Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker
Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer med flytting Flytting må baseres på kunnskap Dagens situasjon; sviktende frødekning i noen områder og klima i endring - hva slags materialer har vi?
Klimatilpasning fenologi er viktig
Genetisk variasjon på proveniensnivå - og innen bestand Det er stor genetisk variasjon mellom provenienser, bestand og avkom (familier) for vekstrytme Variasjonen i tidspunkt for skyting kan være 15 dager for provenienser og halvparten mellom familier i samme bestand Granplanter fra nord og fra høyereliggende bestand skyter tidligst og avslutter veksten først Granplanter fra de baltiske land og Hvite-Russland skyter seinest
Granplanter testet for herdighet mot høstfrost Fra Nord-Norge fra Sør-Norge Kontinuerlig variasjon i herdighet fra nord til sør
Tilpasning til temperatur og daglengde, men også samspill mellom genetikk og miljø Vekstrytmen til et plantemateriale påvirkes også av temperaturen under frøformeringa - epigenetikk (etter-effekter) Temperaturen sent på sommeren og om høsten kan påvirke utviklingen av herdighet og tid for vekststart neste år Hvor stor betydning har vekstrytme målt i ung alder for tilpasning til klima når trærne er i hogstklasse III eller IV?
Familier av gran med sein vekststart har mindre skade og bedre høydevekst 25 norske familier fra Stange frøplantasje etter 10 år på sju felt i Norge, Sverige og Finland Trær med skader (%) 35 30 25 20 15 r = -0.83 Høyde (cm) 255 240 225 210 195 180 r = 0.77 10 Mai Juni 25 30 35 40 45 Start av skuddstrekning 165 25 30 35 40 45 Mai Juni Start av skuddstrekning
Vekstrytmen påvirker andre egenskaper, her andel høstskudd (transformert) mot dag for vekststart
Tilpasning til lokale forhold Lokal proveniens er ikke nødvendigvis best tilpassa eller mest produktiv under dagens forhold Utgangsmaterialet kan være tilfeldig Pollen spres over store avstander Tilpasning til naturlig foryngelse er ikke det samme som tilpasning til et plantefelt Lokale forhold endrer seg over tid Endringer i klima
Hvorfor flytte plantematerialer? Få bedre tilpasning Få høyere produksjon Mangler lokale materialer - Frø/plantematerialer fra bestand - Frø/plantematerialer fra lokal frøplantasje Billigere planter i utlandet
Regelverk om flytting: Forskrift om skogfrø og skogplanter (1996) Best mulig tilpasning til lokalitetens klima Bruk materiale av lokal opprinnelse Flytting med varsomhet Gran kan flyttes maksimalt 200 km nordover eller sørover og 300 m opp eller ned, mindre i nord eller høyt over havet Skogfrøverket gir anbefalinger for bruksområder for frøplantasjefrø Forskriften skal revideres
Restriksjoner mot flytting av plantematerialer Nasjonale og internasjonale (CBD) strategier/ konvensjoner vil hindre introduksjon og spredning av fremmede arter, spesielt aggressive arter Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Nasjonal strategi (2007) sier: Landbrukssektoren skal arbeide for å bruke nasjonalt frø og plantemateriale i skogbruk, småhagebruk og offentlige anlegg Strategien er konservativ i forhold til flytting av plantematerialer for å få bedre tilpasning til endra klima
Flytting kan gi gevinster Resultater med gran etter 16 år i forsøk i Skiptvedt Materiale Høyde 16 år cm Avgang 10 år % Skader 10 år % Stange norsk 563 26 18 Stange øst-europeisk 641 21 13 Baltisk, Hvite-Russisk 665 19 19
Negative resultater ved flytting Import av provenienser fra Sør-Tyskland og Østerrike Undersøkelse i Østfold: prosent trær som gir sagtømmer
Viktig for valg av materiale ved flytting - kunnskap om materiale og lokalitet Velg rett plantemateriale - er frost et problem på feltet? - bedøm risiko for frost Tilpasning av vekstrytme for å unngå mistilpasning - frost vår og forsommer - frost om høsten - stress i ustabilt vinterklima Unngå materialer med tidlig hvilebryting og dermed høy risiko for frostskader Materialer som er tilpasset variable vintertemperaturer vil være gunstige
Har vi muligheter til å gjøre et differensiert plantevalg basert på planteplassen? - Hvem velger og bestiller planter? - Har vi nok sorter og god nok kunnskap om sortene? Stabilitet, dvs. god tilpasning på ulike lokaliteter blir viktig Frøplantasjematerialer burde være mer tilpasningsdyktige; de er testet
Svensk modell for å bedømme risiko for frost Basert på døgnmiddel og minimumstemperaturer fra 357 stasjoner gjennom 30 år Bygger på lokalitetsfaktorer, skjøtselstiltak og egenskaper til ulike plantematerialer Program på internett som bedømmer frostrisiko og gir forslag til valg av plantemateriale http://www.skogforsk.se/sv/kunskapdirekt/alla-verktyg/frostrisk/ og http://www.skogforsk.se/sv/kunskapdirekt/allaverktyg/plantval...
Skogfrøverket har program på nettet for å velge materiale (www.skogfroverket.no/..)
Dagens situasjon; mangel på frø fra viktige frøplantasjer Løsninger Begrunnet utvidelse av soner for frøplantasjefrø Bestandsfrø Bruk av svenske materialer - Bestandsfrø - Frøplantasjefrø Bruk av dansk frøplantasjefrø Bruk av ikke-nordiske provenienser
Konklusjoner Flytting av plantematerialer kan gi bedre tilpasning og høyere produksjon enn bruk av lokale materialer Flytting må baseres på kunnskap om materialer og plantelokalitet Viktig med plantematerialer som viser stabilitet overfor variable miljøforhold Mye kunnskap om egenskaper til ulike genetiske materialer i ung alder, men for lite om egenskaper i voksen alder Utfordring: å velge rett materiale for dagens forhold, som samtidig gir stabilitet for hele omløpstiden
Skyer av granpollen Foto: Ragnar Johnskås
Takk for meg! Vi sees ved Skog og landskap sin stand for spørsmål og diskusjon i kommende pause skogoglandskap.no