Lavterskelpsykolog i sik te

Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes ter i kom mu ne ne, og er en in spi ra sjons pak ke for Psy ko log for en in gen. Tekst: Nina Strand Psy kis ke hel se pla ger er i ferd med å bli folke syk dom num mer én i Nor ge, og kos ter år lig sam fun net 40 mil liar der i ut gif ter til tryg de ut gif ter, be hand ling og so siale ut gifter. I sitt for slag til nytt stats bud sjett vil regje rin gen sat se på fore byg ging og lav terskel til psy kis ke helse tje nes ter i kom mu nene. Økt re krut te ring av psy ko lo ger er et vik tig til tak for å styr ke de kom mu na le tjenes te ne, me ner Helse- og om sorgs de par temen tet, som i før s te om gang vil set te av 20 mil lio ner for å skaf fe psy ko lo ger til før s telin je tje nes ten. Gjennom slag Psy ko log for en in gens pre si dent Tor Le vin Hof gaard er opp glødd: 20 mil lio ner til re krut te ring av psy kolo ger i kom mu nen, opp føl ging av hel se direk to ra tets rap port om psy ko lo ger med lav ters kel og 300 mil lio ner til rus fel tet. Det te er strå len de ny he ter. Sat sin gen på psy ko loger i kom mu nen er helt i tråd med vår hoved sat sing. Selv om mål set tin ge ne og bevilg nin ge ne i årets bud sjett bare er en begyn nel se, så adop te rer re gje rin gen nå våre mål set tin ger om lav terskel tilbud til be folknin gen. Stats bud sjet tet for 2009 set ter fore byg ging, lav ters kel og lett til gjen ge lighet til tje nes ter på agen da en på en helt ny måte. Re gje rin gen vekt leg ger også økt kvali tet og høy kom pe tan se i det frem ti di ge kom mu na le psy kis ke hel se til bu det. Det te er bra for fol ke hel sen. Vi vet at en kel til gang til psy kisk hel sehjelp i før s te lin je tje nes ten re du se rer me dika ment bruk og brin ger pa si en ten raskt tilba ke i normalfungering, på pe ker Hofgaard. Vi vet også at folk flest helst vil gå til en psy ko log med sine psy kis ke pla ger, og at de som har hatt råd til selv å be ta le for et lav terskel tilbud, opp le ver den ne hjel pen som den mest ef fek ti ve. En de lig blir det nå et mål for myn dig he te ne at det ikke skal være opp til din pri va te øko no mi hvor vidt du får det til bu det som vi vet er best for mil de og mode rate psy kis ke pla ger. Pre si den ten gle der seg også over summen på 300 mil lio ner til rus fel tet. Opptrap pings pla nen for rus fel tet må bli mer enn fag re ord om sam ord ning og hel het li ge ØY NER MULIG HE TER: De 20 mil li one ne til re krut te ring av psy ko lo ger til kom mu ne ne kan gi enk lere til gang på psy ko log for folk flest. Il lust ra sjons fo to: Scan pix tidsskrift for norsk psykologforening 2008 45 1439 1440 1439

Medlemsnytt tje nes ter. Det har skjedd for lite i det året pla nen har ek si stert. Nå kom mer hel dig vis mer pen ger. Bred po li tisk enig het Hvor dan vur de rer du mu lig he te ne for at re gje rin gen får dis se bud sjett for sla ge ne igjennom i Stor tinget? Jeg tror jo ikke Re gje rin gen frem mer et bud sjett de ikke har av klart med sine egne par ti grup per i Stor tinget. Vi har en fler talls re gje ring, så jeg for ven ter at det te blir ved tatt slik det er fo re slått. Dess uten er lav ters kel og fore byg ging noe vi hø rer gjentatt også fra op po si sjo nen når vi snak ker med dem nå for ti den. Jeg tror det er bred enig het om at det te er et av de vik tig ste gre pe ne man bør gjø re i psy kisk hel se nå etter opp trap pings pla nen. Hvor dan vil Psy ko log for en in gen ar beide vi de re for å rea li se re et godt psy kisk hel setil bud i kom mu ne ne? Vi driver et om fat ten de ar beid i forhold til det te. Svært vik tig nå er å job be med en øk ning av stu die ka pa si te ten på pro fe sjons stu diet, samt en god gjen nom føring av sykmeldingsprosjektet i Te le mark og Akers hus fra 2009. I til legg blir det stor ak ti vi tet for å få gjen nom ført til ta ke ne i Hel se di rek to ra tets rap port om psy ko lo ger i kom mu ne ne. Den ne rap por ten lig ger til grunn for re gje rin gens mål set tin ger i årets stats bud sjett, og vi vil sam ar bei de tett med myn dig he te ne for å rea li se re til ta ke ne som fore slås. Lo kalt ar beid er også vik tig. Det er jo i alle de for skjel lige kom mu ne ne det te skal bli rea li sert. Da kan vi ikke bare job be med det i Oslo. I til legg tar vi på al vor at det er valg i 2009, po eng te rer pre si den ten. Vi må derfor ikke bare over be vi se da gens re gje ring om vik tig he ten av lavterskelpsykologer. Vi må ha leng re per spek tiv enn den rød-grønne re gje rin gen av i dag, av slut ter han. In spi ra sjons pak ke I Psy ko log for en in gens fag po li tis ke av de ling har fag sjef An ders Sku te rud og spe si al rådgi ver Anet te Clau sen fin lest re le van te de ler av stats bud sjet tet. De ser for seg en tra vel peri ode frem over, med ini tia ti ver og til tak som skal ut nyt te mu lig he te ne som lig ger i det te do ku men tet. Stats bud sjet tet er en in spi ra sjons pakke fra re gje rin gen, sier Anet te Clau sen. Men her nyt ter det nyt ter ikke å hvi le på laur bæ re ne. 20 mil lio ner er en god be gyn nel se, og nå må vi i for enin gen stå på for at pen gene skal bru kes på en for måls tjen lig måte. Vi skal set te inn tid og res sur ser for å bli depar te men tets gode sam arbeids part ne re. Ald ri tid li ge re har en re gje ring vært så tyde lig på at det psy kis ke hel se til bu det i primær hel se tje nes ten skal vi de re ut vik les, og at fore byg ging og tid lig hjelp er av gjø ren de, ikke bare for barn og ung dom, men også for voks ne. Det er også nytt at de fine or de ne føl ges av kon kre te til tak som er syn li ge i bud sjet tet, på pe ker spe si al råd gi ve ren. Stats bud sjet tet bæ rer bud om fle re psy ko lo ger i kom mu ne nes hel se til bud, men vi må sik re at det te blir en sy stem utvik ling som ikke vak ler ved før s te kors vei, fort set ter hun. Noe av det vik tig ste å job be for er en økt for stå el se i sam fun net ge ne relt, og hos hel se po li ti ke re spe sielt, for at psy ko lo gis ke helse tje nes ter blir lov på lagt. I dag er kommu ne ne på lagt å ha hel se per so nell som fysio te ra peu ter, jord mød re, leger og sy kepleie re. Vårt syn er at til bu det ikke er godt «Ald ri tid li ge re har en re gje ring vært så ty de lig på at det psy kis ke hel se til bu det i pri mær hel se tje nes ten skal vi de re ut vik les» nok uten psy ko lo ge nes kom pe tan se, og vi må job be for å få gjennom slag for det te. Ja, sier An ders Sku te rud. Det er viktig å være klar over at bare lov på lag te tjenes ter er ga ran tert en plass på kom mu nebud sjet te ne. Men re gje rin gens stats budsjett er et po si tivt sig nal, og kan bi dra til et et ter leng tet løft for det psy kis ke hel se tilbu det i kom mu ne ne. Psy ko log for en in gen skal være en på dri ver her, og føl ge opp Stor ting, de par te men ter og di rek to rat. Må let er at psy ko lo gisk hel se til bud blir en «må-tje nes te» i kom mu ne ne, og at hjelpen in klu de rer psy ko lo gisk lav terskeltilbud, understreker fag sje fen, som legger vekt på at det gjø res mye godt psy kisk helse ar beid i dag, av yr kes grup per som hel sesøs te re, sy ke pleie re og om sorgs ar bei de re. Gjen nom å bli til delt en sent ral rol le i forebyg ging, be hand ling og vei led ning kan psyko lo ge ne bi dra til å heve kom pe tan sen i til bu det to talt sett, me ner han. Kurs og kon takt En viktig opp ga ve for Psy ko log for en in gen i ti den frem over vil være å sik re god og relevant kva li tet på psy ko lo ger som øns ker å job be som lavterskelpsykologer. Kom munalt psy kisk hel se ar beid re pre sen te rer et ut ford ren de og man ge fa set tert ar beids felt, der man må sam ar bei de mye på tvers av uli ke tje nes ter, fag grup per og fri vil li ge tiltak som er vik ti ge i et fol ke hel se per spek tiv. Ikke minst er det avgjørende at de som i dag job ber i kom mu ne ne, fort set ter med det. Psy ko log for en in gen vil bi dra til å etable re et kom pe tan se nett verk for psy ko lo ger i kom mu ne ne. Her kan de dele er fa rin ger, ut veks le ide er og dis ku te re fag li ge ut fordrin ger. Så må for enin gen også job be vi de re med å til by gode og re le van te kurs for dis se psy ko lo ge ne, sier Anet te Clau sen. Det er skuf fen de at stats bud sjet tet ikke gir noen sig na ler om økt ut dan nings ka pa sitet for psy ko lo gi stu di et, me ner fag sjef Skute rud, og vars ler ini tia ti ver over for po li ti kerne. Noe av det før s te for enin gen vil gjø re, er å kon tak te Stor tinget: Vi vil opp ford re Kir ke-, ut dan nings- og forsk nings ko mi te en i Stor tinget til å øke ut dan nings ka pa si te ten for psy ko lo ge ne sna rest. 1440 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 45

Jobb sen trert kortidsterapi Opp merk somt jobb nær vær Nav Øst fold er mer opp tatt av jobb nær vær enn av sy ke fra vær. Til bu det «Jobbmestrende opp føl ging» bru ker te ra pi ens me to der for å møte angst og de pre sjon, men er langt tet te re knyt tet til sel ve jobb si tua sjo nen enn tra di sjo nell be hand ling. Tekst: Bjørn ar Ol sen Det kan være fris ten de å sy k mel de per soner med angst og de pre sjon som for tel ler at kol le ge ne ikke li ker dem og at de er in kompe ten te i job ben, sier psy ko log An dre as Joner. Men ofte er jo det te nega tive, dys funksjo nel le tan ke mønst re som man nett opp må ut fors ke og tes te hold bar he ten til i jobb si tua sjo nen. I sli ke til fel ler er det jo me nings løst med sy ke fra vær, si den jobbnær væ ret er en for ut set ning for end ring. Ja, i en kelte til fel ler er sy ke fra vær sna re re med på å opp rett hol de unn gå el ses at ferd enn å bi dra til bed ret hel se til stand. Men for oss er arbeids plassen i ste det en are na for ak tivt å job be med symp to me ne, slik at per so ne ne kan få ak tuelle er fa rin ger og økt kunn skap om hvor dan li del sen på vir ker dem, og lære mer om hva som kan gjø res for å mest re symp to me ne. Slik bi drar vi til at de bed re lyk kes med både å stå i og å kom me til ba ke i jobb. Sy k mel ding som re fleks Man ge hel se ar bei de re ten ker at jobb fravær er bra for hel sen, noe som gjør at trygd og fra vær blir en helseintervensjon. Men jobb nær vær er jo ofte et struk tu re ren de gode som til fø rer og ikke fra rø ver oss hel se. Sy ke fra vær kan være rik tig ved mob bing og kon flik ter, men for ofte blir sy k mel ding en auto ma tisk re fleks, uten at man har hatt tid til å ut fors ke mu lig he te ne som lig ger i å sam ar bei de med ar beids li vet. Det er så lett å snak ke om at ar beids plas ser skal lære mer om psy kisk hel se, men jeg tror også at helse per so nell, sær lig de som driver med funksjons vur de ring, kun ne økt sin kunn skap om ar beids li vet. Jeg er der for spent på hvor dan de psyko lo ge ne som nå får mu lig het til å sy k melde, kom mer til å bru ke den ne ret ten. Vil de bed re kun ne skred der sy sy kemel din ge ne enn hva pres se de fast le ger har hatt an ledning til? Kan skje kan psy ko lo ge ne også klare å trek ke ar beids gi ve ren tet te re inn i arbei det med til ret te leg gel ser som mat cher be hand lings opp leg get? Med psy ko lo gi en i bunn Det fin nes både øko no misk og po li tisk gode grun ner for å byg ge ut et til bud som det Jo ner le der, men psy ko lo gi en har hele ti den vært grunn la get for ut vik lin gen av tilta ket. Både po li ti ke re, Ar beids- og velferdsdirektoratet og Hel se di rek to ra tet har ønsket vår fag lig het hjer te lig vel kom men i utvik lin gen av tje nes te til bu det, sier Jo ner. Det te gjør at psy ko lo gisk kunn skap og kom pe tan se er grunn fjel let i satsningen, også når det i år ble ut vi det fra ett til syv fyl ker. Selv om and re yr kes grup per har fått sin na tur li ge plass i til bu det, er alle team leder ne psy ko lo ger, og også de fles te and re stil lin ge ne er tungt be satt av psy ko lo ger. Det er bra at and re yr kes grup per kommer inn, men per son lig me ner jeg fort satt at psy ko lo ge ne er best kva li fi sert til å ut fø re den ne job ben, og ikke minst er det vår yrkes grup pe som er best eg net til å vi de re utvik le til bu det. JOBBSENTRERT: Psykolog Andreas Joner hjelper folk tilbake på jobb. Foto: Privat Den sto re ge vins ten De fore lø pi ge re sul ta te ne på ef fekt av arbei det sy nes å støt te po li ti ker nes til tro til psy ko lo gi en. Del ta ger ne som mot tar til budet, vi ser ras ke re symp tom re duk sjon både når det gjel der angst og de pre sjon enn hva kon troll grup pen vi ser, og det ser også ut til at de kom mer seg ras ke re til ba ke i jobb. Og kan skje al ler gle de ligst, grup pen som får det te til bu det, unn går i stør re grad nye sy k mel din ger. Vi hen ven der oss til en po ten si elt enorm grup pe men nes ker, men nes ker med mil de og mode rate li del ser. Man ge har tenkt at den ne sto re grup pen kla rer seg selv, men våre funn vi ser jo at de ikke gjør det. Og hvis de gjør det, bru ker de unø dig lang tid, og hav ner der med i ri si ko grup pen for å ut vik le kro nis ke li del ser. Å ut vik le kva li tets sik re de psy ko lo gis ke til bud for den ne grup pen gir der for enorm ge vinst for ar beids liv og samfunn, av slut ter Jo ner. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 45 1441

Psykisk helsevern Sta tus for opp trap pings pla nen 1442 1443 Man ge av må le ne i Opp trap pings pla nen for psy kisk hel se er nådd in nen for det psy kis ke hel se ver net, vi ser en ny rap port. Men fort satt er det om rå der som kre ver økt inn sats. Om fan get av tvangs inn leg gel ser er ikke re du sert. Tekst: Nina Strand Fle re barn og unge får i dag be hand ling. Nær 49 500 barn og unge fikk et til bud i det psy kis ke hel se ver net i 2007, noe som til sva rer 4,5 pro sent av alle barn og unge. Det er nes ten 29 000 fle re enn i 1998. Øknin gen er like vel ikke stor nok til at opptrap pings pla nens mål om å øke an de len fra to til fem pro sent er nådd. Det ser ikke ut til at vi helt vil nå må let om fem pro sent dek nings grad for barn og unge na sjo nalt, men vi er ikke langt fra, sier El li nor Ma jor, psy ko log og di vi sjons di rektør for psy kisk hel se og rus i Hel se di rek tora tet. Dek nings gra den er dob let i alle helse re gio ner, og to av fire hel se re gio ner ser ut til å nå må let. Samtidig ser vi at man ge av helse fore ta kene fort satt har et styk ke igjen. Der for må inn sat sen vi de re fø res i åre ne frem over. In gen ned gang i tvang Rap por ten Sam da ta Sektorrapport for det psy kis ke hel se ver net er ut ar bei det av Sintef Helse på opp drag fra Hel se di rek to ra tet. De fles te av må le ne i Opp trap pings pla nen for psy kisk hel se (1998 2008) er nådd innen for det psy kis ke hel se ver net, kon klu derer Hel se di rek to ra tet. Men Sintef-rap por ten pe ker også på om rå der som kre ver økt inn sats. Etter end rin gen av lov om psy kisk helsevern i 2001 har ikke an tal let tvangs inn leggel ser per 10 000 voks ne inn byg ge re blitt re du sert, kon sta te rer rap por ten. An tall pasi en ter som til en hver tid er un der lagt tvun gent psy kisk helse vern, har imidlertid gått ned i sam me peri ode. Det ty der på at opp holds ti den for pa si en ter som blir tvangs inn lagt, har gått ned. Sam men lig net med and re land lig ger Nor ge høyt i bruk av tvangs inn leg gel ser. Ved in sti tu sjo ner god kjent for bruk av tvang skjed de en av fire inn leg gel ser med tvang i 2007. Samtidig av dek ker rap por ten ve sent li ge for skjel ler i tvangs ra ten mel lom sy ke hus om rå de ne. Se ni or fors ker Jo han Hå kon Bjørn gaard ved Sintef Helse har le det ar bei det med rap por ten. Man had de for vent nin ger om at bed re res sur ser skul le føre til at pa si en ter kom tid li ge re inn til be hand ling, og på den måten re du se re tvangs bru ken, sier han til Dagens Me di sin. Nå er kan skje spørs må let om til bu det til den sy kes te grup pen er riktig. Det ser ut til at en tren ger å sat se mer spe si fikt, leg ger han til. For sik tig op ti mist Fra sitt stå sted i Hel se di rek to ra tet, de ler Elli nor Ma jor opp fat nin gen om at tal le nes tale når det gjel der tvang vi ser at det fortsatt er en jobb å gjø re. Vårt kla re bud skap er at fri vil lig het alltid må prø ves først, po eng te rer hun over for Tids skrif tet. TREFF SIK KERT: Det at pa si en ter be handles på rik tig nivå, er av gjø ren de for å opp nå økt til gjen ge lig het og god res surs ut nyt tel se, un der stre ker El li nor Ma jor, psy ko log og di visjons di rek tør for psy kisk hel se og rus i Hel sedi rek to ra tet. Foto: Hel se di rek to ra tet 1442 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2008 45 1442 1443

Vi tren ger økt be visst het rundt mu li ge al ter na ti ver til tvang. Dår lig regi stre ring av tvangs inn leg gel ser og tvangs til tak gjør at det er van ske lig å sam men lig ne tall mel lom uli ke re gio ner, og for den saks skyld, lan de ne imel lom, i føl ge di vi sjons di rek tø ren. Vi tren ger å vite mer om hva som rø rer seg på det te om rå det, sier hun, og for tel ler at Di rek to ra tet har til tak på gang for å få bed re kunn skap. Ved Uni ver si te tet i Tromsø er det dan net et forsk nings nett verk om tvang i psy kisk helse vern, le det av Georg Høy er ved in sti tutt for sam funns me di sin. Nett ver ket er opp ret tet som en del av Helse di rek to ra tets plan for re du sert og kva litets sik ret bruk av tvang i psy kisk helse vern. Pa sien te nes opp le vel se av uli ke tvangs tiltak, for hol det mel lom for mell og opp levd tvang og år saker til de geo gra fis ke va ria sjone ne i bruk av tvang ved inn leg gel se, er spørs mål som nett ver ket øns ker å se nærme re på. Hvor dan ser du på mu lig he te ne til å snu ut vik lin gen? Tal le ne for tel ler oss at an de len fri vil lige inn leg gel ser går opp, og at an de len tvangs inn leg gel ser går ned, frem he ver Major. Det fin nes alt så en be ve gel se i po si tiv ret ning. Med mer kunn skap og mer vekt på å ut vik le al ter na ti ver til tvang, tror jeg vi kan snu ut vik lin gen. Jeg er for sik tig op timist, sier hun. Økt ak ti vi tet Det har vært stor vekst i den po li kli nis ke ak ti vi te ten både for voks ne og for barn og unge i opp trap pings pe ri oden, fast slår Helse di rek to ra tet. Må let om en 50 pro sent økning i pro duk ti vi te ten i po li kli nik ke ne for barn og unge, målt i an tall til tak per behand ler, er nådd. Pro duk ti vi te ten i po li klinik ke ne for voks ne, målt i an tall kon sul tasjo ner per be hand ler, har der imot økt med bare tre pro sent fra 1998 til 2007. Hel se di rek to ra tet har i år gjen nom ført en kart leg ging av alle lan dets dis trikts psykiat ris ke sent re. Den vi ser at både am bu lant virk som het og grup pe til bud ofte er or ga nisert som en del av po li kli nik ke ne. Sann synlig vis har det inn virk ning på den re gist rer te pro duk ti vi te ten i po li kli nik ke ne, men det te bør un der sø kes nær me re, sier Ma jor. Opp trap pings pla nens am bi sjo ner for an tall døgn plas ser for voks ne og for barn og unge er imid ler tid ikke nådd, i føl ge rappor ten. De sen tra li se ring Døgn av de lin ge ne uten for sy ke hu se ne behand ler langt fle re i dag enn for ni år si den. Det te til tross for at de har fått til ført mindre res sur ser enn det den na sjo nale opp trappings pla nen for ut sat te, fast slår Sintef. I dag fore går døgn be hand ling uten for sy ke hu sene i all hoved sak ved Dis trikts psy kiat ris ke Sent re (DPS). Ut byg gin gen av sen tre ne har langt på vei blitt fi nan si ert ved at de tra disjo nelle psy kiat riske sy ke hjem me ne er blitt av vik let. Ned byg gin gen av sy ke hjem me ne har gått ras ke re enn for ut satt, og det te har fri gjort mid ler for ut byg ging av DPS-ene. De sen tra li se ring er et vik tig mål i opptrap pings pla nen, og rap por ten vi ser at det har skjedd. Alle re gio ner har hatt en kraf tig øk ning i an de len per so nell res sur ser i DPS, og personellandelen knyt tet til spe sia li ser te sy ke hus av de lin ger er re du sert. At pa si en ter be hand les på rik tig nivå, er en nød ven dig for ut set ning for økt tilgjen ge lig het og god res surs ut nyt tel se, poeng te rer El li nor Ma jor. Der for må helsefore ta kene se nær me re på opp ga ve for delin gen mel lom DPS-ene og de sen tra li ser te sy ke hus av de lin ge ne. I til legg må de se på skjev he te ne i personelldekningen. Du kan lese om rap por ten på hjem me siden www.sintef.no/projectweb/start si den/ SAM DA TA-pa-nett/. Kvelds se mi nar om hyp no se Yngre psykologers utvalg inviterer til kveldsseminar torsdag 13. november kl.19.00 i andre etasje på Dattera til Hagen i Oslo. Temaet er «Hypnose forskning og klinisk arbeid en oppdatering». Gunnar Rosén er psykolog med spesialkompetanse innenfor smerte, hjernemekanismer og hypnose, og vil snakke om moderne vitenskapelige teorier og implikasjoner for klinisk arbeid, fulgt opp med kliniske vignetter og demonstrasjoner. Velkommen til et uformelt og dialogpreget seminar med gratis adgang. Ønsker du å få informasjon om kveldsseminar og fredagstreff, send e-post til ypu@psykologforeningen.no. PRISVINNER: Også aka de mi ke re bør enga sje re seg for rett fer dig het og fred, me ner Floyd Rudmin. Pris til aka de misk freds ak ti vist Pro fes sor ved In sti tutt for psy ko lo gi, Floyd Rudmin, har blitt til delt psykologipris for sitt bi drag til for stå el se av krig og fred. Det er den ame ri kan ske or ga ni sa sjo nen Psychologists for Social Responsibility (PsySR) som hed rer Rudmin med pri sen «An tho ny J. Marsella Prize for the Psych ology of Peace and Social Jus ti ce», skriver Uni ver si te tet i Tromsø på sine nett sider. Pris ko mi te en har aner kjent Rudmins ved va ren de og in no va ti ve bi drag som akade misk-ak ti vist til for stå el sen av krig og fred PsySR er en ide ell og uav hen gig or ga nisa sjon som øns ker å be nyt te psy ko lo gisk kunn skap som verk tøy for å ska pe fre de lige og rett fer di ge sam funn. Rudmin selv er svært glad for å ha blitt til delt pri sen. Aka de mi ke re har en tendens til å se på kol le ger som øns ker å bekjem pe krig som sør ge lig nai ve, sier han til Uni ver si te tet i Trom søs nett avis. En del av mitt ar beid har vært å for fat te bio gra fi er om psy ko lo ger som en ga sjer te seg i slikt ar beid og i den ka te go ri en fin nes det mange skar pe hjer ner. Som eks emp ler på sine 17 bio gra fi er, trek ker han frem Wil li am James, Ivan Pav lov og Wil li am McDougall. En del av pri sen inne bæ rer å gi en bok ga ve til et valg fritt uni ver si tet i ver den. Jeg skal gi min gave til et uni ver si tet i Pa le stina, for tel ler Rudmin. Nina Strand FOTO: THOR ALF FAGER tun tidsskrift for norsk psykologforening 2008 45 1443