E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Like dokumenter
FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kap 02 Bevegelse langs en rett linje

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Våren Ordinær eksamen

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Kap 14 Periodisk bevegelse

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Arbeid og kinetisk energi

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Betinget bevegelse og friksjon

Høst 98 Ordinær eksamen

Bevegelsesmengde og kollisjoner

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2007

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelse i én dimensjon (2)

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Krefter og betinget bevegelser

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.

Bevegelse i én dimensjon (2)

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

d2x/dt2 dx/dt x F _ 1/m D F m K x m t-plan: x m s-plan: x m Transferfunksjon: m K m D m Standard form for en 2.orden transferfunksjon: 2

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Norsk Fysikklærerforening NORSK FYSISK SELSKAPS FAGGRUPPE FOR UNDERVISNING

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon (2)

( ) ( ) ( ) ( ) 2. Kjell Arne Brekke Vidar Christiansen. Econ 2200 vår 2009 sensorveiledning

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005

TR ansistor som bryter anvendt i enkle logiske CMOS porter.

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Margrethe Wold

Høst 95 Ordinær eksamen

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

n_angle_min.htm

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Arbeid og kinetisk energi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl

Arbeid og kinetisk energi

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Jan Burgold Hans Grelland

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

FYSIKK-OLYMPIADEN

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

Transkript:

HØGKOEN GDE Gri E K E N O P P G E : G: Y0 yikk ÆE: Per Henrik Ho Kler: Do: 9.0.08 Ekeni, r-il: 09.00.00 Ekenoppen beår ølene nll ier: inkl orie nll opper: nll ele: 0 ille hjelpeiler er: Klkulor Ho: orler Y0 / Y00 yikk Hun: orler o beller ppelen /lere: beller o orellin Ekenekrerie: beller o orler i yikk Unierieorle: eknik orellin e beller Gylenl: orellin i eikk Gylenl/Unninirekore: beller o orler i yikk KNDDEN Å E KONOEE OPPGEEE E UENDG

Y 0 yikk Orinær eken år 008 ine ene orueniner hi u inner uklrheer/nler i oppeee! Poen på her eloppe: Opp Poen Delu b b b 9 b b 9 b 9 ----------------------------------- u ---- u ---- erk: lle kniene kl løe opp nr,, o. Opp nr kl kun løe ruppe nr eroynikk. Opp nr kl kun løe ruppe nr elekroneie. Gruppe : eroynikk B,BB,B,BB,D,D,DY,,-Y,EB,E,E Gruppe : Elekroneie DD,D,E,EY,ENEK,ENEKY,ENEK,,ED,EE,EEN ykke il!

. En irenebil e irenereken 00 Hz lybøle kjører e en hihe 0 k/ ln en relinje ei. E ykke lener re ln eibnen år en peron i ro. Hilken irenereken opper enne peronen? yhiheen i lu ee il 0 /. b i enker o en e irenebilen o i pørål, en nå er irenerekenen o irenebilen hihe ukjen. E ykke oru or irenebilen beinner e en relekor i ro o relekerer irenelyen ilbke il irenebilen. irenebilen oppe nå o lyinler, e e en opprinnelie irenerekenen o ene u r irenebilen o e releker inl r en nene relekoren. irenebilen oppår nå en eninbøle. Bee irenebilen hihe når u år oppi orhole ello irenerekenen o eninrekenen er lik.. yhiheen i lu er o i pørål 0 /.. En prikkel beeer e i en irkelbne e riu =.0. Hiheen er null e ien = 0. inkelhiheen o unkjon ien er i e = hor = 0.0 -. Bee inkelkelerjon, neniell kelerjon o riell kelerjon eer.0. Bee rojoninkel ilbkel inkel eer.0.. i enker o en rnerell bøle på en ren hor bølen er bekree e y, in k Bee ule på enne renen i poijon = 0.70 e ipunke =. når i år oppi pliuen = 0.0, rekenen =.0 Hz o bølelenen = 0.0. b Bee kil rnerell hihe il e punk på renen. Hilken enhen å e ære ello pliuen o bølelenen på en lik ren or en kile rnerelle hiheen kl ære lik bølen orplnninhihe på renen?

. En yliner e e =.0 k jen eorelin o riu = 0.0 er pler på e horionl bor. il enru ylinerken i ien ylineren er ee en ynn, elø, inre roel e riu / = 0.0. un enne inre roelen er ine opp o ee en elø nor o år iere oer en elø rine ne il e lo e e =.0 k. Dee loe er ee i enen noren. e i.. i nr ør pørål, b o rikjonen ello bore o ylineren er ilrekkeli il ylineren ruller uen å li. erk når ylineren ruller uen å li, å ruller ylineren o høyre e å rulle noren inn på roelen i ee or å rulle noren u roelen. ynekelerjonen ee i enne oppen il = 9.8 /. en inn o orklr e yre kreene o irker på her ølene yeer: ylineren e roel rinen oe b Bee loe kelerjon. Bee kelerjonen il eenere ylineren. o nå i pørål n e ikke er noen rikjon ello bore o ylineren. Bee loe kelerjon. i.

erk: Opp nr kl kun løee ruppe nr eroynikk. eroynikken øre lo lyer: hor : U : W : U W reene ilør yee Enrin yee inre eneri rbei uør yee på oielene erk noen lærebøker/orelheer benyer inuen orn W, en beyr W rbei uør oielene på yee. i. ier ulike eroynike proeer or en o-oi e = p / =.0 iel i e p-ir: b : okor proe konn olu b : obr proe konn rykk : ibik proe inen reueklin e oielene ølene opplyniner er i: b b b b.0 0.0 0 p p p p 0 00.0 0 8.0 0 P P Bee rbeiene W b o W b. b Bee enrin inre eneri or her proeene b o b. Bee rbeie W. i.

erk: Opp nr kl kun løe ruppe nr elekroneie. i. ier e konenor-neerk ello o punker o b. ølene kpiner er oppi:.0 μ.0 μ.0 μ.0 μ 9.0 μ Bee reulnkpinen or e o konenorene e kpin o. b Bee reulnkpinen or lie konenorer. i eer på en pennin på 0.0 oer b. Bee hor ye lnin o le på konenor nr e kpin. i.

ønin:. Hz Hz 9. 00 00 000 0 0 0 0 b h k e e e e e e e..0 0 0 0.. n n 0..0 0.0.0.0 ] [ ] [ 0.0 0.0.0.0.0 0.0.0 0.0.0 r r b 0.7 0 8.0 0.0.0 0 0

. y k y 0.7 0.70 0.0..0 in[ 0.0 in[.0, 0.0 ] in[ in in, b k k y y y.8 0.0.0 o, in, y y

. Yre kreer på ylineren: G : ynen ylineren N : Norlkren, kren r bore norl på ylineren N=G : norr på ylineren : rikjon r bore på ylineren o enre or å å rullin o høyre Yre kreer på rinen: : norr på rine o enre : norr på rinen erikl neoer K : Kren r ken på rinen Yre kreer på loe: G : ynen loe : norr på loe erikl oppoer

b Koenrer il lininene neenor nuerer oenr:. Newon.lo erikl på loe. Newon.lo horionl på ylineren. Kroen e på yliner o en ke jenno konkpunk yliner/bor. Kroen lo på yliner o en ke jenno konkpunk yliner/bor. reheoene på yliner o en ke jenno konkpun yliner/bor. kelerjon ylineren eener 7. kelerjon nor ee il yliner = kelerjon il lo ien ylineren ruller uen å li, il kroenloen jele o en ke norl på ppirplne jenno konkpunk yliner/bor. e l ke her il rikjonen lle u i kroenbereninene. P P P P 0.7 9.8.0.0 k k P P. 9.8

ien i nå ikke hr rikjon, il ylineren kunne li ii o en ruller på unerle. Kroenloen il eror ikke jele o en ke norl på ppirplne jenno konkpunk yliner/bor. Derio il kroenloen lli jele o en ke norl på ppirplne jenno ylineren eener. oenin il oppe - hor e er loli h kroenloen o henikei or å kunne jerne rikjonkren r kroenbereninene, kn i nå ien rikjonen er null loli lli o henikei ele oenken jenno ylineren eener. Koenrer il lininene neenor nuerer oenr:. Newon.lo erikl på loe. Newon.lo horionl på ylineren. Kroen e på yliner o en ke jenno ylineren eener. Kroen lo på yliner o en ke jenno ylineren eener. reheoene på yliner o en ke jenno ylineren eener. enhen ello noren o ere loe kelerjon o kelerjonen ylineren eener.0 9.8 7 7.0.0 k k

. P p w w b b B B 0 0.0 0.0 0 8.0 0 ^ b W U W U b b b b b b b b 0 0 00 0 0 P P p p W P P p p p p.7 0 0.07 0.0 0.0 0 8.0.0 0 0.07 0.0 0.0 0 8.0.0..0.0.0.0.0 b.0 9.0 8.0 9.0 8.0 8.0.0.0.0 b b 0.0 0.0 0 0 0.0 0 9.0 0.0 0.0 0.0.0