Smart drift. Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU



Like dokumenter
Hva er funksjonskontroll?

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

(12) Kontinuerlig oppfølging

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing.

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år 2001

Modell for funksjonskontroll

ENØK og ENERGILEDELSE

ENERGIBRUK I BYGNINGER - status og behov for omstilling

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Emne: TEP4245 KLIMATEKNIKK. Semesterplan - Våren 2007

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Bedre modeller for energioppfølging

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning

Passiv klimatisering

Praktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

VISUND HAAKONSVERN ERFARINGER FRA PLANLEGGING - UTFØRELSE - DRIFT

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november Jørgen Hals

Hindrer fjernvarme passivhus?

28 medlemmer 23 mill m²

Energimerking av bygninger

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

NETTVERKSMØTE FOR PROSJEKTLEDERE OG FORETAKSLEDERE

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

Smart energieffektiv hotelldrift

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

EFFEKTIV ENERGIBRUK I BYGNINGER Innsatsfaktor for bedre inneklima, produktivitet og helse januar 2003

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Dokumentasjon av inneklima

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål

Energiledelse og EOS systemer

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år 2001

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

Norske standarder til hjelp i kartlegging, gjennomføring og oppstart drift

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN

Norske erfaringer med glasskontorbygg

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Energiledelse. Thea Mørk

Energieffektivisering eksisterende bygg

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Energisparing og forbedring av inneklima.

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fra analoge til digitale bygg: «Digitalisering i Statsbygg» Osmund Skorge avdelingsdirektør Prosjekteringsledelse, BIM og GIS Statsbygg

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig?

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

Miljøstrategi

WSP Norge avdeling Tønsberg

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Energismart bygging ved involvering

Hvordan skal bygg eier og Eindomsfalter dra nytte av BIM

Åpen BIM i energisimuleringer

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars Energiledelse Sortland kommune 1

Hvilke krav til gode løsninger?

Overtakelse og igangsetting

Velkommen til Rezidor

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

ENØKÅRET Hva ligger i ordet energiøkonomisering?

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Driftskonferansen Entra v/ Roy Vraalsen teknisk rådgiver Krav til energisystemer og energiarbeid

NEK 400 landbruk. Vi tar grep!

Gulskogen Drammen Norway

Bygge for framtida framtidas bygg

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova

Siv.ing Sverre Tiltnes

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Faktahefte. Make the most of your energy!

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Norsk bygningsfysikkdag 2008

Depotbygget på Haakonsvern

Budsjettering og kontroll av kostnader i investeringseiendom Klikk for å redigere tittelstil

Transkript:

FREMTIDENS SMARTE ENERGIEFFEKTIVE BYGG Avslutningskonferanse for et 5-årig forskningsprosjekt ved NTNU og SINTEF 20. november 2007, Thon Hotell Opera, Bjørvika, Oslo Smart drift Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU

Hva er smart drift? Smart drift av bygninger med tilhørende tekniske installasjoner kan bare oppnås gjennom en helhetlig tenkning og handling Smart drift av bygninger kan oppnås gjennom en kontinuerlig funksjonskontroll som følger bygningen gjennom hele levetiden, fra de første ideene i designfasen og helt til den endelige avhendingen

Samspill Uteklima Bygning Installasjon Bruker Ute-temperatur Plassering Orientering Energi- og vannforsyning Vaner Holdninger Sol Form Planløsning Oppvarming Varmtvann Virksomhet Driftstid Vind Isolasjon Tetthet Ventilasjon Kjøling Forvaltning Drift Fuktighet Varme-kapasitet El.apparater Belysning Vedlikehold Utvikling Omgivelser Vindusløsninger Gjenvinning Automatikk Informasjon Kunnskap Energibruk Inneklima Kostnader

Medvirkende fagdisipliner Arkitekt Bygg Maskin Elektro Funksjon Form Planløsninger Lys Farge Estetikk Konstruksjon Isolasjon Tetthet Vann, Avløp Renovasjon Vedlikehold Varme- og vannforsyning Oppvarming Sanitasjon Ventilasjon Kjøling Gjenvinning Automatikk Elektrisitetsforsyning Elektriske apparater Belysning Automatikk Energibruk Inneklima Kostnader

Hva er kontinuerlig funksjonskontroll? Kontinuerlig funksjonskontroll har som mål åsikre avtalt: inneklima, energibruk og økonomi gjennom planlegging, design, produksjon og bruk av bygninger Kontinuerlig funksjonskontroll følger bygget fra vogge til grav

Hva er kontinuerlig funksjonskontroll? Kontinuerlig funksjonskontroll er en systematikk som skal sikre at alle ytelser i et bygg til enhver tid er som forutsatt. Eksempler på ytelser er : temperatur, fuktighet, ren luft, energibruk, kostnader, varme, kjøling, lys, ventilasjon,

Kontinuerlig funksjonskontroll vedlikehold ide drift Funksjons kontroll overtagelse prosjektering bygging

Motivasjon Alle profesjonelle aktører har gode intensjoner om å oppfylle krav til: effektiv og sikker drift, riktig inneklima, rasjonell bruk av energi, liten påvirkning av utemiljø, god sikkerhet og god økonomi over hele byggets livsløp. Erfaringen viser stor uoverensstemmelse mellom intensjoner og virkeligheten.

Uønskede resultater Bygninger med: ukomfortabelt eller helsefarlig inneklima energibruk, effektuttak og miljøbelastning høye driftskostnader og lav produktivitet for brukerne Bedre kvalitetssikring av arbeidet både under prosjektering, utførelse og drift er nødvendig for å få bukt med disse problemene.

Kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger Riktig funksjon med hensyn til effektiv og sikker drift, rasjonell energibruk og tilfredsstillende inneklima kan oppnås gjennom kontinuerlig fokus på alle byggets funksjoner og ytelser fra idé-fasen via prosjektering og bygging til oppfølging av relevante tilstander under daglig drift. Systematikken og metodikken kan være basert på manuelle, datamaskinassisterte eller datamaskinbaserte metoder.

Fokus på fordeler ved kontinuerlig funksjonskontroll Riktig og effektiv drift av energikrevende utstyr Energisertifisering, inspeksjon av kjeler og klimaanlegg Bedre samhandling mellom planleggere, entreprenører og driftspersonell Bedre styring av tid og kostnader under prosjektering og bygging Bedre innendørs luftkvalitet og termisk komfort, Redusert sykefravær og økt produktivitet Reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader

Bygningens livsløp Produksjon 3 5 år Bruk 60 + år Ide Prosjektering Utførelse Drift og vedlikehold Program - mering For - prosjekt Detaljprosjektering Montasje Overtagelse Garantitid Vanlig drift Initiell funksjonskontroll Re FK Manglende initiell funksjonskontroll eller manglende dokumentasjon fra initiell funksjonskontroll Retro FK Kontinuerlig funksjonskontroll

Målgrupper Byggherren For å kontrollere om byggets energi- og klimatilstand under kontinuerlig drift er i henhold til intensjoner. Prosjektledere og entreprenører For å minimere risikoen for overskridelser i tid og kostnad, samt sikre riktig kvalitet på bygget. De prosjekterende og entreprenørene For å sikre at byggets energi- og klimatilstand både ved overlevering og i løpende drift er i henhold til intensjoner.

Målgrupper Driftsansvarlig for bygningen (egen driftsavdeling eller innleid selskap) For å kontrollere og forbedre byggets energi- og inneklimatilstander under kontinuerlig drift. Automatikkleverandørene For å forbedre sine systemer for sentral driftskontroll. Myndighetene For å få til en samfunnsmessig fornuftig bruk av energiressursene, god helse og høy produktivitet for folket.

Målgruppenes interesse: Design Produksjon Drift Kostnad, tid og kvalitet for byggeprosessen Inneklima, energibruk, kostnad for drift og vedlikehold Flergangs byggherrer som selv bruker bygget Flergangs byggherrer for utleie og salg Leietaker og kjøper Rådgivere Entreprenø rer og utstyrsleverandører

Hvordan få til smart drift? Kontinuerlig funksjonskontroll forener på en avansert måte flere av de metodene for kvalitetssikring som vi kjenner i dag: funksjonstesting utbalansering innregulering overtagelsesforretninger energioppfølging enøk-analyser

Hvordan få til smart drift? En avansert matematisk behandling av informasjonen: utviklet gjennom prosjekteringen innsamlet ved igangsetting, utbalansering, innregulering og overtagelse, innsamlet fra daglig drift over tid, øyeblikksverdier for forskjellige tilstander, prognoser for utvikling av viktige parametere som værforhold, energipriser, renter og lignende vil gjøre det mulig å foreta både deteksjon og diagnostisering av feil på en automatisert måte. Dette forutsetter bruk av egnede dataprogrammer for energi- og inneklimasimuleringer for å bestemme utgangspunktet for oppfølging Dette danner grunnlag for utvikling av en ny generasjon anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg).

Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (KMB-prosjekt) Mål Bidra til at kontinuerlig funksjonskontroll blir en naturlig del av byggeprosessen og ledelsen av drift og vedlikeholdsaktivitetene i eksisterende bygg. Bidra til forbeding av inneklima og reduksjon av energibruk 20-30 % Bidra til økt kompetanse innenfor utdanning og forskning hos bransjen Strategi Programmet skal videreutvikle og tilpasse kjent systematikk og metodikk fra egen bransje fra andre bransjer og fra internasjonalt samarbeid www.sintef.no/pfk

Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (KMB-prosjekt) Organisering: Bransjeforskningsprogram der bedrifter, organisasjoner og institusjoner kan tegne medlemskap Varighet på minimum fem år 2005-2010 Medlemskap tegnes fra år til år Programmet har en styringsgruppe som utarbeider Strategi Arbeidsprogram og -plan www.sintef.no/pfk

Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (KMB-prosjekt) Medlemmer Telenor Eiendom (fra 2005) Statoil Eiendom (fra 2005) Statsbygg (fra 2005) Enova (fra 2005) Pro Teknologi (fra 2006) Forsvarsbygg (fra 2007) Norges forskningsråd Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 2,5 mill kr per år for perioden 2007-2010 Jo flere medlemmer, desto sterkere blir vi www.sintef.no/pfk

PFK: Konkrete resultater så langt Modell for kontinuerlig funksjonskontroll Manuelle prosedyrer Basert på egen erfaring fra bransjen Konkrete forsøk på bygg Eksisterende bygg NTNU Gløshaugen Feilsøking på Materialteknisk bygg NTNU Dragvoll Detaljert energisignatur Nye bygg Ungdomsskolen i Brønnøysund www.sintef.no/pfk

Livsløp for et bygg - dokumentasjon

Verktøy for funksjonskontroll PhD-oppgave til Marko Masic

Timesverdier for energibruk

Identifisering av ukentlige arbeidsregimer

Samlet forbruk av fjernvarme for Gløshaugen Analysert periode 01.01.2003 17.06.2007 Arbeidsregime endret etter 10.01.2006

Forsøk på eksisterende bygg PhD-oppgave til Natasa Djuric Material Teknisk og Grønnbygget Byggeår: 1958 Bygningene har en felles fjernevarmesentral Totalareal: 13700 m 2 Materialteknisk: 11540 m 2 Grønnbygget: 2160 m 2 Sist oppusset i 2005 Vinduer, etterisolering, og Den nye forsøksordningen År 2003 2004 2005 Midlere ute temperatur ( o C) 6.4 6.2 6.1 Oppvarming (MWh) 1510 1660 1400

Potensialet for energireduksjon

Hvorfor er funksjonskontrol fornuftig? Energiforbruk før og etter oppussingen En del av bygget bruker elektrisitet for oppvarming Høy innetemperatur pga feil i kurven for utetemperaturkompensering Data logget: fra 31.10. til 7.11. 2006

Hva er det viktig å gjøre? Kontakt med driftpersonalet Kontakt med automatikk leverandøren Befaring Data logging Prate Modellering Tiltak Forslag Mulig løsning

Kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger - i korte trekk Energi- og inneklimatilstander som oppnås under daglig drift sammenlignes mot de forutsetninger som ble satt i design prosessen. Dette danner grunnlaget for kontinuerlig funksjonskontroll også for performance contracting, energimerking, sammenligning, med mer Kontinuerlig funksjonskontroll forutsetter bruk av bestemte prosedyrer for oppfølging av bygg og anlegg fra desing til drift som kan være basert på manuelle, datamaskinassisterte eller datamaskinbaserte metoder. Alle metoder forutsetter bruk av egnede dataprogram for energi og inneklima simuleringer for å bestemme utgangspunkt for oppfølging

FREMTIDENS SMARTE ENERGIEFFEKTIVE BYGG Avslutningskonferanse for et 5-årig forskningsprosjekt ved NTNU og SINTEF 20. november 2007, Thon Hotell Opera, Bjørvika, Oslo Smart drift Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU