PREEM Tanker om frem+dig energiforsyning
Hvem er Preem En eier. Mohammed H. Ali Al Amoudi sysselse<er cirka 15 000 personer i Sverige via sine selskap Petter Holland Konsernsjef siden 2012 Kjerneverdier er ansvarstagende, nyskapende og inkluderende Størst raffineri kapasitet i Norden (Lysekil og Gøteborg 18 M ton/år) 570 stasjoner i Sverige 3000 personer arbeider under varemerket, 1600 ansa<e, 900 på raff. Sveriges 3dje største eksportbedrix I Norge siden 2016 - terminal i Sande\ord Eksport 69,1 % Storkunder 11,9 % Oljeselskap 10,4 % Egne stasjoner 7,0 % Marine 1,6 %
Visjon : Preem leder omvandlingen mot et bærekraxig samfunn
Fra visjon +l virkelighet Preem Evolu+on Diesel - fra restprodukt +l markedets beste diesel
Preems produksjon av bærekraxig drivstoff 2006 2010 2014 2015 Tanke Produksjon Harts Svanen Legemiddel 1 1) 1 Råtallolje er et restprodukt som utvinnes av svartlut i papirmassefabrikkene bærekraxig råvare for diesel 3 2 4 2) 2 Fabrikken SunPine (2010) i Piteå foredler råtallolje +l råtalldiesel 3) 3 I bioraffineriet i Gøteborg gjør Preem vanlig diesel av fornybare råvarer gjennom «co-processing» 4) 4 Produktet er Preem Evolu+on Diesel HVO-diesel av tallolje som reduserer CO2 utslippene med opp +l 17% (46 % i Sverge) og som fungerer i alle dieselmotorer
SunPine i Piteå Etablert i 2006 og eies av Sveaskog, Södra skogsägarna, Preem, KIRAM og Lawter Bygd 2007-2010, kostnad 350 m SEK Først i verden med å utvinne biodiesel fra råtallolje Produksjonskapasitet: 100 000 m3 råtallolje til råtalldiesel per år Siden 2015 produseres også harts til lim og komponenter for legemiddelindustrien utredes
Win win Sunpine Bærekraftige råvarer med høy klimanytte Det er stort råvarepotensiale i restprodukter fra skog- og jordbruk Security of supply - øker selvbergingsnivå på fornybare råvarer Gir arbeidsplasser Innovasjon stimulerer innovasjon, gir nye forretningsmuligheter Fra 2015 produseres harts, grønn terpentin, grønn fyringsolje Mulig produksjon - steroler til legemiddelindustri
Karbonbudsje< og energi priser The Carbon Budget World food and oil prices 2005-2016 2016 The Carbon underground 200 Poten+al Emissions: 474 Gt CO₂ 2016-2050 The Carbon underground 200 Allocated Carbon Budget: 103 Gt CO₂ [SERIENAMN] [VÄRDE] Gt CO₂ [SERIENAMN] [VÄRDE] Gt CO₂ [VÄRDE] Gt CO₂ [SERIENAMN] Source: Fossil free indexes [SERIENAMN] [VÄRDE] Gt CO₂ Source: Materials Risk Vi må ha energi og vi kan ikke ta ut mer karbon fra jordens lagre
Hvordan ser markedet ut Diesel konsum i Europa 2014 var 195 m Mt (EU Sta+s+kk), i Norge 3.1 m Mt (NP Sta+s+kk) Anta 20% reduksjon i behovet +l 2030 det betyr at det fortsa< er behov for 156 m Mt diesel +l anlegg og transport Hvis vi har 20% avansert bio diesel (HVO) kan CO2 reduseres med 18% - med 66% HVO kan CO2 reduseres med 60% 20% HVO i 2030 er 31 m Mt i EU, 0.5 m MT i Norge Preem ønsker å produsere 3 m Mt HVO i 2030 Råvarekostnad en lønnsomhetsdriver palmeolje versus annet Energiproduksjon HVO råvarekostnad ($/ton) 850 950 1050 1100 1100 640 700 Kilde: Preem analyse Q1 2017 m MT Sum EU US AS Neste 2,5 1,5 1 Preem 0,3 0,3 UPM 0,1 0,1 DG 0,8 0,8 Reg 0,7 0,7 Sinopec 0,02 0,02 Total 0,5 0,5 ENI (Italy) SUM 6,1 HVO produksjon 2020 1,2 1,2 Kilde: Greenea rapport + Preem analyse
Hva kan Norge bidra med Norge har biomasse - Skogsavfall - Massevirke - Avfall fra marin industri, oppdre< Skogen drives ikke op+malt - Dårlig lønnsomhet - Massevirke eksport? - Grot - Avfall fra sagbruk og foredling Satsning på verdikjeden vil gi arbeidsplasser både i distriktene og ved produksjonsanlegg Norge har ledige prosjekt og petroleumsingeniører Teknologi for å produsere råstoff finnes Norge har mye kapital Mye av Norges kapital investeres årlig +l oljele+ng med høy risiko for: - At man ikke finner olje/gass - At det man finner aldri kan selges Investering i råstoffproduksjon +l bio raffinerier har lav risiko Nye verdikjeder må skapes. Tydelige poli+ske mål og styringsmekanismer vil være kri+ske for at Norge skal nå sine mål
Kulde egenskaper er knapp faktor HVO må brukes riktig Kuldeegenskaper er kostbart og ressursintensivt (produksjon av hydrogen) Ren HVO kan bukes i luftfart bør prioriteres der Avtagende grensenytte gjelder også for HVO til anlegg og transport Til anlegg og veitransport bør en tilstrebe 8/4 (>60% dekning)
Oppsummering Energi er fundamentalt for velferdsstaten Norge har lang tradisjon for å produsere energi og kortreist energi er best (Sande\ord Lysekil Sande\ord) Det grønne skixet vil medføre mange nye energibærere. Flytende drivstoff vil fortsa< være en vik+g på grunn av eksisterende infrastruktur og mangel på alterna+v Rask reduksjon i bruk av fossile energikilder +l vei- og anleggsbruk er mulig Massebalanse må brukes fullt ut også på kunde nivå det er mengde redusert utslipp som gir ny<e, ikke % andel Dagens regler for salg er en god start, men man må satse på produksjon også Hva er det man venter på i Norge?
Takk!