Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune Geir Helø VA-sjef
DISPOSISJON Strandveien RA/Varmesentral - bakgrunn - planlegging dimensjonering - utbygging Kraftproduksjonspotensialet i vannforsyningen - beskrivelse av vannforsyningen kildekapasitet - produksjonspotensiale - utfordringer mht utbygging og drift
ENERGIPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedtatt i 2007 Målsetting om å redusere energiforbruket med ti prosent innen utgangen av 2010. Restvarmen i avløpsvannet er en ressurs som skal utnyttes Vannforsyningen skal søkes utnyttet til kraftproduksjon Reduksjon av lekkasjeandelen på vannverket til under 25 % innen 2018 Mål om 20 % mindre energiforbruk på pumpestasjoner innen 2012 gjennom satsing på kostnadseffektiv pumping Varmeveksling med avløpsvann skal (og er blitt) primærvarmekilde for alle renseanleggene
STRANDVEIEN RA/VARMESENTRAL Initiativ fra Vann og avløp på 90-tallet Intensjonsavtale underskrevet med Troms Kraft Nytt boligområde skulle betjenes med fjernvarme Hele området skulle betjenes via et infrastrukturselskap Planlegging startet for fullt 2006 ettersom den midlertidige varmesentralen ble for liten og remnseanlegget skulle oppgraderes Byggestart sent i 2007 ferdig sent i 2008
Strandveien renseanlegg Bygget 1995
Strandveien renseanlegg Strandveien renseanlegg Anno sept. 2009
Strandveien renseanlegg Miljøvennlige arbeidsbiler!
Bygningen inneholder varmesentral i tillegg til renseanlegg Troms Kraft Varme AS leverer varme til Strandkanten bydel, HT og Fylkesbygget Inntil 100 l/s behandlet avløp benyttes til varmegjenvinning Totalkapasitet 13,5 GWH varmepumpe, EL og oljebrennere Varmepumper for avløp kan levere 60 % av total kapasitet Forsyning av 90.000 m2 boligareal + 40.000 m2 kontor Leverer lavtemperatur fjernvarme til golvvarme til boliger samt varmtvann Utviklet målersystem der hver leilighet belastes for faktisk forbruk til oppvarming, forbruksvann og el.kraft Byggekostnad 25 mill kr (2008-kr)
Strandveien renseanlegg Mekanisk avløpsrensing
Oppbygd silmatte
Rensemaskiner for avløp
Strandveien renseanlegg Varmeveksler avløpsvann - isvannsløyfe
Strandveien renseanlegg Pumper for isvannsløyfe og høytemeratursløyfe
Strandveien renseanlegg Høytemperert varmeveksler
Strandveien renseanlegg Lavtemperert varmeveksler
Strandveien renseanlegg Oljekjeler
Strandveien renseanlegg El. kjeler
Strandveien renseanlegg Dette var mye rør.
ENERGIPOTENSIALET I VANNFORSYNINGEN
LITT VANNVERKSHISTORIE Kvaløya-inntaket etablert på 50-tallet Simavik kraftstasjon med dam, overtatt i 1972 Forbruk 1998: 48.000 m3/d => Vannmangel Kildeutbygging i Simavik i 1996 2003 Forbruk 2009: 32.000 m3/d => Ingen vannmangel Årsak: Utflytting av vannkrevende industri samt lekkasjeutbedring Simavik To kilder med separate overføringer til VB Kvaløya - 3 kilder med 230 mvs reduksjon i vanntrykk før tunnelmagasin/vb Samlet kildekapasitet i dag => et års vannforbruk
Kvaløya-inntaket Simavik-inntaket
Øvre Langvann kt. 270 4,7 mill m3 Simavik-kart Simavik VB Damvann kt. 215 5,2 mill m3
Øvre Svarthammervann Kt. 389 1,2 mill m3 Amundvann Kt. 460 0,65 mill m3 Nedre Svarthammervann Kt. 379 0.64 mill m3 Tunnel 2000 m3 Kt. 155 Reduksjonsventil Kvaløya VB
UTBYGGINGSPOTENSIALE Simavik Den ene kilden m/overføring brukes til minikraftverk Investering 7,2 mill kr Beregnet årsproduksjon 6 GWh Kostnad pr kwh 1,2 kr Beregnede investeringskostnader viser et prosjekt med svært god lønnsomhet. Kvaløya Trykket som i dag reduseres brukes til minikraftverk Investering 6,3 mill kr Beregnet årproduksjon 2,7 GWh Kostnad pr kwh 2.3 kr Beregnede investeringskostnader viser et prosjekt med god lønnsomhet.
UTFORDRINGER INNLEDNINGSVIS Organisering og finansiering - Hvem skal gjøre hva? Vann og Avløp, Troms Kraft eller andre? - Tromsø kommune eier 40 % av Troms Kraft og overskuddet herfra er en viktig inntektskilde for skattefinansiert kommunal virksomhet. - Det er avklart at tildeling til Troms Kraft er i strid med regelverket. - Kan VA bygge og betale Troms Kraft for å drifte? - Er kraftproduksjon en naturlig del av Vann og avløps virke? - Hvordan får gebyrøkonomien igjen for sine investeringer?
Politisk sak ved utgangen av 2009 - VA foretar investeringer over gebyrbudsjettet dette er lovlig - VA selger overskuddskraft etter avregning av eget forbruk på samlet 4,3 GWh - Overskuddet reduserer VA-gebyrene abonnentene får igjen for tidligere VA-investeringer - Full råderett over vannressursene til vannforsyningen og i tilfelle vannforsyningskrise - VA er spent på politisk behandling Konsesjonssøknad er nærmest klar håper på forenklet behandling da endringer i forhold til dagens situasjon er meget liten - Biologiske og limnologiske undersøkelser er gjennomført
Takk for oppmerksomheten!