Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli 73 19 92 19 06.03.2017 2008/5000-542.1 Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. 07.02.2017 201620947-10 SalMar Farming AS 7266 KVERVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Kattholmen II - oversendelse av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 3 120 tonn endret plassering SalMar Farming AS Frøya kommune Fylkesmannen har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven til SalMar Farming AS på akvakulturlokaliteten Kattholmen II i Frøya kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra SalMar Farming AS, datert 02.12.2016, oversendt fra Sør- Trøndelag fylkeskommune til behandling 07.02.2017. Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt SalMar Farming AS utslippstillatelse for en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse på 3 120 tonn på endret lokalitet Kattholmen II i Frøya kommune. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, og endret i medhold av 18. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del av de juridiske kravene til bedriften. Tillatelsen er ikke gyldig før Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt endelig tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 4-6 og evt. 12, og naturmangfoldloven 8-12. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350
2 Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven er delvis uavhengig av tillatelsen og blir gitt i eget brev. Saksframstilling SalMar Farming AS søker om flytting av anlegget, samt utviding av arealet på akvakulturlokaliteten Kattholmen II. Lokaliteten er godkjent for en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse på 3 120 tonn, og det søkes ikke om noen biomasseendring. Planavklaring, kommunal behandling og merknader I følge Frøya kommunes behandling av saken er lokaliteten plasser i FFNAF (flerbruksområde i sjø) i kommuneplanens arealdel for Frøya. Søknaden var ute på høring i perioden 27.12.2016-30.01.2017. Mausund fiskarlag kom med merknader til søknaden, men etter at det ble gjennomført dialogmøte mellom partene ble merknadene trukket tilbake. Søknaden ble behandlet av Frøya kommune 31.01.2017 etter delegert myndighet fra Hovedutvalg for forvaltning. Kommunen tilrår at Salmar Farming AS får tillatelse til arealutvidelse og justering av plasseringen av lokaliteten Kattholmen II. Kunnskap om resipienten Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Resultat fra B-undersøkelser Det har blitt utført B-undersøkelser både i 2015 (oppfølging) og i 2016 (max. Biomasse), hhv. rapport nr. B-M-10415 og B-M-1633 fra Åkerblå AS. Begge B- undersøkelsene ble utført på eksisterende plassering av anlegget. Begge undersøkelsene ga tilstand 1, beste tilstand. Tidligere undersøkelser på lokaliteten har vist at den har variert mellom tilstand 1 og tilstand 2. Resultat fra C-undersøkelsen Det har ikke blitt foretatt noen C-undersøkelser på denne lokaliteten. Strømundersøkelser Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5, 15, 30 og 44 meters dyp ble foretatt i perioden 18.10.2016-16.11.2016 med en strømmåler av typen Aanderaa punktmåler (SR-M-05016-Kattholmen II1116-ver01, Åkerblå AS).
3 I følge strømrapporten ligger Kattholmen II nord for Frøya, ved Mausund. Lokaliteten er i følge strømrapporten eksponert for vind fra alle retninger. Bunndypet ved målestedet er ca. 52 m. Målestedet ligger over et grunt platå på 30-90 meter. Nord for lokaliteten er det en smal forhøyning i topografien mellom Gårdsøya og Burøya, og sør for målestedet skråner bunnen mot en ca. 100 meters dyp kanal som er orientert nordøst-sørvest (NØ-SV). Oppsummering av resultater i tabellen: Dyp Gjennomsnitt (cm/sek) Maksimum strømhastighet (cm/sek) Andel strømstille (0-1 cm/sek) i % Vannutskifting m 3 /m 2 pr. døgn Neuman parameter Hovedstrømretning 5 m 8,0 24,6 1,5 6 908 0,56 NV-NØ 15 m 6,4 20,4 2,4 5 540 0,52 NØ 30 m 5,6 23,2 2,7 4 878 0,44 Ø 44 m 4,0 19,8 7,0 3 460 0,16 Alle Fylkesmannens vurdering Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Sulfjorden (0320000031-32-C). I følge databasen Vann-nett er vannforekomsten betegnet som åpen eksponert kyst. Den økologiske tilstanden er foreløpig antatt å være god men med udefinert kjemisk tilstand. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriften 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er av en slik art at det er mulig å minimere utslippene slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket og mulige effekter på biologisk mangfold i området. 8 kunnskapsgrunnlaget Anlegget er lokalisert ca. 1 kilometer sør-sørvest for dyrelivsfredningssonen til naturreservatet Froan. Fylkesmannen vurderer det dit hen at anlegget ikke vil ha
4 vesentlige effekter inn i dyrelivsfredningssone. Anlegget er plassert ca. 1 km unna, og det er flere øyer og holmer plassert mellom. I følge Miljødirektoratets Naturbase er det viktige forekomster med skjellsand (A-verdi) øst og vest-nordvest for anlegget. Det finnes også større tareskogforekomster (Bverdi) like vest for anlegget. Det er også registrert kamskjellforekomster der deler av anlegget ligger i dag (registrert i Naturbase i 2016). Rapport fra Havforskningen nr. 8-2016 omhandler «Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater og arter». I følge denne rapporten er Norge et av få land som har store skjellsandforekomster, og vi har dermed et spesielt ansvar for å forvalte dem riktig. Skjellsand har bl.a. en økologisk funksjon som habitat for kamskjell. I følge rapporten har vi liten kunnskap om hvordan matfiskanlegg påvirker skjellsandområder, og dermed kamskjellforekomster. En gjennomgang av skjellsandområdene som er kartlagt viser at det finnes flest matfiskanlegg i skjellsandforekomster i Lofoten, på Vikna, rundt Hitra og Frøya og et mindre antall anlegg i ytre del av Hordaland og Rogaland. Den omsøkte arealplasseringen gjør at anlegget kommer lenger fra land og vil dekke mindre av de kartfestede forekomstene av skjellsand og kamskjell. I tillegg er det ikke søkt om økt produksjon. Fylkesmannen forventer derfor at endringen ikke vil forverre påvirkningen på de kartlagte skjellsand-, kamskjell- og tareskogsforekomstene. Når man nå er oppmerksom på kamskjellforekomstene, så vil det likevel være viktig å ta hensyn til disse, spesielt med tanke på bruk av kjemikalier inkl. midler mot lakselus. På Måøya like vest for anlegget er det i følge Artsdatabankens Artskart registrert en rekke truede og sårbare fuglearter. Totalt foreligger det 93 observasjoner av truede og sårbare fuglearter i området. Observasjonene inkluderer bl.a. lomvi (CR), krykkje (EN), teist (VU), alke (VU), makrellterne (VU) og lunde (VU). Da anlegget allerede er plassert i området, er støy og lys fra virksomheten allerede en påvirkning i området. En økning av areal kan medføre noe økt aktivitet, men ikke nødvendigvis. Samtidig trekkes anlegget lenger vekk fra land, noe som kan være positivt. Anlegget er plassert i/ved et gytefelt for torsk. Det omsøkte arealet ser ikke ut til å berøre gytefeltet i større grad enn det eksisterende anlegget. 9 føre-var-prinsippet Området inneholder viktig naturmangfold. Med bakgrunn i at det kun er søkt om økt areal, endret plassering og ingen økning i biomasse, samt at anlegget vil flyttes litt vekk fra deler av de viktige skjellsand- og kamskjellforekomster, har Fylkesmannen ikke tillagt føre-var-prinsippet avgjørende vekt. Det vil likevel være viktig å ta hensyn til disse, spesielt med tanke på bruk av kjemikalier (inkl. midler mot lakselus), jf. også substitusjonsplikten og aktsomhetsplikten i produktkontrolloven 3 og 3a. Av hensyn til naturmangfoldet generelt ønsker Fylkesmannen uansett å følge opp effektene av anlegget.
5 Fylkesmannen har derfor varslet at vi kommer til å pålegge en fellesundersøkelse av effektene på kamskjellforekomstene i dette området. Vi setter også krav om resipientundersøkelser før oppstart og oppfølgende undersøkelser over tid. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Lokaliteten Kattholmen er plassert 400 meter nord for anlegget samt at det er to akvakulturlokaliteter for torsk innenfor en radius på 5 km fra Kattholmen II. Siden det kun er søkt om flytting av anlegget og økt areal, er det sannsynlig at den samlede belastningen på naturmangfoldet ikke vil øke. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden, rapportene fra strømmålingene og B-undersøkelsene, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet og at vannforekomsten forblir i god tilstand. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 (eller nyere standard) eller andre resipientundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Bedriften kommer til å bli pålagt felles undersøkelser av effekter på de større kamskjellforekomstene. Vil bli gitt i eget brev. 7.2
6 Utføre C-undersøkelse i samsvar med NS 9410:2016 (eller nyere standarder) Innsending av rapport fra C-undersøkelse etter NS 9410 til Fylkesmannen Oppfølgende C-undersøkelse i samsvar med NS 9410 Innsending av rapport fra oppfølgende C- undersøkelser etter NS 9410. Registrering av data fra overvåking og resipientundersøkelser i databasen Vannmiljø Før flytting og 7.2 arealendring av anlegget 31.12.2017 7.2 og 7.3 I tråd med frekvens skissert i NS 9410 Fortløpende, og senest innen 31.12 i undersøkelsesåret Fortløpende og senest innen 31.12. i undersøkelsesåret. 7.2 7.2 og 7.3 7.3 Generelle forutsetninger for tillatelsen og informasjon om regelverk Regelverk I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi nettstedet www.regelhjelp.no. Endringer eller tilbakekalling av tillatelsen Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tvangsmulkt og straff Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Ved avvik fra tillatelsen eller forurensningsloven kan Fylkesmannen gi pålegg om igangsetting av tiltak for å rette opp avvik, jf forurensningsloven 7, siste ledd. Dersom pålegget ikke blir fulgt opp, kan Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt til staten, jf. 73, eller sørge for igangsetting av tiltak, jf. 74. Erstatningsansvar At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen.
7 En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Monica Ekli seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SalMar Farming AS på lokaliteten Kattholmen II Kopi m/ vedlegg: Frøya kommune, Postboks 152, 7261 Sistranda Mattilsynet region Midt, Avdeling Trondheim og omegn, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen