Nevrologisk undersøkelse

Transkript

1 Nevrologisk undersøkelse Finnmark Legeforenings kurs i Karasjok Svein Ivar Mellgren University Hospital of North Norway Department of Neurology

2 Nevrologisk undersøkelse Anamnese etiologisk diagnose Vaskulær sykehistorie Inflammatorisk Degenerativ Tumorsuspekt Klinisk nevrologisk undersøkelse topografisk diagnose Tenk nivådiagnostikk Sammenlign høyre og venstre side Sammenlign proksimalt og distalt

3 Nevrologisk undersøkelse Mental status Språk og andre kortikale funksjoner Hjernenerver Hode, hals, columna Motilitet Koordinasjon og cerebellare prøver Sensibilitet Parietallappsprøver Reflekser Gange, stående stilling, balanse

4 Nevrologisk undersøkelse hos Sykehistorie allmennpraktikeren Tale, evne til samarbeide, orientering Hjernenerver Oftalmoskopi Synsfelt Pupiller Øyebevegelser

5 Kortikale funksjoner Språk Afasi ervervet forstyrrelse av produksjon og/eller forståelse av muntlig og/eller skriftlig språk Wernickes area sensorisk/ impressiv afasi Brocas area motorisk/ ekspressiv afasi Dysartri/anartri forstyrret artikuleringsevne

6 Mental status Vurderingen av mental status begynner under anamneseopptaket Bevissthet Kognitiv funksjon Emosjoner, stemningsleie MMSE STMS Evt. primitive reflekser

7 Kortikale funksjoner Kartlegge funksjoner eller områder av de cerebrale hemisfærene Frontallappene: Oppmerksomhet, utførelse, motivasjon og adferd

8 Kortikale funksjoner Temporallappene: Emosjonelle responser, hukommelse Parietallappene: Oppfatning og tolkning av sensorisk informasjon, spesielt somatosensorisk informasjon Parietallappstester: Agnosi, apraksi, akalkuli, høyre-venstre orientering, neglekt Occipitallappene: Oppfatning av visuell informasjon Tester av occipitallappen og dens forbindelser: Synsfeltsundersøkelse, benevning av farger, benevning av gjenstander og gjenkjenning av ansikter

9 Kortikale funksjoner Kartlegge funksjoner eller områder av de cerebrale hemisfærene Frontallappene: Oppmerksomhet, utførelse, motivasjon og adferd Temporallappene: Emosjonelle responser Hukommelse

10 Kortikale funksjoner Større variasjon i hvordan lesjoner i cerebral cortex kommer til uttrykk enn det er for skader av områder som ligger lenger ned (mer kaudalt) i nervesystemet Tid på dagen, stress, trøtthet, dagsform kan påvirke resultatet av testing av mental funksjon Testresultatene må sammenholdes med utdannelse og sosial bakgrunn

11 Nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktikeren (forts.) Hjernenerver Sensorikk i ansiktet Facialisfunksjon Hørsel (hviskestemme, fingergnidning) Svelg, si ah Bøy hodet opp fra puten mot motstand

12 1 + 2 er trakter som går ut i overkant av hjernestammen går ut fra mesencephalon 5 8 fra pons 9 12 fra medulla oblongata Hjernenerver Hjernenerveundersøkelsen kan betraktes som en måte å undersøke hjernestammen på

13 I N. olfactorius Luktesans Hvert nesebor testes for seg Kaffe, såpe, kamfer

14 II N. opticus Visus Synsfelt Oftalmoskopi

15 III oculomotorius, IV trochlearis, VI - abducens Pupillene lysreaksjon, akkomodasjon Hvis øyet ikke kan beveges utover (lateralt) diplopi ved sideblikk: Skade på n. abducens eller m. rectus lateralis Hvis øyet ved blikk innover ikke kan beveges nedover: Skade på n. trochlearis eller m. obliquus superior Alle andre bevegelsesdefekter: N. oculomotorius eller musklene den innerverer

16 Motoriske del: M. masseter Sensorisk del: Smerte Berøring Temperatur Cornearefleksen Afferent (sensorisk) n. trigeminus Efferent (motorisk) n. facialis Kjeverefleksen V n. trigeminus

17 VII N. facialis Motorikk ansiktsmuskulatur Rynke panna Sammenkniping av øynene Uttrekking av munnvikene Viljestyrt Spontant smil Spisse munnen (plystre) Blåse opp kinnene Smak Salt, surt, søtt

18 VIII N. vestibulocochlearis Hørsel Talestemme, hviskestemme, fingergnissing Weber, Rinne Svekket hørsel pga skade i mellomøret Rinne bedre beinledning enn luftledning, Weber lateraliseres til affiserte øre Svekket hørsel pga nerveskade Rinne viser bedre luftledning enn benledning (som normalt) og Weber lateraliseres til normale side

19 IX N. glossopharyngeus og X N. vagus Stemme heshet Svelgfunksjon Undersøke ganeseilet ved fonasjon Deviasjon mot friske side Brekningsrefleks Evt. tachycardi (X)

20 XI N. accessorius Inspisere m. sternocleidomastoideus og m. trapezius Teste kraft i de samme musklene

21 XII N. hypoglossus Tungemotilitet Tempo Kraft Tungedeviasjon tunga devierer mot paretiske side. Sentral skade: Tungen devierer mot kontralaterale side, atrofi Perifer skade: Tungen devierer mot ipsilaterale side, + atrofi Atrofi, evt fascikulasjoner

22 Hode, hals, columna Hode: Avvik form, størrelse (palpasjon, auskultasjon) Hals Stenoselyd Evt. BT begge armer (subclavian steal)

23 Hode, hals, columna forts. Columna Krumninger Scoliose Holdningsfeil Bevegelighet Palpasjon Lumbago-ischias Lasegues prøve Knehaseprøve Femoral strekketest Trendelenburg Cervicobrachialgi Spurlings test Lhermittes tegn

24 Nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktikeren (forts.) Motorikk Atrofi, tremor, fasikulasjoner Tempo i fingre ( finger-tapping ), i ankler Abduksjon og ekstensjon i fingre, ekstensjon i håndledd, ekstensjon i albu Hoftefleksjon Dorsifleksjon i ankler

25 Motilitet forts. Gradering av muskelkraft 5 = normal kraft 4 = nedsatt, bevegelse mot motstand mulig 3 = klarer å holde mot tyngdekraften 2 = bevegelser i leddet kan gjøres når det ikke må gjøres mot tyngdekraften 1 = synlige eller palpable kontraksjoner, ikke bevegelse over ledd 0 = paralyse

26 Nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktikeren (forts.) Senereflekser (myotatiske) Biceps (C5-6) Brachioradialis (C5-6) Triceps (C7 (C6-8)) Patellar (L3-4) Achilles (S1) Overflatiske (hudreflekser) Plantarrefleksen

27 Nevrologisk undersøkelse hos allmennpraktikeren (forts.) Sensorikk Smerte (tannpirker, rissehjul ) Berøring (bomullsdott eller undersøkers fingre) Sideforskjell? Mer utfall distalt enn proksimalt? Nerverotutfall? Koordinasjon Pekefinger-nesetipp, kne-hæl prøver Gange og stående stilling

28 Overflatisk Smerte Temperatur Berøring Dyp sensibilitet Vibrasjon Leddsans Berøring Sensibilitet

29 Parietallappsfunksjoner/tester Astereognosi manglende evne til å identifisere et objekt på tross av normale primære sensoriske funksjoner Dobbel simultan stimulering test på neglekt Taktil bevegelse To-punkts diskriminering Grafestesi Asomatognosi manglende evne til å gjenkjenne en del av kroppen Apraksi nedsatt evne til å utføre meningsfylte bevegelser uten at det er parese, inkoordinasjon, sensibilitetstap eller manglende forståelse Topunktsdiskriminering

30 Koordinasjon og cerebellare prøver Pekefinger-nesetipprøve Kne-hælprøve Stewart-Holmes prøve Se etter Dysmetri Dysdiadochokinesi Asynergi

31 Reflekser Senereflekser (myotatiske) Biceps Brachioradialis Triceps Patellar Achilles Fingerfleksor (Hoffmann) Overflatiske (hudreflekser) Plantarrefleksen Abdominalrefleksen

32 Reflekser forts. Gradering av senereflekser: 0 utslukket refleks + moderat svekket ++ normal +++ forøket +++(+) subklonus ++++ klonus

33 Stående stilling, gange, balanse Holdning Rombergs prøve Gangfunksjon Vanlig tempo Snuing Balansegang Tå/hælgange

34 Tilpasning til ulike tilstander Hodepine Svimmelhet Hjerneslag (infarkt/blødning) Hjernesvulst, inkl. tumor cerebelli Nakkedistorsjon Cervicalt prolaps Lumbago Lumbosakralt prolaps