1 Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Halden 1.11. 2013.
2 Utdanningspolitikk bakteppe for en strategi Internasjonale føringer ligger over Økt mobilitet Bologna - homogenisering Økonomisk ståsted relevans - arbeidsledighet Globalisering 3.verden Asia «kommer» Nasjonale føringer - Samarbeid- Arbeidsdeling Konsentrasjon (SAK) Befolkningsutvikling demografi Norge høykostland «Kunnskap trumfer alt» Regional utvikling i Norge..
3 Strategisk ledelse- sette mål- stake ut kurs Mitt strategiske ståsted
4 Arbeidsøkt 1 Hvilke utdanningspolitiske- faktorer påvirker utviklingen neste 10 år i din institusjon?
5 «Utdanningsledelse.no» Godt innarbeid fagområdet for ledelse av grunn- og videregående skole, kunnskapsbaserte organisasjoner. Gode miljø ved flere universiteter og høgskole Etablert ulike opplæringsprogrammer og forskningsområder eks. ulike masterprogram, EVU, rektorskolen Eksistert i minst 10 år (UiO, HiSF, UiA, UiT, NTNU,
6 Utdanningsledelse i UH sektoren Administrasjon av utdanningstilbudet, struktur, standarder, forskrifter, regler Faglig studietilbud og kvalitet Motivere, stimulere, utvikle lærerne Utvikle ansvar og tydelige roller
7 Særtrekk i UH sektoren Institusjonens autonomi Strategisk retning Eiers /samfunnets behov Faglig ansatt Prinsippet om akademisk frihet
8 Learning our Lession OECD 2010 Utdannings strategi er mye «bottom up» Utvikling av strategi krever ledelse «institutt dekan rektor nivå» Utvikling av utdanningsområdet er empirisk (min oversettelse: lite forskningsdrevet) Metodikk for utvikling av god undervisning Bedre analyser av ressurser inn, prosesser og hva dette gir i læringsutbytte er helt nødvendig Være tydelig og tørre å si «hva er god utdanning». http://www.oecd.org/edu/imhe/learningourlessonre viewofqualityteachinginhighereducation.htm
9 Strategisk ledelse handler om disponering av ressurser (HR og økonomi) Finansieringsmodeller Ekstern finansiering. (Europeisk og nasjonalt virkemiddelapparat) Hvor står utdanning i dette bilde? Utdanning har hovedsak rammetildeling. (KD institusjon fakultet) Svært lite eksternfinansiering. Virkemidlene er fragmentert. Ingen tydelig ekstern endringsagent Strategisk institusjonsledelse er kritisk for å utvikle endring innen utdanningsområdet
10 Strategisk forsknings og utdanningsledelse er i dag ganske forskjellig. Undervisning Forskningsbasert utdanning Bachelor Master Forskning PhD
ANDRE 11 DEPARTEMENT KD UD NFR SIU EU Forskning UH Utdanning NOKUT (SFU) Norges univ. Indu stri EU Industri Nordisk
12 Strategiske utfordringer Utdanning og forskning kobles tettere sammen Tydelige endringsagenter Mindre fragmentert virkemiddelapparat Mer gulrot Mindre plikt Større synlighet og status Legge lista høyere, bort fra minimumskrav Mer eksellense
13 Arbeidsøkt 2 Hva/Hvem er den viktigste endringsagenten for utdanningsområdet?
14 Lund universitet strategi ledelse knyttet til relasjon Lederskap Lærerskap Medarbeiderskap
15 Suksess faktorer: Lederskap (ansette, motivere, belønne) Lærerskap (kultur for utvikling, kompetanse, strekke seg etter) Medarbeiderskap (anerkjenne, motivere, synliggjøre hverandre) Ansette Utvikling Synliggjøre
16 Strategiske utfordringer - mål Utdanning og forskning kobles tettere sammen Tydelige endringsagenter Mindre fragmentert virkemiddelapparat Mer gulrot Mindre plikt Større synlighet og status Legge lista høyere, bort fra minimumskrav Mer eksellense «Sitat fra NOKUTs leder»
17 Ledelse knyttet til struktur viktig innen utdanning Forstå sitt ansvar og sin rolle
18 Utdanningsledelse på studieprogramnivå Rektor Matrise / Linje Rektor Fakultets ledelse Dekanus Dekanus Programrådsleder Instituttleder Student referanse Emne6 Emne5 Faggruppeleder Emne4 Emne3 Emneansvarlig, faglærer. Emne1 Emne2
19 Organisering Faglig ledelse Strategi, utvikling, kvalitet Administrativ ledelse studiegjennomføring lederstøtte Forvaltnings ledelse Tilsyn og kontroll
20 Fritt etter Ole Steen Andersen: Studieprogrammet som et hotell Det enkelte emne (emneansvarlig) er en egen enhet frihet til selv å velge metoder er sentralt. Utdanningsledelsen (studieprogramledelsen, instituttledelsen) må banke høflig på for at bli lukket inn. Få koordinerende mekanismer mellom emner Studenten vandrer i gangen mellom rommene Sådan leder du medarbejdere, der er klogere end dig selv, Ole Steen Andersen og Søren Barlebo Rasmussen
21 Et tilbakeblikk fra NTNU ledersamling 25. januar 2009 Utdanningsledelse: Instituttleders vanskeligste oppgave? ved Instituttleder Berit Kjeldstad
22 Utdanningsledelsen er fragmentert og usynlig! Hvor stor %del av din jobb er undervisningsledelse? 30 25 20 Røros 2009 15 10 % NTNU ledere 5 0 0-10 10-20 20-30 30-40 40-50 50-70 70-100
23 1 Obligatorisk emne 3 Studieprogram 2 Prodekaner 80 Studenter Elektronikk, IME Røros 2009 IFYs emne optikk Nanoteknologi,NT FysikkMatematikk, NT Undervisningsledelse: Hvem er emneeier?
24 Uklar struktur, roller og ansvar! Hvem mener du er emne-eier? Emneansvarlig : 7 % svar Fagseksjonen : 6 Instituttet : 55 Programrådsleder : 19 Prodekan : 11 Studenten : 2 Røros 2009
25 Arbeidsøkt 3 Spenninger mellom relasjons- og strukturledelse?
26 Strategisk utdanningsledelse fra en studieprogramleders ståsted?
27 Kvalifikasjons- rammeverk Læringsmål/læringsutbytte I hvilken grad oppnår studentene læringsutbytte Gode læringsaktiviteter Relevans
28 Kvalitet I et student perspektiv Læringsutbytte Studenten Emner Faglærer, institutt Studieprogram Programleder, fakultet Hele NTNU Studieavdelingen Organisasjoner Trondheim kommune, SiT,
29 Hva er suksessfaktorer God kompetanse Tydelige belønningssystem Hensiktsmessig organisering Gode rutiner Klare ansvarsforhold God ledelse Inspirerende organisasjonskultur
30 Arbeidsøkt 4 Hva mener dere er den viktigste suksessfaktoren for den jobben dere gjør?
31 Oppsummering Utdanningspolitikk Endringsagenter innen utdanning Relasjon- og strukturledelse i skjønn (?) forening Viktige suksessfaktorer for utdanningsområdet
32 La det gnistre av utdanningsdebatter ved lunchbordene og ved lederbordene