Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?

Like dokumenter
Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

Seismiske undersøkelser

Kolmule i Norskehavet

Faglig strategi

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Kolmule i Barentshavet

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Kolmule i Barentshavet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Forvaltningsplan for raudåte

«Marine ressurser i 2049»

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Makrell i Norskehavet

FISK OG SEISMIKK Av Gjermund Langedal. - Oppsummering Fiskerireguleringer Livet i havet vårt felles ansvar

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG:

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Soneforvaltning som verktøy

PROTOKOLL FRÅ TELEFONSTYREMØTE

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

Rapport frå tokt nr , F/F "G.O.Sars", 18-27/4.

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Fiskeriverksemd i Hordaland

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar. Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk harald@imr.no

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Sameksistensregimet for fisk og seismikk Andreas Nordang Uhre. 11 April 2016

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK. Erfaringer fra fakta og opplevelser. Dagfinn Lilleng 5. mars 2008 UTVIKLINGSSEKSJONEN

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

DB

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

Plankton i norske havområder

Padmini Dalpadado Arne Hassel Tor Knutsen Magnus Johannessen magnus.

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

TOI<TPROGRAM 1975 "G. O. Sa r s 11 Formål. Loddeundersøkelser, torskeundersøkelser, hydrografi.

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Sjømatnæringane

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Referat fra møte i Bergen 29. august 2017

Påvirkes makrell av seismikk?

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak.

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON. utfordringer for forskning og forvaltning

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Fisk og seismikk forskningsfokus fremover

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten

Rike investerer grønt når dei tener på det

Blått kompetansesenter Sør (BKS)

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Næringssalter i Skagerrak

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Transkript:

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem

Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit vitskapleg fundament => kunnskapsbasert! Gjeldande for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet frå 1983. Der vi heilt eller delvis manglar direkte kunnskapar, kan vi trekke inn føre-var-prinsippet (gytefelt og konsentrerte gytevandringar!) For fisk og fiskeri: Men kva med føda for larvar, yngel, pelagisk fisk og bardekval?

Argument for forsking på seismikk & plankton Auka seismisk leiteaktivitet: Over ein 30-årsperiode har antall fartøykilometer (fkm) auka: * frå ca. 25 000 fkm i 1980, * til ca. 50 000 fkm i 1990, * til ca. 85 000 fkm i 2000, og * til 170 000 fkm i 2011. => nesten ei dobling kvart 10-år (kjelde: OD) Mangelfulle kunnskapar om effektar av seismikkskyting på dyreplankton Viktig artar: Hoppekreps calanus spesielt raudåte, og krill er viktig føde for larvar, yngel, stor pelagisk fisk og bardekval

Argument for seismikk & plankton forsking Møte mellom Sogn og Fjordane fylkesfiskarlag (seismikkutvalet) og Havforskningsinstituttet - 22. august 2006: Forskarar og fiskarar er bekymra for heile det marine miljøet i Nordsjøen sør for 62ºN. Fiskarane frå Sogn og Fjordane er veldig bekymra for utviklinga med seismikk og forureining i Nordsjøen. Raudåte / kopepode krill Tangloppe / amfipode

Effektar på dyreplankton frå tidlegare forsking Russisk forsking (1992 / 1996) amfipodar Avstand 0,5 m (kammervolum 1-3 liter (42-180 k.t.)): Ca. 20 % auka neddøying i forhold til kontrollgruppa etter 30 døgn, Avstand 1,0 m (kammervolum 5 & 20 liter (300 & 1200 k.t.)): Mellom 5 og 40 % auka neddøying i forhold til kontrollgruppa etter 30 døgn, Avstand 2,0 m (kammervolum 2,7-8 liter (165 490 k.t.)): Mellom 5 og 15 % auka neddøying i forhold til kontrollgruppa etter 30 døgn.

Effektar på dyreplankton forts. Linje 2 Linje 1 Luftkanonfelt: 8 kanoner totalt kammervolum 41,7 liter (stort luftkanonfelt) Tauefart: 1,5 m/s (2,9 knop) Brasilsk forsking: atferdsstudiar av kopepodar, krabbe- og rekelarvar (2005). For kopepodar: Forsøkslinje 1: Ca. 4 % auke i symjeaktivitet (3 forsøksgrupper) i forhold til kontrollgruppene. Forsøkslinje 2: Ca. 16 % reduksjon i symjeaktivitet (3 forsøksgrupper) i forhold til kontrollgruppene.

Hovudformål og oppgåver Studere mulege effektar på og sårbarheit hos dyreplankton i hovudsak raudåte, i forhold til luftkanonseismikk DP 1:Eksponeringsforsøk Neddøying straks etter skyting Neddøying etter ei veke Eggproduksjon DP 2: Genetiske studiar Stressgen DP 3: Anatomiske og patologiske studiar DP 4: Adferdstudiar Symjemønster Predatorunnviking

Prosjektet blei utført ved Austevoll Havbruksstasjon Stasjonen blei valgt for sine; * forsøksinstallasjonar og -anlegg, * avansert infrastruktur for feltarbeid og lab-ar, * personell med spisskompetanse på metodar og instrumentering for Feltundersøkingjane blei gjennomførte i 2009 og 2010. studiar på avanserte mikrokosmos- dyreplankton.

Arbeidsplan Delprosjekt og oppgaveflyt

Anatomi? Indre skadar? Påvirkning - stressgen?

Infrastruktur og aktivitetar Forsøksfartøyet Luftkanonklynge kammervolum: 2 x 4,3 liter Prøvehandtering

Lydeksponeringsnivå (2010) Sound exposure level 210 205 200 Sound exposure level [db re 1µPa2s] 195 190 185 180 0 5 10 15 20 25 30 Distance [m]

Måling av horisontal og vertikal forskyvningsfart av små vassvolum (2009-10)

Neddøying i forhold til avstand 2009 Straks etter skyting: Svak auka neddøying i overflata (6-Δ m) og 0 m, tredobling ved 5 m. Etter 1 veke: Auka neddøying i overflata (6-Δ m); 0; 0,7 og 5 m.

Neddøying i forhold til avstand 2010 Straks etter skyting: Svak auka neddøying ved 0; 5 og 25 m Etter 1 veke: Sterk auka neddøying ved overflata (6-Δ m) og 0 m, mindre ved 1,5; 10 og 20 m

Atferds- og effektstudiar 2009. Fluktfarten blei redusert med inntil ca. 40 % (3 m). Fluktdistansen blei redusert med inntil 25 % (0,7 m) alt i forhold til kontrollgruppene. 2010: Mindre utslag for endra fluktfart og -distanse i forhold til kontrollgruppene.

Oppsummering Seismisk-akustisk energi frå ei luftkanonklynge (kammervolum: 8,6 l) fører til neddøying av kopepodar meir over tid enn straks etter skyting. Fluktfart og fluktdistanse blei reduserte med høvesvis inntil 40 % (3 m) og 25 % (0,7) frå 2009-eksperimentet. Mindre utslag frå 2010-eksperimentet. Det bør gjerast ei simulering for kva dette kan bety i større samanhengar, jf. Sætre og Ona. 1996*. * Sætre og Ona. 1996: Seismiske undersøkelser og skader på fiskeegg og -larver. En vurdering av mulige effekter på bestandsnivå. Fisken og havet, nr. 8 1996.

Prosjektgruppa Havforskningsinstituttet: Howard Browman, John Dalen, Nils Olav Handegard, Ørjan Karlsen, Erik Olsen, Ingegjerd Opstad, Anne Berit Skiftesvik + 4-5 dyktige teknikarar/ingeniørar Universitetet i Bergen: Christiane Eichner Bigelow Laboratory for Ocean Sciences, USA: David Fields

Havforskningsinstituttets visjon: Kunnskap og råd for reint og rikt hav Takk for eit godt seminar!