Økonomisk overblikk 2/2012 Utsikter for 2012-2013
Kontaktpersoner i NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, dag.aarnes@nho.no, tlf: 23088225 Næringslivets økonomibarometer og Innenlandsk konjunkturbilde: Rådgiver Kristoffer Eide Hoen, kristoffer.eide.hoen@nho.no, tlf: 23088124 Seniorøkonom Ole Christian Berg Wasenden, ole.wasenden@nho.no, tlf: 99244020 Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23088152 Internasjonal økonomi og finans: Rådgiver Aslak Larsen Molvær, aslak.molvar@nho.no, tlf: 23088129 Arbeidsmarked: Rådgiver Alf Åge Lønne, alf.lonne@nho.no, tlf: 23088305 Innholdet i denne rapporten kan brukes med henvisning til kilde, NHO. Redaksjonen avsluttet: 25.05.2012
Innhold: Sammendrag: Europa i resesjon - krevende omstilling for norsk næringsliv 3 1. Internasjonal økonomi 5 2. Utenrikshandel 9 3. Innenlandske konjunkturer 12 4. Arbeidsmarkedet 20 6. Prognoser for 2012 og 2013 23 7. Næringslivets Økonomibarometer 24
Europa i resesjon - krevende omstillinger for norsk næringsliv NHO-bedriftene forventer enda tydeligere tosporsøkonomi Næringslivets økonomibarometer, NHOs kvartalsvise undersøkelse blant medlemsbedriftene, viser at NHO-bedriftene venter at den todelte utviklingen i norsk økonomi fortsetter ut 2013. Petroleumsrelaterte NHO-bedrifter planlegger å øke bemanningen med nesten fire prosent både i 2012 og 2013. Dette står i sterk kontrast til planene innenfor eksportorientert næringsliv, der sysselsettingsbehovet ventes å vokse med beskjedne 0,6 prosent i 2012. Mange av eksportbedriftene er også representert i oljeklyngen og de trekker dette tallet opp. Resten av eksportbedriftene står det dårligere til med. Der er omsetning og antall jobber trolig på vei ned og investeringslysten på et lavt nivå. Eksportbedriftene sliter på grunn av det norske kostnadsbildet, krisen i Europa og sterk norsk krone. Oljesektoren og vekst i husholdningenes forbruk gir god vekst i norsk økonomi De siste seks kvartalene har BNP for Fastlands-Norge vokst med om lag tre prosent i året i gjennomsnitt. God vekst i privat forbruk og den kraftige økningen i investeringene i olje- og gassektoren er de viktigste drivkreftene. Veksten i oljeinvesteringene har vært over 11 prosent årlig den samme perioden. Det samlede investeringsvolumet i oljesektoren er nå på rundt 180 milliarder kroner. Dette er ni ganger mer enn investeringene i hele den norske industrisektoren. Eksporten av tradisjonelle varer har vokst moderat, mens investeringene i viktige deler av fastlandsøkonomien har utviklet seg svakt gjennom hele perioden. I det siste kvartalet falt også boliginvesteringene noe. Økonomibarometerets forventningsindeks antyder at situasjonen vil forbli uendret de neste fire til seks kvartalene. Store regionale forskjeller i økonomisk utvikling Tosporsøkonomien gir store regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. Oslo og Rogaland sto for seks av ti nye jobber i 2011, ifølge tall fra SSB. NHO-bedriftenes markedsvurderinger tyder på at de regionale forskjellene på arbeidsmarkedet fortsetter. Andelen bedrifter som melder om økt arbeidskraftsbehov i 2012 er klart høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo-Akershus. Det blir stadig tydeligere at tosporsøkonomien skaper utfordringer for bedrifter og regioner som lever i skyggen av oljeklyngen. Investeringstørke i fastlandsøkonomien gir et økende omstillingsbehov Store markedsendringer og kostnadsvekst i Norge gjør at vi står overfor et større omstillingsbehov i norsk næringsliv enn på lenge. En viktig indikator på omstillinger er investeringsvolum siden de aller fleste omstillinger til nye markeder og nye produkter krever investeringer i ny realkapital i bedriftene. Næringslivets investeringer i ny produksjonskapasitet er imidlertid svært lave, og har vært det siden finanskrisen. I Økonomibarometeret svarer nå kun 15 prosent av NHO-bedriftene at de venter investeringsvekst i 2012, mens 18 prosent venter nedgang. Bedriftenes investeringsanslag i år er svakere enn tilsvarende i andre kvartal 2011. Når vi spør bedriftene om investeringsplaner mer enn ett år frem i tid er de vanligvis optimistiske. Det er ikke tilfelle nå. Konkurranseevne, mangel på kvalifisert arbeidskraft og krevende kredittmarked hemmer investeringer Økonomibarometeret avdekker hvilke faktorer som hemmer bedriftenes investeringer. Mangel på kvalifisert arbeidskraft rangeres som det sterkeste hinderet av alle NHO-bedriftene. Blant eksportbedriftene er det 50 prosent som peker på svak kostnadsmessig konkurranseevne som et stort investeringshinder. Dette tallet har vært økende gjennom fjoråret. I bygge- og anleggsnæringen oppgir en av fem bedrifter 3
at tilgang på finansiering er et vesentlig hinder for nye investeringer. Også en del industrinæringer som møbelindustri, havbruk og grafisk, der markedssituasjonen er spesielt krevende, oppgir at tilgangen på finansiering er blitt krevende. Det svake investeringsbildet for 2012 går igjen på tvers av bransjer. God samlet tilgang på arbeidskraft og lav inflasjon Både utviklingen i arbeidsmarkedet og inflasjonen viser at det samlet sett er lite press i norsk økonomi. Sysselsettingen økte med 36 000 personer, eller 1,4 prosent, fra 2010 til 2011. Veksten fortsatte i første kvartal 2012. Sysselsettingsveksten er høy i norsk sammenheng, men veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder er også høy, særlig som følge av nettoinnvandringen. Målt som andel av befolkningen er sysselsettingen fremdeles klart lavere enn den var før finanskrisen. Forskjellen utgjør om lag 100 000 personer. Inflasjonen i Norge er nå nær null. Konsumprisindeksen anslås nå å vokse med bare 0,9 prosent i 2012. Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), holdt seg lav gjennom hele fjoråret og kan vokse med 1,4 prosent i 2012. Boligmarkedet i kraftig ubalanse Tosporsøkonomien, sammen med sterk tilflytting til sentrale strøk, har skapt en oppheting av boligmarkedet. Det har i sin tur forårsaket en vedvarende vekst i boligpriser i flere deler av landet og kraftig oppgang i husholdningenes gjeld. De siste årene har husholdningenes gjeld vokst dobbelt så raskt som nominelt BNP hvert år. Dette gir utfordringer for stabiliteten i det finansielle systemet og betydelig rentefølsomhet i husholdningssektoren. Tiltakene som er iverksatt for å dempe opplåningen løser ikke den underliggende utfordringen, som er at det bygges for få boliger i pressområdene i Norge. Vanskelig å vurdere finanspolitikkens innretning Finanspolitikken i 2012 omtales i Revidert nasjonalbudsjett som forsiktig ekspansiv og noe mindre stram enn i Nasjonalbudsjettet. Utgiftsveksten er blitt betydelig sterkere enn forutsatt, men både anslag om økte oljeinntekter og økt skatteinngang fra resten av norsk økonomi har likevel utvidet det finanspolitiske handlingsrommet. En gjennomgang av budsjettpolitikken i 2010 og 2011 viser at det salderte budsjettet for disse årene undervurderte skatteprovenyet fra Fastlands-Norge med henholdsvis 36,5 og 39,9 milliarder kroner. Kontantstrøm fra oljevirksomheten ble undervurdert med 55,6 og 62,8 milliarder kroner i forhold til endelig regnskap. Når vi samtidig vet at anslagene på størrelsen på Statens pensjonsfond utland også varierer, sier det seg selv at en vurdering av innretningen av finanspolitikken er svært vanskelig. 4
1. Internasjonal økonomi Fig. 1.1 Forventingene til 2012 Forventet vekst i BNP i 2012 på gitte tidspunkt Usikkerheten er tilbake for fullt Ny uro rundt Hellas Resesjon i mange europeiske land Fortsatt økonomisk vekst i USA og Kina Den økonomiske situasjonen i mange europeiske land er fortsatt svært vanskelig. Prognosebyrået Consensus Forecasts forventer nå et fall i eurosonens samlete BNP på 0,4 prosent vekst i år, se figur 1.1, for så en svak vekst på 0,8 prosent neste år. En bølge av ny usikkerhet har skyllet over finansmarkedene de siste ukene etter protestvalg i Frankrike og Hellas, samtidig som det virker stadig mer sannsynlig at grekerne ikke kan eller vil overholde sine gjeldsforpliktelser, selv etter at betydelige deler av statsgjelden deres har blitt slettet. Til syvende og sist kan Hellas bli tvunget til å forlate eurosamarbeidet og gjeninnføre sin egen valuta, noe som vil få store konsekvenser for landet. For resten av eurosonen og verdensøkonomien for øvrig er konsekvensene av en slik hendelse mer usikre. Kilde: Consensus Forecasts, mai 2012 Mange investorer frykter åpenbart fortsatt det verste, som vi kan se av uroen i finansmarkedene de siste ukene, men samtidig er det klart at banker og andre institusjoner er langt bedre stilt i forhold til en gresk exit fra euroen i dag, enn de var for et par år siden. Europeiske banker som eide gresk gjeld har allerede tatt sine tap mot Hellas, da de tidligere i år måtte ta tap tilsvarende om lag 75 prosent av gjelden. Det er derfor ikke førstehåndseffekten av en gresk exit omverdenen fortsatt først og fremst frykter, men annenhåndseffekten. For hvordan resten av verden vil reagere hvis eller når Hellas lange, pinefulle kamp for å bli værende i eurosamarbeidet ender med nederlag og utmeldelse, er det fortsatt ingen som vet. Det bør ikke lenger komme som en overraskelse på noen hvis det skjer, nesten tvert i mot, men med finanskrisen i 2008 2009 fortsatt ubehagelig friskt i minne er det nok mange som likevel frykter at én liten tue kan velte et stort lass. Psykologi og flokkmentalitet er en viktig faktor også i finansmarkedet, og akkurat nå er det bekymring og usikkerhet som råder. En del skuffende 5
Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner Mars 2012 (prosent) Kilde: Eurostat *Storbritannia: januar 2012 **Norge: februar 2012 Tabell 1.2 Utviklingen hos våre viktigste handelspartnere Vekst i BNP fra forrige kvartal Kilde: SSB/Eurostat nøkkeltall den senere tiden, samt kredittratingbyrået Moody s nylige nedgraderingen av kredittverdigheten til en rekke italienske og spanske banker, har bare forsterket dette. Resesjon i deler av Europa Europeiske banker fortsetter samtidig å stramme inn for å slanke sine balanser og møte nye krav fra myndighetene om økt egenkapital. Ifølge IMF vil dette kunne redusere den økonomiske veksten i eurosonen med ett prosentpoeng i 2012 alene. Arbeidsledigheten i eurosonen fortsetter å øke, og var i mars på 10,9 prosent en økning på ytterligere 1,0 prosentpoeng de siste tolv månedene, og på mer enn tre prosentpoeng, eller 8,7 millioner mennesker flere enn før finanskrisen. Se tabell 1.1. Arbeidsledigheten har de siste tolv månedene falt i åtte medlemsland og økt i nitten. I de verst stilte medlemslandene Spania og Hellas nærmer den offisielle ledigheten seg 25 prosent, og med en ungdomsledighet på mer enn det dobbelte. Varehandelen i eurosonen økte med 0,3 prosent i mars målt i volum, etter å ha falt fem av de foregående seks månedene, og volumet er for eurosonen sett under ett nå 0,2 prosent lavere enn for ett år siden. Industriproduksjonen på sin side falt 2,2 prosent fra mars 2011 til mars 2012, mens aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren i eurosonen var 3,8 prosent lavere. Flere av EUs medlemsland er nå i resesjon med fall i den økonomiske aktiviteten i to eller flere kvartaler på rad, men Europas sterkeste økonomiske motor Tyskland opplevde på nytt vekst i første kvartal i år. Se tabell 1.2. Skillet mellom konkurransedyktige og kriserammete land i Europa blir stadig sterkere. Ledende indikatorer fra både OECD og The Conference Board, det vil si indikatorer som forsøker å spå den økonomiske utviklingen videre før denne faktisk inntreffer, peker nå tilnærmet sidelengs for eurosonen som helhet, men også her er forskjellene mellom de ulike eurolandene store. For Frankrike og Italia peker de ledende indikatorene nedover, mens de for Tyskland er litt mer positive om enn fortsatt under den langsiktige trenden. Også den tyske ZEW-indeksen som måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere, falt kraftig i mai, etter fem måneder på rad med oppgang. Et stort flertall av de samme investorene og analytik- 6
erne bedømmer imidlertid fortsatt dagens situasjon i Tyskland som god. Vårt naboland Sverige opplevde en kraftig gjeninnhenting av den økonomiske aktiviteten i 2010 og det meste av 2011, etter å ha vært ett av de vestlige industrilandene som ble hardest rammet av finanskrisen. Denne veksten stoppet brått opp i fjerde kvartal 2011, da svensk BNP falt med 1,1 prosent fra kvartalet før. Det var særlig eksporten som sviktet, men også det private forbruket falt litt. Arbeidsløsheten har gått noe ned, fra nærmere 8,7 prosent i første kvartal 2010 til 7,5 prosent i første kvartal 2012, skjønt ungdomsledigheten er fortsatt på nærmere 25 prosent og ville ha vært betydelig høyere hvis ikke unge svensker hadde utvandret for å ta arbeid andre steder, ikke minst i Norge. Nedgangen i ledigheten ser nå ut til å ha stoppet opp, og det private forbruket falt i andre halvår av 2011. Bilsalget er svakt og antall registreringer av nye biler har falt med nesten en femtedel det siste året, men detaljvarehandelen har så vidt begynt å ta seg opp igjen etter et svakt andre halvår i fjor. Høy sparerate og økende forbrukertillit, om fortsatt på et lavt nivå, gir rom for oppsving i det private forbruket. Det er imidlertid ikke ventet at det private konsumet vil ta seg særlig mye opp før mot slutten av 2012 og inn i 2013. Et fortsatt svakt boligmarked, mindre ekspansiv finanspolitikk og svake eksportmarkeder legger også en demper på den økonomiske veksten videre. Sveriges BNP forventes å vokse med 0,3 til 0,5 prosent i år, for så å gå inn i en ny og sterkere oppgangskonjunktur i 2013. Moderat økonomisk vekst i USA I USA fortsetter arbeidsledigheten å falle, men de siste par månedene har dette kun skyldtes et fall i yrkesdeltakelsen og ikke at det ble skapt nok nye jobber. Den offisielle arbeidsledigheten i april var 8,1 prosent, mot rundt ti prosent på høsten 2009 og vinteren 2009 2010. Forbrukertilliten har tatt seg noe opp, se figur 1.2. BNP økte med 2,2 prosent år-over-år i første kvartal i år, mot 3 prosent år-over-år i fjerde kvartal i fjor. Dette er noe under trendvekst og kan regnes som moderat vekst etter amerikanske forhold. Det amerikanske boligmarkedet ligger på sin side fortsatt nede, og selv om boligbyggingen det siste året har sett Fig. 1.2 Forbrukertilliten i USA Indeks, 1985=100 Kilde: The Conference Board 7
en sterk prosentvis økning, så er nivået fortsatt meget lavt. Ledende indikatorer fra The Conference Board og fra OECD peker også oppover og samtlige prognosemakere i Consensus Forecasts, mer enn 30 i tallet, spår høyere økonomisk vekst i år enn i 2011. Unntaket er prognosebyrået ECRI, som spesialiserer seg i konjunktursykler, og som nå som i fjor høst mener USA vil gå inn i en ny resesjon i løpet av siste halvdel av 2012. Lave renter lenge ennå? Statsrentene i vestlige land holder seg lave slik de nå med kun kortvarige unntak har gjort i mer enn et tiår, og ser også ut til å ville holde seg lave i uoverskuelig fremtid ettersom de økonomiske vekstutsiktene synes lave og finansmarkedene fortsatt er turbulente. Den amerikanske sentralbanken U.S. Federal Reserve bekreftet så sent som 25. april at den planlegger å holde de kortsiktige styringsrentene nær null minst frem til slutten av 2014. Den europeiske sentralbanken (ECB) forventer på sin side at inflasjonen vil ligge over målet på maksimalt 2 prosent ut 2012, men at den senere vil synke igjen, og dette kombinert med svake vekstutsikter vil trolig gi lave styringsrenter minst de neste par årene også her. Også i Storbritannia forventes svake økonomiske utsikter å gi rekordlave styringsrenter fra Bank of England i minst et par år til. Dette vil påvirke rentenivået også her hjemme i Norge, siden Norges Bank vil forsøke å unngå en for kraftig styrkning av kronekursen. Inflasjonen både i USA og eurosonen vil trolig fortsette å holde seg lav i årene som kommer, og dermed også trolig sentralbankenes styringsrenter, på grunn av billige importvarer fra de fremvoksende økonomiene, utsiktene til svak økonomisk vekst hjemme, sentralbankenes målsetning om å holde prisstigningen nede og den demografiske utviklingen i de vestlige samfunnene, hvor de store etterkrigskullene nå er i ferd med å pensjonere seg. Fortsatt solid vekst i de fremvoksende økonomiene Den økonomiske veksten i Kina og de andre fremvoksende økonomiene er fortsatt en helt annen historie, i sterk motsetning til de store problemene i USA, Japan og Europa. Ikke minst Kina, som nå regnes som verdens nest største økonomi og som fungerer som en 8
regional drivkraft i hele Asia, opplever fortsatt sterkt økonomisk vekst. Denne veksten har riktignok avtatt noe den senere tid, på grunn av lavere eksportvekst til industrilandene, brems i offentlige investeringer og en delvis ønsket oppbremsing i boligmarkedet og boligbyggingen, noe som har ført til fallende boligpriser i nesten to tredjedeler av Kinas største byer. Det er imidlertid lite som tyder på noen hard landing i Kina slik det ser ut i dag, og landet vil trolig se en økonomisk vekst på over åtte prosent i både 2012 og 2013. Japan forventes også å oppleve ny vekst i den økonomiske aktiviteten i år, med investeringer og forbruk som de viktigste driverne. Også mange andre land i Asia og Stillehavsregionen forventes å oppleve solid økonomisk vekst fremover, se figur 1.3. Det samme gjør mange land i Latin-Amerika, Afrika og i Midtøsten. Figur1.3 Forventet BNP-vekst i Asia Kilde: Consensus Forecasts, mai 12 De fremvoksende økonomiene som Kina, Brasil og India har først og fremst en mer indirekte innvirkning på norsk økonomi, gjennom at den voldsomme veksten i den økonomiske aktiviteten i disse landene har ført til en mangedobling av energiprisene de siste ti årene, gjennom billige importvarer som bidrar til lav prisstigning, og gjennom at deler av europeisk industri ikke minst tysk har fått store, nye eksportmarkeder for sine varer. Også andre råvareeksporterende land som Australia, Canada og Russland, har tjent godt på den kraftige økningen i energi- og råvarepriser som har funnet sted det siste tiåret. Andre land i Europa og også deler av amerikansk industri har på den annen side blitt utkonkurrert av sine kinesiske konkurrenter, noe som har bidratt til mange av problemene disse landene sliter med i dag. 9
Fig. 2.1 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Bedriftene er inndelt etter hvor de leverer. 2. Utenrikshandel Svak økning i eksporten av tradisjonelle varer så langt i år Høy aktivitet i oljesektoren Fortsatt nedgang i ordreinngangen for eksportnæringen Eksportørene frykter fortsatt prisfall på sine varer ut året * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Fig. 2.2 Eksport av tradisjonelle varer Sesongjustert prisindeks 2000=100 Kilde: SSB Fig. 2.3 Eksport av tradisjonelle varer Sesongjustert volumindeks 2000=100 Kilde: SSB I flere år har Norge forbedret sitt bytteforhold overfor utlandet. Det vil si at prisene på eksportvarene har økt sterkere enn importvarene. Dette gjelder også eksklusive petroleumsproduktene, noe som neppe er et resultat av tilfeldigheter. Den sterke kostnadsveksten ved sterkere kronekurs og høyere lønnsvekst har ført til avskalling av konkurranseutsatte virksomheter. Dette gjelder spesielt bedrifter med svak prisutvikling. Det fører til økte gjennomsnittspriser for eksporten uten at enkeltbedrifter opplever økte priser og bedre marginer. I Norge har dette vært mulig over flere år fordi oljesektoren gir stadig økende inntekter både fra oljefondet og fra investeringsaktiviteten. Eksporten av råolje synker raskt. I 2011 var oljeproduksjonen på norsk sokkel nede i 1,7 millioner fat per dag, mot 1,8 millioner fat i 2010 og over 3,2 millioner fat per dag for ti - elleve år siden. Det meste går til eksport. Oljeprisen er imidlertid flerdoblet siden den gang, mye grunnet Kina og de andre fremvoksende økonomienes sterke vekst. Også den arabiske våren i fjor ga oljeprisen et kraftig løft. Den høye oljeprisen, økt leteaktivitet og utbyggingen av nye felter, ikke minst for utvinning av naturgass, har gitt en sterk vekst i aktiviteten innen olje- og offshore de siste årene. Med mindre det kommer et svært alvorlig økonomisk tilbakeslag globalt og oljeprisen faller til nivåer vi ikke har sett på mange år, med unntak av i en kort periode under den verste finansmarkedsuroen i 2008 2009, så er det liten grunn til at denne aktiviteten vil reduseres vesentlig. Dette gjelder også eksporten av de varer og tjenester som er knyttet opp mot olje- og gassproduksjon i andre land hvor den petroleumsrelatert aktiviteten er høy, som for eksempel i Brasil. I NHOs økonomibarometer er det da også 10
petroleumsrelatert industri som er suverent mest optimistisk, både når det gjelder dagens situasjon og fremtiden, se figur 2.1. Dette gjenspeiles også i den sterke optimismen i de regionene i Norge hvor petroleumssektoren i all hovedsak er lokalisert. Eksporten av såkalte tradisjonelle varer, det vil si alle varer unntatt råolje, kondensater, naturgass, skip og oljeplattformer, økte med to prosent i perioden januar til april i år sett i forhold til samme periode 2011. Dette når målt i verdi. Se figurene 2.2. og 2.3 for eksportutviklingen målt i verdi og volum. Eksporten av den store og viktige varegruppen maskiner og transportmidler økte med 9,2 prosent i denne perioden, sammenlignet med samme periode i 2011, mens den store varegruppen metaller, unntatt jern og stål som i stor grad består av aluminium, på sin side falt med 12,1 prosent i eksportverdi. Dette skyldes at aluminiumsprisen var betydelig høyere på starten av fjoråret enn den er nå. Også eksporten av kjemiske produkter falt med 15,3 prosent målt i verdi, og eksporten av matvarer og levende dyr i all hovedsak fersk og frossen fisk og skalldyr falt med 7,3 prosent på grunn av lavere markedspriser. Industriens ordretilgang falt for tredje kvartal på rad i første kvartal 2012, og har også falt i forhold til samme kvartal i fjor, se tabell2.1. Ordrereservene ble redusert noe fra fjerde kvartal 2011 til første kvartal 2012, men reduksjonen var mindre enn ved forrige undersøkelse. Ordretilgangen sviktet både fra hjemmemarkedet og eksportmarkedet, men det er ordretilgangen fra hjemmemarkedet som falt mest. I NHOs økonomibarometer er eksportbedriftene klart mer pessimistiske enn det øvrige næringslivet, se figur 2.4, men også her har det vært en viss økning i optimismen det siste kvartalet. De bedriftene i undersøkelsen som har mer enn 25 prosent av sin omsetning i form av eksport, forventer også lavere salgspriser, svakere driftsresultat og færre investeringer ut 2012, men videre en noe bedre situasjon i 2013. Kronekursen styrket seg to prosent mot euro og over én prosent mot amerikanske dollar i løpet av årets første fire måneder. Målt som månedsgjennomsnittet av daglige kurser styrket kronekursen seg tre prosent Tabell 2.1 Industriens ordretilgang 1. kvartal 2012, i prosent Kilde: SSB Fig. 2.4 Markedsutsikter for 2012 på ulike tidspunkt Fig. 2.5 Timelønnskostnader for industriarbeidere i Norge Handelsveide grupper av land = 100 Kilde: TBU/NHO Timelønnskostnader for industriarbeidere i Norge i forhold til utvalgte grupper av europeiske land (handelsveide grupper av land = 100). Anslag for 2012 er basert på Revidert budsjett 2012 og på valutakurser fram til og med mai 2012. For resten av året 2012 er kronekursen lik gjennomsnittlig notering mai 2012. 11
fra april 2011 til april 2012, men svekket seg samtidig seks prosent mot amerikanske dollar. I tillegg øker lønningene betydelig raskere i Norge enn hos de fleste av våre handelspartnere, se figur 2.5. En slik styrking av kronekurs og lønnsnivå reduserer eksportbedriftenes marginer og presser deres konkurranseevne ovenfor utenlandske konkurrenter. Svarene i økonomibarometeret fra eksportbedriftene og våre vurderinger av den internasjonale utviklingen indikerer at eksportvolumet forblir uendret i 2012, eller kanskje til og med øker svakt. Derimot er det fare for at prisutviklingen blir svak også det neste året, samtidig som konkurranseevnen svekkes ytterligere på grunn av høyere lønnsvekst her hjemme enn hos handelspartnerne og en sterk kronekurs. Inntjeningen vil dermed fortsette å synke og investeringsevnen vil svekkes i store deler av eksportsektoren. Med ytterligere forverring av konkurranseevnen i år betyr det fare for sterk avskalling av eksportbedriftenes produksjon i Norge på lengre sikt. Importveksten har stoppet opp i det minste for nå I årets første fire måneder falt importen noe i forhold til samme periode i fjor, målt i verdi, noe som delvis reverserte trenden det siste året hvor importen har vokst raskere enn både innenlandsk etterspørsel og innenlands produksjon. I alt økte importen med 3,8 prosent fra april 2011 til april 2012, målt i verdi, ned fra 8,9 prosent for kalenderåret 2011. Importveksten er høy for mange typer varer, både til investeringsformål og til konsum, noe som tyder på at det går godt i Norge sammenlignet med mange andre land. Import av maskiner og transportmidler, som er hovedvaregruppen vi tar inn mest av, viste en ytterligere økning på 2,4 prosent for årets fire første måneder. Importen av kjøretøy for vei steg med nye 8,5 prosent, etter allerede å ha økt betydelig i løpet av 2011. Importen av flere andre varegrupper økte også, men for enkelte konsumvarer som klær og sko var det ingen økning målt i verdi. 12
3. Innenlandske konjunkturer Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Fastlands-Norge opplevde en solid vekst på 1,1 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. Samtidig økte husholdningenes inntekt med 2,6 prosent fra siste kvartal i fjor, og det var lønnsveksten som bidro mest til denne økningen. Økende sysselsetting, økende forbrukertillit og økende privatdisponible inntekter ga et betydelig løft i det private konsumet av varer og tjenester i årets tre første måneder. Etter flere år med stadige nyheter om problemene hos våre naboland og handelspartnere, men relativt få konsekvenser for nordmenn flest, kan det virke som store deler av den norske befolkningen langt på vei har blitt immune mot flere greske og spanske krisenyheter, i det minste inntil deler av eller hele eurosamarbeidet eventuelt virkelig rakner. Arbeidsstyrken vokser også, noe som i stor grad skyldes kraftig befolkningsvekst som følge av stor innvandring. I følge EUs statistikkbyrå Eurostat har Norge nå den nest høyeste prosentvise befolkningsveksten i hele EU/EØS-området, kun slått av lille Luxembourg, og denne sterke veksten forventes å fortsette i årene som kommer. Dette vil være en driver til økt økonomisk aktivitet på mange områder, fra økt samlet produksjon og konsum til behov for økte investeringer i boliger og offentlig infrastruktur. Norsk økonomi preges fortsatt av et todelt forløp for investeringene i næringslivet. Investeringene i oljeog gassvirksomheten ligger på et høyt nivå og vokser fortsatt, mens stort sett all annen investeringsvirksomhet til næringsformål fortsatt ligger på et lavt nivå. Boliginvesteringene har på sin side igjen kommet opp igjen på mer normale nivåer, selv om de nå kan se ut til å falle noe tilbake igjen. Dette til tross for rekordhøye boligpriser og betydelig befolkningsvekst, ikke minst i Osloområdet, Rogaland og enkelte andre byer og regionssentra. Fig.3.1 Sparing og forbruk 2007-2012 Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate Oppjustering av privat forbruk Privat forbruk økte sterkt fra fjerde kvartal til første kvartal. Høy sysselsettingsvekst og lav prisstigning Kilde: SSB/NHO 13
Tabell 3.1 Anslag for 2012 på utvalgte størrelser: gir god vekst i kjøpekraften i 2012. NHO oppjusterer vekstanslaget for 2012 fra 2,5 prosent til 3,5 prosent. Den avdempende veksten i privat forbruk i 2011 ble avløst av et sterkt første kvartal i 2012, med en vekst fra fjerde til første kvartal på 1,3 prosent, se figur 3.1. Det var sterk oppgang spesielt innenfor varekonsumet i første kvartal med en vekst på 1,9 prosent. Veksten kom hovedsakelig innenfor detaljhandelsvarer som mat, klær og møbler. Kjøp av biler og andre transportmidler har flatet ut, men holder seg på et nivå som gir fortsatt rask vekst i beholdningen av kjøretøyer. Forbruket av energivarer var lavere enn i samme kvartal 2011, både i volum og pris. Utviklingen innenfor salg av kjøretøyer er i tråd med bilforhandlernes tilbakemeldinger i Næringslivets økonomibarometer, der det rapporteres om en god markedssituasjon, samtidig som det ikke er forventninger om ytterligere oppgang. Tjenesteforbruket økte med 0,5 prosent fra fjerde til første kvartal. Nordmenns bruk av blant annet reiselivstjenester i eget land har vist en positiv utvikling gjennom 2011, som fortsatte i første kvartal 2012. I følge overnattingsstatistikken var antall norske overnattingsdøgn ved overnattingssteder i Norge i første kvartal hele 7,6 prosent høyere enn i samme kvartal i 2011. Fortsatt er det imidlertid komponenten nordmenns forbruk i utlandet som vokser klart sterkest. I første kvartal anslås det en vekst på 1,5 prosent fra fjerde kvartal. Utlendingers forbruk i Norge falt i samme periode med 0,8 prosent. Reiselivsnæringen nedjusterte sin markedsvurdering noe i Næringslivets økonomibarometer i andre kvartal, men har samtidig oppjustert sine forventninger til andre halvår av 2012. Det sterke omslaget i privat forbruk i første kvartal er kommet overraskende på de fleste prognosemakere, som har vekstanslag i området 2,5-3 prosent. Et anslag i dette intervallet betyr flat forbruksutvikling ut året gitt tallene for første kvartal. Dersom veksten i første kvartal følges opp i kvartalene som kommer, ligger det an til høy vekst for privat forbruk i 2012. Det er flere forhold som taler for en slik utvikling: 14
God vekst i kjøpekraften. Veksten i husholdningenes disponible realinntekter ser ut til bli sterk også i 2012, etter en vekst på solide fire prosent i 2011. En viktig bidragsyter er høy befolknings- og sysselsettingsvekst. En annen viktig bidragsyter er lavere prisvekst. Finansdepartementet har i Revidert Nasjonalbudsjett nedjustert anslått prisvekst i 2012 til beskjedne 0,9 prosent. Økende forbrukertillit kan gi mindre tilbakeholdenhet i 2012. Husholdningenes sparerate økte fra 6,3 til 8,2 prosent fra 2010 til 2011, til tross for en god sysselsettings- og inntektsutvikling. I 2012 har forbrukertilliten tatt seg opp igjen mot nivåene vi så før uroen i eurosonen eskalerte i tredje kvartal 2011. Veksten i spareraten i fjor skyldtes også en kraftig investeringsvekst i nye boliger, som trolig vil være mer avdempet i år. Lave strømpriser gir mer til øvrig forbruk. Strømprisene var svært høye de siste månedene i 2010 og bidro til å trekke inn kjøpekraft da regningene kom til forfall i første kvartal 2011. Antakelig forklarer dette delvis den meget beskjedne forbruksveksten i første kvartal 2011. I vinteren 2011/2012 har vi ikke sett noen tilsvarende situasjon med høye strømregninger. Det er åpenbart fare for ny tiltakende uro i eurosonen, som igjen kan bidra til redusert forbrukertillit og tilbakeholdenhet. Men gitt utsikter for solid vekst i kjøpekraften, og en allerede høy sparerate, er det likevel mest sannsynlig at veksten i privat forbruk vil være god også i kvartalene som kommer. NHO har derfor oppjustert vekstanslaget for privat forbruk til 3,5 prosent. Anslaget for 2013 er uendret på 3,5 prosent. Investeringsboom i oljesektoren investeringstørke på fastlandet Norsk økonomi preges av et todelt forløp for investeringene i næringslivet. Investeringene i olje- og gassvirksomheten vokser fremdeles fra et høyt nivå, mens all annen investeringsvirksomhet til nærings- Fig. 3.2 Boliginvesteringer Investeringer i boliger, inkl. fritidsboliger og garasjer. Indeks 2005=100, faste priser Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO 15
formål ligger på et lavt nivå og viser få tegn til å vokse. Boliginvesteringene har kommet opp igjen på mer normale nivåer etter svært lave tall i 2008 og 2009, men kan nå se ut til å falle noe tilbake igjen, se figur 3.2. Investeringsbildet i offentlig forvaltning er også relativt svakt til tross for høy befolkningsvekst. Investeringene i offentlig forvaltning er anslått å avta noe i 2012, etter moderat oppgang i 2011 ifølge Revidert nasjonalbudsjett 2012. Kraftige ubalanser i boligmarkedet Boligprisene har økt helt siden siste del av 2008 og er nå rundt 35 prosent høyere enn da, og over 20 prosent høyere enn ved forrige toppnivå i juni 2007, målt i løpende priser. I forrige kvartalsrapport redegjorde vi nærmere for de store geografiske spredningene i boligprisene. Noen deler av landet har priser på bruktboliger klart under hva det koster å bygge nytt, og boliginvesteringer er dermed ulønnsomme i disse områdene. Det viser også hvor ekstremt presset er i boligmarkedet i de sentrale strøkene. Fig. 3.3 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert. Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO Igangsettingen av nye boliger økte gjennom 2010 men flatet ut høsten 2011, og i inneværende år har den avtatt noe. Det ble registrert igangsatt bygging av 6 800 boliger, med i alt 877 000 kvadratmeter bruksareal i første kvartal 2012. Det er 13 prosent færre nye boliger med i alt 19,5 prosent mindre areal enn samme periode året før. Både sterk vekst i boligprisene, lave renter og høy befolkningsvekst burde tilsi økt igangsetting i månedene fremover. Det er imidlertid flere forhold som holder igangsettingsveksten tilbake. Det gjelder blant annet manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft, økte standardkrav og tomtemangel. Blant utbyggerne er det en økende andel som oppgir at usikkerhet om rammebetingelser er et stort hinder. Den offentlige debatten om behov for å iverksette tiltak som kan virke dempende på etterspørselssiden samt iverksettingen av det skjerpede kravet til egenkapital hos kjøper, skaper en usikkerhet om fremtiden som er lite gunstig i et investeringsperspektiv. Ifølge Næringslivets økonomibarometer er det over 30 prosent av boligprodusentene som oppgir lite forutsigbare rammebetingelser som et hinder for investeringer. Andelen som trekker frem dette er vokst kraftig gjennom 2011. Også andelen som trekker frem en 16
krevende finansieringssituasjon er blitt meget høy. Som en følge av disse forholdene antar vi at boligbyggingen vil bli liggende på omkring 28 000 igangsatte boliger både i 2012 og 2013. Investeringer i næringsvirksomhet utenom oljesektoren Etter et fall på godt over 20 prosent i 2009 og nullvekst i 2010, økte investeringene i næringsvirksomhet utenom olje og gass med knapt fire prosent i fjor. Den svake utviklingen ser ut til å fortsette inn i 2012, se figur 3.3. En viktig indikator på det finnes blant annet i byggearealstatistikken for næringsbygg. Den viser at antall kvadratmeter bruksareal til næringsbygg i påbegynt første kvartal 2012 var hele 18,9 prosent lavere enn samme kvartal i fjor, se figur 3.4. Det var særlig lav byggeaktivitet innenfor kontor- og forretningsbygg, med en nedgang på 165 000 kvadratmeter sammenlignet med samme kvartal året før. Utførte investeringer i industrien kom på 18,8 milliarder kroner i 2011 målt i løpende priser ifølge SSB. Resultatet gir en vekst på fem prosent fra 2010. Veksten kom særlig i næringene metallvareindustri, maskinindustri samt maskinreparasjon og -installasjon, og i næringsmiddel- og drikkevareindustrien. Strukturelle endringer i form av en gradvis overgang til færre, større og mer mekaniserte produksjonsanlegg førte til svært høye tall for denne næringen. Næringene oljeraffinering og kjemisk- og farmasøytisk industri bidro til å dempe veksten i industriinvesteringene. SSBs investeringstelling viser ingen økning i industriinvesteringene i 2012. Det bekreftes av industribedriftene i Næringslivets økonomibarometer, der 17 prosent venter vekst, 59 prosent uendret og 23 prosent nedgang i investeringene. Fig. 3.4 Igangsatte kvadratmeter til næringsbygg Igangsatte kvadratmeter (1000) til andre bygg enn bolig Kilde: Statistisk sentralbyrå Fig. 3.5 Hindre for økt investeringsaktivitet Andeler i utvalget som svarer stor utfordring Det har skjedd små forskyvninger i tallene for oppgitte grunner til ikke å investere. Næringslivets økonomibarometer indikerer fremdeles at mangel på avsetning og ordrer fremdeles er en viktig hindring for investeringsvekst. Imidlertid melder et økende antall bedrifter nå om at de hemmes av mangel på arbeidskraft og svak konkurranseevne også, se figur 3.5. Et lyspunkt i fastlandsøkonomien er at investeringer 17
Fig. 3.6 Petroleumsinvesteringer 2000-2010 og anslag for 2011 og 2012 Millioner kroner, løpende priser Kilde: Statistisk senntralbyrå i kraftforsyning er økende. Både innen produksjon og overføring av elektrisitet økte investeringene fra 2010 til 2011. Blant annet ble det investert store beløp i vindkraft. Nye tall fra SSBs investeringstelling for 2012 viser ytterligere vekst i investeringene, og anslaget er kraftig oppjustert fra forrige måling. Veksten ventes å komme både innen produksjon og overføring av elektrisitet. Petroleumsinvesteringene øker fra høyt nivå Investeringene i olje- og gassvirksomheten er den viktigste drivkraften i norsk økonomi. Næringens samlede etterspørsel etter varer og tjenester var i fjor på et nivå som tilsvarer 14 prosent av BNP for Fastlands- Norge. Statistisk sentralbyrås investeringstelling for første kvartal tilsier videre oppgang i investeringene i 2012,se figur 3.6. Det høye aktivitetsnivået har sammenheng med at stabilt høye oljepriser har utløst utbygging av en rekke prosjekter på samme tid som det foregår høy oppgraderingsaktivitet på mange eldre felt på norsk sokkel. I tillegg kommer høy leteaktivitet. Investeringsutgiftene til letevirksomheten var på 27,4 milliarder kroner i 2011. Det er en økning på 1,9 milliarder kroner fra året før. Det ble påbegynt 52 letebrønner i 2011, syv flere enn i 2010. Av fjorårets brønner var 36 undersøkelsesbrønner og 16 avgrensningsbrønner. Høsten 2010 gjorde oljeselskapet Lundin et oljefunn på feltet Avaldsnes i Nordsjøen. Borede avgrensningsbrønner fra dette funnet førte til at ressursanslagene for Avaldsnes økte betraktelig gjennom 2011. Statoils undersøkelsesbrønn på nabolisensen (Aldous Major South) avdekket videre at det er forbindelse mellom Avaldsnes og Aldous Major South. Det ble da klart at dette oljefunnet er et av de største som er gjort på norsk sokkel. Funnet har senere fått navnet Johan Sverdrup. I 2011 ble det også gjort to store funn i Barentshavet, gassfeltet Norvarg og oljefeltet Skrugard. I tillegg ble det gjort en rekke mindre funn. Ressursene fra alle disse funnene ble av Oljedirektoratet samlet estimert til om lag 400 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). 18
Investeringene til feltutbygging vokste også i 2011. De største utbyggingsinvesteringene i 2011 ble gjort på feltene Skarv, Goliat og Gudrun. For felt i drift endte investeringene i 2011 på rekordhøye 75,5 milliarder kroner. Det representerer en økning på hele 13,3 milliarder kroner sammenlignet med året før. Det var spesielt feltene Ekofisk, Troll og Åsgard som skilte seg ut med et høyt investeringsnivå i 2011. Investeringene til landvirksomhet og rørtransport utgjorde henholdsvis 5,4 og 0,5 milliarder kroner i 2011. Investeringene til olje- og gassvirksomheten for 2012 - inkludert rørtransport - blir nå anslått til 186 milliarder kroner. Det er anslagene for investeringene til feltutbygging, felt i drift og letevirksomheten som øker sammenlignet med tilsvarende anslag for i fjor. Tallene for landvirksomhet og rørtransport viser derimot en nedgang. Fig. 3.7 NHOs markedsindeks - regionvis Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?. Figuren viser andelen som svarer god fratrukket andelen som svarer dårlig /Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene Hovedårsaken til at det forventes langt høyere utbyggingsinvesteringer i år enn i fjor, er at de mange nye prosjektene som ble godkjent av myndighetene i løpet av 2011 vil ha langt høyere investeringer (i år enn i fjor). Det gjelder særlig for prosjektene Eldfisk II, Ekofisk Sør, Valemon og Hyme. I tillegg forventes Goliat og Gudrun å nå sin investeringstopp i år. Investeringene til felt i drift i 2012 anslås også å øke, blant annet ved at gamle plattformer erstattes med nye som klarer å utvinne en større andel av ressursene. I 2012 kommer de største investeringene i felt i drift, trolig på feltene Troll, Ekofisk, Gullfaks og Oseberg. Veksten i petroleumsrelatert virksomhet, ikke minst investeringene, bidrar i sterk grad til å holde etterspørselen i norsk økonomi oppe. Tall fra Næringslivets økonomibarometer viser at andelen oljerelaterte bedrifter naturlig nok varierer mellom regionene. Kystfylker på Vest- og Sørlandet har flest oljerelaterte bedrifter, mens regioner på Østlandet, som Innlandet, Telemark og Østfold, har minst. Finnmark befinner seg også høyt oppe på denne oversikten. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer gir indikasjoner om et tydelig skille i den regionale utviklingen der næringslivet i en del fylker på Østlandet stagnerer, mens områder på Vestlandet og Nord-Norge er i god 19
Figur 4.1 Sysselsettingsvekst. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før. vekst. Markedssituasjonen i Rogaland og Innlandet gir en indikasjon på en forsterket tosporsøkonomi regionalt. Også Buskerud, Østfold og Telemark har nå over flere kvartaler gått igjen blant regionene der markedssituasjonen og sysselsettingsplanene er svakest, se figur 3.7. 4. Arbeidsmarkedet Kilde: SSB Økende etterspørsel etter arbeidskraft NHO-bedriftene forventer solid jobbvekst i 2012 Men bransjevise og regionale forskjeller i utsiktene Arbeidsmarkedet er nå preget av sysselsettingsvekst og økende etterspørsel etter arbeidskraft. Fra første kvartal 2011 til første kvartal 2012 økte antall sysselsatte med hele 59 000 personer, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Som figur 4.1 viser så må vi tilbake til tiden før finanskrisen for å finne en lignende vekst i sysselsettingen (målt år over år). Det er imidlertid slik at kravet for å bli regnet som sysselsatt i AKU er at en person har utført inntektsgivende arbeid (kun) i minst en time i uken. Går vi nærmere inn på arbeidstid og sysselsetting, viser tallene at av de 59 000 nye sysselsatte, var 29 000 nye heltidssysselsatte, mens resten var deltidssysselsatte. Heltid regnes her som 37 timer eller mer i uken. Likevel var det marginale endringer på gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per sysselsatt, som lå på 34,1 timer i uken i første kvartal 2012. Figur 4.2 Sysselsettingsvekst etter næring. Prosentvis vekst 1.kvartal 2011-1.kvartal 2012 Endring i 1000 personer i parentes Kilde: SSB Sesongjusterte tall fra Kvartalsvis Nasjonalregnskap viser at utførte timeverk økte noe sterkere enn sysselsettingen i første kvartal 2012, i tråd med trenden de fire siste kvartalene. Dette indikerer økende produktivitet i en periode med sterk sysselsettingsvekst. Veksten i sysselsettingen kom i alle aldersgrupper. Veksten var sterkest blandt de mellom 15-24 år. Sysselsettingsveksten har tatt seg godt opp igjen de siste kvartalene i denne aldersgruppen. Finanskrisen førte til at mange unge mistet jobben eller trakk seg ut av arbeidsmarkedet, mens de siste tallene tyder på at 20
etterspørselen etter ungdom på arbeidsmarkedet, særlig til deltidsstillinger, er i ferd med å ta seg opp. Bergverksdrift og utvinning var den næringsgruppen med sterkest prosentvis vekst i sysselsettingen det siste året, som vist i figur 4.2. Totalt ble det 8 000 flere sysselsatte i denne gruppen det siste året. Også offentlig administrasjon samt informasjon og kommunikasjon økte sterkt. Arbeidsledigheten, både målt i AKU og den registrerte ledigheten hos NAV, har gått ned de siste månedene. Ved utgangen av april var den registrerte ledigheten på 2,6 prosent. Det siste året har den registrerte l edigheten gått ned i alle fylker, bortsett fra i Telemark, Nord-Trønderlag og Finnmark. Lavest ledighet er det i Rogaland på 1,9 prosent, mens ledigheten er høyest i Østfold og Telemark med henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. Tall fra NAV viser også at tilgangen på ledige stillinger har gått ned de siste månedene, se figur 4.3. Samtidig økte antall nye arbeidssøkere per virkedag for første gang siden august i fjor. Dette kan være tegn på en viss oppbremsing i etterspørselen etter arbeidskraft de siste månedene. Tall fra SSB over ledige stillinger viser også tegn til oppbremsing i nye stillinger. Tallet på antall ledige stillinger i første kvartal 2012 var om lag det samme som i første kvartal i fjor. De foregående fire kvartalene har antall ledige stillinger økt, målt år over år. Svar fra Næringslivets Økonomibarometer for andre kvartal, vist i figur 4.4, viser at NHO-bedriftene ser for seg en marginalt høyere sysselsettingsvekst i 2012 enn de gjorde i første kvartal. Petroleumsintensive bedrifter, samt bedrifter innen tjenesteyting, er de med sterkest forventninger til 2012. Bygg og anleggsvirksomhet har økt forventningene kraftig, mens industrien nå forventer noe sterkere vekst enn i forrige undersøkelse. Bedrifter innen overnatting og servering har svakere forventninger nå enn i første kvartal, og melder om en samlet vekst på 0,1 prosent i 2012. Som figur 4.5 viser, så er sysselsettingsanslaget blant NHO bedriftene totalt på 1,7 i 2013, mot 1,5 i 2012. Derimot har både eksportintensive bedrifter og overnatting og servering halvert sitt sysselsettingsanslag Figur 4.3 Tilgang av arbeidssøkere per virkedag og tilgang av ledige stillinger per virkedag. Trend. Januar 2002 - april 2012 Kilde: NAV Figur 4.4 Sysselsettingsanslag 2012 Anslå prosentvis endring i antall ansatte Figur 4.5 Sysselsettingsanslag 2013 Anslå prosentvis endring i antall ansatte 21
Figur 4.6 Sysselsettingsanslag 2012 Anslag på prosentvis endring i antall ansatte, per fylke *Ikke tilstrekkelig antall svar fra bedrifter i Finnmark og Sogn og Fjordane til å lage fylkesvise anslag for 2013 i forhold til svarene fra forrige kvartal. I figur 4.6 kobles bedriftens vekstanslag med fylkestilhørighet. Bedrifter i Hordaland, Rogaland og Oslo og Akershus, samt Møre og Romsdal, har de sterkeste utsiktene til sysselsettingsvekst i 2012. I hovedstadsregionen er det særlig veksten i tjenesteytende næringer som trekker opp anslaget, mens det på Sør-Vestlandet er utsikter til høy etterspørsel i petroleumssektoren som bidrar. Den sterke veksten i arbeidstilbudet vil trolig fortsette også i 2012. Høy etterspørsel etter arbeidskraft vil trekke flere, særlig unge, tilbake til arbeidsmarkedet, samtidig er det lite som tyder på en oppbremsing i nettoinnvandringen. I 2011 ble det registrert 79 500 innvandringer, og 32 500 utvandringer. Det ga en samlet nettoinnvandring på 47 000, det høyeste registrert noensinne. Høyest nettoinnvandring var det fra Polen og Litauen på henholdsvis 10 600 og 7 300 personer. Tilsammen stod disse to landene for 44 prosent av nettoinnvandringen i 2011. Totalt 70 prosent av nettoinnvandringen var fra Europa. Nettoinnvandringen fra Spania (1060), Italia (431), Hellas (314) og Portugal (431), totalt 2236 personer, utgjorde 4,8 prosent av nettoinnvandringen samlet sett. Nettoinnvandringen fra disse fire landene har økt betraktelig det siste året, selv om nivået foreløpig er lavt. Årsgjennomsnittet for disse landene i perioden 2006-2010 var på 963 personer. Trolig er den reelle innvandringen fra disse landene høyere, da SSBs tall kun dekker de som melder flytting og bosetter seg i Norge. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år er ikke med i statistikken, og mange som kommer melder ikke flytting selv om de er pliktige til det når de har til hensikt å være i Norge over seks måneder. Nye tall fra SSB viser at nettoinnvandringen i første kvartal 2012 var på 13 600 personer, 200 flere enn rekordnivået i fjor. På grunnlag av svarene fra Næringslivets Økonomibarometer anslår NHO en sysselsettingsvekst på 1,5 prosent i 2012, som tilsvarer en økning på rundt 40 000 sysselsatte. Arbeidsledigheten, målt ved AKU, forventes å være stabil på rundt 3,25 prosent. 22
Prognoser for 2012 og 2013 Prosentvis endring fra foregående år 23
Næringslivets økonomibarometer 2. kvartal 2012 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere og økonomisjefer i NHOs medlemsbedrifter i perioden 2.-11. mai 2012. Det ble avgitt 2154 svar og svarprosenten var på 21 prosent. Overordnet bilde fortsatt en klar todeling positiv utvikling for mange Det er ikke store endringer i bildet fra undersøkelsen i første kvartal. Det synes som om usikkerheten er redusert noe og bredden av bedriftene svarer at markedssituasjonen er noe bedret. Det er fortsatt en klar todeling i økonomien der de som er nært koblet til petroleumssektoren opplever svært gode dager, mens de som ikke er det har det tyngre. Samtidig ser vi at den delen av eksportindustrien som ikke er koblet til petroleum sliter på grunn av det norske kostnadsbildet, krise i Europa og sterk norsk kronekurs. Markedssituasjonen i undersøkelsesperioden et normalt godt nivå Den generelle markedsindeksen, de bedriftene som sier at markedssituasjonen er god fratrukket de som sier at den er dårlig, går for alle NHO-bedriftene opp fra 17 til 20, og dette kan sies å være på et normalt godt nivå. Fortsatt finner vi store variasjoner mellom ulike bransjer, og for eksempel er markedsindeksen for industribedriftene samlet på fire, mens den for bedriftene som driver innen byggog anlegg er på 31. For eksportintensive og petroleumsintensive bedrifter er indeksen på henholdsvis syv og 48. Markedsutsiktene bedriftene forventer moderat forbedring Bedriftene opplever utsiktene for resten av 2012 som bedre nå enn i første kvartal. Nå er forventningsindeksen, andel som forventer bedring fratrukket andel som forventer forverring, på 16 for alle NHO bedrifter. Dette er en oppgang fra forrige kvartal da indeksen var på ti. Nettotallet er imidlertid mye lavere enn det var for et år siden da 36 prosent av bedriftene forventet en bedring og bare åtte en forverring, en netto på 28. Investeringene fortsatt på et lavt nivå 15 prosent av bedriftene forventer en økning i investeringene i annet halvår i 2012, mens 18 prosent forventer en reduksjon, som gir en nettoindeks på minus seks. Dette er et nivå som er vesentlig lavere enn før finanskrisen. Bedriftene gir gjennom sine svar en klar indikasjon på at investeringslysten ikke er tilbake i næringslivet. Fortsatt oppgis mangel på kvalifisert arbeidskraft som et hovedhinder for investeringene, mens markedsforhold som reduserte salgspriser og synkende omsetning også er viktige. Det er også her bransjemessige forskjeller, og for petroleumsintensiv virksomhet er mangel på kvalifisert arbeidskraft det sterkeste hinderet. For eksportintensiv virksomhet er svak kostnadsmessig konkurranseevne det viktigste. Sysselsetting bedriftene planlegger stadig bemanningsøkning Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2012 med 1,5 prosent, mens de planlegger en økning på 1,7 prosent i 2013. Dette er på nivå med forrige kvartal. Også når en ser på sysselsettingsplaner er todelingen av næringslivet tydelig. En tydelig endring fra forrige kvartal gjelder de eksportintensive bedriftenes planer for 2013. I første kvartal i 2013 planla de en økning på 1,5 prosent, mens denne nå i andre kvartal er redusert til 0,7 prosent. Det tyder på at eksportbedriftene nå regner med at den vanskelige situasjonen vil vedvare lenger en de tidligere har antatt. 24