ARIADNE AUF NAXOS - ET OPERAPROSJEKT I VIDEREGÅENDE SKOLE

Like dokumenter
Elevenes refleksjoner

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

SAMARBEIDSPROSJEKTET ARIADNE

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Forslag til for- og etterarbeid.

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2005 Musikk i perspektiv 1

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Søknad om forsøk etter opplæringsloven 1-4

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Grip teksten Lærerressurs

VELKOMMEN TIL ST. HALLVARD VGS

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Med Operaen «Ariadne auf Naxos» som case. Elisabeth Misvær 2017

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Religion, kompetansemål Etter Vg3

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK ELEVER 2015

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Årsplan i musikk trinn

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INSTRUKSJON OG LEDELSE ELEVER OG PRIVATISTER 2019

Læreplan i musikk - kompetansemål

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for 4. trinn i musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læreplan i musikk - kompetansemål

MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse

ANMELDELSER AV «ARIADNE AUF NAXOS»

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls.

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT

Fagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - Teoriprøve Bjørnar beskrive musikalske stiltrekk fra

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Musisere Komponere Lytte

På ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

Læreplan i musikk - kompetansemål

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Årsplan i norsk 9. trinn

Læreplan i musikk - kompetansemål

KAN DU SPILLE ET BILDE?

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.

Gjennomgående plan i musikk for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Læreplan i musikk - kompetansemål

ÅRSPLAN MUSIKK 8.trinn

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2007 Musikk i perspektiv 2

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2016/17

Årsplan musikk, 10.trinn 16/17

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Fagrapport: Musikk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Presentasjon av lokale og økologiske råvarer

Musisere. Komponere. Lytte

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Lokal læreplan Sokndal skole

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Årsplan musikk, 9.trinn 17/18. Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17

Årsplan Norsk

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Årsplan i norsk 7. trinn

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan musikk, 10.trinn 17/18

Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke

Årsplan i Musikk 2007/2008

Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2

Transkript:

ARIADNE AUF NAXOS - ET OPERAPROSJEKT I VIDEREGÅENDE SKOLE Operasjef Katarina Jakhelln Semb i samtale med elev Magnus O. Nyaas Ravnå. gjengitt med tillatelse. Foto: H. Hermansen. Grafiske elementer KORT OM PROSJEKTET Skoleåret 2016/ 2017 har musikk- og danselinja (MDD) ved Bodø videregående skole gjennomført et samarbeidsprosjekt med Nordnorsk symfoniorkester (NOSO) og Nasjonalt senter for Kunst og Kultur i opplæringen (KKS). Utgangspunktet for samarbeidet har vært fremføringen av operaen Ariadne auf Naxos av Richard Strauss i Stormen i Bodø 17. og 19. mars 2017. Målet fra skolens side har vært å gjøre elevene kjent med hva som skal til for å fremføre en profesjonell operaforestilling. Hva kreves av ressurser, hvem er med i produksjonen, hvor lang tid tar planlegging, øving og gjennomføring osv. Her ønsket skolen å vise elevene det tverrfaglige aspektet i en operaforestilling. Samtidig ønsket man å lære elevene om operaformen, og sette Ariadne auf Naxos inn i en musikkhistorisk sammenheng. 1/11

MDD ved Bodø vgs. ble opprettet i forbindelse med Reform 94. I starten var det en klasse på hvert trinn, hvorav 12 musikk- og 12- danseelever. Linjen ble etter hvert så populær at skolen utvidet med 48 elever på hvert trinn, 28 musikkelever og 20 danseelever. Lærerstaben er på ca. 25 lærere med ulik kompetanse innen musikk og dans. Dette gir skolen en faglig tyngde på mange områder og gjør at skolen er vant til å samarbeide på tvers av ulike musikk- og danseformer. Dette er med på å gi elevene et kreativt og spennende læringsmiljø. MDD ved Bodø videregående har en lang tradisjon med å delta i og gjennomføre prosjekter av ulike typer. Dette kan være små og store konserter og forestillinger i ulike sjangere, fra klassisk, rock og jazz til folkemusikk, hip hop og rap. De fleste av prosjektene har skolen gjennomført alene, men skolen har også en rekke ganger samarbeidet med andre aktører. Samarbeidet med NOSO og KKS om Ariadne auf Naxos er derfor et prosjekt som passer utmerket for musikk- og danselinja. Her kan man bygge på faglig kompetanse i lærerstaben og samtidig bygge på tidligere erfaringer i samarbeid med ulike aktører. Prosjektet har vært gjennomført for alle elever på musikk- og danselinja ved skolen. Det har vært kjørt i ulike fag i de forskjellige klassene. Her er noen faktorer man har tatt hensyn til: Hvilke fag har læreplanmål som passer inn i prosjektet? Hvilke lærere har lyst til å delta i prosjektet? Hvordan kan man best få gjennomført prosjektet i de ulike klassene? Disse faktorene har vært avgjørende for hvordan de ulike klassene har deltatt i prosjektet. Med utgangspunkt i disse problemstillingene ble man enige om følgende: Klasse Fag Uketimer Se s. VG1 musikk Lytting/ Norsk /Hovedinstrument sang 1/ 4 /1 4/5 VG1 dans Dans i MDD-faget 2 9 VG2 musikk Musikk i perspektiv 1/ Hovedinstrument sang 5/ 1 6 VG2 dans Dans i perspektiv 1 5 9 VG3 musikk Produksjonsledelse, hovedområde i faget Instruksjon og ledelse 3 8 VG3 dans Dans i perspektiv 2 5 9 Som tabellen viser er det ulikt timeantall i fagene. Elevene i de forskjellige klassene har derfor deltatt i prosjektet i ulik grad. En klasse har f. eks. fordypet seg i musikkhistorien og sett på operaens utvikling gjennom historien, mens en annen klasse i større grad har sett på selve planlegging og gjennomføring av selve produksjonen. Alle klassene har derimot deltatt på samtlige felles forelesninger og besøk i Stormen Konserthus. 2/11

RAMMEFAKTORER Tid Klassestørrelse Lærertetthet : Felles tid med eksterne (NOSO og KKS) 10-15 timer. : 6 klasser, hvorav 29 elever fra dans og 75 elever fra musikk : 5 lærere har deltatt aktivt i prosjektet. GJENNOMFØRING FOR ELEVER OG LÆRERE I FELLESSKAP Prosjektet startet i august 2016 med et samarbeidsmøte mellom de ulike partene i prosjektet, KKS, NOSO og lærere fra flere videregående skoler. Her deltok tre lærere fra MDD ved Bodø vgs. Dette var et meget nyttig møte for skolen. Rammene for samarbeidet ble presentert og en fremdriftsplan ble laget så tidlig, slik at prosjektet kunne bli tatt inn i årsplanen. I etterkant av dette møtet ble prosjektet presentert for alle lærere ved MDD-avdelingen. Her ble det diskutert hvilke lærere som skulle delta i prosjektet og hvilke klasser og fag som skulle inngå. Man ble enige om at alle elevene på MDD skulle delta i prosjektet i større og mindre grad, for opera er noe som angår alle elever på MDD. Opera er en tverrfaglig sjanger der svært mange yrkesgrupper deltar for å skape det endelige resultatet. Det gjelder alt fra scenografi, kostymedesign, søm, koreografi, lys, lyd, snekring av kulisser, økonomistyring og produksjonsansvar til sang, dans og drama på scenen. Dette er viktig kunnskap for alle elever på MDD, for mange av våre elever kommer til å arbeide med slike produksjoner i fremtiden. Neste møtepunkt var fagdagen på Nord universitetet, 18.11.16, der lærere fra videregående skoler i regionen deltok. Operasjef Katharina Jakhelln Semb holdt et engasjerende foredrag om operaen Ariadne auf Naxos. Hun vektla betydningen av samarbeid i ulike kunstformer og definerte opera som «prosjekt på tvers». Selve operaproduksjonen kalte hun et «økosystem». Det var flott for lærerne å få denne inspirasjonen i forkant av arbeidet med elevene. Arbeidet videre med samarbeidsprosjektet startet for fullt igjen 17. og 18. januar 2017 da MDD- linja fikk besøk av scenograf, kostymedesigner og operasjef og produksjonsleder. Alle tre holdt interessante og inspirerende foredrag for elever og lærere på MDD om hvordan de jobber med denne operaproduksjonen. Den 27. januar besøkte sangeren Elisabeth Misvær (rådgiver KKS) musikklinja og fortalte om «stemmen som instrument». Hun illustrerte temaet med flere arier til stor begeistring fra elevene (se vedlegg). Mandag 13. mars besøkte MDD- linja med lærere Stormen konserthus for å møte kunstnere og medvirkende i operaproduksjonen. Dette var igjen et spennende og lærerikt møte for våre elever. Det å treffe unge operasangere som fortalte om veien fram til operascenen (flere med bakgrunn fra MDD- linjer rundt i landet), var svært givende for elevene. Så var det klart for generalprøve, og 15. mars møtte hele MDD- linja med lærere opp i Stormen med stor forventning og glede for å se og oppleve Ariadne auf Naxos. 3/11

GJENNOMFØRING I DE ULIKE FAGENE Elevenes møte med operaen «Ariadne auf Naxos» har vært knyttet opp mot flere fag på ulike måter. På den måten hadde de med seg mange innfallsvinkler til opplevelsen under generalprøven i Stormen. VG1 MUSIKK: Lytting og norsk I fagene lytting og norsk har det vært samarbeidet om et undervisningsopplegg knyttet til en anmeldelse av operaen. Dette passet godt med læreplanmålene både i lytting og norsk på vg1. Kompetansemål i lytting, vg1 Musikkforståelse * bruke grunnleggende lytteteknikker * beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk * beskrive og reflektere over ulike musikalske uttrykk Musikkens elementer * gjenkjenne og beskrive musikkens grunnleggende elementer med utgangspunkt i klingende musikk Kompetansemål i norsk, vg1 Skriftlig kommunikasjon * skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster * tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv * bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster * skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler. Praktisk gjennomføring NORSK: I norskfaget leste elevene eksempeltekster, bl. a. anmeldelser i Dagbladet og hørte på film- og teater-kritikker på P3. De fikk videre en innføring i hva en anmeldelse bør inneholde, både saklig og subjektivt. På bakgrunn av kompetansemål og vurderingskriterier fikk elevene så i oppgave å skrive en anmeldelse i løpet av en 2-timers skrive økt. Vedlagt ligger eksempler på elevbesvarelser. LYTTING: Elevene fikk først en innføring i lytteteknikker. I forbindelse med de ulike foredragene og besøkene på skolen, reflekterte og diskuterte elevene over det de hadde hørt og lært. Som opptakt til generalprøven ble det diskutert hva elevene skulle være oppmerksom 4/11

på i forestillingen, bl.a. solistiske prestasjoner, koreografi og regi, kostyme og scenografi, og ikke minst hvordan helhetsopplevelsen var. I etterkant av forestillingen hadde klassen en muntlig evaluering der alle elevene måtte uttale seg og svare på noen refleksjonsspørsmål. På forhånd hadde lærerne et inntrykk av at mange elever var litt negative til å se operaen. Gledelig var derfor overraskelsen over alle de positive tilbakemeldingene i etterkant. Elevene brukte ord som interessant, spennende, lærerikt og de likte det de hadde sett. Elevene uttrykte at de etter å ha sett operaen, hadde mye større forståelse for opera som form og stemmen som instrument. Samarbeidsprosjektet hadde «åpnet øynene deres» for opera. Elevene var imponerte over de sanglige prestasjonen, og det var spesielt morsomt for elevene å høre at mange av solistene hadde gått på MDD. En negativ opplevelse var at det var vanskelig å oppfatte og lese teksten, pga. at den var så høyt oppe i rommet. Det var derfor vanskelig å forstå helheten i handlingen. Lærerne erfarte at de ikke skal være så redde for å presentere vanskelig og krevende stoff for elevene. VG1 OG VG2 MUSIKK: Hovedinstrument sang Alle elevene på vg1 på musikklinja har sang som fag, enten som hovedinstrument eller biinstrument. Mange elever på vg2 og vg3 har også sang som hovedinstrument, men svært få av elevene synger opera. En sanglærer engasjerte seg i operaprosjektet og tenkte at det var en fin måte å introdusere opera på i sangundervisningen. Kompetansemål i sang, vg1 * framføre musikkstykker * bruke instrumentet som et individuelt musikalsk uttrykksmiddel * innstudere nytt repertoar * gjøre rede for grunnleggende instrumentkunnskap Kompetansemål i musikk, dans og drama, vg1 Musikk * planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår 5/11

Kompetansemål i instrument, kor og samspill, vg2 Hovedinstrument * beherske grunnleggende teknikk * framføre et repertoar med musikk fra ulike sjangrer og/eller epoker * knytte ulike uttrykksmåter til sjangrer og epoker * anvende ulike metoder for innstudering * vurdere ulike sider ved sceneopptreden og konsertforberedelse Praktisk gjennomføring Elevene prøvde ut ulike måter å bruke stemmen på og fikk synge arier fra ulike operaer. Gjennom praktiske erfaringer med operateknikk og hvordan den kan uttrykkes dramatisk fikk elevene kjenne på hvordan klang endrer seg og hvordan operastemmen oppleves i kroppen. Elevene deltok også i en formidlingstime der Elisabeth Misvær, KKS, snakket om «Stemmen som instrument» (se vedlegg). Etter forestillingen diskutere elevene hvordan og hvorfor stemmen er forskjellig hos de ulike solistene. De reflekterte også over hvorvidt de ulike solistenes stemmer passet til rollene i operaen. I etterkant har elevene vist større forståelse for at den stemmen de har er viktig. VG2 MUSIKK: Musikk i perspektiv Musikk i perspektiv 1 (MIP) på vg2 omfatter musikkhistorien fra middelalderen og frem til ca. 1900 med bl. a. vekt på europeisk kunstmusikk. Her inngår operaen «Ariadne auf Naxos» selv om den ble komponert i 1912. Operaen er komponert i en senromantisk stil som var toneangivende på slutten av 1800- tallet og frem til 1. verdenskrig. I faget MIP er opera en av de viktigste sjangerne innen klassisk musikk. Elevene har tidligere lært om operaens utvikling fra barokken til wienerklassisismen og frem til romantikken. De vet hva en opera er, har hørt eksempler på musikk, analysert noter og sett utdrag på youtube. De færreste har imidlertid sett en hel opera på scenen. Samarbeidsprosjektet har derfor gitt elevene økt kunnskap om opera som sjanger og ikke minst gitt dem en opplevelse av opera i virkeligheten. Kompetansemål i musikk i perspektiv 1, vg2 Lyttetrening * beskrive og reflektere over egen opplevelse av musikk fra ulike sjangrer og epoker * beherske ulike lytteteknikker 6/11

* identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde * gjenkjenne sentrale instrumenter og besetningstyper i forskjellige musikalske sjangrer og epoker Musikkhistorie * beskrive hovedlinjene i musikkhistorien fra middelalderen og fram til 1900, med vekt på norsk og europeisk kunstmusikk, samisk musikk og norsk folkemusikk * beskrive og reflektere over karakter og stilistiske virkemidler i musikk fra middelalderen og fram til 1900 * gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i musikk fra middelalderen og fram til 1900 * dokumentere kunnskap om sentrale komponister, stilskapere, utøvere og et utvalg verk fra middelalderen og fram til 1900 * sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst Praktisk gjennomføring Arbeidet med opera fra senromantikken og særlig med «Ariadne auf Naxos» startet ved at læreren introduserte romantisk og senromantisk opera. Elevene lyttet til musikk av Wagner, Mahler og R. Strauss og fikk se mange små utdrag fra ulike operaer på youtube. Elevene skrev ned de typiske stiltrekkene og virkemidlene som de la merke til i operautdragene. De fikk i oppgave å spesielt legge merke til hva som er nytt i senromantisk opera, både musikalsk og innholdsmessig. Myten om Ariadne av Naxos ble gjennomgått og ivrig diskutert i klasserommet. En elev var spesielt interessert i gresk og romersk mytologi og fortalte med stor innlevelse myten om Ariadne. Elevene var stort sett engasjerte og syns det var spennende å jobbe med en opera de senere skulle få se på scenen. Det ga uttrykk for at de likte å få være med i prosessen frem til ferdig opera. Før besøket i Stormen Konserthus jobbet elevene med noen repetisjonsspørsmål for å friske opp litt fagstoff: 1. Hvem har komponert denne operaen? 2. Når ble den komponert? 3. Hva handler operaen om? 4. I hvilken periode i musikkhistorien er den komponert? 5. Hva er typisk for musikken i denne operaen? 6. Hva husker du fra informasjonen om oppsetningen vi skal se (scenografi, kostymer, solister, ulike typer jobber som må til for å lage en oppsetning osv.)? 7. Er opera en kunstform som er aktuell i vårt samfunn? Hvorfor eller hvorfor ikke? 8. Har denne operaen aktualitet for deg? Eventuelt på hvilken måte? 9. Lag noen spørsmål til besøket på operaen i dag. Totalt har elevene arbeidet 6 uker med opera i faget musikk i perspektiv i løpet av skoleåret. Dette utgjør til sammen 30 skoletimer. De har jobbet spesielt med «Ariadne auf Naxos» og romantisk opera i 2 uker. Det utgjør 10 skoletimer. 7/11

VG3 MUSIKK: Produksjonsledelse Produksjonsledelse er et hovedområde innen faget instruksjon og ledelse på vg3. Her skal elevene bl.a. lage, innstudere og lede egne produksjoner. De skal også sette opp budsjett og planlegge små og store forestillinger. Dette operaprosjektet har derfor vært et perfekt opplegg for elevene, spesielt det å se alle detaljene og helheten i en så stor produksjon. Kompetansemål i produksjonsledelse, vg3 * lede planlegging og gjennomføring av produksjoner * gi og ta konstruktiv kritikk og fremme samarbeidsevne, toleranse og flerkulturell forståelse i produksjonsledelse * bruke musikkfaglig kompetanse som grunnlag for næringsvirksomhet * bruke digitale verktøy i planlegging, dokumentasjon og gjennomføring av produksjoner Praktisk gjennomføring Elevene har ikke hatt et direkte undervisningsopplegg knyttet til operaprosjektet. De har derimot hatt et diskusjonsforum hvor de med stor iver har gjort seg tanker om produksjonen og diskutert i klasserommet, både før, underveis og i etterkant av selve forestillingen. De har stilt seg spørsmål som: Hva var nyttig for dem å lære? Hva la de merke til? Det var spesielt to aspekter som ble tydelig i diskusjonene: Det kulturpolitiske og økonomiske aspektet ved en slik forestilling. Elevene syns det var overraskende, og noen syns det var sjokkerende, at så mye penger og arbeid ble lagt i en forestilling som kun ble fremført noen få ganger i Tromsø og Bodø. Mangfoldet av yrkesgrupper som var med i produksjonen. For elevene var det særlig interessant å lære om alle de forskjellige yrkesgruppene i produksjonsstaben. De fleste ansatte står kanskje ikke på scenen, men er likevel en svært viktig del av produksjonen. Flere elever ble inspirert til å søke seg videre innen noen av disse yrkene. I etterkant av forestillingen har elevene svart skriftlig på refleksjonsspørsmål. 8/11

VG1, VG2 OG VG3 DANS Danseelevene har deltatt i dette prosjektet sammen med musikkelevene og har ikke hatt egne undervisningsopplegg. Årsaken til dette var at hovedtema for prosjektet var opera og at dette temaet ikke er like relevant for danseelevene som musikkelevene. I denne spesielle oppsetningen av «Ariadne auf Naxos» er det heller ingen dans eller koreografi. Elevene har derfor kun deltatt på alle felles-foredragene, besøket i Stormen og på generalprøven. Dette har vært både interessant og spennende for elevene, for de fleste av elevene hadde aldri sett en hel opera bli fremført tidligere. Kompetansemål i dans Dans i perspektiv 1, vg2 Dans, estetikk og samfunn * drøfte hvordan dans har endret seg fram til 1900, relatert til kunst- og kulturhistorien * beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi * beskrive egen og andres koreografi Dans i perspektiv 2, vg3 Dans, estetikk og samfunn * drøfte hvordan dans har endret seg fra 1900 og fram til i dag, relatert til kunst- og kulturhistorien * fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi * vurdere egen og andres koreografi I etterkant av forestillingen har operaprosjektet blitt diskutert i de tre danseklassene. Det er særlig scenografi, kostyme, lyssetting og regi som har opptatt danseelevene. Elevene syns det var morsomt og lærerikt å møte alle fagpersonene. De var litt skuffet over at de ikke fikk komme bak scenen og se hva som skjer der, men ellers har de vært positive og engasjerte i prosjektet. NOSO Opera ville gjerne latt elevene få komme bak scenen, men det ble vanskelig fordi salen og scenen var i bruk i forbindelse med en annen produksjon. Dette er noe man ønsker å legge til rette for ved senere samarbeidsprosjekt. 9/11

FAGBEGREP Disse fagbegrepene har elevene møtt i undervisningen og i møtene med de eksterne aktørene. Opera Opera seria Opera buffa Operette Senromantikk Libretto Scenograf Produsent Sufflør Inspisient Lysdesign Dirigent Prolog Overtyre Arie Resitativ Repetitør Rekvisitt Regissør Primadonna Koloratur Regi/ koreografi Kostymedesign Dukkedesign Casting Maskør Tekstoperatør Dokumentasjon VURDERINGSKRITERIER/ VURDERING I dette prosjektet er det kun i det tverrfaglige samarbeidet på VG1 mellom norsk og lytting at det har vært laget vurderingskriterier. Her har elevene skrevet en anmeldelse som har blitt vurdert av lyttelærer og norsklærer sammen, og elevene har fått tallkarakter for arbeidet. Følgende vurderingskriterier ble vektlagt: At anmeldelsen hadde en klar og god språkføring At anmeldelsen hadde en klar form og et godt innhold At elevene begrunnet sine synspunkter TILPASSET OPPLÆRING Generelt kan et slikt operaprosjekt involvere alle typer elever, både de med spesielle behov og de med spesielle interesser. Prosjektet er så mangfoldig, både teoretisk og praktisk, at det er velegnet for mange ulike tilpasninger. Lærer har hatt mulighet til legge til rette for at en elev med særskilt interesse for gresk mytologi fikk anvende sine solide kunnskaper. Handlingen i operaen Ariadne av Naxos er til dels hentet fra gresk mytologi, og både handling og musikk er relativt komplisert og komplekst. Da operasjefen holdt foredrag om operaen for alle elever og lærere på MDD, kunne denne eleven utførlig fortelle om handlingen og myten om Ariadne. Dette vakte stor begeistring og stolhet blant hans medelever. Lærerne syns det var fint at også operasjef og regissør brukte eleven aktivt i en formidlingssituasjon. Det styrket de andre elevenes oppmerksomhet og læring. 10/11

FAGSTOFF OG INSPIRASJON Utdanningsdirektoratet.no (2006). Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans (DAN3-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/dan3-01 Utdanningsdirektoratet.no (2006). Læreplan i instruksjon og ledelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk (MUS7-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mus7-01 Utdanningsdirektoratet.no.(2006). Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk (MUS5-01).hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mus5-01 Utdanningsdirektoratet.no (2006). Læreplan i lytting - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk (MDD3-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mdd3-01 Utdanningsdirektoratet.no.(2006). Læreplan i musikk, dans og drama - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama (MDD1-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mdd1-01 Utdanningsdirektoratet.no (2006). Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk (MUS6-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mus6-01 Utdanningsdirektoratet.no. (2006). Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk (MDD5-01). Hentet 20.06.17: https://www.udir.no/kl06/mdd5-01 Brunsvik, G. m. fl. (2000). Ekko 1. Musikkorientering VK1. Oslo: Gyldendal Eeg-Tverrbakk, C. m. fl. (2010). Dans, estetikk og samfunn 1 og 2. Vollen: Tell Forlag Haraldsen, H. M. m.fl. (2007). Scenetreff, Musikk, dans og drama VG1. Vollen: Tell forlag Hippe, I. m. fl. (2006). Scenisk dans 1. Vollen: Tell Forlag Jeffs, R. (1997). Aktiv Musikklære. Oslo: Gyldendal Nesheim, E. m. fl. (1997). Fra øverom til scene. Oslo: Gyldendal Nesheim, E. (2008). Operaguiden. Oslo: Orion Forlag AS Riding, A. m. fl. (2006). Opera. A Penguin Company Tronshaug, H. J. H. m. fl. (2010). Musikk i perspektiv 1. Bergen: Fagbokforlaget 11/11