Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@bioforsk.no)
18 % økning i årlig nedbør 86 % økning i antall dager med mye nedbør
Bye et al. 2012 Foto:AGBB Bye et al. 2012
Fosfortap Kilde: Jordas P innhold P i gjødsel P i planterester Transport: Erosjon Overflateavrenning Grøfteavrenning Foto:AGBB Effektive tiltak mot fosfortap må inkludere både reduksjon av fosforkilden og reduksjon av fosfortransporten til vassdrag Foto:AGBB Foto: A-G B.Blankenberg
Jorda var opprinnelig fosforfattig mange steder Tilført mer fosfor enn det som fjernes med avlingene i mange tiår 4 kg P/daa 0 kg P/daa Jorda er nå ofte en fosforressurs og fosforkilde for algevekst 1 kg P /daa 0 kg P /daa 1,5 kg P /daa 0,5 kg P /daa
Gjødselpraksis: P-AL Klasse Fosforgjødsling til korn, oljevekster og gras: Balansegjødsling ved P-AL 5-7 (dvs. Tilført P i gjødsel = P fjernet i avling) 1-5 Lavt 5-7 Middels/Optimalt 7-10 Moderat høyt 10-14 Høyt 14 Meget høyt Underskuddgjødsling ved P-AL >7 (dvs. Tilført P i gjødsel < P fjernet i avling) Høy husdyrtetthet og intensiv gjødsling har ført til at 50-60 % av fulldyrka jord på Jæren har P- AL verdier over 15, - altså meget høyt (Sævarsson, 2014).
P-AL 5-7 er tilstrekkelig for å oppnå gode avlinger i korn og gras Høyere P-AL tall gir unødvendig høy risiko for P tap til vassdrag
Økende P-AL i jord gir mer fosfor til alger Vann-P (mg/100g) 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Øgaard et al. 2012 0,0 0 10 20 30 P-AL (mg/100g) Mengden vannløselig fosfor øker med jordas P-AL tall Foto: S. Vandsemb Lysimeterforsøk -> organisk jord over sand hadde høyest konsentrasjoner av løst fosfat i nedvaskingsvannet (Sævarsson, 2014)
Husdyrgjødsel Krav til spredeareal: 4 daa pr GDE 3,5 kg P/daa/år Stor variasjon på P i husdyrgjødsel, avhengig av fóring og innblanding av vann og strø NB! Analyse av egen gjødsel Mye P i fht N i husdyrgjødselslag (NB! ta hensyn til ved valg av type mineralgjødseltype) Avrenning NB! spredetidspunkt! Spredning om høsten gir stor risiko for tap på grunn av stort vannoverskudd!
Hydrotekniske tiltak Økt behov for drenering / nye krav til dimensjonering og tetthet på grøfter? Viktig med utbedring av dagens hydrotekniske tiltak Kumdammer Foto:AGBB Foto:AGBB
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kunnskapsstatus Begreper
Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Vegetasjonsdekke langs vassdrag: Naturlig buffersone Ugjødslet randsone i eng eller beitemark Grasdekt buffersone Vegetasjonsdekke inne på jordet: Grasdekt vannvei Tverrgående grasdekt sone
Vegetasjonsdekke langs vassdrag Naturlig buffersone Ingen tilskudd Foto:AGBB
Vegetasjonsdekke langs vassdrag Ugjødslet randsone i eng og beitemark Foto: N. Dimby
Vegetasjonsdekke langs vassdrag Grasdekt buffersone
Vegetasjonsdekke langs vassdrag Sedimentasjonsgrøft i tillegg til
Vegetasjonsdekke inne på åkeren Grasdekt vannvei
Renseprosesser i buffersoner Ill. A-G B. Blankenberg
Grasdekte buffersoner Ugjødslede randsoner Foto:AGBB Foto: E. Skarbøvik Foto:AGBB
Fosforstatus i ugjødsla randsoner Blankenberg, 2013
Fosforstatus i grasdekte buffersoner Grasdekt buffersone Grasdekt buffersone
Infiltrasjonstester og jordfuktighetsmålinger (Skarbøvik og Blankenberg, 2014, upubl.) OBS! Jordpakking (kjøring/våt jord)
Ulik praksis! Ikke gjødsle / gjødsle med N / fullgjødsle Pløye og så hvert år - Pløye og så ca. hvert 5-6 år Slå graset hvor ofte? beite graset Grasdekt buffersone brukes ofte som «kjørevei» Store variasjoner i fosforstatus i jorda (husdyrområder) Fosforinnhold i jorda avhenger i stor grad av innhold av leire (bindingspl.) Infiltrasjonen ikke nødvendigvis bedre på grasdekt buffersone enn på åker kjørevei - jordpakking.
Effekten av buffersoner som filter for bla. jord og næringsstoff varierer avhengig av naturgitte og driftsmessige forhold. Bør effekten av buffersoner knyttes opp mot mer enn bare retensjon av næringsstoffer og pesticider? Kantvegetasjon med innslag av trær vil - redusere kanterosjon (armering / tung transport) - Skygge for fisk, og temperaturen kan reduseres om sommeren - Viltkorridor / fugler - Økt infiltrasjon prosesser.. Foto: Eva Skarbøvik
Buffersoner reduserer kanterosjon
Fangdammer Oppbremsing av vann Sedimentasjon av partikler og partikkelbundet P P-opptak i vegetasjon P-binding til sediment P-binding til organisk materiale Foto:AGBB
Fosforstatus - Gjødslingspraksis Hydrotekniske løsninger Tiltak? Vegetasjonsdekke (ugjødsla randsoner/ grasdekte buffersoner Fangdammer/ renseparker Foto:H. Borch Foto:AGBB