NOTAT Til: Asplan Viak AS v Nils-Ener Lundsbakken Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 21.06.2017 Ref.: O-117013 E6 Vingrom Ensby, Luftkvalitet NILU-norsk institutt for luftforskning, har som underleverandør til Asplan Viak AS utført vurderinger av luftforurensning for ulike alternative vegløsninger for E6 på strekningen fra Øyresodden til Ensby. Det er utført beregninger av luftforurensningsbelastning ved tunnelmunninger og dagstrekninger. Spredning av forurensing fra munninger er beregnet med NILUs spredningsprogram «Tun-All» utviklet på oppdrag fra Vegdirektoratet. Utbredelse av røde og gule luftsoner i henhold til definisjoner i retningslinje T- 1520 er utført med Nomogram for vegforurensning utviklet av NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet (den gang Klima og forurensningstilsynet). Anvendt programvare og metodikk er beskrevet på nettstedet www.luftkvalitet.info/modluft. Data for bakgrunnsbelastning (her forurensing som ikke skyldes utslipp på de utredede vegtraseene) er også hentet fra dette nettstedet. Retningslinje T-1520 definerer luftsoner som gjelder for planlegging av virksomhet eller bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Retningslinjen gjelder også ved planlegging av forurensingskapende virksomhet. Luftfølsom bebyggelse inkluderer også fitidsarealer og grøntanlegg i tillegg til boliger, barnehager, sykehus m.m. Deltaker i CIENS og Framsenteret/Associated to CIENS and the Fram Centre ISO-sertifisert etter/iso certified according to NS-EN ISO 9001/ISO 14001 NILU Norsk institutt for luftforskning Hovedkontor/Main Office: PO Box 100, NO-2027 KJELLER, Norway Tlf./Phone: +47 63 89 80 00/Fax: +47 63 89 80 NILU Norsk institutt for luftforskning Framsenteret / The Fram Centre PO Box 6606 Langnes, NO-9296 TROMSØ, Norway Tlf./Phone: +47 77 75 03 75 E-mail: nilu@nilu.no Internet: www.nilu.no Bank: 5102.05.19030 Foretaksnr./Enterprise no.: 941705561
2 Oversikt over planstrekningen Tiltaket starter nord for krysset mellom E6 og fv. 250 på Vingrom og avsluttes nord for Ensby krysset i Øyer, totalt ca. 18,2 km. I utredningssammenheng er det valgt å dele planstrekningen i tre: Delstrekning I går mellom Vingrom og Øyresvika og består av kun ett alternativ; I-A-1 Delstrekning II, Øyresvika Storhove, består av i alt ni utredningsalternativer, fem på østsiden av Lågen og i alt fire for vestsidealternativet. Øst: II-A-1 (dagens veg) II-A-2-A,B,C og D (tunnel under Vingar) Vest: II-C-2-A, B, C og D Delstrekning III, Storhove Ensby, består av i alt tre utredningsalternativer: III-A-1 III-A-3 III-B Vurderinger av luftforurensning er gjennomført for delstrekning II og III. Figur 1: Planområdet med aktuelle utredningskorridorer
3 Beregningsforutsetninger Utslippsfaktorer for nitrøse gasser er beregnet med utgangspunkt i kjøretøyfordelinger og teknologiklasser utarbeidet i forbindelse med tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum, 2014. Kjøretøyfordelingen er framskrevet til 2016, noe som gir et konservativt estimat for utslippene når de kobles til trafikkmengder for 2018. Tungtrafikkandel er hentet fra vegdatabanken, og kjørehastighetene for de alternative løsningene er satt til planlagt skiltet hastighet med unntak av strekninger med 110 km/time, der det er anvendt en hastighet på 100 km/time. Utslipp av svevestøv er beregnet med NILUs empiriske modell for vegstøvutslipp, som er en integrert del i Nomogram for vegforurensning. Data for piggdekkbruk i vintersesongen er hentet fra www.luftkvalitet/info, der Lillehammer oppgis med en piggfriandel på 48 % i 2017. Med beregningsforutsetninger som angitt ovenfor er utbredelse av røde og gule luftsoner bestemt av svevestøvkonsentrasjonen (PM 10), og konsentrasjonsutbredelse over grenseverdi ved tunnelmunninger er større for svevestøv enn for nitrogendioksid. I oppsummering av resultater er det derfor fokusert på utbredelse av svevestøvkonsentrasjoner. Som bakgrunnskonsentrasjon er det benyttet vintermiddelkonsentrasjon av NO2 på 20 µg/m 3, og en PM10-verdi på 15 µg/m 3 som representerer et høyt døgnmiddelnivå for vinterhalvåret. Data for vindretningsfordeling hentet fra eklima viser at vind fra nord, nord-nordøst og sør-sørvest er retningene som forekommer oftest, se Figur 1. Figur 2: Vindretningsfordeling for Lillehammer (kilde eklima). Resultater Beregningsresultater for veg i dagen for de ulike alternativene er gitt i tabellform nedenfor. Tabellen viser utbredelse av røde og gule luftsoner angitt som antall meter fra vegkant for de angitte vegstrekningene.
4 Tabell 1: Utbredelse av røde og gule luftsoner gitt som avstand fra vegkant for angitte vegstrekninger. Alternativ Strekning Rød sone Gul sone II-A-1 Sørfra til Vingnes 30 m 83 m II-A-1 Vingnes til Mesnadalsvegen 13 m 28 m II-A-1 Mesnadalsvegen til RV 213 16 m 31 m II-A-1 RV213 til RV319 18 m 36 m II-A-2-A,B,C.D Sørfra til tunnel Vingnes 30 m 83 m II-A-2-A,B,C,D Tunnel til Mesnadalsvegen 13 m 28 m II-A-2-A,B,C,D Mesnadalsvegen til RV 213 16 m 31 m II-A-2-A,B,C,D RV213 til RV319 19 m 37 m II-C-2-A,B Sørfra til tunnel 30 m 83 m II-C-2-A,B Tunnel til RV319 4 m 9 m II-C-2-A,B Øyresodden-Vingnes 0 m 2 m II-C-2-A,B Vingnes til Mesnadalsvegen (lokalveg) 1 m 6 m II-C-2-A,B Mesnadalsvegen til RV 213(lokalveg) 0 m 2 m II-C-2-A,B RV213 til RV319(lokalveg) 0 m 3 m III-A-1 Dagstrekning 13 m 29 m III-A-3 Dagstrekninger 13 m 29 m III-B Dagstrekninger 13 m 29 m I områder der vegtraseene går nærmest bebyggelsen har alternativene II-C-2 A og B vesentlig mindre utbredelse av luftsoner enn de øvrige alternativene. Alternativ II-A-2 (alle varianter) har mindre utbredelse av luftsoner ved Vingnes. Fartsbegrensningen til 80 km/time for vegtraseen vest for Lillehammer gjør imidlertid at nærmeste bebyggelse ligger utenfor gul luftsone på strekningen fra Vingnes til Stor-Hove. Tunnelmunninger De ulike alternativene inneholder tunneler av ulik lengde med forskjellige munningsplasseringer. Det eksisterer også en kulvert med lengde 200 m på dagens trase. Maksimal munningskonsentrasjon for timemiddelkonsentrasjon av NO 2 og døgnmiddelkonsentrasjon av PM 10 er henholdsvis 35 µg/m3 og 60 µg/m3, så fortynning til lavere konsentrasjon enn grenseverdier eller luftsoner skjer i umiddelbar nærhet (innenfor 10 m) fra munningene av kulverten. For de øvrige tunnelmunningene er det utført utslipps- og spredningsberegninger. Resultatene av beregningene er oppsummert i Tabell 2. Ventilasjonshastigheten i tunnelene er beregnet fra medrivningshastigheten av trafikken. Under normal trafikkavvikling er tunnelene selv-ventilerende i forhold til krav til tunnelatmosfære. Tabell2: Forurensning rundt tunnelmunninger for angitt alternativ. Avstand fra munning til angitt konsentrasjonsnivå. Bidrag fra bakgrunnsbelastning er inkludert. Initial spredning langs vegens lengderetning er angitt under rubrikk jet. Maksimal timemiddelkonsentrasjon i munningene er angitt under rubrikkene NO 2 m og PM 10 m med enhet µg/m 3. Alternativ NO 2 m PM 10 m Jet (m) 200 µg/m 3 Rød sone Gul Sone NO 2 II-A-2-A 174 1264 73 0 88 116 II-A-2-B 301 2193 73 56 120 158 II-A-2-C 285 2071 73 52 117 153 II-A-2-D 301 2193 73 56 120 158 II-C-2-A og C 330 2399 64 45 104 138 II-C-2-B og D 389 2828 64 54 114 151 II-C-2-C og D 458 1255 20 20 25 40 kort tunnel III-A-3 233 1417 68 20 81 108 III-B 493 3000 69 40 126 165
Utbredelse av røde og gule luftsoner er bestemt av PM 10 konsentrasjonen, utbredelsen av rød sone er større enn utbredelse av grenseverdi for timemiddelkonsentrasjon av NO 2. Verdiene for soneutbredelse i Tabell 2 gjelder for spredning i retninger der det er høyest forekomst av vindretning, og den første delen av utbredelsen skjer langs veibanen. For alternativene II-C-2-A og II-C-2-B ligger nærmeste hus ved munning for nordgående trafikk omtrent 100 m fra munningen på østsiden av denne. For vestlig vindretning er maksimal utbredelse av gul sone under 10 m fra kanten av vegen utenfor tunnelen. Munningen for nordgående trafikk for de øvrige fire alternativene ligger også slik at det ikke er bebyggelse i retninger der utbredelse av sonene er størst, og ingen eksisterende bygninger ligger i gul eller rød sone. For sørgående trafikk har alternativ II-A-2-A og II-C-2-A den samme planlagte munningen. Svevestøvkonsentrasjon fra veg og tunnel til sammen vil medføre at bygningene ved Hovsliveien 32 blir liggende i gul sone for alternativ II-C-2-A, men utenfor gul sone for alternativ II-A-2-A. Munning for sørgående trafikk i alternativ II-A-2-C, II-A-2-D, II-C-2-B og II-C-2-D er plassert på samme sted. Som følge av svevstøvutslipp fra tunnel og veg vil fire hus komme i gul sone, Hovsliveien 110, 114, 166 og 217. Disse vil imidlertid bli innløst før E6 bygges. Luftsoner for de ulike alternativene er vist i etterfølgende figurer. 5