Tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer -skisse til innhold og organisering

Tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer -skisse til innhold og organisering Mai 2017

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Forslag til målsetning for tiltaksplanen... 4 3. Forslag til rammer og forutsetninger for arbeidet... 4 4. Forslag til inndeling av arbeidet i arbeidspakker... 5 4.1 Arbeidspakke 1. Egenevaluering av innsats og samlet prioritering av framtidig innsats mot fremmede organismer... 6 4.2 Arbeidspakke 2. Artsvis prioritering av tiltak mot fremmede organismer... 7 4.3 Arbeidspakke 3. Tiltak knyttet til innførsels- og spredningsveier... 8 4.4 Arbeidspakke 4: Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter - landlevende karplanter... 9 4.5 Arbeidspakke 5. Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter ferskvannsorganismer... 9 4.6 Arbeidspakke 6. Plan for utvikling av Miljødirektoratets rolle som kompetansesenter for bekjempelse av fremmede skadelige arter... 10 5. Forslag til organisering av arbeidet med tiltaksplanen... 11 5.1 Roller, ansvar og medvirkning... 11 5.2 Framdrift og ressursbehov... 11 Vedlegg 1: Tentativ framdriftsplan for arbeidet med tiltaksplanen... 12 Vedlegg 2: Utkast til kapitteldisposisjon (vil revideres som en del av arbeidet med planen)... 13

1. Bakgrunn Fremmede arter er globalt vurdert som en av de viktigste truslene mot naturmangfold etter arealendringer. Også i Norge er fremmede arter en sterkt økende trusselfaktor, og de pågående klimaendringene sammen med økt globalisering vil forsterke spredningen og effekten av fremmede arter i tiden fremover. I følge Norsk rødliste for arter (Artsdatabanken 2015) er fremmede arter antatt å være en trussel for 58 truete arter i Norge. Selv om antallet fortsatt er lavt, representere dette likevel en klar økning fra 20 arter i 2010. En nylig undersøkelse utført av Vista Analyse, viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved fremmede arter i Norge er i størrelsesorden 1,4 3,9 milliarder kroner per år. Som det fremgår av Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012, er det imidlertid stor forskjell i effekten de ulike fremmede artene utgjør. Av de 2320 fremmede artene som er registrert i norsk natur, er det 216 arter, under 10%, som har havnet på den såkalte svartelista. Siden det er mange fremmede arter som ikke utgjør noen stor risiko, og kostnadene ved tiltak mot fremmede arter ofte er svært høye, er det viktig å sette inn kostnadseffektive tiltak rettet mot de artene og spredningsveiene som utgjør størst risiko for skade på naturmangfold, helse, landbruk og andre samfunnsinteresser. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge til å arbeide mot følgende målsetning i arbeidet mot fremmede skadelige organismer (Aichi delmål 9): Innen 2020 er fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier identifisert og prioritert, utvalgte organismer er kontrollert eller utryddet, og det er innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering. Organisasjoner som Den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN) og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) arbeider aktivt for å dempe skadevirkningene, og har, sammen med en rekke andre organisasjoner, inngått en avtale om et forpliktende samarbeid for å bidra til at delmål 9 i den strategiske planen kan nås. Samarbeidet fokuserer særlig på å tette hull i det internasjonale regelverket, på å øke bevisstheten om problemene fremmede arter utgjør, på innhenting og utveksling av kunnskap om fremmede organismer, og på å fremme et godt samarbeid mellom ulike sektorer både på det internasjonale og det nasjonale nivå. Innenfor temaet naturmangfold har Stortinget og Regjeringen fastsatt tre nasjonale miljømål som er førende for arbeidet mot fremmede arter i Norge; (1) økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, (2) ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres og (3) et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. For å løse de nasjonale miljømålene har det i Norge vært et sterkt fokus på samarbeid på tvers av sektorer for å motvirke skadevirkningene fremmede arter medfører. Det er i 2017 ti år siden Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (heretter tverrsektoriell strategi) ble underskrevet av 10 statsråder. Strategien fastslår at "En lang rekke statlige sektorer har ansvar for aktiviteter, forvaltning og håndheving av regelverk som berører innførsel, spredning og eventuell kontroll og bekjempning av fremmede arter. En effektiv innsats for å redusere trusselen fra fremmede arter fordrer derfor en målrettet og koordinert tverrsektoriell innsats". Strategien fastslår videre at den mest kostnadseffektive måten å bekjempe fremmede arter på, er å hindre at de introduseres og etablerer seg, og legger derfor opp til en tre-trinns tilnærming som innebærer at forebygging vil være den foretrukne måten å forhindre uheldige følger av fremmede organismer, at utrydding i visse tilfeller kan være et hensiktsmessig tiltak, og at begrensning av spredning og skade ofte vil være nødvendig for arter som ikke kan utryddes. Strategien inneholder en rekke forpliktende tiltak som sektorene skal gjennomføre enkeltvis (sektorvise tiltak) eller i samarbeid (fellestiltak). Sektorenes betydning i arbeidet mot fremmede arter understrekes også i Stortingsmelding 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold. Handlingsplanen fastslår, bl.a. med utgangspunkt i Strategisk plan for biologisk mangfold 2011-2020, at "Klima -og miljødepartementet vil i samråd med berørte departementer utarbeide en samlet, prioritert tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer". Med bakgrunn i at det finnes flere truede naturtyper i kulturlandskapet som sanddynemark, åpen kalkmark og kulturmarkseng, som er negativt påvirket av fremmede organismer, fastslår nevnte stortingsmelding også at Klima- og miljødepartementet, i samråd med berørte departementer, vil identifisere spredningskilder og spesielt utsatte områder og naturtyper i kulturlandskapet for å iverksette særskilte tiltak mot spredning av skadelige fremmede organismer. På denne bakgrunnen inviterer Miljødirektoratet alle relevante sektormyndigheter til å delta i utarbeidelsen av en samlet, tverrsektoriell tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer 2018-2023. 3

Denne prosjektskissen er Miljødirektoratets forslag til hva som bør inngå i tiltaksplanen, og hvordan arbeidet med tiltaksplanen kan organiseres. 2. Forslag til målsetning for tiltaksplanen Målet med samarbeidsprosjektet er at sektormyndighetene, med utgangspunkt i mål, prinsipper og prioriterte tiltak i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, skal utarbeide en samlet, prioritert tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer. Tiltaksplanen gjelder for perioden 2018-2023, og det foreslås at den oppdateres i 2024. Oppdateringen vil bygge på oppnådde resultater frem til 2023 og ny versjon av svartelista som etter planen publiseres i 2023. Tiltaksplanen skal ha som målsetning: 1) at Aichi-mål 9 i Strategisk plan for biologisk mangfold 2011-2020 skal oppnås, i all hovedsak innen 2020 Fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier skal være identifisert og prioritert, utvalgte organismer kontrollert eller utryddet, og det skal være innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering, slik at den negative påvirkningen fra fremmede arter på økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester, er lavere i 2023 enn i 2017. 2) at sektorsamarbeidet mot fremmede skadelige organismer, innen 2023, har medvirket til å begrense innførselen, spredningen og effektene av fremmede organismer, 3. Forslag til rammer og forutsetninger for arbeidet Følgende sektormyndigheter bør være representert med relevante direktorat/tilsyn: Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet (Artsdatabanken som observatør), Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Tiltaksplanen skal forplikte alle involverte sektormyndigheter, og det skal være enighet om anbefalingene i planen. Tiltaksplanen utgis i Miljødirektoratets rapportserie, hvor samarbeidspartnere synliggjøres med logo på forsiden. De mest sentrale aktørene som tiltaksplanen retter seg mot, ut over direktorat og tilsyn, er fylkesmenn, fylkeskommuner, Sysselmannen på Svalbard, vannregionmyndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner og næringsorganisasjoner. Det geografiske virkeområdet til tiltaksplanen er Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Kostnader til skisserte utredninger, samt utgifter knyttet til møter, dekkes innenfor Miljødirektoratets budsjett. Kostnader til reiser og eventuell overnatting dekkes av møtedeltakerne. En oppdatert utgave av Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste forventes våren 2018. Dette vil medføre at nye arter vurderes, bl.a. fremmede arter som er naturlig forekommende i deler av landet, og at arter som tidligere har blitt vurdert endrer risikokategori. Endringene vil ikke påvirke tiltaksplanen direkte, ettersom den leveres i 2017, men arbeidspakke 2b (se under) foreslås ferdigstilt tre måneder etter at den nye svartelista er publisert, slik at resultatene fra denne arbeidspakken vil være basert på oppdaterte risikovurderinger. Det forutsettes at Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter fortsatt skal være gjeldende etter at tiltaksplanen er vedtatt. Forholdet mellom de ulike strategiene på fremmede arter-feltet blir dermed som beskrevet i figuren under. 4

Figur 1. Forholdet mellom de ulke handlingsplanene/strategiene på fremmede arter feltet. De ulike strategiene/planene er førende for nye versjoner av planer/strategier på nivåene under. 4. Forslag til inndeling av arbeidet i arbeidspakker Miljødirektoratet foreslår å organisere arbeidet med tiltaksplanen i seks ulike arbeidspakker, som samlet vil dekke de viktigste aspektene ved forvaltningen av fremmede organismer. Det holdes likevel åpent at disse kan endres i samråd med involverte sektormyndigheter underveis i prosjektet. Arbeidspakkene dekker i stor grad de prioriterte tiltakene i kapittel 8 i den tverrsektorielle strategien. Arbeidspakke 1 dekker mange tema og vil kreve størst innsats fra Miljødirektoratet og sektormyndighetene i prosjektperioden. De øvrige arbeidspakkene er skilt ut enten fordi temaet krever ekstern innhenting av kunnskap og at arbeidet derfor må videreføres etter at tiltaksplanen er vedtatt, eller fordi temaet forventes å kreve en særlig innsats fra enkelte sektormyndigheter, og derfor best håndteres i en egen arbeidspakke. Arbeidspakke 1: Egenevaluering av innsats og samlet prioritering av framtidig innsats mot fremmede organismer. Denne arbeidspakken vil særlig omhandle en evaluering av arbeidet med å følge opp tverrsektoriell strategi samt overordnede prioriteringer av arbeidet. Arbeidspakken vil gå inn på følgende fellestiltak i kap. 8.1 i den tverrsektorielle strategien: Samordning nasjonalt og internasjonalt, Tverrsektoriell samordning og kompetanseutvikling, Utvikling av regelverk, Utvikle retningslinjer for risikovurdering ved tilsiktet introduksjon, Utvikle systemer for tidlig varsling av fremmede arter som kan komme til Norge, Kartlegging og overvåking av fremmede arter, Forskning og Opplæring og informasjon. Arbeidspakke 2: Artsvis prioritering av tiltak mot fremmede organismer. Arbeidspakken er først og fremst knyttet til tiltaket Iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter i kap. 8.1 i den tverrsektorielle strategien. Arbeidspakke 3: Tiltak knyttet til innførsels- og spredningsveier. Denne arbeidspakken er i mindre grad enn de andre arbeidspakkene knyttet til konkrete fellestiltak i kapittel 8.1 i den tverrsektorielle strategien, men har koblinger til fellestiltaket Utvikling av regelverk og flere av de sektorvise tiltakene i strategien. Arbeidspakke 4: Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter - landlevende karplanter. Denne arbeidspakken er først og fremst knyttet til fellestiltaket Iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter. Arbeidspakke 5: Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter - ferskvannsorganismer. Denne arbeidspakken er først og fremst knyttet til fellestiltaket Iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter. 5

Arbeidspakke 6: Plan for utvikling av Miljødirektoratets rolle som kompetansesenter for bekjempelse av fremmede skadelige arter. Denne arbeidspakken er først og fremst knyttet til fellestiltaket Iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter. For noen av arbeidspakkene legges det opp til at deler av arbeidet ferdigstilles som en del av oppfølgingen av tiltaksplanen. Dette er gjort for å gi tilstrekkelig tid til å inkorporere kunnskap fra eksterne prosjekter som vil bli utlyst for å støtte opp under anbefalingene i tiltaksplanen, eller for å tilpasse ferdigstillingen av tiltakspakken til publiseringen av neste versjon av svartelista. Nærmere beskrivelse av de foreslått arbeidspakkene gis i kapittel 4.1-4.6. 4.1 Arbeidspakke 1. Egenevaluering av innsats og samlet prioritering av framtidig innsats mot fremmede organismer Målet med arbeidspakken er å kartlegge hvilke oppgaver i tverrsektoriell strategi som gjenstår, og definere hvilke tiltak som skal ha høyest prioritet i perioden 2018-2023. I arbeidspakken vil status for den samlede innsatsen mot fremmede organismer i Norge, med utgangspunkt i tverrsektoriell strategi fra 2007 bli gjennomgått. Basert på resultatene fra gjennomgangen, oppdatert kunnskap om påvirkningen av fremmede organismer på norsk natur samt norske og internasjonale føringer for arbeidet mot fremmede organismer, vil det bli foreslått prioriteringer og tiltak for å oppnå en styrking samt en bedre målretting og samordning av innsatsen mot fremmede skadelige organismer fram til 2023. Følgende elementer foreslås: En gjennomgang av status for påvirkningen fremmede arter har på norsk natur og økosystemtjenester. En vurdering av om den samlede innsatsen mot fremmede organismer har vært i samsvar med målene og prinsippene som ligger til grunn for den tverrsektorielle strategien, herunder tre-trinns tilnærmingen med særlig fokus på tidlig innsats, og eventuelt anbefalinger om grep som bør tas for å dreie innsatsen slik at den i større grad følger denne tilnærmingen. En gjennomgang og vurdering av samordning av bekjempelses- og informasjonstiltak mot fremmede arter, herunder samordning av tiltak i og utenfor verneområder og samordning av tiltak mellom ulike sektormyndigheter på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg vil eventuelle hull eller uklarheter knyttet til tiltak, samt tverrsektorielle forum for informasjonsutveksling og samordning av innsatsen vurderes. En vurdering av om det fortsatt er udekkede behov mht. regelverk om fremmede organismer, herunder om det eksisterer hull eller uklarheter knyttet til regelverket. Behov for bedre samordning av praktiseringen av regelverkene (saksbehandling, tilsyn, grensekontroll og informasjon om regelverk etc.) vil også vurderes. Dersom det avdekkes forhold knyttet til regelverkene som bør utbedres, vil det bli foreslått tiltak for å utbedre manglene. En analyse og anbefaling mht. hvilke kunnskapsinnhentingstiltak som er godt dekket, hvilke som er dårligere dekket og hvilke som bør prioriteres høyest framover. En gjennomgang av status for kartlegging, overvåking og tidlig varsling av fremmede organismer, og anbefalinger knyttet til hvilke tiltak som bør prioriteres høyest i den perioden tiltaksplanen skal gjelde. En gjennomgang av ulike tilskuddsordninger som finansierer tiltak mot fremmede organismer, herunder hvilke typer tiltak som finansieres, om det er høyt prioriterte tiltak som i større grad burde vært finansiert av tilskuddsordninger, og om det er potensielle søkere på tilskudd til tiltak mot fremmede organismer som faller utenfor de tilskuddsordningene som eksisterer i dag. Basert på denne gjennomgangen vil det, dersom det avdekkes behov for endringer i tilskuddsordningene, foreslås endringer i hvordan midlene lyses ut og fordeles. En vurdering av status for arbeidet med å legge til rette for å benytte organismer med ingen eller lav økologisk risiko og ingen eller lav negativ samfunnsøkonomisk effekt. Bl.a. vil utvikling av stedegne frøblandinger, bruk av lavrisikoarter til bruk i hagedammer og akvarier, samt alternativer til høyrisikoarter som benyttes i hager og parker vurderes. 6

Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: Arbeidspakken vil ikke kreve at det innhentes ny kunnskap fra eksterne kontraktører. Behov for bidrag fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: En gjennomgang og evaluering av egen oppfølging av den tverrsektorielle strategien fra de ulike sektormyndighetene som har underskrevet strategien. Innspill fra utvalgte fylkesmenn om hvordan de har lyktes i å ivareta sin koordinerende rolle mellom sektormyndigheter på regionalt nivå, sin rådgivende rolle overfor kommuner og om hva som kan gjøres for å styrke denne rollen (hvis det er behov for det). Innspill fra frivillige organisasjoner og næringslivsorganisasjoner på styrker og mangler i dagens forvaltning av fremmede organismer. Framdrift: Arbeidet med arbeidspakke 1 vil foregå i perioden (.), og resultatet vil inkluderes i tiltaksplanen. 4.2 Arbeidspakke 2. Artsvis prioritering av tiltak mot fremmede organismer Målet med arbeidspakken er å lage nasjonale prioriteringer for hvilke fremmede skadelige organismer det bør utføres tiltak mot, samt anbefale tiltak mot disse artene basert på kost/nytte analyser i perioden 2018-2023. Arbeidspakken vil ta for seg et stort antall fremmede organismer som er registrert etablert i norsk natur, eller som er identifisert som dørstokkarter i Norge. Artene vil primært representere svært høy risiko, høy risiko, potensiell høy risiko og lav risiko i svartelista. Basert på en kunnskapsgjennomgang skal det gis anbefalinger til hvilke arter og hvilke tiltak rettet mot disse artene som bør prioriteres høyest, for at den samlede innsatsen i størst mulig grad skal motvirke uheldige følger for naturmangfoldet og andre negative samfunnsøkonomiske effekter. Gjennomgangen av tilgjengelig kunnskap skal bl.a. sammenstille kunnskap om artenes miljørisiko, inkludert en scenarioframskriving med og uten tiltak og artenes samfunnsøkonomiske effekter (f.eks. effekter på helse og landbruk). Videre skal det gjøres kost/nytte vurderinger av ulike typer tiltak mot artene med fokus på hva som er mulig å oppnå og hvilke kostnader som er forbundet med tiltakene. Arbeidspakke 2a) I denne delen av arbeidspakken skal kriteriene for prioritering av arter og tiltak fastsettes, og det skal besluttes hvilken type kunnskap om artene og tiltakene som må ligge til grunn for at kriteriene skal kunne benyttes. I tillegg skal kunnskapen/informasjonen sektormyndighetene selv må bidra med identifiseres og innhentes. Det skal utlyses et ekstern prosjekt for å innhente den kunnskapen som ikke allerede foreligger. Arbeidspakke 2b) I denne delen av arbeidspakken skal de konkrete prioriteringene av arter og tiltak gjennomføres. Etter at Artsdatabankens nyeste versjon av svartelista er publisert, vil den kunnskapen som ble innhentet i arbeidspakke 2a) oppdateres, og prioriteringene vil deretter sluttføres i samarbeid mellom sektormyndigheter. Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: Det vil bli utlyst et oppdrag om å produsere den kunnskapen for prioritering av arter og tiltak som myndighetene ikke innehar, eller selv kan framskaffe. Behov for innspill fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: Framdrift: Fylkesmenn, sektormyndigheter og frivillige organisasjoner må bidra med den kunnskapen de besitter om de problemene de ulike fremmede artene utgjør, og med kunnskap og erfaringer fra gjennomførte og pågående tiltak mot de ulike artene. Arbeidspakke 2a) Arbeidet vil foregå i perioden ( ) og resultatet vil inkluderes i tiltaksplanen. Arbeidspakke 2b) Arbeidet vil ferdigstilles tre måneder etter publisering av ny svarteliste. Resultatet vil dermed ikke inkluderes i tiltaksplanen. 7

4.3 Arbeidspakke 3. Tiltak knyttet til innførsels- og spredningsveier Målet med arbeidspakken er å foreslå forebyggende tiltak mot innførsel og spredning av fremmede skadelige knyttet til bl.a. innførsel av planter og håndtering av hageavfall og løsmasser i perioden 2018-2023. I denne arbeidspakken vil det bli foretatt en gjennomgang og vurdering av hvilke innførsels- og spredningsveier det er viktigst å få bedre kontroll med for å redusere utilsiktet spredning av fremmede organismer. Miljødirektoratet ser i utgangspunktet særlig behov for at de tre innførsels- og spredningsveier for fremmede skadelige organismer som omtales i 3a)-3b) under, blir gjenstand for en grundigere gjennomgang, men det vil i tillegg være aktuelt å inkludere flere sprednings- og innførselsveier basert på resultatene fra den innledende gjennomgangen. Aktuelle innførsels og spredningsveier som kan behandles i arbeidspakke 3: Arbeidspakke 3a) Innførsel av blindpassasjerer med planter og vekstmedium Basert bl.a. på norske rapporter som viser at en stor mengde fremmede organismer følger med ved innførsel av planter, og en rapport fra den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority EFSA) 1 som påviser innførsel til EU av ulike fremmede organismer med vekstmedier for planter, og vurderer ulike tiltak for å forhindre slik innførsel, vil det bli vurdert om det er behov for å utvikle et samarbeid om å hindre innførsel av slike blindpassasjerer. Herunder skal det vurderes om det bør igangsette en felles utredning av om de norske tiltakene for å hindre innførsel av blindpassasjerer med planteimport er gode nok, og hvilke endringer som eventuelt kan gjennomføres for å begrense slik utilsiktet innførsel. Utredningen, eller en sammenstilling av eksisterende kunnskap hvis det ikke igangsettes en utredning, vil kunne danne grunnlaget for senere endringer i regelverk (herunder forskrift om fremmede organismer og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere), eller i praktiseringen av regelverk. Arbeidspakke 3b) Spredning av fremmede organismer med hageavfall Bevisst eller ubevisst spredning av hageavfall til naturen er ifølge Artsdatabanken en viktig årsak til spredning av fremmede skadelige organismer. I denne delen av arbeidspakken foreslås det å innhente kunnskap om hvordan planteavfall med fremmede skadelige plantearter skal behandles slik at en unngår at kompostprodukter blir en kilde til spredning i naturen. Dette inkluderer en vurdering av eksisterende komposteringspraksis hos godkjente komposteringsanlegg, og vurderinger rundt metodikk knyttet til spesifikke arter. Kunnskapen som innhentes vil danne grunnlag for forslag i tiltaksplanen for hvordan det bør arbeides videre for å komme fram til tiltak for å bedre håndteringen av hageavfall. Arbeidspakke 3c) Spredning av fremmede organismer i forbindelse med flytting av løsmasser Innførsel og flytting av løsmasser er en viktig kilde til spredning av fremmede planteslag som boersvineblom, kjempeslirekne pg hvitsteinkløver. Denne delen av arbeidspakken skal gi anbefalinger til videre arbeid for å fastsette rutiner og tiltak for å unngå spredning og nyetablering av fremmede skadelige organismer i forbindelse med håndtering av løsmasser. Rutinene og tiltakene vil kunne legge grunnlaget for veiledning til profesjonelle aktører, om hvordan disse skal håndtere terrestriske løsmasser (jord, sand, grus, leire) som kan inneholde fremmede organismer, i forbindelse med gravearbeider, utbyggingsarbeider, anleggsvirksomhet, grøfting, grøfterens o.l. for å oppfylle aktsomhetsplikten i forskrift om fremmede organismer 24, fjerde ledd (håndtering av løsmasser). Det vil som en del av arbeidspakken bli innhentet kunnskap om hvordan løsmasser bør håndteres for å unngå spredning av skadelige fremmede organismer. Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: Det vil bli vurdert om det skal lyses ut et prosjekt knyttet til 3a). Det vil bli utlyst et prosjekt som skal danne grunnlag for videre arbeid med 3b) og 3c) etter at tiltaksplanen er ferdigstilt. Behov for innspill fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: Sektormyndighetene må bidra med informasjon om risiko og dagens regulering og praksis knyttet til delpakkene. 1 https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4132 8

Framdrift: Arbeidet med denne tiltakspakken vil foregå i perioden (...). Anbefalingene i tiltaksplanen vil i stor grad dreie seg om hvordan oppfølgingen av arbeidspakkene bør skje etter at tiltaksplanen er vedtatt, og det vil ikke lages endelige anbefalinger i tiltaksplanen knyttet til hvilke konkrete tiltak som bør settes inn for å få bedre kontroll med sprednings- og innførselsveier. 4.4 Arbeidspakke 4: Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter - landlevende karplanter Målet med arbeidspakken er utarbeide en nasjonal anbefaling knyttet til hvilke sårbare områder, naturtyper og verneområder, med et spesielt fokus på truede områder og naturtyper i kulturlandskapet, som bør prioriteres høyest for tiltak mot fremmede skadelige landlevende planter i perioden 2018-2023. Nyere forskning understreker noen områder er mer sårbare eller utsatt for risiko for introduksjon av planter enn andre områder. Det er derfor nødvendig med en geografisk prioritering av områder for effektive tiltak mot fremmede karplanter. Arbeidspakke 4a) I denne arbeidspakken skal det igangsettes et arbeid med å foreslå prioriteringer for hvilke geografiske/typer områder som skal prioriteres høyest for bekjempelsestiltak mot fremmede karplanter. Det skal prioriteres både mellom naturtyper, verneområder og geografiske regioner. Arbeidspakke 4b) I arbeidspakken skal det rettes et spesielt fokus fremmede landlevende planter i kulturlandskapet. Det skal igangsettes et arbeid for å identifisere naturtyper og områder i kulturlandskapet som er spesielt utsatt for etablering av fremmede landlevende karplanter. Videre skal det indentifiseres hvor de fremmede landlevende karplantene spres fra, samt utarbeide særskilte tiltak for å redusere spredningen av disse inn til de mest utsatte naturtypene og områdene i kulturlandskapet. Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: Det vil bli utlyst et prosjekt knyttet til arbeidspakke 4a) som vil bruke artsforekomstdata om fremmede karplanter for å undersøke hvordan man kan få en bedre prioritering av områder som er spesielt utsatt for introduksjon og etablering, og som skal danne grunnlag for oppfølging av arbeidspakken etter at tiltaksplanen er ferdigstilt. Det vil bli vurdert om det skal lyses ut et prosjekt knyttet til arbeidspakke 4b) med fokus på sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om hvilke naturtyper og områder i kulturlandskapet er mest utsatt for etablering av fremmede organismer, hvilke spredningskilder som fører til etableringen, samt hvilke tiltak som kan bidra til å redusere spredningspresset inn i disse områdene og naturtypene. Utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse vil gjøres i samråd med relevante sektormyndigheter og vil kunne danne grunnlag for oppfølgingen av arbeidspakken etter at tiltaksplanen er ferdigstilt. Behov for innspill fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: Informasjon fra fylkesmennene vil trekkes inn i arbeidspakken, primært gjennom årsrapporter og fra fagsamlinger for fylkesmennene. Fylkesmenn og relevante sektormyndigheter vil trekkes inn i arbeidet med arbeidspakke 4 b) og dersom det lyses ut et prosjekt på temaet, vil de være viktige i utformingen av prosjektet. Framdrift: Arbeidet vil foregå i perioden (...). Det vil ikke bli foretatt endelige områdebaserte prioriteringer som en del av arbeidspakken. Det vil i tiltaksplanen bli beskrevet hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede karplanter, og hvordan det skal arbeides videre for å ferdigstille prioriteringen, inkludert et forslag til framdriftsplan. 4.5 Arbeidspakke 5. Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede arter ferskvannsorganismer 9

Målet med arbeidspakken er å utarbeide en nasjonal anbefaling knyttet til hvilke vannforekomster som bør prioriteres høyest for tiltak mot fremmede skadelige ferskvannsorganismer i perioden 2018-2023. Det gjennom flere rapporter levert av NINA, dokumentert en omfattende pågående tilsiktet og utilsiktet spredning av fremmede ferskvannsfisk, særlig rundt tettbygde strøk i Sør-Norge. Spredningen av fremmede ferskvannsfisk kan både gi uheldige følger for naturmangfold, og påvirke de mange viktige økosystemtjenestene som vassdragene leverer, herunder fritidsfiske. I mange tilfeller vil det være mulig å stanse spredningen ved å utrydde bestandene av fremmede fiskeslag i vassdrag som kan fungere som kilde for videre spredning. Informasjonstiltak i områder der fremmede fiskeslag forekommer (for å hindre videre spredning), eller i områder der det er risiko for introduksjon av nye fiskearter for eksempel ved bruk av levende agn, er også blant tiltakene som vil bli vurdert. Anbefalingene til hvilke tiltak som skal prioriteres høyest vil følge inndelingen i ulike vannregioner (jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen), og resultatene fra denne arbeidspakken vil bl.a. være et viktig grunnlag for neste generasjon regionale vannplaner. Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: I denne arbeidspakken vil institusjoner som har kunnskap om bekjempelsesmetodikk mot, og spredningsøkologien til, fremmede ferskvannsfisk, bidra med sin kompetanse for å sikre et godt faglig grunnlag for anbefalingene. Behov for innspill fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: Det kan være aktuelt å hente inn informasjon fra bl.a. fylkesmenn og fylkeskommuner. Framdrift: Arbeidet vil foregå i perioden (...) og de overordnede prioriteringene av tiltak i de ulike vannregionene vil inkluderes i tiltaksplanen. Avhengig av hvor detaljert man går inn i de enkelte vannforekomstene, kan imidlertid noe av prioriteringsarbeidet måtte utføres som en oppfølging av tiltaksplanen. 4.6 Arbeidspakke 6. Plan for utvikling av Miljødirektoratets rolle som kompetansesenter for bekjempelse av fremmede skadelige arter Målet med arbeidspakken er å øke kunnskapen om og effektiviteten av bekjempelse av fremmede skadelige organismer, å samle erfaringer fra bekjempelsesprosjekt, å innhente ny kunnskap om bekjempelsesmetodikk samt å vurdere behovet for en felles database med innsynsløsning, der utførte bekjempelsestiltak og effekten av disse kan rapporteres. Miljødirektoratet har i sin instruks fra KLD fått i oppgave å være nasjonalt kompetansesenter for bekjempelse av fremmede skadelige organismer. I denne arbeidspakken vil det bli foretatt en vurdering av hvilke behov et slikt kompetansesenter bør dekke, og hvilken kunnskap, databaser etc. som bør være tilgjengelige der. Innhenting av kunnskapsgrunnlag som en del av arbeidspakken: Det vil bli utlyst et eksternt prosjekt om å sammenstille litteratur om bekjempelsesmetodikk, innhente erfaringer fra bekjempelsesprosjekt og utvikle ny bekjempelsesmetodikk for utvalgte plantearter. Behov for innspill fra sektormyndigheter og andre som grunnlag for arbeidspakken: Fylkesmenn, sektormyndigheter og frivillige organisasjoner som utfører tiltak mot fremmede arter, vil bli forespurt om hvilke behov de har mht. bekjempelse av fremmede arter. Framdrift Arbeidet vil foregå i perioden (...), og anbefalingen knyttet til hva som bør inngå i kompetansesenteret vil inkluderes i tiltaksplanen. 10

5. Forslag til organisering av arbeidet med tiltaksplanen 5.1 Roller, ansvar og medvirkning Sektormyndighetene utpeker representanter som skal delta i arbeidet med tiltaksplanen, og er ansvarlige for å bidra med tilstrekkelige ressurser i arbeidet slik at det tiltaksplanen med anbefalinger kan ferdigstilles innen den fristen som settes. Miljødirektoratet er hovedansvarlig for organisering og framdrift i arbeidet. Det oppnevnes en prosjektleder ved Miljødirektoratet som har ansvaret for den daglige ledelsen av prosjektet. Det vurderes om det skal involveres forskere med bred kompetanse på tiltak mot fremmede arter i enkelte av arbeidspakkene for å bistå faglig i arbeidet. Øvrige myndigheter som ikke er direkte involvert i arbeidet med planen, vil få muligheten til å komme med innspill til den omforente planen før den ferdigstilles Miljødirektoratet foreslår at det arrangeres et oppstartsmøte i Oslo helt i starten av prosessen, hvor alle deltagende sektormyndigheter deltar. Relevante organisasjoner deltar på deler av møtet for å kunne gi innspill på tema og arbeidspakker etc. Organisasjonene vil få tilsendt relevante utdrag av prosjektskissen i forkant av dette møtet, og de vil i tillegg til å kunne delta på møtet få anledning til å spille inn skriftlig innen eksempelvis en uke etter møtet. 5.2 Framdrift og ressursbehov Det foreslås at det legges opp til at man på oppstartsmøtet, som nevnt i 5.1, blir enige om innholdet i en prosjektbeskrivelse med framdriftsplan og å igangsette arbeidet med de ulike arbeidspakkene. Miljødirektoratet foreslår at det legges opp til en framdriftsplan som har som målsetning at tiltaksplanen ferdigstilles ti måneder etter oppstartsmøtet. Vedlegg 1 inneholder en foreløpig, overordnet framdriftsplan for arbeidet med tiltaksplanen. I tillegg til oppstartsmøtet må det påregnes ett til tre møter under hver arbeidspakke samt arbeid med forslag til anbefalinger etc. mellom møtene. Så langt det er hensiktsmessig, legges det opp til at det benyttes videokonferanser. Det vil ikke være behov for at alle deltagende direktorat deltar i like stor grad i alle arbeidspakkene. Miljødirektoratet anslår at behovet for innsats fra de ulike direktoratene vil være i størrelsesorden to til seks ukesverk, avhengig av hvor mange av arbeidspakkene man deltar i, og hvor mange personer som deltar fra de ulike direktoratene. Vedlegg: 1. Tentativ framdriftsplan 2. Utkast til kapitteldisposisjon 11

Vedlegg 1: Tentativ framdriftsplan for arbeidet med tiltaksplanen

Vedlegg 2: Utkast til kapitteldisposisjon (vil revideres som en del av arbeidet med planen) 1. Bakgrunn og avgrensninger for tiltaksplanen. 2. Status for arbeidet mot fremmede organismer vurdert opp imot prinsippene og prioriterte tiltak i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. 3. Gjennomgang av status for utbredelse, innførsel, og spredning av fremmede organismer, og av konsekvenser for naturmangfold og økosystemtjenester (herunder samfunnsøkonomiske kostnader og inntekter, og effekter på landbruk, fiskeri og andre næringer). 4. Foreslåtte tiltak og prioriteringer. 4.1. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av fremmede arter. 4.1.1. Kartlegging, overvåking og tidlig varsling. 4.1.2. Øvrige kunnskapsbehov. 4.2. Innførsels- og spredningsveier. 4.2.1. Prioritering av innførsels og spredningsveier. 4.2.2. Tiltak knyttet til prioriterte innførsels- og spredningsveier. 4.3. Tiltak mot etablerte fremmede arter. 4.3.1. Samordning og samarbeid om tiltak mot fremmede arter. 4.3.2. Kriterier for hvilke tiltak mot hvilke arter som bør prioriteres høyest. 4.3.3. Kriterier for områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede landlevende karplanter. 4.3.4. Områdebasert prioritering av tiltak mot fremmede skadelige ferskvannsfisk. 4.3.5. Støttetjenester for bekjempelse av fremmede arter (metodikk, databaser, effektmålinger etc.). 4.4. Regelverket mot fremmede arter- samordning av saksbehandling og tilsyn, og tiltak for å rette opp i mangler eller uklarheter. 4.5. Alternative arter som erstatning for fremmede skadelige arter. 4.6. Tilskuddsposter for finansiering av tiltak. 5. Framdriftsplan for arbeidet under tiltaksplanen.