Miniscenarier Miniscenarier for aktører og faktorer Norges Forskningsråd 2004
Faktor & Aktørliste: Faktorer 1. Bærekraft 2. Energi 3. Marked 4. Næringspolitikk, rammevilkår, forskningspolitikk 5. Det mentale rommet 6. De store linjene 7. Teknologiutviklingen 8. Aldring og veldferd 9. Livskvalitet Aktører 1. Industribedrifter 2. Myndigheter og politiske aktører 3. Pressgrupper og interesseorganisasjoner 4. Innovasjons-, forsknings- og utdanningsmiljøer 5. Forbrukere og arbeidstakere 6. Konkurrenter og nye markedsaktører 7. Media 2
F1 a F1 b F1 c F1 d F1 e Veiprising medfører økt satsing på kollektive løsninger Autopass-brikken er obligatorisk i alle biler. Teknologien har gjort det mulig for myndighetene å prise bruk av veiene til tider og på steder som gjør det attraktivt å reise kollektivt. Dette har ført til forbedret kollektivtilbudet ved økning av avganger og mer fleksible ruter. Større satsing på lave utslipp, introduksjon av nye energibærere slik som hydrogen og batterier. Også økt satsning på materialer som gir lavere energibruk over livslengden. Løsninger a la bysyklene i Oslo kommer også for elbiler etc. Intelligente, kommuniserende hybridbiler Hybridbiler har tatt over. Miljøkrav har ført til biler med nullutslipp ved kjøring i tett befolkede områder. Knapphet på olje har ført til mer gassdrevne biler. Hybridbilene er smarte og kan optimalisere transporten. Materialbruken i biler har ført til nye muligheter for resirkulering og gjenbruk. Vi har sensorbaserte kommuniserende veier som gir bilene informasjon i forhold til sikkerhet og fremkommelighet. Materialene i bilene er blitt lettere og sikrere med forbedrede kollisjonsegenskaper. GPS system i alle biler har gitt fører mulighet for kontinuerlig oversikt over trafikksituasjonen for alle. Null ulykker Alle transportmidler har innebygget sikkerhetssensorer som varsler og regulerer trafikken. Den individuelle frihet ved bruk av bil og andre transportmidler er svært begrenset og det vil kreves en streng sertifisering. Myke trafikkanter er helt adskilt fra øvrig transport. Infrastrukturen i samfunnet er betydelig forandret. Individuelle (personlige) sensorer som varsler trafikk og andre farlige forhold og vise versa. Betydelige opplæringsprogram innen trafikksikkerhet obligatorisk for alle. Befolkningseksplosjon i Norge Det blir trangere i sentrale strøk. Dette krever nytt transportsystem for mennesker. Nye transportsystemer oppstår gjennom ny teknologi og nye materialer. Dette kan være både individuelt tilpasset og/eller kollektivt. Økt forbruk krever utvikling av totalt gjenbruk da det er for belastende med transport av avfall og nye materialer. Mye av resirkulering og produksjon foregår sentralt. Økt langreising fører til utbygging/forbedring av langtransportsystemer. Optimal godstransport Tungtransport er overført fra lastebil til tog, båt og fly-forbindelser. Det er blitt strukturelle forandringer hvor tog brukes til godstransport fremfor persontransport. Persontransport er en tilleggsverdi, mobilitet i Norge er forbedret, og næringsveier som turisme blomster. Nordlandsbanen er forlenget til Finnmark. Norge har utviklet et fleksibelt gods distribusjonsnettverk som er basert på båt, fly og tog. Nettverket er optimalt forbundet til resten av Europa (også Sverige) og reduserer det svært tunge veibaserte veitransport. Gjennom optimale IT løsninger praktiserer vi et 3
logistikksystem som styrer godstransporten. Teknologi utviklingen bidrar til mindre forurensende transport midler: elektriske tog, hybride lastebiler, luftskip og hydrogen fly F1 f Ren og frisk teknologi fra nord NHD laget i 2005 en strategi for å samle norsk verdiskaping under én visjon. MiljøInnovasjon er katalysatoren som samler landet i en kraftanstrengelse til å bli 10 ganger mer ressurseffektive og dermed 10 ganger mer konkurransedyktige. Den globale ressurs og miljøsituasjon krever nye løsninger og er en naturlig brekkstang for å tvinge fram innovasjon. Smarte materialer som muliggjør 99 % kretsløpslukking og fjerning av kjente giftstoffer har gjort at norsk næringsliv har lykkes på verdensmarkedet. I tillegg til smarte materialer og produkter kommer mange til Norge for å lære om den den norske modellen med fokus på lite hierarki i bedriftene, likestilling, fleksibel arbeidstid, aktiv fritid og fokus på hele mennesket. F1 g F1 h Norge som et foregangsland for biomaterialer og bioenergi Norge har tatt en ledende rolle i utnyttelse og utvikling av biomaterialer. Ressurser fra den lange kyststripen er kombinert med skog blitt til både bulk og avanserte bioaktive materialer. Nye biomaterialkonsepter er utviklet innom bulkprodukt som emballasje og konstruksjonsmaterialer. Avanserte konsepter er utviklet for medisinske applikasjoner som for eksempel kontinuerlig avgivelse av medisiner og for hudtransplantasjoner. Ved bruk av bioenergi sammen med energieffektive prosesser er Norge blitt selvforsynt med energi til forbruk og produksjon. Norge flytter ut all produksjon og blir et rent land, Servicesamfunnet Norge tok en beslutning om å ikke bygge gasskraftverk pga. CO2utslipp. Samtidig ble kjernekraftverkene i Sverige og kullkraftverkene i Danmark stengt. Dette medførte at kraftkrevende industri og prosessindustrien i løpet av kort tid flyttet ut av Norge og etablerte seg i andre land. For oljeselskapene ble Norge et uinteressant marked og de rettet all fokus mot eksport og videreforedling i andre land. Ringvirkningene dette hadde på kompetanse og FoU medførte at Norge mistet sentral kompetanse. Nordsjøen var ferdig utbygd i 2010, slik at antall ansatte var betydelig redusert og kun knyttet til drift. Pga gass, olje og marine/maritime virksomheter ble kjøpekraften opprettholdt. Vi importerte! En ny industri var avfallsanlegg med forbrenning og sortering. Skipsbyggingen nøt godt av dette, og spesialiserte seg på spesialskip for gods inn og avfall ut av Norge. Norge profilerte seg nå som det rene landet, som satset på avfallshåndtering og turisme. En annen stor arbeidsplass var byråkrati for å håndtere og regulerer det rene Norge som var storimportør av varer og eksportør av søppel. F1 i Norway does Norge er ledende på smart produkt- og prosessdesign med brukerne og intelligent materialhåndtering i fokus. Vi har forsterket produksjon av aluminium, magnesium og silisium basert på hydroelektrisk kraft og lokale råvarer. Scanwafer er ledende produsent og eksportør av solcelleteknologi og solenergi har en økt andel i Norge. Pedersen-prosessen fikk sin renessanse hos Norsk Hydro i 2008. 4
Sunndalsøra fikk bystatus etter at NTNU lokaliserte sitt nye senter for Industriell Økologi og Øko-design her i 2010, som tiltrekker seg fagfolk fra hele verden. Designerne utvikler helhetlige produkter og prosesser for hele verdikjeden som tar vare på avfallsfraksjoner som verdifulle ressurser inn i nye prosesser og produkter. Gode forbruksvarer i hovedsakelig aluminium og plast designes med fokus på brukerkvaliteter og god estetikk, hvor økologi er et integrert element. Vareproduksjon foregår i lavkostland, og økt CO2 utslipp fra det balanseres gjennom kvotehandel. Materialsporing gjør alle produkter lett håndterbare i regionale materialkretsløp verden over. Norge har fått ny status som designnasjon. F1 j F1 k Personlig resirkulering Forbrukerne har blitt en integrert del av gjenvinning/resirkuleringskretsløpet slik at samfunnet har blitt mer selvgående på dette punktet. Personal Tomra A/S har utviklet en automat som forbrukerne kan putte plastemballasjen inn i og få et nytt produkt de har behov for ut. Energiregnskapet er ivaretatt. Slike produkter har blitt utviklet fordi myndighetene har etablert insentiver som i større grad integrerer forbrukernes behov i materialkretsløpet. Blindveien Norge fortsetter utviklingen mot økt forbruk og økt konkurransekraft basert på kortsiktig inntjening der all tenkning om miljøkonsekvenser neglisjeres. Industrien påvirker politikernes beslutninger orientert mot kortsiktig lønnsomhet og økt forbruk. Et konkurranseorientert samfunn der økonomene styrer utviklingen. Folk gir blaffen - lever det gode liv uten å tenke på konsekvensene for kommende generasjoner. F2 a Atomkraftverkenes Renessanse Energi fra atomkraftverk er nå forutsetningen for at det skal være nok energi til riktig pris. Dette skyldes delvis situasjonen i Midt-Østen og delvis større energibehov totalt i verden knyttet til velstandsøkning i andre deler av verden. Vi må også ha nok energi mht hydrogensamfunnet som er i ferd med å bli virkelighet. Vi har fått materialer og overvåking som gjør atomkraftverkene vesentlig sikrere enn i dag og tar hånd om avfallsproblemet og vi har fått nye drivsystemer basert på nye materialer. F2 b F2 c Teknologisk Kvantesprang Vi har fått et helt nytt fremkomstmiddel for transport av folk og varer som gjør at alt kan transporteres raskere og mer effektivt, samtidig som det bruker relativt sett lite energi. Sammenleggbare minifly (EFO = enmannsflygende objekt) er blitt allemannseie. Intelligente materialer er vanlig i biler, EFO er og andre fremkomstmidler slik at ulykker er en saga blott. Sensorstyrt automatikk fjerner behov for trafikkregulering og flygeledere, intelligent dekkmateriale sørger for godt veigrep om vinteren, nanolakk gjør farkostene vedlikeholdsfrie og vaskefrie. Stømskinner på motorveiene gir strøm til elbiler. Global likhet og balanse Global utjevning av levestandard medførte store endringer i transportbildet. Energien produseres der det er bruk for den. Dette medfører for eksempel at produksjonen foregår der hvor råvarene og markedene er. Dette fører til lavere transportbehov og 5
lavere energibruk. Dette innebærer også et mer lukket materialkretsløp og mer gjenbruk og resirkulering. Dette er mulig pga ny materialteknologi utviklet de senere år. F2 d Fyr ikke for kråka! Smartere måter å utnytte energien på er oppnådd ved utvikling av nye materialer. Vi har økt utnyttelsesgraden av energi i transportsektoren med en faktor 5 gjennom: Bedre logistikk IT systemer som gir bedre oversikt over veikapasitet Lettere og sterkere og mer funksjonelle transportmidler Hi-tech taxi-småfly for transport av 10-15 personer Mer effektive emballasjeløsninger Bedre infrastruktur rette og bedre veier og mindre køer. Bedre byplanlegging Hver mann sin elbil for matpakketransport F2 e BIN LADEN RULES Konflikter og terror slår ut energisystemene og tvinger oss å holde oss hjemme. Ingen tør reise lenger, all kommunikasjon skjer på internett og forbruket av varer og tjenester er sterkt redusert, delvis fordi varetransporten er meget begrenset vi er blitt mer avhengig av å produsere våre forbruksvarer (mat, klær osv) selv. Produksjonen av en lang rekke varer er nedlagt, mens nye gammeldagse produkter har fått et oppsving økt vedfyring mer forurensing. F3 a Innovated in Norway Norge og den øvrige vestlige verden har i løpet av de siste 20 år hatt en meget god velstandsutvikling. Den private etterspørselen etter stadig mer avanserte produkter har økt og gitt grunnlag for en betydelig teknologiutvikling. Forbrukerne etterspør skreddersydde produkter over et bredt spekter. Industrien har utviklet effektive konsept for masseprodusert skreddersøm basert på produkt- og materialinnovasjoner. Konseptene har stor internasjonal etterspørsel og stort eksportpotensial. F3 b F3 c Regional produksjon for det asiatiske marked Spesialister popper opp og den globale konkurransen blir skarpere, land som i dag er lavkostland som f.eks China, India og Korea har blitt ledende og er de mest innovative. Dette resulterer i at Norges innovative materialindustri er under sterkt press. Generelt sett har Norge blitt et lavkostland, og industrien er sentralisert rundt Nordnorske kysten for lettere å transportere til det asiatiske markedet via Russland. All produktutvikling foregår i hovedkontorer i Asia, og Norge har tatt over masseproduksjonen av spesialiserte materialprodukter. Norsk industri baserer seg på å selge rimelig arbeidskraft. Det globale materialbibliotek Norsk materialindustri fra idé til produkt i produksjon er individualisert med respekt for kunden. Dette retter store krav fra industrien på forskningen. Norsk forskning er på et internasjonalt høyt nivå og forskningsmiljøene samarbeider med de beste materialforskerne i verden. Dette har ledet til et globalt materialbibliotek. 6
Biblioteket er under FNs regi og oppdateres kontinuerlig. Alle som ønsker har mulighet til å benytte seg av kompetansen i materialbiblioteket til selvkostnadspris. Norsk materialindustri er blant de største brukerne, og kan dra nytte av materialforskning som skjer simultant over hele verden. Biblioteket muliggjør at enkelt personer kan realisere ideer, få konsultasjon på materialer og få henvisning til riktige produsenter. F3 d F3 e Den opplyste forbrukeren Den norske forbrukeren handler stort sett hjemme. I multimedierommet sitt orienterer han seg ved hjelp av 3-dimensjonale virtuelle framstillinger av produktet som inkluderer lyd, bilder, kjensel, smak og lukt. Alt som er vesentlig får han å vite om produktet, produsenten og de miljø- og energimessige konsekvenser av hans valg kommer fram. Han prøver produktet virtuelt for å få et helhetsinntrykk før han bestiller sin egen spesialtilpassede utgave av produktet. Alle hans unike mål og ønsker overføres digitalt til leverandører som setter i gang produksjon omgående. Reversert globalisering Kortreiste produkter Globaliseringen for handel har medfør sterke klima endringer og nye regelverk fra myndighetene forserer allerede eksisterende trender om å handle lokalt. Med nye material produseres alt fra bildeler til joggesko i en og sammen fabrikk, Ekornes har i Norge den siste tiden vært ledende innen for utviklingen av lokal produksjon, deres stoler produseres i dag i butikken mens du ser på, med en produksjons tid på 40 min. F3 f F3 g F3 h DNA-kastene DNA profilering er blitt et universalverktøy og koster svært lite. Mennesker sorteres i DNA-klasser, og ulike typer risiki identifiseres på grunnlag av dette. Man har fått et slags kastesamfunn, fordi naturgitte egenskaper vektlegges i forhold til barns oppvekst; både fritidsaktiviteter og utdanning. Ernæring og medisinsk behandling og livsstil tilpasses, både frivillig og ufrivillig, individenes profil. Helsetjenester er industrialiserte og globale, man har IKEA-kirurgi, og billig behandling til alle, og Internett brukes i stor utstrekning for at mennesker selv kan stille diagnoser og finne fram til adekvat behandling. Man har et spekter av standardiserte tjenester, og disse har ulike kvaliteter og sterkt varierende priser. Web-apoteket brukes av alle. Økomarkedet Gjenbruksøkonomien har overtatt etter bruk og kast samfunnet, resirkulering er gjennomført på nesten alle områder. Dette hadde overhodet ikke vært mulig uten bruk av helt nye og avanserte materialer. Avfall er ikke lenger avfall, men ressurser i verdiskapningen. Dette gjelder både i primærnæringer og i industri. Ny teknologi gjør at enkelthusholdninger kan produsere sine egne næringsstoffer og omdanne avfall til gjenbrukbare materialer. Sikkerhetssamfunnet Velstandsutviklingen har fortsatt og har blitt global. Kulturen er gradvis blitt orientert om å gjøre livet for mennesker så sikkert som mulig. Man har utviklet en rekke adrenalinsporter som bare tilsynelatende er risikofylte, og her har avanserte og intelligente materialer overraskende nok spilt en fullstendig avgjørende rolle. Sikkerheten er fokusert i nesten alle sammenhenger, mat er fullstendig sporbar, og er garantert holdbar i lang tid, takket være egenskaper i emballasje og i produksjon som man har fått fram gjennom bruk av helt nye materialer. 7
F3 i F3 j Dagen derpå Det er skjedd et verdensomspennende økonomisk tilbakeslag etter at det er skjedd en dramatisk forverring av miljøsituasjonen (f. eks. sterk solstorm i 2015 årsak). I mange land er økonomien sterkt skadelidende. Svært store ressurser er satt inn på å gjøre forholdene levelige, man må etablere annen type produksjon og finne fram til både nye produkter og produksjonsprosesser. I denne sammenheng spiller nye materialer en helt avgjørende rolle. For å øke oksygeninnholdet i atmosfæren har man klart å lage organiske nanosupper som styres automatisk og henter energi gjennom utnyttelse av jordvarme. Fleksibilitetssamfunnet Den økonomiske veksten har fortsatt. Man har lave kostnader i produksjon, fordi man produserer store volumer av produkter som har fleksible egenskaper: Intelligente/fleksible forbrukerprodukter (mat, klær) som tilpasser seg brukerens skiftende ønsker. Dette betyr at man faktisk har en slags skreddersøm av masseproduserte standardvarer. Menneskene har på seg små nanokraftverk som omdanner varme, svette og avgasser til energi. Denne energien brukes til å drive alle slags personlige duppeditter. Dette kan dreie seg om underholdningsenheter, kommunikasjonsutstyr og helserelaterte ting som overvåker kroppens tilstander og styrer medisinsk og terapeutisk utstyr, som for eksempel systemer for leveranse av medikamenter. Markedet for slike fleksible, små og individtilpassede bærbare produkter er blitt meget stort. F4 a Innovasjonsstyrt nærings og forskningspolitikk Lover og regler er forenklet slik at byråkratiet i forhold til næringsvirksomhet er lagt på et minimum, og det er lagt særlig vekt på at det skal være enkelt å etablere nye virksomheter. Med en årlig vekst i kjøpekraften på 5 %, er det stor tilgang av risikovillig kapital. Myndighetene har i lang tid sett behovet for å fremme innovasjonen i samspillet mellom Univ/Inst. og bedrifter. Finansieringen er lagt helt på ESA/EU maksimalgrenser, slik at det er gunstig å bedrive FoU i Norge også ut fra et kostnadssynspunkt. En forbedret FUNN ordingen er gjeninnført ved siden av SkatteFUNN. Finansieringen ivaretar parallell adressering av FoU verdikjeden. Satsingene er fokusert på de områdene hvor Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. Eksempler på dette er energi produksjon med fornybare kilder som hydroelektrisk, bølge, salt og tidevannskraftverk. Gass som råstoff for industriproduksjon. De krevende norske forbrukerne, som har gitt norske bedrifter fordelen av et meget kritisk hjemmemarked, som har medført at norske bedrifter har utviklet med appellerende design som integrerer funksjon og miljø. F4 b Verdensledende på smart produksjonsteknologi lokal produksjon For å motvirke utflytting av produksjonsenheter og for å redusere transportforbruket har norske myndigheter valgt å satse på produksjon i Norge. Dette har gitt en satsing på utvikling av smart høyteknologisk produksjonsteknologi. Rammevilkårene er lagt for 8
økt kompetanse på teknologi, bl.a. ved solid satsing på utdanning og FoU. For å beholde den utviklede kompetansen i Norge er næringspolitikken lagt opp med gode rammevilkår for denne høyteknologiske satsingen, spesielt gjennom stor tilgang på risikovillig kapital. Dette har ført til at Norge er blitt ledende på automatisk produksjon og at produksjonsteknologien er rask omstillbar. F4 c F4 d F4 e F4 f Import av høy kompetanse for produksjon Norges visjon var å bli en ledende kunnskapsnasjon. Myndighetene måtte revidere hele sin innovasjonspolitikk, for å gjøre oss mer attraktiv for kompetanse. Et argument for en slik satsing, var også å styrke relasjonene til viktige handelsland i hele verden. Økt satsing på kunnskap, FoU og økt innvandring av høy kompetanse var sentralt i arbeidet med å gjøre oss mer attraktive. Dette medførte at vi fikk flere sterke sentre for fremragende forskning og en blomstrende material- og prosessindustri. Dette ble en selvforsterkende prosess. Den økte innvandringen av kompetente personer medførte også at nordmenns holdninger til innvandring ble mer positiv. Annerledeslandet Rammebetingelsene for jordbruk og fiske blir dominerende distribuert produksjon. Satsing på fornybar energiproduksjon (hydro, vind, bioprod., bølger). Kraftforedlende industri blir nedlagt. Tradisjonell avlsutvikling all genforskning blir forbudt. Vi lever av matproduksjon/eksport og turisme. Produksjon av materialer kun til støtte for primærnæringer. Landbrukshøyskolen på Ås seksdobles, NTNU reduseres tilsvarende. Forskningsrådet blir i sin helhet lagt under Landbrukshøyskolen. Utvikling av sensorer for utvikling av naturen og naturlige prosesser. Lokal produksjon for lokalt forbruk minimalisering av transportbehov. Jernbane for eksport/import. Subsidiert selvsagt. Norht Sea spa Norge blir medlem i EU. Fjerning av subsidier og krav til stordrift. Tradisjonell industri flyttes ut av Norge. Nasjonale satsingsfelt blir turisme og helse. Turiststrømmen snus fra sørgående til nordgående med fokus på natur og opplevelser, helse og ernæring. Langs hele kysten er det etablert Spa anlegg og turistene ankommer sjøveien med hurtiggående hydrogendrevne farkoster. Norsk IKT er blitt store på FoU innen opplevelsesformidling. Norges forskningssatsinger er størst på smarte materialer til utstyr og klær for turisme i natur-norge. Nasjonalt direktiv regulerer landbruket til kun å drive økologisk i lokal skala. Prototyp-produksjon Staten har opprettet et system a la skattefunn for utprøving/innovasjon av nye prosesser og produkter. Dette reduserer risikoen for bedriftene som er aktørene her. Det satses på å skape innovasjonsmiljø i etablerte industrielle bedrifter. Dette gir kortere vei til markedet. Det skapes tverrfaglige innovasjonsmiljøer over hele Norge med økt samarbeid mellom bedrifter og FoU/utdanningsinstitusjonene. En har en pull situasjon når det gjelder FoU resultater, industrien etterspør stadig ny løsninger. 9
F5 a Topp-produkter ingen vil ha I 2020 opplever man i Norge flere store uforståelige konkurser i selskaper som ble spådd en meget positiv utvikling av analytikerne. Felles for disse selskapene var at de alle hadde utviklet unike produkter tuftet på ledende teknologi og kompetanse som var utviklet i norske bedrifter og FoU-miljøer. Dette skyltes en stor satsning fra 2010 der en betydelig del av avkastningen fra oljefondet ble brukt til konsentrert satsning på øket grunnforskning, høyere teknisk utdanning og anvendt forskning. En betydelig andel ble også brukt til venture kapital som med stor suksess fungerte som facilitator for bedriftsetablering i stor skala. Det uforståelige i flere av de etterfølgende konkursene var at selv om produktene som ble lansert på verdensmarkedet hadde den overlegent beste tekniske funksjonaliteten til konkurransedyktige priser, og så ville ikke markedet ha disse produktene. Man observerte tvert i mot at konkurrerende produkter med betydelig dårligere teknisk ytelse tok størsteparten av markedet fordi de hadde lykkes i å ta fram et design som appellerte til markedet på en helt annen måte enn det teknisk overlegne norske produktet Erkjennelsen av disse fiaskoene har nå ført til opprettelsen av desentraliserte designsentre flere steder i landet. F5 b Norges Visjonsråd Kongen etablere NVR og satser på store tverrfaglige programmer. Hovedområder er for 2008-2018: 1. Trygg mat for alle. Fagområder som er invitert til å bidra er: bioteknologi, medisin, material og nanoteknologi, sensorteknologi. Målet for prosjektet er å etablere: Norske løsninger for å øke holdbarhet og kvalitet for matvarene. 2. Automatisert produksjon Leverkostnader og levestandard i Norge, er de høyeste i verden og har vært det de siste 10 årene. Med denne bakgrunn dannes Center of Excellence på ruinene et Raufoss konsernet. 2010 CoE har utviklet nye filè maskiner for fisk som gjør at Island eksporterer fisken til Norge for foredling. Norges ene fabrikk for foredling av fisk står for 60 % av all foredling. Med nye material produseres alt fra bildeler til joggesko i en og sammen fabrikk, Ekornes har i Norge den siste tiden vært ledende innenfor utviklingen av lokal automatisert produksjon, deres stoler produseres i dag i butikken mens du ser på, med en produksjonstid på 40 min. F5 c F5 d Den individuelle miljø- og ressursbevissthet (LCA) Forbrukerne har etter hvert utviklet et meget bevisst forhold til ressursbruk og miljø. Dette har ført til et marked for produkter med høyere resirkuleringsgrad og prosesser med lavere energiforbruk. For å møte disse utfordringene har næringslivet utviklet nye og mer effektive produksjons prosesser og grønne materialer. IKT break-down Samfunnet gjennomsyres av høy teknologi, overvåkning og styring. Det individuelle mennesket er under sterk samfunnskontroll. Allmennheten klarer ikke å følge teknologisk utvikling. Avmakten brer seg. Dette resulterer i allment opprør og 10
høyteknologisk industri inklusiv materialindustri får vanskeligheter med å rekruttere arbeidere. Den vestlige verden får konkurranseproblem og Afrika og de øvrige u- landene tar over som de store teknologilederne. F5 e Den hippe materialforskningen Mediene har gjort materialutviklere som helter. Hollywood fokuserer på nye materialer og anvendelser som salgsargument for nye produksjoner. Materialer har blitt livsstil, eksemplifisert av siste utgave av Elle Decoration som viser til hvordan nye materialer desinfiserer kjøkkenet. De fleste materialforskerne får stadig flere bijobber innen designindustrien som inspirator og som rådgiver. Materialaspektet gjennomstyrer norsk utdanningssystem og allerede i første trinn snakker man om kunnskapsbærende materialer. Alle barn drømmer om å bli materialsnekkere, som leder til en blomstrende industri.! F6 a Kina's oppblomstring Kina produserer materialer til alle sine egne behov og forholdsvis billig for andre land. Dette gir en overveldende positiv handelsbalanse med utlandet. Overvekten av kinesiske akademikere har flyttet tilbake til Kina for å starte teknologiske bedrifter. Kina har helt overtatt USAs hegemoni og all overveiende del av utvikling av nye produkter og utstyr skjer i Kina. All ledende materialteknologi skjer i Kina. Kina har, pga. presserende interne behov, utviklet nye former for transport som blir adoptert av andre land. Pga. økt velstand er kinesere den nye turisten over hele verden. F6 b F6 c Miljøbuss for de fattige - miljøsportsbil for de rike Norge har fått en stor gruppe fattige, hvorav svært mange er arbeidsløse. Disse lever i stor grad i egne ghettoer og har lite samvirkning med resten av samfunnet og er mer eller mindre selvforsynt. Dette har medført redusert transportbehov for en betydelig del av befolkningen.. I den grad denne gruppen beveger seg utenfor ghettoene bruker de spesielle miljøvennlige fattigbusser basert på hydrogen som drivstoff. Etter en kraftig satsing på FoU innen hydrogenteknologi har man i Norge kommet frem med et nytt drivsystem for effektiv utnyttelse av hydrogen som drivstoff og dermed 0-utslipp. På motsatt pol har vi fått en stor gruppe velstående mennesker som alltid krever nye og heftigere (større, raskere) fremkomstmidler. Dette skapte en stor samfunnskonflikt, som nå imidlertid er mer eller mindre løst ved at det er utviklet et stort spekter av lette og miljøvennlige sportsbiler basert på den samme teknologien. Storebror ser deg På grunn av terror og økt kriminalitet er det stort behov for kontroll og overvåking av enkeltmennesker. Utvikling innen IKT gjør dette mulig (iris-gjenkjenning, bank-kortregistrering, satellittovervåking). Datatilsynet har forsøkt å holde igjen, men politiet får dispensasjon av hensyn til folks sikkerhet (for å avsløre terrorister og kriminelle). Det at detaljinfo om hver enkelt blir innhentet og systematisert gjør at også ligningskontor, Statistisk Sentralbyrå og helsedepartementet ser muligheten av å utnytte denne informasjon. I 2019 ble det hele sluppet løs slik at også forsikringsselskap og andre får tilgang. Samtidig blir det mindre attraktivt å reise kollektivt pga frykt for selvmordsbombere og ran, så bare de fattige tar T-bane og buss og tog. Andre kjører privatbiler. Alle biler har Q-free og blir overvåket mht fart og automatisk bøtelagt ved for hurtig 11
kjøring. I ny og ne skjer store terrorattakk ala 9.11. som opprettholder terrorfrykten i befolkningen og gjør at de godtar overvåkningen. F6 d Edens hage Internasjonale avtaler med frihandel og oppfylling av krav til miljø og helse sikrer jevnere økonomisk velferdsutvikling globalt, og dermed også større politisk stabilitet og lavere risikobilde. Mer miljøvennlig transport som er mer energieffektiv, mindre arealkrevende, mindre problemer med støy, støv og helsefarlige avgasser. Høy energieffektivitet i sluttbrukerledd bolig, arbeidsplass, transport. Vi har realisert 4 ganger mer energieffektive former for å bo, arbeide og forflytte oss. Vi utvider Edens hage ved å sikre rettferdig og bærekraftig økonomisk utvikling og velferd i nye områder gjennom kjøp av varer. Ta med deler av verdiskaping til andre og fattigere land, og bidra til en rettferdig og bærekraftig økonomisk utvikling i disse regioner. Vi drar heller en lang tur til sydligere strøk enn 3 korte. Vi tar vel i mot nye befolkningsgrupper i Norge (som får del i våre velferdsordninger). Vi er overmettet av store opplevelser og setter større pris på å være og leve enn å eie og gjøre. F6 e F6 f F6 g F6 h Det virtuelle arbeidsrom Arbeidsstaden er ikkje lenger ein fast fysisk plass. Det er utvikla fleksible kontorsystem vha. nye material og teknologier. Ein bærer med seg all nødvendig informasjon på eller i kroppen og/eller i transportmiddelet. Tidlegare "hands-on" operasjonar (eks. lab., service, vedlikehald, produksjon) kan utførast i det virtuelle rom. Dette har gjeve bedre utnyttelse av tida, og har redusert problemet med tidsklemma. Enkelte har eit statisk liv, der dei oppheld seg på samme stad, mens andre lever eit nomadeliv der dei utnytter mulighetene for mobilitet i sitt arbeid og privatliv. Totalt sett gjev dette tilnærma "status quo" i behovet for transport i 2020 relativt til 2004. Fattig - rik Ari fra Namibia nyter godt av det nye vannrensesystemet som er utviklet av Smart Water.inc. WHO har lenge satt fokus på bedre vannkvaliteten i fattige land. NFR og EU har satset store midler på dette og internasjonale forskningsmiljøer innen materialer, kjemi og biologi, medisin har kommet frem til en ny revolusjonerende måte å rense vann på en billig måte. NORAD har støttet prosjektet i Namibia som har resultert i flere arbeidsplasser for de lokale innbyggerne. Sykdommer og epidemier er merkbart redusert som en konsekvens av dette. Vann og terror Nye oppfinnelser der nanoteknologi er tatt i bruk for å forbedre elektrosmose, har gjort det mulig å rense drikkevann for mulige biologiske våpen. Terrortrusselen som i flere år har hengt over oss med forurensing av drikkevann er nå redusert. Global behandling av pasienter Behandling av pasienter blir enklere og mer kostnadseffektivt. Fjernoperasjon av pasienter har utviklet seg kraftig de siste årene. Samarbeid Ultralyd, IKT og bruk av avanserte materialer i kikkehullskirurgi har gjort det mulig å fjernoperere pasienter. Pasienten slipper å reise og den beste fagekspertisen kan innehentes fra hvor som helst i verden. Den nye simulatoren for fjernoperasjon kan også brukes til undervisning, slik at studentene kan følge med på operasjonen via 3D bilder. 12
F6 d F6 e F6 f Energi Sør Øst Asia er nærmer seg vestlig levestandard i enkelte land. Milliarder av mennesker stiller høyere krav til velstand. Det er akutt mangel på energi i Kina. Utbyggingen av verdens største dam anlegget i Yangtzee elva er ferdigstilt, men fremdeles er energibehovet akutt. Utviklingen i nanoteknologi har gjort det mulig både å utvinne energi på en mer effektiv og ny måte. Forskere fra hele verden reiser til Kina for å bygge ut denne nye teknologien. Mutantviruset I 2007 oppstår spontan mutasjon av et lite kjent kattevirus som medfører at det smitter mennesker. Sykdommen sprer seg epidemisk. Viruset sprer raskt seg fra Hellas gjennom utstrakt internasjonal turisme og blir en global epidemi, Høy feber, organoppløsning, død. Etter 2 millioner dødsfall i Europa alene, oppdages det at 2 norske nisjeteknologier utviklet til andre formål kan 1) bidra til hurtig og sikker diagnose, og 2) makter å absorbere og inaktivere viruset. Gjennom norske strakstiltak videreutvikles effektive diagnose og behandlingssystem basert på disse teknologiene, og i mens løses behovet for internering av infiserte pasienter gjennom ombygging av utrangerte norske offshoreinstallasjoner. Epidemien i 2007-8 fører til et mindre norsk forskningsprogram innen diagnostikk får internasjonal anerkjennelse og deltagelse, og styres fom. 2010 fra Tromsø. Dette gir større viten og forståelse av årsaker til genmutasjon hos virus. I perioden 2012 til 2020 fører dette til en stadig bedre kontroll av virusangrep, noe som og minsker effekten av bioterrorisme. Samtidig økes den norske anerkjennelse i internasjonale miljøer, noe som igjen får øynene opp på norske politikere slik at reell satsing på FoU blir en politisk kampsak. For en gang skyld er partiene enige om sak, men kjemper nå om å bruke størst mulig andel av den norske oljeformuen på denne norske toppsatsingen. Det nest beste er godt nok Målsøkende kreftmidler begynte å komme på det internasjonale marked ved årtusenskiftet. Selv om mye av forskningen var fundert på ønsket om å sette mennesker på Mars og dermed støttet aktivt fra amerikanske NASA/NCI, var også norske miljøer langt framme på den tiden. Norske myndigheter bestemte dog at et lite land umulig kunne være med på denne pengebruken. Dette førte til at veldig potent medisin ble utviklet internasjonalt, men da til priser som var uspiselige for det norske legemiddelverket. Resultatet har blitt at den norske befolkning med unntak av de som på egen hånd søker seg til internasjonale behandlingsmiljøer, ikke har kunnet dra nytte av disse nanomedisinske framskrittene. En sekundæreffekt ble at eksisterende norske kreftmiljøer forvitret, i og med at den forskning som foregikk her, ikke nådde konkurransedyktige internasjonale nivå. Det har også ført til at Norge er i utakt med resten av den vestlige verden når det gjelder en generell nedgang i behandlede krefttilfeller. Norske pasienter overlever kortere, har større dødelighet, og lider også mer enn tilsvarende pasienter i andre land. Land som ikke har nøyd seg med det nest beste. 13
" # F7 a Ultralette kjøretøy Råvareprisene har skutt i været, spesielt på stål som Kina har kjøpt opp. Stål kan ikke lenger benyttes i kjøretøyproduksjon pga. prisen! Dette har gitt et voldsomt press på utviklingen av nye materialer og deres bruk i biler, busser og tog. Nanomaterialer er tatt i bruk i resirkulerbare plaster (termoplaster). Materialenes respons er avhengig av deformasjonshastighet og kan lett absorbere all energi ved kollisjoner m.m. Airbags etc. pakker inn passasjerene ved ulykker. Eksempelvis er Glare -materialer tatt i bruk (laminater av Al og plast). Stor etterspørsel etter smart design som gir inntrykk av eksklusivitet. Nye overflate belegg gir lettere vedlikehold ny-bil finishen holder lenger og bruksegenskapene er bedre (duggfrie vinduer). F7 b F7 c F7 d Virtuell varetransport/elektronisk transport Ny elektronisk beskrivelse av produkter, varer og opplevelser fører til elektroniske distribusjon av produktene. Dette er allerede gjennomført innen bøker, magasiner, filmer etc. som leveres direkte til konsumentene. VR-fritid med virtuelle reiser i studios med effekter som lyd, vind, temperatur etc. En kan da delta i en reise til et annet land, eks safari i Afrika med vind i håret, fukt fra fossen etc. Videre kan en delta i VR deltagelse i historiske hendelser, bygge pyramider i Egypt, i en skyttergrav undr første verdenskrig etc. Ved hjelp av sensorteknologi kan alle smaker, lukter etc. beskrives slik at for eksempel mat kan produseres fra de minste byggeklossene ved hjelp av 4D Rapid prototyping. Produkter produseres lokalt ved hjelp av 3D Rapid Prototyping slik at produkteiere eier den elektroniske beskrivelsen av et produkt og distribuerer dette elektronisk til konsumenten som får produktene produsert lokalt. Kunnskap og opplæring distribueres og kjøpes fra databaser i kunnskapssentra og distribueres ved hjelp av elektroniske kanaler til forbrukeren (mottakeren). Dette kan da gjøres ved bruk av e-læring, videoundervisning, interaktive opplæringssystemer osv. Designe systemer og mekanismer for å fange best-pratice innen forskjellige kunnskapsområder og distribuere dette. Differensiert transporthastighet På grunn av behov for reduksjon i energiforbruk og miljøforurensning vil transport over lange avstander være differensiert, spesielt ved varetransport. Bruk av luftskip vil bli aktuelt. Dette vil kreve teknologiutvikling innen flere områder; a) design av luftskip for transport, b) infrastruktur internasjonalt og c) løsninger med ubemannet drift. Innen persontransport og ekspressgods vil svevetog være etablert gjennom hele Europa. Lokal transport vil ha økt bruk av fornybar energi som drivstoff, dvs. hybridbil, -båt, -sykkel etc. I tillegg vil by og tettsteder ha økt bruk av selvgående trapper/fortau etc. Krisen En teknologibasert krise, opptrer i form av smitte eller epidemi. Dette fører til delvis isolasjon av Norge/Sverige, men vi er oppegående og handlekraftige og har fortsatt elektronisk kommunikasjon med andre land. Folket krever oppretthold av levestandard og livsstil. De første tiltakene består i effektivisering av bestående transport samt aktivering av naturlige transportveier, for eksempel vannveier. Man skjønner tidlig at man må utvikle alt ved hjelp av lokale råvarer/ressurser. Krav om ny teknologiutvikling og plast øker som leverandør til transportindustrien. Det blir et sentralt materiale i tillegg til nye materialer. Økt produksjon av mat, klær, forbruksvarer fører til økt 14
transportbehov innenlands. Tvunget til mindre mobilitet, som fører til opplevelser/reiser foregår virtuelt. Produkter blir mindre materialisert, mye elektronisk. F7 e F7 f F7 g Nye energikilder i transport Endelig har USA innsett at de må følge med i timen! og undertegnet videre Kyoto protokollen. EU har strengere CAFE Euro 10 standard. Dette har medført at 50 % av bilene går på brensel uten CO2 utslipp. I 2030 skal alle biler være CO2 fri. Dette har medført generell overgang til alternative drivstoffer for land, -sjø og -lufttrafikk. Teknologi for brenselceller er utviklet (H2) for alle transportmidler. Det er ca. 30 % hybridbiler (diesel-elbatteri) og fremdeles 20 % diesel-bensin biler i Norge. Norge har tatt en ledende rolle og forbudt import av diesel og bensin biler fra 2030. Naturgass og biomasse er grunnlag for miljømessig produksjon av hydrogen. Naturgass har blitt en knapp ressurs og derfor satser Norge også innenfor utvikling av et system for produksjon av H2 basert på energi fra vind, sol, vann og geotermiske kilder. Teknologi pessimisten I 2012 ble det oppdaget en ny uforståelig sykdom (NDS nano-deficiency-syndrome). Etter flere år med forskning ble det påvist at sykdommen ble utløst av hverdagsprodukter som ble innført i Norge mellom 2000 og 2005. Både hudkrem med nanopartikler og vaskemaskin med nanosølv ble identifisert som mulige årsaker til NDS. For å samle personer som ble berørt av NDS ble Nanotek-skadedeinteresseforening grunnlagt (NSI) i 2018. I 2020 krever NSI og andre forbrukerorganisasjoner salg/produksjonsstopp i Norge og full moratorium på videreutvikling før alle mulige helsefarer har blitt kartlagt. Det fører til handelskrig mellom Norge og EU/ USA på grunn av salgsforbud. EU og USA krever fri markedsadgang og svarer med straffetoll på norske varer. Norsk industriproduksjon gå ned og medfører økning i arbeidsledighet i flere år framover. Norge i Nano-bio teten Betydelig satsning på FoU innen nanotech, biotech og IT over hele verden har medført flere teknologiske gjennombrudd. Norge har spilt en betydelig rolle i utvikling av nye produkter innen medisin og helse. Det norske selskapet Lifechip AS har i samarbeid med NTNU og et nasjonalt nanotech forskningsinstitutt i China utviklet en ny implanterbar (in vivo) nano lab-on-a-chip. Etter 3 år med kliniske utprøvninger på Rikshospitalet i Norge ble dette unike produktet lansert på verdensmarkedet i 2018. Chipen gir mulighet for kontinuerlig overvåkning av menneskers helsetilstand. Ved hjelp av en avansert innebygget biokjemisk analyseenhet, kan tidlig tegn på sykdom som f.eks. kreft, hjertesvikt, infarkt, diabetes, etc. detekteres og meldes til relevant helsepersonell via en integrert sender/mottager enhet. Chipsen har også innebygget et batteri av høypotente legemidler som kan fjern aktiveres i riktige kombinasjoner og doser og leveres til de syke cellene eller aktivere en spesifikk immun respons. Denne nye teknologien har revolusjonere helsevesenet. De fleste behandlinger kan skje i hjemmet eller poliklinisk. Dette har medført overkapasitet innen sykehus sektoren. De fleste store sykehus er omgjort til eldreboliger og hoteller. Mesteparten av det nye sykehuset i Trondheim som sto ferdig i 2015, ble i 2016 kjøpt opp av LifeChip AS som driver det meste av sin utvikling herfra. 15
F7 h F7 i F7 j EU satsningen og NFR satsningen på Materialer, sensorteknologi og IKT bærer frukter SmartWear AS som ble etablert i Trondheim 2005 har gjort et nytt gjennombrudd med bruk av intelligente materialer og biomedisinske sensorer for pasientovervåking. Integrering av de nye myke sensorene som er innvevd i HelseTrøyen, kan nå effektivt overvåke helsestatusen til Olga 99 år på Sunnmøre. I Boston sitter overlegen og eksperten på hjertekarsykdommer og overvåker Olga. Hun føler seg trygg, for hun vet at AMK sentralen vil komme med en gang hvis aksellerometeret registrerer at hun faller eller hjertefrekvensen viser at hun har problemer. IKT teknologien gjør det også mulig å kontinuerlig overføre data til familien til Olga som bor i Oslo. HelseTrøyen måler respirasjon, EKG, blodtykk, hjertefrekvens, posisjon, bevegelser.. Datatilsynet har omsider innsett nytten av dette, og godkjenner helsetrøyen. Trøyens smarte faseendringsmateriale tilfører varme til Olga hvis det blir kaldt om vinteren, om sommeren er den kjølig og sval, dessuten slipper hun å vaske den og sparer miljøet for den byrden. I tillegg er det en fordel med trøyen at hun slipper å bruke mobiltelefonen, men kan bare prate til den når hun vil ha kontakt med tante Berta som bor i Australia. Offentlige helseinstitusjoner er nå organisert på en helt ny måte enn tidligere. Det nye HelseTrøyen gjør det mer kostnadseffektivt å drive eldreomsorg. Forskningsfronten Et dedikert senter for konvergerende teknologier NCCT ble etablert i 2012 i Universitetet i Oslo s forskningsbygg i Gaustadbekkdalen, som et tverrfaglig tyngdepunkt med basis i spisskompetanse innen bioteknologi, medisinsk teknologi, material- og nanoteknologi og IKT. Senterets viktigste internasjonale samarbeidspartner er det japanske JCCT med røtter i japansk IKT-industri. Samarbeidet er høyt prioritert på Regjeringsnivå, spesielt ettersom deltakelse på den europeiske forskningsarena har blitt nedprioritert pga EUs skjevfordeling av midler til koordinerte kompetanseclustere i sentrale deler av Europa. Samarbeidet adresserer felles problemer, bl.a. knyttet til aldrende befolkning, spesielt knyttet til nevrale reservedeler for mennesket. På et bredere plan involverer samarbeidet fundamental og målrettet forskning mot utvikling av fremtidens dataløsninger som kvantecomputere. I sumpa Etter en kortvarig dobling av norsk FoU innsats gjennom midler skutt inn det tradisjonelle virkemiddelapparatet, har politisk opinion på basis av manglende utbytte i form av nytt næringsliv, snudd i synet på hvorvidt midler til forskning kan gi økt norsk verdiskaping. Dette med begrunnelse av at mer enn 99 % av kunnskapsutviklingen skjer internasjonalt. Som en videre konsekvens har Norge meldt seg ut av EUs vitenskapelige programmer. Det er heller ikke lenger behov for Forksningsrådets tradisjonelle oppgaver. I stedet gis norsk næringsliv incentiver til å kjøpe internasjonal utviklet teknologi og integrere dette i egen produktutvikling. For å sikre tilstrekkelig kvalifisert personell til dette næringslivet, er det innført overordnet koordinering av utdanningsprogrammene ved norske universiteter og høyskoler. Som en følge av omleggingen, har publikasjonsfrekvensen fra norske miljøer i internasjonale tidsskrift i 2020 falt til 1/5 av nivået i 2005. Disse endringene forblir ukommenterte av media og fatter liten interesse hos befolkningen som fremdeles nyter godt av store, årlige inntekter fra den norske petroleumsaktiviteten. 16
F7 k Lillebror ser deg En indre stemme vekker Pettersen som vanlig. Han er litt sliten etter gårsdagens firmafest, men stabler seg på beina og kommer seg opp sengen. Brikken har allerede begynt å registrere minustid. Så nå og må han på jobb. Bildøren åpner seg automatisk når Pettersen nærmer seg. Nanobrikken som Pettersen fikk implantert i forfjor og som alle nyfødte barn får ved fødselen, har identifisert at, jo da, dette er den rette eieren av bilen. Han setter seg inn, men kjerra vil ikke starte. Biosensoren på brikken har gjort en rask analyse og funnet rester av designerdrinkene i blodet hans. Da er det bare å vente... På mange måter er det praktisk med en slik brikke. Denne inneholder alle personalia, bankkort, pass og adgangskontroll. Også kjekt å vite hvor ungene (og kona) er til en hver tid. Eldstemann hadde forsøkt å hacke seg inn, for å se en film som Pettersen hadde fjernet fra brikken hans i går. Straffen for dette visste han godt, ingen tilgang til VR-stolen på tre dager. Etter flere års voldsom økning av kriminalitet, stoffmisbruk, svindel og terror hadde Norske Myndigheter kommet til overvåkning av alle individer var på krevet. Norge, med sin sosialdemokratiske tradisjon, hadde valgt å bli et foregangsland på området. Det er gjennomført en fokusert FoU-satsning på området og giganten StatChip utvikler og leverer slike brikker også til utlandet. Dette hadde redusert den tradisjonelle kriminaliteten momentant, men chiptyveri og chip hacking var et økende problem. Det hadde også oppstått noen kjedelige episoder der myndighetene hadde utelukket opposisjonelle fra tilgang til helsetjenester, kultur- og underholdningsarrangementer, men det er for småting å regne i forhold til de store fordelene med denne teknologien. $ F8 a Teknologiboom Eldrebølgen fører til boom i teknologiløsninger for å holde de eldre utenfor institusjon og minimalisere pleiebehov. Formål: Øke livskvalitet, redusere kostnader. Fjernovervåkning for å støtte hjemmepleie. Sensorer og autonome systemer for overvåkning og behandling. Alarmer for overvåkning. Roboter til husarbeid og påkledning og matlaging.intelligente informasjonssystemer for TV, Internett, Underholdning etc. Kommunikasjon. Det virtuelle eldresenter, chattegrupper. Senioruniversitet F8 b F8 c F8 d Fossil lammelse Aldringen av befolkningen fører til idetørke. De yrkesaktive har ikke kapasitet til å drive utvikling. Færre forskere. Økonomisk stagnasjon. Kontraktfestet levetid Siden man nærmest kan ha ubegrenset levetid må man avtale en avslutning for å få pensjon. Evt. eldre kan leie ut huset i en kontraktsfestet periode mot pleie. Eldrebørsen (ala Time-share) Outsourcing av sykehjem til land i den tredje verden fordi vi har knapphet på personell og bygninger i Norge. Geografisk målområde: Deler av Afrika; Stillehavsøyene, Sør- Amerika. Material- og nanoteknologien har gitt de eldre bedre helse, lengre liv og nye muligheter! 17
Økonomisk effektivt, bidra til kunnskapsoverføring fra norske eldre til land i den tredje verden. Økonomisk fordelaktig for Norge å ha denne løsningen. Vitual reality -kommunikasjon ivaretar kontakt med familie og venner i Norge. Satsing på ny teknologi for overvåking og oppfølging fra helsevesenet i Norge ivaretar kontakten med hjemlandet. Bio-nanoteknologien er basis for nye reservedeler til de gamle. Tilbud avhengig av hvor pleietrengende du er eller hvor mye penger du selv vil bruke på dette. F8 e Gammel, men nyttig Aktive eldre, de nye studenter. Friske eldre tar del i pleie av syke eldre. Teknologi gir beslutningsstøtte. Samfunnstjeneste: Eldre utfører omsorgstjenester. Teknologien må være enkel og lettfattelig. Teknologien må være responderende og gi utvidet mestring. Målsøkende gåstoler og barn med chip, som gjør det lettere for de eldre å ha omsorg for barn. Bestemor søker familie: Yrkesaktive familier kan leie en hjemmeværende bestemor eller bestefar. % F9 a Full funksjon reservedelsmennesket evig ung Nye biokompatible materialer og mikrosystemer har internasjonalt revolusjonert behandlingstilbudet for pasienter med behov for organ-, vev- eller benreparasjon. I Norge har helsemyndighetene funnet det påkrevd å etablere kompetente miljøer ved to prioriterte universitetssykehus for å dekke behov fra den norske befolkningen. Hvert av miljøene er internasjonalt ledende innen et nisjeområde, på øvrige felt samvirker en kompetent stab med internasjonal ekspertise. Tilknyttet spesialnisjene er det vokst frem integrerte, tverrfaglige forskningsmiljøer som i sin tur vekselvirker ned det norske selskapet NewStart, etablert ved spleiselag mellom statlig og privat kapital i forbindelse med nasjonal forskningsplan for helse og velferd som ble lagt frem i 2007. Det er lagt opp til utveksling av pasienter på tvers av landegrenser for å utnytte spesialkompetanse i ulike land, med siktemål om å ha et balansert kostnadsbilde. På grunn av stillesittende arbeid, liten interesse for sport og friluftsliv, mindre fokus på godt kosthold, og liberalisering av lovgiving på nytelse og medisinmarkedet, har livsstilsskader på kropp og organer akselerert betydelig. Omfanget og kostnadsaspektet medfører at det offentlige bare dekker 50 % av kostnadene, som synes å medføre fremvekst av et medisinsk klasseskille. F9 b Alle i samfunnstjeneste Forholdstallet mellom antall yrkesaktive og trygdede er nå 1.5 og stadig nedadgående. Dette har medført et skrikende misforhold mellom statens inntekter og utgifter. Det har vist seg umulig å redusere lønnsnivået slik at det har blitt politisk aksept for innføre radikale tiltakt for å sikre omsorg for eldrepleien. Regjeringen har derfor innført samfunnstjeneste for alle, men differensiert i forhold til arbeidssituasjon og alder. Samtidig har Regjeringen etablert et stort, målrettet forskningsprogram for å utvikle teknologi for hjelpemidler, automatisert pleie, helsevåking, medisinering, mm. Siktemålet er stegvis å kunne avvikle den obligatoriske samfunnstjenesten innen 2030, først for den inntektsbringende, yrkesaktive befolkningen. 18
F9 c F9 d F9 e F9 f Teknosamfunnet Avansert teknologi omgir nå alle i hverdagslivet. Blant annet følger alle nye boliger nye krav til miljø, energi og HMS-kontroll, herunder integrerte løsninger til varme, vann, strøm, luftkontroll, overvåking av kjøle/fryseskap, hjemmesystemer for helsekontroll, videobaserte kommunikasjonsløsninger. Dette har muliggjort fremvekst av ny norsk leverandørindustri som på visse områder baseres på funksjonelle materialer og nanoteknologibaserte mikrosystemer utviklet i norske forskningsmiljøer. Den høye levestandarden har gjort Norge til ett av de mest teknofiserte land i verden. Forskningsmessig har Norge blitt et foregangsland innen menneske-maskin forholdet, og tiltrekker seg derigjennom internasjonal industri som gjennom produksjonsanlegg for automatisering og overvåking i Norge gis gode forutsetninger for å komme i inngrep med norsk samfunnsutvikling. Tidlig diagnose Ny teknologi muliggjør på stadig flere felt mulighet for tidlig diagnose, i de fleste tilfeller screening av sykdommer man er disponert for. En stor etisk debatt er tilbakelagt der man konkluderte at alle har rett til å kjenne sin DNA og derigjennom arvelige anlegg for ulike disponeringer. Dette har fått ringvirkninger når det gjelder helse/livsforsikringer, videre er flere utpressingsforsøk blitt foretatt overfor kjente personer. For helsevesenet har dette skapt både problemer ved økt pågang av pasienter med minimale sykdommer, men også nye muligheter for styrking av metodikk for tidlig diagnose av sykdommer som på senere stadier vil medføre store samfunnskostnader. Internasjonal industri har identifisert metodikk for tidlig diagnose som en fremtidig økonomisk gullgruve. Norge var tidlig inne med tung forskningsaktivitet i regi av GE-Amersham sammen med regionale universitet-, hospital- og instituttmiljøer, dette inntil GE i 2012 flyttet aktiviteten til USA og nedla forskning og produksjon i Norge. Eldrebølgen spenning og opplevelser VG overskrift 2020 "Alexandra (92) hopper fra Oslo Plaza" Ekstremgruppa "vi over 90" søker spenning i hverdagen. Det er ikke lenger slik at eldre blir mer passive med alderen, tvert imot, de vil ha spenning og innhold i hverdagen. Før måtte Alexandra (92) holde seg unna slike aktiviteter som basehopping på grunn av en økende beinskjørhet, men nå har biomaterialene hun har fått transplantert inn å forsterke skjelletet, gjort det mulig å være like aktiv som før. Ekstremgruppa "vi over 90" har ukentlige joggeturer og reiser årlig til Nepal, New Zealand og andre spennende steder for å delta på ekspedisjoner, klatre, padle med mer. Kulturopplevelser står også i fokus på disse turene. Gruppa krever nå at myndighetene satser mer på denne gruppen, og synes at det har vært altfor stort fokus på de yngres livssituasjon de senere år (uttalelse Rolf Wesenlund). Kosmetikk industri Behovet for å holde seg ung og frisk lenger har vært der lenge. Gjennombruddet med bruk av nanoteknologi i kosmetikk kom 2015. Dette har resultert i en revolusjon av kosmetikkbransjen. Ved hjelp av den nye kremen Nanocyl med Cliniderm, er ikke lenger plastiske operasjoner nødvendig for å se yngre ut. Nanopartiklene trenger inn i huden, etterligner hudcellenes oppbygging og forsinker aldringsprosessen. Celina M. kan glede seg over en enorm økt omsetning i år, og storsatsningen på forskning på dette området som begynte i 2005 gir nå resultater. 19
F9 g Sportsutstyr Gore'har lenge vært ledende på området intelligent bekledning i sportssammenheng de siste 10 årene. Under sommer OL i Tokyo 2018 viste den Norske troppen eksempler på det siste innen intelligent bekledning. Rally kjøreren Mini Solberg og syklistene er utstyrt med en skjorte og bukse med usynlige fiber sensorer som registrerer, hjertefrekvens, bevegelse, svetteproduksjon, temperatur og respirasjon hos utøveren samt temperatur og fuktighet i omgivelsene. Hvis det registreres faregrenser for varmestress, dehydrering og utmattelse aktiveres væsketilførsel via en liten slange festet til sykkelen / bilen. De intelligente tekstilfibrene består av faseendringsmateriale som endrer egenskaper hvis utøveren blir for varm og vanndamptransporterende membraner som sikrer god fukttransport. Luen som syklistene har på har et reflekterende materiale som begrenser varmebelastningen fra solstråling. Skoene til syklisten har trykksensorer som registrerer pedalfrekvens, og sykkelen har selvsagt GPS. Trenerteamet kan til enhver tid lokalisere og se på den fysiologiske statusen til utøveren og sette inn eventuelle tiltak hvis utøveren nærmer seg grenseverdier for utmattelse, for forballspillertroppen brukes dette som en hjelp til å bytte ut spilleren hvis spilleren er utmattet. & ' # A1 a Large car conglomerates go AIRBORNE! Vi har fire store bilkonsern som eier hele verdikjeden fra ferdig råstoff til ferdig produkt. Energiselskap er tungt inne på eiersida av disse bilkonsernene med risikokapital. 10 % av årlig omsetning brukes til FoU for at selskapene skal opprettholde sin ledende posisjon innenfor transport på land, 2 % blir brukt på luftgående fartøy. De har forskning og utvikling av kjernekompetansen sin i store virtuelle forskningssenter som inkluderer støtte til og styring av enkeltuniversitet. Nasjonale grenser er utvasket, og produksjon foregår over hele verden. Den enkelte nasjon har ingen innflytelse på de multinasjonale selskapene. Anvendt nanoteknologi har hatt sitt gjennombrudd på material- og energisida vha. nytt karakteriserings- og produksjonsutstyr og ny forståelse av biologiske prosesser. Dette har startet en utvikling fra landgående personfartøy til EFO (En manns Flyvende Objekt). A1 b Bedriftsløs verden bare freelancere På grunn av nye kommunikasjonsformer, ny IKT, menneskenes ønske om å være uavhengige og selvstendig, og mulighet for å produsere hva som helst hvor som helst vha DAK verktøy og automatisering, har bedriftene ikke lenger ansatte, men bare konsulenter og free-lancere som leies inn eller som selger sin kompetanse direkte til forbrukerne. Menneskene og kompetansen som flyter fritt mens produksjonsmaskineriet håndteres av sentraliserte statlige organer. 20