Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Like dokumenter
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kostrådene i praksis

Kostholdets betydning

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Mat og rehabilitering

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Vanlig mat som holder deg frisk

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Veilederen er utarbeidet av:

Sandefjord svømmeklubb

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Næringsstoffer i mat

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Helhetlig matopplevelse

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Sunn og økologisk idrettsmat

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Kosthold ved overvekt

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Matlyst og livslyst. Mat som medisin

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Kosthold for optimal prestasjon! STORD Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Kosthold for idrettsutøvere

Fysisk aktivitet og kosthold

Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg. Vedtatt: Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

ERNÆRING OG HELSE UNDERVISNINGSOPPLEGG NATURFAG VG1

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

generell informasjon ERN104 vår 2017

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Måltidets mange funksjoner

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Fett, karbohydrater og proteiner

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Mat før og etter trening

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Del 4 Ernæringsomsorg for eldre

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Ernæring- fra screening til handling

Ernæringsscreening NRS-2002

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Ernæringspraksis i fokus

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Transkript:

Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt smakssans Tregere fordøyelse Sjøen, Thoresen: Sykepleierens ernæringsbok 2005

Behov for energi (kalorier) blir noe mindre v/økende alder, men næringsstoffbehovet er likt

Næringsstoffer det kan bli for lite av o Kalsium: Melk og melkeprodukter o Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk o Omega 3 fett: Fet fisk og tran o Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønsaker o Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønsaker o Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg

Energibehov pr kg. kroppsvekt Tommelfingerregel: 30 kcal* Væskebehov 30 ml * Proteinbehov 1 gram*, ved oppattrening/sårbehandling 1,5-2g pr kg kropsvekt * per kilo kroppsvekt, må justeres etter aktivitetsnivå og sykdomstilstand

Risikogrupper for feil/underernæring De eldste (over 80 år) Aleneboende Enker og enkemenn Funksjonshemmede Demente Alkoholmisbrukere De mer høyt medisinforbruk Personer på venteliste til sykehjem Personer hjemsendt fra sykehus

Forekomsten av sykdomsrelatert underernæring i sykehus og sykehjem varierer mellom 10 og 60% avhengig av hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen Årsakene er først og fremst sykdom, men også manglende kunnskap, oppmerksomhet og rutiner omkring ernæringsstatus, behov og tiltak

Nytten av ernæringsbehandling En målrettet identifisering og behandling av underernæring vil gi helsemessige gevinster for den enkelte (færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika, færre liggedøgn) og økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn, flere raskere tilbake, evt. i arbeid)

Grunnleggende anbefalinger Screening Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses-og behandlingstilbud Alle pasienter/beboere skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er mulig Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser -både om og typeernæringsbehandling

Sjekkliste for måltidet Sørg for et hyggelig spisemiljø som også er praktisk tilrettelagt Sørg for god sittestilling under måltidene Vurder behov for mat og drikke med annen konsistens Vurder behov for spiseredskaper eller andre hjelpemidler, spisehjelp eller medspising Tilby passe antall måltider, mellommåltider og ekstra drikke Gi valgmuligheter når det gjelder mat og drikke Sørg for at maten har riktig temperatur Sørg for nok tid og ro, slik at måltidet blir trivelig

Måltidsrytme Nattfaste maks. 11 timer Nattfaste maks. 11 timer. 6-8: Tidleg frukost 9-10 Frukost 4 hovudmåltid For dei som et lite, fyll på med mellommåltid. 21:00 Seinkvelds Mellommåltid Bør alltid ha tilbod om drikke. 19:00 Kveldsmat 12:30-13:00 Lunsj Mellommåltid Mellommåltid 16:00 Middag+ dessert/ kaffimat

Dagsmeny

Energisirkel/energiprosent Protein 15% Kostfiber 1% Karbohydrat 40% Feitt 44% Metta feitt 21.4% Fleirumetta feitt 3,9%

Fordeling næringsstoff

21.04-27.04 Lunsj Middag Dessert Fredag Tomatsuppe(M,S) Spekesild(F), med rødbetar og løkringar, kålrotstuing(m,s), poteter Verdens Beste Laurdag Brødmat/cabaret( E,SK) Risengrynsgraut(M), med spekemat og flatbrød(g) Kaffimat Kveldsmat: Pytt i panne(m,s) Søndag Karbonader(M)/skiver Kjøttkaker(M) i brun saus(m,s), med erterstuing(m), og kokte poteter Fromasj(M,) med raud saus Kaffimat Mandag Sellerisuppe( S,M) Fiskepudding(F,M,SO), kvit saus(m,s), kokt gulrot og brokkoli, og kokte poteter Kaffimat Tysdag Graut saltakjøtt, sjy, vossakorv(m), raspeballer(g), kålrotstappe(m,s), og kokte poteter Riskrem(M) med raud saus Onsdag Fiskesuppe(M,F,S,(p),) Prinsefisk(F,M,S), med baconterningar, herregårdsblanding, og poteter Kaffimat Torsdag Brødmat/Graut Stroganoffgryte(M,S) med Potetmos(M,S) Sviskekompott med fløytemjølk(m)