Familien må med i rusbehandling Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger Førde, 26.01.2017
Disposisjon Hvorfor er det viktig? Hvordan forstår vi rus i et familie/pårørendeperspektiv, og hvilke konsekvenser har det for praksis? Sentrale dilemmaer og utfordringer i arbeid med familier og pårørende Brukererfaringer med ulike tilnærminger til familier i behandling
Hvorfor er det viktig?
Astrid: Hvis han som søker hjelp har ei hjemme og unger som er villige til å hjelpe, ikke har reist i fra de, så bør alle kort legges på bordet og de bør de få være med fra starten av behandling.
1. Belastede familier Studier viser at partner kan være minst like belastet som den drikkende, somatisk og psykisk Studier viser at pårørende har en bruksrate på helsetjenester som er fire ganger større enn i allmennbefolkningen Risiko for fremtidige belastninger Problematisk rusbruk påvirker foreldreevne, og gir risiko for fremtidige problemtilstander for barn (Lindgaard 2012)
2. Familieorientert rusbehandling virker Familie-orienterte intervensjoner fører til endringer både 1. i forhold til redusert bruk av rusmidler og 2. i forhold til bedring i de nære relasjonene. (Akram og Copello 2013) I høyere grad enn individuell behandling kan den: Motivere den drikkende til å starte i behandling Fastholde den drikkende i behandling Redusere/ stoppe alkoholforbruk Fastholde forandringer over tid Forebygge tilbakefall Redusere alkoholrelaterte problemer Øke trivselen i familien (Helle Lindgaard 2012)
Familiebaserte intervensjoner rettet mot voksne rusmiddelavhengige (Lindgaard 2006, 2012, Copello 2005) Familiebaserte intervensjoner som har som formål å få rusavhengige inn i behandling, viser i flere studier gode resultater CRAFT, UFT, Pressure to change, The Johnson Intervention, ARISE Familiebehandlingsmetoder som har misbruksrelaterte mål, i kombinasjon med mål om bedre familiefungering, har også vist gode effekter APT, Systemisk familieterapi, Nettverksterapi, SBNT Familiebehandlingsmetoder som har som sitt mål å redusere innvirkning og skade på familien primært eller sekundært, viser positive resultater Flere av de ovenfornevnte metodene har denne dimensjonen innebygget SSCS-modell Five-step Model
3. Avhengighet som et fenomen med mange lag Kulturelt Sosialt Psykososialt Psykologisk Biologisk/medisinsk Necessary laminated system (Bhaskar og Danermark 2006)
Glemte barn, glemte pårørende? La oss si at vi setter pasienten i sentrum. Det marginaliserer barn og pårørende. Enda er det en omtykt slogan. Som nesten alle sykehus vil skrive under på. Hvis vi setter pasienten i sentrum så er barnet i periferien. Samme sak gjelder de pårørende. Slik at denne ideen om at det går an å redusere ned rusbehandling til deler på det viset, har altså ledet til at barn både innenfor rus og psykiatritjenester ikke har kunnet sees. De blir glemte av foreldrene pga stigma, og av behandlerne fordi det ikke passer med oppdraget. (Fagsjef)
Familieinvolvering som anbefalt praksis Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016): Familie og nettverk bør involveres i behandling, etter samråd med pasient/bruker ROP-retningslinjen (IS 1948/2012) bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet pårørende (voksne og barn), bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov
Hvorfor vi skal drive familieorientert rusbehandling er allerede grundig og solid påvist, og ikke lenger i fokus i forskningsfeltet. Det man nå sentrerer forskningen omkring er hvordan (Helle Lindgaard 2012, s. 32)
Hvordan forstår vi rusbehandling i et familieperpsektiv?
Fra kartlegging av familieorienterte intervensjoner i rusbehandling i 2008 1. «Spørsmålet passer ikke, vi har primært en individuell tilnærming» 2. «Vi driver ikke familiebehandling, vi gir råd og veiledning til pårørende» 3. «Vi gjør systematiske forsøk på å bistå hele familiesystemet med endring»
Separate løp - familieorientert arbeid Integrerte løp - familieorientert arbeid Tiltak rettet mot Tiltak rettet mot Grupper av pårørende Pårørende/ Nettverk Pasient Barn Grupper av barn Pårørende/ Nettverk Barn Grupper av pasienter Pasienter (Selbekk og Duckert 2009)
To modeller The Stress-straincoping-support (SSCS)-model (Orford et.al 2005) The Social-ecological (SE)-model (Adams 2008)
The Stress-Strain-Coping-Support model (SSCS) Jim Orford et.al (2005)
KRYSSKLIPP Fra rapporten Avhængighet og relationer. De pårørendes perspektiv (Lindgaard 2008) Semi-klinisk populasjon av danske pårørende rekruttert fra alkoholbehandlingsinstitusjoner (N=415) Gruppen er belastet i forhold til sosialt funksjonsnivå Tre av fire har følt sig belastet av familiekonflikter, herav har langt de fleste følt seg svært belastet En fjerdedel av pårørende i undersøkelsen var ikke i stand til å merke og uttrykke egne behov og følelser og derfor ikke ta omsorg for seg selv Nesten alle pårørende i undersøkelsen handlet overansvarlig, dvs pådro seg oppgaver som egentlig var noen andre sine To av tre tar ansvar for misbruker Tre av fire forsøker å påvirker misbruker Stort sett alle opplever at misbruket har hatt konsekvenser for deres parforhold og/eller familieliv. En tredjedel av de pårørende angiver en meget høy belastningsgrad En tredjedel av de pårørende melder om symptomer som depresjon, angst, hukommelsesbesvær, indre uro, ensomhet En tredjedel av de pårørende er i en stand-by situasjon der ting enda er uavklart En tredjedel av de pårørende har det etter omstendighetene rimelig greit og besitter besluttsomhet og tro på fremtiden Hver sjette har selv hatt eller har en misbruksproblematikk Sammenlignet med en referansepopulasjon, viste det seg, at de pårørende har et sterkt signifikant høyere symptomnivå på psykisk belastning, parforhold og familiefunksjon
Hvilke mestringsstrategier benyttes? standing up to it (fight) støtte/delta putting up with it (freeze) forholde seg passiv becoming independent (fly) - bryte
Berørte familiemedlemmer som en subordinated class? (Orford 2013) Mangler en kollektiv stemme uorganisert som gruppe Lever ofte isolert En gruppe som lider under kreftene i avhengigheten
Myndiggjøring av en oversett gruppe? From our perspective, the few existing psychosocial interventions which involve affected family members (AFM) suffer from a number of limitations. For a start the majority lack a clear focus on AFMs (Orford et al 2013: 75) SSCS-modellen er en måte å synliggjøre, styrke og myndiggjøre pårørende ved å sette fokus på deres livssituasjon og behov Vekt på agency
5-Stegs-modellen et hjelpetilbud for pårørende Steg 1: Lytte, trygge og utforske bekymringer. Steg 2: Gi relevant, konkret og målrettet informasjon. Steg 3: Utforsk mestringsstrategiene. Steg 4: Diskuter mulighetene for sosial støtte. Steg 5: Diskuter videre behov. We believe the 5-Step Method is almost unique in having as its primary focus the needs of affected family members in their own right. (Copello et al 2010:205)
Posisjonering i feltet - Berørte familiemedlemmer er misforstått og ignorert i rusfeltet, og det er veldig lite hjelp tilgjengelig for dem (Copello et.al 2002) - Det mangler en modell for å forstå rusproblematikk i et familieperspektiv - Profesjonell tenkning på dette feltet har vært dominert av patologiske (og system) modeller der familien er modellert som en del av problemet - Psykososiale intervensjoner som involverer familiemedlemmer mangler et klart fokus på berørte familiemedlemmer
Summing Diskuter disse argumentene/påstandene!
Sosialøkologisk modell: Jeg er mine relasjoner (peoples-in-relastionships) Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Avhengighet gjør noe med relasjonene mine Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
Avhengighet over tid Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
KRYSSKLIPP: Hva karakteriserer familiene med rusproblematikk? Mer enn 60 prosent av foreldre som har ruslidelse lever uten annen voksen å dele ansvaret med. Familier med rusproblematikk har en vanskelig sosial situasjon (lengst sykdomserfaring, lav inntekt, manglende tilknytning til arbeidsliv, færre som eier bolig, mye flytting, begått lovbrudd) Barn fra familier med rusproblematikk utsatt for traumer i større grad enn barn fra familier med problematikk knyttet til psykisk helse og somatikk (35 % av barna i rusfamilier over cut of for PTSD) Partner har høy psykisk symptombelastning Familier med rusproblematikk og psykiske lidelser minst sosial støtte og minst familiesamhold Pasienter i TSB best psykisk og fysisk helse sammenlignet med de andre pasientgruppene (gjelder ikke for den andre forelderen)
Reintegrering A word like recovery is liable to trigger nonsocial understandings that cut across intended social descriptions of change; it implies disease processes at the level of the individual or single organism (Adams 2008:9) To måter å gjenopprette intimitet i sosiale systemer dominert av et avhengighetsforhold: 1. Gjenopprette eksisterende relasjoner 2. Skape nye relasjoner
Reintegrering To måter å gjenopprette intimitet i sosiale systemer dominert av et avhengighetsforhold: 1.Gjenopprette eksisterende relasjoner 2.Skape nye relasjoner Involverer et skifte fra ensidig asymmetrisk intimitet til et mangfold av symmetriske relasjoner
Christian: For dette handler ikke bare om min kropp og reaksjoner på alkohol, det handler kanskje nesten like mye, det handler faktisk mer om samhandling, samtale, opplevelse av relasjoner mellom meg og (kona) og omgivelsene rundt. Og det å gå inn og bare ha terapi med meg i forhold til alkohol, uten at jeg hadde hatt med (kona), i alle fall deler av det, hadde vært helt bortkastet. For det har noe med erkjennelsen, noe med samtaler oss imellom for at det har noe med forandring som følge av det som skjer i disse møtene, men mesteparten av tiden er faktisk mellom møtene.
Sosial-økologiske intervensjoner i behandlingssettingen Fokusere på teamkultur og berede grunnen for å inkorporere et sosialt perspektiv Maksimere den første kontakten, etablere en forventning om å inkludere relasjoner. Legge vekt på sikkerhetsplaner Gjøre behandlingsfasilitetene familievennlige Sosial kartlegging med nære relasjoner til stede Lage reintegrasjonsplaner for det sosiale systemet, basert på en vurdering av styrke og kapasitet. Og der målene er forhandlet frem av alle involverte og har en tidsplan. Fasilitere møter der ekspertisen ligger i det sosiale miljøet. Delta i møter med ulike personer fra det avhengige systemet: par, familie, lokalsamfunn, frivillighetsnettverk, individuelt (Adams 2008, Kap 12 og 13)
Posisjonering: En grunnleggende kritikk av et dominerende partikulært paradigme Det partikulære paradigmet peoples-as-particles Individet som det sentrale omdreinings-punkt for å forstå avhengighetsprosesser Selvet som en selvstendig enhet med egenskaper, karakteristikker og potensialer Medisinsk og psykologisk tenkning Det sosiale paradigmet peoples-in-relationships Relasjoner som det sentrale omdreiningspunkt i forståelsen av avhengighetsprosesser Intensivering av avhengighetsrelasjonen får konsekvenser for andre relasjoner i det sosiale systemet
Posisjonering: kritiserer SSCS Er interessant i måten den fokuserer på pårørendes behov, men dere metode blir primært individualistisk, og utnytter ikke potensialet i en sosial orientering (Adams 2008:210) Brukerne er enten avhengige eller signifikante andre som blir behandlet som individuelle tilfeller med fokus på deres egne behov (Adams 2008:244)
Summing Diskuter disse argumentene/påstandene!
Individuelle eller relasjonelle løsninger? Mestrings- og system/økologisk tekning i forhold til arbeid med familier vektlegger ulike mekanismer i forhold til fenomenet avhengighet Fighting to slightly different, but equally important battles SSCS-model = en modell for berørte familiemedlemmer Sosial-økologisk modell = en modell for berørte relasjoner Forholder seg til ulike lag av virkelighet, det psykologiske og det (mikro)sosiale Begge deler har sin rolle og bidrar til et økt fokus på relasjonenes betydning for helse Vektlegging av pårørendes behov for sin egen del = viktig synliggjøring Men mister fokus på viktige mekanismer uten å intervenere i relasjoner, i det sosiale Kan brukes som redskap i ulike saker, i ulike faser av et behandlingsløp
Ideal Å gi like kompetent hjelp til pasient, til familie og til barn og pårørende for sin egen del Pasient Barn og pårørende Familie
«Effective family-based interventions recognize specific needs of family as a unit as well as specific needs of the different family members» (Ghodse & Galea 2005)
Hvordan møter vi pårørende/familier og hvilke prosesser fasiliteres gjennom disse møtene?
Mjeldheim, Rusfag 2015 Er det for at jeg skal gjøre jobben for dere? Eller er det for å fortelle meg at alle vansker min sønn har skyldes at jeg ikke strekker til, og endatil at jeg har påført ham problemer, og at samarbeid derfor går ut på at jeg må forandre meg? Eller handler det om at dere ikke er så veldig opptatt av å forstå de vanskene vi har, dere skal bare trøste og støtte sånn at man til slutt blir helt lammet av all omsorgen og forståelsen, og slutter å kreve noe av dere?
Brukererfaringer med ulike tilnærminger til familie i rusbehandling 10 familier rekruttert fra 3 ulike behandlingsinstitusjoner Erfaringer fra både separate og integrerte tilnærminger (eksempler på begge deler i 7 familier) Familieintervjuer og individuelle intervjuer
Møtt med en «medisinsk» historiefortelling (medical storyline)
Astrid: det tok ei stund før.. Allan: det er egentlig. Jeg tror det er viktig at begge to ble dratt inn. Astrid: jeg ble ikke dratt så tidlig inn. Allan: komme inn i begynnelsen egentlig. Astrid: jeg var veldig lenge bekymret. Allan: for da ble hun en slik utenforstående.
Emma: Jeg har jo også følt før at jeg har tvunget meg med, jeg sa at nå sitter jeg her, og jeg har tvunget meg med inn til legen. ( ) et sånt problem er ikke et enkeltmannsforetak liksom.( ) ( ) Jeg tenker at hvis jeg hadde gått til min lege og snakket bare ( ) om mine ting. Det går fint ei stund, men så begynner du å savne, når skal dette her møtes? ( ) Han går og snakker om sine ting der, jeg ser ting på en helt annen måte og forteller min lege at nå går ikke dette bra.blodtrykket mitt ligger under taket pga sånn og sånn og sånn. Men på ett eller annet tidspunkt så må jo noe endre seg og det skjer ikke hvis ikke de to tingene møtes. ( ) Essensen i det, et behandlingssystem som så hele bredden ganske fort. ( )
Frida: Det er det som blir kommunisert om du vil, både. For sånn er det liksom lagt opp i helsevesenet for det er liksom bare en pasient (...) Når de har den innstillingen så er det ikke lett å være en litt ødelagt part i dette. Jeg var ikke i den forstand pasient, men jeg var ganske kraftig pårørende.
Ikke mitt sted
Møtt med en historie om pårørendes stress og belastninger og behov for hjelp for sin egen del (storyline of autonomy)
Caroline: Og når vi først møtte da (her), så når jeg ble tilbudt å være i en sånn pårørendegruppe, så reagerte jeg med vantro, at de kunne tilby meg et tilbud der jeg på en måte skulle leve med en mann som hadde et alkoholproblem. Jeg ville jo at han skulle slutte å drikke. Det var jo derfor vi kom dit, at han skulle få hjelp til å slutte å drikke. Caroline: Så synes jeg det var veldig nyttig å være i en gruppe med andre kvinner som hadde opplevd til dels mye verre ting og og det å.det ble en del av en prosess for meg til å forstå hva alkoholproblem er for noe.
Frida: Det var veldig godt å være i fokus, få lov til å være bare meg og kjenne på mine egne behov. ( ) De syntes så veldig synd på meg. Men det var ikke bare bra heller. Å bli neddynket i sympati. ( ). I begynnelsen var det veldig godt å bli syns synd på, men etter 3, 4, 5 uker måtte vi begynne å bevege oss videre
( ) Janne: Det er derfor jeg har gått her da, for han kunne hele tiden fortelle meg at det var min feil at jeg var så lei meg, og at jeg var så sliten i hodet etterpå. Det var det beste med å komme til denne plassen her, det var at når jeg sa dette høyt så var det ikke noe rart med det. De skjønte meg, det var helt naturlig. De hadde så mange, de fleste pårørende får en slik type reaksjon. Jeg trengte ikke føle meg gal for de om liksom. ( ) Jeg visste det var en plass for rus, men jeg var litt redd for at det ble sånn at vi skulle diskutere han hele tiden. Men så ble det heller mer at det handlet om meg, at de tingene han hadde gjort mot meg. Jeg syntes det var kanongodt.
Grete: Jeg hadde en forventning om at jeg skulle lære å ta være på meg selv mye bedre. Jeg så at helsa mi ble dårligere og dårligere, og at problemstillingen rundt meg de er der. Det var vel på bakgrunn av hans rusbruk at nå måtte jeg gjøre noe med meg selv. Jeg følte og at jeg slet. Det gikk ut over min helse rett og slett.
Grete: Skal jeg behandle han som en voksen, noe jeg ikke har gjort, og noe jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre. Hvordan reagerte din sønn når du behandlet han som en voksen? Grete: Han ble sint. Fordi jeg satte foten ned ikke ville ta imot trusler lenger. Så ble han gal og truet med å drepe seg selv og sa han ikke hadde noe å leve for. Jeg mestret situasjonen på en annen måte når jeg innså at jeg ikke kunne hjelpe han.
Hanne: Nei, jeg hadde vel egentlig forventninger til at en kunne hjelpe meg å sette litt ting på plass ( ) jeg synes det var godt å ha noen som hadde litt det samme som deg selv på en måte, altså du kunne sette deg inn i situasjonen deres også. Du er faktisk ikke alene med å ha det sånn ( ) At du ikke bare er den ene som du alltid har trodd at du er på en måte
Å være normal
Møtt med en historie om familier i krise og relasjonelle løsninger (storyline of connection)
Dag: I den perioden har jeg vært alene en eller to ganger jeg har vært alene ( ) det har vært veldig naturlig for oss, jeg føler liksom det er det er jo jeg som har..men vi er jo to om det her Så det har vært, synes det har og har vært en styrke at vi har snakket åpent om disse tingene og funnet ut av tingene sammen. For da er det lettere for meg å gjøre de endringene som jeg må gjøre. Det er jo jeg som må fikse det. Men så er vi enige om det. Så det er greit.
Janne: Jeg tror det er viktig (felles konsultasjoner), for jeg tror ikke vi hadde, vi hadde ikke vært der som vi er nå hvis ikke vi hadde tatt opp, hvis vi ikke hadde jobbet, snakket om det. For vi snakket ikke om det ellers liksom. Jeg hadde aldri turt å bare si det til han ( ) For de prøvde å jobbe med det de også? Janne: Ja. De prøvde å manne meg opp til å gjøre det, å kunne klare å si det da. I de partimene? Janne: Ja ( ) Jon: Ja, de halte det ut av deg. De gjorde de. Janne: De sa at jeg ikke kom til å få det bedre med meg selv om jeg ikke sa det. Så jeg hadde, jeg hadde mye samtaler med en stol også
Christian: En av de positive endringene som hadde skjedd etter at vi ba om hjelp og kom i gang med noe, så hadde vi på en måte et språk på at det var et problem, vi hadde noen ord og noen setning. Caroline: Hjemme får jeg ikke lov å si det, hjemme kan jeg ikke si det. Det tåler ikke forholdet vårt, eller du tåler ikke det. Jeg tåler ikke at du ikke tåler det. Det er veldig komplisert dette her.
Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
Allan: Det (familieinvolvering) er veldig viktig. Følelsen av at de ikke kan forstå deg. Uansett hva du sier, at jeg aldri skal gjøre det igjen, så vil de ikke stole på meg. Det var nødvendig med profesjonell hjelp som kunne.formulere iallefall i begynnelsen. Astrid var skeptisk til alt. Så det var nyttig i begynnelsen å ha noen fra utsiden der som hun hadde ingen grunn til å mistro ( )Det viktigste er at hun lærer å stole på meg igjen.
Frank: Etter at jeg begynte på antabus var det ikke så interessant å gå til behandling alene..etterat jeg begynte på medisinene, da var dette ikke drikkingen som var problemet, da var det vår parrelasjon som var problemet.
Frank: Først måtte vi bli ferdige med det gamle, Tilgi hverandre, forstå hverandre. Frida: Greit å ha en Frank: Begge to gikk jo rundt og var sure på hverandre i begynnelsen. Jeg var sur fordi hun stakk, og hun var sur fordi jeg hadde løyet. Frida: Alt var Frank: Så vi måtte rydde opp i de tingene der da. Frida: En ting er den snakkingen men det er det at det er en person (behandler) som penser deg inn på litt sånn rasjonelle tanker. Frank: Hjulpet dere Frida: Økonomi, tidsbruk, arbeid og samliv Frank: Det er ikke en ting vi ikke har vært igjennom. Frida: Vi er liksom et nytt par. Frank: Ja, det tror jeg. Jeg ble en ny mann også etterpå på et vis. Eller jeg ble den gode gamle. Frida: mye av den gode gamle, men så fikk vi også tatt noen steg videre til et sunt samliv og ekteskap. Det var alle felt. (Latter).
Felles språk
Den medisinske historiefortellingen må utvides med historiefortellinger som involverer familier. Både en storyline som fokuserer på individuell mestring og på familiekommunikasjon er nyttig men i ulike situasjoner, i ulike relasjoner, og ulike steder i et forløp Hvilke tilnærminger men møter de pårørende avhenger av grad av nærhet og forpliktelse i familiene (ulikt i ulike stadier av rusing): Hvis båten ikke har forlatt kaien og det fremdeles er håp og vilje bør man tenke relasjon og inkludering med en gang. I en situasjon med langtkommen rusing, eller der den som ruser seg ikke ønsker behandling, må man fokusere på den pårørendes situasjon for sin egen del Behandlingsinstitusjoner må ha et mangfold av tilnærminger å tilby familiene
«Hvordan» involvere familien? Faktorer å ta høyde for: Stadie av rusing graden av fragmentering i familien og vilje/evne til samarbeid Om den som ruser seg erkjenner at det er et problem Fase i recovery-forløp Type relasjon (barn, partner, foreldre)
9 punkter for å fremme familieinvolverende praksiser 1. = sikre en teamkultur der en relasjonell og sosial forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk inngår som et sentralt perspektiv for tjenesteutøvelse 2. = vektlegge familievennlige behandlings- og servicefasiliteter 3. = starte bredt, dvs invitere signifikante andre inn i et første møte 4. = kartlegge bredt, ikke bare bruker, men barn (noe som ble lovpålagt i spesialisthelsetjenesten fra 2010), pårørende, familie og nettverk 5. = lage sikkerhets- og trygghetsplaner, for å sørge for at alle, og spesielt barn har det trygt 6. = lage reintegreringsplaner 7. = legge til rette for konsultasjoner/møter og programmer som involverer par, barn, familier, lokalsamfunn, nettverk, alt etter situasjon og behov 8. = tilby eller sikre individuell oppfølging av og tilgjengelighet for barn og pårørende, alt etter situasjon og behov 9. = sikre bred brukerinvolvering der både pasient, pårørende og barn har sin stemme
Familieorientert rusbehandling Frid Hansen (2012) Hvordan et behandlingsperspektiv for den voksne rusmiddelavhengige kan utvides til å inkludere hjelp til partneren, slik at det også representerer et forebyggende og/eller hjelpende perspektiv for barnet, har vært den grunnleggende holdning som mitt arbeid har vært basert på (Hansen 2012, s 9) 1. Kontaktetablering alliansebygging 2. Inkludering av samlivspartner 3. Begynnende beskrivelse av familiens problemer og ressurser. Hvilke beskyttende faktorer som omgir barnet og familien. 4. Utvidelse av og fordypelse i problemforståelsen rundt konsekvenser for barna og familielivet 5. Bevisstgjøring av foreldrerollen gjennom barnefokuserte samtaler med foreldrene 6. Fra barneperspektiv til barnets perspektiv 7. Vurdering av hjelpebehov 8. Endringsfase arbeide mot felles mål 9. Evaluering og oppfølging av iverksatte tiltak
Anbefaling til kommunehelsetjenesten Gi familier som lever med sykdom et helhetlig tilbud Utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid og koordinering av innsats Møt familiene der de lever, og der barna er, og ikke på et kontor Prøv ut modell med familiekontakt/familiekoordinator - en person som kjenner familien og kan være ansvarlig for koordinering, videre planer og være tilgjengelig for barn og voksne Prøve ut familieplan for familier med langvarige og sammensatte behov, på samme måte som individuell plan. Og prioriter de familiene som har størst behov Barn og familier må følges over tid slik at psykiske problemer og påkjenninger kan fanges opp. Hjelpe til å sikre økonomisk trygghet og egnet bolig for familier som ikke har dette. Oppfølging av barn og familier bør gjøres i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, og på tvers av voksen og barnetjenester.
Kilde Selbekk, A. S. (2016) Troubled families and individualised solutions? An ontological, discursive and interactionist analysis of families' involvement in alcohol and other drug treatment. PhD-avhandling no 290, Universitetet i Stavanger Selbekk, A. S. and Sagvaag, H. (2016) Troubled families and individualised solutions: An institutional discourse analysis of alcohol and other drug treatment practices concerning affected others. Sociology of Health and Illness, Volume 38, Issue 7, Selbekk, A. S., Sagvaag, H. & Fauske, H. 2015. Addiction, families and treatment: A critical realist search for theories that can improve practice. Addiction Research & Theory, 23, 196-204 anne.schanche.selbekk@rogaland-asenter.no