KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Luftforurensing

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Luftforurensing Parsell: Rv. 22; kryssing av Glomma Kommune: Fet Region øst Oslo kontorsted

2 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Luft Kunde: Statens Vegvesen Region Øst Rv 22 KDP med KU for kryssing av Glomma i Fetsund Sammendrag: Sweco Norge AS har i oppdrag for Statens Vegvesen gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 22 kryssing av Glomma i Fetsund. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Vurderingen av luftkvaliteten langs de alternative er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO2 og PM10. Ved hjelp av programvaren CalroadsView er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene i avstand fra tilstøtende veger. Resultatet av spredningsberegningene med hensyn på årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid og den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv, viser at luftkvaliteten i områder der boliger kan befinne seg havner i rød sone og/eller gul sone innenfor alternativene C2, D2 og E2. Alternativ E2 vil trolig komme i konflikt med luftfølsom arealbruk. Overskridelser av grenseverdien for luftforurensningssoner vil være ved tunnelmunningene. 0-alternativet, alternativ A, A2 og D2.1 vurderes til å ligge under verdiene iht. retningslinjene i T Justeringer iht. SVRØ sine kommentarer Justeringer iht. SVRØ sine kommentarer Justeringer iht. SVRØ sine kommentarer Justeringer iht. SVRØ sine kommentarer Justeringer iht. SVRØ sine kommentarer Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Leif Axenhamn Morten Martinsen Kontrollert av: Leif Axenhamn Karl Arne Hollingsholm Oppdragsansvarlig / avd.: Hanna Rachel Borch / Store prosjekter Sign.: Oppdragsleder / avd.: Karl Arne Hollingsholm repo001.docx Sweco Vangsveien 143 tlf NO 2321 Hamar, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Morten Martinsen Master of Science Hamar/Vann og Miljø Mobil +47 (0) morten.martinsen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer Retningslinje T Om luftforurensning Nitrogendioksid, NO Svevestøv, PM Metode og inngangsdata Reseptorer Trafikkdata Bakgrunnskonsentrasjoner Utslippsfaktorer Luftforurensning ved tunnelmunninger 6 4 Resultat og diskusjon alternativet Alternativ A Alternativ A Alternativ C Alternativ D Alternativ D2.1 (uten tunnel) Alternativ D2.1, (med tunnel) Alternativ E Oppsummering 53 6 Usikkerheter 54 7 Diskusjon Avbøtende tiltak 55 8 Litteratur 56 repo001.docx

4 repo001.docx

5 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har i oppdrag fra Statens vegvesen gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 22 kryssing av Glomma i Fetsund. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Dette er også i tråd føringene som er gitt i planprogrammet, punkt 6.1.5: Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-kostnadsanalyse, men støy og luftforurensning har også virkninger som ikke er prissatt i gjeldende metodikk, men som faller inn under ikke-prissatte konsekvenser. De ikke-prissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv. Luftforurensning og klimagasser Det skal gis informasjon om: Antall personer utsatt for NO2 og PM10 over nasjonale mål Utslipp av NOX og CO2-ekvivalenter oppgitt i tonn o Dette svares ut mer utførende i EFFEKT Til dette vil det bli utarbeidet sonekart og spredningskart for de tre ulike alternativene for å kunne foreta en mer kvalitativ sammenlikning. Det presiseres at det vil bli gjennomført mer detaljerte luftberegninger i forbindelse med reguleringsplan/ byggeplan. 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer De nasjonale grenseverdiene for tillatt luftforurensning som påvirker lokal luftkvalitet er omhandlet i forurensningsforskriften kapittel 7. Forskriften gjelder i hovedsak den totale luftkvaliteten i et område og hva kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre for å oppnå en luftkvalitet som tilfredsstiller vedtatte minimumskrav i forskriften. I tillegg er det definert nasjonale mål for konsentrasjoner av blant annet nitrogendioksid og svevestøv. Tabell 1 gir en oversikt over grenseverdier i henhold til forurensningsforskriften, samt nasjonale mål for komponentene svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). 1 (56) repo001.docx

6 Tabell 1 Grenseverdier og nasjonale mål for NO2, PM10, med antall tillatte overskridelser Parameter Forurensningsforskriften Nasjonale mål NO2 timemiddelverdi NO2 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 PM10 døgnmiddelverdi PM10 årsmiddelverdi 25 µg/m µg/m 3, maksimalt 18 overskridelser per år 50 µg/m 3, maksimalt 30 overskridelser per år 150 µg/m 3, maksimalt 8 overskridelser per år 50 µg/m 3, maksimalt 7 overskridelser per år Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterier som er anbefalte konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Overskridelser av luftkvalitetskriterier betyr ikke nødvendigvis at det vil inntreffe negative helseeffekter, men sannsynligheten for at noen vil oppleve effekter vil øke. Det er gitt en absolutt konsentrasjon pr time, døgn, eller 6 måneder av forurensningen som kriterium. Miljøverndepartementet har vedtatt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, etter plan og bygningsloven. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftforurensning bør behandles i kommunens areaplnalegging, og har som formål å forebygge og redusere helseeffekter grunnet luftforurensning. I denne vurderingen utarbeides det sonekart i henhold til retningslinjene T Vurderingen gjøres med grunnlag i etablering av luftforurensende virksomhet. 2.1 Retningslinje T-1520 Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i plansaker. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på forurensningsforskriftens grenseverdier og luftkvalitetskriteriene til Folkehelseinstituttet. Luftforurensningen kartfestes i en rød og en gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse. 2 (56) repo001.docx

7 Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (miljøverndepartementet 2012) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM10 35 μg/m 3 7 døgn pr. år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke få helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30.april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare Nedre grense for sonene (gul sone) skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Retningslinjene sier videre noe om hvordan luftforurensning skal tas hensyn til i arealplaner. Alle arealplaner i områder med antatt luftforurensning over de anbefalte grensene (gul sone) skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensing. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning. Retningslinjen kommer også til anvendelse når det etableres ny luftforurensende virksomhet eller når endring i eksisterende virksomhet fører til vesentlig økning av luftforurensning. Slik virksomhet kan være infrastruktur som fører til utslipp til luft i form av trafikkøkning sammenliknet med dagens situasjon (kapittel 5.3). Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av ny virksomhet og vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensningen. Forhold som bør vurderes ved bygging/utvidelse av virksomhet i gul sone er: - hvordan planen best kan tilpasses luftforurensningssituasjonen slik at virksomheten i så liten grad som mulig medfører økt luftforurensning - om det kan fastsettes bestemmelser som begrenser utslipp fra virksomheten - hvordan hensynet til luftforurensning er vurdert opp mot andre hensyn i planen Det bør ikke tillates at forurensningen øker så mye at område går fra gul til rød sone. 3 (56) repo001.docx

8 Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer ikke er egnet til etablering av ny virksomhet eller vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensningen. 3 Om luftforurensning Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO2) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv som stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Det meste av NO2-utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg bidrar utslipp fra oppvarming (vedog oljefyring) og piggdekkbruk til økt utslipp av partikler. 3.1 Nitrogendioksid, NO 2 Summen av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) betegnes som nitrogenoksider (NOx). Den brune disen ( smog ) som noen ganger kan ses over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO2. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO2 direkte. Av nitrogenoksidene er det NO2 som er mest helseskadelig og grenseverdier for nitrogenoksider er derfor knyttet til denne gassen. 3.2 Svevestøv, PM PM (Particulate Matter) er en betegnelse på svevestøv det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM10 (de "største" partiklene) og PM2,5 (de minste partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, i byer typisk vedfyring og bileksos. 4 (56) repo001.docx

9 3.3 Metode og inngangsdata Vurderingen av luftkvaliteten er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO2 og PM10. Ved hjelp av programvaren CalroadsView (Lakes Environmental Software, spredningsmodellen er utviklet av US-EPA) er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene i avstand fra tilstøtende veger. Spredningsberegningene er gjort med bakgrunn i trafikkdata som ÅDT (årsdøgntrafikk), trafikkhastighet, prosentvis piggdekkandel i området, prosentvis tungtrafikkandel i området, utslippstall fra tunneler, meteorologiske data og bakgrunnskonsentrasjoner. Bakgrunnskonsentrasjonene er hentet ut fra internettsiden Ved vurderinger av områdets påvirkning og egnethet er miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, lagt til grunn. Meteorologiske data er hentet fra Lakes Environmental. Dette er data modellert ved hjelp av en 5. generasjons mesoskala modell, hvor meteorologisk data beregnes for en spesifisert geografisk lokalisasjon med omegn. Til denne modellen er det benyttet et års modellert data for Oslo som representerer et gjennomsnittsår. 3.4 Reseptorer Beregningene er gjort i 1,5 meters høyde i beregningspunkter med en avstand på 10 meter mellom punktene nærmest veg for bedre oppløsning og større avstand mellom beregningspunkter lengre ut fra vei. 3.5 Trafikkdata Årsdøgntrafikken på de ulike vegtraseene har vært benyttet til beregningene. Årsdøgntrafikken er hentet fra Swecos egne beregninger for år Trafikktall som hastighet og tungtrafikkandel på eksisterende veger er hentet fra Statens vegvesen. På ny veg er det lagt til grunn en dimensjonerende hastighet på 80 km/t. Vegbredden for eksisterende veger er målt ut fra kart, og for nye veger basert på tall fra Statens vegvesen. Piggfriandelen er antatt å være om lag 84 % med bakgrunn i Statens vegvesens nøkkeltall for I beregningene er døgnprofilen for reiser i yrkesdøgn i de største norske byene vært benyttet (Engebretsen, Ø og Christiansen, P. 2011). 3.6 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjoner er å forstå som forurensningskonsentrasjoner fra ulike utslippskilder i regionen, men som ikke er inkludert i beregningene. Den totale forurensningskonsentrasjonen i et område er summen av bakgrunnskonsentrasjonen og forurensningskonsentrasjonene fra spesifikke utslippskilder som vegtrafikk og industri. Bakgrunnskonsentrasjonene av NO2, O3 og PM10 for Fet kommune er hentet fra bakgrunnsaplikasjonen på internettsiden For beregning av årsmiddel og vintermiddel av NO2 er årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjonen av 5 (56) repo001.docx

10 NO2 benyttet. For beregning av den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 har timemiddelkonsentrasjonen til PM10 vært benyttet. 3.7 Utslippsfaktorer Utslippene til luft fra vegtrafikken varierer med type kjøretøy og type drivstoff. I tillegg varierer utslippet med hastighet og trafikkflyt. Køkjøring fører til mye større utslipp av både klimagasser, NOX og partikler enn kjøring med fri flyt. En gjennomsnittlig bensinpersonbil har et noe høyere drivstofforbruk enn en dieselpersonbil og slipper ut mer klimagasser per kjørte kilometer. Dieselpersonbilene slipper derimot ut mer NOX og partikler. Tyngre dieseldrevne kjøretøyer har det høyeste utslippet av NOX og partikler. Det foregår en stadig energieffektivisering og teknologiforbedring av kjøretøyer. Dermed endres utslippene per kjørte kilometer over tid, og nyere kjøretøyer har andre utslippsfaktorer enn gjennomsnittsbilen. Utslippet av svevestøv, PM10, fra vegen skyldes ulike kilder som avgass fra bilene, bremseklosslitasje, dekkslitasje og asfaltslitasje. Kjøretøyenes hastighet og bruk av piggdekk påvirker i stor grad det totale utslippet av svevestøv. Salting, strøing, nedbørsmengde og hvor ofte vegene blir rengjort påvirker også den totale mengden svevestøv, men er ikke tatt med i beregningene. Utslippsfaktorene for NOX og partikler, PM10 for de ulike vegene er beregnet ut fra utslippsfaktorer for henholdsvis trafikkert lokalvei og trafikkert motorvei. Utslippsfaktorene er hentet fra SSB-rapport 33/2013 og er beregnet ved hjelp av den europeiske utslippsmodellen HBEFA. Utslippsfaktorene for piggdekks og piggfrie dekks slitasje på asfalt er hentet fra NILU-rapporten OR 23/12 NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling». En piggdekkandel på 16 % er benyttet i beregningene. 3.8 Luftforurensning ved tunnelmunninger Ved tunnelmunninger forekommer det mer kompliserte spredningsforhold der luftstrømmen ut av tunnelen er avhengig av blant annet ventilasjon og turbulens fra kjøretøy. Luftstrømmen ut av tunnelen er dermed avhengig av ventilasjonen, kjøretøyenes hastighet etc. Dette kan gi opphav til en utgående «jetstrøm» som skaper et mer konsentrert utslipp av forurensning ved tunnelmunning. Det er usikkert hvilken betydning denne jetstrømmen har for spredningen av luftforurensningen rundt munningene. I enkelte studier hvor det har vært benyttet vindtunnel, har man funnet at jetstrømmene har meget liten innflytelse på spredningen i omgivelsen rundt munningen, og at det derimot er atmosfæriske forhold som har størst betydning. I studien «Modelling pollutant disepral at the portals of road tunnels, 9th. Int. Conf. on Harmonisation within Atmospheric Dispersion Modelling for Regulatory purposes, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland, Juni 2004» (Perkins et. al, 2004), påpekes det at utslippene rundt munninger enklest kan modellers med en linjekilde i vegens retning sammen med en gaussisk spredningsmodell. 6 (56) repo001.docx

11 I denne vurderingen er derfor tunellutslippene lagt inn som foldete linjekilder som strekker seg drøyt 80 meter fra tunnelmunningen. Denne metoden har vist seg å stemme relativt godt med målte nivåer av nitrogendioksid (Brydolf og Johansson, 2011). 4 Resultat og diskusjon I vurderingen antas det at områdene i vegområdet har unntak for sammenlikning mot Retningslinje T Det antas også at området omkring tunnelmunningene ikke kommer å være et område der hvor mennesker generelt normalt oppholder seg. Området for vurdering der hvor mennesker normalt kommer til å ferdes er antatt cirka 30 meter fra vegtunnelmunningen. Unntaksvis vil være der det forekommer boliger innenfor og som befinner seg i luftforurensningssoner i henhold til T alternativet De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T (56) repo001.docx

12 Årsmiddel NO 2 Figur 1 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for 0-alternativet. Kartet er soneinndelt i henhold til T Vintermiddel NO 2 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T (56) repo001.docx

13 Figur 2 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for 0-alternativet. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

14 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 3 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. Høyeste døgnmiddel PM10 for 0- alternativet. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

15 4.2 Alternativ A Årsmiddel NO2 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 25 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs vei. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 4 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ A. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

16 Vintermiddel NO 2 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 5 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ A. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

17 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 6 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ A. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

18 4.3 Alternativ A2 Årsmiddel NO 2 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 25 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs vei. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 7 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ A2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

19 Vintermiddel NO 2 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 8 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ A2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

20 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyest beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge på langs. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 9 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ A2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

21 4.4 Alternativ C2 Årsmiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei og ved tunnelmunninger. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 10 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ C2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

22 Årsmiddel NO 2, Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei og ved tunnelmunning. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 11 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ C2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

23 Årsmiddel NO 2, Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 12 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ C2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

24 Vintermiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de høyeste beregnede verdiene er vurdert til å ligge langs vei og tunnelmunninger. I områdene hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. Det er en overskridelse av grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Dette gjelder eiendommen i Jan Steneruds vei 29. Figur 13 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ C2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

25 Vintermiddel NO 2 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. Det er en bolig, Jan Steneruds vei 29, som vil ligge delvis innenfor gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 14 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ C2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

26 Vintermiddel NO 2 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 15 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ C2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

27 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. I disse områdene overskrides de grenseverdiene som er satt i Retningslinje T for gul sone og rød sone. Figur 16 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ C2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

28 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. Det er en bolig, Jan Steneruds vei 29, som vil ligge delvis innenfor rød og gul sone og Jan Steneruds vei 27 vil ligge innenfor gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 17 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ C2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

29 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. Det er en bolig, Gamle Fetvei 4, som vil ligge innenfor rød sone og Gamle Fetvei 6 vil ligge i gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 18 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ C2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

30 4.5 Alternativ D2 Årsmiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 19 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

31 Årsmiddel NO 2 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 20 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

32 Årsmiddel NO 2 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 21 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

33 Vintermiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 22 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

34 Vintermiddel NO 2 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 23 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

35 Vintermiddel NO 2 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 30 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 24 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

36 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. I disse områdene overskrides grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for gul sone og rød sone. Figur 25 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ D2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

37 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. I disse områdene overskrides grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for gul og rød sone. Figur 26 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ D2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

38 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. Det er en bolig, Fredhøyveien 10, som vil ligge innenfor rød sone og to boliger. Fredhøyveien 8 og Gamle Fetvei 10, som vil ligge i gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 27 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternative D2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

39 4.6 Alternativ D2.1 (uten tunnel) Årsmiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 25 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 28 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

40 Vintermiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 29 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

41 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 30 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

42 4.7 Alternativ D2.1, (med tunnel) Årsmiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 25 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 31 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

43 Årsmiddel NO 2 Tunnel De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 20 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 32 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ D2.1, tunnel. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

44 Vintermiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 33 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

45 Vintermiddel NO 2 Tunnel De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 34 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ D2.1, tunnel. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

46 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 30 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 35 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ D2.1. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

47 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 35 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 25 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 36 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ D2.1, tunnel. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

48 4.8 Alternativ E2 Årsmiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 35 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 37 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ E2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

49 Årsmiddel NO 2 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 35 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 38 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ E2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

50 Årsmiddel NO 2 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 35 µg/m 3. I disse områdene overskrides ikke grenseverdiene som er satt i Retningslinje T Figur 39 Viser resultatet av spredningsberegninger for årsmiddel NO2 for alternativ E2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

51 Vintermiddel NO 2 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. I disse områdene ligger verdiene over de grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for gul luftforurensningssone. Figur 40 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ E2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

52 Vintermiddel NO 2 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3. I disse områdene ligger verdiene over de grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for gul luftforurensningssone. Figur 41 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ E2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

53 Vintermiddel NO 2 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 40 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger over de beregnede verdiene på omtrent 40 µg/m 3 Det er en bolig, Faldalsveien 56, som vil ligge innenfor gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 42 Viser resultatet av spredningsberegninger for vintermiddel NO2 for alternativ E2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

54 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 50 µg/m 3. I disse områdene ligger verdiene over de grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for rød luftforurensningssone. Figur 43 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ E2. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

55 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel vest De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 50 µg/m 3. I disse områdene ligger verdiene over de grenseverdiene som er satt i Retningslinje T-1520 for rød luftforurensningssone. Figur 44 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ E2, vestlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

56 Den 8.høyeste døgnmiddel PM 10 Tunnel øst De høyeste beregnede verdiene ligger på omkring 50 µg/m 3. De områdene med de hvor mennesker normalt oppholder seg ligger de beregnede verdiene på omtrent 50 µg/m 3 Det er fire boliger, Engerveien 68 og 70 og Faldalsveien 54 og 56, som vil ligge innenfor rød sone og fire boliger, Faldalsveien 51, 52 og 58 og Engerveien 74, som vil ligge i gul sone i henhold til de grenseverdier som er satt i Retningslinje T Figur 45 Viser resultatet av spredningsberegninger for 8. høyeste døgnmiddel PM10 for alternativ E2, østlig tunnelmunning. Kartet er soneinndelt i henhold til T (56) repo001.docx

57 5 Oppsummering Vurderingen av de ulike alternativene er oppsummert i tabell 3. I tabellen er alle alternativene listet opp med antall boliger i gul og rød luftforurensningssone samt adresse for de eiendommene som befinner seg i gul eller rød luftforurensningssone. Tabell 3 Oppsummert vurdering av de ulike alternativene Alternativ Vurdering Antall boliger i rød sone Antall boliger i gul sone Adresser 0-alternativet Alternativ A Alternativ A2 Alternativ C2 Alternativ D2 Alternativ D2.1 (uten tunnel) Alternativ D2.1 (med tunnel) Alternativ E2 Overskrider ikke grenseverdier i retningslinje T-1520 Overskrider ikke grenseverdier i retningslinje T-1520 Overskrider ikke grenseverdier i retningslinje T-1520 Overskrider grenseverdier for retningslinje T-1520 ved tunnelmunninger for svevestøv, PM 10 og vintermiddel NO 2. Overskrider grenseverdier for retningslinje T-1520 ved tunnelmunninger for svevestøv, PM 10. Overskrider ikke grenseverdier i retningslinje T-1520 Overskrider ikke grenseverdier i retningslinje T-1520 Overskrider grenseverdier for retningslinje T-1520 ved tunnelmunninger for svevestøv, PM 10 og vintermiddel NO Gul sone: - Jan Steneruds vei 27 og 29 (delvis) Rød sone: - Jan Steneruds vei 29 - Gamle Fetvei 4 og Gul sone: - Gamle Fetvei 10 og Fredhøyveien 8 Rød sone: - Fredhøyveien Gul sone: - Engerveien 74 og Faldalsveien 51,52 og 58 Rød sone: - Engerveien 68 og 70 og Faldalsveien 54 og (56) repo001.docx

58 6 Usikkerheter 54 (56) Det er store usikkerheter i beregningene, både på grunn av usikkerheter i bakgrunnskonsentrasjoner, trafikkberegninger og plassering av nye vegtraseer. Fremtidens bilpark vil føre til mindre utslipp av spesielt nitrogendioksid. Dette er ikke tatt høyde for i beregningene av NO2. De beregnede verdiene av NO2 rundt tunnelmunningene er sannsynligvis noe overvurdert blant annet på grunn av atmosfærkjemiske forutsetninger (tilgang på ozon i tunnelmunningsområdet, lufttemperatur etc.) og at all nitorgendioksiden antas å slippes ut i tunnelmunningen ved den foldete kilden. 7 Diskusjon I tabell 3 er de ulike alternativene satt opp mot hverandre med oversikt over boliger som vil befinne seg i gul eller rød sone med hensyn på luftforurensning som en konsekvens av utbyggingsalternativene. Det er tydelig at alternativ E2 er det alternativet som vil gi størst konsekvenser for areal som er følsomme for luftforurensning. Dette skyldes lengden på tunnel og plasseringen av østlig tunnelmunning tett på boligområde. Det er ikke tatt høyde for eventuelle luftetårn i tunnel så et slikt tiltak vil kunne bedre situasjonen ved munningene. Alternativene A, A2 og D2.1 vil ikke påvirke arealbruk som er følsom for luftforurensning og anses som tiltak som ikke vil gi negativ konsekvens i forhold til luftforurensning. Alternativ C2 og D2 er begge tiltak som vil føre til at arealfølsom bebyggelse vil befinne seg i luftforurensningssoner. Som for alternativ E2 er det heller ikke her gjort beregninger med eventuelle luftetårn i tunnel og en kan dermed anta en mindre utbredelse dersom et slikt tiltak gjennomføres. Det anbefales å etablere skjerming for de boliger som ikke er innløst grunnet konflikt med byggeareal og som vil befinne seg i gul eller rød sone etter utbygging. Dette gjelder spesielt alternativ C2, D2 og E2. For å begrense spredning av luftforurensning kan det gjennomføres avbøtende tiltak. Slike tiltak omfatter i mange tilfeller en skjerming i form av for eksempel vegetasjonsvegg mot utsatte områder. Støyskjerming vil har en viss spredningsbegrensende effekt i de områder hvor luftforurensning er et analogt problem med støyforurensning. Slik skjerming vil har størst effekt på PM10 men en kan anta at siden en skjerm vil endre luftstrøm vil det også ha en effekt på NO2. Støvdemping i form av vanning/salting av veger vil, spesielt vinterstid, ha en positiv effekt på spredning av svevestøv. Et mer omfattende skjermingstiltak vil være etablering av ventilasjonstårn i tunnelene. Dette vil ha en positiv effekt på spesielt NO2. Andre avbøtende tiltak er å redusere andel biler med piggdekk, valg av veimateriale samt vise hensyn i forhold til arealbruk nær tunnelmunninger da disse områdene vil ha forhøyede bakgrunnsverdier av NO2 og PM10. Fra vil det være nye grenseverdier gjeldende for svevestøv i forurensningsforskriften 7-6. Grenseverdi for årsmiddel PM10 vil settes ned fra 40 µg/m 3 til 25 µg/m 3. Grenseverdi for døgnmiddel PM10 vil endres fra 50 µg/m 3 med maks 35 overskridelser til 50 µg/m 3 med maks 30 overskridelser. Da det ikke er gjort beregninger på årsmiddelgjennomsnittet er det ikke mulig å si noe om hva de nye grenseverdiene vil ha å si for alternativene. Da det ikke er beregnet på 90-persentilen (maks 35 overskridelser per år) vil det være vanskelig å si noe om endringene i grenseverdiene, 92-persentil (maks 30 overskridelser per år) vil ha en påvirkning på resultatene. Det som kan antas er at soner beregnet ut i fra forurensningsforskriften, ikke T-1520, vil bli noe større når de nye grenseverdiene trår i kraft. Da en ikke sitter med det grunnlaget her vil det være vanskelig å si noe om konkret omfang. repo001.docx

59 7.1 Avbøtende tiltak Støyskjermer og gjerder tett inntil utslippskilden eller tett på områder som støyskjermes, vil også kunne fungere som effektive skjermer mot luftforurensning. Særlig gjelder det områder som ligger tett bak skjermen. Andre tiltak som ikke betegnes som skjermende tiltak vil være ventilasjonstårn til tunnel, som vil ha en positiv effekt på spredning av NO2 fra tunnelmunning. Støvdemping, spesielt vinterstid, vil kunne bidra til en reduksjon av spredningen av svevestøv fra veikilde. Mer overordnede tiltak vil være reduksjon av andel biler med piggdekk, valg av veimateriale som avgir mindre svevestøv. Anleggsarbeid i forbindelse med veiutbyggingen vil kunne medføre perioder med økt støvmengde i området. Støv som oppvirvles fra massetransport og graving består i stor grad av større partikler enn svevestøv og partiklene vil deponeres forholdsvis nær utslippskilden. For å hindre store mengder støv fra anleggsplassen, kan det gjøres enkle tiltak som for eksempel at det utarbeides en transportplan for all kjøring til og fra tiltaksområdet. Hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser er relativt enkle tiltak for å hindre støv fra anleggsbiler. Dersom det etableres støyskjermer mot bebyggelsen før anleggsperioden, vil dette også kunne skjerme boligene mot støv fra anleggsarbeid. 55 (56) repo001.docx HKA p:\141\ rv 22 kryssing av glomma - kdp med ku\08 rapporter - notater\01 rapporter\luft\revisjon _vedlegg - luftforurensningsrapport.docx

60 8 Litteratur Brydolf og Johansson, Avståndets betydelse för luftföroreningshalter vid vägar och tunnel-mynningar, SLB-analys 2011 Engebretsen, Ø og Christiansen, Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder, TØI-rapport 2011 Folkehelseinstituttet, Luftkvalitetskriterier, 2005 FOR , Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 7 lokal luftkvalitet Luftkvalitet.info, Miljøverndepartementet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520, 2012 Norsk institutt for luftforskning (NILU), NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling, rapport OR 23/12, 2012 Perkins et. al, Modelling pollutant disepral at the portals of road tunnels, 9th. Int. Conf. on Harmonisation within Atmospheric Dispersion Modelling for Regulatory purposes, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland, Juni 2004 Statens vegvesen, vegdatabase, (56) repo001.docx

61 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen