den gjelden industrialiserte land i nord skylder utviklingsland i sør på bakgrunn av forurensning, CO2-utslipp, urettferdig handel og miljøødeleggelser. Økologisk gjeld er altså den gjelden som vi opparbeider oss fordi vi bruker mer av naturens ressurser, enn vi ville brukt hvis disse var rettferdig fordelt mellom alle jordens innbyggere. Vi bruker mer av atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2 enn det som er vår rettmessige andel. Vi bruker også mer enn vår andel av varer og lar være å kompensere for miljøskadene. Økologisk gjeld har riktignok en Sør-Sør dimensjon også, men hovedsakelig er det Nord som skylder Sør. Varer fra land i Sør som kaffe, bomull og tobakk er underpriset, noe som fører til at de miljømessige kostnadene ved produksjonen, både for selve miljøet og arbeiderne, ikke kompenseres for i den faktiske prisen for produktet. Karbongjeld er et annet eksempel på økologisk gjeld. Det går ut på at vi gjennom vårt høye CO2 utslipp overforbruker atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2. Ut fra tanken om at atmosfæren er et globalt felleseie, tilegner vi oss en økologisk gjeld til dem som bruker mindre av deres andel av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2. Til tross for at de slipper ut mindre enn de kan, er det nettopp de fattige menneskene i fattige land som blir hardest rammet av klimaendringene. Rike land opprettholder sin livsstil ved å overutnytte naturressursene, og begrenser da også dagens fattigste og fremtidige generasjoners rett til å benytte seg av dem. Dette er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi overskrider altså vår økologiske andel, og pådrar oss dermed en gjeld til de blant dagens og fremtidige generasjoner som bruker mindre enn sin rettmessige andel. Økologisk gjeld er et begrep som gjør overforbruk til et moralsk og politisk spørsmål. Spire krever at begrepet blir en del av den offentlige debatten på miljø og utvikling.

598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 5. Ungdomsdeltagelse Aktiv deltakelse blant alle samfunnsgrupper er en forutsetning for en demokratisk utvikling. Ungdom spiller en viktig rolle i å utvikle og styrke et deltakende demokrati, både nasjonalt og globalt. Hvis ikke ungdom i dag blir oppmuntret og opplært i aktiv deltakelse i samfunnet, kan demokratiet stå i fare. Spire kjemper for at all ungdom skal ha rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem. I dag er ungdom en av verdens mest marginaliserte grupper, hvorav 85 % (mellom 15 og 24 år) lever i utviklingsland. Med tanke på at 200 millioner ungdom lever i fattigdom, 130 millioner ungdom er analfabeter, 88 millioner er arbeidsledige og 10 millioner lever med HIV/Aids 6, er en kamp for ungdoms deltakelse en kamp mot fattigdom, mot urettferdighet, og for fred og forsoningsarbeid. Spire ser på ungdom som en ressurs med energi og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring både i Nord og i Sør. 6 World Youth Report 2005, United Nations. (http://www.un.org/esa/socdev/unyin/wyr05.htm)