Alkoholbruk og skader på tredjeperson



Like dokumenter
Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart

Passiv drikking hva er det?

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Nordisk forskningssamarbeid om alcohol s harm to others (H20 Nordic)

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

Alkohol og arbeidsliv

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5.

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september Hans Olav Fekjær

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Alkohol og rus skader og ulykker

Velkommen til Ungdata-samling!

Eldre, alkohol og legemidler

Alkoholfaglig konferanse 8. april 2014

Evaluering av alkoholkampanjen Alvorlig talt

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Strateginotat for AV-OG-TIL

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

Blå Kors undersøkelsen 2008

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Norsk alkoholpolitikk fra moral til forskningsbaserte valg?

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser. Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Blå Kors undersøkelsen 2008

NAD. Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) Research report

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak

Finnmarkskommunene har allerede verktøy til sitt rusforebyggende arbeid/pågående folkehelse satninger

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

Forskning om voldtekt; Min (korte) vei igjennom feltet

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk

Rusmiddelbruk i Norge

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Alle dager kl på rom z612.

Pappvin- den nye kaffen? - drikkemønster blant 65+

I FORELDRENES FOTSPOR

Alkohol og graviditet

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB

NAD. Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)

Partienes alkoholpolitikk

Er det arbeid til alle i Norden?

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

Etablering av et bredt samarbeidsnettverk for kvinner i alkohol- og narkotikaspørsmål. Bakgrunn og formål KTR

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Alkoholkultur og Gråsoner i det moderne arbeidslivet Bergen, 10. mai

Holdninger til alkohol

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

Siv Jensen vs. rusforskningen

Alkohol Er det så farlig, da?

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Alkoholpolitikken og opinionen

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

Det biologiske prinsipp

Alkohol og graviditet

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Hva er Skjenkekontrollen?

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

DATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD

Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status

Om å forstå vold og overgrep. Rådgiver og ergoterapeut Inger Jepsen Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom

Rus og Psykiske Lidelser

Ingeborg Rossow, Hilde Pape og Bergljot Baklien. Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

Transkript:

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013

Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve Moan Negative konsekvenser for arbeidslivet Negative konsekvenser for barn/ungdom

Hva skal vi kalle det? Passiv drikking Negative konsekvenser av andres alkoholbruk Tredjepartsskader Externalities Harm to others Passive drinking Collateral damages Second-hand effects Third-party harms Victimization Social consequences

Hvilket fokus? - Ulike arenaer - Ulik alvorlighetsgrad

Nytt fenomen? Tradisjonelt stått i sentrum for norsk alkoholpolitikk Fattigdom, vold og mishandling av barn og ektefeller 70/80-tallet: Skader konsumentene påførte seg selv Hauge, Horverak & Nordlund, 2012

Skader på andre versus en selv Hauge, R. (2000). Folkehelseperspektivet og liberaliseringen av nordisk alkoholpolitikk. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 87, 103 112. «folkehelseperspektivet har svekket begrunnelsen for den tradisjonelle, restriktive alkoholpolitikken som man har hatt i Norden, og åpnet for den liberaliseringen man har vært vitne til» Tobakk, narkotika Større vekt på hensynet til andre i alkoholpolitikken?

NVC-rapport 2012 Slutten 1800-tallet: arbeider- og avholdsbevegelsen Løftet opp som politisk spørsmål igjen + forskning Bør være et aspekt i politiske beslutninger Rammer både enkeltpersoner og på samfunnsnivå Fokus: familier/barn, trafikk, vold, arbeidsliv

Tredjepartsskader som politisk argument Skog, O.-J. (1999b). Alcohol policy: why and roughly how? Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 16, 21 34. Tre argumenter for kontrollpolitikk 1. Går utover andres velferd (psykisk/fysisk skadet, oppleves som plagsomt, behandlingsutgifter) 2. Ikke alltid til eget beste 3. Best for en - ikke alltid best for felleskapet

Oppsummering 2010 Storvoll, E.E.; Rossow, I.; Moan, I.S.; Norström, T.; Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS-rapport 3/2010. Oversikt alkoholrelaterte skader og problemer Grundigere beskrivelser av tre områder (tredjepartsskader) Vold Negative konsekvenser for barn Negative konsekvenser for arbeidslivet Å ha følt seg plaget av andres alkoholbruk Konklusjon: trenger mer kunnskap om tredjepartsskader

Ubehag fra andres drikking Baklien, B. (1987). Andres fyll. Tidsskrift om edruskapsspørsmål, 1, 21 24. Evaluering av «Aksjon mot russkader» Spørreundersøkelse i 1985 (15 år+) 22% hadde fått en hyggelig kveld ødelagt siste år 5% hadde hatt behov for hjelp siste år

Siste tall på utbredelse Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24, 61 72. SIRUS s befolningsundersøkelse 2004 (15 år +)

Negative opplevelser hvem? Rossow, I. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others drinking. Addiction, 99, 1094 1102. SIRUS s befolkningsunderskelse 1999 (15 år+) Opplevd syv ulike problemer siste 12 måneder Stor variasjon i utbredelse fysisk skadet (3%) - holdt våken om natten (21%) Minst ett problem (40%) / (30%) Kjennetegn Yngre Kvinner (avhenger av problem!) Bor urbant Singel Høy utdanning Høyt konsum, oftere fulle Oftere på utesteder

Nordisk sammenligning Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S. & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. SIFArapport nr. 2/1999. Danmark, Finland, Sverige og Norge Data fra 1995-1998 (19-71 år) Menn Danmark og Sverige > Norge og Finland Kvinner Mindre forskjeller (litt lavere Norge)

To nyere norske studier Telefonintervju 2012 Web survey 2013

Oppsummering Paraplybegrep (passiv drikking, tredjepartsskader) Bredt spekter av skader: ulike arenaer og alvorlighetsgrad Sentralt argument i politikkutformingen Tradisjonelt viktig Fornyet interesse Forskning Tema (vold, promillekjøring, ) Egenopplevde problemer Egenopplevde problemer Betydelig omfang