Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Energiutredning Nore og Uvdal Kommune 2009

Innhold Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 SAMMENDRAG...3 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...4 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...5 4 INFORMASJON OM NORE OG UVDAL KOMMUNE...6 4.1 KORT OM KOMMUNEN...6 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM...8 5.1 ENERGIFLYT I KOMMUNEN 2007...8 5.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...8 5.2.1 Strømnettet...8 5.2.2 Kapasitet i elnettet...9 5.2.3 Fjernvarme...11 5.2.4 Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune...12 5.2.5 Vannbåren varme...12 5.3 ENERGIBRUK...14 5.3.1 Elektrisitetsforbruk...14 5.3.2 Andre energikilder...15 5.3.3 Totalt energiforbruk...15 5.4 KORRIGERT ENERGIFORBRUK I NORE OG UVDAL KOMMUNE...19 6 HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I NORE OG UVDAL?...20 6.1 KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI...20 6.2 ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...21 6.3 GJENNOMFØRTE UTREDNINGER...21 7 REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK...21 8 ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER...21 8.1 BIOBRENSEL I NORE OG UVDAL...22 8.2 MIKRO-/MINI-/SMÅKRAFTVERK...22 9 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN...23 9.1 UTBYGGING...23 9.2 HISTORISK VEKST I ENERGIFORBRUK...23 9.3 FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK 2005-2025...23 9.3.1 Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor...24 Fremskrivning av energiforbruket i fritidsboliger/hytter...24 9.3.2 Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting...24 9.3.3 Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren...24 9.4 FORVENTET ENERGIFORBRUK...25 9.5 PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN 2005-2025...25 10 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER...26 10.1 GENERELLE VURDERINGER...26 10.2 GENERELT OM ENERGI I HYTTER...26 10.2.1 Veiledende anbefalninger på energiforsyning:...26 FIGUR 10-1: ENKELTHYTTE PÅ 150 M 2 MED BRUK SOM UTLEIEHYTTE...28 FIGUR 10-2: TUN MED HOVEDHYTTE PÅ 100 M 2 OG MED TO ANNEKS HVER PÅ 60 M 2, BRUK SOM UTLEIEHYTTE...28 10.3 GENERELT OM UTBYGGINGSOMRÅDER...29 10.4 BRØSTRUDLIA...29 10.5 UVDAL ALPINSENTER...29 10.6 NØSTEBØLIA/NØRSTEBØSETER...30 10.7 UVDAL ALPINPARK/HØK...30 11 RÅD FOR ENERGIUTFORDRINGER I NORE OG UVDAL KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR...31 11.1 AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER...32 11.2 GENERELLE ENERGITILTAK...32 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORE OG UVDAL KOMMUNE...35 Hytteutbygging...36 Boligutbygging...36 1

VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Nore og Uvdal de neste 20 år, basert på 2005-opplysninger 3. Vedlegg med informasjon om alternativ energiforsyning, tilskudd m.m 2

1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Nore og Uvdal kommune er en utredning utført av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning, hvor Nore og Uvdal kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, miljøorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utvikling av kraftnettet. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning sine kraftsystemplaner for områder i Nore og Uvdal kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal kommune er 65 GWt i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Nore og Uvdal kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 80 % elektrisitet, 6 % petroleumsprodukter og 14 % biobrensel. Totalt gjennomsnittlig energiforbruk pr innbygger er 24 400 kwt. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 52 GWt pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 1,2 % av totalt energiforbruk i 2007 på 62 GWt, noe som tilsvarer ca. 0,75 GWt i årlig vekst. Se kapittel 11 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Nore og Uvdal kommune Boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje spredt rundt i hele kommunen i tilknytning til tettstedene med et forventet energibehov på ca 2 GWt. I snitt forventes det utbygd 4 boliger på i snitt 150-200 kvm pr år. Utbyggingstakt i tid med utfyllende kommentarer, se vedlegg 2. En stor del av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje i Øvre Uvdal. I dagens reguleringsplaner er følgende hytteutbygging forventet de 10-12 første årene: Brøsterudlia med ca 300 hytter, Nøstebølia/Nørstebøseter med ca 50 hytter, Uvdal alpinsenter med ca 300 hytter/leiligheter, Tunhovd-området med mulighet for inntil 250 hytter, Nyseth med ca 15-20 hytter og omtrent 50 hytter spredt rundt i kommunen. Samlet ca 700 hytter de 12 første årene. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 årsperiode. Hytteutbyggingen forventes å være relativt stabil i hele perioden frem mot 2025. Forventet energibehov på ca 12,5 GWt. I snitt forventes det utbygd ca 70 hytter pr år, som utgjør en vekst på 0,625 GWt pr år. Nore og Uvdal kommune ser at de siste 2 årene har det vært bygd nærmere 100 hytter pr år. Antall hytter tilknyttet elnettet har variert med mellom 50-100 hytter pr år. Antall hytter som blir tilknyttet elnettet hvert år er varierende og økende. Gjennomsnittlig elforbruk i nye hytter er ca 10 000 kwt pr år. 3

Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm næringsbyggareal (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWt pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWt i perioden 2005-2025. Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Energiforbruk basert på petroleumsprodukter og ved antas å være på samme nivå som i 2001. Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Nore og Uvdal kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Nore og Uvdal kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Råd fra konsulent Norsk Enøk og Energi AS som har utarbeidet Energiutredningen på vegne av Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning mener følgende energitiltak er aktuelle for å dekke ny energiforsyning de neste 20 år. 1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergiboliger. 3. Etablere næringsbygg og boliger med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Rådene fra Norsk Enøk og Energi AS vil medføre at Nore og Uvdal kommunes rettighet til uttak av konsesjonskraft (og kommunens verdi av erstatning for tidligere utbygging og bruk av naturressurs) vil reduseres og i stedet overføres til Buskerud Fylkeskommune. Rådene medfører også at nettleien for kundene og innbyggerne i kommunen vil øke. Nærvarmenett aktuelt energiforsyningssystem Et mindre vannbasert oppvarmingssystem for en gruppe fritidsboliger/hyttetun som er tett plassert tilknyttet en varmesentral. Ved å benytte alternativ energiforsyning vil effekt- og energibehov reduseres. Lavenergiboliger Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i boligene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra www.hytteveilederen.no som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal oppdatere energiutredningen innen 31.12.09 for de kommunene de har konsesjon i. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regionalog sentralnettet. 4

Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Nore og Uvdal kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everk og kommunen. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Nore Energi, Uvdal Kraftforsyning og Nore og Uvdal kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everk. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Nore Energi Nore kommunale elektrisitetsverk ble etablert som en kommunal virksomhet i 1918, og er fra 01.01.2002 omdannet til et aksjeselskap heleid av Nore og Uvdal Kommune [1]. Formålet med virksomheten er: - Å sørge for sikker og rasjonell energidistribusjon - Å drive energiomsetning - Å arbeide aktivt for god energiøkonomi - Å drive og delta i annen beslektet virksomhet med dette, deltagelse i andre selskaper, IKT, entreprenørvirksomhet. I dag har Nore Energi AS i overkant av 1900 kunder. Hytter og fritidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og er den gruppen som klart øker mest [1]. Nore Energis forsyningsnett har 5 stk. 22 kv avganger Nore 1. Fire av disse avgangene forsyner kunder via luftledningsnett mens Rødberg forsynes med et relativt nytt jordkabelnett. Noen av linjene har også muligheter for ringmating [1]. Nore Energi mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Nore Energi har i sitt elnett i dag. Selskapet har innført effektreduserende tiltak i form av effektbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Utfordring blir å bli kvitt innmating fra produksjon om sommeren. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. Flisfyringsanlegget i sykeheimen har allerede medført ca 5% økning i nettleien til kundene i Nore Energi. Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Tilgjengelige naturressurser egnet til lokal verdiskapning bør brukes. Uvdal Kraftforsyning A/L Uvdal Kraftforsyning ble etablert som et andelslag i 1945. Selskapet er heleid av fastboende kunder i Uvdal. Uvdal Kraftforsyning driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Uvdal. Av 1881 kunder utgjør hytter ca. 1264 pr 2008 og er den kundegruppen som vokser raskest (2008). 30-50 hytter pr år er gjennomsnittlig vekst de siste årene [11]. Uvdal Kraftforsyning får sin elektriske kraft fra trafostasjon Uvdal 1, som ligger i Brandsgårdlia og har 3 utganger. I tillegg fra Nore 1 på Rødberg som kan forsyne hele elnettet, samt fra Hallingdal som kan forsyne deler av nettet. Uvdal Kraftforsyning mener det er ingen incitamenter for å etablere alternativ energiforsyning ut fra den belastning Uvdal Kraftforsyning har i sitt elnett i dag. Selskapet har imidlertid innført effektreduserende tiltak blant annet i form av sikringsbaserte tariffer for hyttene, noe som har vist seg å ha en positiv virkning på effektuttaket. Det må også tas med i betraktningen at det allerede er høy enhetspris på nettleien og at en reduksjon i forbruket vil medføre ytterligere økning i denne [11]. 5

Ny produksjon fra vannkraft hilses velkommen i nettet, selv om kommunen har energi- og effektoverskudd i dag [11]. Et makroblikk der en ser en større del av nettet under ett, viser at det vil være en dårligere ressursutnyttelse av offentlige, beskattede midler å subsidiere alternativ energiforsyning i et område med stort overskudd av elektrisitet og med god kapasitet i nettet. Det må være best ressursutnyttelse å bruke tilskuddsmidler i kommuner hvor en har energiunderskudd også lokalt i stedet for energioverskudd lokalt [11]. I tillegg er enhetsprisen på nettleie høy i Uvdal, og vil bare ytterligere forverre dette. Det kan videre legges til at reduksjon i energiforbruket (elkraftforbruket) i kommunen vil gi kommunen mindre inntekter fra kraftsalg, og som eventuelt allerede er solgt i markedet [11]. Det er imidlertid usikkerhet rundt forventet energibehov i området pga utviklingen i landbruket. Nettkapasitet: I dag er det under normale driftsforhold ingen termiske problemer i nettet, og ledig kapasitet i overflod fra regionalnettet. Fortsatt er effektbegrensende tiltak i form av effektprising en forutsetning. 4 Informasjon om Nore og Uvdal kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Nore og Uvdal kommune hadde pr 01.01.09 2503 innbyggere, hvorav ca 18 % bodde på tettstedet Rødberg [4]. Kommunen har fire tettsteder, Rødberg, Norefjord, Uvdal og Tunhovd. Kommunesenteret ligger på Rødberg med statlige og kommunale kontorer. Kommunen er både et kraftverkssenter og et kraftsenter i Numedal med fokusering på reiseliv og utnyttelse av naturressursene i en bærekraftig utvikling. Kommunens areal er på 2507 km 2, hvor av 18 km 2 (1 %) er dyrket mark og 372 km 2 (15 %) produktiv skog. 869 km² ligger i Hardangervidda nasjonalpark. I tillegg kommer at Trillemarka ble omfattet av vern i 2008. 45% av kommunenes areal er innenfor INON-område. Mye av kommunen er således underlagt nasjonal myndighet og restriksjoner. Kommunen har overvekt av ansatte i offentlig sektor [4]. På Norefjord ligger Numedal videregående skole med idrettshall og fotballstadion. I Uvdal ligger Nore og Uvdal næringspark og Uvdal Maskinfabrikk, samt 2 alpinsentre i øvre del av dalen. 38 % av husholdningene i Nore og Uvdal er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 27 % i Nore og Uvdal, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man ene-person, med topersonhusholdninger bor det flest i enpersonhusholdninger i Nore og Uvdal[3]. Boliger 88 % av boligene i Nore og Uvdal er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Under 1% bor i blokk, noe som er under snittet. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg omtrent som 6

snittet for landet, med unntak av at Nore og Uvdal kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før 1900. 76 % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er likt med snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3]. Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Nore og Uvdal kommune. 1980 #DIV/0! 0 1990 #DIV/0! 0 2001 2755 2755 239591 4520947 2010 2683-3 2003 2703 Befolkningsutvikling - Nore og Uvdal 3000 2800 Figur 4-1 Andel boligtyper [3] Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligers byggeår 25 % 20 15 10 5 Nore og Uvdal Buskerud Norge 0-1900 1901-1920 1921-1940 1941-1945 1946-1960 1961-1970 1971-1980 1981-1990 1991-2001 Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger [3] Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Nore og Uvdal kommune. Boligareal 40 % 30 20 10 Nore og Uvdal Buskerud Norge 0 Under 50 kvm 50-99 kvm 100-139 kvm 140-199 kvm 200 kvm eller mer Figur 4-3 Boligareal [3] 7

5 Beskrivelse av dagens energisystem Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 5.1 Energiflyt i kommunen 2007 Egenproduksjon: 1808 GWt el 8,6 GWt bio Eksport: 1759 GWt el Nore og Uvdal kommune Forbruk: 62 GWt Import: 1,4 GWt gass 2,2 GWt petroleumsprodukter Figur 5-1 viser energiflyt i Nore og Uvdal kommune i 2007 [1] [11] [6] [10]. 5.2 Infrastruktur for energi 5.2.1 Strømnettet Det er god kapasitet i Uvdal Kraftforsyning sitt elnett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2008 benyttet. Uvdal Kraftforsyning hvor det ble levert 24 GWt/år fordelt på 1881 kunder [11]. Nore Energi blir det levert ca 27,6 GWt/år fordelt på1924[1]. Samlet i Nore og Uvdal hvor blir det levert 51,6 GWt/år fordelt på 3805 kunder. Uvdal kraftforsyning Uvdal Kraftforsyning har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 75 km 22 kv høyspent linjer 22 km 22 kv høyspent kabler 124 km 230 V lavspent linjer 91 km 230/400 V lavspent kabler Samlet trafo kapasitet på ca 18 MVA Samlet 116 nettstasjoner i drift [11]. Nore Energi (pr 2008) Nore Energi har følgende anlegg i sitt konsesjonsområde: 110 km 22 kv høyspent linjer 63 km 22 kv høyspent kabler 143 km 230 V lavspent linjer 67 km 230 V lavspent kabler 45 km 400 V lavspent kabler 8

Samlet trafo kapasitet på 23 MVA Samlet 160 nettstasjoner i drift [1]. Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 5.2.2 Kapasitet i elnettet Nore Energi Nore Energi AS får innmating fra 2 stk 7 MVA trafoer i kraftstasjonen Nore1 på Rødberg. Disse transformatorene er tilkoblet overliggende nett på henholdsvis 300 kv og 420 kv nivå. De to 7 MVA transformatorene har innmatning fra forskjellige spenningsnivåer og kan ikke parallellkobles. Dette utgjør et problem med parallellkobling av de 2 transformatorene. Problem finnes med at klokketall på trafoene ikke stemmer med resten av Norge, og det medfører flere strømbrudd enn i resten av Norge. Dette medfører igjen dårligere utnyttelse av tilgjengelig fysisk kapasitet enn normalt. Dette umuliggjør også mulighetene for avbruddsfrie sammenkoblinger i bygdenettet og avbrudd for kundene ve endringer i driftskoblingen. Ved havari av den ene forsyningstransformatoren innenfor en tunglastperiode vil det kunne være behov for innmating fra nabonett. Ved havari kan det være problemer med å oppfylle gjeldende forskriftskrav i tekniske forskrifter. Det er lite sannsynlig at en av krafttransformatorene i Nore 1 havarerer samtidig med at det ikke er mulig å ta ut kraft fra trafostasjonen i Uvdal 1. 22 kv nettet har utvekslingsmulighet med Rollag Elverk, Hallingdal Kraftnett og Uvdal Kraftforsyning og det vil mulig å få nødinnmating fra disse elverkene [1]. Innmatingene fra naboelverk har følgende begrensninger: Fra Rollag Elverk: Ca. 1 MW som dekker opp fra kommunegrensen til og med Norefjord. Innkobling av last må skje trinnvis. Fra Norefjord til Rødberg er det ingen reserveinnmating i tunglastperioden. Fra HK-Nett på Nes: Ca. 2 MW som dekker hele linje Pålsbu fra kommunegrensen til Rødberg Fra Uvdal Kraftforsyning: Uvdal Kraftforsyning er tilkoblet et innmatingspunkt på Uvdal 1, og kan gjennom sitt luftledningsnett forsyne deler av Nore Energis nett. Denne nødinnmatingen betinger at Uvdal Trafostasjon er operativ på dette tidspunktet. Er ikke dette tilfelle, må det leies inn nødaggregat. Statkrafts nye kraftverk avlaster krafttransformatorene i Nore 1. Pålsbu Kraftverk vil kunne avlaste Pålsbulinjen med ca 1,5 MW i deler av vinterhalvåret. Rødberg Kraftverk vil avlaste Numedalslinjene 1 og 2 med ca 2 MW og ca 8700 timer brukstid [1]. Ser en reserveinnmatingene sammen med planlagt innmating av ny produksjon, synes leveringssikkerheten og kapasiteten å være tilfredsstillende i mange år fremover. Dette vil bedre kunne fremgå av Kraftsystemplanen i årene fremover. Investeringer de siste 10 år Siden 1985 er det foretatt en planmessig ombygging og reinvestering i 22 kv fordelingsnettet. Det er skiftet ut totalt 47 km til nytt linjenett siden 1985, hvorav ca. 10 km er skiftet ut de siste 10 årene. Det har hele tiden blitt satt fokus på å få et fordelingsnett som er optimalt rustet mot de klimatiske påkjenninger i området, og som samtidig er lett å vedlikeholde og drifte. Det har i de senere årene også blitt satt mer fokus på estetikk, og resultatet er at ca. 15 km av gammelt linjenett er skiftet ut med jordkabel siden 1994. Dette har medført betydelig reduksjon i feilrate og avbruddskostnader. Forsyningen til kommunesenteret med beliggenhet i Rødberg er den som har de fleste sluttbrukerne innenfor næring og offentlig næring. Da dette er et rent jordkabelnett med innmating fra Nore 1 på Rødberg, er derfor leveringssikkerheten her meget god. Siden sluttbrukerene er fordelt over 5 forskjellige linje- og kabelavganger, har ikke ombyggingen hatt noen vesentlig betydning for effekttapet i fordelingsnettet [1]. Det er i anledning bygging av et kraftverk på 7 MW i Pålsbudammen ombygd til kabel og opprustet ca. 14 km med gammel 22 kv luftlinje. Det er en utfordring å løse problemet med spenningsvariasjoner som følge av endring av innmating i denne delen av nettet. 9

Det er bygd ca. 15 km jordkabelanlegg til fritidsboliger og setrene i fjellområdet. Fremtidige tiltak / Spesielle tiltak For ytterligere å kunne begrense avbruddstid og avbruddskostnader i feilsituasjoner vil det bli montert inn fjernstyrte brytere på strategiske steder i 22 kv nettet. Etablering av ny kraftproduksjon i Norefjord-området kan bety omfattende investeringer i nettet, og trolig nytt innmatingspunkt ved Norefjord. Av planlagte endringer de neste 10 år kan nevnes overtakelse og ombygging av 27 km med 22 kv luftlinje som i dag eies av EB-Nett AS. Det medfører ingen endring av last. Generelt i Nore og Uvdal For Nores del har det vært svært liten økning i forbruk av elkraft de 10 siste år. Ut fra dette og med et godt utbygget 22 kv nett ser Nore Energi ikke kapasitetsproblemer for energilevering i tiden fremover [1]. Mye ny innmating kan gi problemer med enda mer ny innmating i deler av Nore Energis nett. Alle nettkunder med et elforbruk over 100 000 kwt blir målt gjennom 2-toveiskommuniksjonsutstyr som gir nettselskap mulighet for å styre eluttak hos bedrifter. Det er omtrent 55-60 GWt elkraft per år som Nore og Uvdal kommune disponerer til konsesjonsprisvilkår. Per desember 2009 har denne konsesjonskrafta en elkraftpris som ligger ca 25 øre/kwt lavere enn markedspris på elkraft [11]. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbåret oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i reiselivsbygg eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette krever at infrastruktur for styring av last benyttes mer aktivt enn i dag. Videreføring av effekttariff på spesielt hytter er fortsatt et virkemiddel. I kommunen står en stor del av hyttene kalde når hytta ikke er bebodd, med resultat at oppvarmingen skjer over kort tid med tilhørende stor effekt når hytta besøkes. Energiforbruk i kraftverk: Det er et internt energiforbruk i hver kraftstasjon. Kun noe av dette forbruket blir målt. Spillvarme utnyttes til oppvarming i vinterhalvåret i tillegg til elkraft som benyttes til drift av kraftstasjon. Beregnet egetforbruk (1994) for Nore 1 kraftverk er 1,9 GWt og Nore 2 kraftverk på 0,5 GWt. Tall på energiforbruk i Uvdal 1 og Uvdal 2 inngår ikke i denne oppdatering av Energiutredning. Spillvarme avgis i dag til luft en videre verdiskapning. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE), samt avbrudd effekt i Nore og Uvdal kommune i 2004. Tabell 5-2 viser denne oversikten sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2004 tilsvarer ILE 0,038 % av totalt levert strøm i Nore og Uvdal. Tabell 5-2 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Nore og Uvdal kommune i 2004 og 2005 (NVE, 2004). Sum Nore og Sum Nore Sum Uvdal Hendelse Uvdal 2004 2005 2005 ILE [kwt] 17 800 7703 31 992 Avbrutt effekt FB [kw] - - - I % av levert energi 0,038 % 0,028 % 0,12 % 10

For Nore Energi AS i 2004 tilsvarer ILE 0,023 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,043 %. Tilsvarende tall i 2006 er ILE 0,013 %. For 2007 er ILE 0,019 %. For 2008 er ILE 0,02 %. For Uvdal Kraftforsyning AL i 2004 tilsvarer ILE 0,06 % og i 2003 tilsvarer ILE 0,052 %. I NVE sin avbruddsstatistikk for langevarige varslede avbrudd var ILE i 2008 0,014 %. Alderssammensetning i elnettet Figuren 5-3 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Aldersfordeling 22 kv-anlegg i Nore 60 Antall 50 40 30 20 10 Kabel Linje Nettstasjoner Trafoer 0 75 65 55 45 35 25 15 5 Alder i år Figur 5-3: Alderssammensetning i 22 kv elnettet til Nore Energi AS pr 2004 [1]. Generelt er det et problem i Nore og Uvdal kommune at forsyningen i kraftverket Nore I ikke er samstemt med det øvrige norske nett. Dette medfører irriterende driftsstanser i forsyningen som ikke andre kommuner har når det skjer ting i nettet som utløser behov for omkoblinger. Sluttbrukerne opplever mye oftere strømstans på grunn av dette forholdet enn hva som er vanlig i bransjen [11]. 5.2.3 Fjernvarme Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve- og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. Avfall er imidlertid ikke aktuelt i små kommuner pga behovet for storskalaanlegg. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg må det utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk område og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter som øker bruken av alternativ energi. 11

5.2.4 Fjern-/nærvarmeanlegg i Nore og Uvdal kommune Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 Det er et nærvarmeanlegg i drift i Fjellsnaret i Uvdal, og ett ved sykeheimen på Rødberg. 5.2.5 Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Nore og Uvdal sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 15 % av boligene i Nore og Uvdal har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er elektrisk oppvarming. Dette er under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved) [3]. 4 % av boligene i Nore og Uvdal har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste årene er ca 40-50 % av alle nye boliger som ble bygget i Norge, installert med vannbåren oppvarming (Varmeinfo, 2004) Figur 5-5: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem 35 % 30 25 20 15 10 5 0 Nore og Uvdal Buskerud Norge Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] 12

Figur 5-6: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nore og Uvdal Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-6 Oversikt oppvarmingssystem i boliger [3] Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet som dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. Det tas ikke ut uprioritert elkraft i Nore og Uvdal i fra everkene. Trolig utnyttes deler av lettolje- og gassforbruket til bygg innenfor tjenesteyting til oppvarming gjennom vannbårne anlegg eller direkte oppvarming (luftbåren). For 2003 var dette energiforbruket ca 5 GWt i Nore og Uvdal kommune. For 2004 var forbruket ca 4 GWt. For 2005 var forbruket ca 3 GWt [3]. Hytter og fritidsboliger Det er i Nore og Uvdal kommune registrert 3351 hytter i år 2000. I snitt er det bygget ut ca 35 hytter pr. år i perioden 1994-2000. 1937 hytter er tilknyttet strøm pr 2008 i Nore og Uvdal kommune. I 2004 ble 70 hytter tilknyttet, 25 hytter i Nore og 45 hytter i Uvdal. I 2005 ble 65 hytter tilknyttet, 3 hytter i Nore og 62 hytter i Uvdal. I 2006 ble 57 hytter tilknyttet, 35 hytter i Nore og 22 hytter i Uvdal. I 2007 ble 98 hytter tilknyttet, 24 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. I 2008 ble 116 hytter tilknyttet, 42 hytter i Nore og ca 50 % av 148 hytter i Uvdal. De siste 4 årene er det blitt tilknyttet 277 hytter til elnettet i Uvdal, dvs i snitt 70 hytter pr år. Mens tilsvarende antall hytter i Nore er 129 siste 4 år, dvs i snitt 32 hytter pr år. Gjennomsnittlig merforbruk i elnettet siste 3 år fordelt på de ny tilknyttede hyttene utgjør i snitt pr hytte i Uvdal ca 9880 kwh, mens tilsvarende tall for Nore er ca 9765 kwh. Dvs at snitt forbruk for nye hytter i Nore og Uvdal er ca 10 000 kwh. Det er ca 120 000 hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før 1990. Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca 48 000 av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging. 13

Bruk av effekt-/sikringsbasert tariffer brukes for hyttene i dag og har en positiv effekt på effektuttaket, og bør derfor brukes aktivt som en effektregulering. Dette sammen med utkobling av treg last (VVB og varmekabler) vil kunne gi bedre brukstid på elnettet. 5.3 Energibruk 5.3.1 Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Nore og Uvdal har steget noe i løpet av en periode på 13 år som vist på figuren nedenfor. Figur 5-7: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 13 år. Elektrisitetsforbruk over 13 år - Nore og Uvdal 60 000 50 000 MWh 40 000 30 000 20 000 Privat Tjenesteyting Industri 10 000 0 1996 1 997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 5-7 Elektrisitetsforbruk over 13 år [1] [11] Forbruket av elektrisitet fordeler seg med 63 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 37 % på tjenesteytende næring (2008). Figur 5-8: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fordeling av el-forbruk på sektor Nore og Uvdal Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-8 Elforbruk fordelt på sektor. 2001 tall [1] [11]. I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Nore og Uvdal til husholdning og hytter høyere. Dette rimer bra med næringsstrukturen i kommunen. Buskerud har stor andel av forbruket på industri på grunn av noen få store industribedrifter (cellulose). 14

Figur 5-9: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger. Elforbruk husholdning pr innbygger kwh 8600 8500 8400 8300 Nore og Uvdal Buskerud Norge Figur 5-9 Elforbruk husholdning pr innbygger. 2001 tall [1] [11] [4]. Stolpediagram i figur 5-9 viser at strømforbruket pr husholdning/innbygger i Nore og Uvdal er ca 2 % høyere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud. Næringsstrukturen i kommunen og klima er årsaken. Forbruket er eksklusiv hytter. 5.3.2 Andre energikilder Forbruket av ved i Nore og Uvdal er på ca. 3400 kwt/innbygger i snitt, noe som utgjør 2,1 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Nore og Uvdal har 1 % av innbyggerne i fylket er dette over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Figur 5-10: Tabellen viser forbruk av energi i Nore og Uvdal kommune for år 2000-2004-2007 med industri (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Årstall 2000 2004 2007 Elektrisitet 46 47 49 Kull, kullkoks, petrolkoks 0.0 0.0 0.0 Ved, treavfall, avlut 13.5 12.2 8.6 Gass 1.3 1.7 1.4 Bensin, parafin 0.3 0.3 0.2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2.0 2.6 2.0 Tungolje, spillolje 0.0 0.0 0.0 Avfall 0.0 0.0 0.0 Totalt energiforbruk 63.6 63.4 61.6 Figur 5-10 Energiforbruk i Nore og Uvdal kommune 2000, 2004 og 2007 [1] [11] [6] Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-10 [6]. Totalt energiforbruk pr innbygger er 24 400 kwt. 5.3.3 Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Nore og Uvdal er 61,6 GWt, se tabell i figur 5-10. Figur 5-10 viser totalt energiforbruk i Nore og Uvdal til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Sektor for husholdninger og landbruk står for 49 % av energiforbruket i Nore og Uvdal i figur 5-11. Figur 5-12 til 5-17 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 92 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. [1] [11] [3] [6]. 1 Tallene er omregnet fra tonn brensel til GWt ved hjelp av standard brennverdier 15

Figur 5-11: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2007 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk 18 % 0 % Industri 33 % Tjenesteyting Husholdninger Hytter 49 % Figur 5-11 Totalt energiforbruk 2007 Figur 5-12: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk 70,0 Energiforbruk i GWh 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2000 2 004 2 007 Hytter Husholdninger Tjenesteyting Industri Årstall Figur 5-12 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 Figur 5-13: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. 16

Husholdninger og Landbruk 2007 Energiutredning Nore og Uvdal kommune 2009 1 % 4 % Elforbruk 28 % Ved, treavfall, avlut Gass 67 % Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5-13 Energiforbruk i sektor husholdninger Figur 5-14: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 innen husholdninger. Energiforbruk innen Husholdninger, Landbruk og Hytter 40,0 35,0 Energiforbruk i GWh 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Ved, treavfall, avlut Elforbruk - 2000 2004 2007 Årstall Figur 5-14 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor husholdninger 17

Figur 5-15: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). Tjenesteytende næringer 2007 8 % 0 % Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 92 % Figur 5-15 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) Figur 5-16: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 innen næring. 25,0 Energiforbruk innenfor Tjenesteyting Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 20,0 Energiforbruk i GWh 15,0 10,0 5,0-2000 Årstall 2004 2007 Figur 5-16 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor tjenesteytende næring 18

Figur 5-17: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2007 innen hytter. Elforbruk hytter 12,0 10,0 8,0 GWh 6,0 4,0 2,0-2000 2004 2007 Årstall 17 Totalt energiforbruk basert på elforbruk 2000, 2004 og 2007 innenfor hytter Figur 5-5.4 Korrigert energiforbruk i Nore og Uvdal kommune Totalt energiforbruk temperaturkorrigert. Generelt brukes klima Sør-Norge høyfjell 2 som grunnlag for beregninger. Elektrisitetsforbruket som ble benyttet må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-18): Figur 5-18: Viser oversikt over temperaturavhengig andel i ulike bygg. Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-18 Temperaturavhengig andel i bygg [5] I tabell i figur 5-19 er det brukt klimadata fra 1 måler i Nore og Uvdal. Figur 5-19: Viser Graddagstall for Nore og Uvdal År Graddager Normalår Korreksjonsfaktor 2000 4367 5011 1,147 2003 4742 5011 1,057 2004 4772 5011 1,050 2005 4534 5011 1,105 2006 4473 5011 1,120 2007 4481 5011 1,118 2008 4503 5011 1,113 Figur 5-19 Graddagstall 2 Inndeling av Norge i klimasoner, SINTEF Energiforskning 1999 (ISBN nr 82-594-1431-7): Dimensjonerende utetemperatur 28,3 ºC, årsmiddeltemperatur 2,3ºC, Fyringssesong 277 dager, graddøgn 5101 19

Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Nore og Uvdal kommune er 52 GWt pr år (temperaturkorrigert forbruk i år 2007). Et representativt energiforbruk i 2007 for Nore og Uvdal kommune er 65 GWt pr år (temperaturkorrigert forbruk angitt i figur 5-10). 6 Hva er spesielt for energibruken i Nore og Uvdal? Dagens bruk av energi i Nore og Uvdal kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder med unntak av ved. Vedforbruket er høyere enn tilsvarende kommuner. En årsak er at vedforbruket til hytter i kommunen inngår. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall innbyggere. Nore og Uvdal er en kraftkommune og er derfor i dag ikke avhengig av import av energi og er selvforsynt som kommune. I Nore Energis forsyningsområde er det i dag netto innmating av lokal produsert kraft. Det er pga kraftproduksjonen i distribusjonsnettet også transitt ikke bare til overliggende nett, men også til nabonett (Hallingdal). Kraftproduksjon i Nore 1 og Nore 2 eies av Statkraft SF har en middelproduksjon på 1045 GWt og 289 GWt. Kraftproduksjon i Uvdal 1 med 301 GWt og Uvdal 2 med 173 GWt eies i dag av Numedalsverkene AS/Skagerak Kraft [10]. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. I Nore og Uvdal er det utviklingen innen turist- og hyttenæringen som skyter markant fart, mens øvrig bolig- og næringsutvikling er relativt stabil. Det er denne nyetableringen som utgjør det viktigste potensialet for kommunal påvirkning til en mer bærekraftig energiutvikling. Å utløse potensialer i eksisterende bebyggelse og virksomhet tar svært lang tid og er mer kostbart enn å påvirke nybyggingen. 6.1 Kommunens arbeid med energi Nore og Uvdal kommune har jobbet med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet i gang med energiledelse i egne kommunale bygg. Det er imidlertid behov for økt fokus på energiledelse for å redusere energiforbruket i egne bygg. Energi er i større grad tema i kommunedelplaner enn tidligere. Vannbåren oppvarming og alternativ energi er aktuelt å vurdere der forholdene ligger til rette for dette. Kommunen har deltatt i Enøknettverk for kommuner. I kommuneplanen for Nore og Uvdal kommune 2004 2015 står følgende; Under utfordringer for Bygg og eiendomsforvaltning; - Økt satsing på bruk av alternative energikilder. - Økt satsing på energiøkonomisering (ENØK). Under kapittel 3.8 næring; 7. Øke bevisstheten på miljø i hele kommunens virksomhet gjennom satsing på Miljøfyrtårnsertifisering. 20

6.2 Energiforbruk i kommunale bygg Energibruksutviklin, 8 bygg - Nore og Uvdal kommune 5 000 000 4 500 000 4 000 000 kwh/år 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1999 2000 2001 2002 2003 1 000 000 500 000 0 Kommunehuset Uvdal skole/samf.hus. Nore skole Nore og Uvdal Aldershjem Norehallen Numedalshallen Sum Bygg For Nore og Uvdal kommune er resultatet så langt i prosjektet en reduksjon i forbruket i 2003 med 577 866 kwt, eller 12 % i forhold til forbruket i 2002. Alle bygg har oppnådd en reduksjon. Størst %- vis besparelse har Rødberg skole med 24,9 %. 6.3 Gjennomførte utredninger Det er ikke utført noen utredninger på energiproduksjon/-bruk med alternativ energiforsyning som Norsk Enøk og Energi AS kjenner til. Nore og Uvdal aldershjem er rehabilitert og bygd ut. Biokjelanlegg er montert og tilknyttet vannbasert oppvarmingssystem i aldershjemmet og på Rødberg skole. 7 Reduksjon av forbruk. ENØK ENØK i boligsektoren Dersom hver husholdning i Nore og Uvdal reduserte sitt energiforbruk med 10 % vil dette utgjøre ca 3 GWt. Gjennomsnittlig oppvarmet areal er ca 115 kvm. Med utgangspunkt i år 2007 var et gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i 1434 boliger ca 14 100 kwt. I tillegg ble det benyttet andre energibærere og samlet energiforbruk pr bolig var ca 21 200 kwt. Det spesifikke energibehovet blir på over 180 kwt/m 2, år. I forhold til Enøk normtall for eneboliger og rekkehus gir dette et enøkpotensial på ca 10 % i gjennomsnitt i hver enkelt bolig i Nore og Uvdal kommune. Dette gir en besparelse på ca 3 GWt pr år som kan utløses uten større investeringer i boliger i Nore og Uvdal kommune [1] [6] [11]. 8 Energikilder. Utnyttelse av lokale energiressurser Begrepet energiressurser inkluderer i denne delen av utredningen mulig energiressurser som kan være aktuelle å utnytte i Nore og Uvdal kommune. Kapittel 8 skal med andre ord undersøke potensialet for å utnytte andre energikilder enn elektrisitet i kommunen. Lønnsomheten av de forskjellige energikildene blir ikke undersøkt. 21

8.1 Biobrensel i Nore og Uvdal Det finnes en del produktivt skogareal i Nore og Uvdal kommune og dette kan eventuell øke muligheter til å finne en bioenergikilde med lav transportkostnad. I tillegg til dette kan det kjøpes biobrensel fra resten av fylket/landet. Mest aktuelt er skogsflis, pellets eller briketter som biobrensel til et felles varmeanlegg og pellets eller ved til enkeltstående boliger. Prisen på biobrensel er avhengig av fuktighet og foredlingsgrad og varierer stort. Pris for oppvarming levert på samlestokk for utgående ledning utgjør i dag øre/kwt. Nore og Uvdal kommune har et produktiv skogsareal på ca 372 km2. De viktigste fraksjoner fra skogen som kan benyttes til energiformål med dagens rammebetingelser er bartrevirke og lauvtrevirke fra sluttavvirkning og avfallsvirke fra hogstflater ved sluttavvirkning. Tall fra Virkesstatistikken 2008 viser at det i Nore og Uvdal ble avvirket ca 44 583 fm3 tømmer. Av dette volumet gikk ca 46 % til sagtømmer og ca 54 % til massevirke. Av massevirke utgjorde furu ca 4765 fm3, som tilsvarer 4,7-8 GWt varme avhengig av fuktighetsinnhold, og som ble betalt med kun kr 251 kr pr fm3 i snitt, mens energigran og lauvtrevirke var ca kr 130-150 pr m3 [9]. Det er mest aktuelt å benytte furuslip, energigran og lauvtrevirke som har relativt lav verdi til bioenergiformål med dagens rammebetingelser. I tillegg kan avfallsvirke fra sluttavvirkning bli aktuell biomasse som kan foredles til skogsflis. Dersom pris for ferdig flis øker kan det av avfallsvirke produseres en mengde skogsflis på ca 30 % av sluttavvirket tømmer. 8.2 Mikro-/mini-/småkraftverk Siden det til tider er underskudd av elektrisitet i Norge vurderes det nå å ta i bruk Mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og å utnytte fallhøyder i vannverkene i Norge til å produsere elektrisitet. I tabell 5.1 vises resultatene fra NVE s ressurskartlegging av små vannkraftverk. Det totale potensialet vurderes å være 33,4 MW og 122,4 GWt fordelt på 41 kraftverk. Hvis man ønsker informasjon om et enkelt kraftverk fra kartleggingen, kan man benytte NVE s interaktive karttjeneste NVE-Atlas for småkraftverk. Link til denne tjenesten finnes her: http://arcus.nve.no/website/potensial%5fsmaakrv/viewer.htm Tabell 8-1: Små vannkraftverk i Nore og Uvdal. Ressursoversikt. Antall MW GWT 50-999 kw under 3 kr 14 8,5 34,9 50-999 kw mellom 3-5 kr 20 4,9 20,1 1000-9999 kw under 3 kr 5 6,9 28,4 Samlet Plan 1000-9999 kw 2 13 39 SUM potensial 41 33,4 122,4 Pålsbu kraftverk satt i drift 2007 er stipulert til å produsere ca 21,8 GWt, hovedsaklig sommerkraft. Fallhøyden varierer mellom 15 og 5 meter. Installert effekt er 6,2 MW [11] [1] [4]. Kraftverket er plassert rett på nedsiden av Pålsbudammen. Rødberg Kraftverk satt i drift 2009 har kapasitet på ca 3 MW og har helårsdrift. Kraftverket har årlig produksjon på ca 16 GWt. [11] [1] [4]. Smådøla kraftverk er satt i drift 2008. Det er gjennomført en kartlegging av muligheter for å etablere mindre kraftverk i Nore og Uvdal kommune. [4] Stor lokal produksjon allerede gjør at store marginaltap for produksjonen opptrer i deler av året i deler av Nore Energis nett. 22

9 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 9.1 Utbygging I informasjon fra planetat i Nore og Uvdal kommune legges det opp til en utbygging av boliger på i snitt 2 bolig pr. år [7]. Det planlegges en veldig stor vekst i etablering av hytter i Nore og Uvdal kommune. Figur 11-1: Viser oversikt over antall hytter, boliger og næringsbygg som forventes utbygget neste 20 år ut fra opplysninger fra Nore og Uvdal kommune... - 2010 2010-2015 2015-2025 Sum hytter Nore og Uvdal 325 350 725 Sum boliger Nore og Uvdal 20 20 40 Sum næringsbygg Nore og Uvdal 1 1 1 Figur 11-1 Forventet utbygging neste 20 år Det skal ut fra opplysninger samlet bygges ca 1400 hytter, ca 80 boliger og trolig 3 næringsbygg. Samlet energibehov i nye boliger er ca 2 GWt. Samlet energibehov i nye hytter er ca 12,5 GWt. Samlet energibehov er estimert til ca 0,5 GWt for 2000 kvm næringsbygg. Se mer informasjon i vedlegg 2. Markedet vil styre utbyggingstakt på hytter, slik at en andel av hyttene kan bli bygd etter 2025. 9.2 Historisk vekst i energiforbruk Utviklingen i 2000-2007 har gitt mindre forbruk når vi ser kun på husholdninger, hvor nedgangen har vært på ca 5,5 GWt i energiforbruk, som tilsvarer ca 15 % i sektoren i perioden. Det er en reduksjon i elforbruk på ca 1,4 GWt, ellers er det beregnet mindre vedforbruk. Utviklingen i 2000-2007 har gitt økt elforbruk når vi ser kun på hytter, hvor veksten har vært på 3 GWt, som tilsvarer ca 44 % vekst i sektoren i perioden. Utviklingen i 2000-2007 har gitt mindre forbruk når vi ser kun på næring, hvor nedgangen har vært på ca 0,9 GWt i energiforbruk, som tilsvarer ca 4 % i sektoren i perioden. Utviklingen i 2000-2007 har samlet sett økt forbruket av elkraft, hvor veksten har vært på ca 3 GWt i elforbruk, som tilsvarer ca 6,5 % i perioden. Det er i perioden 1996-2005 tilknyttet 446 nye abonnement til hyttetariff, dvs 50 nye hyttebonnement pr år i snitt (eksisterende og nye hytter). Samlet 70 hytter tilknyttet i 2004 og 65 hytter i 2005. Samlet 57 hytter i 2006. Samlet 214 hytter i årene 2007 og 2008. 9.3 Forventet vekst i energiforbruk 2005-2025 Forventet vekst baserer seg på bruk av normtall for energibruk i forventet utbygging i perioden frem mot 2025. Forventet vekst sammenlignes med historisk vekst i energiforbruk med tidligere utbygging i perioden 1996-2002. Det forutsettes at underliggende vekst varierer og settes lik 0. Det er vanskelig å 23

skille ut vekst i energiforbruk i eksisterende bygningsmasse, pga at veksten varierer, bl.a. avhengig av strømpris. For utbygging i perioden frem mot 2025 er informasjon fra Nore og Uvdal kommune og antagelser om stø kurs i utbyggingstakt i Nore og Uvdal kommune lagt til grunn. 9.3.1 Fremskrivning av energiforbruket i boligsektor Økningen/reduksjonen varier mye fra år til år da forbruk av elektrisitet er sterkt avhengig av elektrisitetsprisen. Fra 1996 til 2004 har det vært en gjennomsnittlig samlet vekst på ca 0,3 % i snitt pr år. Totalt energiforbruk per husholdning er økt i perioden og snittet per husholdning ligger på ca 24 500 kwt, derav ca 14 500 kwt elektrisitet. Ut fra opplysninger gitt av Nore og Uvdal kommune vil det bli liten utbygging av boliger. I vedlegg 2 fremgår en vurdering på utbygging. En forventet utbygging av 80 boliger med i gjennomsnitt 150-200 kvm pr bolig er lagt til grunn på bakgrunn av informasjon fra Nore Energi. Normtall for energibehov i boliger gir et samlet energibehov i nye boliger på ca 1 GWt i perioden frem til 2025. 0,05 GWt pr år. Folketallet går dessuten ned. Fremskrivning av energiforbruket i fritidsboliger/hytter Økningen i historisk forbruk av elektrisitet har økt med 0,435 GWt pr år i perioden 1996-2004. I gjennomsnitt har det blitt bygget ca 32 nye hytter pr år over en 9 års periode. Gjennomsnitt historisk elforbruk er ca 5 900 kwt/år pr hytte for hytter bygget i 1996-2002 i konsesjonsområdet til Nore Energi. Gjennomsnitt historisk elforbruk er ca 10 300 kwt/år pr hytte for hytter bygget i 1998-2002 i konsesjonsområdet til Uvdal Kraftforsyning (tall fra Uvdal Kraftforsyning, ikke graddagskorrigert). Ut fra opplysninger om forventet bygging av hytter legges 9000-10 000 kwt/år pr år til grunn for nye hytter i perioden 2005-2025. Samlet elektrisitetsforbruk pr hytte i snitt av gamle og nye hytter er i 2005 på 6 140 kwt/år i 1666 hytter som er tilknyttet strøm (ved, olje etc i tillegg). Det fremgår i vedlegg 2 at en forventet utbygging på ca 1400 hytter er sannsynlig i perioden 2005-2025. ca 1150 av hyttene vil trolig ha strømtilknytning. 9000 kwt pr år pr hytte i forventet energiforbruk legges til grunn. Et energibehov på ca 0,625 GWt i snitt de neste 20 år fordelt på ca 70 hytter, hvorav ca 50-55 hytter med strømtilknytning. Ved vil bli benyttet i alle de ca 70 nye hyttene pr år. Samlet 12,5 GWt i perioden 2005-2025. Samlet vil energiforbruket i boligsektor, med boliger og hytter, øke med ca 15 GWt i perioden frem mot 2025, dvs ca 0,75 GWt pr år i snitt. 9.3.2 Fremskrivning av energiforbruket i offentlig og privat tjenesteyting Denne sektoren representerer alt fra hotell, kjøpesentra, restauranter, matbutikker, kontorbygg, skoler, helsetjenesten, private barnehager, bibliotek osv. Fra 1999 til 2004 har det vært en samlet vekst i snitt på ca 0,38 % i snitt pr år, som tilsvarer en vekst på ca 0,24 GWt pr år i energiforbruk(sum figur 9-2 og figur 9-3). Det forutsettes utbygd ca 2000 kvm (estimat). Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWt pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWt i perioden 2005-2025. 9.3.3 Fremskrivning av energiforbruket i industrisektoren Nore og Uvdal kommune er ikke kjent med utbyggingsplaner innen industrisektoren, og derfor vil industriens energiforbruk antas konstant. 24