Barneverntjenesten. Skaun kommune

Barneverntjenesten Skaun kommune September 2007

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden juni - september 2007. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 28.9.2007. Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Inger Johanne Flønes /s/ Prosjektmedarbeider

0 Sammendrag I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret 21.3.2007 har kontrollutvalget i Skaun kommune iverksatt bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på barneverntjenesten i Skaun kommune. Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte 8.5.2007 som sak 11/2007. Problemstillingen for undersøkelsen har vært: Yter barneverntjenesten i Skaun kommune hjelp i henhold til lov til kommunens innbyggere? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 3 delproblemstillinger: 1. Har kommunen tilstrekkelig og god kompetanse? 2. Driver barneverntjenesten forebyggende virksomhet? 3. Overholder kommunen tidsfrister i henhold til lov? Resultatet fra denne undersøkelsen viser etter revisors vurdering at barneverntjenesten i Skaun kommune ikke oppfyller alle lovkrav knyttet til å yte hjelp til kommunens innbyggere. Bildet er mer sammensatt enn det en slik konklusjon gir inntrykk av: Tilstrekkelig og god kompetanse Skaun kommune har ansatte med god fagutdanning og er på nivå med andre kommuner i forhold til stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt bemanning er tilstrekkelig, men det man kan fastslå er at kommunen de siste årene har fått en økning av store og tunge saker, og vi ser at kommunen sliter med høy andel av undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Dette kan indikere at bemanningen er for lav. Barneverntjenesten har et hensiktsmessig saksbehandlingssystem og ansatte mestrer systemet. Oppdatering av program kan imidlertid være krevende og for å ha mest mulig nytte av systemet, bør opplæring og oppdatering på nytt program prioriteres. Barneverntjenesten i Skaun kommune har god tilgang og oversikt over lovverk og hjelp på området. Barneverntjenesten er et område preget av store krav til ansatte. Kursvirksomhet og oppdatering anses derfor som nødvendig. Revisors inntrykk av hvordan dette ivaretas i forhold til hva som betegnes som nødvendig er ikke entydig. Etter revisors vurdering er en kurspott på kroner 750.- per ansatt i året lite, og revisor setter spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig. Revisor vurderer det som positivt at kommunen har satt i gang arbeid med plan for opplæring. For revisor kan det imidlertid se ut til at dette arbeidet har tatt litt tid. Revisors vurdering er også at kommunen kunne hatt nytte av oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt; en plan for kompetanseutvikling hadde trolig vært et nyttig hjelpemiddel. Forebyggende virksomhet Revisors samlede inntrykk angående samarbeid er ikke entydig. Barneverntjenesten er inne i en rekke team og grupper som etter revisors vurdering både gir barnevernet muligheter for bistand, og gir barnevernet mulighet for å forebygge omsorgssvikt. I noen fora kan det for revisor se ut til at samarbeidet ikke fungerer så godt som ønskelig. Revisors vurdering er at felles forventninger, retningslinjer og rutiner i noen samarbeidsfora mangler. I dette arbeidet har alle felles nytte av å bidra, og felles utbytte av samarbeid. Barnevernloven påpeker at barnevernet også bør samarbeide med frivillige organisasjoner. I Skaun kommune er samarbeidet med frivillige organisasjoner nærmest ikke-eksisterende. På dette området har Skaun kommune et forbedringspotensial. I løpet av de siste årene har Skaun kommune hatt en vridning fra innsats knyttet til hjelpetiltak til innsats knyttet til omsorgsovertakelser. I sammenligning med andre kommuner har Skaun kommune en litt lavere andel av netto driftsutgifter til barn i opprinnelig familie enn Orkdal, Klæbu og kommunegruppe 07. Skaun hadde i perioden 2003 til 2005 en kraftig økning i prosentvis henlagte - BARNEVERNTJENESTEN - 3

meldinger og dette kan være en indikasjon på at terskelen er for høy i forhold til å bli vurdert for tiltak. Det kan også være en indikasjon på at barnevernet i Skaun kommune har en lav terskel i forhold til "varslere"; at det oppleves som lett å kontakte barnevernet, (dette har barnevernet jobbet med). I 2006 nærmet imidlertid Skaun kommune både Orkdal, Klæbu og Sør-Trøndelag fylkeskommune på dette området. Også henlagte undersøkelser kan være en indikasjon på manglende kapasitet og dermed manglende tilbud; men det kan også være en indikasjon på at treffsikkerheten for hvilke meldinger som skal følges opp. På dette området er Skaun på nivå med kommunene vi har sammenlignet med og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Funnene knyttet til hvorvidt tiltakene settes i verk på et tidligst mulig tidspunkt for barnet er ikke entydige; men revisor vurderer det som alvorlig at ansatte i barnevernet antyder at barn som skulle hatt et tilbud ikke har fått det. Prosessen og samarbeidet med foreldrene vurderes av revisor til å være gode Fristbrudd Skaun kommune har i økende grad i løpet av de siste årene fristbrudd knyttet både til meldinger og undersøkelser. Årsaken til fristbrudd kan være mange og sammensatte, eksempelvis kan både økonomi, bemanning og organisatoriske forhold virke inn. Både fagansvarlig og ansatte peker på noen årsaksforhold. I denne sammenheng vurderer revisor ikke de bakenforliggende årsaker og heller ikke forsvarligheten i dette rent barnevernsfaglig. Fristbrudd er brudd på loven og gir etter revisors vurdering en dårligere kvalitet på den tjenesten kommunen skal yte til sine innbyggere. 4 - BARNEVERNTJENESTEN -

0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Om barneverntjenesten... 6 2 PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER... 9 2.1 Problemstilling... 9 2.2 Avgrensning... 9 2.3 Revisjonskriterier... 9 3 GJENNOMFØRING OG METODE... 11 4 TILSTREKKELIG OG GOD KOMPETANSE... 11 4.1 Datainnhenting... 11 4.2 Revisors vurdering... 15 5 FOREBYGGENDE VIRKSOMHET... 16 5.1 Nærmere om revisjonskriteriet... 16 5.2 Datainnhenting... 17 5.3 Revisors vurdering... 22 6 FRISTBRUDD... 22 6.1 Datainnhenting... 22 6.2 Revisors vurdering... 24 7 HØRING... 24 8 KONKLUSJON... 24 VEDLEGG 1... 26 VEDLEGG 2... 27 VEDLEGG 3... 28 VEDLEGG 4... 29 - BARNEVERNTJENESTEN - 5

1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I medhold av plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret 21.3.2007 har kontrollutvalget i Skaun kommune iverksatt bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på barneverntjenesten i Skaun kommune. Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte 8.5.2007 som sak 11/2007. Følgende vedtak ble fattet: 1. Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for Skaun kommune som ble vedtatt av kommunestyret på møte den 21.03.2007 og bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på barneverntjenesten i Skaun kommune. Prosjektet gjennomføres innenfor en ressursramme på maksimalt 180 timer og kontrollutvalget ber om at endelig prosjektrapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat senest innen 1. oktober 2007. Kontrollutvalget slutter seg for øvrig til innretningen på prosjektet slik det fremgår av saken. Kontrollutvalgets sekretariat gis fullmakt til å inngå avtale med Revisjon Midt-Norge IKS om gjennomføring av prosjektet og å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. 2. Kontrollutvalget ber om at prosjektplan blir fremlagt som referatsak på neste møte. I møte i kontrollutvalget i Skaun kommune den 12.6.2007 la Revisjon Midt-Norge fram skisse til prosjektplan. Kontrollutvalget ga følgende kommentar til prosjektet: Kontrollutvalget ønsker at revisjonen også tar med i forvaltningsrevisjonsprosjektet om barnevernet handler innenfor gitte tidsfrister/normer. Under problemstillingen i prosjektplanen ønsker kontrollutvalget at underpunkter som bemanning, overholdelse av lov og tidsfrister blir tatt med. I plan for forvaltningsrevisjon for Skaun kommune 2007 står følgende: Å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår er en viktig oppgave for Skaun kommune. I den sammenhengen er det viktig at barn med behov for omsorg og oppfølging får hjelp til rett tid og på riktig måte. Utviklingen viser at behovet for tjenester fra barnevernet er økende og at hvert tilfelle er ressurskrevende for kommunen. Mulige innfallsvinkler i et forvaltningsrevisjonsprosjekt vil være å kartlegge barneverntjenestene i Skaun kommune, samarbeidet mellom barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og andre typer oppfølging som tilbys barn og unge. Prosjektet må både ha vekt på forebyggende arbeid, at hjelp ytes til rett tid og av riktig instans og på oppfølging av barn og familier med behov for denne typen tjenester. 1.2 Om barneverntjenesten Ansvarsfordeling i barnevernet De statlige barnevernmyndighetene er inndelt i sentralt nivå, regionalt nivå, fylkesnivå og lokalt nivå: Det sentrale nivået er Barne- og likestillingsdepartementet. Departementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, har forvaltningsansvaret for barnevernloven og fører tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Regionalt nivå er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Bufetat består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og ha ansvaret 6 - BARNEVERNTJENESTEN -

for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for etablering og drift av institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. På fylkesnivå er det Fylkesmannen som er barnevernmyndighet. Fylkesmannen fører særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkesmannen påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørger for at kommunene får råd og veiledning, og fører tilsyn med barneverninstitusjonene. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven og som ikke hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde. Kommunen er barnevernmyndighet på lokalt nivå. Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ. I tillegg til de statlige barnevernmyndighetene er Fylkesnemnda for sosiale saker et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolapparatet. Barnevernets oppgaver I følge barnevernloven er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gies i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet, barnehageplass og økonomisk stønad til dekning av f. eks fritidsaktiviteter for barnet. Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Saksgang i barnevernet En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kan komme fra familien selv, helsestasjonen, barnehage, politi, lege, skole eller andre. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og evt. hjelpetiltak for barnet og familien. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, i særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan taes inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men etter vedtak fra fylkesnemnda. Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn - BARNEVERNTJENESTEN - 7

det er truffet omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Noen ganger haster det å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan barnevernet treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet. Hjelpen kan gies i form av frivillige hjelpetiltak. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning, og senest innen seks uker skal selve saken sendes fylkesnemnda. Vedlegg 3 viser et flytkart over arbeidsprosess i barnevernet. Administrativ organisering av barneverntjenesten i Skaun kommune Rådmann Rådmannens stab Avdeling plan 5 avdelinger Avdeling helse og oppvekst 19 avdelinger Barn- og familietjenesten 6 fagkontor Barnevern PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) Helsestasjon Ergo- og fysioterapien Psykisk helsetjeneste Flyktningtjenesten Barnevern er organisert under funksjonsområde Barn- og familietjenesten som igjen er organisert under Avdeling helse og oppvekst. Denne måten å organisere tjenesten på er et resultat av omorganisering og trådte i kraft i august 2005. Tidligere var enhetene små og kommunen fant det hensiktsmessig å samorganisere fysio-/ergoterapi, -PPT 1, helsestasjon, -psykisk helse og barnevern. 1 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 8 - BARNEVERNTJENESTEN -

2 Problemstilling og revisjonskriterier Dette kapitlet omhandler problemstilling og revisjonskriterier i prosjektet. 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen er: Yter barneverntjenesten i Skaun kommune hjelp i henhold til lov til kommunens innbyggere? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse 3 delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Har kommunen tilstrekkelig og god kompetanse? Delproblemstilling 2: Driver barneverntjenesten forebyggende virksomhet? Delproblemstilling 3: Overholder kommunen tidsfrister i henhold til lov? 2.2 Avgrensning Barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres av Lov om barnevernstjenester. Lovmessige krav er sentral i problemstillinga i dette prosjektet. Revisor ønsker å gjøre oppmerksom på at prosjektet omhandler noen lovområder og er ikke dekkende for alle lovkrav satt i barnevernsloven. Revisor ønsker også å understreke at prosjektet omhandler det formelle rammeverket og gir ikke en vurdering av det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av om barneverntjenesten i Skaun kommune yter hjelp i henhold til lov til kommunens innbyggere. I dette kapitlet vil vi knytte kriteriene til hver enkelt delproblemstilling. Revisjonskriterium for delproblemstilling 1: Enheten skal ha tilstrekkelig og god kompetanse på området Denne problemstillingen vil innledningsvis inneholde en beskrivelse av økonomiske forhold vedrørende barneverntjenesten i Skaun kommune. Tallmaterialet knyttet til sykefraværet vil også bli presentert her. Bemannings- og ressursmessig vil revisor foreta sammenligninger av Skaun kommune med andre kommuner og se på utvikling over tid på områder som antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, utvikling i type saker og produktivitetsmål. I barnevernloven 2-1. Kommunens oppgaver står det at kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Det står videre at personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester omhandler også krav til kunnskap. I 4 står det bl.a at kommunene skal sørge for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter og sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet. Revisor vil i prosjektet foreta vurderinger av om enheten har den kompetanse som skal til for å kunne utføre arbeidet beskrevet i lovtekst. Dette gjøres ved å vurdere om: Bemanning knyttet til områder som antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, utvikling i type saker og produktivitetsmål - BARNEVERNTJENESTEN - 9

Enheten har et hensiktsmessig saksbehandlingssystem som ansatte mestrer Enheten har tilgang til og bruker lover og forskrifter Opplæring av barneverntjenestens personell, herunder om ansatte deltar på etterutdanning som ledelsen bestemmer, om kommunen har plan for opplæring og om kommunen har skriftlig oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har gjennomført Revisjonskriterium for delproblemstilling 2: Enheten skal drive forebyggende virksomhet I barnevernloven 3-1, 3-2 og 3-3 beskrives barneverntjenestens forebyggende virksomhet og samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner. I loven står det at barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Videre at barneverntjenesten også bør samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. Revisor vil i prosjektet vurdere om barneverntjenesten har rutiner for, og samarbeider med: Bufetat Andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon, primærhelsetjenesten og PPT Frivillige organisasjoner Videre vil revisor vurdere på hvilken måte tjenesten driver hjelpetiltak. Sentrale kriterier er at tiltakene skal iverksettes i tilstrekkelig grad på et tidligst mulig tidspunkt; likeså blir samarbeid med foreldre vektlagt. Revisjonskriterium for delproblemstilling 3: Fristbrudd Barnevernloven omhandler frister i 4-2, 6-9 og 4-6: 4-2. Meldinger til barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter 4-3. 6-9. Frister og ileggelse av mulkt. En undersøkelse etter 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde etter kapittel 7, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt forslag til tiltak for fylkesnemnda i henhold til 7-3. 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Barnevernadministrasjonens leder kan i et slikt tilfelle også treffe midlertidig vedtak etter 4-19. Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal forslag som nevnt i 7-3 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter 4-24. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort. Revisor vil i prosjektet kartlegge om kommunen overholder tidsfrister i henhold til lov for meldinger og undersøkelser. 10 - BARNEVERNTJENESTEN -

3 Gjennomføring og metode Denne undersøkelse bygger på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører barneverntjenesten i Skaun kommune i perioden 2002-2006. Dette gjelder bl.a. stillingsbeskrivelser, regnskap og årsbudsjett og årsmeldinger. Revisor har innhentet tallmateriale og andre dokumenter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i tillegg til at vi har valgt å bruke data fra Statistisk sentralbyrås Kostrarapportering (se vedlegg 2) for å sammenligne talldata fra ulike kommuner og kommunegruppe 07. Revisor har i utvelgelsen av kommuner lagt vekt på å finne kommuner med lik struktur som Skaun kommune i forhold til innbyggertall, størrelse og type kommune, vi har også lagt vekt på å finne kommuner i samme geografiske område. Vi tar forbehold om mulig feilrapportering. Rapporten bygger på dybdeintervju med fagansvarlig barnevern og alle ansatte som jobber med barnevernssaker i kommunen, 3 ansatte. I tillegg har revisor intervjuet leder barn- og familietjenesten. Alle referat fra intervjuene er verifiserte av intervjuobjektene. I rapporten brukes benevnelsen ansatte om de ved barneverntjenesten som ikke har faglederansvar. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret ulike deler av undersøkelsen. 4 Tilstrekkelig og god kompetanse For at barneverntjenesten skal kunne yte god og riktig tjeneste betinger dette at noen forutsetninger bør være oppfylt. Dette kapitlet omhandler resultatene fra datainnsamlingen knyttet til delproblemstilling 1. Innledningsvis vil vi gi en beskrivelse av økonomien og sykefraværet innen barneverntjenesten. 4.1 Datainnhenting 4.1.1 Økonomi og sykefravær Budsjett og regnskap Figur 1. Barnevernstjenester; oversikt over budsjett og regnskapstall for Skaun kommune i perioden 2002-2006. 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 Opprinnelig budsjett Regnskap 1 000 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: Skaun kommune Figur 1 viser at i perioden 2002 til og med 2004 var det mer samsvar mellom opprinnelig budsjett og regnskap enn i årene 2005 og 2006 hvor vi ser et tydelig avvik. Utgiftene har fordoblet seg i løpet av perioden, den kraftigste økningen kom fra 2004 til 2005 2 2 Spørsmålet om hvor omfattende hjelp en kommune er forpliktet til å dekke etter sosialtjenesteloven 4-3 ble prøvd av høyesterett 1990 i den såkalte Fusa-saken (RT 1990 s. 874). Høyesterett fant at kommunens vedtak om å redusere hjemmebaserte tjenester til en fysisk funksjonshemmet kvinne var ugyldig. Dommen slår fast at et slikt vedtak ikke kan - BARNEVERNTJENESTEN - 11

Prioritering og produktivitet Tabell 1: Prioritering og produktivitet. Skaun kommune 2002-2006. Prioritering 2002 2003 2004 2005 2006 Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet 45 239 54 145 46 707 81 947 68 704 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, % 35,4 30,2 36,5 42,0 34,2 Andel netto driftsutg. til barn som bor i sin opprinnelige fam, % 25,8 26,0 19,3 12,0 13,7 Andel netto driftstutg til barn som bor utenfor sin oppr. fam, % 38,8 43,7 44,2 46,0 52,1 Produktivitet Andel undersøkelser som fører til tiltak, % 51,2 40,6 44,2 50,0 55,9 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie 23 714 27 829 16 925 20 741 21 548 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie 126 000 149 273 228 000 186 917 199 154 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vi ser fra tabell 1 at netto driftsutgifter per barn i barnevernet i perioden 2002-2006 har økt fra i overkant av 45 000 til i underkant av 69 000. Mens andel netto driftsutgifter til saksbehandling i samme periode har vært noenlunde stabil, er hovedtendensen en vridning av netto driftsutgifter fra barn som bor i sin opprinnelige familie til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Andel undersøkelser som fører til tiltak har hatt en nedgang fra 2002 til 2003, men deretter hatt en stiging til i overkant av 2002 nivå i 2006 på ca. 56 %. Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie varierer noe, men har ikke vist tendens til stigning. Når det gjelder brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie har denne hatt en jevn stigning fra 126 000 i 2002 til i overkant av 199 000 i 2006. Tabell 2: Prioritering og produktivitet. Sammenligning med andre kommuner. 2006. Skaun Orkdal Klæbu Snitt kommunegruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet 68 704 55 898 59 917 66 879 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie 21 548 17 883 20 600 27 488 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie 199 154 330 000 224 556 209 161 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2 viser noen av de samme variablene som tabell 1, men her sammenligner vi Skaun med andre kommuner og kommunegruppe 07 (sammenligning av de andre variablene blir omhandlet senere i rapporten). Tabellen viser at Skaun kommune ligger på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppen når det gjelder netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet, men at nivået er høyere enn i Klæbu og Orkdal. Skaun kommune ligger midt på treet når det gjelder brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie, men er på nivå med snitt kommunegruppe 07 og litt under Klæbu når det gjelder brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Orkdal utmerker seg og har et høyt nivå på dette området. forsvares ut fra kommunens økonomi. Det vi kan trekke ut fra denne dommen er at dersom en person har krav til tjenester etter lov, kan ikke kommunene avslå eller redusere omfanget med begrunnelse ut fra kommunens økonomi. 12 - BARNEVERNTJENESTEN -

Sykefravær Tabell 3. Sykefravær i prosent. 2002-2006/2007 3 2002 2003 2004 2005 2006 2007 tom juni Sykefravær i barneverstjenesten 3,8 8,0 17,8 2,7 3,7 1,9 Barn- og familietjenesten (8,5) (5,4) (17,0) 5,1 7,4 10,3 Totalt sykefravær Skaun kommune 7,7 8,2 9,8 7,3 8,5 Tall for kommunesektoren samla 9,0 9,2 9,1 8,7 9,2 Kilde: Skaun kommune Tabell 3 viser at sykefraværet i barneverntjenesten gjennomgående er lavt og lavere enn gjennomsnittet for Skaun kommune og kommunesektoren samlet. Et unntak er 2004 hvor sykefraværet i barnevernet var høyt. 2003 var også et år hvor sykefraværet i barneverntjenesten var høyere enn for barn- og familietjenesten, men fremdeles lavere enn totalt for Skaun kommune og kommunesektoren samla. 4.1.2 Bemanning Stillinger Barnevernet har hatt en økning på fagstillinger fra 2,5 i 2002 til 3,3 i 2007. I tillegg kommer merkantilt personale på 0,5 i hele perioden. Per i dag er 3,3 stillinger fast ansatte barnevernspedagoger, en stilling på 0,5 stilling er en midlertidig stilling, også denne stillingen er besatt av barnevernpedagog. Tabell 4. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Skaun kommune 2002-2006. 2002 2003 2004 2005 2006 Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 23,7 23,0 23,4 16,3 26,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen over viser at barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk var stabil fram til 2005 hvor det var en reduksjon. I 2006 var imidlertid nivået over tidligere nivå, og barn med undersøkelse per årsverk var på 26,3 dette året. Type saker Figur 2. Antall barn med behov for bistand fra barnevernet, antall hjelpetiltak og antall omsorgsovertakelser. Øyeblikkstall 4. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 Antall barn med behov for bistand fra barnevernet Hjelpetiltak; hjelp mens de bor i eget hjem Under omsorg Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Figur 2 viser at mens antall hjelpetiltak har blitt redusert, har antall omsorgsovertakelser økt. Dette understreker det tallene i Tabell 1: Prioritering og produktivitet. Skaun kommune 2002-2006 viste, 3 Tallene i tabellen er uten Sosialtjenesten som var en del av barne- og familietjenesten fra 2006 til sammenslåing med NAV Skaun. Tallene står i klamme i 2002 til og med 2004 fordi disse tjenestene på den tiden var fem enheter. 4 Øyeblikkstall viser situasjon på et bestemt tidspunkt. Tallene som er presentert i figuren er et gjennomsnitt av tall per 30. juni og 31. desember hvert år. Dette er gjort for å utligne evt. tilfeldige avvik. - BARNEVERNTJENESTEN - 13

at det er en vridning av netto driftsutgifter fra barn som bor i sin opprinnelige familie til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Også i Kommunebilde 2007 Skaun kommune 5 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, kommer det frem at kommunen har hatt økt press på tyngre barnevernssaker, herunder omsorgsovertakelser. Produktivitet Tabell 5. Produktivitet. Sammenligning med andre kommuner. 2006. Skaun Orkdal Klæbu Snitt kommune gruppe 07 Produktivitet Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 26,3 28,5 28,8 23,0 Andel undersøkelser som fører til tiltak, % 55,9 76,9 43,8 51,8 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 1,7 1,6 1,8 1,9 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, % 32,4 7,7 53,1 23,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå I likhet med Orkdal og Klæbu ligger Skaun over kommunegruppe 07 når det gjelder antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Andel undersøkelser som fører til tiltak varierer fra 43,8 % i Klæbu til 76,9 % i Orkdal. I forhold til Orkdal og Klæbu ligger Skaun midt på treet, litt i overkant av kommunegruppe 07. For stillinger med fagutdanning per 1000 barn i alderen 0-17 år er resultatet ganske likt 1,6 til 1,9. Skaun kommune ligger på 1,7. Variasjon er størst for tallet som viser andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Skaun kommune med 32,4 % er godt under tallet for Klæbu kommune, men i overkant av kommunegruppe 07 og ikke minst Orkdal kommune som har en lav andel på dette området. Dette temaet behandles for øvrig i kapitel 6. Fristbrudd. 4.1.3 Saksbehandlingssystem Kunnskap knyttet til fagområdet og utførelse av daglig arbeid betinger blant annet et hensiktsmessig saksbehandlingssystem. Dette kapitlet omhandler om enheten har dette og om de ansatte behersker saksbehandlingssystemet. I oktober 2006 gjennomførte Revisjon Midt-Norge IKS en forvaltningsrevisjon vedrørende dokumenthåndtering og saksbehandling i Skaun kommune. Rapporten omhandlet kommunens registreringssystem og arkivordning, registrering av innkomne saker, restanseoppfølging og saksforberedelse og vedtak. I denne rapporten framkommer det at barneverntjenesten siden 1998 har benyttet saksbehandlingssystemet BvPro, og at det kun har vært mindre oppdateringer siden. Det kommer frem at det fins nyere versjoner som kunne ha forenklet saksbehandlingen. Det påpekes at barneverntjenesten ville hatt stor nytte av malene som følger ny versjon av BvPro. Barneverntjenesten fikk oppdatert program våren 2007. I følge fagansvarlig er ikke selve saksprogrammet endret mye, men fagansvarlig har fått hjelp av IKT med til å lage malene, som ikke var en del av det nye programmet. Systemet er ikke helt på plass og det fungerer ikke optimalt i følge ansatte. Fagansvarlig er systemansvarlig og har etterspurt mer kursing, blant annet i forbindelse med bruk av programmet til rapportering, maler og drift, men er ikke imøtekommet på dette. Også ansatte gir utrykk for at de kunne hatt nytte av bedre opplæring. Leder for barn og familietjenesten sier i intervju at alle ansatte fikk kursing av BvPro i forbindelse med oppdatering av programmet. I tillegg har fagansvarlig barnevern bedt om enda et kurs. Dette ble avslått siden de allerede hadde fått opplæring i år mht dataprogram. 4.1.4 Tilgang til lover og forskrifter Også tilgang til og kunnskap om lover og forskrifter er en vesentlig forutsetning for å kunne yte riktige og gode tjenester til kommunens innbyggere. Både fagansvarlig og ansatte gir utrykk for at tilgangen på lovverk er god. Man benytter både internett og bøker i tillegg til at man benytter seg av fylkesmannens jurister, advokater og Bufetat. 5 En del av fylkesmannens dialog med Skaun kommune 14 - BARNEVERNTJENESTEN -

4.1.5 Kursvirksomhet og opplæring Dette kapitlet omhandler opplæring av Barneverntjenestens personell, herunder om ansatte deltar på etterutdanning som ledelsen bestemmer, om kommunen har plan for opplæring og om kommunen har skriftlig oversikt over gjennomført opplæringstiltak og hvem som har gjennomført opplæring. I tilsynsrapport fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag oktober 2003 var et mulig forbedringspunkt 6 at Skaun kommune ikke hadde foretatt noen kartlegging av opplæringsbehov eller hva som er nødvendig opplæring. Det var heller ikke utarbeidet kompetanse-/opplæringsplaner for de ansatte. Leder barn- og familieenheten har ansvar for opplæring. I forbindelse med arbeidet med plan for opplæring har alle i tjenesten fått beskjed om å melde fra om behov, og det har barneverntjenesten gjort. En egen plan for barn- og familietjenesten er under opparbeiding, men den har ikke kommet til virkning. Kommunen har en overordna plan for opplæring utarbeidet i 2001. Leder barn- og familieenheten påpeker at alle ved barneverntjenesten har kvalifisert utdanning, og det betyr at den nødvendige fagkunnskapen er på plass. Ved endringer og nye utfordringer er det imidlertid behov for opplæring og den opplæringa blir i følge leder gitt. Kurspotten blir betegnet som veldig liten; 750.- /ansatt. Fylkesmannens kurs er derfor de kursene som blir mest brukt. Disse kursene er gratis og kommunen betaler kun reise og diett. Leder barn- og familieenheten sier videre at kommunen ikke har skriftlig oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt. I intervju sier fagansvarlig at ansatte må kurses på noe som de er motiverte for og har lyst til å videreutvikle så lenge det gagner tjenestens behov for kompetansestyrking. Fagansvarlig sier videre at barnevernet har behov for kompetanseheving, spesielt innen etnisitet og foreldreveiledning. Fagansvarlig har formidlet dette til enhetsleder for cirka et år tilbake da enhetsleder foretok en kartlegging av kompetansebehovet på alle tjenestene innen barn- og familietjenesten. Fagansvarlig har etterlyst og savner en opplæringsplan/prioriteringsrekkefølge og kjenner ikke til om Barneverntjenesten skulle vært innlemmet i eventuelle opplæringsplaner for kommunen for fremtiden. Ansatte sier i intervju at det er få tilbud om kurs; ansatte har deltatt på enkelte gratiskurs i regi av fylkesmannen, men sier videre at ledelsen flere ganger har sagt nei til deltakelse på gratiskurs bl.a. pga. tidsknapphet. Ansatte etterlyser kurs med ønske om faglig påfyll. Ansatte synes det er viktig at flere får muligheten til å dra på samme kurs for videre drøfting av kurs-temaet. Ansatte har heller ingen "motstand" mot å delta på kurs/etterutdanning. 4.2 Revisors vurdering Bemanning Revisor vurderer det som positivt at alle ansatte i barnevernet i Skaun kommune har fagutdanning på området og at kommunen er på nivå med andre kommuner i forhold til stillinger med fagutdanning per 1000 barn. Andel undersøkelser som fører til tiltak varierer, og i forhold til Orkdal og Klæbu ligger Skaun midt på treet", men bare litt i overkant av målingene for snittgrupperingene. Selv om Skaun kommune er på samme nivå med Orkdal og Skaun i forhold til antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, dog i overkant av kommunegruppe 07, har kommunen hatt en økning på dette området i løpet av en femårs periode. Både statistikk, intervju og annet materiale viser at kommunen de siste årene har fått en økning av store og tunge saker, og vi ser at kommunen sliter med høy andel av undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Det er vanskelig å gi en vurdering av om bemanning er tilstrekkelig, men det ovenstående kan være en indikasjon på manglende bemanning. Saksbehandlingssystem Saksbehandlingssystemet i seg selv synes å være hensiktsmessig for Barneverntjenesten i Skaun kommune. Det er også revisors vurdering at ansatte mestrer systemet. Oppdatering av program kan 6 Forbedringspunkt betegnes som mindre uregelmessigheter og forhold som ikke er av avgjørende betydning i vurderingen av hvorvidt barneverntjenesten arbeider i overensstemmelse med lover og forskrifter, men som tilsynsmyndigheten ble oppmerksom på. - BARNEVERNTJENESTEN - 15

imidlertid være krevende og revisors vurdering er at opplæring og oppdatering på nytt program bør prioriteres; i dette tilfelle både for å få systemet på plass, og i forhold til opplæring for ansatte. Tilgang til lover og forskrifter Revisors vurdering er at barneverntjenesten i Skaun kommune har god tilgang og oversikt over lovverk og hjelp på området. Kursvirksomhet og opplæring Barneverntjenesten er et område preget av store krav til ansatte. Kursvirksomhet og oppdatering anses derfor som nødvendig. Revisors inntrykk av hvordan dette ivaretas i forhold til hva som betegnes som nødvendig er ikke entydig. Etter revisors vurdering er en kurspott på kroner 750.- per ansatt per år lite, og revisor setter spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig. Revisor vurderer det som positivt at kommunen har satt i gang arbeid med plan for opplæring. For revisor kan det imidlertid se ut til at dette arbeidet har tatt litt tid. Revisors vurdering er også at kommunen kunne hatt nytte av oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt; en plan for kompetanseutvikling hadde trolig vært et nyttig hjelpemiddel. 5 Forebyggende virksomhet Dette kapitlet omhandler delproblemstilling 2; forebyggende virksomhet definert ved fokus på: o Samarbeid med andre offentlige organer og tjenester, med Bufetat og med frivillige organisasjoner. o Hjelpetiltak med spesielt fokus på at tiltakene blir satt i verk på et tidlig tidspunkt, og samarbeid med foreldre i tilknytning til slike tiltak. 5.1 Nærmere om revisjonskriteriet 7 Det sentrale målet for den forebyggende virksomheten i barnevernet er å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge, hindre problemutvikling og redusere antall omsorgsovertakelser. Barnevernet har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. I dette arbeidet bør barnevernet kunne få bistand fra fagteamene og familievernet i Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat). I tillegg skal barneverntjenesten medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer, og samarbeide med andre tjenester og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver etter barnevernloven. Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge. Kommunens ansvar omfatter både et generelt forebyggingsansvar for oppvekstforhold for alle barn og unge i kommunen, så vel som mer målrettet hjelpetiltak for å hjelpe utsatte barn og unge og deres familier på et tidlig stadium. Dette er i tråd med det tradisjonelle tredeling av forebyggingstiltak. Primær forebygging eller tiltak for å fremme barn og unges velferd rettes mot alle i målgruppen, før spesielle problemer har vist seg; blant annet gjennom tiltak for å bedre oppvekstmiljøet. Sekundær forebygging eller tiltak for utsatte grupper retter seg mot personer med identifiserbare kjennetegn. Målsettingen med slike tiltak er å oppnå konkrete endringer som kan bedre disse personenes situasjon og forhindre problemutvikling. Tertiær forebygging eller hjelpetiltak rettes mot enkelte individer som allerede har begynt å utvikle sosiale problemer. Det er dette nivået som er mest aktuelt for barneverntjenesten som kan sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt i en problemutvikling for å unngå forverring. I det forebyggende arbeidet er det særlig fokus på tiltak i samarbeid med foreldre og barn basert på brukermedvirkning og styrking av foreldrenes omsorgskompetanse. 7 Hentet fra Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene og Rundskriv Q-25/2005. Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier fra Barne- og likestillingsdepartementet 16 - BARNEVERNTJENESTEN -

5.2 Datainnhenting Resultatene presenteres i delkapitler i forhold til problemstilling og kriterier. 5.2.1 Samarbeid Her presenteres en oversikt over Barneverntjenestens samarbeidsarenaer slik de blir fremstilt i intervju. Samarbeid med andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon, primærhelsetjenesten og PPT. Samarbeidsmøter: Barne- og familietjenesten ble opprettet for to år siden. Tjenesten har faste allmøter en gang per måned; halvparten av møtene er saksdrøftinger i forbindelse med BUPkonsultasjoner som også er en gang per måned. Fagansvarlig barnevern sier i intervju at samarbeidsmøtene internt i barn- og familieenheten er et for stort fora til å ta opp enkeltsaker, man er redd for å bryte taushetsplikten og det er kanskje ikke like interessant for alle med enkeltsaker der PPT eller barnevernet er inne. Målet med møtene er for uklart og oppmøte er variabelt. Fagansvarlig gir utrykk for at... det hadde vært greit om det hadde vært rutiner i forbindelse med det tverrfaglige samarbeidet. Dette på områder som: hva en skal samarbeide om, når og hvordan og av hvem avklares det/tas opp, hvordan samarbeider vi? Blir mange møter/fora å sitte i og mål med møtene kan noen ganger synes uklare og ting blir ikke ferdiggjorte eller avklarte/integrerte i mål, tenking og handling. Fagansvarlig sier videre at det optimale hadde vært at barnevernet kunne gått inn på et tidligere tidspunkt i noen av sakene og hatt ressurser til å delta på alle tverrfaglige møtefora i barn og familie tjenesten. Organiseringen til enheten tilsier at man burde kunne samarbeidet mer om tiltak på tidligere tidspunkt. Fagansvarlig har tatt opp med ledelsen at ut i fra saksmengden barnevernet har, har de måtte velge bort en del tverrfaglige møtepunkt og at barnevernet har fått tilbakemelding fra andre tjenester at dette er uheldig. Ansatte etterspør felles retningslinjer og rutiner i forhold til samarbeidet. De føler at strukturen er noe uoversiktelig og at etableringsfasen har tatt for lang tid. Fagledermøter: I tillegg til samarbeidsmøtene har fagledere møter en gang pr 14. dag. Tidligere var det bestemt at faglederne skulle møtes en gang per uke. Dette er i følge fagansvarlig en god mulighet til å samarbeide internt og komme tidlig på banen i forhold til saker og en kjempeviktig arena for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Møtene har imidlertid fungert dårlig pga. gjennomtrekk av personell, prioritering og dårlig oppmøte. Månedlige konsultasjonsmøter med BUP: BUP skal gi veiledning i enkeltsaker/eventuelt om nye saker skal henvises til dem. I følge fagansvarlig oppleves det ikke som rasjonelt for barnevernet å bruke tid på det som går spesifikt på fag/utredningsverktøy/analyser av utredninger til den enkelte tjeneste i saker der barnevernet ikke er samarbeidspart eller har noen rolle/faglig utbytte av det. Dette foraet oppleves ikke som en arena som fremmer tverrfaglig samarbeid, det bør være avgjort på forhånd i annen sammenheng, men som en ren konsultasjonstjeneste der de som arbeider sammen rundt en familie/barn bør være tilstede. De gangene BUP har tema, for eksempel spiseforstyrrelser, atferdsforstyrrelser o l, oppleves det som greit og nyttig for alle. Hele tjenesten kan delta på disse møtene. Ansvarsgruppemøter: Disse møtene er "rundt barna" med eksterne og lokale samarbeidsinstanser. Barnevernet har regien rundt dette i omsorgssakene og ofte i andre saker der barnevernet er inne. Hjelpeteam: Dette er et tilbud fra Skaun kommune. Hjelpeteamet er rundt på alle skoler og barnehager og består av barnevernet, helsestasjon og PPT. Psykiatritjenesten er med i teamet på ungdomsskolen. Hjelpeteamet er på besøk minimum to ganger per semester per enhet. Flere skoler - BARNEVERNTJENESTEN - 17

og barnehager ønsker oftere møter, som en gang i måneden. Hjelpeteamet er knyttet til enkeltsaker, og er anonyme hvis ikke foreldre har samtykket i at det blir brukt navn. Foreldrene har anledning til å delta. Hjelpeteamet har i følge fagansvarlig og ansatte gode innarbeidede rutiner og fungerer godt. Psykososialt kriseteam: Dette er et team bestående av fagansvarlig barnevern, lege, politi, helsesøster, sosialtjenesten, prest, mm. Teamet har månedlige møter. Tverrfaglig gruppe SLT (Samordning lokale tiltak): Består av representanter fra skolekontor, kultur, politi, sos.kontor, helsesøstertjen mm. Fagansvarlig barnevern er med i denne gruppa. Denne gruppa har også månedlige møter. Samarbeidsarena med andre offentlige organer: Barnevernet treffer ofte andre i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter rundt klienter, f.eks. skoler, PPT. SommerSkaun 8 : Barnevernet har i to år forsøkt å få til å arrangere SommerSkaun, men jobbing med dette har blitt nedprioritert pga. for lite tid. Samarbeid med Bufetat Bufetat har en bank med godkjente barne- og ungdomsfosterhjem, institusjoner, MST 9 - og PMTO 10 - terapeuter og familierådskoordinater. Barnevernet i Skaun har drøftingsmøter med Bufetat når kommunen søker etter tiltak og benytter også Bufetat en del mht veiledning i komplekse saker. Det er ikke faste møter med Bufetat. Barnevernet i Skaun opplevde at Bufetat hadde intensjoner om dette i starten på nyorganiseringen sin for et par tre år tilbake, men at det gled ut. Fagansvarlig sier i intervju at barnevernet noen ganger opplever at tiltaksrekken og tiltakstilbudet hos Bufetat ikke imøtekommer de behovene barnet/ungdommen har til plassering eller behandling og at det blir lite å "velge i". Barnevernet i Skaun kommune er av den oppfatning at det noen ganger er barnet/ungdommen som må tilpasse seg de tiltakene Bufetat har og ikke omvendt. Barnevernet i Skaun opplever også at det mange ganger kan være uklart hva Bufetat er pålagte å gi refusjon på og ikke. Praksis i barneverntjenesten i Skaun er at en konsekvent søker refusjon i saker om det ikke synes helt åpenbart at refusjon ikke kan forventes. I intervju etterlyser de ansatte mer veiledning og råd om framdrift i de enkelte sakene. De gir også utrykk for at de har delte erfaringer med samarbeidet med Bufetat. Dette oppleves blant annet ved at...bufetats begrensninger er veldig tydelig for Barnevernet, men Bufetat har forventninger om at kommunens begrensninger ikke er tilsvarende. Samarbeid med Frivillige organisasjoner Både ansatte og fagansvarlig sier at de ikke har formelt samarbeid med frivillige organisasjoner. Det har hendt at de har kjøpt tiltak/tjenester av Røde Kors og at det er enkeltsaker hvor f.eks idrettslag/trenere, kulturskole, blir kontaktet. Annet samarbeid: Ansatte gir inntrykk for at de kunne ønsket seg et utvidet og tettere samarbeid med leger og tannleger, og ser også at barnevernet kunne samarbeidet mer med den kommunale fritidsklubben. Videre at det f. eks mangler utekontakt og sommeraktiviteter for barn i Skaun kommune. Sommeraktiviteter har lenge vært under planlegging, men er ikke blitt gjennomført på grunn av ressursmangel. Ansatte sier at det ville betydd mye for Barneverntjenesten å kunne ha kommet inn i saker mye tidligere. 8 Ei ukes aktivitetstilbud til barn/unge med ulike aktiviteter og samarbeid med kultur/fritidsklubben/frivillige/lag og organisasjoner 9 Multisystemisk terapi 10 Parent Management Training 18 - BARNEVERNTJENESTEN -

5.2.2 Hjelpetiltak Hjelpetiltak er særlige tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjon for det enkelte barn. Det legges vekt på at hjelpetiltak settes inn så tidlig at varige problemer kan unngås. Videre vektlegges samarbeid med foreldre. Vi har sett fra tabell 1 og figur 2 i kapittel 4 at Skaun kommune har hatt en vridning av ressursbruk fra hjelpetiltak til omsorgsovertakelser. Også i Kommunebilde 2007 Skaun kommune fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, kommer det frem at kommunen har hatt økt press på tyngre barnevernssaker, herunder omsorgsovertakelser. Dette inntrykket bekreftes av ansatte ved barneverntjenesten og fagansvarlig barnevern som sier at det var en generell økning i alvorligheten i sakene som kom inn og en vridning fra hjelpetiltak over til omsorgsovertagelser fra høsten 2004. Spesielt i 2005 og ut i 2006 måtte barneverntjenesten blant annet plassere flere barn, også akutt, og førte i denne perioden flere saker for fylkesnemnda. Også en klagebehandling i forhold til plassering ble behandlet i fylkesnemnda i 2005 samt en klagesak i både lagmannsrett og tingsrett. I følge fagansvarlig barnevern er plasseringer/omsorgsovertakelsessaker klart mest ressurskrevende både i forhold til bemanning og kostnader. Fagansvarlig sier videre at mer ressurser til omsorgsovertakelser og etterarbeid/oppfølgning betyr mer bruk av penger og mindre arbeidsmessig innsats til forebyggende arbeid og hjelpetiltak i mindre alvorlige saker. Tabell 6. Prioritering. Sammenligning med andre kommuner. 2006. Skaun Orkdal Klæbu Snitt kommune gruppe 07 Prioritering Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, % 34,2 29,9 20,4 31,8 Andel nto drutg til barn som bor i sin opprinnelige fam, % 13,7 16,0 14,2 18,4 Andel nto drutg til barn som bor utenfor sin oppr. fam, % 52,1 54,1 65,4 49,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå Sammenligner vi Skaun kommune med andre kommuner og kommunegruppe 07, ser vi av tabell 6 at Skaun kommune bruker en større andel på netto driftsutgifter til saksbehandling pr. barn i barnevernet enn Orkdal, Klæbu og kommunegruppe 07. Skaun bruker en lavere andel av netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie. For andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie har Skaun kommune det laveste nivået av de tre kommune, men litt i overkant av kommunegruppe 07. Henlagte meldinger Antall henlagte meldinger kan være en indikasjon på terskel for videre undersøkelse i barnevernet. Manglende ressurser til å følge opp meldinger kan påvirke dette, det kan også faglig skjønn. Det kan også være en indikasjon på at "varslere" opplever barnevernet på en trygg måte; at det er greit å kontakte barnevernet. - BARNEVERNTJENESTEN - 19

Figur 3. Henlagte meldinger i prosent av innkomne meldinger. Sammenligning med andre kommuner. 2002-2006. Periodetall. 11 35 30 25 20 15 10 Skaun Orkdal Klæbu STFK 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag I figur 3 er gjennomsnittet for Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) tatt med for å vise nivået for fylket som helhet. Figur 3 viser at Skaun kommune siden 2003 har hatt en stigning i prosentvis henlagte meldinger fram til 2005. Fra 2005 til 2006 var det en prosentvis reduksjon. Fra 2004 har Skaun kommune ligget over både Klæbu, Orkdal og STFK. Orkdal kommune har for en stor del få henlagte meldinger i prosent av samla meldinger i løpet året, og Klæbu har store variasjoner. Sør- Trøndelag fylke, har en jevn kurve, naturlig nok siden variasjoner vil utlignes ved større tallmateriale. Henlagte undersøkelser Henlagte undersøkelser kan være en indikasjon på hvor godt Barneverntjenesten treffer i utvelgelsen av hvilke meldinger som skal undersøkes, men det kan også være en indikasjon på manglende ressurser. Også her vil faglig skjønn spille en rolle. Figur 4 Henlagte undersøkeleser i prosent av antall nye undersøkelser. Sammenligning med andre kommuner. 2002-2006. Periodetall. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 Skaun Orkdal Klæbu STFK Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Figur 4 viser at Skaun kommune har hatt en reduksjon i antall henlagte undersøkelser i prosent siden 2003. Fra 2004 ligger de litt i overkant av STFK. Orkdal kommune har et lavt nivå, mens Klæbu har store variasjoner. Fagansvarlig kommenterer henleggelsene på følgende måte: Skal man henlegge saker må det begrunnes og som en kvalitetssikring er det i løpet av siste par år innført rutiner om at henleggelsen skal begrunnes skriftlig. Begrunnelsene har, etter fagansvarliges mening, vært forsvarlige, men pga. av kapasitetsproblemer kan det hende at 11 Periodetall er sammenlagte tall for en periode; i dette tilfelle for ett år. 20 - BARNEVERNTJENESTEN -