Matlyst og livslyst. Mat som medisin
|
|
- Sigrid Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Matlyst og livslyst Mat som medisin Klinisk ernæringsfysiolog Siren Nymo Inderøy 27. mars 2012
2 Noen utfordringer ved aldring Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt smakssans Nedsatt matlyst/sykdom (demens) Underernæring Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Reduksjon i muskelmasse Overvekt, diabetes Tregere fordøyelse Forstoppelse Sjøen, Thoresen: Sykepleierens ernæringsbok /21/12 10
3 Behov for energi (kalorier) blir noe mindre v/økende alder, men næringsstoffbehovet er likt 30 år 75 år 03/21/12 11
4 Næringsstoffer det kan bli for lite av o Kalsium: Melk og melkeprodukter o Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk o Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønsaker o Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønsaker o Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg 03/21/12 12
5 Risikogrupper for feil/underernæring De eldste (over 80 år) Aleneboende Enker og enkemenn Funksjonshemmede Demente Alkoholmisbrukere De mer høyt medisinforbruk Personer på venteliste til sykehjem Personer hjemsendt fra sykehus Sykepleierens ernæringsbok /21/12 13
6 Anbefalinger kosthold sykehjem Dagsmeny: 1800 kcal Fettinnhold: 35% Server appelsinjuice daglig Tran Fiskepålegg Opp til 7 egg i uken Praktisk tilrettelegging av mat og måltider i forhold til behov, kultur og vaner Fokus på måltidsmiljø Brukermedvirkning delta i planlegging få smøre egen mat Beboere veies minst en gang i måneden
7 Aldringsprosessen 1 Kroppens størrelse og sammensetning endres Høyde avtar; ca 2 cm pr tiår fra 40-årsalder Fra 70-årsalder: vekt avtar (hos de fleste) Muskelmasse reduseres Fra 30 til 70 år: vekt av muskler redusert 40 % Fettvev økes tilsvarende (relativt i forhold til kroppsvekt) men dette kan motvirkes med aktivitet
8 Aldringsprosessen 2 Mengde kroppsvann reduseres: vi blir tørrere! Nyfødt: % kroppsvann Kvinner > 70 år: 50 % kroppsvann Menn > 70 år: 60 % kroppsvann Beinmassen reduseres Fra 40-års alder til 80 år: 25 % reduksjon hos kvinner 12 % reduksjon hos menn
9 Aldringsprosessen 3 Tap av tenner Tannproteser Reduksjon i antall smaksløker og lukteceller Foran på tungespissen: søtt og salt Redusert tørstfølelse Noen få får svelgeproblemer
10 Aldringsprosessen 4 Avtagende av magesekkens produksjon av Saltsyre Pepsin Intrinsic factor (nødvendig for absorpsjon av vit. B 12 Nedsatt produksjon av gallesaft Nedsatt lipaseaktivitet i bukspytt Avtagende tarmperistaltikk Redusert absorpsjon av fett og kalsium) Men obs! store variasjoner!
11 Aldringsprosessen 5 Nedsatt insulinfølsomhet i cellene Atrofisk gastritt (blant 40% av >80 år i USA) nedsatt absorpsjon av jern, kalsium og sink Nedsatt spyttsekresjon medikamentbruk
12 Med andre ord Energibehovet avtar med alderen Behovet for næringsstoffer er uforandret Samme mengde næringsstoffer på mindre volum Store krav til riktig sammensetning av kostholdet!
13 Nedsatt energibehov Spesielt for eldre Ofte lavt fiberinntak Ofte lavt væskeinntak Proteinbehovet er økt ved sykdomstilstander
14 Spesielt for eldre Mange har redusert absorpsjon av vit. B 12 Vist lav sink-status
15 Når muskelprotein reduseres Dårligere hostekraft Dårligere evne til sammentrekning og pumping. Dårligere sirkulasjon Tap av glatt muskulatur reduserer overflaten i tarmen og motiliteten Svakere muskulatur, langsommere mobilisering
16 Generelle kostråd eldre Hverdagsmaten er viktig for helsen Spis middag hver dag Spis til du er passe mett Spis mer brød, helst grove typer Bruk mer fisk til pålegg og middag Spis mer poteter, grønsaker og frukt Drikk mye vann Det er lov å unne seg noe godt Mat og medisin, 2007
17 Måltidsfordeling Regelmessig måltidsrytme 4 faste måltider Minst ett mellommåltid Ikke mer enn timer mellom siste måltid på kvelden og første neste dag 03/25/12 65
18 Anbefalt måltidsordning Fire hovedmåltider pluss ett fast mellommåltid per dag To mellommåltider i tillegg hvis man er småspist Spis langsomt, tygg godt, nyt maten, sørg for hyggelig spisemiljø og ro! Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner 1995
19 Anbefalinger for kosthold i sykehjem forts. Dagsmeny: 1800 kcal Fettinnhold: 35% Bruk fete meieriprodukter Server appelsinjuice daglig Tilgjengelig tran Opp til 7 egg i uken Beboere veies minst en gang i måneden Praktisk tilrettelegging av mat og måltider i forhold til behov, kultur og vaner Fokus på måltidsmiljø Brukermedvirkning få smøre egen mat delta i planlegging
20 Måltidssammensetning Tallerkenmodellen- for eldre med god matlyst
21 Valg av matvarer Viktig med variasjon og lokale mattradisjoner Bruk fetere framfor magre produkter Tilbud om tran Sitrusfrukt og/eller sitrusjuice daglig Beboere med svært lavt energiinntak (< 1550 kcal) bør alltid gis et multivitamintilskudd daglig
22 Nok drikke Voksne i alle aldre bør drikke minst 1,5 liter i løpet av døgnet, så sant ikke legen har gitt andre råd. Eldre kjenner ikke tørste på samme måte som yngre. Behovet for væske er imidlertid like stort som i yngre år. Samtidig kan eldre være avhengige av andre for å slukke tørsten. Viktig oppgave for deg som arbeider i pleie- og omsorgstjenesten: Tilby noe å drikke ofte. La drikke være lett tilgjengelig.
23 Forstyrrelser i væskebalansen Uttørking Elektrolyttforstyrrelser Mental forvirring Nyresvikt Hjertesvikt
24 Behov (per kilo kroppsvekt) Tommelfingerregel: 30 kcal Væskebehov 30 ml Proteinbehov Minst 1 gram 03/25/12 53
25 Oppgave Kvinne, 79 år, 57 kg, 166 cm. Oppgir å ha drukket følgende: Frokost: 1 glass vann, 1 kopp kaffe Lunsj: 1 glass appelsinjuice Middag: 1 glass kulturmelk Kvelds: 1 glass kulturmelk Senkvelds: 1 kopp suppe Kvinnen bruker små glass og kopper Vurder væskeinntaket. Foreslå eventuelle tiltak.
26 Eksempel på drikke gjennom døgnet Ca. 1,5 dl per kopp/glass Før frokost 1 glass vann eller annen drikke Frokost 1 glass appelsinjuice 1 kopp te/kaffe 1 glass melk Om formiddagen 1 glass vann eller annen drikke Lunsj 1 glass melk 1 kopp te/kaffe Om ettermiddagen 1 glass vann eller annen drikke Middag 1 glass vann eller annen drikke Kaffemåltid 1 kopp te/kaffe Kveldsmat 1 glass melk Senkvelds 1 kopp suppe Totalt ca. 1,8 liter
27 Diabetes Måltidsrytme Mengde mat Blodsukker Risiko for hjerte- og karsykdommer
28 Måltidsfrekvens og blodsukker Blodsukker 2 måltider pr dag 4 måltider pr dag høyt normalt lavt Tid
29 Ernæringsstatus Vektendring er den enkleste metoden å måle endringer I ernæringsstatus på Mer enn 5% siste mnd, Mer enn 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP. Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. 03/25/12 52
30 Faktorer som påvirker den blodsukkerstigende effekten av et måltid: Faktorer knyttet til individet som spiser maten: magesekkstømming insulinresistens type behandling (insulin og/eller tabletter) fysisk aktivitet før og etter måltidet psykologiske faktorer
31 Karbohydrater med ulik effekt på blodsukkeret Eks raske KH : Sukker, honning Corn flakes/puffet ris Søtsaker Sukkerholdige drikker Fint bakverk Kokt ris Pommes frites Potetgull andre Matvarer med raske KH bør begrenses og til en viss grad erstattes med matvarer med langsomme KH. Eks langsomme KH : Erter Linser Bønner Kikerter Grønne grønnsaker Grovt brød med hele korn Korn/gryn Paraboiled ris Effekten av disse karbohydratene er både nyttig og nødvendig
32 Hvorfor fiber? Bedre blodsukker regulering (jevnere blodsukkerstigning- holder lengre) Binder gallesalter/fett; gunstig for kolesterolet Gir god og holdbar metthetsfølelse (appetittregulerende) Gunstig for fordøyelsen Dermed gunstig i forebygging og behandling av: Hjerte- og kar sykdommer Diabetes Tykktarmskreft Gallestein Overvekt/fedme
33 Blodsukker De fleste måltid vil være sammensatt slik at de inneholder en viss andel karbohydrater. Jo større måltidet er, jo større mengde karbohydrat vil det vanligvis være i måltidet. Den blodsukkerstigende effekten av et måltid bestemmes derfor først og fremst av mengden mat som spises. Jo større måltid, jo større vil effekten være på blod- sukkeret
34 Underernæring
35 Alvorlig underernæring. Hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke.
36 Ernæringsvurdering Prognostiske faktorer Konsekvenser Kroppssammensetning
37 Under sykdom og behandling Øker kroppens behov for energi og proteiner Er ikke sultfølelsen like stor som energibehovet skulle tilsi Er det ofte vanskelig å få i seg nok mat pga tretthet, kvalme, appetittløshet, smaksforandringer etc. Bør man tilstrebe å unngå vekttap viktigere å få nok næring her og nå enn sunt kosthold
38 Ernæringstrappen : Intravenøsernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider Beriket kost Tilpasset kost Normalkost Spisesituasjon
39 Forslag til individrettede Miljøhensyn Daglige rutiner Spiseplass Servering Hygiene Trivsel og ro Personell Spisehjelp Redskaper Aktivisering Informasjon Måltidshensyn Måltidsfordeling Sammensetning Størrelse Utseende Lukt Smak Temperatur Konsistens Næringsinnhold Pasienthensyn Stress, uro, sykdom Funksjonsevne Behandling Aktivitetsnivå Kunnskap om rettigheter og tilbud Vaner og ønsker
40 Ernæringsplan Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om.. Ernæringsstatus Behov Inntak Tiltak 03/25/12 50
41 Apati og total Effekter av sult Trøtthet, svakhet Initiativ reduseres Sengebunden Psykosomatisk symptom - Livskvalitet Kroppsvekt 100% Hukommelsessvikt Nedstemt, deprimert Personlighetsforandringer Død, (nitrogendød), 60%
42 Effekter av sult Redusert muskelmasse Fysisk symptom Kroppsvekt 100% Redusert mengde viscerale proteiner Nedsatt immunforsvar Dårligere sårtilheling Organsvikt Død (nitrogendød), 60%
43 Tips til et lite måltid Fruktgrøt med vaniljesaus/krem En neve nøtter, rosiner og tørket frukt Is og andre desserter Yoghurt m/bær Avokado med reker og majones Varm kakao med krem Rett-i-koppen suppe m/ kremfløte Havresuppe/havrevelling Ost og kjeks Riskrem m/rød saus Vafler m/rømme og syltetøy
44 Elias underernæringskarusell: % pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME SYKEHUS Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser Lengre sykehusopphold Flere dødsfall på sykehus Mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall etter utskrivelse 70% av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst 03/25/12 43
45 Evaluering av vekttap Tid Alvorlig vekttap 1 uke > 2 % 1 mnd > 5 % 3 mnd > 7,5 % 6 mnd > 10 % Gjennomgå rutinene rundt mattilbud og spiseforhold! Sørg for tett oppfølging! Blackburn et al, JPEN, 1977
46 Beregn vekttap i % Vekttap i kg x 100% Tidligere vekt
47 Eksempel Kvinne høyde: 160 cm, vekt: 50 kg 2% vekttap = 1 kg (49 kg) 5% vekttap = 2,5 kg (47,5 kg) 7,5% vekttap = 3,75 kg (46,25 kg) 10% vekttap = 5 kg (45 kg) Lene Thoresen og Ann Kristin De Soysa, St Olavs Hospital
48 Kostråd til eldre med dårlig matlyst Spis 6 små måltider per dag Prøv å spise mat med mye kalorier (unngå lettprodukter) Velg gjerne næringsrike drikker som erstatning for et måltid eller som mellommåltid.
49 Nevrologisk sykdom Slag Parkinson MS
50 Tegn på svelgevansker Grøtete stemme Svelger ofte vrangt Maten henger igjen i halsen Matrester sammles i munnen Dårlig ånde Hoste etter inntak av mat og væske Hyppige luftveisinfeksjoner vektnedgang
51 Litt ekstra. Hvetekli 1 ts i grøt eller yoghurt gir 3 gram fiber. Bruk gjerne i kaker og vafler Grovt flatbrød til suppe eller middag, i sur melk Tørkede frukter (sviske, aprikos, rosin, fiken). Lag grøt, desserter, blant i yoghurt eller havregrøt, lag tilslørte bondepiker Linfrø, loppefrø, gjerne som har ligget over natten i vann, bland i maten Bruk smoothies, fruktdrikker, sviskejuice Få med grønnsakene i supper, sauser osv Skjær opp frukt og grønt Eks 1/3 fint sammalt mel eller havregryn i kaker
52 Eksempel berikning FETT: Smør, olje, fløte, majones, rømme : 1 ss = 100 kcal ekstra KARBOHYDRATER: Sukker, melis, sirup, honning: 1ss= kcal PROTEIN: Egg, kesam, revet ost 1ss = kcal Eksempel: Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal Tilsatt ca 1 ss nøytral olje 320 kcal Smørklatt 400 kcal Nesten 6 ganger så mye energi, samme volum. 03/25/12 57
53 Vurdere kostinntak i forhold til behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 75 år: Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 kjeks med brelett, ost og te Til sammen Har fru Larsen spist bra i dag?
54 Hva kan vi tilby fru Larsen? Energidrikker kan doble energiinntaket i løpet av en dag! Frokost: 1brødskive m/ost og kaffe : 180 kcal Eggmelk el.lign. ca.200 kcal Middag: 1/2 porsjon middag m/saft: 240 kcal Næringsdrikk fra apotek ca.300 kcal Kaffe: kaffe og dessert: 150 kcal Rett i koppen suppe med 3 ss fløte eller resource energipulver : ca. 250 kcal Kveldsmat: kaffe og kjeks m brelett og /ost: 180 kcal Til sammen: 750 kcal+ ca.750 kcal 03/25/12 58
55 Rapsolje i maten 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra!. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll eller vassgraut, kveldssuppa. Bare fantasien begrenser!
56 Berikning Ost Revet ost på supper, pastaretter og til gratinering Fløte I suppe, gryteretter, drikker Eggeplommer I gryteretter, supper Smør/margarin/olje På brødet, i supper, gryteretter, steking, sauser Seterrømme/Creme fraiche Sauser, i gryteretter, ved siden av kake/frukt
57 Berikning Smør/olje/majones 1-2 ss= 100 kcal Fløte/seterrømme 1-2 ss= 100 kcal Egg 1 stk = 80 kcal Tørrmelk 1 ss=50 kcal Sukker/honning/ melis1 ss = 50 kcal
58 Uansett diett Pasientens ønsker må respekteres Vi kan være interesserte Vi kan komme med råd om ønskelig eller nødvendig Det aller viktigste er at den enkeltes ernæringsmessige behov dekkes. En skal trives med det kostholdet en velger eller ha en klar gevinst av å velge det.
59 STÅ PÅ med det gode ernæringsarbeidet! Klinisk ernæringsfysiolog Siren Nymo
60 Nyttige nettadresser
Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerHjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år
Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerErnæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,
Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerHJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider
HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSpis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerDel 4 Ernæringsomsorg for eldre
Del 4 Ernæringsomsorg for eldre Normalkost for eldre Eldre i ernæringsmessig risiko Eldre med aldersdemens Eldre med diabetes type 2 Eldre med kols Landsmoderen, Hægebostad 1 4.1 Ernæringsomsorg i helsetjenesten....
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerEldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet
Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver, klinisk ernæringsfysiolog 9.November 2017 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt
DetaljerDu får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerTips ved liten appetitt råd til pasienten
Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerTrening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerVEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
Detaljer