ÅRSRAPPORT 2014 Selv om det var en snøfattig vinter samlet vi mange på Nesset Sparebank Skicup.
Innholdsfortegnelse 1 STYRETS ÅRSBERETNING 2014... 3 1.1 Om banken... 3 1.1.1 Utvikling forvaltningskapital og forretningskapital siste åtte år (i millioner)... 3 1.2 Rammevilkår... 4 1.3 Regnskap 2014... 6 1.3.1 Resultat... 6 1.3.2 Disponering av overskuddet... 9 1.3.3 Utvikling av renteinntekt, rentekostn., andre driftsinnt. og andre driftskostn. (i tusen)... 10 1.3.4 Balansen... 10 1.3.5 Endring i innskudd og utlån siste åtte år (i tusen)... 11 1.4 Styrets vurdering av regnskapet... 11 1.4.1 Rettvisende bilde... 13 1.4.2 Forhandlinger med Sunndal Sparebank ambisjon om sammenslutning av bankene.. 13 1.5 Egenkapitalbevis... 13 1.5.1 Eierandelskapital... 13 1.5.2 Utbyttepolitikk... 13 1.5.3 Utvikling egenkapitalbevis... 14 1.5.4 Investorpolitikk... 14 1.5.5 Informasjon via internett... 14 1.5.6 Eierforhold... 14 1.6 Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring... 14 1.6.1 Styrets arbeid... 14 1.6.2 Revisjons og risikoutvalg... 15 1.6.3 Intern kontroll og risikostyring... 15 1.6.4 Kredittrisiko... 15 1.6.5 Finansielle risikoer... 16 1.6.6 Operasjonell risiko... 19 1.7 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi... 19 1.7.1 Eika Gruppen AS... 19 1.7.2 Eika ViS... 20 1.7.3 Midt Norsk Sparebankgruppe... 20 1.7.4 Eiendomskreditt... 20 1.7.5 Kredittforeningen for sparebanker... 21 1.7.6 SDC... 21 1.7.7 DnB og andre finansaktører... 21 1.7.8 Nets... 21 1.8 Samfunnsansvar... 21 1.8.1 Bærekraftig drift... 21 1.8.2 Bærebjelke samfunnsengasjement... 21 1.8.3 Forholdet til kundene... 22 1.8.4 Forholdet til de ansatte... 24 1.8.5 Miljø- og klimavennlig drift... 25 1.8.6 Korrupsjonsbekjempelse... 26 1.8.7 Etikk... 26 1.8.8 Eierstyring og selskapsledelse... 26 1.8.9 Gaver til allmennyttige formål og gavefond... 27 1.8.10 Nesset Sparebanks ærespris... 28 1.8.11 Ansvarlige investeringer... 28 1.8.12 Forholdet til leverandører... 28 1.9 Fortsatt drift... 28 1.10 Fremtidsutsikter... 28 1.11 Nøkkeltall... 29 2 Resultat og balanse... 30 2.1 Resultatregnskap 2014... 30 2.2 Balanse pr. 31.12.2014 Eiendeler... 31 2.3 Balanse pr. 31.12.2014 Gjeld og EK... 32 3 Kontantstrømanalyse... 34 4 Noter (Innholdsfortegnelse)... 35 2
5 Revisjonsberetning... 65 6 Kontrollkomiteens årsrapport... 67 7 Sparebankens tillitsvalgte 2015... 68 8 Gaveutdeling for regnskapsåret 2014... 69 1 STYRETS ÅRSBERETNING 2014 1.1 Om banken Banken er i dag en person- og næringslivsbank i Nesset kommune. Banken er også til stede i Vistdal med et kontor som er åpent annenhver torsdag. Banken har et unikt konkurransefortrinn i kraft av sin snart 137-årige lokalkunnskap. Banken kan føre sine aner tilbake til 1878. Midler fra lokale kornmagasin, allmenninger, kommuner og privatpersoner var grunnlaget for de første sparebankene i landet, således også Nesset Sparebank. Gjennom årenes løp har banken utviklet seg til å bli kommunens største kapitalkilde med hovedsete i Eidsvåg. Banken er en finansinstitusjon med egenkapitalbeviseiere og den totale egenkapitalen er pr. 31.12.2014 på 123,50 MNOK. Både bankens retningslinjer med hensyn til behandling av egenkapitalbeviseierne og fordelingen av egenkapitalen er nærmere beskrevet i årsrapporten. Banken er ellers medeier i Eika Gruppen AS (ca. 0,5 %). Samarbeidet sikrer banken konkurransekraft gjennom gode produkter, effektive IT-tjenester, innkjøpsordninger og kompetanseoverføring. Hensikten er å stå sammen nasjonalt med styrke lokalt. Bankens forvaltningskapital var pr. 31.12.2014 på 1.473 MNOK og det ble utført 19 årsverk. Pr. 31.12.2014 hadde vi i underkant av 5.000 kunder. 1.1.1 Utvikling forvaltningskapital og forretningskapital siste åtte år (i millioner) 2.000 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forvaltningskapital Forretningskapital Forretningskapital er sum forvaltningskapital og avlastet lån (både PM og NL lån). 3
1.2 Rammevilkår Norsk økonomi 2014 Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, ifølge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,50 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Boligprisene har tatt seg opp etter et svakt 2013, uten at dette har bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningenes gjeldsvekst. Store utfordringer Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skift i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt ned til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i 2015. Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå på 189 milliarder kroner i 2015, over ti ganger så mye som i industrien), vil oljeinvesteringer bidra negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på i overkant av 22 prosent mot amerikanske dollar og rundt 8 prosent mot euro, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) har ligget rundt inflasjonsmålet på 2,50 prosent gjennom 2014. Desembertallet ble intet unntak med en annualisert vekst i KPI-JAE på 2,40 prosent, mens den rene konsumprisveksten (KPI) endte på 2,1 prosent. Importert inflasjon, som utgjør rundt 1/3 av KPI- JAE, steg med to tideler til 1,30 prosent og kan forventes å stige fremover i lys av den svake kronen. Husholdningenes forbruksvekst og sparing Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4. kvartal. Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i olje- og gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1000 milliarder kroner, tilsvarende om lag 440 000 kroner per husholdning. Boligprisene stiger igjen Den svake utviklingen i boligprisene i 2013 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,10 prosent høyere enn i samme 4
måned året før. Markedet for boliglån til husholdninger har vært (og er) preget av sterk konkurranse og utlånsrentene har blitt nedjustert en rekke ganger. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette i 2015. Andre faktorer som urbanisering og lav bygging i pressområder taler også for en videre prisvekst. På den negative siden kan en svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til å trekke ned prisene på sikt. Lavere kredittvekst i husholdningene og de ikke-finansielle foretakene Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom 2014. Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For førstnevnte har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 prosent. Sistnevnte har redusert kredittveksten fra om lag 4 prosent til i underkant av 3 prosent. De store regulatoriske endringene innenfor finansnæringen har antagelig ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært svært lav, har dette gitt utslag i en lavere kredittvekst. For enkelte av de større selskapene var det imidlertid gunstig å hente finansiering i obligasjonsmarkedet i fjor, men tilgang på finansiering fra dette markedet forverret seg imidlertid mot slutten av fjoråret. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel etter lån vil ta seg opp i første del av 2015. Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom året, og alle banker har sett det nødvendig å kutte utlånsrentene for å opprettholde sin markedsandel. Dette har trolig bidratt til økte boligpriser, men ser ikke ut til å ha hatt nevneverdig effekt på gjeldsveksten hos husholdningene. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til husholdningene skal videre ned og at etterspørselen etter lån vil stige i første kvartal. Gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatte å øke noe i 2014, som følge av at kredittveksten holdt seg på et høyere nivå enn inntektsveksten. Samlet sett er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Analyser utført av Norges Bank viser imidlertid en nedgang i andelen gjeld i husholdningene som er klassifisert som spesielt risikoutsatt. Denne gjelden holdes av husholdninger som har et høyt gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt, lav betjeningsevne og dårlig pantesikkerhet, og utgjør samlet kun om lag 2 prosent av total gjeld. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder. Store variasjoner i global vekst Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. Federal Reserve avsluttet sine kvantitative lettelser i oktober og har indikert at første renteøkning vil komme i løpet av året. I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid. I motsetning til USA og Storbritannia har utviklingen i euroområdet vært svak det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med kun ¾ prosent i fjor. I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Mario Draghi, presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), frykter at eurosonen er på vei inn i deflasjonsfellen der reell gjeldsbelastning øker og husholdninger utsetter sitt konsum i påvente av lavere priser. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. Enkelte kritikere peker på at et slikt program vil ha begrenset effekt og at det vil føre til videre utsettelse av strukturelle reformer i enkelte land som er helt nødvendig på sikt. I Japan har veksten vært svakere enn tidligere antatt, mye på grunn av momshevingen som kom i april i fjor. Etter at veksten kun ser ut til å ende marginalt på den positive siden i 2014 har japanske 5
myndigheter valgt å utsette den planlagte momshevingen i oktober med 18 måneder. Bank of Japan bidrar på sin side med en fortsatt ekspansiv pengepolitikk som inkluderer støttekjøp av statsobligasjoner. Fremvoksende økonomier har vært den mest sentrale bidragsyteren til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. Den reduserte veksten er til en viss grad villet av myndighetene som prøver å rebalansere økonomien vekk fra investeringer og til forbruk. Samtidig er økonomien preget av et omfattende skyggebankvesen som har bidratt til meget høy vekst i kreditt og boligpriser. Sistnevnte begynte å avta mot slutten av fjoråret og forventes å få en sterk negativ påvirkning på boliginvesteringene i år. Norges Bank kuttet styringsrenten Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent på årets siste rentemøte i 2014. Dette var den første endringen i renten siden mars 2012. Rentekuttet ble av flere tolket som et føre var - tiltak fra hovedstyrets side, gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Usikkerheten rundt videre vekst er fortsatt fremtredende og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere kutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig. Finanspolitikk det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, fortsetter å øke. Underskuddet i 2014 anslås til 141 milliarder kroner og er antatt å stige til 164 milliarder i år. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge utgjør dette henholdsvis 5,80 prosent og 6,40 prosent. Dette tilsvarer en ekspansiv vekstimpuls på om lag 0,60 prosent både i 2014 og i 2015 og medfører dermed at oljepengebruken via statsbudsjettet har en solid påvirkning på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. Ser man på underskuddet i forhold til kapital i Statens pensjonsfond utland (målt ved inngangen til året) vil dette ligge på 3 prosent i 2015 og vil således være 1 prosentpoeng under handlingsregelen. Det er grunn til å tro at dette handlingsrommet vil øke ettersom den markerte kronesvekkelsen har medført en betydelig økning i fondets verdi i senere tid. Nesset kommune Nesset sparebank har sitt sete i Nesset kommune. Kommunen viser dessverre folketallsnedgang, samt at vi har et begrenset næringsliv. Som bank ønsker vi å bidra til å snu denne negative utviklingen og vi erfarer at det er mange gode krefter som arbeider i samme retning. Samtidig opplever vi en positiv utvikling i egen region. Vi får en stadig større andel av så vel privatkunder som næringslivskunder utenom egen kommune. Dette opplever vi som meget positivt og vi mener å kunne bidra til en positiv utvikling også hos disse kundene. 1.3 Regnskap 2014 1.3.1 Resultat 2014 ble et meget godt regnskapsår for banken, med et resultat før skatt på 12,69 MNOK eller 0,83 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette er 1,51 MNOK lavere enn i 2013 da tilsvarende resultat var på 14,20 MNOK og 1,00 %. Positive avvik i resultatet fra fjoråret er: Høyere netto rente- og kredittprovisjonsinntekter på grunn av volumvekst Høyere provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester på grunn av volumvekst Høyere utbytte 6
Negative avvik i resultatet fra fjoråret er: Høyere lønns- og administrasjonskostnader på grunn av større aktivitet Høyere avskrivninger på grunn av oppussing og ombygging av banklokalet Høyere kredittap 1.3.1.1 Rentenetto Rentenettoen er på 2,05 %, opp fra 1,97 % for 2013. I kroner er rentenettoen i 2014 økt med 3,44 MNOK i forhold til 2013. En økning i kronebeløpet skyldes først og fremst økt utlånsvolum. Et annet element som slår positivt ut i 2014 er at prisen på fremmedkapitalen falt en god del i løpet av året. Styret er oppmerksomme på at rentenettoen kan falle i årene fremover, og dette må kompenseres med økning i andre driftsinntekter. Utvikling rentenetto siste 7 år (i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital) 3 Utvikling rentenetto 2,5 2 2,59 2,37 2,26 2,00 2,14 1,97 2,05 1,5 Utvikling rentenetto 1 0,5 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.3.1.2 Totale andre inntekter Totale andre driftsinntekter utgjorde 13,79 MNOK, en økning fra 13,20 MNOK i fjor. De totale netto andre driftsinntektene var pr. 31.12.2014 på 0,91 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. 7
Utvikling netto totale andre driftsinntekter siste 7 år (i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital) Netto totale andre driftsinntekter 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,94 0,93 0,91 0,72 0,74 0,77 0,69 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto totale andre driftsinntekter 1.3.1.3 Kostnader Bankens kostnader er økt fra 1,73 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2013 til 1,78 % i 2014. Kostnader i prosent av inntekter var på 60,09 % i 2014, opp fra 59,73 % i 2013. Banken har som langsiktig mål å kunne stabilisere seg rundt 55,00 %. Utvikling kostnadsprosent av inntekter siste 7 år Totale kostnader 66,00 64,00 64,79 62,00 60,00 58,00 59,65 60,18 61,49 59,73 60,09 Totale kostnader 56,00 56,57 54,00 52,00 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 8
Utvikling totale kostnader siste 7 år (i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital) Totale kostnader 2,50 2,00 1,50 2,11 1,86 1,70 1,74 1,78 1,73 1,78 1,00 Totale kostnader 0,50 0,00 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.3.1.4 Mislighold og tap Også i 2014 har misligholdet vært lavt (restanse og overtrekk over 90 dager). Brutto mislighold pr. 31.12.2014 var på 3,41 MNOK, mens netto mislighold (fratrukket individuelle nedskrivninger) var på 3,41 MNOK. Samme tall for 2013 var på 5,83 MNOK og 5,38 MNOK. Netto tap er belastet årets resultat med 5,29 MNOK, tilsvarende 0,35 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens det for 2013 ble belastet tap med 2,32 MNOK, tilsvarende 0,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Med bakgrunn i dagens portefølje og risikoprofil forventes tapene å ligge på et nivå fra 0,30 % til 0,50 % årlig. Dette er på et nivå som styret vurderer som akseptabelt. 1.3.2 Disponering av overskuddet Årets overskudd etter skatt ble på kroner 9.097.498. Overskuddet disponeres slik: (egenkapitalbeviseiernes brøk er 45,24 %) Disponering av overskuddet Sum Overført til gaveutdeling i 2015 790.001 Overført til gavefond 0 Overført til sparebankens fond 4.191.340 Utbytte til egenkapitalbeviseierne 3.603.022 Overført til utjevningsfond 513.135 Sum årets overskudd 9.097.498 9
1.3.3 Utvikling av renteinntekt, rentekostn., andre driftsinnt. og andre driftskostn. (i tusen) 80.000 70.000 60.000 50.000 40.000 30.000 Renteinntekter Rentekostnader Andre driftsinntekter Andre driftskostnader 20.000 10.000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.3.4 Balansen Forvaltningskapitalen i Nesset Sparebank var ved utgangen av 2014 på 1.472,82 MNOK. Dette er en reduksjon på 48,61 MNOK eller 3,19 % i forhold til året før. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen pluss avlastet lån) var ved utgangen av 2014 på 1.740,21 MNOK. Dette er en økning på 73,82 MNOK eller 4,43 % i forhold til året før. 1.3.4.1 Brutto utlån egen balanse Brutto utlån på egen balanse til kunder ble redusert med 0,91 % i 2014. Nedgangen innenfor privatmarkedet var på 38,80 MNOK eller -3,03 % av brutto utlån på egen balanse. Innenfor næringsliv var det en økning på 27,70 MNOK noe som tilsvarer 2,12 % av brutto utlån på egen balansen. Veksten har vært jevnt fordelt på eksisterende kunder og nye kunder. 1.3.4.2 Brutto utlån egen balanse og avlastet lån Brutto utlån på egen balanse og avlastet lån til kunder økte med 7,77 % i 2014. Økningen innenfor privatmarkedet var på 77,40 MNOK eller 5,42 % av brutto utlån på egen balanse og avlastet lån. Innenfor næringsliv var det en økning på 33,40 MNOK noe som tilsvarer 2,35 % av brutto utlån på egen balanse og avlastet lån. 1.3.4.3 Innskudd Innskudd fra kunder økte i løpet av året med 3,19 % fra 1.040,17 MNOK til 1.073,37 MNOK. Banken hadde ingen meglede innskudd ved utgangen av året. Innskudd finansierte ved utgangen av året 85,05 % av netto utlån, mot 81,64 % ved utgangen av 2013. Obligasjonslån utgjorde ved årsskiftet 125,00 MNOK mot 161,50 MNOK i 2013. Gjeld til kredittinstitusjoner utgjorde ved årsskiftet 70,00 MNOK mot 120,00 MNOK i 2013. 10
1.3.4.4 Nedskrivninger på utlån og aksjer Totale nedskrivninger på utlån utgjør ved årsskiftet 7,00 MNOK fordelt med 2,00 MNOK i individuelle nedskrivninger og 5,00 MNOK i gruppevise nedskrivninger. Totale nedskrivninger på aksjer utgjør ved årsskiftet 1,00 MNOK. 1.3.4.5 Egenkapital og kapitaldekning Bankens egenkapital på 123,54 MNOK består av sparebankens fond på 69,30 MNOK, gavefond 0,60 MNOK, eierandelskapital på 48,89 MNOK (etter fratrekk av egne egenkapitalbevis), overkursfond på 0,25 MNOK og utjevningsfond på 4,50 MNOK. Ansvarlig lån er på 15,00 MNOK og fondsobligasjonslån er på henholdsvis 15,00 MNOK og 35,00 MNOK. Av det ansvarlige lånet kan 14,29 MNOK brukes som tilleggskapital. Av fondsobligasjonslånene kan 49,41 MNOK brukes som kjernekapital. Bankens kapitaldekning er ved årsskiftet 21,80 % som fordeler seg på kjernekapital 20,12 % og tilleggskapital 1,68 %. Pr. 31.12.2013 var kapitaldekningen 21,10 %. Bankens rene kjernekapitaldekning er ved årsskiftet på 14,32 %. Pr. 31.12.2013 var den rene kjernekapitaldekningen på 13,33 %. Lovens krav til kapitaldekning er 8,00 %. Bankens kapitaldekning er 117,50 MNOK utover lovens krav. Bankens beregningsgrunnlag for kapitaldekning sett i forhold til forvaltningskapitalen var pr. 31.12.2014 på 57,80 %. Pr. 31.12.2013 var den på 55,90 %. ICAAP beregningen for 2014 anslår kapitalkravet til 123,50 MNOK. Basert på dette og at ICAAP beregningen er en worst case beregning, vurderer styret måltallet på 17 prosent kapitaldekning til å ligge godt over kapitalkravet etter Basel II. Vi viser ellers til bankens Pilar 3 dokument pr. 31.12.2014 som er lagt ut på bankens hjemmeside. 1.3.5 Endring i innskudd og utlån siste åtte år (i tusen) 1.800.000 1.600.000 1.400.000 1.200.000 1.000.000 800.000 600.000 Innskudd Brutto utlån Brutto utlån inkl. avlastet lån 400.000 200.000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.4 Styrets vurdering av regnskapet Nesset Sparebank har hatt et godt og sterkt driftsår i 2014. Banken har med dette hatt et nytt aktivt og positivt år både for kunder og ansatte. Styret konstaterer at banken har en ønsket utvikling og vekst på alle markedsområder basert på sunn og forsvarlig vekst. Banken fortsetter en god utvikling tross uro i finansmarkedet og stadig strengere krav fra offentlige myndigheter til kapitaldekning og rammevilkår for finansnæringen nasjonalt og innen EU. 11
Finans Norge og Sparebankforeningen har gjennom siste året påpekt at det er negativt for konkurransesituasjonen hvis man opprettholder og skjerper særnorske krav til finansnæringen. Styret har merket seg dette og ser skjerpede rammevilkår som krevende for mindre banker med hensyn til både rapportering og økonomi. Det er likevel svært hyggelig at man for 11. år på rad oppnådde et solid resultat godt i samsvar med forventinger og budsjett i Nesset Sparebank. Resultatet for 2014 styrker dermed bankens soliditet og vekstkraft. Gode resultater sikrer arbeidsplassene og gi grunnlag for at den lokale sparebanken kan være en betydelig samfunnsaktør i Nesset kommune og øvrig nærområde. Når banken leverer gode resultater gir dette eierne av egenkapitalbevis i banken solid avkastning på deres investeringer. Dette er i samsvar med virksomhetsstyring og eierstrategi. 2014 har vært preget av godt og konstruktivt samarbeid mellom styret og administrasjon i banken. Av hensyn til økt arbeidsmengde og vekst i forvaltningskapital er det naturlig med en viss økning i arbeidsstokken de siste årene. Presis rapportering, god kostnadsstyring, fokus på intern kontroll, positiv vekst på andre driftsinntekter preger resultatet for 2014. Rentenettoen er stadig under press i lavrenteperiode som vi nå er inne i. Likviditeten er ved årsskiftet god og funding med god spredning på fremtidige forfall. Samarbeidet med Eika sentralt oppleves som styrket i 2014, der de setter fokus på samspill og støtte til lokalbankene som medlemmer av alliansen. Styret har også i løpet av 2014 fortsatt arbeidet med sterk fokus på rapportering og oversikt over kravene som stilles til banken etter Basel II reglementet og kommende Basel III krav til likviditet, soliditet med mer. Sammen med bankens administrasjon har man hatt løpende vurdering av situasjonen for hele tiden å sikre god kontroll på de ulike risikoområdene i banken. Selvsagt med spesielt fokus på kravet til totalkapital, det såkalte ICAAP. Styret har også i 2014 fungert som revisjons- og risikoutvalg etter vedtak i forstanderskapet. Dette krever et aktivt fokus på styrets rolle og ansvar i en sparebank, samt risikostyring i praksis innenfor de viktigste risikoområdene. Dette setter økt fokus på rapportering og forberedelser til møtene, og tilførsel av kompetanse og kunnskap til styremedlemmer. Nesset Sparebank fremstår etter 2014 som en robust lokalbank med god kompetanse i ledelsen og hos de øvrige ansatte. Banken har også et godt samarbeid med andre lokale banker i Eika gruppen lokalt i Møre og Romsdal og i Midt Norsk sparebankgruppe. Nøkkeltallene slik de fremgår av regnskapet viser positiv utvikling med en egenkapitalforrentning på 7,47 %, en kostnadsprosent på 60,09 % en kapitaldekning på 21,80 %, en kjernekapitaldekning på 20,12 % og ren kjernekapitaldekning på 14,32 %. Bankens forretningskapital (forvaltningskapital pluss avlastet lån) har kommet opp på 1.740,21 MNOK, som da viser en vekst fra 1.666,39 MNOK fra året før. Dette er innenfor rammer i vedtatt langsiktig strategi. Gjennom 2014 har Nesset Sparebank hatt en positiv og god likviditet til konkurransedyktig pris i markedet. Rentenettoen er fortsatt under press, men banken har likevel oppnådd en rentenetto på 2,05 % for 2014 som er et tall som står seg relativt godt sammenlignet med andre banker. Banken har en sterk posisjon innenfor Eika Gruppen AS, blant annet når det gjelder inntekter fra det totale forsikringssalget. Dette har også vært tilfelle for 2014. Finans Norge og Eika har stadig fokus på godt og profesjonelt styrearbeid. Dette følges godt opp av administrasjonen og i strategi - og styrearbeidet i banken. Banken har også i 2014 fulgt opp kontakten med Nesset kommune med fokus på samfunnsutviklingen i kommunen og presentasjon av bankens posisjon i lokalsamfunnet. Her er det grunn til å nevne «Nessetkonferansen» i regi av Nesset Sparebank våren 2014 med godt oppmøte og innholdsrikt program. 12
Styret takker administrasjon og serviceinnstilte medarbeidere for aktivt engasjement, og vel gjennomført jobb i 2014. 1.4.1 Rettvisende bilde Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir ett rettvisende oversikt av bankens finansielle stilling 31.12.2014 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Begrepet rettvisende oversikt innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt: En rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dens stilling En redegjørelse om både finansielle og ikke finansielle resultatindikatorer som er relevante for virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker En beskrivelse av de mest sentrale risiki virksomheten står ovenfor En redegjørelse dersom det er ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet En redegjørelse dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat 1.4.2 Forhandlinger med Sunndal Sparebank ambisjon om sammenslutning av bankene I løpet av høsten 2014 har banken gjennomført en utredningsprosess sammen med Sunndal Sparebank med en ambisjon om sammenslutning av bankene. I desember besluttet styrene enstemmig å innlede forhandlinger. Hovedmålet med en sammenslutning er å skape en lokal bankenhet med større konkurransekraft, økt lønnsomhet og bedre evne til å utvikle lokalt næringsliv. En ny bank forventes å gi økte vekstmuligheter og større risikokapasitet mot små- og mellomstore bedrifter i bankenes geografiske nedslagsfelt. Flere medarbeidere vil gi sterkere kompetansemiljø og større utviklingsmuligheter for den enkelte. Utredningen har identifisert flere inntekts- og kostnadssynergier som følge av en sammenslutning, noe som over tid skal bidra til økt kostnadseffektivitet og lønnsomhet. En eventuell sammenslutning legger til grunn at Sunndal Sparebank blir overtakende og Nesset Sparebank blir overdragende bank. Hovedkontor skal legges til Sunndal med Nesset som et fullverdig avdelingskontor. Forhandlinger om en sammenslutning starter tidlig i 2015 og forventes å være avsluttet innen utgangen av første kvartal 2015. Det er en målsetting at ny bank skal være etablert innen 1. januar 2016. 1.5 Egenkapitalbevis 1.5.1 Eierandelskapital Nesset Sparebank har ved utgangen av 2014 en eierandelskapital på 50,00 MNOK fordelt på 500.000 egenkapitalbevis, hver andel pålydende kroner 100,-. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 4,50 MNOK og overkursfondet på 0,25 MNOK. 1.5.2 Utbyttepolitikk Nesset Sparebank har som økonomiske mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens samlede egenkapital. Nesset Sparebank legger til grunn at overskuddet fordeles mellom egenkapitalbeviseierne og sparebankens fond i henhold til deres andel av bankens egenkapital. Nesset Sparebank vektlegger et konkurransedyktig kontantutbytte. 13
For regnskapsåret 2014 blir egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet 8,23 kroner per egenkapitalbevis. Egenkapitalbeviseierne mottar avkastning i form av utbytte eller ved at det blir satt av til utjevningsfondet. Dette fondet skal bidra til å stabilisere egenkapitalbeviseiernes kontantutbytte over tid. Styret foreslår et kontantutbytte på kroner 7,21 per bevis, og en avsetning på kroner 1,02 per egenkapitalbevis til utjevningsfond. 1.5.3 Utvikling egenkapitalbevis 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Inntjening pr. bevis 10,05 13,23 10,15 9,93 9,87 8,23 - herav kontantutbytte per bevis 8,53 11,23 9,15 8,13 9,27 7,21 - herav avsatt til utjevningsfond per bevis 1,52 2,00 1,00 1,80 0,60 1,02 Bokført egenkapital per bevis 110,00 112,00 113,00 114,80 108,00 109,00 Egenkapitalbevisbrøken 38,48 36,98 35,04 33,47 47,08 45,24 1.5.4 Investorpolitikk Banken legger betydelig vekt på at korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til markedet formidles gjennom hjemmesider på internett, pressemeldinger, samt utsendelse av regnskapsrapporter til eierne. 1.5.5 Informasjon via internett Banken er tilgjengelig via internett med informasjon som dekker investorer, presse, eiere samt meglerbransjen. Adressen på internett er: www.nessetbanken.no 1.5.6 Eierforhold Nesset Sparebank har som mål å få til en god likviditet i egenkapitalbevisene og vi har oppnådd en god spredning av eierne som i dag representerer kunder, regionale investorer, samt norske sparebanker. Antall eiere i 2014 er økt med 12 til 134. Andelen egenkapitalbevis eiet av investorer i Møre og Romsdal utgjør pr. 31.12.2014 95,50 %, det samme som pr. 31.12.2013. De 20 største eierne er notert med 62,60 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 19 hjemmehørende i Møre og Romsdal. 1.6 Virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring 1.6.1 Styrets arbeid Styret har avholdt 13 styremøter i 2014 og behandlet 219 saker. Møtene skjer etter fastsatt årsplan. Det ble i løpet av året avholdt 2 møter i forstanderskapet. I tillegg har det blitt avholdt fellesmøte med styret, kontrollkomiteen, forstanderskapets leder og revisor. Styret har også i løpet av 2014 avholdt et eget møte med ekstern revisor uten at bankens administrasjon var til stede. I 2014 har styret som tidligere vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølgning av store engasjement og svakt klassifiserte næringslivsengasjement. Styret mottar hvert kvartal statusrapporter for de ulike risikoområder i banken. 14
Både revisor og kontrollkomiteen mottar styrepapirene før hvert styremøte. Første varamedlem til styret får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer. Ved valget i 2014 ble det gjenvalg på 2 av styremedlemmene som var på valg, henholdsvis Svein Atle Roset og Arne Botten. 1.6.2 Revisjons og risikoutvalg I henhold til Sparebanklovens 17 c foreligger det nå en plikt for sparebankene å ha et revisjonsutvalg. Dette utvalget skal være et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. I henhold til Finansieringsvirksomhetsloven 2-9 b foreligger det nå en plikt for sparebanken å ha et risikoutvalg. Etter at det ble gitt mulighet for at det samlende styret kan fungere som bankens revisjons- og risikoutvalg, ble det enstemmig vedtatt i bankens styre at hele styret skal utgjøre bankens revisjonsog risikoutvalg. Revisjonsutvalget skal samlet ha den kompetanse som ut fra selskapets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta sine oppgaver. Minst et av medlemmene i revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon. I forstanderskapsmøte 27. februar 2014 ble Svein Atle Roset valgt som det medlemmet som er uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon. I finansieringsvirksomhetsloven er det ikke stilt særskilte kompetansekrav til risikoutvalget. EUdirektivet stiller imidlertid krav om at medlemmene av risikoutvalget har relevant kompetanse og erfaring for de oppgaver som utvalget skal ivareta. Dette mener vi er godt ivaretatt av dagens styremedlemmer. 1.6.3 Intern kontroll og risikostyring Banken skal arbeide i samsvar med lover og forskrifter som er relevante for finansnæringen, og i samsvar med interne retningslinjer. Styret har med bakgrunn i sitt kontrollansvar fastsatt prinsipper for internkontrollen på ulike aktivitetsområder, og kontroll er etablert i samsvar med lover og forskrifter, pålegg fra Finanstilsynet og retningslinjer gitt av styret. Banken har delt arbeidet med risikostyring inn i følgende risikoområder: Kredittrisiko Finansiell risiko Operasjonell risiko Gjennom et samarbeid i Midt Norsk Sparebankgruppe og Eika ViS, har vi innført et eget policybasert risikostyringssystem. 1.6.4 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer den største risikokategorien for banken og er i vesentlig grad knyttet til utlån og garantier og i liten grad til verdipapirer da bankens verdipapirbeholdning med kredittrisiko er lav. Bankens retningslinjer på kredittområdet er nedfelt i en kreditthåndbok og en vedtatt kredittpolicy. I henhold til disse dokumentene er det overordnede mål for kredittvirksomheten å ha engasjementsporteføljer med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. Det kan nevnes at dokumentene gir rammer for eksponering, geografisk markedsområde med mer. Policydokumentet legger også opp til at banken har utarbeidet ulike stresstester som er knyttet mot en eventuell krise, i markedet eller i banken. Bankens administrasjon og styret har hovedfokus på svakt klassifiserte kunder. Utvikling og tiltak på disse kundene rapporteres til styret på hvert styremøte. I tillegg presenteres de 20 største 15
næringslivsengasjementene, de 10 største landbruksengasjementene og de 20 største privatengasjementene for styret hvert halvår. Bankens kredittrisiko refererer seg i vesentlig grad til næringslivsporteføljen. Det er som tidligere år begrenset risiko i bankens landbruksportefølje og privatkundeportefølje. Størrelsen på vår næringslivsportefølje og antallet næringslivskunder tilsier at vi har meget god oversikt over vår kredittrisiko. Dette tilsier at vi henfører det vesentligste av våre nedskrivninger til den enkelte kunde. De individuelle nedskrivinger, samt nedskrivninger basert på gruppevise kundeklassifiseringer, gjenspeiler etter vår mening bankens risiko. Bransjefordeling gjennomgås i styremøte årlig. Mislighold, overtrekk og restanser overvåkes nøye og hvert kvartal blir oversiktene rapportert til styret. Styret vurderer bankens kredittrisiko som fra moderat til lav. 1.6.4.1 Store engasjement Store engasjement kan i seg selv utgjøre en stor risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale portefølje og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. (klyngerisiko) Banken har derfor egne retningslinjer for å håndtere denne risikoen. Et stort engasjement kan etter loven maksimalt utgjøre 25 % av netto ansvarlig kapital. Alle store engasjement ut over 10 % av bankens netto ansvarlige kapital skal rapporteres hvert kvartal til tilsynsmyndighetene. Dette betyr at største enkeltengasjement banken kunne ha ved utgangen av 2014 var på 46,40 MNOK. Antall engasjement over 10 % av netto ansvarlig kapital er pr. 31.12.2014 på 2 og i sum utgjør de 57,04 MNOK. I bankens kredittpolicy er det vedtatt at sum totale store engasjement skal ligge under 150 % av bankens netto ansvarlig kapital. Pr. 31.12.2014 er banken på 30,70 %. Styret vurderer bankens klyngerisiko innenfor utlån som lav. 1.6.5 Finansielle risikoer Dette området er ment å dekke alle risikoer for banken unntatt kredittrisiko og operasjonell risiko. 1.6.5.1 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Banken har derfor en likviditetsrisiko. Men siden innskuddene er fordelt på mange innskytere og banken driver godt, anser styret det som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne ut samtidig. På bakgrunn av dette ser vi på kundeinnskuddene som en langsiktig finansiering. Basel III/CRD IV kommer med to nye separate og utfyllende krav til likviditetsområdet. Det første målet er å styrke bankens kortsiktige likviditetsprofil ved å sikre at banken har en tilstrekkelig beholdning av høykvalitets likvide eiendeler for å kunne møte ett akutt stressscenario som varer i en måned (LCR). Det andre målet er å styrke likviditetsprofilen over en lengre tidsperiode ved at banken må finansiere sin virksomhet gjennom mer stabile finansieringskilder på varig basis (Net Stable Funding Ratio NSFR). Banken arbeider aktivt med å tilpasse seg de nye likviditetsstandardene og har lagt en plan fram mot implementeringsdatoen. Banken rapporter regelmessig utviklingen knyttet til de nye likviditetsindikatorene til tilsynsmyndighetene i henhold til rapporteringskravene. Banken hadde ved årsskiftet fire obligasjonslån på til sammen 125,00 MNOK, en reduksjon på 36,50 MNOK fra 2013. I tillegg har banken tre sertifikatlån på totalt 70,00 MNOK, en nedgang på 50,00 MNOK fra 2013. 16
Banken hadde ved årsskiftet ingen meglede innskudd. Bankens totale innskudd utgjør ca. 84,59 % av bankens brutto utlån pr. 31.12.2014. Dette er en økning på 3,36 % fra 31.12.2013. Bankens likviditetsindikator 1 og 2 er pr. 31.12.2014 på henholdsvis 107,1 og 112,8. Gjennomsnitt av likviditetsindikator 1 og 2 blir 110,0. Banken har trekkrettighet i DnB på 75 MNOK og det vesentligste av dette er til enhver tid i reserve. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til vedtatt likviditetspolicy. I tillegg til spredning av fundingkilder legger policydokumentet opp til at vi skal ha rammer innenfor ulike tidsintervall alt etter bankens netto refinansieringsbehov. Banken har også utarbeidet ulike stresstester som er knyttet mot en eventuell krise, enten i markedet eller i banken. Dette policydokumentet blir gjennomgått og revidert årlig i styret. Likviditeten følges opp daglig og rapporteres til styret på hvert styremøte. Styret vurderer likviditetsrisikoen til å være under kontroll ut fra gjennomførte tiltak og vedtatte kontrollrutiner. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som fra moderat til lav. 1.6.5.1.1 LCR LCR skal måle størrelsen på bankens likvide aktiva, sett i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon i penge- og kapitalmarkedene. Bankens LCR pr. 31.12.2014: Tekst Pr. 31.12.2014 LCR 118,2 1.6.5.1.2 NSFR NSFR skal måle bankens langsiktige og stabile finansiering som andel av nødvendig finansiering over en ettårs periode. Bankens NSFR pr. 31.12.2014: Tekst Pr. 31.12.2014 NSFR 117,6 1.6.5.1.3 Innskudd Det ligger ikke noen begrensinger i hvor store innskudd en bank kan ta i mot, men store enkeltinnskudd innebærer en viss likviditetsrisiko. Banken har i likviditetspolicyen sagt at et enkelt innskudd ikke skal overstige 10 % av de totale innskudd. Unntak kan gjøres for kunder som over mange år har hatt et etablert kundeforhold. Ved årsskiftet hadde vi ingen kundeinnskudd over 10 % av de totale innskudd. Styret vurderes bankens klyngerisiko innenfor innskudd som lav. 1.6.5.2 Renterisiko Renterisikoen er i stor grad avhengig av løpetid på bankens balanseposter og da spesielt på lån og innskudd. Banken har pr. 31.12.2014 atten fastrenteinnskudd og ni fastrentelån. 17
Det vil for resterende innskudd og utlån til enhver tid være mulig å endre rentene i takt med endring i markedet ellers. Banken hadde ved årsskiftet fire obligasjonslån på totalt 125,00 MNOK, tre sertifikatlån på til sammen 70,00 MNOK, ansvarlig lån på 15,00 MNOK og fondsobligasjonslån på henholdsvis 15,00 MNOK og 35,00 MNOK. Alle lånene har renteregulering kvartalsvis. På bakgrunn av dette er derfor liten risiko forbundet med renteriskoen. Rentemarginen rapporteres månedlig til styret. Styret vurderer bankens renterisiko som lav. 1.6.5.3 Valutarisiko Banken har valuta for bruk til veksling til fremmed valuta for kunder. Denne beholdningen er svært lav og var ved årsskiftet på 0,21 MNOK. Styret vurderer bankens valutarisiko som lav. 1.6.5.4 Markedsrisiko (kursrisiko) Banken har ved utgangen av året aksjer og fondsandeler på 46,99 MNOK. Utover likvide fondsplasseringer på 33,55 MNOK, er investeringen for en stor del av strategisk karakter, da det meste er investering i tilknytning til Eika Gruppen AS. Beholdningen av obligasjoner består pr. 31.12.14 av finansobligasjoner og plasseringer i obligasjoner utstedt av kommuner. Hele beholdningen er klassifisert som øvrige omløpsobligasjoner. Sum netto gevinst av verdipapir og valuta var i 2014 på 1,61 MNOK. Samtidig har styret vedtatt samlet eksponering og i hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Måltallene for dette rapporteres kvartalsvis til styret. Markedspolicy er vedtatt og blir gjennomgått og revidert årlig i styret. Styret vurderer at bankens kursrisiko er fra moderat til lav. Dette ut i fra at vi har noen fastrenteobligasjoner. De øvrige obligasjonene har renteregulering hver 3. mnd. 1.6.5.5 Soliditetsrisiko Med soliditetsrisiko forstår vi risikoen for at bankens egenkapital blir for lav, herunder at tilsynsmyndigheter ikke lenger har tiltro til bankens soliditet. Lovens minstekrav for kapitaldekning i banker er 8,00 %. Målet for bankens kapitalsammensetning er å opprettholde minimum 15,00 % kjernekapitaldekning og 17,00 % kapitaldekning. Dette målet på kapitalnivå er satt ut i fra flere hensyn, der bankens størrelse, behovet for stabilt å kunne hente inn langsiktig ekstern finansieringskapital, samt å dekke krav knyttet til Basel III/CRD IV, er de viktigste faktorene. Bankens rene kjernekapitaldekning pr. 31.12.2014 er på 14,32 %, bankens kjernekapitaldekning pr. 31.12.2014 er på 20,12 % og bankens kapitaldekning pr. 31.12.2014 er på 21,80 %. Det er bankens vurdering at risikoen for å komme ned i en kapitaldekning som tilsynsmyndighetene finner utilfredsstillende er svært liten, da det etter våre beregninger krever en kombinasjon av svært store utlånstap, store verdipapirtap og dårlig/manglende inntjening i en lengre periode. Gitt de risikostyringsmekanismer vi har i dag og det begrensede marked vi opererer i så anser vi en slik situasjon for å være lite trolig. Styret vurderer at bankens soliditetsrisiko er lav. 18
1.6.5.5.1 Uvektet kjernekapitalandel Uvektet kjernekapitalandel regnes ut fra beregnet kjernekapital med og uten overgangsordninger delt på engasjementsbeløp for balanseførte og ikke balanseførte poster i kapitaldekningsoppgaven, justert for konverteringsfaktorer i henhold til CRR artikkel 429, nr. 10. Bankens uvektet kjernekapitalandel pr. 31.12.2014: Uvektet kjernekapitalandel Pr. 31.12.2014 Uvektet kjernekapitalandel (kapital som kvalifiserer som kjernekapital) 9,8 Uvektet kjernekapitalandel (inkludert kjernekapital omfattet av overgangsregler 10,8 1.6.6 Operasjonell risiko I tillegg til bankens kredittrisiko og finansielle risiko, er banken også utsatt for operasjonell risiko. Dette er risikoen for tap på grunn av utilstrekkelige eller mislykkede interne prosesser, systemer og kontrollrutiner, kompetansesvikt, menneskelige feil og systemer eller eksterne hendelser. For å avdekke den operasjonelle risikoen har banken etablert rutiner for intern kontroll. Administrasjonen er ansvarlig for å utvikle kontrollopplegget, men selve gjennomføringen av tilfredsstillende intern kontroll er den enkelte avdelingsleders ansvar. Disse rapporterer en gang pr. år til banksjef, som videre rapporterer til styret. Bankens intern kontroll gjennomgås og oppdateres årlig. Den største operasjonelle risikoen for banken er en eventuell svikt i IT-løsninger. Vi har også i løpet av året gjennomgått våre rutiner og prosesser tilknyttet de nye systemene. Banken har også fokus på hvordan vi best mulig kan tilpasse oss alle de nye lover og forskrifter som kommer og skal implementeres i de nærmeste årene. Dette medfører en stor kompetanseutfordring for en liten organisasjon som oss. Banken vil bruke Eika Gruppen AS (Eika Vis) aktivt i dette arbeidet. Det er styrets oppfatning at med den løpende rapporteringen om driften gjennom året, samt gjennomføringen av internkontrollen, er bankens kontrollopplegg for risikohåndtering godt ivaretatt. Banken har en policy for operasjonell risiko og retningslinjer for hendelsesrapportering som rulleres årlig i styret. Styret vurderer at bankens operasjonelle risiko er lav. 1.7 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi 1.7.1 Eika Gruppen AS Nesset Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av 76 banker i Eika Alliansen. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. Bankene i Eika Gruppen utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på mer enn 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt) og en million kunder. Viktige lokalbanker Lokalbankene, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt utgjør Eika Alliansen. Lokalbankene i Eika alliansen har en sterk, lokal posisjon med sin nærhet til kundene. De har blant landets mest tilfredse kunder både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Med 190 bankkontorer i 120 kommuner representerer lokalbankene en viktig aktør i norsk finansnæring og bidrar til næringslivets verdiskaping i mange norske lokalsamfunn. 19
Eika styrker lokalbanken Lokalbankenes viktigste kundegrupper er personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og lokalbank-kundenes behov. I en stadig mer digitalisert virkelighet, ønsker kundene tilgang til stadig flere digitale tjenester. En økende andel tjenester flytter seg derfor fra fysiske lokaler til digitale plattformer. Eika Gruppen har et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø som investerer store ressurser i utvikling av nye, digitale løsninger. Løsninger som ivaretar lokalbankens nærhet til, og omsorg for, kunden der kunden er. Komplett leverandør til lokalbankene Eika Gruppen har fire produktselskap som leverer produkter til alliansebankene. Eika Forsikring er blant Norges største forsikringsselskap og leverer de fleste produkter innen skade- og personforsikring. Eika Kredittbank leverer debet- og kredittkortprodukter samt finansieringsløsninger som leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med lokalbanken. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 77 milliarder og er, med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), en viktig finansieringskilde for alliansebankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger, i første rekke innen IT, digitalisering, infrastruktur og betalingsformidling. Utover det gir Eika lokalbanken tilgang til kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. For 2014 ble det utbetalt kr. 726.178,50,- i utbytte fra Eika Gruppen AS og kr. 43.232,52 fra Eika Boligkreditt AS. 1.7.2 Eika ViS Et selskap som nå er eid av Eika Gruppen AS. Selskapet kan tilby oss tjenester innenfor mange områder relatert til bankvirksomhet. De har i løpet av året vært en viktig støttespiller på det som er kommet av nye lover og regler spesielt innenfor området styring og kontroll. 1.7.3 Midt Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Eika Gruppen AS er det utviklet et nært samarbeid mellom Eikabankene i Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne grupperingen skal arbeide for at enkeltansattes og enkeltbankers kompetanse, og samarbeidsgruppens totalkompetanse, aktivt kan anvendes for å løse felles utfordringer og problemstillinger. 1.7.4 Eiendomskreditt Et selskap eid av 85 selvstendige sparebanker (99,16 %) og 2 ansatte (0,84 %) i Eiendomskreditt. Selskapet kan tilby oss avlastning av lån, fastrenteinnskudd, garantier med mer. Aksjekapitalen i selskapet er på 307 MNOK fordelt på 3.072.700 aksjer. 20
1.7.5 Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med eierandelskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Vi har gått inn med 0,46 MNOK i eierandelskapital av en totalsum på 50 MNOK. Selskapet har 46 egenkapitalbeviseiere, fordelt på 45 sparebanker og Eiendomskreditt AS. For 2014 fikk banken utbetalt utbytte på kr. 9.200,-. 1.7.6 SDC På IT-siden er SDC sammen med Evry AS vår viktigste leverandør. 1.7.7 DnB og andre finansaktører For likviditet og sikringsinstrumenter bruker vi DnB og andre finansaktører i Norge. 1.7.8 Nets På oppgjørssiden bruker banken Nets. For 2014 fikk banken utbetalt utbytte på kr. 15.149,19. I forbindelse med salget av Nets i 2014, fikk banken en gevinst på sine aksjer med kr. 423.532,16. 1.8 Samfunnsansvar Lokalsamfunnet skal være et godt sted å drive næringsvirksomhet, et godt sted å bo og et godt sted å flytte til. Dette ønsker banken å bidra til. Banken står i et gjensidig avhengighetsforhold til samfunnet rundt seg. Banken har vært til stede i Nesset kommune i snart 137 år og er opptatt av utviklingen i kommunen og området i rundt. Dersom mennesker trives, bor godt, har utdanningsmuligheter og trygge arbeidsplasser her, vil banken også kunne gå godt. At banken er solid over tid, er viktig for innbyggerne og bedriftene. Å ha en solid kapitalkilde med sete i kommunesentret, gir trygghet og nærhet til beslutningene. 1.8.1 Bærekraftig drift Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også når det gjelder miljø, HR og etiske spørsmål. Bankens mål er at virksomheten skal være langsiktig og bærekraftig, det vil si at all forretningsdrift og økonomisk verdiskapning er i tråd med naturens bæreevne. Banken tar i sin virksomhet derfor hensyn til arbeidstaker- og menneskerettigheter, grunnleggende sosiale behov og naturens bæreevne. 1.8.2 Bærebjelke samfunnsengasjement Banken er opptatt av å støtte nærmiljøet og være en aktiv medspiller for lag og foreninger. På denne måten er banken med på å bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder og blir sett på som en bærebjelke i lokalsamfunnet. Banken har ellers som mål å være en aktiv bank med vekst og god økonomisk drift til beste for kundene, eierne og ansatte. Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom daglig oppfølgning av eksisterende og nye kunder hvor vi har fokus på at banken tar ansvar for vekst og utvikling gjennom finansiering til privatpersoner og bedrifter som ønsker å realisere gode ideer. Banken bidrar på denne måten til at folk kan bygge, bo og arbeide her. De ansatte har full fokus på bankens kjerneverdier Lokal Etterrettelig Varm Effektiv (LEVE) og arbeider hver dag med tanke på å oppfylle disse ovenfor bankens kunder. 21
Banken arbeider ellers med å bidra til og være en attraktiv lokal finansiell partner med korte og raske beslutningsveier, og ikke minst høy servicegrad. være en med- og støtte spiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette skjer blant annet gjennom sponsorvirksomhet og gaver. 1.8.3 Forholdet til kundene Banken arbeider ut i fra at forholdet til kundene skal preges av gjensidig tillit og åpenhet. Banken skal møte sine kunder med vurderinger og løsningsforslag som er gode sett i ett faglig og etisk perspektiv. Banken er avhengig av langsiktige kunderelasjoner og disse oppnår man med høy troverdighet og når kundens behov settes i sentrum. 1.8.3.1 Kompetanse For å hevde seg i den økende konkurransen i finansmarkedet, er det nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene, både på kompetanse og ikke minst tilgjengelighet. Banken sikrer dette blant annet gjennom utvikling av sine medarbeidere for å kunne bli autorisert som finansiell rådgiver, forsikringsrådgiver og andre aktuelle læringsløp relatert til finans. 1.8.3.1.1 Finansiell rådgiver Bakgrunnen for autorisering av finansielle rådgivere er for å skape høy legitimitet og troverdighet hos myndigheter, publikum og i finansbedriftene. At alle som arbeider innenfor feltet finansiell rådgivning har den nødvendige kompetanse og etterlever god rådgivningsskikk er av avgjørende betydning for kundene. Det er imidlertid også viktig for den alminnelige tillit som finansnæringen er avhengig av og for næringens omdømme. En felles minstestandard og en felles test i et kontrollert miljø av at rådgiverne oppfyller kravene til denne standarden bidrar til å gi ordningen legitimitet og troverdighet. Alle som driver med finansiell rådgivning i banken skal sertifiseres. Denne sertifiseringen består av en kunnskapsprøve og en praktisk prøve. Med finansiell rådgivning forstås personlig veiledning og anbefalinger knyttet til plasseringer av kundens finansielle formue. Ved utgangen av 2014 har banken 5 ansatte som er sertifisert som finansiell rådgiver. Alle disse har gjennomført oppdateringsprøven i 2014. 1.8.3.1.2 Forsikringsrådgiver Alle som driver med salg av forsikring i banken skal sertifiseres. Denne sertifiseringen består av en kunnskapsprøve og en praktisk prøve. Ved utgangen av 2014 har banken 8 ansatte som er sertifisert som forsikringsrådgiver. I løpet av høsten 2014 har alle sammen gjennomført resertifisering innenfor skadeforsikring. 1.8.3.1.3 Kompetanseutviklingsaktiviteter gjennom Eika Skolen AS Banken gjennomfører en rekke kompetanseutviklingsaktiviteter i regi av Eika Skolen AS. Tiltak skjer både i form av E-læring, kortere kurs og mer omfattende opplæringsprogrammer. I løpet av 2014 har banken blant annet fått sertifisert 1 ansatt som salgsleder. Alle ansatte har også tilgang til en portal gjennom Eika Skolen AS. Her arbeider vi kontinuerlig for å få til en enda mer effektiv og målrettet kompetanseutvikling som er tilpasset det hver enkelt arbeider med i det daglige. 22
1.8.3.2 Marked, kunder og produkter I bankens visjon står det at banken skal være en selvstendig, attraktiv, lønnsom og solid finansinstitusjon. Produktene som banken tilbyr skal være nyttige for samfunnet og lønnsomme for banken. Bankens produkter har blitt vurdert i et etisk, miljømessig og sosialt perspektiv før de tilbys i markedet. Dette betyr at produkter og markedspraksis må gjennomgås med de ulike interessegruppenes perspektiv og med et miljøperspektiv. Banken er totalleverandør av tjenester innen områdene Finansiering Innskudd og andre plasseringer Betalingsformidling Finansiell informasjon Økonomisk rådgivning Skadeforsikring Livsforsikring Aksjer og aksjefond Innskuddspensjon, både for privat og næringsliv Skadeforsikringsproduktene har gitt en jevn økning også i 2014. Ved årsskiftet hadde banken provisjonsgrunnlag på ca. 35,4 MNOK i årlig premie. På betalingsformidlingsområdet opplever banken en vekst i antall brukere av nettbank, mobilbank, app, avtalegiro, efaktura og kort. Manuelle giroer levert i banken holder seg stabilt. Bruken av brevgiro er fallende og sjekk er et produkt som nesten ikke benyttes. Som de aller fleste andre banker har også vi et totalkundekonsept som er veldig godt og populært blant våre kunder. I løpet av året har vi opplevd en jevn økning av totalkunder. Barn, ungdommer og studenter er viktige segmenter for banken. For å ivareta denne kundegruppen tilbyr vi skreddersydde produkter gjennom blant annet: Gratis nettbank Gratis telebank Gratis kort God rente på tenåringskonto, ungdomskonto og studentkonto God rente på Boligsparing for ungdom Utvikling portefølje skadeforsikring, i MNOK siste 7 år 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 23,0 24,6 26,5 28,9 31,0 34,0 35,4 Portefølje skadeforsikring 15,0 10,0 5,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 23
Utvikling avtaler nettbank, telebank, mobilbank og app siste 5 år 3.500 3.000 2.500 2.538 2.706 2.841 3.082 3.226 2.000 1.500 1.000 500 0 1383 996 703 741 776 837 742 857 898 463 515 266 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 Nettbank Telebank Mobilbank App 1.8.4 Forholdet til de ansatte I forhold til de ansatte arbeider banken ut i fra og opptre respektfullt, etterrettelig og seriøst. Medarbeiderutvikling, god ledelse og etterlevelse av arbeidslivets spilleregler en noen stikkord i denne sammenhengen. Det dreier seg om å bruke de menneskelige ressursene på en ansvarlig måte, slik at banken oppleves som er attraktiv arbeidsgiver, som både beholder og tiltrekker seg dyktige arbeidstakere. 1.8.4.1 Bemanning og organisasjonsstruktur Ved utgangen av 2014 hadde banken 20 fast ansatte, og av disse var 1 på deltid. Inkludert i dette er 1 renholder i 40 % stilling. Antall årsverk pr. 31.12.2014 var 19,20. Fordelt på kjønn har banken totalt 11 kvinner og 9 menn i den daglige drift. Ledergruppen i banken består av 4 medlemmer fordelt på 3 menn og 1 kvinne. Etter gjeldende pensjonsordninger har ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Ordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Netto pensjonskostnader blir medtatt i personalkostnadene i regnskapet. Banken er tilknyttet den nye AFP ordningen som benevnes Fellesordningen for AFP, Avtalefestet pensjon i privat sektor. Av andre forsikringer de ansatte har kan nevnes: Gruppelivsforsikring Operasjonsforsikring Kritisk sykdom 1.8.4.2 Ansatte og arbeidsmiljø Bankens kjerneverdier lokal, etterrettelig, varm og effektiv er rammen for de aktiviteter banken gjennomfører innenfor personalområdet. For å leve opp til kjerneverdiene er det viktig at bankens personalpolitikk sikrer et vedlikehold og en videreutvikling av ansattes kompetanse som gjør at ansatte er i stand til å skape de individuelle resultater som må til for å nå bankens totale og langsiktige mål. Arbeidsmiljøet anses som godt og det avholdes regelmessig møter mellom ansatte og ledelsen hvor tema omfatter alle forhold som kan videreutvikle banken som en god og attraktiv arbeidsplass. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes ved behov og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte har vært godt. 24
Banken har i løpet av 2014 gjennomgått og oppdatert rutine- og produktbeskrivelser. Bankens sikkerhetsrutiner ble i 2014 oppdatert og gjennomgått med de ansatte. Bankens helse, miljø- og sikkerhetspolicy gjennomgås årlig og i samarbeid med Stamina AS er det gjennomført forebyggende helsetiltak for de ansatte. Forbedringstiltak innen HMS gjennomføres når det påvises svakheter. For øvrig har banken en løpende prosess med henblikk på å ha arbeidsplasser med en optimal ergonomi. I løpet av året har banksjef hatt medarbeidersamtale med hver enkelt ansatt. I løpet av høsten 2014 har alle ansatte gjennomført et 3 timers førstehjelpskurs i regi av Norsk Folkehjelp avdeling Nesset. I løpet av 2014 har banken pusset opp hele andre etasjen i bankbygget. Banken fremstår nå som en helhetlig, kundevennlig og fremtidsrettet bank. Denne oppussingen oppleves som ressursbesparende, samtidig som det sikrer bedre samhandling mellom de ansatte. Sykefraværet i 2014 var på 416 dager hvilket tilsvarer 8,59 % av faktiske dagsverk. Sykefravær utover 16 dager utgjør 7,03 % og sykefravær på grunn av syke barn utgjør 0,11 %. I 2013 var sykefraværet på 5,19 %. Det er ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2014. 1.8.4.3 Likestilling Av bankens 20 ansatte (deriblant 1 renholder) er fordelingen 11 kvinner og 9 menn. I bankens ledelse er det 3 menn og 1 kvinne. Styret har 2 kvinnelige og 5 mannlige medlemmer. Både styret og bankens ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Det er for øyeblikket ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme dette arbeidet, men styrets målsetting på sikt er å innfri samfunnets forventninger. Banken har en ansettelses- og lønnspolitikk som ikke diskriminerer mellom kjønnene. Lønn fastsettes for alle medarbeiderne på grunnlag av stillingsinnhold, utdannelse, erfaring og personlig egenskaper og er gjenstand for individuelle, årlige vurderinger. Banken har også egne retningslinjer for godtgjøring som styret evaluerer en gang pr. år. Banken søker i alle sammenhenger å unngå diskriminering. Banken legger til rette for medarbeidere som på grunn av sykdom, redusert arbeidsevne eller andre årsaker, må ha tilpasninger av arbeidsplass og arbeidsinnhold. 1.8.5 Miljø- og klimavennlig drift Banken legger til rette for internt miljø- og klimaarbeid slik at den samlede ressursbruken er ansvarlig i miljøperspektiv og slik at bankens «fotavtrykk» er så skånsomt som mulig. På bakgrunn av dette arbeider alle ansatte i banken ut i fra å ha et bevisst forhold til forbruk, reiser, avfallshåndtering og energiforbruk. Målet med bevisstgjøringen er å få alle ansatte til å arbeide med å redusere bankens forbruk og øke gjenvinningsgraden. Det tilstrebes en miljøbevisst holdning til papirforbruk, avfallshåndtering og gjenvinning. Her mener vi å ha en god utvikling. Banken har i 2014 så vidt begynt og sett på om en skal ha retningslinjer i forbindelse med finansiering av fornybar energi og hvordan banken kan bidra gjennom kredittpraksis til å redusere miljøpåvirkning. Dette arbeidet vil en fortsette med i de kommende årene. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at det forurenser det ytre miljø. 25
1.8.6 Korrupsjonsbekjempelse Banken arbeider aktivt med tiltak for å forhindre korrupsjon både internt og eksternt. De tiltakene som er etablert er nøye gjennomgått med alle ansatte og det er minimum en årlig gjennomgang slik at vi til enhver tid har fokus på området. Banken har også retningslinjer med hensyn til AntiHvitvasking. Disse er vedtatt av styret og evalueres årlig. Alle ansatte får også en årlig opplæring innenfor området. Oppfølgning av AntiHvitvasking skjer daglig, både elektronisk og ellers i daglige arbeidssituasjoner. Styret får en egen rapport hvert kvartal som gjennomgås og behandles. 1.8.7 Etikk Etikk er et viktig og prioritert område for banken. Å arbeide med etikk betyr å arbeide med organisasjonens verdigrunnlag og holdninger. Bankens ansatte har fått en innføring i at dette skal brukes i det daglige arbeidet og at det integreres i alle beslutninger om bankens fremtid og diskusjoner om hvordan banken fyller sin funksjon. De verdier som banken står for gjenspeiles på alle nivåer fra styret til de ansatte. De ansatte vet også hvilke konsekvenser det får dersom man opererer på tvers av de etiske retningslinjene. Banken har egne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som er godkjent av styret. Disse evalueres en gang pr. år. Alle ansatte har en årlig gjennomgang av retningslinjene og banken har også lagt de ut på sin hjemmeside. 1.8.8 Eierstyring og selskapsledelse 1.8.8.1 Styring av virksomheten (Corporate Governance) Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i Nesset Sparebank. Banken har vedtatt en egen policy som omhandler Eierstyring og Selskapsledelse. Denne policyen er i tråd med Norsk Anbefaling. Styret legger vekt på å etterleve punktene i Anbefalingen så langt de passer. Tilpasninger er imidlertid gjort ut i fra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene adskiller seg fra aksjeselskaper. Det er styrets oppfatning av bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse. Policydokumenter er lagt ut på bankens hjemmeside. Banken er en egenkapitalbevisbank med visjon om at vi skal være en selvstendig, attraktiv, solid og lønnsom finansinstitusjon. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglige dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har kontinuerlig fokus på etikk og handlingsregler, deriblant en årlig gjennomgang både med de ansatte og styre. Det er ikke rapportert brudd på de etiske regler i 2014. Det oppleves som om banken har en høy etisk standard internt og i korrespondanse med kunder. De etiske retningslinjer er lagt ut på bankens hjemmeside. Nesset Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven og Lov om finansinstitusjoner og finansieringsvirksomhet. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystem for virksomheten: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisor Åpen og god kommunikasjon med ansatte, eierne og omgivelsene ellers Gode interne rutiner for å etterleve strenge etiske prinsipp Styremedlemmene i banken har yrkesbakgrunn fra forskjellige områder. Det kan nevnes: 26
Politiker, tidligere forsikringsassurandør Serviceleder, medeier i bedriften Assisterende rådmann Regnskapsmedarbeider Selvstendig næringsdrivende Industriarbeider Ansattes representant Bankens styre består av 7 medlemmer, hvorav 1 fra de ansatte. 2 av de 7 valgte medlemmene er kvinner. (28,6 %) Banksjef er ikke medlem av styret. Styret arbeider etter en årsplan og har årlig en vurdering om endringer i arbeidsmåten skal gjennomføres med sikte på forbedringer. Styret gjennomfører årlig en strategisamling. Bankens strategidokument blir revidert årlig. Godtgjørelse til styret er avgrenset til styrehonorar. Banken har ingen spesialavtaler eller annen form for individuelle avlønningsordninger av ledere eller øvrige ansatte. Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til banksjef besluttes av styret i styremøte. Styret blir informert en gang i året om de øvrige ansattes lønnsbetingelser. Bankens forstanderskap har 21 medlemmer og er sammensatt av 5 innskytervalgte medlemmer, 5 kommunevalgte medlemmer, 8 egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer og 3 medlemmer valgt av de ansatte. 7 av de 21 valgte medlemmene er kvinner (33,3 %). Forstanderskapets ordinære årsmøte avvikles vanligvis i februar. Innkalling med fullstendig saksliste kunngjøres ved skriftlig innkalling til forstanderskapets medlemmer. Bankens kontrollkomité består av 3 medlemmer som alle er menn. De ulike valg av tillitsvalgte i banken gjøres i henhold til de retningslinjene som er nedfelt i bankens vedtekter. Egne valgkomiteer for valgmøte for innskyterne og egenkapitalbeviseierne forbereder disse valgene. Det er også en egen valgkomite som forbereder de øvrige valgene i bankens forstanderskap. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar i fellesmøte/styremøte som gjelder årsoppgjøret. Ekstern revisor skriver en uavhengig attestasjon om bankens intern kontroll. Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene forsøker banken å gi mest mulig informasjon ut til markedsaktørene, eierne og kunder. Dette gjøres for at de skal ha et mest mulig korrekt bilde av bankens situasjon. 1.8.9 Gaver til allmennyttige formål og gavefond 1.8.9.1 Gaver til allmennyttige formål Banken ønsker å være en aktiv aktør med hensyn til å dele ut gaver. Hensikten for banken er å bruke midlene strategisk for å styrke lokalsamfunnet. Dette gjelder på alle plan som for eksempel kultur, idrett og foreningsliv. Banken ser det som meget viktig å ivareta oppvekst og trivsel i et lite lokalsamfunn. En viktig målgruppe for tildelingene er barn og unge. I 2014 har banken bidratt med om lag 2,00 MNOK kroner til slike formål. For bruk i 2015 er det overført 0,80 MNOK til gaver til allmennyttige formål. Støtte kan søkes ved å sende inn søknad til banken og midlene deles som regel ut etter at årsregnskapet er vedtatt i begynnelsen av året. 1.8.9.2 Gavefondet Banken har et eget gavefond til større prosjekter innen kultur og idrett. Pr. 31.12.2014 har banken totalt avsatt 0,60 MNOK til dette fondet. I 2014 er det ikke delt ut noen midler fra dette fondet. 27
1.8.10 Nesset Sparebanks ærespris I 2014 vedtok styret i banken at det årlig skal utdeles en ærespris blant noen (personer, lag/foreninger eller bedrifter) som har utmerket seg innenfor kultur, næringsliv, idrett eller andre gode prestasjoner. Hver prisvinner tildeles et maleri og en pengegave på kr. 20.000,-. Prisen deles ut under Nessetkonferansen som arrangeres på vårparten. Første vinner av æresprisen ble Johan Bugge for sine gode prestasjoner innenfor friidrett og da spesielt som terrengløper og motbakkeløper. 1.8.11 Ansvarlige investeringer I sine investeringer har banken valgt en ansvarlig investeringsstrategi, det vil si at man tar hensyn til både finansielle, miljømessige og sosiale hensyn. Hvilke miljømessige og sosiale kriterier som benyttes, i hvilke aktivaklasser kriteriene gjelder og hvilke metoder som benyttes, kan variere fra gang til gang. 1.8.12 Forholdet til leverandører Anskaffelser påvirker miljøet, særlig med tanke på CO2-utslipp, energieffektivitet og avfall. Alle anskaffelser har miljøkonsekvenser og utgangspunktet for banken er derfor og ikke kjøpe inn flere produkter enn nødvendig. Banken tilstreber også at de produkter som kjøpes inn bør være mest mulig miljøvennlige og holdbare, gjerne miljømerket og fra miljøsertifiserte leverandører. 1.9 Fortsatt drift Årsregnskapet bygger på forutsetningen om fortsatt drift og det gir etter styrets vurdering en tilfredsstillende beskrivelse av bankens stilling ved årsskiftet. Banken har en soliditet som overstiger myndighetenes krav med god margin. 1.10 Fremtidsutsikter Bankens strategi tilsier god inntjening gjennom begrenset og kontrollert vekst. Banken budsjetterte i 2014 med en utlånsvekst på 7,0 % og et overskudd før skatt på 14,15 MNOK. Banken oppnådde en utlånsvekst på 7,8 % og et overskudd før skatt på 12,69 MNOK. Budsjettet for 2015 viser et resultat før skatt på i overkant av 15,48 MNOK etter at det er tatt høyde for normale tap. For 2015 legger styret til grunn en utlånsvekst på litt i overkant av 7 %. Innskuddsveksten forventes å ligge på om lag halvparten av utlånsveksten og differansen her forsøkes dekt gjennom overflytting av godt sikret boliglån til Eika Boligkreditt AS. Tapsnivået forventes å være moderat. Regnskapet for januar 2015 viser at banken er i rute i forhold til budsjettet. Konkurransesituasjonen forventes å bli ytterligere skjerpet, med fortsatt press på rentemarginen. Styret antar at det største presset vil komme innenfor godt sikrede boliglån. Av den grunn satser banken på å øke andre inntekter. Styret har fokus på kostnadsstyring og engasjementssikring. Styret mener å ha god kontroll over bankens risikoer og det er etablert gode kontrollrutiner. Med styrket egenkapital og en god kapitaldekning, samt meget god oppslutning fra lokalmiljøet og kundene borger for at man i 2014 har lagt nødvendig grunnlag for en sunn og god drift for Nesset Sparebank både i 2015 og i årene fremover. 28
1.11 Nøkkeltall 2014 % 2013 % 2012 % 2011 % 2010 % Renteinnt. og lign. innt. 67.790 4,45 64.397 4,56 59.681 4,75 55.538 4,71 50.839 4,66 Rentekost. og lign. kostn. 36.513 2,40 36.564 2,59 32.800 2,61 31.876 2,71 26.241 2,40 Netto renteinntekter 31.277 2,05 27.833 1,97 26.881 2,14 23.662 2,00 24.598 2,26 Nto provisjons- og andre innt. 12.176 0,80 10.437 0,80 7.803 0,63 7.468 0,64 7.467 0,68 Kursgevinster 1.611 0,11 2.759 0,13 1.776 0,14 602 0,05 622 0,06 Lønn og adm.kostnader 22.821 1,50 21.237 1,50 20.005 1,59 18.314 1,55 15.488 1,42 Avskrivninger 1.301 0,09 856 0,06 637 0,05 560 0,05 600 0,06 Andre driftskostnader 2.958 0,19 2.416 0,17 1.779 0,15 1.684 0,15 2.402 0,22 Tap på utlån og garantier 4.667 0,31 2.673 0,19 3.644 0,29 1.305 0,11 1.876 0,17 Nedskrivning av aksjer 1.000 0,07-353 -0,02-133 -0,01 0 0,00 0 0,00 Gevinst anleggsaksjer -374-0,03 0 0,00 0 0,00 0 0,00 0 0,00 Resultat før skatt 12.691 0,83 14.200 1,00 10.528 0,84 9.869 0,83 12.321 1,13 Skattekostnad 3.593 0,24 3.716 0,26 3.114 0,25 2.626 0,22 3.376 0,31 Årsoverskudd 9.098 0,59 10.484 0,74 7.414 0,59 7.243 0,61 8.945 0,82 *Nøkkeltall målt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Hele 2014 var et aktivt år for banken og det krevde en stor innsats i hele organisasjonen. Styret vil takke alle kunder, forretningsforbindelser, tillitsmenn, ledelse og medarbeidere for godt samarbeid og ønske lykke til med arbeidet i 2015. Eidsvåg, 31. desember 2014 12. februar 2015 Svein A. Roset Arne Botten Knut Arne Bugge Jan-Erik Nerland Styreleder Anne Grete Klokset Rune Skjørsæther Solveig Myklebust Jan-Børge Silseth Ansattes representant Banksjef 29
2 Resultat og balanse 2.1 Resultatregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP 2014 Noter 31.12.2014 31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter (tall i tusen) Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.100.536 1.037 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 65.895.275 61.984 Renter og lign. inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 793.884 1.366 Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 10 Sum renteinntekter og lignende inntekter 67.789.695 64.397 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 6.1 2.542.618 4.713 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 6.2 24.701.225 23.952 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapir 6.3 4.539.164 3.056 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 6.3 4.061.478 4.122 Andre rentekostnader og lignende kostnader 10.2 668.560 722 Sum rentekostnader og lignende kostnader 36.513.045 36.565 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 31.276.650 27.832 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapir med variabel avkastning 921.224 670 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon 10.4 2.564.305 1.360 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10.4 10.871.823 10.239 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 13.436.128 11.599 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 10.5 2.180.897 1.832 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 340.600 262 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapir m/variabel avkastning 3 og 4 1.146.684 2.357 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 123.863 140 Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 1.611.147 2.759 Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter 0 0 Sum andre driftsinntekter 0 0 Sum netto andre driftsinntekter 13.787.602 13.196 Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn 9.2 10.635.542 9.667 Pensjoner 1.025.412 1.227 Sosiale kostnader 2.200.306 1.851 Administrasjonskostnader 8.960.458 8.492 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 22.821.718 21.237 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger 5 1.300.804 856 Sum avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1.300.804 856 Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer 1.438.113 1.203 Andre driftskostnader 1.519.826 1.213 Sum andre driftskostnader 2.957.939 2.416 Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån 2.7 4.666.666 2.673 Tap på garantier mv. 0 0 Kredittap på sertifiakter, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 0 0 Sum tap på utlån, garantier m.v. 4.666.666 2.673 Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapir som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning 1.000.000 0 Gevinst/tap -373.535-353 Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapir som er anleggsmidler 626.465-353 Resultat av ordinær drift før skatt 12.690.660 14.199 Skatt på ordinært resultat 10.1 3.593.162 3.716 Resultat for regnskapsåret 9.097.498 10.483 Disponering Utbytte på egenkapitalbevis 3.603.022 4.635 Overført til sparebankens fond 7.4 4.191.340 4.700 Overført til utjevningsfond 7.4 513.135 300 Overført til gaver og gavefond 7.4 790.001 848 Overført fra gavefond 7.4 0 0 Sum disponert 9.097.498 10.483 30
2.2 Balanse pr. 31.12.2014 Eiendeler EIENDELER Noter 31.12.2014 31.12.2013 (tall i tusen) Kontanter og fordring på sentralbanker 1 103.252.284 134.560 Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid 26.293.112 19.867 Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid 3.600.000 4.800 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29.893.112 24.667 Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 2 41.288.382 39.380 Byggelån 2 33.356.497 28.197 Nedbetalingslån 2 1.194.327.122 1.213.002 Sum utlån før individuelle og gruppevise nedskrivninger 1.268.972.001 1.280.579 - Nedskrivninger på individuelle utlån 2-2.000.000-1.540 - Nedskrivninger på grupper av utlån 2-5.000.000-5.000 Sum netto utlån og fordringer på kunder 1.261.972.001 1.274.039 Obligasjoner og andre renteb. verdipapir med fast avkast. Utstedt av det offentlige 3 5.000.000 5.000 Utstedt av andre 3 1.000.000 20.000 Sum obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 6.000.000 25.000 Aksjer, fond og egenkapitalbevis med variabel avkastning 4 46.989.993 40.804 Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 10.1 0 269 Sum immaterielle eiendeler 0 269 Varige driftsmidler Maskiner og inventar 5 2.893.094 2.370 Bygninger og andre faste eiendommer 5 16.473.938 13.150 Sum varige driftsmidler 19.367.032 15.520 Andre eiendeler 39.197 2.214 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Opptjent ikke mottatte inntekter og forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 1.839.492 2.082 Overfinansiering pensjonsforpliktelser 9.3 1.807.478 925 Andre forskuddsbetalte renter 1.659.964 1.346 Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 5.306.934 4.353 SUM EIENDELER 1.472.820.553 1.521.426 31
2.3 Balanse pr. 31.12.2014 Gjeld og EK GJELD OG EGENKAPITAL Noter 31.12.2014 31.12.2013 Gjeld til kredittinstitusjoner (tall i tusen) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid 6.1, 8.1 og 8.2 1.216.186 84 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid 6.1, 8.1 og 8.2 70.000.000 120.000 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 71.216.186 120.084 Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid 6.2, 8.1 og 8.2 529.459.997 497.184 Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid 6.2, 8.1 og 8.2 543.905.673 542.989 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 1.073.365.670 1.040.173 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Obligasjonsgjeld 6.3 125.000.000 161.500 Annen gjeld Skattegjeld 10.1 3.377.356 3.585 Finansielle derivater 8.3 0 0 Annen gjeld 6.779.940 7.078 Sum annen gjeld 10.157.296 10.663 Påløpte kostnader, forskuddsbetalte inntekter og 4.544.072 4.108 avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 9.3 0 0 Avsetning på garantiansvar 2.5 0 0 Sum avsetn. for påløpte kostnader og forpliktelser 0 0 Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjonslån 6.3, 7.2, 7.4 og 7.5 50.000.000 50.000 Ansvarlig lånekapital 6.3, 7.4 og 7.5 15.000.000 15.000 Sum ansvarlig lånekapital 65.000.000 65.000 Sum gjeld 1.349.283.224 1.401.528 Egenkapital Innskutt egenkapital (eierandelskapital) 7.1, 7.2 og 7.5 50.000.000 50.000 Egne egenkapitalbevis til pålydende -1.110.400 0 Overkursfond 7.2 og 7.5 247.729 248 Opptjent egenkapital Sparebankens fond 7.2 og 7.5 69.300.000 65.050 Utjevningsfond 7.2 og 7.5 4.500.000 4.000 Kompensasjonsfond 7.2 og 7.5 0 0 Gavefond 7.2 og 7.5 600.000 600 Sum opptjent egenkapital 74.400.000 69.898 Sum egenkapital 123.537.329 119.898 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 1.472.820.553 1.521.426 Garantiansvar 2 72.919.827 62.453 Bokført verdi av obligasjoner som er stillet 10.3 0 0 Sum betingede forpliktelser 72.919.827 62.453 32
Eidsvåg, 31.12.2014 Eidsvåg, 12.02.2015 Svein A. Roset Arne Botten Knut Arne Bugge Jan-Erik Nerland Styreleder Anne Grete Klokset Rune Skjørsæther Solveig Myklebust Jan-Børge Silseth Ansattes representant Banksjef Alle som deltar i Skicupen får premie. 33
3 Kontantstrømanalyse 2014 2013 OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad 12.690 14.201 Periodens betalte skatter -3.487-3.016 Ordinære avskrivninger 1.301 856 Gevinst/tap ved salg driftsmidler 0 0 Nedskrivning anleggsmidler 1.000 0 Gevinst/tap ved salg av anleggsaksjer -373 0 Utdeling av gaver 0 0 Tap på utlån og garantier 4.667 2.320 Endring utlån 6.773-118.749 Endring utlån til finansinstitusjoner -5.226-6.352 Endring innskudd fra kunder 33.193 152.118 Endring øvrige fordringer 2.104-2.762 Endring annen kortsiktig gjeld -502-461 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 52.140 38.155 INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler -5.148-8.236 Endring verdipapir 11.703 5.446 Gevinst/tap ved salg av anleggsaksjer 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 6.555-2.790 FINANSIELLE AKTIVITETER Endring innskudd fra finansinstitusjoner -48.868-58.000 Utbetaling av utbytte -4.635-2.032 Endring i ekstern funding -36.500 95.000 Endring overkursfond 0 247 Endring eierandelskapital 0 25.000 Netto kontantstrøm fra finansielle aktiviteter -90.003 60.215 ØKNING/REDUKSJON KASSE/BANK: -31.308 95.580 Kasse/bank 1/1 134.560 38.980 Kasse/bank 31/12 103.252 134.560 34
4 Noter (Innholdsfortegnelse) 1 Regnskapsprinsipper... 36 1.1 Generelle regnskapsprinsipper... 36 1.2 Hendelser etter balansedato... 36 1.3 Endringer i regnskapsprinsipper... 36 1.4 Valuta... 36 1.5 Finansielle instrumenter... 36 1.6 Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer... 37 1.7 Inntektsføring og kostnadsføring... 37 1.8 Regnskapsmessig behandling av utlån til kunder... 37 1.8.1 Måling av utlån... 37 1.8.2 Vurdering av nedskriving... 37 1.8.3 Objektive bevis for verdifall... 37 1.8.4 Beregning av tap... 38 1.8.5 Regnskapsføring... 38 1.8.6 Mislighold... 38 1.9 Overtatte eiendeler... 38 1.10 Varige driftsmidler... 38 1.11 Finansielle eiendeler og gjeld... 39 1.11.1 Regnskapsprinsipper obligasjoner... 39 1.11.2 Verdsettelse aksjer... 39 1.12 Pensjonsforpliktelser... 39 1.13 Ny standard endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte... 40 1.14 Skatt... 40 1.15 Kontantstrømoppstilling... 40 2 Utlån... 41 2.1 Fordeling på utlån, kreditter, garantier og ikke opptrukne kredittrammer... 41 2.2 Utlån og garantier fordelt etter sektor/næringer og bosted... 42 2.3 Store engasjement... 43 2.4 Overtatte eiendeler... 43 2.5 Risikovurdering og tap på utlån og garantier... 44 2.6 Risikovurdering... 45 2.7 Forfalte og misligholdte lån og garantier tapsutsatte engasjement individuelle og gruppevise nedskrivninger... 46 2.8 Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap... 48 2.9 Bokført verdi av lån med reforhandlede vilkår... 48 2.10 Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån... 48 3 Obligasjoner og andre verdipapir (med fast avkastning)... 48 4 Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler aksjer... 49 5 Varige driftsmidler... 50 6 Gjeld, gjennomsnittlig rente og beregningsmetode... 50 6.1 Gjeld til kredittinstitusjoner... 50 6.2 Innskudd fra og gjeld til kunder... 50 6.3 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir... 51 7 Egenkapital og ansvarlig kapital... 51 7.1 Egenkapitalbevis... 51 7.2 Egenkapitalbevis eierstruktur... 52 7.3 Egenkapitalbevis fordeling etter antall bevis... 53 7.4 Fordeling av bankens egenkapital... 54 7.5 Kapitaldekning... 54 7.6 Ansvarlig lån og fondsobligasjonslån... 54 7.7 Ansvarlig kapital... 55 7.8 Kapitaldekning... 55 8 Likviditetsforhold finansiering... 56 8.1 Restløpetid for hovedposter... 56 8.2 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser... 56 8.3 Finansielle derivater pr. 31.12.2014... 57 9 Godtgjørelse til ansatte og tillitsvalgte... 58 9.1 Antall ansatte pr. 31.12.2014... 58 9.2 Godtgjørelse og lån til ansatte og tillitsvalgte... 58 35
9.3 Pensjonsforpliktelser... 59 10 Diverse andre tilleggsopplysninger... 62 10.1 Skatt... 62 10.2 Sikringsfondsavgift... 63 10.3 Betingede forpliktelser... 63 10.4 Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer... 64 10.5 Spesifikasjon av gebyr og provisjonskostnader... 64 10.6 Resultat etter skatt som prosent av forvaltningskapitalen... 64 1 Regnskapsprinsipper 1.1 Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap for 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover, bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Alle tall er oppgitt i 1.000 kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.2 Hendelser etter balansedato Ny informasjon om bankens posisjoner på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens posisjon på balansedagen, men som vil påvirke bankens posisjon i fremtiden er opplyst dersom dette er vesentlig. 1.3 Endringer i regnskapsprinsipper Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i 2014. 1.4 Valuta Bankens kassebeholdning i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter Norges Bank referansekurs pr. 31.12.14. For sedler er det brukt tilnærmet kjøpskurser. 1.5 Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter samt finansielle derivater. Bankens finansielle instrumenter på balansen omfatter aksjer, aksjefond, egenkapitalbevis og obligasjoner. Banken benytter derivatavtaler gjennom renteswapper for å eliminere renterisiko på fastrentelån gitt til kunder. Det er inngått avtaler med motpart der banken mottar flytende rente og betaler fast rente, mot en avtalt fast hovedstol. Alle avtaler er knyttet til en underliggende avtale med kunde hvor renteswappene benyttes som verdisikring for regnskapsformål, sikringsbokføring. Ved en etablering av regnskapsmessig sikring og så lenge den vedvarer, foreligger dokumentasjon av hvilken risiko som sikres, hvilket sikringsobjekt som er sikres, sikringsinstrument som anvendes og hvorvidt sikringen er en verdisikring. Verdisikring reflekteres regnskapsmessig ved at verdiendring på sikringsinstrumentet ikke regnskapsføres før sikringsinstrumentet realiseres og sikringsobjektet balanseføres til den verdien som reflekterer effekten av sikringen. Dersom forutsetningen for sikring bortfaller videreføres ikke den regnskapsmessige sikringen. 36
1.6 Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyr tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etablerings- og depotgebyr ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. 1.7 Inntektsføring og kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved slutten av året periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres ved slutten av året føres opp som en eiendel i balansen. Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapir blir bokført på oppgjørstidspunktet. 1.8 Regnskapsmessig behandling av utlån til kunder Banken balansefører utlån til kunder og resultatfører tap på utlån og garantier etter retningslinjer gitt av Finanstilsynet i Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner av 21.12.2004. 1.8.1 Måling av utlån Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. Inntekter som belastes kunden direkte ved låneopptak, resultatføres direkte all den tid dette er utgifter som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet. Endring i et låns rentesats påvirker ikke utlånets verdi. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall, skal utlån eller grupper av utlån nedskrives for verdifall. En nedskriving blir tilbakeført når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse som er inntruffet etter tidspunktet for nedskrivingen. 1.8.2 Vurdering av nedskriving Alle låntakere som er klassifisert med høy risiko, blir vurdert for å se om det foreligger objektive bevis for verdifall. Ved vurdering av gruppevise nedskrivinger på utlån er disse delt inn i følgende grupper: låntakere med lav risiko låntakere med middels risiko låntakere med høy risiko Utlån som er vurdert for nedskriving individuelt, men hvor objektive bevis mangler, skal medtas i gruppevurderingen. 1.8.3 Objektive bevis for verdifall Objektive bevis er tapshendelser som reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Reduksjonen i kontantstrømmene må kunne estimeres gjennom objektive bevis. Enkelt lån nedskrives for verdifall dersom det foreligger objektive bevis: Vesentlige finansielle problem hos debitor Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd 37
innvilget utsettelse med betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor Det anes som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling Grupper av utlån nedskrives for verdifall dersom det foreligger objektive bevis: Det skjer dramatiske markedsendringer i en risikoklasse der banken har grupper av utlån. Det skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene som utvilsomt får praktiske konsekvenser for en gruppe av lånekunder. En gruppe av låntakere åpenbart ikke er i stand til å følge opp nødvendig fornyelser og investeringer. En gruppe av låntakere utsettes for hendelser som gir varig og vesentlig reduksjon av betjeningsevnen (eks. hjørnesteinsbedrift med mange middelaldrende arbeidstakere går konkurs). 1.8.4 Beregning av tap Tap på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. 1.8.5 Regnskapsføring Nedskriving for verdifall på utlån er resultatført som tap på utlån. Beregnede renter på utlån som tidligere er nedskrevet er resultatført som renteinntekter. Tilbakeføring av nedskriving er resultatført som korrigering av tap. 1.8.6 Mislighold Et engasjement anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Engasjement blir gjennomgått individuelt og vurdert nedskrevet når objektive bevis for verdifall foreligger eller senest ved mislighold. Banken foretar fullstendige tapsvurderinger hvert kvartal. 1.9 Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsespunktet blir det lagt en takst/antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskrivning i forbindelse med overtakelsen føres som konstatert tap i resultatregnskapet. Eventuell nedskriving ved senere salg av nevnte eiendeler blir også ført som konstatert tap i resultatregnskapet. Banken har ingen overtatte eiendeler pr. 31.12.2014. 1.10 Varige driftsmidler Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. 38
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperioder: Bygninger 40 år Tekniske installasjoner 10 år Inventar 5 10 år Kontormaskiner 5 10 år IT-utstyr 3 5 år Det foretas en årlig revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. 1.11 Finansielle eiendeler og gjeld 1.11.1 Regnskapsprinsipper obligasjoner Obligasjoner deles i tre grupper: Handelsportefølje Øvrige omløpsobligasjoner Anleggsobligasjoner Banken har for tiden kun øvrige omløpsobligasjoner. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Virkelig verdi (markedsverdi) av børsnoterte obligasjoner defineres som børskurs pr. 31.12. Virkelig verdi for de obligasjoner som ikke er børsnotert, anslås av bankens meglerforbindelse. Usikkerheten i anslagene over virkelig verdi anses å være minimal. Obligasjonsgjeld er bokført til pålydende. Over-/underkurs som utgjør vesentlige beløp inntektsføres/kostnadsføres som en justering av rentekostnadene fram til obligasjonen forfall. 1.11.2 Verdsettelse aksjer Aksjer deles i tre grupper: Handelsportefølje Omløpsaksjer Anleggsaksjer Banken har for tiden omløpsaksjer og anleggsaksjer. Det vesentligste ligger på anleggsaksjer. Omløpsaksjer er ordinær bankportefølje hvor intensjonen om å realisere kortsiktig gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Både omløps- og anleggsaksjene blir vedsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. 1.12 Pensjonsforpliktelser Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under lønn og generelle administrasjonskostnader. Innskuddsordninger kostnadsføres med årspremien under samme post. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. 39
Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger. 1.13 Ny standard endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte IASB har vedtatt en rekke endringer i IAS 19. Endringene er både av fundamental karakter, som at korridormetoden ikke lenger er tillatt og at forventet avkastning på pensjonsmidler endres konseptuelt, og av enklere karakter som rene klargjøringer og omformuleringer. Bortfall av korridormetoden innebærer at aktuarmessig gevinster og tap skal innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår. Endringen i IAS 19 vil påvirke netto pensjonskostnad også som følge av at forventet avkastning på pensjonsmidler skal beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsen. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2015 (for de som har beregnet etter NRS 6) og Nesset Sparebank vil anvende denne regelendringen i løpet av 1. kvartal 2015. Regelendringen vil medføre at tidligere beregnede estimatavvik vil bli henført til pensjonsforpliktelsen, og det vil medføre at pensjonsforpliktelsen vil øke med ca. 6,3 MNOK og egenkapitalen reduseres med ca. 5,9 MNOK. 1.14 Skatt Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. 1.15 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. 40
2 Utlån 2.1 Fordeling på utlån, kreditter, garantier og ikke opptrukne kredittrammer Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko 2014 2013 Bokført verdi utlån (brutto utlån) 1.268.972 1.280.579 Garantier 11.068 37.208 Ikke opptrukne kredittrammer 36.026 30.390 Maksimal eksponering for kredittrisiko ekskl. avlastet eksponering 1.316.066 1.348.177 Eksponering EBK AS (lån og garantier) 284.110 149.334 Eksponering andre banker 45.678 32.402 Maskimal eksponering for kredittrisiko inkl. avlastet eksponering 1.645.854 1.529.913 Utlån til og fordring på kunde 2014 2013 Kasse-/drifts- og brukskreditter 41.289 39.380 Byggelån 33.356 28.197 Nedbetalingslån 1.194.327 1.213.002 Sum utlån før individuelle nedskrivninger og gruppevise nedskrivninger 1.268.972 1.280.579 Individuelle nedskrivninger på utlån, kreditter og garantier -2.000-1.540 Gruppevise nedskrivninger -5.000-5.000 Sum netto utlån og fordring på kunder 1.261.972 1.274.039 Avlastet lån 2014 2013 Lån overført boligkredittselskap 240.258 124.089 Lån avlastet næringsliv 27.126 20.881 Sum avlastet lån 267.384 144.970 Garantier 2014 2013 Betalingsgarantier 22.679 30.013 Kontraktsgarantier 6.389 7.195 Garantiansvar Eika Boligkreditt AS 43.852 25.245 Sum garantier 72.920 62.453 Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantier av andre finansinstitusjoner. 41
2.2 Utlån og garantier fordelt etter sektor/næringer og bosted Potensielle eksponering 2014 2013 ved trekkfasiliteter Utlån til Utlån I % Utlån I % 2014 2013 Offentlig forvaltning 0 0,00 0 0,00 0 0 Primærnæring 86.039 5,60 84.755 5,95 91.701 93.406 Industri, kraft og bergverk 33.668 2,19 33.810 2,37 37.261 37.041 Bygg og anlegg 45.013 2,93 38.726 2,72 54.064 48.660 Varehandel/Restaurant og hotell 22.677 1,48 26.196 1,84 23.200 26.575 Forretningsmessige tjenesteyting/eiendomsdrift 198.520 12,92 172.334 12,09 226.192 201.533 Transport 13.683 0,89 16.577 1,16 15.052 17.965 Tjenesteytende næringer 0 0,00 0 0,00 0 0 Sum næring inkludert landbruk 399.600 26,01 372.398 26,12 447.470 425.180 Personmarked 869.372 56,59 908.182 63,71 886.596 922.997 Sum totalt eksklusiv avlastet lån 1.268.972 82,60 1.280.580 89,83 1.334.066 1.348.177 Avlastet lån i EBK - PM og garanti i EBK 240.258 15,64 124.089 8,70 284.110 149.334 Avlastet lån næringsliv - andre banker 27.126 1,77 20.881 1,46 27.679 32.402 Sum totalt inkludert avlastet lån 1.536.356 100,00 1.425.550 100,00 1.645.855 1.529.913 Garantier fordelt etter sektor/næringer 2014 2013 Garantier til Garantier I % Garantier I % Primærnæring 132 0,18 132 0,21 Industri, kraft og bergverk 1.722 2,36 2.515 4,03 Bygg og anlegg 5.996 8,22 6.750 10,81 Varehandel/Restaurant og hotell 0 0,00 0 0,00 Forretningsmessige tjenesteyting/eiendomsdrift 19.882 27,27 26.231 42,00 Transport 912 1,25 908 1,45 Tjenesteytende næringer 0 0,00 0 0,00 Sum næring inkludert landbruk 28.644 39,28 36.536 58,50 Personmarked 424 0,58 672 1,08 Sum totalt eksklusiv avlastet garanti 29.068 39,86 37.208 59,58 Garanti Eika Boligkreditt - PM 43.852 60,14 25.245 40,42 Avlastet garanti næringsliv - andre banker 0 0,00 0 0,00 Sum totalt inklusiv avlastet garanti 72.920 100,00 62.453 100,00 Utlån og garantier fordelt etter bosted 2014 2014 Utlån I % Garantier I % Oslo og Akershus 58.732 3,82 0 0,00 Nesset 674.518 43,90 4.903 6,72 Møre og Romsdal for øvrig 431.026 28,06 23.615 32,38 Landet for øvrig 104.696 6,81 550 0,75 Sum totalt eksklusiv avlastet lån 1.268.972 82,60 29.068 39,86 Avlastet lån og garantier i EBK - PM 240.258 15,64 43.852 60,14 Avlastet lån og garantier NL - andre banker 27.126 1,77 0 0,00 Sum totalt inkludert avlastet lån 1.536.356 100,00 72.920 100,00 Utlån og garantier fordelt etter bosted 2013 2013 Utlån I % Garantier I % Oslo og Akershus 71.060 4,98 0 0,00 Nesset 694.996 48,75 4.841 7,75 Møre og Romsdal for øvrig 421.487 29,57 32.277 51,68 Landet for øvrig 93.037 6,53 90 0,14 Sum totalt eksklusiv avlastet lån 1.280.580 89,83 37.208 59,58 Avlastet lån og garantier i EBK - PM 124.089 8,70 25.245 40,42 Avlastet lån og garantier NL - andre banker 20.881 1,46 0 0,00 Sum totalt inkludert avlastet lån 1.425.550 100,00 62.453 100,00 42
2.3 Store engasjement Utlån - store engasjement 2014 2013 Antall store engasjement over 10 % av netto ansvarlig kapital 2 3 Total eksponering (tall i tusen) 57.041 83.963 Sum store engasjement i % av netto ansvarlig kapital 30,7 46,8 2.4 Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. Type eiendel 2014 2013 0 0 0 0 Sum overtatte eiendeler 0 0 Mange av rennene i Skicupen ble arrangert på Osmarka pga snøforholdene. 43
2.5 Risikovurdering og tap på utlån og garantier Brutto utlån Garantier 2014 2013 2014 2013 Personmarked 869.372 908.182 425 672 Offentlig sektor 0 0 0 0 Primærnæring 86.039 84.755 132 132 Industri og bergverk/bygg og anlegg/transport 92.364 89.113 8.629 10.173 Varehandel/restaurant/hotell/ forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift 221.197 198.530 19.882 26.231 Sum totalt eksklusiv avlastet lån 1.268.972 1.280.580 29.068 37.208 Avlastet lån EBK - PM 240.258 124.089 43.852 25.245 Avlastet lån næringsliv - andre banker 27.126 20.881 0 0 Sum totalt inkludert avlastet lån 1.536.356 1.425.550 72.920 62.453 Ubenyttede kreditter og misligholdte engasjement fordelt på sektor og næring Ubenyttede kreditter Misligholdte eng.ment 2014 2013 2014 2013 Personmarked 16.800 14.141 1.231 3.815 Offentlig sektor 0 0 0 0 Primærnæring 5.530 8.519 2.181 2.015 Industri og bergverk/bygg og anlegg/transport 5.383 4.382 0 0 Varehandel/restaurant/hotell/ forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift 8.313 3.348 0 0 Sum 36.026 30.390 3.412 5.830 Tapsutsatt eng.ment, individuelle nedskriv. og gruppevis nedskriv. fordelt på sektor og næring Tapsutsatt Individuelle nedskrivninger utlån Gruppevise nedskrivninger utlån engasjement og garantier og garantier 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Personmarked 0 3.329 0 790 0 0 Offentlig sektor 0 0 0 0 0 0 Primærnæring 0 0 0 0 0 0 Industri og bergverk/bygg og anlegg/transport 0 17.611 0 750 0 0 Varehandel/restaur./hotell/ forretningsm. tj./eiendomsdr. 17.000 0 2.000 0 0 0 Diverse næringer 0 0 0 0 5.000 5.000 Sum 17.000 20.940 2.000 1.540 5.000 5.000 44
2.6 Risikovurdering Risikoklassifisering Engasjementer er risikoklassifisert etter en modell som vektlegger nøkkeltall som soliditet og cash flow i % av gjeld. Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i banken, og for alle vesentlige engasjementer skal det i henhold til bankens rutiner foreligger en risikoklassifisering. Det benyttes en standardisert modell som er felles både for personmarkedet og næringslivsmarkedet, men kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er vektet forskjellig i de to segmentene. Næringslivsmarkedet benytter for hvert av kriteriene flere komponenter som grunnlag for klassifiseringen i forhold til hva personmarkedet benytter. Kriterier: Personmarkedet Bedriftsmarkedet Vekt Komponent Vekt Komponent Økonomi 50 % Gjeldsgrad 35 % Cash flow i % av gjeld 35 % Soliditet Sikkerhet 50 % Sikkerhet 30 % Sikkerhet På grunnlag av de enkelte elementer som inngår i vurderingen, tildeler risikomodellen det enkelte engasjement i en akkumulert risikoklasse på en skala fra A til E, hvor A er beste verdi og representerer dermed laveste risiko. Risikoklasse A og B betegnes som lav risiko, risikoklasse C betegnes som normal risiko og risikoklasse D og E betegnes som hør risikoklasse. Sikkerheter Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader. Vi mener å ha god oversikt over risikoen i utlånsporteføljen. Vi foretar løpende klassifisering av næringslivsporteføljen inkludert landbruk og privatkundeporteføljen. All kredittrisiko av betydningen presenteres løpende for bankens styre, i tillegg til at vi har rutiner for at de 20 største næringslivsengasjement og personkundeengasjement, samt de 10 største landbruksengasjement legges fram for styret to ganger pr. år. 45
Næringsliv/offentlig sektor utenom landbruk, risikogruppe med tilsvarende tall for år 2013 Ubenyttede Individuell nedsk. Total eksponering i Brutto utlån Garantier kreditter utlån og gar. Total eksponering % Risikoklasse 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Lav 224.207 205.129 7.332 7.908 8.467 5.601 0 0 240.006 218.638 62,6 60,0 Normal 60.217 52.354 2.250 2.396 4.960 1.979 0 0 67.427 56.729 17,6 15,6 Høy 29.138 30.159 930 1.100 270 150 2.000 750 30.338 31.409 7,9 8,6 Ikke klassifisert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 Totalt 313.562 287.642 10.512 11.404 13.697 7.730 2.000 750 337.771 306.776 88,1 84,2 Avlastet - lav risiko 27.126 20.881 18.000 25.000 553 11.521 0 0 45.679 57.402 11,9 15,8 Totalt inkl. avlastet 340.688 308.523 28.512 36.404 14.250 19.251 2.000 750 383.450 364.178 100,0 100,0 Landbruk, risikogruppe med tilsvarende tall for 2013 Ubenyttede Individuell nedsk. Total eksponering i Brutto utlån Garantier kreditter utlån og gar. Total eksponering % Risikoklasse 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Lav 78.148 73.621 132 132 5.530 4.964 0 0 83.810 78.717 91,4 84,3 Normal 7.891 11.134 0 0 0 3.555 0 0 7.891 14.689 8,6 15,7 Høy 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 Ikke klassifisert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 Totalt 86.039 84.755 132 132 5.530 8.519 0 0 91.701 93.406 100,0 100,0 Privatmarked, risikogruppe med tilsvarende tall for 2013 Individuell nedsk. Total eksponering i Brutto utlån Garantier Ubenyttede utlån og gar. Total eksponering % Risikoklasse 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Lav 806.323 841.910 424 597 15.815 13.651 0 0 822.562 856.158 70,3 79,8 Normal 60.212 63.047 0 75 956 431 0 0 61.168 63.553 5,2 5,9 Høy 2.836 3.226 0 0 29 59 0 790 2.865 3.285 0,2 0,3 Ikke klassifisert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 Totalt 869.371 908.183 424 672 16.800 14.141 0 790 886.595 922.996 75,7 86,1 Avlastet - lav risiko 240.258 124.089 43.852 25.245 0 0 0 0 284.110 149.334 24,3 13,9 Totalt inkl. avlastet 1.109.629 1.032.272 44.276 25.917 16.800 14.141 0 790 1.170.705 1.072.330 100,0 100,0 Fordeling av den gruppevise nedskrivingen i forhold til risikoklasse 2014 Næring Landbruk Privatmarked Totalt Lav 499 76 778 1.353 Normal 1.765 236 721 2.722 Høy 860 0 65 925 Totalt 3.124 312 1.564 5.000 2013 Næring Landbruk Privatmarked Totalt Lav 472 73 840 1.385 Normal 1.805 332 628 2.765 Høy 827 0 23 850 Totalt 3.104 405 1.491 5.000 2.7 Forfalte og misligholdte lån og garantier tapsutsatte engasjement individuelle og gruppevise nedskrivninger Forfalte utlån og overtrekk på kreditter og innskudd uten nedskrivninger Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Forfalte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for 46
engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert. Forfalte lån og kreditter hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen. Forfalt/overtrukket antall dager 2014 2013 Forfalte engasjement inntil 30 dager 774 837 Forfalte engasjement 31-89 dager 202 506 Forfalte engasjement 90-180 dager 51 2.850 Forfalte engasjement 181-360 dager 0 28 Forfalte engasjement over 361 og oppover 3.361 2.951 Brutto forfalte engasjement 4.388 7.172 Misligholdte lån og garantier over 90 dager 2014 2013 2012 2011 2010 Sum misligholdte engasjement 3.412 5.829 8.649 5.237 6.865 - individuelle nedskrivninger 0 450 1.000 600 1.500 Netto misligholdte lån 3.412 5.379 7.649 4.637 5.365 Individuelt nedskrevne engasjement 2014 2013 2012 2011 2010 Individuelt nedskrevne eng.ment brt. 17.000 20.940 25.282 23.452 19.402 - individuelle nedskrivninger 2.000 1.090 5.975 4.310 4.240 Nettoverdi nedskrevne eng.ment 15.000 19.850 19.307 19.142 15.162 Individuelle nedskrivninger på utlån, kreditter og garantier 2014 2013 Individuelle nedskrivninger pr. 01.01. 1.540 6.975 Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individ. nedskrivninger -4.006-6.875 Økt nedskrivning på tidligere individuelle nedskrivninger 3.670 150 Nye individuelle nedskrivninger i perioden 2.300 1.895 Tilbakeført individuelle nedskrivninger i perioden -1.504-605 Individuelle nedskrivninger pr. 31.12. 2.000 1.540 Gruppevise nedskrivninger på utlån, kreditter og garantier Utlån Garantier 2014 2013 2014 2013 Gruppevise nedskrivninger pr. 01.01. 5.000 3.900 0 0 Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 0 1.100 0 0 Gruppevise nedskrivinger pr. 31.12. 5.000 5.000 0 0 Periodens tapskostnader Utlån Garantier 2014 2013 2014 2013 Periodens endring i individuelle nedskrivninger 460-5.435 0 0 Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 0 1.100 0 0 Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for 4.006 6.875 0 0 Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for 275 283 0 0 Periodens inngang på tidligere konstaterte tap -75-150 0 0 Nedskrivning aksjer 1.000 0 0 0 Gevinst salg anleggsaksjer -373-353 0 0 Periodens tapskostnader 5.293 2.320 0 0 47
2.8 Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap (alle tall i tusen) 2014 2013 Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap 1.119 372 2.9 Bokført verdi av lån med reforhandlede vilkår Dette er lån hvor renter/avdrag er reforhandlet etter avtale med kunden. 2014 2013 Bokført verdi av lån med reforhandlede vilkår 178.993 120.792 2.10 Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån 2014 2013 Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån 1.919.409 1.804.978 3 Obligasjoner og andre verdipapir (med fast avkastning) Obligasjoner Øvrige omløpsmidler Sum obligasjoner Ansk.kost 6.000 6.000 M.verdi Bokf.verdi 6.255 6.000 6.255 6.000 Andel børsn. 0 0 Snitt rente 4,3 4,3 Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive rente, basert på markedsverdi og gjenværende løpetid. Fordelt på debitor sektor Kommuner/fylkeskomm Finans Sum obligasjoner Risikovektet 20 % 100 % Handelsportefølje 0 0 0 Øvrige omløpsml 5.000 1.000 6.000 Vår beholdning består av 1,0 MNOK utstedt av banker og finansieringsselskap og 5,0 MNOK utstedt av norske kommuner. Norges Bank fastsetter avkortingsverdier. For bankens verdipapir utstedt av banker, kredittforetak og norske private obligasjoner med tilfredsstillende rating er låneverdien på 90 prosent av pålydende verdi. For obligasjoner utstedt av eller garantert av kommuner er låneverdien over 100 prosent av pålydende verdi. 48
4 Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler aksjer Kortsiktig plassering (alle tall i tusen) (alle tall i tusen) (alle tall i tusen) Antall Anskaffelseskost Balanseført Virkelig Selskapets navn Organisasjonsnummer andeler verdi verdi Pareto Kreditt 989 939 971 33.953,68 35.000 33.551 33.551 Sum aksjefond 35.000 33.551 33.551 Til varig eie (alle tall i tusen) (alle tall i tusen) (alle tall i tusen) Selskapets navn Organisasjonsnr. Aksjekapital Antall aksjer Anskaffelseskost Balanseført verdi Nets 181.974 6.915 300 300 Eiendomskreditt AS 976 391 285 307.270 5.750 580 580 Molde Kunnskapspark AS 981 036 093 9.525 100 102 102 Eika-Gruppen AS 979 319 568 22.290 107.582 4.218 4.218 NorPro AS 837 2 2 Kredittforeningen for sparebanker 986 918 930 50.000 460 474 474 Contrast Adventures AS 992 104 465 1.735 75.000 300 300 Nesset Næringshage AS 986 916 008 755 100 108 108 Kvinesdal Sparebank 937 894 805 51.700 2.955 296 296 Hjelmeland Sparebank 937 896 581 111.779 4.237 467 467 Eika Boligkreditt AS 885 621 252 592.082 303.751 747 747 Aura Næringshage AS 998 423 481 500 50 53 53 Nesset Sparebank (egne bevis) 937 900 864 50.000 22.738 2.729 2.729 Sunndal Sparebank 937 899 963 50.000 7.100 746 746 Tilknyttet selskap Sum pr. 01.01.2014 11.122 11.122 Tilgang i 2014 Eika Boligkreditt AS 885 621 252 592.082 1.231.613 5.621 5.621 Bankid Norge 913 851 080 5.000 35 55 55 Måndalengruppen AS 989 005 480 6.450 500 1.000 0 Avgang i 2014 Nesset Sparebank (egne bevis) 937 900 864 50.000 22.738 2.729 2.729 Nets 181.974 6.915 300 300 Hjelmeland Sparebank 937 896 581 111.779 3.000 331 331 Sum anleggsaksjer pr. 31.12.2014 14.438 13.438 Sum aksjer og andeler pr. 31.12.2014 49.438 46.989 Beholdning av anleggsaksjer og egenkapitalbevis Inngående balanse 11.122 Kjøp 5.676 Avgang 3.360 Nedskriving 0 Utgående balanse 13.438 Alle de kortsiktige plasseringene er rentebærende fond som balanseføres til anskaffelseskost tillagt reinvestert avkastning. 49
5 Varige driftsmidler Maskiner Inventar Bygninger etc Sum Anskaffelseskost 7.790 5.147 24.186 37.123 Tilgang 2014 220 894 4.034 5.148 Avgang til (anskaffelseskost) 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 8.010 6.041 28.220 42.271 Akkumulert ordinære avskrivning 6.978 3.590 11.036 21.604 Årets ordinære avskrivninger 316 275 710 1.301 Akk. ordinære avskrivninger 7.294 3.865 11.746 22.905 Regnskapsmessig bokført verdi 716 2.176 16.474 19.366 Årets avskrivningssats: Ordinær 20-30 % 10-20 % 0-10 % Bygningene består i hovedsak av eget bankbygg som i sin helhet benyttes til egen virksomhet og fritidsbolig som banken har investert i Spania. Bokført verdi av bankbygget ved årsskiftet er kr. 13.362.874,- og bokført verdi av fritidsboligen er kr. 2.911.064,-. 6 Gjeld, gjennomsnittlig rente og beregningsmetode 6.1 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld Avkastning Renteberegningsmetode Lån /Innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpetid 1.216 Lån /Innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpetid 70.000 2,68 % 366/366 Etterskudd Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året av gjennomsnittlig gjeld til kredittinstitusjoner. 6.2 Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld Avkastning Renteberegningsmetode Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid 529.460 1,50 % 366/366 Etterskudd Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid 543.906 3,14 % 366/366 Etterskudd Derav innlån fra megler 0 Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av gjennomsnittlig innskudd fra kunder. 50
6.3 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir ISIN Nr Opptatt Forfall Gj.snitt rtr Gjeld pr 31.12 Rentebetingelser Obligasjonslån 010668189 2012 21.12.15 2,99 % 25.000 3 mnd Nibor + 1,30% Obligasjonslån 010686702 2013 11.07.17 2,81 % 40.000 3 mnd Nibor + 1,10% Obligasjonslån 010689854 2013 24.09.18 2,79 % 30.000 3 mnd Nibor + 1,15% Obligasjonslån 010690654 2013 26.03.16 2,44 % 30.000 3 mnd Nibor + 0,80% Ansvarlig obl.lån 010663685 2012 22.11.17 5,70 % 15.000 3 mnd Nibor + 4,00% Fondsobligasjonslån 010660970 2012 28.09.17 7,40 % 35.000 3 mnd Nibor + 5,75% Fondsobligasjonslån 010331184 2006 17.10.16 2,98 % 15.000 3 mnd Nibor + 1,30% Rente på ordinære obligasjonslån, ansvarlig lån og fondsobligasjonslån reguleres kvartalsvis. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året. Kostnader relatert til ansvarlig lånekapital utgjør for 2014 kr. 12.455,-. Kostnader relatert til obligasjonslån utgjør for 2014 kr. 120.801,-. Kostnader relatert til fondsobligasjonslån utgjør for 2014 kr. 66.875,-. 7 Egenkapital og ansvarlig kapital 7.1 Egenkapitalbevis Nesset Sparebanks eierandelskapital utgjør kr. 50.000.000,- fordelt på 500.000 egenkapitalbevis, hvert pålydende kr. 100,-. Eierandelskapitalen er tatt opp i to omganger: Egenkapitalbeviseiernes andel av resultat Resultat pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utestående egenkapitalbevis pr. 31.12.2014. Egne egenkapitalbevis Endring i eierandelskapital Total eierandelskapital Antall egenkapital bevis År Forandring 2003 Offentlig emisjon 25,0 mill.kr. 25,0 mill.kr. 250.000 2013 Fortrinnrettet emisjon 25,0 mill.kr. 50,0 mill.kr. 500.000 2014 2013 Egne egenkapitalbevis - antall bevis 11.104 22.738 51
7.2 Egenkapitalbevis eierstruktur De 20 største egenkapitalbeviseierne pr. 31.12.2014 Eier Egenkapital bevis Prosent andel Oskar Invest AS - medlem i bankens forstanderskap 50.090 10,02 Nesset Kraft AS 27.380 5,48 Nesset kommune 25.400 5,08 Joar Heggset 23.000 4,60 Kari Nerland - medlem i bankens forstanderskap 20.720 4,14 Alstadgruppen AS 20.000 4,00 Magne Nauste 15.514 3,10 Kjell Holland 12.700 2,54 Ailin Angvik Moen 12.000 2,40 Martinus Wågbø 10.460 2,09 Harald Wahlstrøm 10.440 2,09 Bodil Bergset 10.000 2,00 Petter Inge Bergset 10.000 2,00 Gudbjørg Frisvoll 10.000 2,00 Henrik Hånde's Minnefond 10.000 2,00 Tor Gunnar Hansen - medlem i bankens forstanderskap 8.700 1,74 Jan Erik Nerland - medlem i bankens styre 8.680 1,74 COOP Orkla Møre SA 8.470 1,69 Einar Slenes Wadsten 8.100 1,62 Tor Bugge 8.000 1,60 Audhild Torjuul 8.000 1,60 Olav Gjermundnes 8.000 1,60 Sum 20 største 325.654 65,13 Øvrige eiere 174.346 34,87 Utstedt egenkapitalbevis 500.000 100,00 52
Egenkapitalbevis eid av tillitsvalgte Styre-/forstanderskaps-/kontrollkomitemedlemmer: Navn Egenkapital bevis Prosent andel Oskar Invest AS v/oskar Dag Sylte sen. 50.090 10,02 Kari Nerland 20.720 4,14 Tor Gunnar Hansen 8.700 1,74 Olav Gjermundnes 8.000 1,60 Bjørg Anne Vike 4.000 0,80 Roar Flataker 3.300 0,66 Noralf Wadsten 2.000 0,40 Jan Rindli 1.700 0,34 Per Magne Brakstad 40 0,01 Bjørn Steinar Brubæk 2.897 0,58 Rune Skavnes 1.700 0,34 Bjørg Anita Husvang 840 0,17 Jan Erik Nerland 8.680 1,74 Knut Arne Bugge 4.000 0,80 Arne Botten 2.000 0,40 Svein Atle Roset 100 0,02 Ledende ansatte Navn Egenkapital bevis Prosent andel Bjørn Steinar Brubæk 2.897 0,58 Jan-Børge Silseth 420 0,08 Anne Maridal 100 0,02 Totalt antall egenkapitalbeviseiere pr. 31.12.2014 er 134 mot 122 pr. 31.12.2013. Pr. 31.12.2014 var antall egenkapitalbevis hjemmehørende i Møre og Romsdal på 95,5 %, det samme som pr. 31.12.2013. 7.3 Egenkapitalbevis fordeling etter antall bevis Fordeling etter antall egenkapitalbevis Antall EKB Andel i % Antall eiere Andel i % 1-100 bevis 1.714 0,34 24 17,91 101-1000 bevis 24.871 4,97 44 32,84 1001-5000 bevis 101.327 20,27 37 27,61 5001-10000 bevis 133.280 26,66 17 12,69 10001-25000 bevis 135.938 27,19 9 6,72 25001-500000 bevis 102.870 20,57 3 2,24 Sum 500.000 100,00 134 100,00 53
7.4 Fordeling av bankens egenkapital Opptjent egenkapital 2014 2013 Sparebankens fond 69.300 65.050 Utjevningsfond 4.500 4.000 Kompensasjonsfond 0 0 Gavefond 600 600 Sum opptjent egenkapital 74.648 69.898 Eierandelskapital 50.000 50.000 Overkursfond 248 248 Egne egenkapitalbevis til pålydende -1.110 0 Overfinansiering pensjonsforpliktelser -1.807-925 Utsatt skatt 488 0 Fradrag for ikke vesentlige investeringer -296-3.474 Netto ren kjernekapital 121.923 115.499 Fondsobligasjonslån 50.000 50.000 Fradrag for ikke vesentlige investeringer -593-2.061 Netto kjernekapital 171.330 163.438 Tilleggskapital 15.000 15.000 Fradrag for ikke vesentlige investeringer -708 0 Overskytende del av kjernekapital som kan brukes som tilleggskapital 0 1.121 Netto ansvarlig kapital 185.622 179.559 Sparebankfond Eierandels- Utjevnings- Overkurs- Kompensa- Egenkapital endring 2014: kapital fond Gavefond fond sjonsfond Sum EK Egenkapital pr. 31.12.2013 65.050 50.000 4.000 600 248 0 119.898 Årets resultat etter utbytte 4.191 0 513 0 0 0 4.704 Egne egenkapitalbevis til pålydende 0-1.110 0 0 0-1.110 Egne egenkapitalbevis ut over pålydende verdi -213 0-13 0 0 0-226 Ikke utbetalt utbytte på egne EK-bevis 204 0 0 0 0 0 204 Gevinst salg egne EK-bevis 68 0 0 0 0 0 68 Egenkapital pr. 31.12.2014 69.300 48.890 4.500 600 248 0 123.538 7.5 Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og ansvarlig lånekapital. Overfinansiering av pensjonsforpliktelser og immaterielle eiendeler (utsatt skatt) teller ikke som ansvarlig kapital. 7.6 Ansvarlig lån og fondsobligasjonslån I forbindelse med at banken innfridde det ansvarlige lånet på 30 MNOK i desember 2012, ble det tatt opp et nytt ansvarlig lån på inntil 15 MNOK. Lånet er avdragsfritt og har en løpetid på 10 år, men med rett for banken til å innfri lånet, helt eller delvis den 22. november 2017. Renten skal være 3 måneders Nibor + 4,00 prosentpoeng frem til 22. november 2017. Dersom banken da ikke gjør bruk av sin rett til å innfri lånet, skal renten økes til 3 måneders Nibor + 4,75 prosentpoeng. Av det totale lånet teller 14,29 MNOK med som ansvarlig kapital pr. 31.12.2014. Banken tok i oktober 2006 opp et fondsobligasjonslån på 15 MNOK. Lånet er avdragsfritt og har en løpetid på 10 år, men med rett for banken til å innfri lånet, helt eller delvis den 17. oktober 2016. Renten skal være 3 måneders Nibor + 1,31 prosentpoeng. Banken tok i september 2012 opp et fondsobligasjonslån på 35 MNOK. Lånet er avdragfritt og er evigvarende, men med rett for banken til å innfri lånet, helt eller delvis 28. september 2017. Renten skal være 3 måneders Nibor + 5,75 prosentpoeng. Av disse lånene teller 49,41 MNOK med som kjernekapital pr. 31.12.2014. 54
7.7 Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital 31.12.2014 31.12.2013 Sparebankens fond 69.300 65.050 Eierandelskapital 50.000 50.000 Egne egenkapitalbevis til pålydende -1.110 0 Gavefond 600 600 Utjevningsfond 4.500 4.000 Overkursfond 248 248 Kompensasjonsfond 0 0 Ansvarlig lån 15.000 15.000 Fondsobligasjonslån 50.000 50.000 Fradrag for ikke vesentlige investeringer -1.597-4.146 Utsatt skattefordel 488-268 Overfinansiering pensjonsforpliktelser -1.807-925 Sum ansvarlig kapital 185.622 179.559 7.8 Kapitaldekning Sum Grunnlag Kapitalkrav Kapitalkrav Kapitalkrav 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2013 Stater og sentralbanker 98.624 0 0 0 Lokale og regionale myndigheter 5.000 1.000 80 80 Offentlige eide foretak 0 0 0 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 0 0 0 Internasjonale organisasjoner 0 0 0 0 Institusjon 30.118 8.971 718 1.025 Foretak 190.536 154.952 12.396 10.991 Massemarkedsengasjement 0 0 0 0 Engasjement med pantesikkerhet i fast eiendom 1.135.696 498.983 39.919 40.276 Forfalte engasjement 3.426 4.103 328 582 Høyrisikoengasjement 0 0 0 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 0 0 0 0 Andeler i verdipapirfond 33.552 33.552 2.684 1.657 Egenkapitalposisjoner 12.840 12.840 1.027 0 Øvrige engasjement 75.803 66.298 5.304 8.566 Sum kapitalkrav kredittrisiko 1.585.595 780.699 62.456 63.177 Kapitalkrav operasjonell risiko 69.076 5.526 5.461 Kapitalkrav for motpartsrisiko 1.739 139 0 Fradrag i kapitalkravet - ansvarlig kapital 0 0-150 Fradrag i kapitalkravet 0 0-400 Totalt kapitalkrav 1.585.595 851.514 68.121 68.088 Ren kjernekapital 121.922 113.452 Kjernekapital 171.329 163.438 Ansvarlig kapital 185.622 179.559 Beregningsgrunnlag 851.514 851.100 Overskudd av ansvarlig kapital 117.501 111.471 Kapitaldekning 21,80 21,10 Kjernekapitaldekning 20,12 19,20 Ren kjernekapitaldekning 14,32 13,33 55
8 Likviditetsforhold finansiering 8.1 Restløpetid for hovedposter 3 mnd- 1år 1-5 år over 5 år uten løpet. Post i balansen 0-1 mnd 1-3 mnd Sum Kontanter og fordringer på sentralbanken 103.252 103.252 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 9.447 1.200 300 2.100 16.846 29.893 Utlån til og fordringer på kunder 74.740 3.284 12.745 92.138 1.079.065 1.261.972 Obligasjoner 1.000 5.000 0 6.000 Øvrige eiendelposter med restløpetid 5.307 5.307 Eiendeler uten restløpetid 66.396 66.396 Sum eiendelsposter 188.439 4.484 13.045 99.238 1.095.911 71.703 1.472.820 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.216 50.000 20.000 71.216 Innskudd fra og gjeld til kunder 801.203 268.074 3.735 89 266 1.073.367 Obligasjonslån 25.000 100.000 125.000 Øvrig gjeld med restløpetid 7.920 7.920 Gjeld uten restløpetid 6.780 6.780 Ansvarlig lånekapital 65.000 65.000 Egenkapital 123.537 123.537 Sum gjeld og egenkapital 802.419 268.074 78.735 185.089 266 138.237 1.472.820 Nto.likvdk.eksponering på bal. -613.980-263.590-65.690-85.851 1.095.645-66.534 8.2 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 3 mnd- 1år 1-5 år over 5 år uten løpet. Post i balansen 0-1 mnd 1-3 mnd Sum Kontanter og fordring på sentralbanken 103.252 103.252 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 26.293 1.200 300 2.100 29.893 Utlån til og fordringer på kunder 1.218.885 19.176 23.911 1.261.972 Obligasjoner 1.000 5.000 6.000 Øvrige rentebærende eiendelsposter 46.990 46.990 Ikke rentebærende eiendeler 24.713 24.713 Sum eiendeler 1.349.430 1.200 47.290 26.276 23.911 24.713 1.472.820 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.216 50.000 20.000 71.216 Innskudd og gjeld til kunder 1.049.202 13.629 10.535 1.073.366 Obligasjonslån 125.000 125.000 Ikke rentebærende gjeld 14.701 14.701 Ansvarlig lånekapital 15.000 50.000 65.000 Egenkapital 123.537 123.537 Sum gjeld og egenkapital 1.065.418 238.629 30.535 0 0 138.238 1.472.820 Nto.renteekspon.på balansen 284.012-237.429 16.755 26.276 23.911-113.525 Rentenivået blir vurdert fortløpende. Normalt vil banken endre sine utlåns- og innskuddsbetingelser i tråd med utviklingen i det generelle rentenivået. Bankens kassekreditter er lagt under intervallet 0 1 måned. 56
8.3 Finansielle derivater pr. 31.12.2014 Det er inngått en avtale med en motpart der banken mottar flytende rente og betaler fast rente, på en avtalt hovedstol. På forfallstidspunktene utveksles kun de aktuelle rentebeløp. Effekten av avtalene ses i direkte sammenheng med fastrenteutlånene, og bokføres som en korreksjon til renteinntekten. Avtalen er knytt opp til underliggende avtale med kunde hvor renteswappen benyttes som verdisikring for regnskapsformål, sikringsbokføring. Pr. 31.12.2014 har banken følgende rente og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen: Nominelt beløp Markedsverdi Gj.sn. Nom beløp Rente og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen 31.12.2014 31.12.2014 31.12.2014 Forfall Renteswapper fasterentelån kunder 15.000-2.356 12.644 09.08.2021 Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, for eksempel renter, innhentes i markedet. Virkelig verdi på sikringsforretningene motsvarer i all hovedsak av en motsatt mer-/mindre verdi på den sikrede posisjonen. Nesset Sparebank har ingen andre finansiell derivater enn renteswapper 31.12.14. Markedsverdiberegning av renteswappavtalen pr. 31.12.2014: Sikringsinstrument 2014 2013 IB Akkumulerte ikke regnskapsførte gevinster/tap -1.007-1.231 Ikke regnskapsførte gevinster i perioden 0 224 Ikke regnskapsførte tap i perioden -1.349 0 UB Akkumulerte ikke regnskapsførte gevinster/tap -2.356-1.007 Nesset Sparebank har pr 31.12.2014 fastrentelån tilvarende 43,1 MNOK. Det vil si at 34,8 % av lånene er swappet til flytende rente. 57
9 Godtgjørelse til ansatte og tillitsvalgte 9.1 Antall ansatte pr. 31.12.2014 Antall årsverk pr. 31.12.2014 er 19,20 (inkl. 40 % årsverk til renhold). Gjennomsnittlig årsverk 2014 er på 19,20. 9.2 Godtgjørelse og lån til ansatte og tillitsvalgte Ansatte Banksjef Øvrige ansatte Banksjef Øvrige ansatte 2014 2014 2013 2013 Lønn 962 8.043 966 7.089 Honorar 41 309 43 236 Sosiale kostnader 0 2.200 0 1.851 Pensjonskostnader 180 1.717 217 1.235 Lån og garantier 0 0 0 0 Funksjonærlån 1.087 41.788 842 31.175 Ordinære lån 0 0 0 0 (tall i tusen) Utlån og garantier Utlån Garantier Utlån Garantier Forstanderskapet 2014 2014 2013 2013 Leder 0 0 0 0 Øvrige medlemmer 14.787 0 15.047 0 Utlån Garantier Utlån Garantier Styret 2014 2014 2013 2013 Styreleder 381 0 512 0 Nestleder 2.607 0 2.693 0 Styremedlem 1 1.292 0 0 0 Styremedlem 2 0 0 0 0 Styremedlem 3 1.097 0 1.116 0 Styremedlem 4 332 0 379 0 Utlån Garantier Utlån Garantier Kontrollkomiteen 2014 2014 2013 2013 Leder 3.333 0 4.674 0 Medlem 1 7.994 0 8.606 0 Medlem 2 807 0 852 0 (tall i tusen) Subsidiekostnadene ved utlån til bankens ansatte var for 2014 på kr 48.136,-. Arbeidsgiveravgift for bankens ansatte var for 2014 på kr. 1.370.717,-. Det stilles strengere krav til sikkerhet for lån til bankens tillits- og tjenestemenn enn vanligere låntakere. Utlån til medlemmene av styret, forstanderskap og kontrollkomiteen er gitt til ordinære kundevilkår. Lån til banksjef og ansattes representant i styret er gitt til ansattevilkår. 58
Lønn, honorar mv. Forstanderskapet 2014 2013 Leder 5 5 Øvrige medlemmer 96 115 Styret 2014 2013 Styreleder 93 101 Nestleder 64 45 Styremedlem 1 58 53 Styremedlem 2 57 58 Styremedlem 3 57 58 Styremedlem 4 0 9 Styremedlem 5 58 62 Styremedlem 6 55 56 Kontrollkomiteen 2014 2013 Leder 12 12 Medlem 1 7 7 Medlem 2 7 7 Medlem 3 0 0 Godtgjørelse til revisor inkl. mva. 2014 2013 Ordinær revisjon 291 282 Andre tjenester 31 11 (tall i tusen) 9.3 Pensjonsforpliktelser Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Forventet avkastning av midlene 2,30 % Diskonteringssats 2,30 % Lønnsregulering 2,75 % G-regulering/inflasjon 2,50 % Pensjonsregulering 0,10 % 59
Årets pensjonskostnad beregnet av aktivar fremkommer slik: 2014 2013 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 878 991 (+) rentekostand av påløpt pensjonsforpliktelse 252 581 (-) forventet avkastning på pensjonsmidlene -257-383 (+) administrasjonskostnader 150 129 (+) resultatført aktuarielt tap (gevinst) 107 267 Sum pensjonskostnader 1.130 1.585 Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Sikret Usikret Totalt Beregnet verdi av pensjonsforpliktelser 19.573 0 19.573 Estimert verdi av pensjonsmidler -13.300 0-13.300 Estimert netto pensjonsforpliktelser 6.273 0 6.273 Ikke resultatførte estimatendringer og avvik -8.080 0-8.080 Beregnet arbeidsgiveravgift netto forpliktelser 0 0 0 Beregnet pensjonsmidler/-forpl. i balansen -1.807 0-1.807 Innskuddspensjon Fra og med 1. desember 2011 tilsluttes nyansatte en innskuddsbasert pensjonsordning. Denne ordningen innebærer at banken ikke gir løfte om framtidig pensjon på et fast nivå, men betaler et årlig innskudd til ei kollektiv pensjonsordning. Den framtidige pensjonen vil avhenge av størrelse på innskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Banken har ikke noe ansvar for dette utover å innbetale det årlige innskuddet. Den er ingen avsetning for fremtidig pensjonsansvar i denne ordningen. Innskuddsbaserte pensjonsordninger blir kostnadsført direkte. Pensjonskostnaden for året blir ført netto i resultatregnskapet under posten «lønn og generelle administrasjonskostnader». Fem personer er omfattet av denne ordningen pr. i dag. Ytelsesbaserte forpliktelser/sikrede ytelser Banken har en kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning i Storebrand for alle som er ansatt før 1. desember 2011. Banken har lukket denne ordningen fra denne datoen og nyansatte får ei innskuddsbasert ordning. Forpliktelsen ved årets utgang omfatter 15 ansatte og 1 pensjonist. Hovedbetingelsene er 30 års opptjening og ca. 70 % av lønn ved fratredelse ved 67 år. Årlig aktuarberegning Storebrand Pensjonstjenester AS har foretatt beregninger i henhold til oppdatert NRS 6. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdi av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er bruttoført i balansen. Banken er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og pr. 31.12.2014 hadde banken en pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Ny standard endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte Endringen gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2015 (for banker som har brukt NRS 6 tidligere). Banken vil anvende de nye reglene i løpet av 1. kvartal 2015. Nærmere omtale om endringen og hvordan dette slår ut økonomisk for banken, er tatt inn i kapittel 1.12 Pensjonsforpliktelser og 1.13 Ny standard endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte. 60
Ny AFP ytelsesbasert flerforetaksordning Ny AFP ordning er etablert med virkning fra 01.01.2011. Den nye ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år. 13 åringene i kommunene på tur på fotballkamp med MFK 61
10 Diverse andre tilleggsopplysninger 10.1 Skatt Betalbar skatt fremkommer slik: 2014 2013 Ordinært resultat før skattekostnad/regnskapsmessig resultat 12.691 14.200 Permanente forskjeller 0-752 Ikke fradragsberettige kostnader 32 30 Kursregulering omløpsmidler 0 0 Regnskapsmessig gevinst/tap aksjer -374-410 Tidligere nedskrivning anleggsaksjer 0 0 Tidligere nedskrivning omløpsaksjer 0 0 Aksjeutbytte -921-670 Tilbakeføring 3 % av skattefrie inntekter etter fritaksmodellen 28 20 Renter på skatteoppgjør 4 0 Endring i midlertidig forskjeller -1.190-579 Benyttet underskudd til framføring 0 0 Regnskapsmessig gevinst/tap aksjer 1.000 0 Grunnlag betalbar skatt(skattemessig resultat) 11.270 10.165 Betalbar skatt på årets resultat 3.043 3.315 Årets skattekostnad fremkommer slik: 2014 2013 Betalbar inntektsskatt 3.043 3.315 Skatt på formue 0,3 % 250 250 Utsatt skatt - netto endring -21-21 Avregning betalbar skatt fra tidligere år 321 172 Årets totale skattekostnad 3.593 3.716 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik 2014 2013 Betalbar skatt på årets resultat 3.043 3.315 Betalbar skatt på formue 250 250 Sum betalbar skatt 3.293 3.565 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Forskjeller som utlignes 2014 2013 Anleggsreserver dr.midler -1.612-1.919 Nedskrivning omløpsaksjer 0 0 Regulering pengemarkedsfond 0 0 Pensjoner 1.807 925 Nedskrivning omløpsobligasjoner 0 0 Nedskrivning tomt 0 0 Sum midlertidig forskjeller 195-994 Ikke utlignbare forskjeller 0 0 Ubenyttet godtgjørelsfradrag 0 0 Underskudd til fremføring 0 0 Sum 195-994 Netto utsatt skattefordel i balansen 53-268 Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. 62
Betalbar skatt Betalbar skatt utgjør 27 % av skattepliktig resultat samt 0,3 % formueskatt. Det skattepliktige resultat vil avvike fra det regnskapsmessige resultat gjennom permanente forskjeller og midlertidige forskjeller. Permanente forskjeller består av ikke fradragsberettigede kostnader og/eller ikke skattepliktige inntekter. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige periodiseringer, som over tid vil utlignes. Utsatt skatt/utsatt skattefordel Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Den del av utsatt skattefordel som overstiger utsatt skatteforpliktelse skal balanseføres når det er sannsynlig at banken vil kunne nyttiggjøre seg fordelen gjennom fremtidige fradrag i skattepliktig inntekt. Skattesatsen baseres på 27 %. Kostnaden i resultatregnskapet korrigeres for eventuelle avvik i fjorårets beregnede skatt og den endelig utlignede skatt. 10.2 Sikringsfondsavgift Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 mill. kroner som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kredittsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner. For 2014 ble det innbetalt kr. 668.560,- i avgift til Bankens Sikringsfond. 10.3 Betingede forpliktelser Betingede forpliktelse 2014 2013 Garantier 29.068 37.208 Garantier - EBK 43.852 25.245 Bokført verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for 0 0 pantegjeld o.l Sum 72.920 62.453 Sikkerhetsstillelser - Pantsettelser 2014 2013 Andre obligasjoner er stillet som sikkerhet for bankens 0 0 garantiansvar overfor lån i Norges Bank Garantier EBK 2014 2013 Felles garantiramme 2.403 1.241 Saksgaranti 17.003 13.853 Tapsgaranti 24.446 10.151 Likviditetsgaranti 0 0 Sum 43.852 25.245 63
10.4 Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer 2014 2013 Garantiprovisjon 797 710 Provisjon fra Eika Boligkreditt AS 1.767 650 Betalingsformidling 5.958 6.008 Hvelvbokser/Nattsafe 7 66 Forsikringsprovisjon 4.489 4.059 Provisjon verdipapirhandel 177 97 Annen virksomhet 241 8 Sum 13.436 11.598 10.5 Spesifikasjon av gebyr og provisjonskostnader Spesifikasjon av gebyr og provisjonskostnader 2014 2013 Garantiprovisjon 0 0 Interbankgebyr 82 92 Provisjonskostnader 1.126 914 Andre gebyr 972 825 Sum 2.180 1.831 10.6 Resultat etter skatt som prosent av forvaltningskapitalen Resultat etter skatt i % av forvaltningskapitalen 2014 2013 Resultat etter skatt i % av forvaltningskapital 0,62 0,69 64
5 Revisjonsberetning 65