86 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 87 5 Analyser av utviklingen i legemiddelmarkedet Barn og unge Med barn og unge menes de i aldersgruppen til og med 17 år. Det ble omsatt legemidler på resept til barn og unge for totalt 7 mill. kroner i. Forbruket var på 52 mill., og fordeler seg med størst forbruk av legemidler ved astmalidelser (-gruppe R) og deretter bruk av p-piller (-gruppe G). For alle legemiddelgruppene øker forbruket med økende alder, men i gruppe H (hormoner til systemisk bruk, for eksempel veksthormoner) og gruppe J (antiinfektiva) er forbruket blant de eldre barna ikke så mye høyere enn for de yngre. 5.1 Legemiddelbruk hos barn og unge, voksne og eldre Forbruket av legemidler fordelt etter aldersintervaller viser at legemiddelforbruket er jevnt stigende med alder, men at det først blir stort etter passerte 6 år. Likevel er totalsalget til personene i gruppen 8+ lavt fordi det er færre personer i gruppen, og mange av disse bor i sykehjem. Forbruk i sykehjem er ikke inkludert i tallene. I tabell 5.1.1 er det ikke tatt hensyn til antall personer i aldersintervallet. I resten av kapittel 5 er det tatt hensyn til antall personer i aldersintervallet. Antall personer er hentet fra Statistisk sentralbyrå per 1. jan.. Tabell 5.1.1 Omsetning av legemiddelbruk i kroner og forbruk i på ulike aldersintervall mill. kroner mill. Aldersintervall andel av totalkroner andel av total / personer 19 835 7 72 4 6 2 39 1 934 16 222 11 177 4 59 3 938 32 544 28 43 6 79 4 24 35 83 42 1 137 8+ 1 32 11 34 15 1 394 Total 12 249 1 1 972 1 Figur 5.1.1 Forbruk av legemidler blant barn og unge i (/antall jenter og gutter i aldersintervallet) fordelt etter 1. basert på salg etter resept. 5.1 Legemiddelbruk hos barn og unge, voksne og eldre 5.1 Legemiddelbruk hos barn og unge, voksne og eldre /1 jent er og gut t er 3 25 2 15 1 5 A B C G H J M N R -5 år 6-11 år 12-17 år *-gruppene D, L, P, S og V er ikke med da det ikke beregnes for legemidlene i gruppene eller forbruket blant barn og unge er så lavt at det ikke vil komme fram i figuren.
88 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 89 Figur 5.1.2 Forbruk av legemidler blant voksne (/1 kvinner og menn) fordelt etter 1. basert på salg etter resept. 25 /1 kvinner og menn 2 15 1 5 A B C G H J L M N R S 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år Figur 5.1.3. Forbruk av legemidler blant eldre (/1 kvinner og menn) fordelt etter 1. basert på salg etter resept. 7 Voksne I aldersgruppen 18 19 år følges samme mønster i legemiddelforbruket som for voksne i gruppen 2 29 år. Forskjellen er likevel i bruk av legemidler i gruppe G som omfatter p-piller og hvor forbruket var ca 18 mill. i. Aldersgruppene voksne er her 2 til 59 år. Legemiddelforbruket til personene i dette aldersintervallet fordeler seg som vist i figur 5.1.2. For alle -gruppene, unntatt gruppe G, øker forbruket når alderen øker. Gruppe G har motsatt utvikling, noe som skyldes bruken av p-piller, mens økningen for de eldste skyldes bruk av legemidler ved overgangsalderen for kvinner. Gruppe C, hjerte- og karmidler, har en kraftig økning for aldersgruppen 5 til 59 år. Eldre Antall forbrukte blant eldre er basert på salget etter reseptutleveringer på apotek. Legemidler som brukes til pasienter på sykehjem og sykehus er ikke med, da disse ikke registreres etter alder eller kjønn. Antall eldre er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk og skiller ikke mellom hjemmeboende eller sykehjemsbeboere. For de eldre vil derfor «/befolkning i aldersgruppen» gi et lavere tall i forhold til tilsvarende for de andre aldersgruppene. (Figur 5.1.3) /1 kvinner og menn 6 5 4 3 2 1 A B C G H J L M N R S 6-69 år 7-79 år 8+ 5.1 Legemiddelbruk hos barn og unge, voksne og eldre 5.1 Legemiddelbruk hos barn og unge, voksne og eldre
9 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 91 Tabell 5.2.1 Omsetningen av reseptpliktige legemidler etter ordre i kroner og i (mill. kroner og mill. ) 1. mill. kr mill. 5.2 Omsetning av legemidler til sykehus og andre helse institusjoner A Fordøyelsesorganer og stoffskifte 89,9-7,1 8,5-2, B Blod og bloddannende organer 178,9-5,9 1,9-6,1 C Hjerte og kretsløp 7,2-5,5 21,6-4,6 D Dermatologiske midler 19,5-3,8, -4,1 G Urogenitalsystem og kjønnshormoner 27,5-4,9 2,1-9,1 H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin 3,8-3,6 6,9-5,4 J Antiinfektiva til systemisk bruk 242,7-9,1 5,4-6,5 L Antineoplastiske og immunmodulerende midler 78,2 12,2 1,9 1,6 M Muskler og skjelett 72,9-16, 3,9-9,5 N Nervesystemet 398, -6,4 28,1-5,3 P Antiparasitære midler, insekticider 3, 13,6,1-3,8 og insektmidler R Respirasjonsorganer 48,7-6,6 7,7-4,2 S Sanseorganer 36, -27,4 1,2-8,7 V Varia 84,9-8,9,1-2,7 Totalt 2 83,1-1,5 98,6-5, Dette kapittelet omhandler salg av reseptpliktige legemidler fra apotek til sykehus og sykehjem og andre ordrekunder, der bestillingen av legemidler gjøres ved hjelp av rekvisisjon til institusjonen, i stedet for per resept til enkeltpasienter. Sykehus er den dominerende ordrekunden. Andre ordrekunder kan være legekontor og tannlegekontor, men forbruket på disse stedene er svært lite i forhold til sykehussalget. Salget fra apotek til disse institusjonene (ordrekundene) utgjorde 13 prosent av det totale legemiddelsalget. I tabell 5.2.1 er kun reseptpliktige legemidler solgt etter ordre (sykehus/sykehjem) med. I de fleste -gruppene har det vært en nedgang i omsetning og forbruk fra 26 til. Kun -gruppene L og P har hatt en omsetningsøkning. For gruppe P er forbruket i samtidig gått ned, noe som indikerer at behandlingen er blitt dyrere per. Endringene i -gruppe L skyldes i stor grad forbruk av TNF-hemmeren influximab (Remicade) hvor finansieringsordningen er endret. Oksaliplatin (Eloxatin) har økt med henholdsvis 326 prosent i omsetning målt i kroner og 488 prosent målt i. Dette virkestoffet ble introdusert høsten 26 og forbruket er økende i. Se for øvrig omtale av enkelte legemiddelgrupper solgt til helseinstitusjoner (ordrekunder) i kapittel 6. Tabell 5.2.2 De 1 mest omsatte virkestoffene i ordresalget i kroner og i (mill. kroner og ) 5. Virkestoff Merkenavn Eksempler mill. kr 1 L4AB2 Infliximab Remicade 25,4 18 1 159 438 17 2 L1XC2 Rituximab MabThera 97,2 12 3 626 15 3 L1XC3 Trastuzumab Herceptin 95,2 7 2 242 9 4 L1CD2 Docetaxel Taxotere 65,6 12 75 13 5 L1XA3 Oksaliplatin Eloxatin 33,7 326 1 41 488 6 N5AH3 Olanzapine Zyprexa 33,3-5 767 266-6 7 J1DH2 Meropenem Meronem 32,8 8 52 426 8 8 M3AX1 Botulinum toxin Botox, Dysport, 25,1-5 - Vistabel 9 M5BA8 Zoledronsyre Aclasta, Zometa 23,3-21 8 284-2 1 V8AB9 Iodixanol Visipaque 21,6-3 - 5.2 Omsetning av legemidler til sykehus og andre helse institusjoner 5.2 Omsetning av legemidler til sykehus og andre helse institusjoner
92 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 93 Tabell 5.3.1 Omsetning av legemidler gitt godkjenningsfritak, etter ordre (sykehus/sykehjem) i i kroner og (mill. kroner og ) 1. mill.kr A Fordøyelsesorganer og stoffskifte 2,9 2,8 89 935-3,9 B Blod og bloddannende organer 13,1-11,3 18 639-84,3 C Hjerte og kretsløp 6,6-6,6 96 365 1,2 D Dermatologiske midler,9-19,6 5 689-21,5 G Urogenitalsystem og kjønnshormoner 3,3-5,5 43 668-4,1 H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin 8,8-4,9 1 239 27 1,5 J Antiinfektiva til systemisk bruk 7,5-12,9 65 753 49,3 L Antineoplastiske og immunmodulerende midler 16,5-71,6 84 498-16,2 M Muskler og skjelett 8,3 27,1 99 511 6,9 N Nervesystemet 12,1 44,2 62 2 378,4 P Antiparasitære midler, insekticider og insektmidler,4 -,5 1 685-19,7 R Respirasjonsorganer 1,4-11,1 45 947-3,8 S Sanseorganer 6,3 52,6 8 764 39,9 V Varia 14,5 16,2 Totalt 12,6-26,2 2 41 923 17,8 5.3 Omsetning av legemidler gitt godkjenningsfritak Tabell 5.3.2 Omsetning av legemidler gitt godkjenningsfritak, etter resept i kroner og i (mill. kroner og ) Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, kan likevel etter leges søknad om godkjenningsfritak brukes i behandlingen av pasienter. Se kap. 2.3. Dokumentasjon over effektivitet og sikkerhet er da ikke vurdert av norske helsemyndigheter. Denne type legemidler brukes både i sykehusbehandling og til den enkelte pasient utenfor institusjoner. Det ble omsatt legemidler etter godkjenningsfritaksordningen for 234 mill. kroner i. Det finnes eksempler på at legemidler med markedsføringstillatelse ikke kan skaffes, og grossisten må importere legemiddelet fra en annen produsent på godkjenningsfritaksordningen. Eksempler er oksaliplatin (Eloxatin) (L1XA3) og midazolam (Dormicum) (N5CD8). Gruppe N har størst omsetning av legemidler etter resept til enkeltpasienter. Det er mange preparater, og de største er dexamfetamin med omsetning på 5,4 mill. kroner, melatonin med 7,1 mill. kroner og midazolam med 3,4 mill. kroner. Midazolam er registrert i Norge med legemidlene Dormicum og Midazolam. Deretter er legemidler til behandling av blødersykdommer store, med en omsetning på 26,2 mill. kroner. 1. mill kr A Fordøyelsesorganer og stoffskifte 7,8 25,9 24 847 29,3 B Blod og bloddannende organer 26,2 2,9 318 62 9,9 C Hjerte og kretsløp 1,3 2, 327 863 41,8 D Dermatologiske midler 15,2-33,9 571 9-31,7 G Urogenitalsystem og kjønnshormoner 9,5 13,6 521 48 18,5 H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin 3,8 5,2 1 2 38 5,9 J Antiinfektiva til systemisk bruk 4,6-4,5 45 377-45,3 L Antineoplastiske og immunmodulerende midler 11, -6,1 115 45-65,7 M Muskler og skjelett 4,6 7,3 66 194 6,4 N Nervesystemet 3,1-2,9 5 936 932 48,7 P Antiparasitære midler, insekticider og insektmidler,3-8,2 7 8 62,3 R Respirasjonsorganer 1,3-2,2 95 55 17, S Sanseorganer 1,5 31,8 11 455 28,2 V Varia 4,9 18,7 57 142,6 Totalt 131,1-1,6 4 655 372,2 5.3 Omsetning av legemidler gitt godkjenningsfritak 5.3 Omsetning av legemidler gitt godkjenningsfritak
94 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 95 5.4 Multidose Med multidose menes maskinell pakking av doseringsesker til pasienter som trenger hjelp til å dosere og/eller å huske å ta legemidlene sine til riktig tid. Multidose er et virkemiddel for å sikre riktig legemiddelhåndtering og er spesielt nyttig når pasienter i hjemmesykepleien eller i sykehjem trenger hjelp med legemidlene. Multidose er et system som krever godt samarbeid mellom pasient, pleiere, lege og apotek. En multidose består gjerne av en forseglet pose med de forskjellige legemidlene som skal tas sammen til et bestemt tidspunkt. Posen er merket med hva den inneholder, pasientens navn og dato og tidspunkt for inntak. Multidoseposene kommer i en remse med de påfølgende dosene. Multidose ble introdusert for de første pasientene på begynnelsen av 199-tallet i Drammen. Det har vært en langsom utvikling av systemet fram til de siste årene. Fra 23 har kommunene fått et tilskudd på 5,- kroner per pasient i hjemmesykepleien som bruker multidose, per år. Dette har vært en medvirkende årsak til at kommuner velger multidose som legemiddelhåndteringssystem. Multidosesystemet gjør legemiddelhåndteringen tryggere da hver dose er kontrollert, dokumentert og forseglet. Det blir en bedre organisert og mer ryddig håndtering av legemidlene. Samtidig fører systemet til en bedre utnyttelse av sykepleierressursen da sykepleiere ikke lenger behøver å bruke tid på legging av dosetter. I 26 gjennomførte PriceWaterhouseCoopers (PWC) en samfunnsøkonomisk vurdering av multidosepakking av legemidler på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. De samlede vurderinger og anbefalinger er at antall multidosebrukere bør økes og myndighetene bør gi positive signaler til offentlige og private aktører. Systemet må videreutvikles med hensyn på elektronisk samhandling og enhetlig praksis. Dessuten bør det initieres forskningsbaserte studier slik at helseeffektene ved bruk av multidose kan dokumenteres. Utvikling PWC anslår at antallet potensielle multidosebrukere i hjemmesykepleie og sykehjem til sammen vil være 7 12 fram til år 215. I var det om lag 22 pasienter som fikk legemidlene sine pakket som multidose, en økning fra 15 7 i 26 (4 prosent). Av de 22 var ca 77 prosent pasienter i hjemmesykepleien, 22 prosent var pasienter i sykehjem, mens ca 1 prosent var pasienter med privat avtale som selv betaler for multidosepakkingen. Antallet brukere i hjemmesykepleien økte med i overkant av 5 prosent fra 26, mens antallet i sykehjem kun økte med 2,5 prosent. 5.4 Multidose 5.4 Multidose