Da mjø BU11E!till. «Små hytter kan også være trendy»fl MLJOv RNMNST R SR BJFRK TL (ijisrrausnolrn DAGNLN6J ar. 4,23. februar 2001 13.årOanO utgitt av Norges Naturvernforbund 1, nnhold: Hva betyr sola? Klimaet endrer seg, men hvor stort ansvar har sola? side 4 Sverige går foran Sverige skal redusere sine utslipp av klimagasser med mer enn de er forpliktet til. side 4 Gjenåpner sidebaner Tiner opp Permafrosten i nord tiner opp. Dermed frigis store mengder klimagasser. sde 5 Miljomilliard Ti år etter at Grenland fikk sin «miljøpakke», krever Naturvernforbundet en ny milliardpakke. side 7 Skuffet Svenske myndigheter er skuffet over at Namsretten tillater felling av ulv. side 8 Vil ha ulv Bonde- og småbrukarlaget vil ha ulv i Norge, men er misfornøyd med området som er satt av. side 9 Prisvinnere Miljøorganisasjonene stik ker av med tre av seks «Du kan»-priser fra Storebrand. side 10 Fra 24. juni skal (ogene igjen rulle pd Nelaugsbanen ( bilde (ilarendal og Bratsbergbanen i Telemark. (Folo: lolger Schiaupi!z) Bratsbergbanen i Telemark og Nelaugs banen til Arendal gjenåpnes. Ordren kommer fra Samferdselsministeren bare et halvt år etter at NSB la ned togtilbudene. banene ble stengt i høst, var det en midlertidig ordning. Nà er situasjonen i NSB en annen, og ut ifra en vurdering av ressurser er det funnet hensiktsmessig à i ipne banene igjen, sier politisk rad giver Arnt Frode Jensen i Samferdselsdepartementet. side 3 Titusenvis av mobi1master Ti til tjue tusen nye mobilmaster løpet av kort tid settes opp. Fire selskaper skal bygge ut hvert skal i sitt nett for å takle neste generasjon mobiltelefoner, UMTS. Vi er generelt skeptiske til fjellet, og en utbygging av denne størrelsen virker master i skremmende, sier Jan Olav Nybo i Den Norske Turistforening. side 11
, og. 11)00 som - deriblant l3edre Da Hvordan Vi Det - Det NSB -. Med - 1-vor Når 2 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001. Ulvetap i retten begynnelsen av fobruar ga Direktoratet for naturforvattniiig tillatelse til å skyte til sa mmcii i i ulv i Østerdalen. At nadals ti ok ken og lmsdalsparet skal folles, mens Kø1, Leder pi n ti ok k en foreløpig far leve. Arsaken til tåtlinestillatel sene er at dyrene befinner seg utentor det oiiir:tdet hvor regje ringen har bestemt at vi kan ha ti lv. Norges Naturvern torhu nd, loren i ngezi Vare Rovdyr og WWF forsøkte a stanse ulvcjakt en i Namsretten, men tapte full stendig. )et er synd. men ikke sært ii overraskende. For to år siden tapte staten ved Mibjovern departementet, og ulvene fikk teve. Deretter sørget departe mentet tor i endre loven og gjøre det enklere å skyte ulv her til l;nids. bør ulven er blitt et symbol ni:inge helst vil bli kvitt. Vi skal ikke underkjenne at rovdyret i enkelte omrader representerer et problem. først og fremst for s:nicbøniler. Ulven tar utvilsomt lnisdyr. men slett ikke i slike mci igder man av og til kan få in ntrykkav. Av de 130 000 sauer og mii som forsvinner på beite hvert r, blir under tusen tatt av ulv. Ulven er normalt sett heller ikke farlig t or mennesker. )ommen fra Namsretten sier Avgift på klimagasser. ------- -. t 00 Utslipp av HFK,PFK og SF6 1990.99 framskrivning til 2020 -,.zv.. 1990 1995 1000 2005 2010 2015 2020 2025 fremtiden blir det sannsynligvis at avgiften blir på 250 kroner for avgift på utslipp av klimagassene utslipp tilsvarende ett tonn CO2. HFK, PFK og SF urensningstilsyn (SFT) foreslar okt kraftig de siste årene. 5. Statens for- Utslippene av disse gassene har EU merker genvarer Alle matvarer som inneholder for at nye genmodifiserte pro genmodifiserte organismer skal dukter blir godkjent i FU, skriver merkes, foreslår FU-kommis- Politiken. Men de seks landene jonen. De nye reglene skal be- vil fortsatt blokkere nye godkjen rolige seks land Dan- nelser inntil reglene for sporing mark for tiden blokkerer og merking er vedtatt. Lars Uno Thulin har sagt opp sin stilling som konsernsjef i Stat kraft, og slutter i løpet av året. Under Thulins ledelse har Statkraft kjøpt seg store eieran Ogsa naturens kjøttetere lever et farlig liv. Det hender maten spar ker fra seg. Nylig ble ei ung ulvetispe funnet død nord for byen Filip stad i Vårmland. Et jaktiag fant den døde ulven inntil en skogs deler i svensk atomkraft. På lederplass skrev i host at selskapet vil være preget av foreldet tankegods sa lenge Thulin styrer. Elg drépte ulv vei, skriver bladet Jaktmarker & Fiskevatten. Jegerne trodde ulv en var utsatt for ulovlig jakt og kontaktet myndighetene. Jaktkonsulent Brit-Marie Nordquist baksporet ulven og etter bare noen titalis meter fant Matmirakel Større avlinger uten sprøyte midler og genmoditiserte plan ter. Det er mulig ved å la ugress gjøre jobben, skriver New Scientist. øst-afrika planter tusen vis av jordbrukere ugress i maisakrene. fuknikken gir større avlinger, fordi ugresset gir insektene annen mat å tyg ge pa enn maiskorn. enn sprøytemidler og langt billigere, sier Ziadin Khan. 1-lan forteller at meto den øker avlingene med 60 til 70 prosent. Kontroller ( kommunens utslipp Nye tall for utslipp til luft for den enkelte kommune i Norge er nå lagt ut på nternett. For klima gassene har Statistisk sentralbyra lagt ut tallene fra 1991 til 1998. Se: www.ssb.no/gessr/ Vindkraft i Tromsø Norsk Miljøkraft Tromsø AS har fått konsesjon for å bygge 80 vindmøller på Kvaløya i Tromsø kommune. Møllene vil kunne produsere om lag 660 GWh elektrisk kraft per år, og er dermed det største vindanlegget som har fått konsesjon i Norge. Parken vil legge beslag på et 10 kvadrat kilometer stort område. hun spor etter kamp, hår og blod. Den unge ulven hadde angrepet en elgku med kalv og blitt spar ket så alvorlig at den senere døde av skadene. Et langt ettersok et ter elgkalven ga ingen svar pa om denne var alvorlig skadet. nr. 4 2001. Natur & miljø Bulletin 3 NSB gjenåpner nedlagte baner )et var pa regjeringskonforansen i Skien 8. fobruar samfordsels minister Terje Moe Gustavsen avslørte at NSB skal kjøre tog på Bratsbergbanen igjen. Fra 24. juni skal togene igjen rulle på den nedlagte banestrek ningen mellom Porsgrunn, via Skien til Notodden. tillegg gjenapner ogsa Nelaugsbanen fra Nelaug stasjon til Arendal. NSB la selv ned togtilbudene på de to banestrekningene i fjor høst for å spare penger. banene ble stengt i høst, var det en midlertidig ordning. Nå er situasjonen i NSB en - annen, og ut ifra en vurdering av ressurser er det funnet hensikts messig a apne banene igjen. Og bra er det, sier politisk radgiver Arnt Frode Jensen i Samferdsels departementet. Tidlgere ble det pekt pa bk brermangel. Nå er ressurssitua sjonen en annen, sier Jensen. Staten betaler syni s NSB dci er å bli diktert av samferdselsministeren på denne malt n? synes det er bra at vi har en aktiv eier, sier intbrma sjonssjef Svein Ringstad i NSB Konsern. Ringstad forteller at de har hatt en god dialog med samtërd selsministeren om gjenapningen. Det NSB ikke klarer a tjene inn ved driften pa de to togtilbudene, skal staten betale. er kommet veldig klart fram at samfunnet ønsker disse tilbudene. Derfor er staten ogsa villig til a betale for å etablere til budene Dette mener vi er en god og riktig rollefbrdeling, forklarer han. Grenlandsregionen har det vært et voldsomt lokalt engasje ment for å gjenapne Bratsberg banen. er moro å se resultater. denne saken har både miljøbe vegelse, næringsliv og fylkes- og lokalpolitikere i Felemark stått sammen om kravene til lbrtsatt drift på 3ratsbergbanen. Dette er en seier for oss alle, sier leder for Naturvernforbundet i Telemark. Tone Skau Jonassen. Jonassen har statt i spissen for den lokale aksjonen og mener det nå er på høy tid at togene begyn ner å kjøre igjen. Lokfører ight har togsett å kjøre med, de har et godt konsept som vil være lonnsomt pa sikt og na viser det seg ogsa at de har lokforere. Mangel pa forere har tidligere vært trukket fram som et argu ment mot å kjøre tog på Brats bergbanen. Det vil vi gjerne slip pe å høre igjen, slår hun fast. Den senere tid har det kom met fram at NSB har flere bok forere på lonningslista som far betalt for a sitte hjemme. all respekt å melde er ikke dette ftillverdige lokførere. De har gjennomgått en svært be grenset utdanning slik at de kun kan kjøre persontrafikk med den type tog som var tenkt til Timetoget og kun pa den streknin gen. Disse førerne er ikke aktuelle nar vi starter opp igjen til sommeren, sier Ringstad. - Må være smidige Mens det tidligere Timetog-kon septet hadde lagt opp til å kjøre 17 avganger i døgnet hver vei, sier Ringstad at tilbudet til som meren blir vesentlig redusert. mange avganger det blir vet vi ikke enna. i yppighet en på avgangene er avhengig av bemanningssituasjonen, og i før ste omgang vil tilbudet være en kombinasjon av buss og tog. Ringstad forklarer at NSB må være smidige, og at det er mange forhold de må ta hensyn til. vi foretar ruteendringer to ganger i aret, bør de være gjennomtenkt slik at det fungerer og kan gi kundene forutsigbar het. Vi har 1400 avganger i døg net pa landsbasis, og nye tilbud må. tilpasses vårt øvrige tilbud, sier han. R.daktør Audun Garberg (tif: 2240 2425) Redaksjon: Jens PetterToldnæs (tlf: 22402423), Kristian Jahre (tif: 22 40 24 24) Adresse: Postboks 342 Sentrum, 0101 OSLO, Tf; 22 40 24 00, Faks: 22 40 24 10. e-post: redaksjoncn(c4naturvem.no Abonnement: 280/år (privatpersoner), 600/år (bedrifter) Annonsei Tif: 23 122070 Faks: 23122071 Utglver: Norges Naturvernforbund. Web: 1rykklngi GAN Grafisk AS. Neste utgave: 9.03.2001 naiur\ernnu fagpressen
Det Spesielt Jeg Mellom spesielt nr 4 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001. Solskapte klimaendringer? Sol- og klimaforskere krangler om hvor stor betydning sola har for klimaendringene, men de er enige om at mennesket påvirker klimaet. AUDUN GARBERG forbindelse med premieren til filmen Solarmax inviterte max kinoen til debatt om solas be tydning for klimaendringene. To dager tidligere hadde NRK vist den danske dokumentaren «Kam pen om klimaet» der forskere hevder at klimaendringer skyldes endringer i kosmisk stråling, knyttet til variasjon i solens aktivitet. Solsykluser De får delvis støtte av den norske solforskeren Pal Brekke i den europeiske romfartsorganisasjo nen ESA. han avskriver imidler tid ikke drivhuseffekten. er veldig usikkert hvor mye solaktiviteten bidrar med. Fremtidens klima vil bli summen av det solen gjør og menneske lige aktiviteter, sier Brekke. Kyoto-avtalen og en intern for deling i EU gir Sverige mulighet til å uke sine utslipp med 4 pro sent fra 1990 til perioden 2008 12. Det er ikke ambisiost nok for den svenske miljøvern Solen har il -årige sykluser, og er nå inne i perioden med maksimal aktivitet. Det gir min dre kosmisk stråling på jorden og dermed færre lave skyer. Det gir på sin side økt temperatur, mener Brekke. Varmest om natten FNs klimapanel mener også at solen endrer klimaet på jorda, men at hoveddelen av de end ringene vi ser i dag er menneskeskapte. temperaturen om natten har økt. Dette tyder på at oppvarmingen skyldes skjer ming av varmen. Hvis sola var årsaken ville vi forventet det motsatte at temperaturen økte mest pa dagtid, forklarer Jén Egill Kristjånsson ved nstitutt for (ieofysikk, Universitetet i Oslo. Før 1850 var sola og vulkanutbrudd årsaken til endringer i Sverige kutter mer Sverige skal kutte utslippene av klimagasser med mer enn de er forpliktet til. Slik håper landet å inspirere andre til handling. N&V Bulletn AUDUN GARBERG Vi støtter Norges Naturvernforbund ødegård avfallsdeponi Skien Bygdeservice BA Drangedalsposten AS ministeren Kjell Larsson. Landet skal i stedet redusere sine utslipp av klimagasser med 2 prosent i perioden, melder nyhetsbyrået Reuters. Slik håper Sverige, som har formannskapet i E.], å inspirere søkere og medlemsland i Union en til å kutte sine utslipp. Sola sett gjennom et ultrajïolett teleskop 15. februar. (Foto: NASA Goddard Space Flight Center) klimaet. Sistnevnte gir store ut slipp av partikler som bidrar til å kjole ned jorda. 1850 og 1980 var den økte solaktiviteten ansvarlig for opptil 50 prosent av oppvar mingen. Etter 1980 ser det ut til at menneskeskapte utslipp av drivhusgasser sto for den storste Sverige har EUs laveste ut slipp av CO2 per person, med 6,4 tonn. Til sammenligning er de norske utslippene 9,5 tonn per person. At Sverige i tillegg sliter med å avvikle sin atomkraft gjor de at de fikk lov til å øke sine ut slipp gjennom Kyoto-avtalen. Norsk klimamelding i mai har tro på eksempelets makt. Den svenske ministeren kommer med et veldig positivt signal. Vi for bare håpe at svens delen av oppvarmingen, sier Kristijånsson. han mener modellen over solas aktivitet etter 1980 ikke stemmer så godt overens med temperaturstigningen, og minner om at menneskeskapte klimaendringer antas å få større betyd ning i fremtiden. Klimamål i Norge og våre naboland Landenes utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen: Norge: Maks 1 prosent vekst fra 1990 til perioden 2008 12. Sverige: Maks 4 prosent vekst fra 1990 til perioden 2008 12. (Nytt nasjonalt mål er 2 prosent reduksjon i samme tidsrom.) Danmark: 21 prosent reduksjon fra 1990 til perioden 2008-12. (Landet har i tillegg et nasjonal mål på 20 prosent reduksjon fra 1988 til 2005.) Finland: Stabilisering fra 1990 til perioden 2008 12. kene lykkes med det, sier politisk rådgiver Jo Stein Moen i Miljø verndepartementet. Om Norge vil følge Sveriges eksempel sier Moen ikke noe om. Han viser til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om norsk klimapohitikk i mai. skal bli en bred klimamelding som omhandler den samlede virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk, sa Hjerke på Natur og Ungdoms landsmøte ijanuar. nr. 4 2001 Natur & miljø Bulletin 5 Permafrosten i Arktis smelter Enorme mengder klimagasser blir frigjort etter hvert som permafrosten i Arktis smelter. AUDUN GARBERG 19. februar la ENs klimapanel frem sin rapport om konsekven ser av klimaendringer, sårbarhet og tilpasningsmuligheter. Rap porten slår fast at polare strøk vil bli spesielt hardt rammet av klimaendringene: Klimaendringer har allerede ført til at permafrost smelter, is tykkelsen i Arktis er redusert, erosjon ved kysten og endret for deling av arter. Naturen i polare strøk er svært sårbar for klimaendringer og har liten evne til å tilpasse seg. Teknologisk utviklede sam funn vil kunne tilpasse seg. Urbefolkning de som lever p tradisjonelt vis har få muligheter får tilpasning. De selvforsterkende effek tene ved klimaendringene i pola re strøk kan de er utløst fortsette i hundrevis av ar, lenge tter at konsentrasjonen av driv husgasser er stabilisert. De kan forårsake irreversible endringer i havstrømmer, havnivå og utbred elsen av is. Selvforsterkende Arktis er om lag 14 prosent av verdens karbonreserver lagret i områder med permanent frost. Hittil har permafrosten vært et trygt lager for klimagasser som metan, men etter hvert som per mafrosten smelter frigis gassene. kan akselerere driv huseffekten, sier direktør Svein Ull,,,, in enøk-senteret ØSTFOLD ioiefle liakke 0,nUfloe,b 9 K,,je nlo,ndi.or,, ermafrosi AR.d.ofl Om lag 14 prosent av verdens karbonreserver ligger lagret i områder med permanentfrost iarktis. Når permafrosten s,nelter, frigis gassene. Tveitdal i (ird Arendal, et in formasjonskontor under ENs miljøprograin. 10 grader varmere Kartet vi presenterer på denne si den viser de enorme områdene med permafrost rundt Arktis. ytterkantene av dette området er frosten i ferd med å smelte, og området som smelter blir stadig større. Hus, veier, rørledninger og annen infrastruktur i arktiske områder som Alaska og Sibir merker allerede effektene av FORSVARSDEPARTEMENTET klimaendringene. Det som tidlig ere var frossen og fast grunn blir mykt. Studier fra Alaska-universite tet i Fairbanks viser at en temper aturstigning fra minus fire grader il minus en, vil redusere perma frostens bæreevne med 70 pro sent. Og det er nettopp i disse områdene temperaturen vil stige mest som følge av menneskeskapte klirnaendringer. noen områder slik som Arktis kan temperaturen stige med opptil 10 grader i dette år hundret, sier Tveitdal. Till AKER BRAT1VAAG GROUP AKER BRATTVAAG AS BRATTVAAG SKPSVERFT AS / AKER TULCEA SA.! SØVKNES VERFT AS BRATTVAAG OFFSHORE AS BRATVAAG BRANDAL STAAL AS BRØDR. ROGNE AS HARAM ELEKTRO AS / 5CANDNAVAN PREFAB HAGFORS AB SKPSBYGGNG OMBYGGNG REPARASJONER STÅLKONSTRUKSJONER VEDLKEHOLD VNSJER OG UTSTYR ELEKTRSKE NSTALLASJONER PREFABRKKERNG AV RØR OFFSHORE AKTVTETER VERDENSOMSPENNENDE SERVCENETT Aker Brattvaag AS Aker Brattvaag gji N-627o Brattvåg, Norway Te +4770 21 06 00. Fax: +4770 21 06 02 office@brattvaag.no. www. brattvaag.no
-- Derfor Arbeidet Nar 6 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001. nr. 4 2001. Natur & miljø Bulletin 7 Jeg har vervet_ nye abonnenter og vil ha følgende vervepremier: Eagle Sharp turkjele (en verving) Viking 2000 øks (to vervinger) Både kjele og øks (tre vervinger) t.) Jeg sparer vervingen(e) Mitt navn Adresse Postnr./ste& Abonnent nummer (Nummeret finner du i adressefeltet bak på bladet) Verv og vinn Natur & miljø Bulletin er på jakt etter flere lesere. Nå håper vi du kan hjelpe oss å finne frem til miljøinteresserte. Alle som verver én ny abonnent får en flott turkjele i stål med kobber-bunn. Som takk til de som skaffer oss to nye abonnenter sender vi en turøks fra øyo. Verv én og få turkjele Bålkjele de luxe fra Eagle Sharp. Kjelen er i rustfritt edelstål med kobberbunn. Har to bøyler til håndtak og leveres i etui som kan festes utvendig på ryggsekk. Kan brukes både på bål, gass- og stormkjøkken. Verdi: 200 kroner Verv to og få Viking 2000. Er en kopi av en vikingøks fimnet nær øyo-fabrikken på Geilo. Originaløksen er fra år 1000. øyo har forbedret eggen litt i forhold til originalen, men i form er øksen lik. Turøksen leveres med et praktisk skinntrekk til å ha over eggen. Verdi: 400 kroner. Trenger du noen argumenter til vervingen? Aktuell. Presenterer nye fakta, også om kjente miljøsaker. Dekker nasjonale og internasjonale miljøspørsmål. Kortfattet og konsis. 22 utgaver i året. tillegg kommer 4 temanummer. Neste utgave vil handle om gen-mat. Abonnementspris: 280 kroner. Vi sender deg premie så snart vi har mottatt betaling for abonnementet. Vervekampanjen gjelder kun nye abonnenter. Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send det på faks nr. 22 40 24 10. E-post: redaksjonen@naturvern.no. Ct Disse har jeg vervet: Navrn Ad resse Postn r./sted Navw Adresse Postnr./ste& Navn Ad resse Postnr./sted Sendes ufrankert. betaler portoen Svarsending Avtalenr.: 171210/146 Pb Natur & miljø Bulletin Sentrum 0109 OSLO ) i Vil ha ny milliard til Grenland Etter ti år og nærmere én milliard kroner, er fisken i Grenlandsfjordene fortsatt giftig. Naturvernforbundet krever nå ny Miljøpakke Grenland. Bulletin For litt over 10 år siden presen terte daværende miljovernminis ter Sissel Ronheek den såkalte Miljopakke (irenland. Sammen med industrien og kommunene er det siden brukt nærmere én milliard kroner til opprydning og miljotiltak. nvesteringer i industrien Mesteparten er brukt til inves teringer og teknologiutvikling i industrien, samt kommunale ren seanlegg. Ronbeek lovte bedre lufl og vannkvalitet. Blant annet skulle det være mulig å spise fisken i (irenlandsijordene innen ar 2000. Sann har det ikke akkurat blitt, slar Tone Skau Jonassen, leder for Nimturverntbrhundet i Telemark, fast. Giftigst i landet (irenlandsijordene er fortsatt blant de mest forurensede her i landet, og fisk og skalldyr fra tjordene frarades det å spise. krever vi na at det blir bevilget en ny miljopakke til (irenland, sier hun. vor stor miljopakken bor være har hun ikke noen bestemt Tone Skau Jonassen, lederfor Naturvernforbwidet i Telemark, vil ha inilliardbelop lii miljotiltak i Grenland. ibrmening om, men hun tipper det i hvert fall blir snakk om et nytt beløp i rnilliardklassen. Naturvernerne krever at det bevilges mer penger til kollek tivtrafikk i Grenland, mer penger til opprydning av miljogifter og mer tilskudd til utbygging av in trastruktur for fjernevarme. Støtte fra Fylkesmannen Jonassen lar langt på vei støtte av avdelingsdirektor Morten Johan nesen ved Miljovernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark. med a lokalisere de ukjente dioksinkildene i Gren landsijordene gar altlbr sent. n dustrien bor etter mitt skjønn gå inn med mer penger til sporing av giftkilder. Det er heller ikke særlig bra at Statens forurens ningstilsyn har varslet nedgang i midler til dette, sier han. Har ført til mye bra Morten Johannesen understreker likevel at Miljopakke Grenland har fort til mye bra. det ejelder målset ningene på luftkvalitet er vi stort sett i ma. Ogsa nar det gjelder kloakksituasjonen er vi stort sett i ma, sier han. B ft,p omc[ra/ Støtt utvildingen av vindkraft i Norge! Fast pris 2001: iukl.forbrulssam giyt og,nz a. (11.3 Øre/kWh re/kw1) og mm n. Netto: 19 mmrm /kwb, eksk l. cwgifter Nvttleie til ditt lokale nettselskap kommer i tillegg. Dersom forbruksagiften på vindkraft fjernes i løpet av året, skal (lette komme selger til gode ed at bruttoprisen til kunden forblir imendret. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er Norges største indkrattprodimsent med 6 måler i drift i Ytre Namndd. Normal arsproduksjon er pa 11 mill. kwli. Vi ordner med skifte av kraftieverandør lor deg. Fyll ut svarslippen og send den til oss i dag! JA / ønsker n kftpc rindkrafi fra NT 37, 6Øre/kwbfår 2001 J : ir NT fullmakt til a/årestn skijtc ni kra/llmn ern,itløi: Sendes STl, 3( 5t1 tnkjt:tt Mitt nettselskap: Navn: Ar Nistnr.: Ttt.: Stct: Malcrnr.:
Ja. Jeg Der Uansett Ja, Jeg 8 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001 nr. 4 2001 Natur & miljø Bulletin 9 Svenskene skuffet over ulvedom Svenske myndigheter er skuffet over ulvedommen. Naturvårdsverket vil ha ulvesaken opp i Bern-konvensjonen. AUDLJN GARBERG Namsretten avviste iriljoorgani sasjonenes krav om å stanse jak ten pa ni ulver i Østerdalen. Vi har jo kritisert de norske planene om denne omlittende jakten. Derfor er vi skutfot over dommen, sier rovviltansvarlig Anders lljiirvall i Naturvards verket til. Naturvardsverket mener man på kort sikt er avhengig av minst 500 ulver for at bestanden skal overleve. Vil ha vurdering Gjennom 13cm-konvensjonen er Økt energibehov i «The Geopolitics of Energy into the 2lst Century» (Energiens geopolitiske følger i det 21. ar hundret) papeker at USA blir sta dig mer avhengig av energdbr syning utenfra. Derfor bor landet oppgi ensidige sanksjoner mot ledende oljeprodusenter som ran, rak og Libya, og slutte med a motarbeide bygging av olje- og gassledninger fra Sentral Asia og det kaspiske omradet gjennom luissland og ran. Viktig med militært nærvær Konkurransen om de eksisteren de oljereservene i Asia kan (hr arsake krig mellom stater, og Kinas økende avhen»ighet av olje fra Midtosten kan fa lleijing til a innga militære forbindelser Norge forpliktet til å ta vare på truede dyrearter. Namsretten skri ver i sin kjennelse at «...Norge i henhold til Dem-konvensjonen ikke er forpliktet til a oppretthol de en egen levedyktig ulvebe stand i Norge.» det er en tolkning domstolen ma sta for. Det hadde vært bra å fli prøvd den, og slik jeg lorstar det kommer spørsmålet opp i 13cm-konvensjonen. Det hadde vært kjempebra. Vi har jo tolket dette pa en annen måte: at hvert land er nødt til å ta et eget ansvar, sier Bjårvall. Sverige blir fellingstiliatelse (hr ulv bare gitt i tilfeller der ulv ene gjør stor skade. Bjiirvall tror med land i dette området som «kan skape bekymring hos USA og dets allierte», ifølge den tre bind store rapporten. Men nye elektrisitetsnett eller rurledninger mellom forbrukere og produsenter kan ogsa bidra til a opprettholde stabiliteten mel lom viktige maktblokker. Russland knyttes til Kina Russland kan komme til å bli knyttet nærmere bade EU og Kina pa grunn av sin store ener giproduksjon, mens Sentral Asia trolig kan komme i samme situa sjon overfor Kina, og Hang ladesh overfor ndia. ifølge kom misj onen. Den økte avhengigheten i verden av olje fra Midtosten (le neste 20 arene krever at USA har et sterkt militært nærvær bade i Persiabukta og i nærheten av ikke den norske dommen vil fri betydning for Sveriges ulvepoli tikk. tror ikke det som hender i Norge vil påvirke vare be slutninger særlig mye. Derimot tror jeg det vil pavirke den felles ulvestammen, sier Hjiirvimll. Overser vitne Leder Erik Solheim i Norges Naturvernforbund mener Nams retten har oversett to svenske vitner i sin dom. lan viser til at dommen ikke nevner det skrift lige vitnemalet fra Anders Bjår vall, og heller ikke vitnemalet til protbssor Nils Ryman ved Stock holms Universitet. 1{yinan svarer utvetydelig o reservasjonslost ja på spørs ma om follingene vil true over levningsevnen til ulvestammen. Det har retten ikke en gang nevnt, hvilket er helt urimelig, sier Solheim. viktige streder som tankflaten passerer på vei til det asiatiske markedet. Dette skaper både mu ligheter for samarbeid og risiko for spenning med både eks portorem og impurtorer, heter det. Avhengig av olje og gass Den globale ettersporselen etter energi kommer til a øke med mer enn 50 prosent de neste 20 arene, men mesteparten av økningen kommer til å finne sted i utvik lingslandene, særlig i Asia. Der for må produsentene øke sine tbrsyninger i årene som kommer. Landene rundt Pers iabukta, særlig Saudi-Arabia, blir hjørne steinene for å sikre pålitelige oljeforsyninger ettersom dette området er verdens største olje produsent. Omradet ma øke oljeproduksjonen med nesten 80 prosent i løpet av de neste 20 are ne ettersom Nord-Amerika og Europas relative andel av den globale produksjonen minker. Lite fornybar energi Verken kjernekraft eller tbrny kke avskrekkende Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdym og WWF ble idømt saksomkostninger på 100 000 kroner, men ifølge Solheim vil det ikke avskrekke dem fra a bru ke rettsalen som arena i frem tiden. viktige ting står pa spill og vi har sjansen til å vinne, hør vi bruke lovverket vi har vært med pa å kjempe frem. Man kan også se det slik at disse 100 000 utgjør l 000 per ulv, og vi er tre til a dele det. Det synes jeg vi skal ta med tåtning, sier Sol heim, som likevel ikke vil gå vid ere med ulvesaken i rettsappa ratet. om vi vinner vil det ikke ha noen praktisk betydning, fordi saken ikke vil komme opp før jaktiden er ute den 6. april. sier han. bare energikilder kommer ifølge rapporten til å stå for større andel av energiforsyningene i verden i 2020 enn de gjør i dag. ndu strilandene bør derfor sørge for at utviklingslandene (hr renere og mer effektiv teknologi for å redusere forbruket og utslippene av klimagassem som fører til glo bal oppvarming. ngen raddiser Senter for strategiske og inter nasjonale studier (CSS) er en av Washingtons mest prestisjetunge tenkebokser om utenrikspolitiske forhold. Senteret for store til skudd fra næringslivet, særlig fra de flernasjonale oljeselskapene og produsentene av militært ut styr. Kommisjonen som utarbeidet rapporten var ledet av den tidlig ere demokratiske senatoren Sam Nunn, som tilhører hoyrefloyen i sitt parti, og James Schlesmnger som har vært forsvarsminister og energimmnister under republik anske presidenter. c Bønder ønsker ulv i Norge. Norsk 3onde- og Smabrukamlag er lite begeistret for det nye for valtningsområdet for familiegrupper av ulv som ble presen tert da miljovemnminister Sin Bjerke la fra Stortingsmelding nummer 24 om nikets miljotil stand. Antall sauebruk vil minke Til tross for l3jerkes påstander om at landbrukspolitikken ligger låst, og at det nye begrepet. «for valtningsområde» er mer fleksi belt enn et kjerneonsmade, tror ikke Småbrukarlaget det vil være mulig å opprettholde antall beite dyr i de fylkene som er berørt. Dersom dette stemmer vil det være duket for nye konflikter 11... - - T 7 )r. êbv S6dWP,, Landet forsøker fremdeles å komme seg etter fjorarets vold somme oversvommelser der hele 700 mennesker døde og mer enn ti prosent av befolkningens hjem ble masert. Dette er altså andre gangen i løpet av et år at vannmassene skylder over Mosambik og belastningen er derfor ekstra stor. Hundretusenvis for det meste Tegniorklaring F,nranicnådc for prvviior (D forhrs,,1f (2) Ekikzctc cp4wraw *7.Ot2OO (1) o F17 12001 (3>.O fuppuwu)vincrc ) praksis vil investemings støtten bli innskrenket i disse omradene. Det vil gi en gradvis av skalling av antall sauehmuk. tillegg til den økonomiske siden vil det bli mindre attraktivt å dri ve med sau dersom vi år en et» blering av ulv, sier leder i Sma brukarlaget Arne Vinje. Det må være mulig å ha ulv (hmsklr di,s i det hele tatt nu i Noric? vi ønsker å ha ulv her i landet. Men de ma ha en avgren set plass. Norge har en veldig spesiell landbruksstruktur med lite dyrka mark og mye utmark. For å drive et bæmekraftig land bruk må vi bruke utmarka. og med at de n e planene :101 foi i allmong av ni» 1w/ler ikke er blitt godt mnottatt av landbruk el, hm orda,i SL l du for deg kun Jiiktnivaet/ramover? synes det er synd at det utelukkende fokuseres sa sterkt pa den skarpe avstanden mellom oss og miljosiden. Jeg tror det er to grupper som har samme ma og verdier, sier Vinje. 170 000 star i fare for a sulte. Disse menneskene var avhen gige av maten de dyrket selv, og na har vannet tatt med seg store mengder av avlingen. De hardest rammede områdene ligger langs Zambezielven i det sentrale Mosambik. ( S)
økonomisk Nordmenn lllir Vi 10 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001. Storebrand-priser til miljø Miljobevegelsen stakk av med halvparten av prisene da Storebrand kåret vinnerne - av ((Du kan»-konkurransen. Som navnet pa konkurransen antyder, ønsker vi å støtte opp om pagangsinot og utvikling av nye muligheter, sier leder for Samfunnskontakt i Storebrand, Caroline Dale Ditlev-Simonsen. Ditlev-Simonsen forteller at Storebrand mottar en rekke hen vendelser om slutte og sponsmg a forskjellig slag. For å få bedre kontroll over dette har (le utviklet Du kan-konkurransen. 250 000 kroner er satt av til premier. Aktivitetene vi gir finansiell stolte til skal preges av mot og evne til å tenke nytt og anner ledes, Dette er i trad med Store brands kjerneverdier, sier Ditlev Simonsen. ti) il Troms fylkeskommunes numkiond )005 romsui Til fårste runde a Du kankonkurransen mottok hun 23 søknader. Seks ble trukket ut som verdige vinnere, og av disse var tre fra miljobevegelsen. til legg til lærverkskampanjen, Revmatikerforbundet og Brann skadeavsnittet ved laukeland sykelms, vant Norges Naturvern forbund to priser og Natur og Ungdom en. 50 000 til skoleprosjekt Naturvernforhundets SPAREprosjekt har fått 50 000 kroner fra Storebrand. SPARE er et in ternasjonalt miljoundervisnings program om energi- og ressurs bruk. Fra 1990 til 99 har 50 000 skolebarn fra ti land deltatt årlig. Na mener forbundet det er tide å videreutvikle prosjektet. Enok er sunt og helsemessig. Ønsker du met informasjon og gode räd om energiokonoiniseri ng. ta kontakt tued din lokale energileverandør. e / [rvutum.r1 f.) Del er den norske delen som skal tårbedres. Prosjektleder Yngvild Lorentzen forteller at fokus lån satt skal være pa energi. Sykkel for bedre helse Naiurvernforbundel har ogsa fått penger, nærmere bestemt l) 000 kroner, til en kampanje for a få flere til a sykle. kjorer seg helse løse. Dagens bilkoer er morgen dagens helsekoei pastar sam fordselsradgiver Elin Tyse. Tyse mener samfunnet kan spare flere milliarder kroner hvis folk lar bilen sta og i stedet gar eller sykler til jobben. Samfordselsradgiveren ble overrakt pengene samme dag Naturvernforbundet (NNV) har vunnet to pengepriserfra Storebrand. Foran [ v.): Yngvild Lorentzen i NN Caroline Dale Ditlev-Siinonsen i Storebrand og Elin Tyse i NNV Bak / v.): Kåre Oleriid og Tore Bra nd i NNV og Rune S,nådal i Storebrand. som Stortinget behandlet Nas jonal Transportplan. Sykkel er en av Tyses hjertesaker, og hun er skuflåt over at Stortinget ikke ville gå inn får en nasjonal syk kelsirategi. Men det er fortsatt mulig å snu, sier hun. Miljøhus for ungdom Rogaland Natur og Ungdom har fått støtte av Storebrand til å etablere et miljohus for ungdom i Stavanger. Miljohuset skal inne holde et arkiv med informasjon om miljovern. samt datamas kiner med internett-tilknytning slik at ungdommer kan bruke stedet til å skaffi seg miljointbr masjon. nr. 4 2001 Natur & miljø Bulletin 11 Ny skog med mobilmàster Det moderne menneskets nest beste venn, mobiltelefonen, har sin miljøpris. Nå er tusenvis av nye mobilmaster på vei inn i norsk natur. JENS P. TOLDNÆS Mohiltelefonene kommer i gene rasjoner. Nå er tredje generasjon, det såkalte Universal Mobile Telecommunication System, for kortet UMTS, pa vei. For oss som mobilbrukere betyr det okt ilgjengelighet og lavere pris. For naturen vil prisen uke. UMTS utbyggingen blir ikke noe vak kert syn. Pd de mest synlige top per og utsiktspunkter vil tusenvis av nye mobilmaster kneise mot Torskekrig i øresund Øresund er det brutt ut full krig mellom danske trålere og svensk kystvakt. Det er ikke bare norske fiskere som fusker. sundet mellom Skjællancl og Sør-Sverige ligger lanske fiskere itålge bladet Fiskaren og traler torsk om natta, selv om det er lbrbud mot dette. Fiskaren rapporterer at danske tralere opptrer som de reneste pirater. De varsler hverandre, og leker katt og mus med den sven ske kystvakta. Sa snart kystvakta legger fra kai, varsles tralerne fra spioner pa land over mobiltelefon og seiler utenfor grensen. Det har også hendt at hater har kappet tralen nar de forfolges av kyst vakta. noen tatt, blir bade tral og fangst beslaglagt. tillegg får de klekkelige bøter. Likevel er fisket sü lønnsomt at de tar sjansen, sier lljörn Biickmann i Svenske Fiskeres Riksfårbund til Fiskaren. Rett før N&M llulletin gikk i trykken var fåm tralere blitt tatt av den svenske kystvakta. himmelen. Samftrdselsdeparte mentet har tildelt konsesjon til fire forskjellige aktorer i Norge for å få bygget ut et tilfredsstil lende nett. Tjue tusen master Det er tidligere anslått at det vil måtte settes opp mellom ti og tjue tusen master, men departe mentet vet foreløpig ikke hvor mange nye master som vil bli satt opp. er en helt ny utbyg ging, og det er helt umulig å vite hvor mange master det kan dreie seg om. Utbyggingen innebærer imidlertid at det, så langt det er mulig, skal bygges ut der det al lerede finnes infraslruktur. Dette erjo ogsa et økonomisk spør.smal for selskapene, sier avdelings direktør Jorn Ringlund i Sam fërdselsdepartementet. De fire aktørene som har fått konsesjon skal ha forskjellig dek ningsgrad her i landet. Net (om, Telenor og Broadhand vil ha hen holdsvis 76,5, 84 og 80 prosent dekning når nettene er ferdig ut-. bygget. Tele2 iil ha en deknings grad på 99 prosent i løpet av 12 ar. 1 praksis vil dette si at Tcle2 vil sette opp betydelig flere mas ter enn for eksempel Net Com, sier Ringlund. Ka1niiren kke turutstyr Til tross for at mobiltelefonen ved pasketider blir markedsført som tjellsikringsutstyr er Den Norske Turistforening (DNT) ikke særlig begeistret får utbyg gingsplanene. er generelt skeptiske til master i flellet. og en utbygging av denne størrelsen virker skreni inende, sier Jan Olav Nyho i DNT. følge Nybo er ikke sikkerhet i fjellet noe godt argument for ut byggingen heller. Nei, selv om en slik utbyg ging selvsagt vil øke tilgjengelig heten. er det likevel en falsk trygghet. Vi har faktisk et lands styrevedtak på at mobiltelefon ikke er en dcl av det obligator iske turutstyret, sier han. 28. februar: Seminar om 27. mars: Seminar om bio- Airport Hotel på Gardermoen. støy, i Oslo. Arr: Støyfri dag logisk mangfold matvare- Arr: SFT og Direktoratet for 2001, tif: 22 42 25 38. sikkerhet i sør eller patent og brann- og ekspiosjonsvern, profitt i nord, Blindern i Oslo. tlf: 22 57 34 00. 2. - 11. mars: nternasjonal Arr: Ulandsseminaret ved studentfestival i Trondheim. Universitetet, tif: 90 69 85 22. 19. - 22. april: Villmarks Arr. SFiT - nternational messen 2001, Exporama på Student Festival in Trondheim. 27. mars: Seminar om bio- Hellerudsietta. Arr: Game & tlf: + 47 73 59 53 20. teknologi, Lerchendal gård i Conservation, tlf: 66 77 60 90. Trondheim. Arr: Norges 6. mars: Seminar om norsk Tekniske Vitenskapsakademi. 25. april: nternasjonal støy klimapolitikk og globale tif: 73 59 08 63. fri dag. Arrangør i Norge: konsekvenser, Blindern i Oslo. Støyfri dag 2001, Arr: Ulandsseminaret ved 27. - 28. mars: Konferanse tlf: 22 42 25 38. Universitetet, tlf: 90 69 85 22. om utviklingen i samfunnet og forskningens utfordringer, 28. - 28. april: Kurs i mat- 7. - 9. mars: Konferanse om Radisson SAS Plaza Hotell i varesikkerhet, Hotell Fru forvaltningen av Nordsjø- Oslo Arr: Norges forsknings- Sehøller i Trondheim. Arr: områdene, Stavanger. råd, tlf: 22 03 72 83. Nettverk for mat og Miljø, Arr: Universitetet i Stavanger, tlf: 22 04 46 84. tlf: 51 83 30 71. 29. mars: Jubileumsmarke ring for Senter for utvikling og 8.- 1.0. juni: Naturvernfor 20. mars: Konferanse om miljø (SUM), Unviersitetsbib- bundets landsmøte, Mandal. energibruk i et moderne lioteket på Blindern, Oslo. samfunn. Arr: Norges vass- Arr: SUM, tlf: 22 85 89 00. 8. - 10. juni: Konferanse om drags- og energidirektorat, friluftsliv, Trondheim. Arr: tlf: 22 95 93 25. 31.. mars - 1. april: Kurs i Friluftsrådenes Landsforbund matvaresikkerhet, Sørmarka m. fl. tlf: 67 80 47 91. 20. mars: nspirasjonsdag - kurs- og konferansesenter. miljø
Bilen Produktet ble nylig lansert og testet av ledende svenske mateksperter. Men hlgosten Selvsagt uten mer protein. Dette gjør at varene. Ja, har Johansson. ledes enn lhr annen øst. Men elg produksjonsprosessen blir anner 12 Natur & miljø Bulletin nr. 4 2001. 0101 Oslo Returadresse: Natur & miljø Bulletin A-BLAD varig adresseendring Ettersendes ikke ved gar nye veier for a utnytte naturens ressurser. Johansson Vilsternyliden. og har i flere ir melket elg og servert drikken til Problemet er antall melkeelg. Svenskene melker elg og lager en av verdens dyreste oster. Meget driver foretaket «Àhens lus» i Skikongen Christer Johirisson JENS P. TOLDNÆS sine gjester. For å foredle pro interessant, mener norsk osteekspert. Elgmelk blir ekskiusiv ost Med mellom 50 og 100 000 kroner stakk Post-raner stakk av i miljøvennlig bil raneren av i miljøvennhig el-bil. posikontor i Telemark rimnut. En med postriiiet. midten av fobriiar ble Klvve ( renland blir satt i sanimenheng stjalet groimn Peugot fri Miljobil stalfotivinneren fra verdensmes duktet videre har den svenske terskapet i Lahti i 1978 sammen ut iklet flere typer elgost, skriver med osteeksperter og nærings avisen Våsterholtens-Kuriren. Lorskere ved universitet i Uinea ble sijalet hi lydro Jonny Johansson, tidligere kjok Ni melkeelg holm. ladde han fremdeles hatt kensjef ved Stadshuset i Stock og de andre gjestene under med å serere elgost til kongen sin gamle jobb ville han ikke nolt Nobelin i ddagen. pa slottet. denne pa Drottningholm, sier Mareus lurkart, kjokkenmester sammenheng, legger han til. Elgmelken er liitere enn van lig melk. Den inneholder dess Terje Edv:mrdsen ed Skien politi Raf.,nes, forteller imrstebetjent stasjon til Varden. følge avisa ar det sannsynligvis denne bilen som ble sett ved postkontoret mens ranel pagikk. er et unikt produkt, sier jeg vet ikke i hvilken vil jeg servere Store Norske Leksikons osteeks pert, Preben Ottescn, har hørt om bare ni melkeelg. osten blir dyr. Ålgens hus har elgmelk i aret. Av dette år vi om lag 1 80 kilo ost, sier Christer det meste Melken bestemmer ennå. han mener produktet er svert interessant. elgosten, men ikke smakt den oster ikke varierer sa mye. Ekte mozzarella skal lages av bolil Kumelk kan bli til et helt spekter bakteriefioraene som oppstar er bestemmende for sluttproduktet. av oster, mens sau- og geitmelk finnes det noen bøfier igjen i Ottesen nevner også råmelk det meste av kumelk, men enn talia som blir melket. melk. dag lages denne osten for helt opplagt. De ulike mclk man lager ost av? dit lflvt 0 si hva slags Vi kan produsere 600 liter ost av reinsdyrmelk, som blir kamelmelkost som eksempler på hvordan øst varierer med rå laget i Nord-Norge, og alhkansk meget spennende produkt og den skulle jeg gjerne ha smakt. sier han. politiet opplysninger som igjen til 50.000 kroner lii den som gir fører til oppklaring av ranet. Posten har lovet dusur pa inn høres ut som et Boks 342 Sentrum