Hvordan presentere norske private høyskoler? Indikatorportal for private høyskoler NPHs årskonferanse 7. mars 2017 Arne J. Eriksen NPH-sekretær
NPHs forståelse av en utfordringen Å gjøre et forsøk på å: 1. etablere egnede institusjonskategorier for 25 norske private vitenskapelige høyskoler og høyskoler 2. etablere noen (få) gode indikatorer på egnede målområder 3. presentere private institusjoners signifikante merbidrag i uh-sektoren?
1. Internasjonal kategoribruk for private høyere utdanningsinstitusjoner a) Government dependant private b) Non-profit private c) For-profit private
1. Seks norske kategorier trenger vurdering 1. Institusjonsakkrediterte private vitenskapelige høyskoler med statlig tilskudd (3) 2. Institusjonsakkrediterte private høyskoler med statlige tilskudd (7) 3. Private høyskoler med akkrediterte studietilbud og med statlige tilskudd (4) 4. Private høyskoler med akkrediterte kunstfaglige studietilbud og med statlig tilskudd (4) 5. Private høyskoler med akkrediterte kunstfaglige studietilbud, men uten statlig tilskudd (4) 6. Private høyskoler med akkrediterte studietilbud, men uten statlig tilskudd (4)
2. Indikatorportal for private høyskoler Dimensjonering og dimensjoner Departementets tilstandsrapport 2017 Dbh NOKUT-portalen og Studiebarometeret Kunnskapsdepartementets har dessuten i sin kvalitetsmelding signalisert etablering av en indikatorportal på studieprogramnivå (kvalitetsportalen) U-multirank s dimensjoner
2. U-multirank s dimensjoner: 1. Programmer og studenter 2. Kandidatproduksjon 3. Fagpersonalet 4. Økonomi inntekter og utgifter 5. Forskning og formidling
Ikke politisk helt korrekt - eller? Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 2024 Meld. St. 7 (2014 2015) 1. hav 2. klima, miljø og miljøvenleg energi 3. fornying i offentleg sektor og betre og meir effektive velferds-, helse- og omsorgstenester 4. mogleggjerande teknologiar 5. eit innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 6. verdsleiande fagmiljø + investeringer i sektorens infrastruktur (køordning)
Norske private høyskolers andel av fagområdene innenfor høyere utdanning - Teologi 77% - Kunstfaglige utdanninger - Scenekunst 60 % Visuell kunst 36% Designutdanning 17% Utøvende musikkutdanning 15% Arkitektur 9% - Økonomisk-administrative utdanninger 49 % - Journalist/ fotoutdanning 31 % - Helse- og sosialfaglige utdanninger - Helsefag 16% Ernæring 16% Sosionomutdanning 16% Ergoterapeututdanning 13% Sykepleierutdanning 12% - (VID er landets tredje største med Diakonova) - Barnehagelærerutdanning 14% Grunnskolelærerutdanning 3%
Studiebarometeret om studenttilfredshet Relevans 8 av 10 på topp er private høyskoler Undervisning og veiledning 7 av 10 på topp er private høyskoler Inspirasjon 6 av 10 på topp er private høyskoler 9 av 16 over 4,0 er private høyskoler
Kandidatproduksjon 2016 Institusjonstype Gjennomføringsprosent Kunsthøyskoler 96,96 Private høyskoler 89,35 Private vitenskapelige høyskoler 89,71 Statlige høyskoler 87,72 Statlige vitenskapelige høyskoler 85,78 Universiteter 82,64 Sum 84,89
Studenter per faglig årsverk Institusjonstype 2015 2016 Studenter / faglige Studenter / faglige årsverk årsverk Kunsthøyskoler 6,81 6,7 Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Statlige høyskoler Statlige vitenskapelige høyskoler 21,15 26,84 51,28 43,97 17,94 17,77 11,53 11,54 Universiteter 8,7 9,25 Sum 12,58 12,42
Finansiering 93-7 og 97-3 1. Institusjonsakkrediterte private vitenskapelige høyskoler med statlig tilskudd (3) 2. Institusjonsakkrediterte private høyskoler med statlige tilskudd (7) 3. Private høyskoler med akkrediterte studietilbud og med statlige tilskudd (4) 4. Private høyskoler med akkrediterte kunstfaglige studietilbud og med statlig tilskudd (4) 5. Private høyskoler med akkrediterte kunstfaglige studietilbud, men uten statlig tilskudd (4) 6. Private høyskoler med akkrediterte studietilbud, men uten statlig tilskudd (4)
Forskning og formidling Trend: Statlige svake forskningsfaglige miljøer fusjonerer med sterkere universitetsmiljøer Store forskjeller i den private delen av uhsektoren