RAPPORT. RIM Litldalen grustak Sunndal OPPDRAGSNUMMER VEIDEKKE INDUSTRI AS STØV FRA UTTAK OG KNUSING AV MASSE LUFT01_REV

Transkript

1 VEIDEKKE INDUSTRI AS RIM Litldalen grustak Sunndal OPPDRAGSNUMMER STØV FRA UTTAK OG KNUSING AV MASSE RAGNHILD WILLERSRUD repo001.docx

2 ENDRINGSLISTE REV DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV MORTEN RAGNHILD MARTINSEN WILLERSRUD ENDRET UTTAKSOMRÅDE I SAMSVAR LEIF RAGNHILD MED REVIDERT PLANPROGRAM AXENHAMN WILLERSRUD ENDRET UTTAKSOMRÅDE I SAMSVAR LEIF RAGNHILD MED ENDRING MOT NORDVEST AXENHAMN WILLERSRUD repo001.docx Sweco Løkkeveien 115 H0201 NO 9510 Alta, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Ragnhild Willersrud Miljørådgiver/sivilingeniør Alta Mobil +47 (0) ragnhild.willersrud@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Støv og grenseverdier for støv Teori Grenseverdier og håndtering av støv 3 3 Metode og inngangsdata Naboer Støv fra planlagt virksomhet Topografi og meteorologi 5 4 Vurdering 6 5 Avbøtende tiltak og krav om målinger

4 repo001.docx

5 1 Innledning Støvvurderingen er gjort i forbindelse med detaljreguleringsplan for grustak i Litldalen. Grustaket drives i dag av Veidekke Industri AS. Rapporten er revidert i samsvar med revidert planprogram. Planprogrammet er revidert etter offentlig ettersyn og vedtak i Sunndal kommune. Tiltaksområdet ligger i Litldalen i Sunndal kommune, og omfatter grustakene Hårstad og Stormælen (Tredal) som begge drives av Veidekke industri AS. Grustaket i Hårstad er under avvikling. Massene benyttes hovedsakelig som tilsetning i asfaltproduksjon. Veidekke ønsker å utvide masseuttaket nord og øst for Stormælen. Etter at masseuttaket i Hårstad er avviklet, skal området reguleres til næringsbygg. I driftsplanen til Hårstad og Stormælen fra 2012 fremkommer det at uttaket i Stormælen skjer i nordøstlig retning (mot boligene). Det er etablert en vei for pallvis nedtrapping. Knusing blir i dag utført med mobilt verk som etableres ved behov. Etter avvikling på Hårstad vil knuseren flyttes til Stormælen og drifta blir intensivert der. Ved dagens drift er det en del støv. Virksomheten benytter støvdempende tiltak som vanning

6 Nærmeste boligområde Stormælen Hårstad Figur 1-1 Dagens grustak i Litldalen med planavgrensning (sort stiplet linje) Figur 1-2 Kart som viser dagens masseuttak og mulig utvidelse (Arvid Tveit, Nordplan AS, ) repo001.docx

7 2 Støv og grenseverdier for støv 2.1 Teori Støv består av partikler av ulik sammensetning og størrelse. Støvpartiklenes oppholdstid i luften avhenger i hovedsak av størrelsen på partiklene. Store partikler avsettes forholdsvis raskt og i nærheten av utslippskilden og betegnes som nedfallsstøv. Mindre støvpartikler vil oppholde seg svevende i luften over lengre tid og har fellesbetegnelsen svevestøv. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM 10 (de «største» partiklene) og PM 2,5 (de «minste» partiklene). Tallet bak angir partikkelstørrelsen i mikrometer. PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM 2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, typisk fra vedfyring og bileksos. Svevestøv kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generelt økt sykelighet og økt dødelighet. Omtrent en tredjedel av befolkningen er potensielt sårbar for luftforurensning. Dette er i hovedsak syke personer, astmatikere, fostre, spebarn og eldre. I tillegg kan støv føre til nedsatt trivsel. Støvpartikler fra masseuttak og pukkverk består typisk av: Partikler < 1 µm, ca 0,2 % Partikler PM 2,5, ca 2 5 % Partikler PM 10, ca % Partikler > 10 µm, ca % Hovedvekten av støvet fra et steinbrudd er større partikler eller nedfallstøv som avsettes forholdvis raskt og i kildens nærområde. Små partikler i form av svevestøv vil kunne finnes i mindre mengder. 2.2 Grenseverdier og håndtering av støv Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i plansaker. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på grenseverdiene i forskrift og de nasjonale mål, samt luftkvalitetskriteriene

8 I tillegg har virksomheter plikt til å sørge for at grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 ikke overskrides. For grusuttak og pukkverk gjelder i tillegg kravene i forurensningsforskriften Metode og inngangsdata Av trafikk i planområdet er det kun FV311 som i dag har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på mellom 300 og 470 kjøretøy. Trafikkmengden vurderes som så liten at den ikke vil bidra til noe vesentlig støv i området, og er derfor ikke tatt med i de videre vurderingene. Vurdering av støvmengden som generes av tiltaket, spredning av støv og hvorvidt noen berøres av tiltaket er gjort med bakgrunn i driftsplan for masseuttaket, meteorologiske data, topografi, og avstand til naboer. 3.1 Naboer Nærmeste naboer til tiltaksområdet er boligene i Litldalsvegen og Tredalsbotn, om lag 200 m nord for uttaket. Disse er i dag god skjermet mot uttaket med en voll. Nordvest for planområdet ligger Sjølsengvegen 159, ca. 300 meter i luftlinje fra utvidet uttak. I dag er det fri sikt mellom boligen og en del av uttaket. Sørvest for utvidet uttak ligger eiendom 55/3. Eiendommen ligger godt skjermet bak en terrengformasjon. 3.2 Støv fra planlagt virksomhet Drifta er beskrevet i Swecos reviderte støyrapport (Kvåle, 2016). Støv fra den planlagte virksomheten vil kunne oppstå ved: Uttak av morenemasse med gravemaskin Bruk av pigghammer Flytting av masser med hjullaster Knusing (fin og grov) Eiendom 55/3 Figur 2-1 Kart som viser uttaket og nærmeste naboer (Norgeskart.no) repo001.docx

9 Mellomlagring Opplasting av masser til lastebiler Oppvirvling og resuspensjon av støv under vegtransport (via hjul og vindindusert av lastebilene) Ved full drift vil det bli kjørt ut 12 lass per time. Et døgn med full drift vil være fra kl Det er planlagt at arbeidet med uttak av masser skal foregå nordover i vestlig del før driften tar ut østlig del av uttaket I retning mot sør. Uttaket planlegges ned mot kote +40. Nord i området vil eksisterende terreng bli stående igjen og fungere som en voll med topp på kote Topografi og meteorologi Tiltaksområdet ligger i den nedre delen av Litldalen. Dalen er avgrenset av rette, høye fjellsider på begge sider. Dalen strekker seg fra sørvest mot Sunndalsfjorden i nordøst. Da det ikke foreligger værdata fra Litldalen er værdata hentet fra Sunndalsøra. Området er relativt tørt til landsdelen å være med gjennomsnittlig 920 mm nedbør per år (normalperioden ). Vindretning og vindhastighet påvirkes blant annet av landskapet og det kan derfor være store lokale forskjeller. Den dominerende vindretningen i Sunndaldsøra er fra sørøst som står for om lag 35 % av vinden. Om lag 25 % av vinden blåser fra nordvest. Dette er som forventet da Sunndal strekker seg fra sørøst mot nordvest. Litldalen strekker seg derimot fra sørvest mot nordøst, og er skjermet med bratte fjellsider. Den dominerende vindretningen forventes derfor å være fra sørvest, mens en del vind også forventes å komme inn dalen fra nordøst. Vindhastigheten varierer for det meste mellom flau vind og lett bris (figur 3-1). Figur 3-1 Vindrose for Sunndalsøra

10 4 Vurdering Støv er et velkjent problem for mange naboer av grus- og pukkverk. I hvilken grad den planlagte virksomheten i Litldalen vil berøre naboer vil avhenge av flere faktorer og antakelig variere etter aktivitet, støvdempende tiltak og værforhold. Aktiviteter som medfører flytting og oppvirvling av masser, samt knusing forventes å genere mest støv. Vindforhold og nedbørsmengde, samt topografi og utslippsmengde er av betydning for spredning av støvet. Den dominerende vindretningen i Litldalen forventes å være fra sørvest og nordøst. Når vinden kommer ned dalen fra sørvest eller inn dalen fra nordøst vil den typisk dreie retning etter terrengformasjonen. På tørre dager med vinddrag fra sør og stor aktivitet i bruddet, vil støvet fraktes mot boligområdene nord for uttaket. Vollen i nord vil derimot kunne dempe mye av støvet for naboer i Litldalsvegen og Tredalsbotn. I hvilken grad støv bringes med luftstrømmer mot Sjølsengvegen 159 nordvest for uttaket, er noe vanskeligere å vurdere da det er usikkert hvordan terrenget påvirker vindretningen her. Eiendom 55/3 vurderes til å ligge godt skjermet og i forholdsvis stor avstand til det utvidede uttaket og massetransport fra uttaket, og vil mest sannsynlig ikke berøres av støv. Støv fra virksomheten til naboene vil også kunne merkes ved vegtransport, særlig på tørre dager med full drift. Hvor mye støv vegtransport medfører er avhengig av en rekke faktorer som om vegen er asfaltert eller ikke, om det ligger mye løs pukk/grus i veibanen og hvor fuktig veibanen er. Det er særlig boliger langs Litldalsvegen som vil kunne merke støvnedfall og svevestøv fra massetransport. Støv kan forekomme under lagring, men i mindre grad. Dette gjelder særlig dersom steinen inneholder mye fine partikler og under tørre dager med mye vind. repo001.docx

11 5 Avbøtende tiltak og krav om målinger De fleste nærliggende boliger vil ligge godt skjermet fra det utvidede uttaket. Dersom virksomheten i tillegg gjennomfører støyavbøtende tiltak som foreslått i Swecos reviderte støyrapport (Kvåle, 2016), vil også Sjølsengvegen 159 skjermes mot støv fra selve uttaket. Boligene langs Litldalsvegen, Tredalsbotn og Sjølsengvegen vil derimot ikke skjermes mot støv fra massetransport. Støvdempende tiltak som må vurderes er tildekking eller vanning av massene ved knusing, transport og mellomlagring. En bør også vurdere å sette ned farten på FV 311. Hjulvask og jevnlig rengjøring av vegbanen er enkle støvdempende tiltak som kan gjøres ved transport av masser ut av området. Da avstanden til nærmeste nabo er under 500 m er virksomheten pliktig til å gjennomføre målinger av støvnedfall. Målingene skal gjøres etter Norsk Standard, NS 4852:2010 og skal som et minimum gjennomføres hos nærmeste nabo. Ved overskridelse av grenseverdien for støvnedfall satt i forurensningsforskriften kapittel 30, vil virksomheten være pliktig til å gjennomføre tiltak for å redusere støvmengden. Det bør vurderes om det skal gjøres målinger i Sjølsengvegen 159 i den perioden uttaket foregår i den vestlige delen