Raskere tilbake - hjerne

Like dokumenter
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Raskere Tilbake Hjerneskade

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Statusrapport for prosjekter støttet av Administrativt samarbeidsutvalg

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse R

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Rehabilitering av voksne med CP

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN NOV 09 Rauland Kristin Haugen

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

HELSE & REHABILITERING

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

FRISK BRIS Årsrapport 2018

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

SAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

Teknologi relevant for rehabilitering. Rehabiliteringskonferansen 2018 NSH 6.juni 2018

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

ERFARINGSSEMINAR Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, Side 1

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Samfunnsøkonomisk evaluering

Kurs i Stressmestring

Kurs i behandling av kognitive vansker

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Forløp og saksgang for slagpasienter

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Transkript:

Raskere tilbake - hjerne Prosjekt presentasjon Jovana Ninkov, overlege Avd. for fys.med. og rehab., Sykehuset Innlandet, Ottestad 1

Raskere tilbake RTB-hjerne Omfatter personer med ervervet hjerneskade Arbeidsrettet tiltak formålet er å inkludere flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Dette prosjektet ble startet i 2008 som et nytt dagtilbud ved Sykehus Innlandet/Avd. for Fysikalsk medisin og rehabilitering. 2

Raskere tilbake (RTB) arbeidsrettet tiltak Personer som kan unngå å bli sykmeldte Sykmeldte (fult eller delvis) personer som kan bringes raskere tilbake i arbeid Som med stor sannsynlighet skal komme tilbake i arbeid som en direkte følge av den behandlingen/aktiviteten som tilbys. 3

4

5

Bakgrunn hjerneskade Traumatisk hjerneskade (TBI): ca 600 per år i Hedmark og Oppland. Hjerneslag: ca 1200 pasienter per år i Hedmark og Oppland. Andre typer hjerneskader (hypoksisk/anoksisk, encefalitt, hjernetumor osv.) Anslått at av disse vil ca 80 personer per år ha utbytte av tverrfaglig poliklinisk rehabilitering 6

Kognisjon og arbeidslivet Kognitive funksjoner etter hjerneskade er mindre påaktet enn sensomotoriske utfall (usynlige problemer vs. synlige). De fleste personer med lette og moderate hjerneskader uten motoriske (synlige) utfall blir sjelden etter utskrivning fra sykehuset kalt inn til kontroll i spesialisthelsetjenesten. En del av pasientene sliter med å komme tilbake til arbeidslivet etter en hjerneskade fordi de opplever problemer som de ikke kan sette navn på og vet ikke hvor de kan få hjelp 7

Kognisjon etter modell fra K. Malia og A. Brannagan REGU- LERINGS FUNKSJO- NER HUKOMMELSE INFORMASJONS- PROCESSERING VISUELL PROCESSERING OPPMERKSOMHETEN 8

Tverrfaglig team 200% Ergoterapeut (1 fra Ottestad som er også prosjektleder og 1 fra Gjøvik) 100% Fysioterapeut 20% Nevropsykolog 50% Lege 150% Sosionom (1 fra Ottestad og halv stilling fra Lillehammer) 50% Aktivitør 50% Helsesekretær Konsultasjonstjeneste: synspedagog, logoped. 9

Vårt tilbud Poliklinisk tilbud individuelt og i grupper for informasjon, oppfølgingssamtaler og kartlegging Ambulant samhandling med NAV, arbeidsgiver og primærlege mtp opptrapping av arbeidstiden og tilrettelegging av arbeidet. Dagtilbud intensivt gruppetilbud (1 uke) og 1 dagstilbud hver annen uke. 10

Tiltak Avhenger av pasientens behov Kan dreie seg om kun en poliklinisk time med informasjon og evt. kortvarig telefonisk oppfølging etterpå Eller «full pakke» Det skreddersys tiltak Prosjektet utvikler nye tiltak etter hvert som behovene tydeliggjøres. 11

Tiltak Kartlegging Tverrfaglig poliklinikk Samarbeid med arbeidsplassen Samarbeid med Nav Hjemmebesøk Poliklinisk / telefonisk oppfølging Henvisning til andre instanser INDIVIDUELLE TILTAK Kort beskrivelse av form og innhold For å kartlegge pasientens helsetilstand, arbeidsforhold og oppgaver, hva har vedkommende oppdaget av begrensninger, hva er gjort og hvilke behov for bistand har han/hun. Pasienten, pårørende og aktuelle faggrupper fra Raskere Tilbake deltar. Informasjon, råd, veiledning. Foregår på arbeidsplassen. Formålet er å kartlegge arbeidsoppgaver, planlegge oppstart etter sykefraværet, se på tilretteleggingsmuligheter og gi fortløpende veiledning og råd. Pasienten, arbeidsgiver og evt. andre samarbeidsparter deltar. Foregår på Nav-kontor, arbeidsplass og/eller gjennom telefonkontakt. Formålet er å avklare rettigheter, roller og ansvarsfordeling og igangsette tiltak i rehabiliteringsprosessen. Pasienten, arbeidsgiver og evt. fastlege deltar. Informasjon, råd og veiledning til pasient og eventuelt pårørende i forhold til daglige gjøremål som forberedelse for å oppnå/øke arbeidsdeltagelse. Fortløpende evaluering av opplegget og videre planlegging. Medisinske undersøkelser og behandling Rehabiliteringsopphold Primærhelsetjenesten 12

Gruppebaserte tiltak Gruppebaserte tiltak Gruppe 1: Kognitiv rehabiliteringsopphold Gruppe 2: Onsdagsklubben Kort beskrivelse av form og innhold Et 4-dagers tilbud (går over en uke med onsdag som fridag). Innleggelse på Rehabiliteringsavdelingen (eller for noen som poliklinisk tilbud). Formålet med gruppen er å gi deltagerne økt innsikt i egen situasjon. Tiltakene er informasjon, trening, aktiviteter og mulighet til å dele erfaringer med medpasienter, slik at pasienten mulighet til å bli klar over egne ressurser og begrensninger. Gjennomgripende emner er om hjernens funksjon og kognisjon. Andre temaer er for eksempel forebygging av nye hjerneslag (livsstilsjusteringer), fysisk aktivitet, avspenning og trening av oppmerksomhet og konsentrasjon. Dagtilbud av 5-timers varighet onsdag annenhver uke, varighet av tilbudet er 6 måneder. Formålet er å gi informasjon og gjennomføre praktiske oppgaver om aktuelle temaer som har betydning for helse og arbeidsdeltakelse (hjernens funksjon, kognisjon, fysisk aktivitet, kosthold, innsikt, aktivitetsregulering, sinnekontroll osv.). Etter lunsj er dagen avsatt til erfaringsutveksling og tilbakemelding om hjemmeoppgaver. 13

Varighet ca. 1-2 år Vurdering og kartlegging Poliklinisk, tverrfaglig Informasjon til pasient og pårørende Individuell oppfølging av pasient og pårørende Støtte opp om prosessen mot avklaring av arbeidsmuligheter Polikliniske møter Telefonisk kontakt Hjemme-besøk Ved behov kontakt med kommunens tjenestetilbud Varighet ca 6 mnd. Gruppevirksomhet med mål å øke innsikt øke selvtillit møte andre i samme situasjon Trene kognisjon i trygge omgivelser Drøfte temaer som deltakerne er opptatt av Legge plan for arbeidsdeltakelse Avslutning - når arbeidssituasjonen er avklart Varighet ca. 6-12 mnd. Kontakt med arbeidsplassen Informasjon om kognitive problemer til arbeidsgiver og kollegaer avtale type oppgaver og arbeidstid samarbeid med NAV/primærlege om rammer rundt arbeidsutprøving evaluering 14

Kartlegging Pasienten kartlegges medisinsk, kognitivt, fysisk og sosialt av teamet. Kartleggingen foregår ved spørreskjema, testing og observasjoner på vår poliklinikk, i gruppene, hjemme eller på arbeidsplassen. 15

Kartlegging fort. Teamet gjennomfører også førerkortvurdering: synsundersøkelser hos øyelege, førerkorttest NorSDSA, kognitive skreeningstester (TMT-A og TMT-B), Sunnaas kjøretest for visuell oppmerksomhet og reaksjonstid, etv. prøvekjøring ved Trafikkskole/trafikkstasjon. 16

Ved arbeidsplass Teamet bistår med veiledning i planlegging også under utprøving. I samarbeid med pasienten avtales det møte med arbeidsgiver og kollegaer om hvordan man best kan tilrettelegge arbeidssituasjonen. 17

18

Presentasjon ved Fys.med. Og rehab. Høst møte, Stavern november 2009. Inntak av pasienter fra 01.05.2008. T.o.m. 13.11.09. til sammen 85 pasienter. Per i dag er krav 80 nye pasienter per år 19

Vår (tidlig) erfaring Nødvendig med involvering over lengre tid, ofte over ett år for å arbeide med pasientens innsikt, gi informasjon og utprøving i praktisk arbeidssituasjon. Raskere tilbake sakte framover Pasientene opplever gruppetilbudet meget nyttig: mulighet å forstå egen situasjon bedre treffe andre i lignende situasjon utveksle erfaringer i jobbutprøving 20

Vår (tidlig) erfaring forts. Positiv effekt av samhandling med arbeidsgivere og NAV Kommunehelsetjenesten rapporterer om manglende kunnskap og erfaring med kognitive vansker og ønsker hjelp fra spesialisthelsetjenesten. 21

IRIS rapporten, 2011 IRIS International Research Institute of Stavanger L.Farstad og K.L.Ellingsen: Tilbudet RTB- Pasientgrunnlag, innhold og nytteverdi av tilbudet 2008-2011 22

Diagnoser 23

Andel pasienter som har ulike type problemer 24

Sammensatte problemer og utfall 66 forskjellige problemer nevnt i gruppen annet. Kompleksiteten ofte større enn ved andre problemområder ( inkl. smerte ) Bootes & Chapparo, 2002; Chappell, et al., 2003; Keferl, 2001 Informasjon ikke nok. Innsikt og innsiktbearbeidelse nødvendig. Også vanskelig å forstå for NAV / arvbeidsgiver / pårørende 25

Aldersfordeling 26

Utdannelse 27

Yrke 28

Tilbudet 29

Hvor lenge varte tilbudet 38,6 36,8 24,6 30

Tilbudet Gruppeaktiviteten inneholder mange av de samme elementer som i andre rehab.- programmer der en har gode resultater mht tilbakevending til arbeid for denne målgruppen (Braverman, et al., 1999; Murphy, et al., 2006 ) Innsikt Kontinuitet i kontakt arbeidsgiver NAV. Realistisk opptrappingsplan 31

Prosentvis forhold mellom frisk- og sykemelding ved start og avslutning av tilbudet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 77 % 77 % 23 % 23 % Arbeidsstatus ved start Arbeidsstatus ved start 44 % 56 % 44 % Arbeidsstatus ved avslutning 56 % Ikke i jobb I jobb Arbeidsstatus ved avslutning Ikke i jobb I jobb 32

Resultat i forhold til andre studier I nylig publisert oversiktsartikkel angis at 40 % med traumatisk eller atraumatisk skade vender tilbake til arbeid. van Velzen, et al., 2009 RTB i jobb 56 % Studie ut fra svenske hjerneskaderegisteret: Syntes mye tilfeldig hvem som kom/ikke kom i jobb. 33

Resultat etter når tilbudet ble startet opp 34

Tidsaspektet Viktig med tidlig henvisning Tidsaspektet annerledes for hjerneskade enn smerteproblematikk I en nylig publisert studie fra lignende arbeidsrettet rehabilitering av personer med hjerneskade i Gøteborg (Bjorkdahl, 2010) var bare 23 prosent av pasientene i 25-100 prosent stillinger lønnet arbeid etter ett år, mens antallet i arbeid hadde økt til 40 prosent etter 5 år! Mange lette skader ble startet opp tidlig? 35

Sammenheng diagnose-resultat? Flere i arbeid i gruppen traumatisk hj.sk. I VanVelzen studie er det funnet liten forskjell Forskjell i utvalg? En del svært lette skader er henvist? Liten forskjell lite materiale 36

Svakheter ved studien Ikke kontrollgruppe Sammenligning med andre studier vanskelig pga Pasientutvalg Ulike intervensjoner Ulike arbeidstakergruppe Ulike trygdesystem Utvikling av tilbudet parallelt med pasientbehandling, - bedre tilbud etter hvert! 37

Utfordringer Behov for kontinuerlig informasjon om prosjektet (primærleger, sykehusavdelinger) Målgruppe: Mange utenfor målgruppen ønsker vår bistand (de som mottar arbeidsavklaringspenger, elever, studenter osv.). NAV har sin egen omorganiseringsprosess på gang, utfordring med samarbeid. Lange reiseavstander. Utfordring er å gi lik tilbud uavhengig av bosted. 38

Videreføring av tilbudet i SI HF? Kommuner (primærleger og andre behandlere) etterspør bistand for denne målgruppen pga. kompleksitet og lite utbredt kunnskap. Pasienter med milde og moderate skader i hjernen har i dag ingen etablert poliklinisk tilbud i helsetjenesten som retter seg mot kognitive skader og arbeidsliv. Positive tilbakemeldinger fra NAV, arbeidsgiver og pasientene. Vårt tilbud har vist seg å ivareta sentrale behov hos den sykmeldte. 39

40

Forskning om raskere tilbake ved hjerneskade Sykehuset Innlandet og Presenter arrangerer 15. april et miniseminar på Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad. Tema: Hvem kommer tilbake til arbeidslivet etter hjerneskade og hvilke faktorer/forhold påvirker hvor raskt tilbakeføringen skjer? Forskningsresultater fra Sykehuset Innlandets tilbud "Raskere tilbake etter hjerneskade". 10.00-10.45 Hva vet vi om tilbakeføring til arbeid etter hjerneskade. En kohortestudie av tilbudet "Raskere tilbake" ved Sykehuset Innlandet. v. Randi Wågø Aas, PhD. 10:45-11.00 Umiddelbare kommentarer til forskningsresultatene fra praksis. Sted: Miniseminaret blir på Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad (Undervisningssalen). Inga Rønningen Prosjektleder/ergoterapeut Raskere Tilbake for personer med hjerneskade 41

Nyeste artikkler «The first six years of building and implementering av Return-to-Work sevoce for patients with Acquired Brain Injury. The Rapid- Return-to-Work-Cohort-study» «Who among patients with Acquired Brain Injury returned to work after occupational rehabilitation? The Rapid-Return-to-Work- Cohort-study» should not be distribuated, as the results are not finally verified 42

Preliminære konklusjoner Mere homogen pasient gruppe i forhold til alder, kjønnsforedeling og alvorlighetsgrad av sekveler. Dette tyder på at prosjektet har blitt mer kjent blant dem som henviser pasienter, samt at teamet tar imot pasienter som har mest utbytte av prosjektet. Signifikant økning av arbiedsdeltakelse (55% pasienter) i løpet av tiden de var med på i prosjektet. 43

Preliminære konklusjoner fort. Mere intensiv rehabilitering forkortning av både varighet og antall konsultasjoner noe som tyder på at teamet har utviklet seg i positiv retning og blitt mer effektiv. Samtidig, stor økning av antall pasienter (fra 2008-2013, økning på 85,7% antall av pasienter ) 44

Mere forskning Betydning for tid fra skade til arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring, eller gjøre sub-gruppeanalyser for å søke å forklare hvorfor redusert intensitet og varighet på tilbudet bidrar til det som synes å være bedre resultater (hovedresultat fra artikkel 1). Tidsfrist for artikkelutkast til oppdragsgiver: 1.7.2015. Hva skjer med disse pasientene når det gjelder arbeidsdeltagelse etter at tilbudet er ferdig, og hvem og hvor mange blir varig tilbakeført til arbeid? Tidsfrist for artikkelutkast til oppdragsgivr: 31.10.15. 45

46

Takk for oppmerksomheten! 47