Nevrologiske observasjoner



Like dokumenter
Petter T. Sørensen, januar-18. Nevrointensiv, OUS. 3 Petter T. Sørensen, januar-18. Nevrointensiv, OUS. 5 Petter T. Sørensen, januar-18

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Diagnostikk og akuttbehandling av hodeskader. Anne Vik Overlege og professor Nevrokirurgisk avdeling

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Post traumatisk hydrocephalus

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

PASIENTER MED REDUSERT BEVISSTHETSNIVÅ (INKLUDERT KOMA)

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trombolyse flytskjema

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Traumepasienten. Legevaktkonferansen Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Akutte rusmiddelforgiftninger

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Nevrologisk undersøkelse

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Basal nevrofysiologi for hvermandsen

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Avspenning. Å leve med tungpust 5

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser

Fødsel utenfor sykehus

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Introduksjon til Friskhjulet

Hodeskade / hjernerystelse i idrett. Landslagslege Hans Petter Stokke Norges Skiforbund

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse.

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

NEUROGENIC YOGA HJEMMEPROGRAM. Du kan gjøre hele programmet, eller bare hoppe rett til ristedelen. Start uansett med noen minutter i Savasana.

Nevrotrauma i akuttfasen. BEST Nettverksmøte 2007 Haukeland Universitetssjukehus Haldor Slettebø

Les kroppspråket. Lær hvordan du kan lese og tolke folks kroppsspråk for å finne ut hva de egentlig mener. Utgitt av: estudie.no

SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Personen instrueres til å ligge på ryggen så rett som mulig, eller plasseres så rett som mulig i ryggleie og slappe av.

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Koma og nedsatt bevissthet. Kristian Strand, Seksjonsoverlege PhD, Intensivavd., SUS

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Rusmiddelforgiftninger 2003

PPAS. } Posture and Postural Ability Scale MANUAL

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Stine Borgen Lund Intensivsykepleier/ Forskningssykepleier Nevro Intensiv, St.Olavs Hospital Trondheim NSF LIS faglig seminar 2/ Trondheim

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

Treningstips for Kettlebells

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Kapittel 4. Kroppen min

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Kroppen og PNES. Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018.

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Den nevrokirurgiske pasienten - hva er spesielt med ham/henne? Nevrokirurgiske intensivpasienter. CSF: Produksjon

Avspenning og forestillingsbilder

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Prosjektoppgave i Legevaktsykepleie

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Observasjoner hos palliative pasienter

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

PRIMÆR VURDERING AV TRAUMEPASIENT. Kurs i legevaktmedisin for turnusleger Bodø

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

MESTRING AV AKTIVITETER I

KOLS oksygen eller ikke?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Transkript:

Nevrologiske observasjoner Lisa Högvall, fagutviklingssykepleier, Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål lisa.hogvall@uus.no 1

Nevrologiske observasjoner Hvorfor? Gode kunnskaper om nevrologiske observasjoner er helt avgjørende for å kartlegge og tidlig oppdage forverring hos pasienter med skade / sykdom i CNS Kartlegge oppdage forandring Dokumentere nevrologisk status 2

Hvilke pasienter? Commotio Traumatisk hodeskade Hjerneslag Post operativt etter inngrep i CNS Spinalskade (ASIA score) Andre pas med bevissthetsforandringer 3

Glasgow Coma Scale 4

Glasgow Coma Scale Fanger opp bevissthetsforandringer Beste score er 15 (4+5+6) Dårligste score er 3 (1+1+1) Noter alltid pasientens beste score! Må kompletteres med opplysninger om evt. pareser/paralyser, talevansker med mer. 5

GCS øyeåpning: 4: Spontan helt våken, ser seg rundt spontant 3: På tiltale fra lett tiltale til at du må riste i pasienten 2: På smertestimuli 1: Ingen 6

Øyeåpning hva skjer?? Forts.. (4 og 3 poeng) Spontan øyeåpning eller øyeåpning på tiltale indikerer aktivitet fra retikulærsubstansen og pasienten kan tolkes som bevisst For at det ikke skal feiltolkes må det undersøkes om pasienten er oppmerksom på sine omgivelser ved åse på verbal respons og motorisk respons Hjernestammen 7

GCS svar på tiltale 5: Orientert navn, fødselsdato, sted, tidspunkt. Kan føre en adekvat samtale 4: Snakker i setninger, men er forvirret ikke orientert til tid og sted 3: Ord Kan ikke føre en samtale 2: Lyder uforståelige lyder 1: Ingen T brukes ofte for å angi at pas er intubert 8

GCS bevegelse 6: Følger oppfordringer samarbeider 5: Lokaliserende, målrettede bevegelser prøver å fjerne ubehag for eks med den andre armen 4: Adekvat avverge bøyer armer, lokaliserer ikke, for eks. trekker bort arm ved smertestimuli 3: Fleksjon Bøyerefleks, ofte med hender vridd innover og strekk i ben (se bilde) 2: Ekstensjon Strekkerefleks av armer og ben. Ofte med hodet til siden 1: Ingen bevegelse 9

GCS bevegelser Fleksjon: Unormal bøyebevegelse. Lokaliserer ikke. Ofte fleksjon i overekstremiteter kombinert med ekstensjon i underekstremiteter. Ekstensjon: Strekker i over og underekstemiteter. Primitiv bevegelse, ofte dårlig prognose. Ekstensjon Fleksjon 10

GCS smertestimulering Skal brukes minst mulig! Sentral smertestimuli (innerveres av kranialnerver) f.eks. trykk mot kjevevinkeln eller orbitakant Perifier smertestimuli: trykk mot neglrot (kan være refleks). Bruk naturlig smertestimuli, som f. eks. trachealsuging 11

GCS som behandlingsverktøy Hodeskade pas med GCS < 9 i akuttmottak skal intuberes Fra ehåndboksdok Hodeskader, alvorligebehandling : a) Indikasjon craniotomi: Kontusjonsblødninger evakueres når: GCS <12 kontusjonsvolum > 20 cm 3 (beregning: a b c / 2 ) eller midtlinjepåvirkning >5mm NB! Ved kontusjon i elokvent cortex (motorisk cortex, språkområde) må hemikraniektomi vurderes i stedet for evakuering av kontusjonen ASDH evakueres når: GCS < 14 hematomvolum >30 cm 3 eller midtlinjepåvirkning > 5 m eller hematombredde > 10 mm EDH evakueres når: GCS < 14 hematomvolum >30 cm 3 eller midtlinjepåvirkning > 5 mm eller hematombredde > 15 med mer b) Indikasjon ICP-måler: GCS < 9 og patologisk CT GCS < 9 og normal CT og minst to av følgende: alder > 40 systolisk BT < 90 mmhg GCS Motorikk (GCS M) < 4 (på den beste siden) Ved GCS <13 og langvarig kirurgi i andre organsystemer forventet langvarig respiratorbehandling pga andre skader 12

Figur 1 Faksimile av flytskjema fra de nye skandinaviske retningslinjene for akutt håndtering av voksne pasienter med minimal, lett eller moderat hodeskade. De fullstendige retningslinjene ligger på tidsskriftet.no Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2381 Tidsskrift for Den norske legeforening 13

Kontroll av pareser/paralyser: Be pas klemme i hender og løfte ben fra underlaget Armer frem og tommel ut med lukkede øyne Nedsatt kraft parese Ingen bevegelse, slapp paralyse Facialisparese be pas rynke pannen og vise tennene 14

Andre nevrologiske observasjoner: Afasi dysfasi (impressiv eller ekspressiv) Svelgparese Nakkestivhet Aggressivitet/ irritabilitet Gjesping/ hikke Snorkende respirasjon 15

Pupiller Miosis små pupiller (<2mm) Mydriasis store pupiller (>5mm) Anisokori ulike store pupiller Ptose hengende øyelokk Diplopi dobbeltseende 16

Pupiller N. Opticus synsnerven, II hjernenerven N. Okulomotorius styrer øyets bevegelse, III hjernenerven Pupiller sjekkes minimum hver time, noter størrelse, lysreaksjon (pluss, minus, evt treg) og form (oval, kantete) 17

Pupiller forts. Ved økt intrakraniellt trykk kommer N.Okulomotorius i klem pupilledilatasjon, treg/manglende lysreaksjon. Kommer først på den side der det er mest trykk/skade (ipsilateral) Dette er et tegn på transtentoriell herniering. Pupillereaksjon er derfor en viktig men sent tegn på trykkstigning hos en pasient! 18

Transtentoriell herniering 19

Pupiller forts. Små pupiller: påvirkning av opiater og barbarbiturater skade i pons Store pupiller: påvirkning av sentral stimulrende midler (amfetamin f. eks.) pupillrelaxerende medikament (Atropin) etter epileptisk anfall etter hjertestans 20

Pupiller forts. Blikkdeviasjon Solnedgangsblikk pupiller deviert under horisontalplanet, kan tyde på påvirkning av mesencefalon (del av hjernestammen) 21

ICP ICP= Intra Cerebral Pressure Normalt <15 mmhg Intrakraniell hypertensjon >20 mmhg Måles med spesiell ICP måler som legges intrakranialt 22

ICP forts. 23

24

Det viktigste tegnet på økt intrakranialt trykk (ICP) er bevissthetsforandringer. 25

Symptomer på høyt ICP: Synkende bevissthet / forvirring Hodepine Kvalme, sprutbrekning Pupilledilatasjon Stigende BT og synkende puls (Cushings respons) 26

Epiduralt hematom Subduralt hematom 27

Andre cerebrale reflekser som kontrolleres av lege: Cornearefleks bevegelse av øyelokk nedover og deviasjon av øyet oppover ved stimulering av cornea. Viser at hjernestammens baner fra midthjernen til nedre delen av pons fungerer. Okulovestibulær refleks isvann sprøytes inn i øret, ved intakt hjernestamme vil pas få reflektorisk blikkdeviasjon mot øret der man sprøyter inn vann. Okulocefal refleks Dolls eye, pas hode roteres fort fra ene siden til den andre. Ved intakt hjernestamme går øynene i motsatt retning av hodets bevegelse. Apnétest en siste klinisk test som gjøres for å fastslå at hjernestammen er ute av funksjon. Normoventilert, godt oksygenert pas kobles fra respirator, O2 tilskudd gis, vente 8 10 min og se om pas puster. Obs alle opiater ute av kroppen! Plantar (Babinski refleksen) spiss gjenstand dras under fotsålen til pas. Normalt er at tærne bøyes nedover. Plantarinversjon eller positiv Babinski vil bøye tærne (spes stortå) oppover. Tyder på øvre motornevronskade. 28

Kilder: Blommengren, A. og Ohlgren, B (red.) (2007). Neurokirurgisk vård. Författarna och studentlitteratur. L. Gjerdstad (red) (2010).Nevrologi og nevrokirurgi, fra barn til voksen, Vett og viten Ehåndboksdokument Hodeskader, alvorlige-behandling fra OUS, Ullevål 2009 R. Hanoa (2012). Nevrotraumatologi, Fagboksforlaget T Ingebrigtsen, I R Rise, K Wester. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader (Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:1985 90) 29