Studieplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidshelseperspektiv Advanced Course Health Promotion and prevention for Physiotherapists Occupational and Public Health Perspectives Deltidsstudium 15 sp Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag Godkjent av prorektor 5.7.2012
1 Innhold Innledning... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 2 Organisering og arbeidsformer... 5 Internasjonalisering... 5 Obligatorisk studiedeltakelse... 5 Studieprogresjon... 5 Vurdering... 5 Pensum... 6
2 Innledning Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Studiet er utviklet og gjennomføres på oppdrag fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og skal dekke fysioterapeuters behov for videreutdanning innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til arbeidsliv og folkehelse. Studiet er inndelt i tre like store deler: 1. helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv 2. helse- og miljøarbeid fysisk arbeidsmiljø 3. helse- og miljøarbeid psykososialt arbeidsmiljø Fullført studium gir 15 studiepoeng. Studentene kan velge om de vil ta hele eller deler av studiet. Det må understrekes at fullført del 1 og/eller del 2 ikke gir studiepoengsuttelling, men NFF utsteder kursbevis. Del 3 er ikke med i kursordningen og er bare åpen for studenter som skal ta hele studiet, jf. progresjonsreglene på side 5. Fullført del 2 kvalifiserer fysioterapeuter til å kunne gjøre arbeidsplassvurderinger rekvirert av NAV. Undervisningen er lagt til ulike steder av landet. Hver studiedel strekker seg over 8 uker og starter med én ukes fellessamling. Resten av tiden går til selvstudier og eksamen. Det forventes en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 13 timer pr uke. Del 2 kan bli tilbudt oftere enn del 1 og 3, slik at studenter må påregne ventetid mellom delene. Hele studiet må fullføres i løpet 5 år. Målgruppe Målgruppen er fysioterapeuter som ønsker å utvikle kompetanse knyttet til helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til folkehelsearbeid generelt og arbeidshelse spesielt. Opptakskrav Søkere må ha autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Norsk fysioterapeutforbund foretar opptak og gir nærmere informasjon om gjeldende opptaksregler. Læringsutbytte Læringsutbytte etter fullført studium etterfølges læringsutbytter for hver av de tre delene. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om fysioterapi i et folkehelseperspektiv kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til arbeids- og folkehelse kunnskap om helsepolitiske føringer og lovverk med tilhørende forskrifter og retningslinjer på arbeidsmiljøområdet
3 Ferdigheter Kandidaten kan bidra til kvalitetsforbedring innen helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til folkehelse og arbeidshelse drøfte alternative tiltak ut fra et biopsykososialt perspektiv og foreslå endringer som kan bidra til bedre arbeidshelse foreta individuelle arbeidsplassvurderinger på bakgrunn av funksjon og arbeidsmiljø foreta kartlegginger og risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet Generell kompetanse Kandidaten kan selvstendig iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid innen helsefremmende og forebyggende arbeid reflektere kritisk over faglige problemstillinger og egen fagutøvelse Læringsutbytte i del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv Health Promotion and Preventive Work in a Public Health Perspective Etter fullført del 1 har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og ferdighet: Kunnskap Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom helse, helseatferd, samfunnsmessige, sosiale og individuelle faktorer kunnskap om folkehelsepolitiske føringer og prioriteringer og implikasjoner for helsefremmende og forebyggende arbeid Ferdighet diskutere strategier for helsefremmende og forebyggende tiltak basert på epidemiologi, oversikter over befolkningsgruppers helsetilstand, tverretatlig samarbeid og brukermedvirkning vurdere tilnærminger for å ivareta integrere folkehelseperspektivet i planarbeid på ulike forvaltningsnivåer Læringsutbytte i del 2 Helse- og miljøarbeid fysisk arbeidsmiljø Environmental Health Work The Physical Work Environment Etter fullført del 2 har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om sammenhengene mellom muskel- og skjelettplager, fysisk arbeidsmiljø og organisatorisk arbeidsmiljø kan beskrive suksessfaktorer for god bedriftshelsetjeneste
4 kan beskrive kriteriene for offentlig godkjenning av bedriftshelsetjeneste kan beskrive fysioterapeuters bidrag i prosesser knyttet til nybygg, ombygg og/eller innkjøp for å kvalitetssikre arbeidsmiljølovgivningens krav Ferdigheter utføre ergonomisk kartlegging og risikovurdering og gi forslag til tiltak til virksomhetens handlingsplan for å redusere risikoforhold i henhold til lov og forskrift utføre og dokumentere individuelle arbeidsplassvurderinger basert på kartlegging av funksjon, arbeidets art og arbeidsplassens fysiske utforming anbefale tiltak for fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø i henhold til lov og forskrift diskutere muligheter og utfordringer i rollen som sakkyndig konsulent i forbedringsprosesser drøfte forbedringsprosesser rettet mot fysisk arbeidsmiljø i lys av virksomhetens helse-, miljøog sikkerhetssystem (HMS) Generell kompetanse reflektere over etiske dilemmaer knyttet til kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøer samt individuelle arbeidsplassvurderinger Læringsutbytte i del 3 Helse- og miljøarbeid psykososialt arbeidsmiljø Environmental Health Work The Psychosocial Work Environment Etter fullført del 3 har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte sykdommer og plager generelt og bevegelsesapparatet spesielt kan gjøre rede for kunnskapsbaserte kartleggings- og forbedringsprosesser som retter seg mot psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Ferdigheter drøfte forankring, planlegging og gjennomføring av kartleggings- og forbedringsprosesser innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid med vekt på bedring av psykososiale forhold og oppfølging av sykemeldte Generell kompetanse reflektere over utfordringer knyttet til tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid og koordinering av sammensatte tjenester reflektere kritisk over faglige problemstillinger og egen fagutøvelse drøfte forbedringsprosesser rettet mot psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i lys av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetssystem (HMS)
5 Organisering og arbeidsformer På samlingene veksles det mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Studiet krever høy grad av selvstudier, og studentene må strukturere sin egen læreprosess. Internasjonalisering Internasjonalisering er viktig i høgskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Både studieansvarlige lærere og faglærere på videreutdanningen deltar i prosjekter sammen med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang. Obligatorisk studiedeltakelse I alle emner kreves minimum 80 % deltakelse på fellessamlinger, jfr. fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag (gjelder inntil videre). Drøfting og diskusjoner av faglige spørsmål er en vesentlig del av undervisningsopplegget på samlingene, og da må et mangfold av kunnskap og erfaring være representert i studentgruppen for at studentene kan nå læringsutbyttene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Formen på slike krav avhenger av hva studenten ikke har deltatt på. Nærmere detaljer om bestemmelser for obligatorisk studiedeltakelse står på Fronter. Studieprogresjon Det anbefales å ta delene i den oppsatte rekkefølgen, men studenten kan fullføre del 2 før del 1. For å kunne påbegynne del 3 må del 1 og 2 være fullført. Hver av disse delene er fullført når studenten har tilfredsstilt kravet til obligatorisk deltakelse på samlingene og fått godkjent studiekravet. Vurdering Vi viser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012 og til fellesbestemmelser for studiekrav ved Avdeling for helsefag (Høgskolen i Oslos bestemmelser gjelder inntil videre). Vurderingen skjer i form av studiekrav i del 1 og del 2 og eksamen i del 3. NFF utsteder kursbevis for del 1 og/eller del 2 når studiekrav er godkjent. Høgskolen utsteder karakterutskrift når eksamen er bestått. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til obligatorisk deltakelse for å kunne levere studiekrav. Studiekrav i del 1 Form: Innhold: Tidspunkt: Vurdering: Skriftlig oppgave på ca. 2500 ord. Oppgaven tester læringsutbyttene under «ferdighet» Oppgaveteksten utleveres på fellessamlingen og leveres etter 7 uker Studiekravet vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.
6 Studiekrav i del 2 Del 2 har to studiekrav: 1. Skriftlig oppgave Form: Innhold: Tidspunkt: Vurdering: Skriftlig oppgave på ca. 2500 ord Oppgaven tester læringsutbyttene under «ferdighet» og «generell kompetanse» Oppgaveteksten utleveres på fellessamlingen og leveres etter 7 uker Studiekravet vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. 2. Dokumentasjon fra arbeidsstedet på gjennomført arbeidsplassvurdering. Studentene får et skjema som skal benyttes. Del 2 er fullført når begge deler av studiekravet er godkjent av faglærer. Eksamen (15 sp) i Helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidshelseperspektiv Eksamen ligger i del 3. Studiekravene i del 1 og del 2 må være godkjent, og kravene til obligatorisk studiedeltakelse i del 3 må være tilfredsstilt for å fremstille seg til eksamen. Innhold Form Vurdering Tidspunkt Læringsutbyttene under «kunnskap» i del 1 og K i del 2 og alle i del 3. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 uker. Besvarelsen skal være inntil 3500 ord Studenten får 1 veiledningstime i løpet av eksamensperioden. Timen kan ikke deles opp. Gradert skala A-F der A-E er beståtte karakterer mens F ikke er bestått. Slutten av studiet Sensur Alle besvarelser vurderes av ekstern og intern sensor. Pensum Obligatorisk pensum: 755 sider. Selvvalgt: 400 sider. Del 1 Espnes, G. A. & Smedslund, G. (2010). Helsepsykologi. Kap 12: Positiv helsepsykologi og helsefremming. Gyldendal akademisk. (26 sider). Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2005) Epidemiologi (3.utg.) Gyldendal Akademisk. Kap. 1-8 (60 sider) Mæland, J. G. (2010) Forebyggende helsearbeid Folkehelsearbeid i teori og praksis (3.utg.) Universitetsforlaget. (Kap. 1-3,5-16 og18) forebygging i helsesektoren (174 sider). Nord, E. (2002) Helseøkonomi kort innføring i nytte-kostnads-analyser. Tidsskrift for Den norske legeforening. 28:2719-2722 (4 sider). Totalt: 264 sider
7 Del 2 Arbeidstilsynet (2010) Godkjent bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynets publikasjoner, Best.nr. 578. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77754 (11 sider). Arbeidstilsynet. Hva er bedriftshelsetjeneste. URL: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78175 (2 sider). Benum, B. et al. (2007) Å byggen en arbeidsplass Håndbok for HMS og deltakelse i byggesaker. Gyldendal forlag. Kap. 3. (15 sider). Burdorf, A. (2010) The role of assessment of biomechanical exposure at the workplace in the prevention of musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health. 36(1)1-2. (2 sider). Fostervold. K. I. (2009) Åpne kontorlandskap.: en litteraturgjennomgang. Ramazzini. 16(1): 13-15. (3 sider). Harling, K. (2004). Ethics of risk assessment. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm, P. et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon (11 sider). Hasle, P. & Limborg, H. J. (2004) The ethics of workplace interventions. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon (14 sider). Koren, P. C. & Lindøe, P. H. (2008) Metoder for bedre arbeidsmiljø involvering og gode prosesser. Gyldendal Arbeidsliv. Oslo. Kapittel 1-4 og 6-8 (62 sider). Moen, B. (2003) Menneske og arbeids arbeidsmiljøfaktorer. Del 3: Kap. 2,3,5,7 og 20. Arbeidsmiljøforlaget. (57 sider). STAMI (2997) God BHT - Arbeidshefte. http://www.stami.no/god-bht1. (13 sider). STAMI (2008) Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: kunnskapsstatus 2008. STAMI-rapport. 9(22). Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Kap. 1, 2, 3 og 4) (46 sider). Takkala et al. (2010). Systematic evaluation of observational methods assessing biomechanical exposures at work. Scand J Work Environ Health. 36(1):3-24 (21 sider). Totalt: 257 sider Del 3 Bakken, B. & Torp, S. (2012). Work engagement and health among industrial workers. Scandinavian Journal of Organizational Psychology. 4(1):4-20 (13 sider). Chu, C. et al (2000) Health-promoting workplaces international settings development. Health Promotion International. 15(2):155-166 (12 sider). Geving, G. et al. (2011). Sense of coherence En faktor av betydning for muskel-skjelettplager og jobbnærvær? Scandinavian Journal of Organizational Psychology. 3(2):32-45. (13 sider). Grytten, S. E. (2004) Reducing sick leave: swimming upstream positioning multiple loyalties. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon. (19 sider). Kompier, M. (2005) Assessing the psychosocial work environment subjective versus objective measurement. Scand J Work Environ Health. 31(6):405-8 (4 sider).
8 Kompier, M. (2011) Understanding the causal relations between psychosocial factors at work and health a circular process. Scand J Work Environ Health. 37(4):259-61 (3 sider). Kompier, M. & van der Beek, A. J. (2008). Psychosocial factors at work and musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health. 34(5):323-5 (3 sider). Langslet, G. J. (1999) LØFT Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Gyldendal. Kap. 1-3 (74 sider). Moen, B. (2003) Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker hele mennesket Håndbok for bedriftshelsetjenesten del 3. (Kap. 9,15) (39 sider). Richardsen, M. & Martinussen, M. (2008) Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 45(3):249-257. URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=39269&a=2 (8 sider). Solidaki, E. et al. (2010) Work-related and psychological determinants of multisite musculoskeletal pain. Scand J Work Environ Health. 36(1):54-61 (8 sider). Torp, S (2005 Atferdsteoretiske perspektiv på forebygging av muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuten 87:16-21. (6 sider). Weiner, B. J. et al. (2009) Using organization theory to understand the determinants of effective implementation of worksite health promotion programs. Health Education Research. 24(2):292-305. (11 sider). Whitehead, D. (2006) Workplace health promotion: the role and responsibility of health care managers. Journal of Nursing Management. 14:59-68 (9 sider). Øvretveit, J. (2004) Ethics, research-informed practice and quality improvement.. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon (12 sider). Totalt: 234 sider