Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.03.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana 8. mars 2017 Odd Erik Solbakk Leder 1

2

Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/2017 PS 15/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 16/2017 Godkjenning av protokoll fra 09.02.2017 PS 17/2017 Gebyr - motorferdsel i utmark 2017/64 PS 18/2017 Reinbeitekonflikten mellom distrikt 9 og 13 2017/516 PS 19/2017 PS 20/2017 Rydding av plast og annen forsøpling langs strender og i utmark Visit Varanger as - Søknad om støtte til reiselivssatsing 2017/556 2017/377 PS 21/2017 Endring i møteplan for HUN 2017 2016/2960 PS 22/2017 Referatsaker/Orienteringer HUN 150317 2016/357 RS 4/2017 Regionalt næringsprogram for Finnmark 2013-2016 - høring av tiltaksplan 2017 RS 5/2017 Svar på søknad om støtte til fadderordning hos regnskapsfører 2012/2504 2017/529 3

PS 14/2017 Godkjenning av innkalling PS 15/2017 Godkjenning av saksliste PS 16/2017 Godkjenning av protokoll fra 09.02.2017 4

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2017/64-2 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 4/2017 09.02.2017 Hovedutvalg for utmark og næring 17/2017 15.03.2017 Gebyr - motorferdsel i utmark Vedlegg 1 00001H Saksprotokoll saksnr. 4/2017 i Hovedutvalg for utmark og næring - 09.02.2017 Behandling Fred Johnsen (SP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes. Administrasjonen undersøker om det er lov og ta betaling for dispensasjonssøknader. Det undersøkes også om Tanafolket kan slippe å betale gebyr, mens folk fra andre kommuner/land betaler for å bruke løyper. Votering Vedtatt 5 mot 2 stemmer. Vedtak Saken utsettes. Administrasjonen undersøker om det er lov og ta betaling for dispensasjonssøknader. Det undersøkes også om Tanafolket kan slippe å betale gebyr, mens folk fra andre kommuner/land betaler for å bruke løyper. 5

Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i 8 i forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter innfører Tana kommune brukerbetaling for kjøring i skuterløyper fra 31.03.2017. 1. Gebyr for kjøring i skuterløyper betales: a. via internett: tana.loypekort.no b. ved oppmøte på Tana rådhus. 2. Det kreves ikke brukerbetaling for kjøring: a. På løype 9 Tanaelva b. På løype 18 Tanabru c. På privat grunn og ved kjøring med hjemmel i forskrift og særlov som ikke omfattes av løypenettet. 3. Ved kontroll skal gyldig kvittering for betalt gebyr forevises. Dersom kvittering ikke kan forevises påløper et tilleggsgebyr på fem 5 ganger gebyret for sesongkort. 4. Følgende satser gjelder: Tidsperiode Sats Hvis folkereg. i Tana Ukekort (7 dagers gyldighet) Kr. 200 Kr. 50 Månedskort (30 dagers gyldighet) Kr. 400 Kr. 100 Sesongkort Kr. 700 Kr. 200 Personer som er folkeregistrert i Tana kommune delfinansierer løypenettet gjennom skatteplikten og innrømmes en reduksjon i pris. Saksopplysninger Gebyrsaken er aktuell med bakgrunn i KST-sak 76/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017 2020 og omfatter kun kjøring med snøskuter i utmark. I dette vedtaket heter det: "Hovedutvalget for utmark og næring bes om å lage innstilling og vurdere en mulig ordning på skuterløypegebyrer i Tana kommune. Det må utredes om det er mulig å differensiere i forhold til innenbygdsboende, kommunens innbyggere og andre. I Finland er det differensierte løypegebyrer." Saken ble behandlet av HUN i sak 4/2017 den 9. feb 2017: "Saken utsettes. Administrasjonen undersøker om det er lov og ta betaling for dispensasjonssøknader. Det undersøkes også om Tanafolket kan slippe å betale gebyr, mens folk fra andre kommuner/land betaler for å bruke løyper." 6

Hjemmelen finnes i vedtatt forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Deanu gielda- Tana kommune, Finnmark der det i 8 Brukerbetaling står: "Det åpnes for å kreve inn gebyr for bruken av det åpne løypenettet. Prisen for kjøretillatelser reguleres årlig i kommunens gebyrregulativ." Administrasjonen her etter møtet i HUN i februar innhentet en vurdering av advokat Anne Marit Pedersen som behandler muligheten for differensiering av pris mellom innenbygds og utenbygds beboere, og muligheten for å ta betalt for dispensasjoner. Håndtering i andre kommuner/finland I Norge er det etter vår kjennskap kun Hemnes kommune som hittil har innført gebyr for kjøring i skuterløypene. Hemnes kommune har gebyr som gjelder kjøring på alle løyper. De opererer med differensierte priser på sesongkort, ukeskort, 3-dagerskort og dagskort. Det er ikke differensierte priser på innenbygds eller utenbygds personer. I forskriften for Hemnes har de også en paragraf som omfatter straffeansvar: «10 Straffeansvar a) kjøring i løypene uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Kjøring i løypene tre ganger uten å kjøpe eller medbringe kjøretillatelse fører til forbud mot å kjøpe kjøretillatelse, og utestengelse fra løypene i 2 år. b) Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, fører til anmeldelse.» I Finland har de etter vår kjennskap differensiert prising. De har et løypenett som er kommunalt og ett som administreres og vedlikeholdes av Metsähallitus (tilsvarer Statsskog). Kommunenes innbyggere kan benytte alle løyper som er i kommunen gratis. I Utsjok er det gratis for kommunens innbyggere å benytte alle løypene, men de må betale for å benytte løypene til Metsähallitus utenfor kommunens grenser. Her er mer informasjon om dette: http://www.utsjoki.fi/fi/matkailu/moottorikelkkailu.php Skuterløypegebyr Det er hjemlet å kunne gebyrlegge kjøring i de åpne skuterløypene i Tana. Det innebærer implisitt at kjøring utenfor løypenettet ikke har samme hjemmel. Vår utfordring ligger i å etablere en ordning som ikke medfører høye driftskostnader, men innbringer gebyrinntekter tilsvarende det budsjetterte omfang, samtidig som ordningen er enkel å bruke og administrere. Vi anbefaler at reglementet knytter løypegebyret til person, på lik linje med fiskekort, dvs. at de er personlige. En streng forvaltning vil innebære at sjåføren må løse gebyr, mens en lempelig holdning vil innebære at av personene på skuteren, i sleden eller snørekjører skal løse løypekort. Rådmannen vil anbefale den lempelige holdningen, altså at det er tilstrekkelig at en person på eller med skuteren har betalt løypegebyr. Et alternativ til personlig kort vil kunne være at kjøretøyet knyttes til gebyret. Også husstand vil kunne være et alternativ, men da vil begrepet husstand defineres nærmere, slik at det kan forvaltes og kontrolleres. For kontrollens skyld har politiet anbefalt at kvittering for betalt gebyr skal kunne forevises ved kontroll. Dette i motsetning til at personen skal ha løst gebyr (men at kvitteringen er hjemme). Med kvittering menes SMS eller annen melding på mobilen, papirutskrift eller annen form for dokumentasjon som kan forevises. 7

En annen mulighet er å knytte løypegebyret til kjøretøyet. Slik rådmannen oppfatter vedtaket fra kommunestyret, ønsker man å åpne for en differensiering mellom innenbygds og utenbygds beboere. En ordning knyttet til kjøretøyet vil eliminere en slik differensiering, og vi tenker derfor at en gebyrordning må være knyttet til person, ikke kjøretøy. Den valgte tekniske løsningen er klargjort for persongebyr, og ikke for kjøretøygebyr. Iverksettelsestidspunktet vil dermed kunne forskyves. Hva omfattes av vedtaket og unntak Vedtaket hjemler gebyr for kjøring i løyper. Slik rådmannen tolker dette, vil det bety at det ikke skal kreves et eget gebyr for kjøring utenfor løypenettet, f.eks i dispensasjonsløyper. Mange dispensasjoner gis med utgangspunkt fra åpne løyper, og det vil da kun være kjøring utenfor løypenettet som har fritak, mens den delen av kjøringen som faktisk skjer i løypenettet vil kreve at det løses løypegebyr. Man har ikke vurdert muligheten for at personer som forlater løypenettet skal betale en annen sats enn de som bare holder seg til løypenettet. Det kan argumenteres med at det er noe mer utfordrende å kontrollere de som forlater løypenettet for å kjøre med dispensasjon, og at dette utløser en høyere kontrollkostnad som må dekkes inn. Samtidig vil det vil være brukere som vil være unntatt fra gebyrpålegget og det vil være brukere med hjemmel i særlov/forskrift som er unntatt, dette gjelder f.eks. reindriftsutøvere, forsvaret, kraftlag, kommunale tjenestemenn i oppdrag o.l. Differensierte løypegebyr Kommunestyret har åpnet for å differensiere løypegebyr, den eneste praktiske måten er med bakgrunn hvor kortinnehaveren har sin folkeregistrerte bostedsadresse. En annen differensiering er på de forskjellige løypene. Den tekniske kortløsningen er åpen for forskjellig prising på flere parametere, Man kan ha ulik pris for ulike løyper, på samme måte som ulike elver har ulike priser for fiskekort. Når det gjelder å differensiere på hvor kortinnehaveren har folkeregistrert bostedsadresse er det en sak som Anne Marit Pedersen har utredet. Hun mener det er god grunn til å mene at dette løypegebyret faller utenfor EØS-reglene da det ikke berører de fire frihetene. Hun legger allikevel til grunn at ordningen faller inn under EØS-reglene. Samtidig påpeker hun at det er mulig å bruke bostedsadresse som begrunnelse for differensiering. Hun skriver: "Det kan slås fast at «både bosettingshensyn, kulturelle hensyn, sikkerhetshensyn og miljøhensyn er anerkjent som allmenne hensyn i EØS-retten» " " At hensynet til bosettingen er legitimt, viste seg blant annet gjennom sak for EFTAdomstolen om det såkalte finnmarkstillegget i barnetrygden (sak E-3/05, ESA mot Norge). EFTA-domstolen fant bostedskravet som er knyttet til finnmarkstillegget rettferdiggjort nettopp av hensynet til å opprettholde bosettingen og Norge fikk medhold i saken." "Hensynet til de eksisterende rettighetene til ulike former for ressursbruk, må anses som legitime og kunne begrunne en differensiering. " Konklusjonen til adv Pedersen er entydig: "Det må etter dette kunne anføres at differensiering av løypeavgift både er begrunnet i legitime formål og er egnet, nødvendig og forholdsmessig. " 8

Rådmannen vil derfor bygge på denne vurderingen, og vil derfor foreslå at personer folkeregistrert i Tana innrømmes en rabatt. Alternativet vil kunne være at innenbygds fritas. En fordel med rabattordning i stedet for fritak er at dersom ESA mot formodning skulle finne ordningen ugyldig, vil man for fremtiden kunne fjerne rabatten i stedet for at hele ordningen kjennes ugyldig. Gebyr for dispensasjoner Det er ikke anledning til å gebyrlegge behandling av søknader om dispensasjoner. Dersom man i fremtiden ønsker dette må regjeringen vedta dette i forskrift. Et annet alternativ vil være å vedta dispensasjontraseene spesifikt som åpne løyper forbeholdt for spesifikke brukere, for eksempel hytteeiere og de som sogner til gammer, eller de som driver med utmarksnæring. Dette vil kunne være utfordrende både mht trasevalg og innsnevring av brukere. For å begrense antallet søkere kan kommunen i sine retningslinjer for behandling av dispensasjoner kreve at løypegebyret er betalt av alle søkere før saken behandles. For de fleste vil dette innebære sesongkort siden dispensasjonene vanligvis gjelder hele sesongen. Det vil sannsynligvis redusere antallet søkere og søknader, all tid det er sagt at mange søker i tilfellet de skal på tur og i mange tilfeller ikke blir å bruke dispensasjonen. Differensiering på geografiske områder? Vi har løyper som fører til områder som er mer ettertraktet enn andre, noe som medfører at de mest populære utfartsområdene blir utsatt for større bruksslitasje. Det kan tenkes at det er et ønske om å fordele trafikken og bruksbelastningen. Man kan for eksempel tenke seg at man deler opp tre i ulike soner; området rundt Geassájávri/Sommervann og Liŋkonjávri som en sone, området rundt Gurtejávri og Bajimus Lavnnjosjávri som en sone, og de øvrige områdene som en sone. Rådmannen er bekymret for at ordningen i så fall vil bli komplisert og vil i denne omgangen ikke anbefale en slik inndeling. Når befolkningen er vant til prinsippet om løypegebyr vil man kunne ta opp en slik differensiering til ny vurdering. Løyper som bør vurderes fritatt for løypegebyr Administrasjonen har vurdert om enkelte strekninger og/eller løyper skal være unntatt fra løypegebyret. Vi vil i alle fall anbefale at innmark og privat grunn er unntatt. Sammen med at det er flere forhandlere og bensinstasjoner i Tana bru, gjør at løype 18 Tanabru utpeker seg for å være unntatt gebyret. Tanaelva kan betraktes som stamnettet ift skuterløypene. Denne løypa brukes i stor grad til interntrafikk mellom bygdene. I tillegg brukes den som hovedrute i forbindelse med skuterturismen/artic Trail. Administrasjonen vil derfor anbefale at løype 9 Tanaelva unntas fra kravet om løypegebyr. Teknisk løsning, organisering og administrasjon. Vi har allerede inngått avtale om leveranse av løsning, som er så fleksibel at vi kan tilpasse den til de valg Kommunestyret gjør. Løsningen er den samme som brukes til fiskekort, og vil ha språkvalg på norsk, finsk og samisk. Løsningen kan legges opp til at kjøp kun skjer via internett, noe som vil medføre mindre administrasjon. Eller så kan den kombineres med at vi inngår samarbeid med noen utsalgsteder i kombinasjon med nettløsning. Administrasjonen anbefaler at det skal være internettløsning og mulighet for å løse løypekort på rådhuset som et minimum. I tillegg kan det fortløpende vurderes å inngå avtaler med ett eller flere utsalgssteder. 9

Kontroller Kontroller gjennomføres av kommunalt ansatte kontrollører. Direktoratet har etter forrige møte i HUN bestemt at SNO allikevel ikke får lov til å kontrollere kommunalt løypegebyr. Lensmannen er noe usikker på om dette gjelder dem også, vi regner med å få endelig svar på dette i løpet av kort tid. Vi ser at vi i alle tilfelle må ha et fåtall kontrollører som utfører kontroller på vegne av kommunen. Disse vil vi engasjere internt eller eksternt i oppdragsavtale, og gi nødvendig opplæring. Kontrollørene får tilgang til løsningen slik at de kan til enhver tid ta ut oppdaterte rapporter over hvem som har betalt gebyr og hvilket gebyr de har betalt. Kommunen vil få tilsendt informasjon om personer som ikke har løst løypegebyr, og vi vil sende faktura til disse i etterkant. For enkelthets skyld vil det normalt være sjåføren av skuteren som får dette tilleggsgebyret. Det er ingen bestemmelser i vår forskrift om sanksjoner ved ikke betalt gebyr, dette må derfor fastsettes spesifikt. Vi har foreslått at gebyret i så fall skal være så stort at det ikke skal lønnes å spekulere i å ikke løse gebyr. Kostnader og inntekter Programvaren koster 30.000 og det beregnes løpende andeler av inntektene. Kontrakten som er inngått utløser utgifter som anslått vil være 100.000 inneværende sesong. Det innebærer at vi må ha et gebyrnivå som gir inntekter på 600.000 brutto for å nå budsjettert tall. Vi har ikke beregnet utgiftene for kontroll. Det er vanskelig å estimere inntektene som utløses av ordningen, det blir selvsagt grove anslag siden vi ikke har noe å sammenligne med. Dersom sesongkort vil koste 700, og det løses 500 slike, vil inntektene fra dette tilsvare 350 000. I tillegg må det kunne forventes at nær 1000 personer løser andre kort med gjennomsnittspris 300, og da vil inntektsmålet nås. Det vil bli utarbeidet selvkostoppstillinger for gebyrene. Vurdering Kommune har i dag betydelige kostnader med å merke og holde løypene ved like, og kravene til skilting påfører oss ytterligere kostnader. Parkeringsplassene ved utfartsområdene må utvides og brøytes. Løypeavgiften vil gi muligheter til å dekke inn deler av kostnadene som påløper løypenettet vårt. Dette vil skape forventninger til et høyere vedlikehold av løypenettet. Den tekniske løsningen er klar til bruk dersom man lander på gebyr for person. Dersom HUN velger å fremme saken for KST, kan kommunestyret derfor vedta løypegebyrer med nær sagt umiddelbar virkning. Vurderingen er klar på at det ikke finnes grunnlag å gebyrlegge behandlingen av søknader om dispensasjon fra motorferdselloven. Rådmannen vil med bakgrunn i den juridiske vurderingen anbefale at løypegebyret differensieres mellom personer i og utenfor Tana. Det påpekes allikevel at det er en viss risiko for at en slik ordning vil kunne bli påklaget, og at det er noe uklart om ordningen i så fall vil kunne videreføres uten endringer. 10

11

FIEGGaco ADVOKATF1RMA NOTAT Til: Tana kommune v/rådmannen Advokater MNA:.1ndreas I Iegg Bennv Solheim. nnerbeldo.\ nne Iarit Pedersen I,ene Sandberg flans. rne Nysx ter Fra: Advokatfirmaet Hegg & Co v/advokat Anne Marit Pedersen Dato: 2. mars 2017 VURDERING AV MULIGHETEN FOR INNFØRING AV DIFFERENSIERTE SCOOTERLØYPEAVGIFTER OG GEBYR FOR DISPENSASJONSSØKNADER Innledning Tana kommune er i ferd med å vurdere innføring av gebyr for bruk av scooterløyper og herunder om en slik løypeavgift kan differensieres slik at kommunens innbyggere enten ikke betaler gebyr eller betaler mindre enn personer bosatt utenfor kommunen. I dette notatet vurderes om slik differensiering er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Videre vurderes om kommunen har anledning til å kreve gebyr for søknader om dispensasjon for motorferdsel. Om differensiert løypeavgift 2.1 Om sakens bak runn Spørsmålet om differensiering av løypeavgift har oppstått i kjølvannet av at det i forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (FOR-1988-05-15-356) er inntatt en bestemmelse om at det kan fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av scooterløyper. Kommunestyret vedtok i sak 76/2016 følgende: «Hovedutvalget for utmark og næring bes om å lage innstilling og vurdere en mulig ordning på skuterløypegebyrer i Tana kommune. Det må utredes om det er mulig å differensiere i forhold til imenbygdsboende, kommunens innbyggere og andre. I Finland er det differensierte løypegebyrer.» \d ok,itfinnact I legg 989 I 68 112 NI \ \ - rit 47 78 9-1 1 I 50 - faks r78 94 I 1 51 Besok;,,,tdresser: 1lavlicgata. I, V:KIso kunnskapsparken, \ - l'ossevcien 16, l'ana bru R)stadresser Postboks 393, 981 I Vadso - Postboks 1224, 9504 \Ita I >rittskon.to 1503 53 01205 - klientkonto 1503 53 08765 www..,td okatilegg.110 - post;fi ad okatilig.11() 12

Administrasjonen fremmet deretter saken for Hovedutvalg for utmark og næring, som i møte den 9. februar 2017 vedtok å utsette saken og videre at: «...Administrasjonen undersøker om det er lov og ta betaling for dispensasjonssøknader. Det undersøkes også om Tanafolket kan slippe å betale gebyr, mens folk fra andre kommuner/land betaler for å bruke løyper». I det følgende vil først bli vurdert om det kan vedtas en ordning med lavere eller ingen betaling for kommunens innbyggere mens andre pålegges å betale gebyr for bruk av løypene, og deretter om dispensasjonssøknader kan gebyrlegges. 2.2 Kan det vedtas differensierte lø e eb rer? I denne sammenhengen konsentreres problemstillingen til spørsmålet om det kan vedtas differensierte løypegebyrer mellom kommunens innbyggere og personer utenfor kommunen, slik at eventuell differensiering i forhold til innenbygdsboende ikke blir problematisert, med unntak for en merknad i neste avsnitt. I dette notatet tas ikke stilling til om motorferdsel er å anse som en selvstendig rettighet for befolkningen, men det bemerkes at dersom det dreier seg om «eksisterende rettigheter som tilkommer lokale subjekter, eksempelvis etter bruk i alders tid», kan det gå klar av EØSreglene i medhold av EØS-avtalen artikkel 125 om eiendomsretten (NOU 2007:13 side 294). I den grad det skulle dreie seg om slike rettigheter, må antas at det vil gjelde for bygdefolks tradisjonelle ferdsel i sine områder, og i så fall vil det være grunnlag for å skille mellom innenbygdsboende og andre med hensyn til gebyrer. En slik rettighetsavklaring er imidlertid mer egnet innenfor det rettighetskartleggingsarbeidet som pågår i Finnmark nå enn i denne sammenhengen. Om det vil skje en utredning av ferdselsrettigheter og eventuelt slike rettigheters innhold, vil likevel antakelig avhenge av hvilke krav som fremmes. Tana kommune har som kjent flere åpne scooterløyper. Det antas at mange av disse følger tradisjonelle ferdselsårer som lokalbefolkningen har brukt gjennom lang tid før det ble etablert formelle løyper. Som nevnt over er hjemmelen for å ilegge gebyr for bruk av løypene å finne i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, nærmere bestemt i 4a, annet ledd, femte pkt. I merknaden til bestemmelsen heter det følgende (Merknader til forskriften 4a, annet ledd, fierde til sjette punktum, siste avsnitt): «Kommunen kan også fastsette andre bestemmelser om bruken av løypene, for eksempel om bruk til bestemte formål eller grupper, eller bestemmelser om betaling. Slike bestemmelser må imidlertid ikke stride mot andre rettsregler (for eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen). Rammene for adgang til brukerbegrensning følger i all hovedsak av annet regelverk enn motorferdselregelverket, først og fremst EØS-avtalen og prinsippet om ikke-diskriminering. Det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØS-retten eller annet regelverk». Gjennom EØS-avtalen er Norge underlagt reglene om fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital (de fire friheter). Restriksjoner på de fire frihetene er i utgangspunktet forbudt, men kan likevel anses rettferdiggjort dersom restriksjonen har et legitimt formål og er i overensstemmelse med det E0S-rettslige proporsjonalitetsprinsippet. 13 2

I det videre vurderes om en ordning med differensiert løypegebyr er i samsvar med EØSavtalen. 2.2.1 Er en ordning med differensiert løypegebyr omfattet av områdetfor defire friheter? Ovennevnte merknad til forskriften om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag synes å forutsette at betaling for løypebruk rent saklig omfattes av EØS-avtalen. Det er likevel ikke tatt konkret stilling til det i merknaden og det vil måtte vurderes spesifikt om et slikt løypegebyr er omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde, det vil si om det her gjelder varer, personer, tjenester eller kapital, jf. EØS-avtalens artikkel 1.1 nr. 2. Advokatfirmaet Thommessen vurderte i en utredning vedrørende bostedskrav for å få løyve til rekreasjonskjøring i Vinje kommune, at kravet både var en restriksjon på den frie bevegelighet av arbeidstakere, retten til fri etablering og tjenestefriheten (Advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013, Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytningfor rekreasjonsferdsel med snoskuter: En overordnet EØS-rettslig vurdering). I denne sammenhengen fremstår det mest naturlig å drøfte om løypegebyr kan anses som en «tjeneste» i henhold til EØS-avtalen og dermed er omfattet av den. Tjenester defineres som «tjenester som vanligvis ytes mot betaling», jf. EØS-avtalen artikkel 37. Ved vurderingen er det naturlig å se hen til saker med lignende problemstillinger, for eksempel salg av jakt- og fiskekort. I NOU 2007:13 kapittel 7 er det gjort en gjennomgang av EØS-rettslige problemstillinger. Herunder er tjenestebegrepet drøftet og det er vist til ulike avgjørelser vedrørende dette. Blant annet er det vist til sak for EF-domstolen (i dag EUdomstolen) C-97/98 Jägerskiöld mot Gustafsson, der tildeling av fiskekort mot betaling ble ansett som en tjenesteytelse, men påpekt at betalingen i det tilfellet hadde karakter av vederlag. Videre beskrives at adgangen til offentlige museer omfattes av reglene om tjenesteytelser, men at undervisning på en teknisk skole ikke var tjenesteyting selv om elevene betalte avgifter eller skolepenger som delvis bidrag til driftsutgiftene (NOU 2007:13 side 290). Det heter videre at: «For å avgjøre om offentlige tiltak faller utenfor tjenestebegrepet, må en særlig se på om tiltakene er noe det offentlige setter i verk for å ivareta sine oppgaver overfor befolkningen av for eksempel sosial eller kulturell art eller om dette gjøres av økonomiske hensyn». I dette området, der scooterløyper har vært eksisterende i lang tid, og der kommunene hele tiden har hatt hovedansvaret for dem siden løypene ble etablert formelt og løypenettet utnyttes både av rekreasjonshensyn og som ledd i lokalbefolkningens rettighetsbaserte bruk av naturressursene med bakgrunn i lang tids bruk, kan det argumenteres for at tiltaket iverksettes for å ivareta kommunens oppgaver overfor befolkningen på det sosiale og kulturelle området. Videre er det ikke noe kommersielt hensyn som ligger bak tanken om løypeavgift og differensiering av denne, men kun et behov for å dekke utgiftene til administrasjon og drift av scooterløypene. 3 14

Med hensyn til spørsmålet om jakt- og fiskekort omfattes av tjenestereglene, konkluderte Samerettutvalget II med at det synes «...å avhenge av hvordan en ordning med jakt- og fiskekort nærmere er utformet. En må se på formålet, hvordan virksomheten er innrettet, praktiseringen mv. Dersom det ikke er tale om forretningsmessig drift, men vederlag som skal dekke oppsyn, kultivering osv., bør det med styrke kunne hevdes at ordningen faller utenfor EØS-avtalens tjenesteregler» (NOU 2007:13 på side 291). Det samme må gjelde i forhold til spørsmålet om differensiert løypeavgift og det antas at det er mulig å begrunne at en slik ordning faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. I det videre forutsettes likevel at ordningen faller inn under tjenestebegrepet og dermed under EØS-avtalens saklige virkeområde, ikke minst på bakgrunn av at det synes lagt til grunn i merknaden til forskriften, jf. ovenfor. 2.2.2 Om ikke-diskrimineringsprinsippet Ikke-diskrimineringsprinsippet er slått fast i EØS-avtalen artikkel 4 og omfatter både direkte, skjult og indirekte diskriminering på grunn av nasjonalitet: «Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir.» Når det konkret gjelder tjenester følger det av EØS-avtalen artikkel 36 nr. 1 at det skal «ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territoriumfor statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager». Tjenestefriheten beskytter også retten til å motta tjenester i andre medlemsstater (Fredrik Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utgave, 2011, side 458). På denne bakgrunn er utgangspunktet at E0S-borgere skal stilles likt i EØS-området med hensyn til å motta tjenester. 2.2.3 Om clifferensiertløypeavgift utgjør en restriksjon og om det eventuelt likevel kan anses tillatt Differensiert løypeavgift i den formen det er tenkt her, kan ikke anses som direkte diskriminerende i EØS-sammenheng, noe som ville vært tilfelle dersom det var snakk om en ordning der det ble skilt mellom norske borgere og andre EØS-borgere. I denne sammenhengen dreier det seg om et skille mellom kommunens innbyggere og personer bosatt utenfor kommunen, uavhengig av om de bor i Norge eller i andre land. Det må imidlertid legges til grunn at differensiert løypeavgift, utgjør en restriksjon i form av såkalt indirekte diskriminering. Til sammenligning vises til at et typisk eksempel på indirekte 15 4

diskriminering som utgjør en restriksjon, er «bostedskrav, det være seg iform av krav om bosted i en bestemt stat eller iform av krav om bosted i en bestemt region» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 65). I denne saken er det riktignok ikke tale om å innføre et bostedskrav for å kunne bruke løypene, men det vil likevel være et skille mellom kommunens innbyggere kontra andre, der kommunens innbyggere isolert sett stilles i en gunstigere posisjon ved at de enten ikke må betale løypegebyr eller betaler en lavere pris enn andre. I praksis vil det derfor dreie seg om et bostedskrav for å nyte godt av den fordelen som lavere eller ingen betaling vil utgjøre. Selv om det legges til grunn at differensiert løypegebyr omfattes av EØS-avtalens saklige virkeområde og differensiering anses som en indirekte diskriminering som utgjør en restriksjon, finnes det unntak som gjør at ordningen likevel kan anses rettferdiggjort. For at et tiltak som innebærer restriksjoner på de fire friheter, skal kunne anses rettferdiggjort, må tiltaket «tjene til å oppnå et legitimt mål,...tiltaket må gjøre dette i overensstemmelse med det EØS-rettslige proporsjonalitetsprinsippet som krever at tiltaket er egnet og nødvendigfor å nå målet, og at det erforholdsmessig i sneverforstand» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 74). Her nevnes at når det gjelder direkte diskriminerende tiltak basert på nasjonalitet er de legitime hensynene begrenset til særlig hensynet til den offentlige orden, offentlige sikkerhet og folkehelsen. Når det gjelder indirekte diskrimerende tiltak, kommer også «andre tvingende allmenne hensyn inn som legitime» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 75). Det må dermed vurderes om differensiering av avgiften er å anse som begrunnet i et slikt legitimt, allment formål. Det kan slås fast at «både bosettingshensyn, kulturelle hensyn, sikkerhetshensyn og miljøhensyn er anerkjent som allmenne hensyn i EØS-retten» (Advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013, Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytningfor rekreasjonsferdsel med snøskuter: En overordnet EØS-rettslig vurdering, side 7). Tana kommunes ønske om differensiering bunner i et ønske om å tilgodese egne innbyggere, som i utgangspunktet må anses å ha en fortrinnsrett til viktige naturressurser basert på langvarig bruk og kommunen anser at slik utmarksbruk er en viktig del av kulturen i området. Det er videre et ønske om å fremme bolyst i kommunen og samtidig å begrense både motorferdselen og ressursutnyttelsen som følger i kjølvannet av ferdselen. At hensynet til bosettingen er legitimt, viste seg blant annet gjennom sak for EFTA-domstolen om det såkalte finnmarkstillegget i barnetrygden (sak E-3/05, ESA mot Norge). EFTAdomstolen fant bostedskravet som er knyttet til finnmarkstillegget rettferdiggjort nettopp av hensynet til å opprettholde bosettingen og Norge fikk medhold i saken. Selv om det i vår sak ikke dreier seg om å yte ekstra tilskudd til lokalt bosatte, men å la kommunens innbyggere slippe å betale eller betale mindre enn andre, er likevel en del av motivasjonen den samme, nemlig å fremme bolyst og dermed bidra til opprettholdelse av bosettingen. 16 5

Utmarksbruk og lokale rettigheter til slik bruk er en viktig del av kulturen i Tana. Som nevnt over er det ikke mulig innenfor rammene av dette oppdraget å utrede om motorferdselen i seg selv utgjør en rettighet. Det er imidlertid klart at motorferdsel i Tana i stor grad skjer som et middel for å kunne utøve det som må anses som eksisterende rettigheter for den lokale befolkningen, herunder jakt og innlandsfiske. Jeg viser her til det pågående rettighetskartleggingsarbeidet i Finnmark, der det er fastslått at lokalbefolkningen har opprinnelige, selvstendige rettigheter til ulike former for ressursbruk, herunder jakt og fiske. Se for eksempel Finnmarkskommisjonens rapport for felt 2 Nesseby punkt 8.2.8, som er et område det er naturlig å sammenligne med. Utmarksdomstolen har som kjent behandlet en sak mellom Nesseby bygdelag på den ene siden og FeFo og reinbeitedistrikt 5/6 på den andre siden og kommet til at lokalbefolkningens rettigheter også skal forvaltes av lokalbefolkningen selv. Saken vil ventelig også bli behandlet av Høyesterett. På grunn av historikken i området, herunder befolkningens langvarige bruk av naturressursene, er det intet som tilsier at det ikke vil bli anerkjent minst tilsvarende rettigheter i Tana, som i andre områder som allerede er utredet av kommisjonen. Hensynet til de eksisterende rettighetene til ulike former for ressursbruk, må anses som legitime og kunne begrunne en differensiering. For øvrig viser jeg til at Samerettsutvalget II pekte på at for «regler som vurderes i tilknytning tilfriluftsliv, kan det blant annet hevdes at muligheterfor friluftsaktiviteter er viktigfor å stimulere til bosetting og opprettholdelse av en levende kultur og at lokalboende derfor bør ha størst mulig rett til utnyttelse av naturressurser». Videre peker utvalget på at hensynet til «den samiskefolkegruppen bor anses å være et selvstendig allment hensyn» (NOU 2007:13 side 295). Tana kommune er en samisk kommune og utmarksbruken som ferdselen langs løypene knytter seg til, har sin basis i langvarig og hovedsakelig samisk bruk, slik at hensynet til at den lokale bruken skal ha et visst fortrinn fremfor andres bruk, må anses å være et legitimt hensyn. Gebyrlegging av løypebruken vil kunne medføre en viss begrensning av motorferdselen og ressursuttaket og er til dels motivert i slike hensyn. Dette er miljøhensyn som må anses som legitime. Uten noen begrensninger i form av for eksempel differensiering av løypegebyr, kan det potensielt være et enormt tilfang av brukere av løypene. En slik utvikling av scootertrafikken langs løypene i Tana vil neppe være bærekraftig med tanke på ressursgrunnlaget. Det gjelder her områder som i all hovedsak har vært benyttet av den nærmestboende befolkningen gjennom tidene og ressursene har vært forvaltet av denne gruppa med tanke på fortsatt fremtidig bruk. På denne bakgrunn konkluderes med at differensiert løypeavgift må anses å være begrunnet i flere legitime formål. I tillegg til at tiltaket må ha et legitimt formål, må det det oppfylle proporsjonalitetsprinsippet, som «gir anvisningpå en tredelt test: av tiltakets egnethet, av dets nødvendighet og av dets forholdsmessighet i sneverforstand» (Halvard Haukeland Fredriksen EØS-rett, 2012 side 77). 17 6

Det må legges til grunn at ordninger som tilrettelegger for gratis eller rimelig bruk av løypenettet for kommunens innbyggere, er egnet til både å fremme bolyst, til en viss grad å ivareta rettigheter og til å begrense ressursutnyttelsen. Når det gjelder ivaretakelsen av den retten til utmarksbruk som kommunens innbyggere må anses å ha, må legges til grunn at en helt ubegrenset tilstrømning av personer utenfra som bruker løypenettet og fiskevaimene, vil kunne føre til at lokale blir fortrengt fra sine tradisjonelle områder. En restriksjon som det er tale om i dette tilfellet, kan til en viss grad bidra til å begrense en slik utvikling. Tiltaket må videre anses nødvendig da det neppe er andre måter å begrense tilgangen på. Det måtte i så fall være å innføre et mer inngripende tiltak, som et krav om å bo i kommunen for å kunne bruke løypene. Jeg nevner her at Vinje kommune tidligere hadde regler om et slikt bostedskrav, men at det nå er fiernet da det ble vurdert å stride mot EØS-regelverket. Ved vurderingen av om tiltaket er forholdsmessig skal «det inngrepet som tiltaket gjør i grunnfrihetene,...holdes opp mot målsetningen» og det må vurderes om «inngrepet er så stort at det står i et urimeligforhold til målsetningens betydning» (Halvard Haukeland Fredriksen m.fl., EØS-rett, 2012 side 84). Selv om en ordning med differensiert løypeavgift i utgangspunktet vil utgjøre en restriksjon, innebærer det likevel ikke i prinsippet utestengelse av noen. Alle vil ha tilgang til bruk av løypenettet, både kommunens egne innbyggere, norske borgere bosatt utenfor kommunen og bosatte i andre land, kun med den forskjell at kommunens innbyggere enten ikke betaler gebyr eller betaler mindre enn andre. Dette står ikke i et urimelig forhold til de hensyn til lokal bosetting, rettigheter og regulering av ressursbruk som søkes ivaretatt gjennom differensieringen. I tillegg vises til at det må anses rimelig å pålegge personer bosatt utenfor kommunen å betale noe mer enn kommunens innbyggere, all den tid iimbyggerne allerede i utgangspunktet bidrar til finansiering av drift og administrasjon av scooterløypene gjennom den skatt de betaler til kommunen. Som før nevnt ligger det ikke kommersielle hensyn bak ordningen, og inntektene går direkte til å dekke drift og administrasjon av scooterløypene, det vil si utgifter til saksbehandling, stikking av løypene, kartfesting, risiko- og sårbarhetsanalyser mv. Det fremstår ikke som rimelig eller som likebehandling at kun kommunens innbyggere skal betale for dette gjennom sin skatt til kommunen, mens bosatte utenfor kommunen skal kunne benytte løypenettet uten å bidra til å dekke disse utgiftene. Det må etter dette kunne anføres at differensiering av løypeavgift både er begrunnet i legitime formål og er egnet, nødvendig og forholdsmessig. 2.2.4 Avsluttende drofting Oppsummert vises til at det ovenfor er forutsatt at en differensiert løypeavgift kan falle inn under EØS-avtalens saklige virkeområde som en «tjeneste» og må sies å utgjøre en restriksjon på tjenestefriheten, men restriksjonen er begrunnet i legitime formål og oppfyller proporsjonalitetsprinsippet. Det skal derfor være mulig å innføre en slik ordning. Det 18 7

bemerkes likevel at dette spørsmålet ikke er autoritativt avgjort verken i norsk rett eller EFTA-domstolen slik at det hefter usikkerhet ved konklusjonen. I den forbindelse vises til at lignende problemstillinger har vært vurdert annerledes, jf. særlig eksemplet fra Vinje kommune nevnt ovenfor. I tillegg vises til at FeFo har valgt å ikke gjeninnføre den såkalte 5 km-sonen, fordi FeFo vurderer at ordningen ikke kan innføres med hjemmel i finnmarksloven og vil være problematisk i forhold til EØS-avtalen (se særlig FeFostyresaker 57/2007, 20/2010 og 06/2014). Advokatfirmaet Hjort gjorde en utredning for FeFo i 2013 om dettte spørsmålet og konkluderte blant annet med at en 5 km-sone ville være i strid med EØS-avtalen (Advokatfirmaet Hjort, Forslag om innføring av enfemkilometersone for utlendingersfiske i Finnmark Finnmarkseiendommens rettslige handlingsrom, 9. desember 2013). På den annen side vurderte Sametinget at ordningen kan gjeninnføres (Sametingets brev av 16.12.2013til Finnmarkseiendommen, Angående femkilometerssonen i Finnmark Betenkningenfra adv.firma Hjort). I tillegg har professor Øyvind Ravna uttrykt om Hjorts rapport at konklusjonen kunne blitt den motsatte (htt s://www.nrk.no/sa mi/ra ort-bade-foro -imot-5-km-re el-1.11535120. Det er med andre ord rom for å innta ulike synspunkter på om ordninger som til en viss grad forfordeler lokale innbyggere/innbyggere i en region, er i samsvar med EØS-avtalen. Spørsmålet er hvilken strategi Tana kommune skal velge. Dersom kommunen vil være helt sikker på å gå klar av EØS-rettslige problemstillinger, er alternativene å enten ikke innføre løypeavgift, eller å innføre en avgift som er lik for alle uavhengig av bosted. Eventuelt kan kommunen velge å innføre en differensiert avgift. Selv om det hefter noe usikkerhet ved dette, er det som nevnt over mange momenter som taler for at en slik ordning kan rettferdiggjøres. I tillegg til det som allerede er nevnt, viser jeg til at det allerede finnes flere ordninger i nasjonal rett som stiller krav om bosted i Norge i tilknytning til ressursutnyttelse, uten at disse har blitt underkjent. Om dette siteres fra advokatfirmaet Thommessens notat av 17. desember 2013 om Vinje kommunes vilkår om lokal tilknytning for rekreasjonsferdsel med snøskuter, note 17: «Det skal dog nevnes at offentligrettslige krav om nasjonal eller lokal tilknytning for så vidt ikke er unikt for Vinje kommune, og at denne typen krav har vært til behandling hos EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i en rekke saker. Fjellova 23 oppstiller et krav om bopel i Norge for rett til jakt i statsallmenning, og for jakt i annen statsgrunn følger et krav om norsk statsborgerskap eller ett år med bopel i Norge av viltloven 31. Lakse- og innlandsfiskloven 22 har et tilsvarende krav om bopel i Norge siste år som også fnmes i lov om utnytting av statsallmenninger 23. Et eksempel på tildeling av særskilte rettigheter til personer med lokal tilknytning følger av finnmarksloven 23 (2). Praksis viser unektelig en viss skepsis fra ESAs side til å gå inn i materien: ESA sendte allerede i 2001 et såkalt åpningsbrev til Norge med påstand om at bostedskravene i fiellova og lakse- og innlandsfiskeloven utgjorde ulovlig diskriminering. Saken ble deretter liggende i flere år, og basert på noe tvil i forhold til jussen og at klager ikke lenger viste interesse for saken, ble denne saken til tross for ESAs initiale saksåpning likevel lukket i 2006 (vedtak 311/06/COL). ESA tilskrev på ny norske myndigheter i 2007 med fokus på vilkår for jaktrettigheter. Denne saken ble initiert på bakgrunn av syv klager ESA mottok fra svenske jegere, men også denne ble lukket, jf vedtak 251/09/COL av 10.juni 2009....» Ordninger med bostedskrav for å kunne utnytte ulike ressurser er med andre ord ikke ukjent i Norge. Differensiert løypeavgift ville ikke skille seg nevneverdig ut i denne sammenhengen. 19 8

Ved en eventuell prøving av en ordning med differensiert scooterløypeavgift i Tana kommune, er det videre relevant å se hen til at det var et «utgangspunktfor Norge under EØSforhandlingene at samiske interesser og rettigheter ikke skulle bli skadelidende» (NOU 2007:13 side 279). Det er for øvrig også et moment at det i Utsjok er gratis for kommunens innbyggere å bruke finske Metsåhallitus" løyper. For Utsjok kommunes vedkommende fremgår dette av nettsiden htt ://www.uts.oki.fi/fi/rnatkai1u/moottorikelkkailu. h. Forutsetningsvis legges til grunn at utenforstående må betale for bruken. Jeg er ikke kjent med om denne ordningen har vært drøftet opp mot EU/EØS-regelverket, men det forhold at ordningen gjelder i Tanas nabokommune i EU-landet Finland, taler selvfølgelig for at det også i Tana må kunne innføres en tilsvarende eller lignende ordning. 3. Om gebyrlegging av dispensasjonssøknader Det er undersøkt om det kan kreves gebyr for behandlingen av dispensasjonssøknader. Slikt gebyr kan bare kreves dersom det blir fastsatt etter forskrifter gitt i medhold av forvaltningslovens 27a, jf. rundskriv T-1/96 punkt 7.3.3. Slik forskrift er ikke gitt og jeg kan derfor ikke se at det finnes hjemmel for å kreve gebyr for behandling av dispensasjonssøknader. Det nevnes likevel at Balsfjord kommune har en ordning med betaling for kartproduksjon i forbindelse med dispensasjonssaker. Se htt s://www.balsf ord.kommune.no/motorferdsel-iutmark.186967.no.html, der det heter følgende: Gebyr: Alle som søker om dispensasjon må sende inn kart med inntegnet løypetrase som vedlegg til søknaden. Vi tegner nye kart i vårt system som skal brukes sammen med dispensasjonen. Kartproduksjonen koster kr. 566,- pr. 01.01.2015. Jfr. Betalingsregulativ vedtatt i kommunestyresak 106/2014, 03.12.2014. Ved en eventuell fornyelse av dispensasjonen, hvor vi kan bruke de samme kartene, tar vi ikke betalt. Tana bru, 2. mars 2017 Anne Marit Pedersen 20 9

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: V07 Arkivsaksnr: 2017/516-0 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 18/2017 15.03.2017 Reinbeitekonflikten mellom distrikt 9 og 13 Rådmannens forslag til uttalelse Reinbeitedistrikt 9 Čorgaš har anmodet kommunen og fylkesmannen om stengning av alle åpne løyper samt å inndra alle dispensasjoner for motorferdsel i vinterbeiteområdet nord for løype 2A i en lengere periode i februar i år. Distriktets begrunnelse for anmodningen om stengning var at beitesituasjonen var kritisk. Hovedutvalg for utmark og næring vil understreke at reindriften er en svært viktig næring i kommunen. Foruten betydningen som inntektskilde for mange familier så er reindriften fremfor andre næringer viktig for opprettholdelse og videreutvikligng av samisk kultur og samisk språk. Reindriften har en markert samisk indentitetsstyrkende funksjon både for enkeltmennesker i kommunen og for kommunen som helhet. Kommunen registrerer med beklagelse at reinbeitedistrikt 9 fremdeles ikke har sikkerhet for sitt vinterbeite i kommune. Det er allment kjent at vinterbeitene langt på vei er nedbeitet av rein fra reinbeitedistrikt 13 allerede før distriktets rein rekker frem fra sommerbeitet på Nordkyn. I vinter er beitesituasjonen ytterligere forverret av kraftige mildværsperioder med påfølgende frost og nedising. Den konstant vanskelige beitesituasjonen for reinbeitedistrikt 9 påvirker også utmarksnæring og friluftsliv i kommunen. Det bidrar til at reinbeitedistriktet oftere må be om stengning av åpne løyper og inndragning av dispensasjoner for motorferdsel om vinteren. Tana kommune har både i møte i formannskapet i 1995, sak 95/0100, jnr. 93/01807 jf. vedlegg og i møte i kommunestyret i 2010, sak 20/2010 jnr. 2010/2133 jf. vedlegg henvendt seg til reindriftsmyndighetene for å få løst den vanskelige situasjonen for reinbeitedistrikt 9. Tana kommune ber på nytt om at fylkesmannen i Finnmark iverksetter nødvendige tiltak i samråd med reinbeitedistriktene for å sikre høst- og vinterbeitene for reinbeitedistrikt 9. 21

22

MØTEBOK Utvalg Møtedato Formannskapet 25.07.95 ::: Sak: 95/0100 Jnr: 93/01807 Saksbehandler: Svein Ottar Helander DRIFTSPROBLEMER FOR REINBEITEDISTRIKT 9 OLGGUT CORGAS SOM FØLGE AV NABODISTRIKTERS URETTMESSIGE BRUK AV BEITEAREALER FORSLAG TIL VEDTAK: Innledning Kommunen har i sitt samarbeid med reinbeitedistriktene gjennom næringsavdelingen fått avdekket store driftsproblemer i Reinbeitedistrikt 9 Olggut Corgas som følge av nabodistrikters urettmessige bruk av deres beitearealer. Problemene er overveiende relatert til Reinbeitedistrikt 13 Siskkit Corgas ja Lágesduottar / Indre Nordkynhalvøya og Ifjordfjellet, men også distrikt 14A Spiertagáisá. Problemet består i at nabodistriktene, 13 Ifjordfjellet og 14A Spiertagáisá, dog vesentlig distrikt 13, årvisst lar sin rein trekke og beite innenfor de arealer i kommunen som i henhold til distriktsinndelingen fra 1934 er bestemt for Reinbeitedistrikt 9 Corgas. Følgen er at beitegrunnlaget og dermed hele driftsgrunnlaget for distrikt 9 er i ferd med å bli totalt ødelagt. Problemet er etterhvert blitt så stort at flere driftsenheter i distrikt 9 vurderer å avvikle sin reindrift. Kommunen har ingen myndighet i reindriftssaker. Denne myndighet er gjennom Lov om reindrift av 9.juni, nr.49 1978 tillagt egne styringsorganer og egen administrasjon etter reglene i kapittel II i loven. Styringsorganene består av Reindriftsstyre, Områdestyre og Tillitsmannsutvalg og distriktsformann. Tillitsmannsutvalget v/distriktsformannen representerer reinbeitedistriktets interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og saksøkes på vegne av reineierne i distriktet i felles anliggender. Når kommunen likevel tar initiativ i denne saken i samråd med distriktsstyret må det derfor oppfattes som en klar erkjennelse hos kommunen og reindriftsutøverne i distriktet om at Reindriftslovens regler om styring og administrasjon av næringen ikke lenger er egnet til å ivareta interessene til reineierne i distrikt 9 Olggut Corgas.. 23

Berørte distrikter, beitetider og reintall Reinbeitedistrikt 13 har 21 driftsenheter. 20 av disse er hjemmehørende i Karasjok mens 1 er hjemmehørende i Tana. Fastsatt øvre reintall for distriktet er 10000. Reinbeitedistrikt 14A har 25 driftsenheter. 21 av disse er hjemmehørende i Karasjok mens 4 er hjemmehørende i Porsanger. Fastsatt øvre reintall for distriktet er 5500. Reinbeitedistrikt 9 har 12 driftsenheter. Av disse er alle hjemmehørende i Tana. Fastsatt øvre reintall for distriktet er 5000. De angjeldende arealene er definert som distrikt 9 Olggut Corgas / Ytre Nordkynhalvøya med beitetid 15.04-01.11 (sommerbeite), distrikt 10 Oarje Deatnu / Vestertana med beitetid 15.04-15.11 (sommer-/høstbeite), distrikt 11 Buolbmát Dálveorohat / Polmak vinterbeite med beitetid 01.10-01.05 og distrikt 12 Leavvajohka /Levajok med beitetid 15.09-15.04. Reineierne fra Karasjok (distrikt 13) har anledning til å nytte beitene innenfor distrikt 12 på strekningen Borsejohka - Váljohka til vanlig beiting i forbindelse med flytting i tiden 15.09-30.11. Reineierne fra Polmak (distrikt 9) kan nytte strekningen Baisjohka - Váljohka bare i tiden 01.01-15.04, men resten av distriktet hele den fastsatte beitetiden. Distrikt 13 Siskkit Corgas ja Lágesduottar/Indre Nordkynhalvøya og Ifjordfjellet og de deler av distrikt 10 som ligger nord for riksveien over Ifjordfjellet har beitetid 01.04-01.11. På hele strekningen fra Ifjordfjellet og sørover til distrikt nr. 17, grenser distrikt 13 til Corgasdistriktets bruksområde. På strekningen lengst i sør grenser også distrikt 14A til Corgasdistriktets bruksområde i distrikt 12. Langs denne grensen er det ikke sperregjerde og lite naturlige grenser som skiller. Det gjør at det oppstår situasjoner der grensen blir overskredet. De siste ti år har grenseoverskridelsene tiltatt i den grad at beitegrensen i vest mot høst- og vinterbeitene til distrikt 9 praktisk talt ikke lenger overholdes. Dermed utsettes reindriftsarealene innenfor Tana kommune på vestsiden av Tanaelva for total nedbeiting av tilsammen minst 20500 rein på barmark mens det øvre reintall innenfor disse arealene i kommunen bare skal være 5000! Driftsforløpet for distrikt 9 Olggut Corgas Siidaen flytter inn i sommerbeitedistriktet på Nordkyn (distrikt 9) rundt 1. mai. Flyttingen starter inne på vinterbeitene rundt midten av april. Siste del av flyttinga, før de kommer fram til sommerdistriktet, går gjennom distrikt 13 etter gamle flytteveier. Tidligere skjedde vårflyttinga i flere mindre siidaer, men de senere åra har flyttinga skjedd samlet i en hjord med unntak av siste delen ned Smielvdalen der en på grunn av vegen har vært nødt til å drive reinen ned i mindre flokker. Reinen beiter i sommerbeitedistriktet fram til slutten av september og samles til merking og slakting før flytting fra sommerbeitedistriktet. Rundt 1. oktober slippes reinen forbi Hopseidet og trekker relativt fort gjennom distrikt 13 og inn mot sperregjerdet på Ifjordfjellet som den passerer gjennom. 3 24

I oktober og november holdes reinen i distrikt 10 og nordre del av distrikt 11, nord for Laksjohka mot Tanadalen. I denne tida, som også er parringstid, prøver reineierne å gi reinen mest mulig ro og foretar da mest bare kantbevoktning. I november samles reinen i gjerdeanleggene ved Levse ovenfor Sirma for slakting, utskilling av fremmed rein og eventuelt skilling i 3-4 vinterhjorder. Arbeidene her kan variere litt i tid og enkelte år kan også desember gå før en er ferdig. Etter dette benyttes beitene fra Laksjohka og sørover langs Tanadalen i distriktene 11 og 12. Det er påkrevet å spare områdene lengst sør der en har de sikreste vinterbeitene til sist på vinteren. Klimatisk er disse områdene de sikreste fordi de ikke er så utsatt for temperatursvingninger. I så måte er arealene mindre utsatt for ising enn arealene lenger nord. Distrikt 12 er derfor særlig viktig og ofte avgjørende for resultatet for næringa. Reinen holdes normalt samlet på vinterbeitene fram til første del av april da klargjøringen for flytting til sommerbeitet på Nordkyn starter. Driftsproblemene forårsaket av nabodistrikter Drifts- og forvaltningsproblemene i reindriften i distrikt 9 beskrives i det etterfølgende ved utdrag fra et notat datert 02.08.1994 utarbeidet av siv. agr. Hans Prestbakkmo. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av befaringer av distrikt 9's høst- og vinterbeitearealer: "Etter Forordning av 3. november 1934 har reineiere fra Karasjok reinsogn rett til å nytte sine vante flytteleier gjennom Polmak reinsogn på strekninga Miennajávri - Valjohka, men derunder kunne foreta vanlig beiting kun på strekninga fra Borsejohka til Valjohka. Slik beiting skal bare kunne foregå i tiden 15. september - 30. november. Reineiere fra Polmak kan nytte strekningen Baisjohka - Valjohka i tiden 1. januar - 15. april. Disse bestemmelsene er ikke overholdt i dag. Reineierne i distrikt nr. 13 har etter hvert på grunn av plassmangel på vinterbeitene, kommet tidligere og tidligere nordover og nytter da beitene over et stort område både på Karasjoksiden og Polmaksiden av grensa mellom sognene. Dette har ført til at Corgasdistriktet blir presset mer nordover. Reinen i distrikt nr. 13 slippes fritt og sprer seg over store områder for å finne beite. Noe av den trekker eller blir drevet nord for vegen over Ifjordfjellet etter at Corgasgruppa har flyttet, men mye av den kalver sør for Ifjordvegen, spesielt i Sommervannområdet i distrikt nr. 10. Når varmen kommer, trekker en del av denne reinen nord for gjerdet, men en del blir gående i distrikt nr. 10 gjennom sommeren. Allerede rundt 10. august begynner distrikt nr. 13 å merke reinen og slippe den sørover gjennom gjerdet på Ifjordfjellet. Etter at reinen er kommet sør for gjerdet, beiter mye av den i distrikt nr. 10 mot Tanadalen i august og september. Dette fører til at når Corgasgruppa i begynnelsen av oktober kommer til sine tradisjonelle høstbeiter, har rein fra distrikt 13 beitet der gjennom hele ettersommeren og første del av høsten. 3 25

Før Corgasgruppa kommer inn med sin rein, samler reineierne i distrikt nr. 13 sin rein vestover for å slippe for mye sammenblanding. Mens Corgasgruppa ligger i sine høstområder fra Laksjohka og nordover, beiter reinen fra distrikt nr. 13 sørover mot Tanadalen i områdene sør for Laksjohka. Spesielt blir områdene mot Tanadalen, distrikt nr. 11, som er vinterbeite for Corgasgruppa, sterkt beitet. Distrikt nr. 12 blir også sterkt nyttet på ettersommeren og høsten, men her er det først og fremst rein fra distrikt 14A som kommer inn. Distriktene nr. 11 og 12 blir således sterkt beita av Karasjokrein fram til skilling i vinterhjorder og uttak av slakterein blir gjennomført i gjerdeanlegget ved Valjohka. Etter skilling her flyttes reinen over på vinterbeitene, men noen hjorder blir normalt gående igjen i distrikt nr. 12 hele vinteren. Allerede i februar kan store deler av reinen fra distrikt nr. 13 være tilbake i distrikt nr. 11 og 12. Det som har skjedd, er at områdene som skal være vinterbeite for Corgasgruppa er sterkt nedbeitet på bar mark og i tillegg er beitet også trampet ned på snødekt mark. Det sier seg selv at det under slike forhold ikke er mulig for Corgasgruppa å finne tilfredsstillende vinterbeite i sitt tradisjonelle vinterbeiteområde. Når Corgasgruppas rein kommer over på nedbeitede høstområder, med lite tilgang på energirike lavbeiter, gir det rein med dårlig kondisjon. Det betyr lavere drektighet, lavere fødselsvekter på kalvene til våren og dermed større kalvetap. Skal reinen kunne holde vekta ut over høsten, må den ha rikelig tilgang på godt beite herunder også lavbeiter og tilgang på sopp. Nedslitte høstområder betyr lavere slaktevekter og dårligere kvalitet på kjøttet ved slakting i november/desember. Det er selvsagt også med på å øke tapene gjennom vinteren ved at reinen mangler næringsreserver/opplagsnæring å møte en lang vinter med. Når Corgasgruppa skal over på vinterbeitene i løpet av desember, er disse som nevnt, nedbeitet og nedtrampet gjennom ettersommeren, høsten og førjulsvinteren. I tillegg beiter rein fra andre distrikter der gjennom hele vinteren. Disse forhold gjør at Corgasgruppa de siste år ikke har hatt mulighet til å nytte sine tradisjonelle vinterbeiter slik de har gjort tidligere. De er blitt trengt ut av dem. For å klare seg gjennom vinteren, har Corgasgruppa vært nødt til å la reinen beite fritt og over store områder. Det har ikke vært mulig for dem å holde reinen under full kontroll og på lovlig beite i samsvar med gjeldende beitetider. Reinen har blitt spredt over store deler av området mellom Tanadalen og indre deler av Laksefjorden - Storelva - Rastegaisa, altså over i sommerbeitedistrikt nr. 13. Når våren har nærmet seg, så har reinen trekt nordover og ut over mot Lebesby og Bekkarfjord. Den har helst holdt seg på vestsida av halvøya mot sjøen da det normalt er minst snø her. Før flytting ut til sommerbeitene, har Corgasgruppa vært nødt til å samle over store områder og 3 26

det sier seg sjøl at noen rein kan bli gående tilbake i distrikt 13. Først når reineierne får reinen over i sommerbeitedistriktet ca 1. mai kan de få oversikt over hjorden og hvordan det har gått gjennom vinteren. Det "driftsopplegg" som Corgasgruppa er blitt tvunget over i de siste år, er uholdbart og har medført store tap, ulemper og ikke minst frustrasjon for dem. Her kan bl.a. nevnes: - Mye ekstra arbeid ved at store områder må fares over. - Mye bruk av snøscooter og dermed store kostnader. - Den motoriserte ferdsla i utmark blir et større problem ved at flokken ikke kan holdes borte fra områder med mye slik ferdsel. - Store tap av dyr på grunn av mangelfullt beite og ved at dyr forsvinner ut av området og over i andre hjorder. - Lav drektighet og dermed tap på grunn av lite kalv. - Problemer og konflikter i forhold til lokalbefolkninga ved at reinen på vårvinteren kommer inn på innmark. - Problemer og ubehag ved å være nødt til å la reinen beite ulovlig for å overleve. - Tap av dyr på grunn av rovdyr øker. Slaktevekter, tapstall og driftsresultat for gruppas reindrift bekrefter til fulle disse forhold. Ut fra det som her er nevnt, er det klart at Corgasgruppas reindrift i dag ikke er bærekraftig og ikke gir utøverne et innkomme som de kan være tjent med. På den andre siden er det klart at gruppa ikke har kontroll og styring over sitt næringsgrunnlag. Det er andre som legger premissene for hvordan de må drive og det er ikke tilfredsstillende for noen. De har i virkeligheten bare valget mellom å tilpasse seg de krefter som legger premissene, eller gi opp. Situasjonen for Corgasgruppa er karakteristisk for mange mindre grupper som grenser opp mot større grupper; de store gruppene sveller ut og presser de mindre gruppene til å tilpasse seg deres bruk. Den primære årsaken til disse problem er at reintallet i enkelte distrikt i perioder har økt sterkt og blitt større enn beitegrunnlaget, og at reineierne i stedet for å tilpasse reintallet til det, har tatt i bruk nabodistrikt og dermed overfører problemene på andre. Det kan altså fastslås at: - en stor del av reinen i distrikt 14A på sommeren og høsten beiter ulovlig i distrikt nr. 12 - en stor del av reinen i distrikt nr. 13 på vinteren, våren, sommeren og høsten beiter ulovlig i distriktene 10, 11 og 12. - Corgasgruppa som følge av andre distrikters bruk av deres høst- og vinterbeiter, beiter ulovlig i distrikt nr. 13 gjennom vinteren." Distrikt 9's forsøk på å få til løsninger på driftsproblemene Reinbeitedistrikt 9 har årvisst forsøkt å få løst driftsproblemene etter de krav som Reindriftsloven stiller. Det foreligger en omfattende skriftlig korrespondanse om saken fra 1983 og frem til i dag. I tillegg har det foregått utallige muntlige henvendelser til reindriftsagronomen 3 27

i Øst-Finnmark og sogar direkte til reindriftssjefen fra distriktsformannen i distrikt 9. Det er også foretatt helikopterbefaringer som dokumentasjon på problemene. Distriktet har hatt møter med Reinbeitedistrikt 13. Tillitsmannsutvalget og distriktets årsmøter har fattet vedtak og skrevet brev om saken til Reindriftsagronomen i Øst-Finnmark, Områdestyret og Reindriftsadministrasjonen. Senest i 1994 har Reinbeitedistrikt 9 på eget initiativ engasjert konsulent og gjennomført befaring av egne høst- og vinterbeiter for å dokumentere distriktets beiter og driftsproblemene som følge av nabodistriktenes urettmessige bruk. Verken distriktet selv eller reindriftskontoret med områdestyret har hittil vært i stand til å løse problemene for distrikt 9. I frustrasjon har distrikt 9 ved flere anledninger beskylt reindriftsagronomen i Øst-Finnmark for å trenere distriktets klager under henvisning til nært slektskap mellom reindriftsagronomen og reindriftsutøvere i distrikt 13 og 14A. I et forsøk på å få orden på beitebruken mellom distriktene tok distrikt 9 i 1990 initiativ til og få utarbeidet en felles arealutnyttingsplan for områdene mellom Porsangerfjorden og Tanaelva. Planen ble ferdig i juni 1994. Arbeidet ble gjennomført i form av et prosjekt med deltakelse fra distriktene 7/8, 9, 13, 14 og 14A. Reindriftssjefen engasjerte bedrifsrådgiver Terje Monsen som prosjektleder. Prosjektet kom i stand som et klart forsøk på å få en løsning på de stadig påklagede driftsproblemene fra distrikt 9 som følge av ulovlig beiting av rein fra nabodistriktene. Gjennom distriktenes samarbeid om utarbeidelse av en felles plan håpet reindriftsagronomen og reindriftssjefen at de ville oppnå en langsiktig løsning på et akutt og stadig tilbakevendende problem med direkte relevans til reindriftslovens 24 Fjerning av ulovlig beitende rein. I stedet for å gjøre bruk av 24 i Reindriftsloven for å drive ut rein som oppholder seg utenfor område hvor den har lovlig adgang til å beite til den tid det er tale om så valgte tjenestemenn i reindriftetaten og områdestyret å utsette problemløsningen gjennom utarbeidelse av en arealutnyttingsplan! Arealutnyttingsplanen har ett år etter utarbeidelsen ikke ført til noen endring av tilstanden distriktene imellom og fremdeles beiter rein ulovlig innenfor distrikt 9's beiteområder slik som da planarbeidet ble påbegynt i 1990. I plandokumentet heter det at løsningsforslagene i planen "består i en rekke enkelttiltak som må sees i sammenheng, og realisering avhenger av oppfølging og vedtak i reindriftens styrende organer". I planen angis det at "Følgende må gis høyeste prioritet: "10.1 Oppdeling av fellesbeiter Distriktsvis oppdeling av fellesbeiter er nøkkelen, og det bør være mulig å iverksette trinn 1, gjeldende f.o.m. høsten 1994. 10.2 Gjerder/anlegg Følgende gjerder er en nødvendig forutsetning for vellykket omstilling til nytt driftsmønster, og må realiseres så snart som mulig: Bygging av grensegjerde mot Finnland fra Angeli til Anarjohkas munning. Prosjektering av gjerde mellom sommerbeiter (13 og 14A) og høst/vinterbeiter (10,11,12 og 17). 3 28

10.3 Organisatoriske tiltak I tillegg til distriktsplaner, er innføring av regionstyrer og distriktsvise avtaler nødvendige tiltak. Det er behov for økt lønnsomhet i næringen, og det er lønnsomt å investere i tiltak som gir økt produktivitet i en framtidig økonomisk og økologisk bærekraftig reindriftsnæring." Foruten de tiltak som fremgår som forslag for iverksettelse med høyeste prioritet så foreslås det også i kap.8.4 i planen at det "I en overgangsperiode kan (det) være behov for et styrket oppsyn (reinpolitiet, gjerne under et nytt navn) i Karasjok. I tillegg til oppgaver for reindriften i en omstillingsfase, kan det også tillegges oppgaver som generelt oppsyn i utmark og samtidig virke preventivt ift ulovlig motorisert ferdsel, faunakriminalitet, tyvslakting etc. Det forutsettes at oppsynet er merkekyndig." Planen foreslår også i kap. 8.5 at "Eventuelle framtidige konflikter internt i distrikter og mellom distrikter, bør i første omgang søkes løst ved forhandlinger. En aktuell framtidig modell er at distriktene oppnevner reindriftsfaglige rådgivere som kan brukes i ulike sammenhenger." Planen er av reindriftsagronomen i Øst-Finnmark ved brev av 12.07.94 sendt til behandling i Områdestyret for Øst-Finnmark, Reindriftsstyret og Landbruksdepartementet. Reindriftsagronomen har ved muntlig forespørsel fra kommunen den 12.07.d.å. opplyst at områdestyret har avventet med behandlingen av planen inntil "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark" fra reindriftssjefen foreligger for behandling i områdestyret. Det kan dermed synes som om arealutnyttingsplanen ikke vil bli gjenstand for behandling som egen sak, men inngå som del av saksbehandlingen forbundet med reindriftssjefens "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark". I så måte er det viktig å merke seg uttalelsen i Arealutnyttingsplanens kap. 8.6 Distriktsgrenser der det fremgår: "Arbeidsutvalget har vurdert de ulike alternativer om en framtidig revisjon av sommerbeitenes distriktsgrenser: - uendrede distriktsgrenser - mindre endringer - sammenslåing til større distrikter - en kombinasjon av de foregående punkter Utvalget ser ingen stordriftsfordeler i reindriften, og sammenslåing av distrikter innenfor prosjkektets rammer innebærer heller ingen andre fordeler, og er derfor en uaktuell problemstilling." Kommunens vurderinger og krav Det er tvilsomt om reindriftssjefens "Forslag til ny distriktsinndeling i Finnmark" overhode blir realitetsbehandlet etter den svært negative mottakelsen forslaget har fått. Det er grunn til å anta at departementet må trekke forslaget og eventuelt gjennomføre en ny prosess med medvirkning fra reindriftsnæringen dersom departementet fremdeles står på en oppfatning om at en ny distriktsinndeling er løsning på problemene i reindriften i Finnmark. I mellomtiden krever kommunen at reindriftsagronomen og områdestyret umiddelbart iverksetter tiltak for å løse driftsproblemene for distrikt 9! Det er ytterst uansvarlig å la være i påvente av behandling av saker av generell karakter for hele reindriften i Finnmark. 3 29

Rettighetsutøvelsen ved bruk av beiteland i forholdet mellom distikt 9 og distrikt 13 foregår i dag ikke i henhold til lover og regler fastsatt av reindriftsmyndighetene. Den foregår i stor grad etter distrikt 13's ønsker og behov. Ved fravær av ekstern kontroll utsettes beitebruken mellom distriktene for en anarkistisk styringsform karakterisert ved begrepet "Den sterkestes rett". Det er oppsiktsvekkende at reindriftsmyndighetene i alle de år konflikten har vart ikke har nyttet retten etter 24 i Reindriftsloven om Fjerning av ulovlig beitende rein. Kommunen kan ikke lenger akseptere at driftsgrunnlaget for reindriften i Reinbeitedistrikt 9 i vår kommune urettmessig forbrukes av nabodistrikter som beite for sin rein. Vi kan heller ikke akseptere at reindriftsmyndighetene lar være å gripe inn med nødvendige lovlige virkemidler for å rydde opp i beitebruken. Verken reindriftsagronomen og områdestyret eller tillitsmannsutvalgene i de to distriktene 13 og 14A har vist seg å være praktisk i stand til å håndheve elementære regler etter Reindriftslovens 20 Reineiers vokteplikt og 24 Fjerning av ulovlig beitende rein ved å påse at beitetider og beitegrenser blir overholdt slik at alle driftsenheter og siidaer får del i det beitegrunnlaget som de etter lov og forordinger er tildelt. Det eneste disse organene har iverksatt er sendrektige byråkratiske tiltak som ikke er hjemlet i noen lov og som utsetter problemløsningen og i verste fall fører til at distrikt 9, som det minste av distriktene, må overgi seg og slutte. Vi mener problemene for reindriftsutøvelsen og beitebruken mellom distriktene 9, 13 og 14A klart viser manglene ved dagens reindriftslovgivning og reindriftsforvaltning. Tilstanden kan ikke få fortsette! Kommunen krever at reindriftsagronomen og områdestyret umiddelbart og innen 15.09.95 iverksetter tiltak som hindrer videre ulovlig beiting av rein i reinbeitedistriktene i Tana kommune. Dersom reindriftsmyndighetene ikke umiddelbart iverksetter tiltak som fullt ut ivaretar distrikt 9's interesser i saken så vil kommunen av egen interesse i løpet av høsten iverksette mulige alternative tiltak for å sikre beite- og driftsgrunnlaget for reindriftsutøverne i egen kommune. Ett av tiltakene umiddelbart vil kunne være å engasjere eget oppsyn innenfor reinbeitedistriktene i vår kommune for å overvåke distriktsgrensene og rapportere regelbrudd. Ved eventuell iverksettelse av dette og mulige andre tiltak så vil kommunen kreve kostnadene dekket av reindriftsforvaltningen. Kommunen ber om å bli holdt løpende orientert om reindriftskontorets videre behandling av saken. Eilif Basso rådmann Sendes: Reindriftskontoret i Øst-Finnmark 9730 Karasjok 3 30

Reindriftsadministrasjonen 9500 Alta Kopi: Reinbeitedistrikt 9 Olggut Corgas v/distriktsformann Håkon Henriksen 9826 Sirma Landbruksdepartementet Landbruksavdelingen Postbiks 8007 Dep 0030 Oslo Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavd. 9800 Vadsø Finnmark Fylkeskommune Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark 9800 Vadsø Sametinget 9730 Karasjok FORMANNSKAPETS BEHANDLING: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.... 3 31

32 3

Deanu gielda - Tana kommune Informasjons- og serviceavdelingen Altaposten Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2010/2133 Frode Gundersen, tlf.: 46400305 12.11.2010 Politisk uttalelse - Beitekonflikten mellom reinbeitedistrikt 9 og 13 Tana kommunestyre har i møte 11.11.2010 i PS 80/2010 fattet slik enstemmig politisk uttalelse angående beitekonflikten mellom reinbeitedistrikt 9 og 13: Tana Kommune mener at det er sterkt beklagelig at reindriftsutøverne fra reinbeitedistrikt 13 bevisst medvirker til nedbeiting av vinterbeitelandet til reinbeitedistrikt 9 i Tana kommune. Beitene ødelegges av flokker som trår ned vinterbeitene, og reinen trekker mot skogområdene og dyrket mark. Reinen fra rbd 13 oppholder seg på disse vinterbeiteområdene fra april og ut november. Beitene får ikke mulighet til å reprodusere seg, og det skapes stadig dårligere beiteforhold, som det vil ta mange år å bygge opp. Tana kommunestyre registrerer med uro at den årelange beitekonflikten mellom reinbeitedistrikt 9 og13 bare øker i omfang. Nå går denne konflikten også utover reinbeitedistikt 7 som også tilhører vår kommune med påfølgende konsekvenser for de berørte reineiere. Denne konflikten har ført til store tap og uberettigede kostnader for reindriftsutøverne i Tana, spesielt for distrikt 9. Dette kan ikke aksepteres mer og kommunestyret mener at hovedårsaken er et for høyt og voksende antall rein i reinbeitedistrikt 13, og dette er ødeleggende overfor reinbeitedistriktene 9 Čorgaš og 7 Ráhkonjárga. Konflikten har vedvart i mer enn 30 år og ulovlig beitende rein må umiddelbart utdrives og holdes innenfor distrikt 13 sitt beiteområde. Dette er en å anse som en ulovlig nedbeiting og det forventes at politimyndighetene griper inn. Tana kommunestyre krever at sentrale myndigheter ved landbruksministeren iverksetter de nødvendige tiltak for at reindriften og landbruket i Tana skal få en forutsigbar, kulturell, bærekraftig, økologisk og økonomisk reindrift og landbruk. Sendes: Landbruksdepartementet Parlamentariske ledere Reindriftsforvaltningen Media Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien 3 +47 46 40 02 00 4910.12.71160 9845 Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no www.tana.kommune.no 78 92 53 09 943.505.527 33

Med hilsen Frode Gundersen Konsulent 34 Side 2 av 2

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K21 Arkivsaksnr: 2017/556-0 Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 19/2017 15.03.2017 Rydding av plast og annen forsøpling langs strandlinjen og i utmark Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommune planlegger og koordinerer en aksjon for rydding av plast og annen forsøpling langs strandlinjen i Tanaelven med munningen og i Tanafjorden og Leirpollen. 2. Tana kommune planlegger og koordinerer en aksjon for rydding av plast og annen forsøpling i leirområder rundt Lavnnjos og Sommervann. 3. Tana kommune vil i første rekke engasjere bygdelag og idrettslag som har lokal tilhørighet til områder som skal ryddes og som tidligere har vist engasjement for friluftsliv og tilrettelegging for det. 4. Ryddingen i og langs Tanaelva gjøres i august, når turist- og fiskesesongen er på hell for å få med søppel som har kommet i løpet sommeren slik at det ikke havner i sjøen ved neste flom. 5. Høvelige strandområder ved Tanafjorden og i Tanamunningen forbeholdes å ryddes av skoler/klasser som deltar i undervisningsopplegget «mer plast enn fisk i havet». 6. Tana kommune søker om midler til rydding av strandlinjen gjennom Finnmark Friluftsråd (FFR) og deres søknad til Miljødirektoratet om støtte til tiltak for rydding av marin forsøpling. 7. Tana kommune utfordrer butikker/næringsliv som bidrar til at søppel havner i naturen til å være med å finansiere rydding av leirområder ved og rundt Lavnnjos og Sommervann. 8. Oppsamlet søppel fra strandlinjen hentes av ØFAS. Kommunen bringer ned søppel fra Lavnnjos- og Somervannområdene. 35

9. Tana kommune bevilger kr 250 000 til ryddetiltakene fra kommunen for å motivere aktuelle lag og foreninger til å delta, og til å dekke kostnader som ikke kan dekkes på annen måte. Bevilgningen innarbeides ved budsjettregulering. 10. Tana kommune følger opp FFR sitt prosjekt for registrering av ryddet søppel. 11. Tana kommune innfører en ordning der det trekkes ut premie blant turgåere som plukker med seg søppel. Saksopplysninger Forsøpling forstyrrer naturopplevelsen og kan ramme den lokale økonomien ved tap av turisme som følge av redusert estetisk verdi. Rester av garn, nett og tauverk er en fare dyr ved at de setter seg fast i det, får skader og i verste fall omkommer. Forsøpling av naturen med plastavfall er et spesielt miljøproblem. Plast har lang nedbrytningstid og kan bli værende i miljøet svært lenge. Engangsbleien er for eksempel antatt å ha en nedbrytningstid i havet på 400-500 år. Dyr som får i seg plastbiter kan få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. Plast kan også inneholde miljøfarlige stoffer. I tillegg kan overflater på plast ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer. Dyr som får i seg plast med farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt. (Miljødirektoratet) Kommunestyret vedtok 16.02.2017, Saksprotokoll saksnr. 8/2017 (plastforurensing), «at det blir igangsatt ulike ryddetiltak i løpet av våren/sommeren 2017, i nært samarbeid med lag og foreninger, næringslivet og hele befolkningen i kommunen. I Tanaelva, elvemunningen og Tanafjorden, samt i våre store utmarksområder, ønsker vi også i fremtiden å kunne høste, fiske og at våre dyr får beite i reinest mulig natur. Tana kommune tar ansvaret med å avklare videre levering av det oppsamlede avfallet. Hovedutvalget får ansvar for å følge opp saken.» Rådmannen forutsetter at det bevilges kr 250 000 til ryddetiltakene fra kommunen for å motivere aktuelle lag og foreninger til å delta, og til å dekke kostnader som ikke kan dekkes på annen måte. Midlene kan hentes gjennom budsjettreguleringen. Det er i Tana ca. 20 bygdelag og idrettslag som det er naturlig å søke å engasjere til ryddingen på bakgrunn av deres tidligere engasjement og tilrettelegging for friluftsliv og deres lokalitet. Gjennom deltakelsen i Finnmark Friluftsråd (FFR) kan Tana kommune søke Miljødirektoratet om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling. Det opplyses på miljødirektoratets søknadssenter at oppryddingstiltak skal hovedsakelig rettes mot strandsonen, men inkluderer også andre områder slik som havbunnen og langs elvebredder. FFR informerer om at i følge Miljødirektoratets retningslinjer kan ikke midlene brukes til lønn, 36

men for øvrig til å dekke øvrige utgifter. Dette vil for eksempel være transport, innlevering, servering og honorar til organisasjoner og skoler. Det opplyses videre på miljødirektoratets søknadssenter at midler kan gå til koordinering. I 2016 fikk FFR kr 176 000 til tiltak mot Marin forsøpling. De 10 tilskuddsmottakerne fikk fra 5 000 til 35 000 kr. Nesseby som har 10 mil strandlinje fikk kr 27 000. Tana kommune har grovt regnet 40 mil strandlinje i Tanaelven og munningen, Leirpollen og Tanafjorden. Miljødirektoratet øker den nasjonale potten fra 15 til 35 millioner for 2017. Tana kommune fører opp utgifter på til sammen 350 000 kr til søknaden til FFR som søker til Miljødirektoratet. Sameskolen, Tana bru skole, Boftsa oppvekstsenter og Austertana skole vil delta i skoleprosjektet "Mer plast enn fisk i havet?» som støttes gjennom FFR og kombinere dette med rydding gjennom tilskuddsordningen til tiltak mot «Marin forsøpling». Tana fiskeforvaltning har sagt seg villig til å rydde områder på norsk side der elven grenser mot Finland som ikke naturlig hører innunder bygde- eller idrettslag. For rydding i utmark vites det ikke av noen tilskuddsordninger. Det er sendt en forespørsel til Finnmarkseiendommen (FeFo). Næringsliv som på forskjellig vis bidrar til at søppel havner i naturen kan utfordres på å bidra med midler til transport og levering av avfall i forbindelse med denne ryddingen. Leirområdene rundt Lavnnjos og Sommervann prioriteres. Kommunen henter ut søppel som engasjerte lag samler sammen. Det utarbeides en oversikt over områder skal ryddes. Det forutsettes at ryddelag får dispensasjon til å kjøre til forsøplede områder. Det skal ikke kjøres opp nye spor. Det er også andre initiativ for å motivere til rydding av plast og annet søppel. FFR jobber med å lage en nettside der privatpersoner kan registrere sine ryddeturer, lignende som utogplukk.no som registrerer bærturer. I Tana kommune vil man sammen med årets perleturer gjøre kjent en ordning der det blir trekt ut premie blant turgåere som plukker søppel. Bilder legges ut på instagram. Det finnes ellers en refusjonsordning som administreres av Holdnorgerent og finansieres av miljødirektoratet. Søknader om tilskudd på mindre enn kr 250 000 kan benytte denne ordningen. Refusjonsordningen gjelder både for opprydding langs kysten og i innlandet langs vassdrag og innsjøer, og dekker kostnader til transport og innlevering av innsamlet avfall. Vurdering For å motivere lagene til rydding er det viktig at de premieres. 500 kr pr kilometer ryddet strandlinje i premiering vil gi et utlegg på kr 200 000 med 400 km strandlinje. Premiering pr ryddet kilometer vurderes som den mest rettferdige måten å premiere på. Motivasjonen for å rydde vurderes også å være sterkest i områdene man har lokal tilhørighet til. Til strandlinjene fra Stangneset til Gulgoneset og fra Vesterbukta til «Digermulenneset» kan man søke å engasjere bygdelagene ved sjøen. De som eventuelt tar på seg disse 37

oppdragene vil få ansvar for både sitt lokale område og område ute i fjorden. Dette må da tas hensyn ved utbetalinger til lagene. Likeledes viss det er lag som rydder både strand og utmark. Ryddingen ved sjøen kan gjøres i perioden fra mai til ut august. Områdene ute i fjorden er vanskelig tilgjengelige på grunn av høy sjø som gjør det vanskelig å legge til. For å gi bedre mulighet til å kunne gjennomføre ryddingen kan denne gjøres over et lengre tidsrom. Ryddingen i Tana-elven er det best å gjøre i august når turistsesongen og fiskesesongen er på hell, for å få med søppel som har kommet i løpet sommeren slik at det ikke havner i sjøen ved neste flom. Høvelige områder ved Tanafjorden og i Tanamunningen bør forbeholdes skoleklasser slik at de får et godt pedagogisk utbytte av ryddingen. Skoleklassene kan få sine honorar fra tilskuddet til rydding av marin forsøpling. Sekkene samles på høvelige oppsamlingsplasser og hentes av ØFAS. Lagene må være med å lempe sekker når hentebil kommer. Rydding av områdene ved og rundt Lavnnjos og Sommervann kan man begynne å rydde etter at det er tørket opp etter snøen. Man bør være ferdig før reinen ankommer om høsten. Foruten honorar for arbeidet må det gis midler til mat og kjøregodtgjørelse. Kommunen deler ut sekker og hansker. Ryddingen blir tidkrevende ettersom det tar tid å komme inn til og tilbake fra områdene som skal ryddes. Det er til sammen et titalls områder som har stort behov for å ryddes. Man ser som naturlig å engasjere bygdelagene i Sirma, Båteng, Masjok og Rustefjelmba. Utgifter til levering av søppelet på ØFAS må dekkes av kommunen om man ikke finner annen måte å få dekket utgiftene. 50 000 av som det forutsettes at bevilges fra kommunen kan gå til rydding av prioriterte utmarksområder. Utgifter man kan være berettiget til å få dekket gjennom tilskudd til rydding av marin forsøpling beløper seg til ca. 350 000. Av dette er 88 500 utgifter til ØFAS for transport og sortering. 150 000 er utgifter til mat for 150 ryddedager. 35 200 er utgifter til sekker handsker og teip. 18 000 går til kjøregodtgjørsle for motorbåt og 20 000 til busstransport for skoleklasser. 4100 går til adminstrasjon (kjøregodtgjørsle). Resten er til Honorarer. Med hilsen Svein Ottar Helander Avdelingsleder Erlend Eide Miljøkonsulent Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift 38

39

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2017/377-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 20/2017 15.03.2017 Visit Varanger as - Søknad om støtte til reiselivssatsing Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av næringsfondet tilsagn om tilskudd til Visit Varanger AS v/veronje Kelly til produktutvikling. 1. Tilskudd inntil kr 60.000,-. 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr 120.000,-. 3. Tilsagnet forutsetter deltakelse fra bedrift med forretningsadresse i Tana kommune. 4. Støtten gis som bagatellmessig støtte etter EØS-avtalen om offentlig støtte og etter forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. 5. Standard utbetalingsvilkår gjelder. Saksopplysninger Visit Varanger AS v/veronje Kelly søker om støtte på kr 60.000,- til produktutvikling i Varanger området. Totalkostnaden beløper seg til kr 120.000,-. Visit Varanger AS ble stiftet 2.12.2015 og registrert i Brønnøysundregistrene 15.03.2016. Følgende bedrifter er inne på eiersiden: Varanger Meny, Vardø, Biotope, Vardø, Vardø hotell, Kongsfjord gjestehus, Kongekrabben av Kongsfjord, Polar hotell, Båtsfjord, Elva hotell og camping, Tana, Birk Husky, Sør-Varanger, Horisont Varanger, Vadsø og Vadsø Fjordhotell. Frode Jerpstad Fjerdingøy, adm. Direktør ved Vadsø Fjordhotell AS er registrert som styreleder for selskapet. Visit Varanger AS er et kommersielt salgs- og markedsselskap. Bedriften eies av fugleturismebedrifter med forankring i Varanger. I følge eget utsagn, skiller de seg fra andre destinasjonsselskaper ved at de har en klar kommersiell profil og eies av privat næringsliv. Selskapet har følgende formål: 40

«Være et koordinerende salgsorgan for aksjonærene, og gjennom en kostnadseffektiv og markedsrettet måte bidra til å øke trafikken til hele Varanger. Selskapet skal gjennom dette medvirke til høyere grad av lønnsomhet i reiselivsbedriftene i regionen. Drive salg, formidling og pakking av sammensatte reiselivsprodukter/tjenester. Tilby markedsføringsløsninger for reiselivsbedrifter og kommuner som tilslutter seg til VV gjennom partnerskapsavtaler og/eller kjøper rene markedsføringsløsninger. Bidra til at Varangerregionen utvikles til et enda bedre reisemål generelt og som fuglekikkerdestinasjon spesielt». Bakgrunn for søknaden er at reiselivet i Varanger har hatt en positiv utvikling de siste årene. Nye aktører har etablert seg og styrket sitt driftsgrunnlag. En viktig faktor i denne utviklingen er satsingen på naturbasert turisme generelt og fugleturisme spesielt. Aktører mener å merke seg at trafikkøkningen ikke skjer i samme tempo som tidligere. Det gjelder særlig for den internasjonale trafikken inn til regionen. Tilrettelegging og markedsføring for å synliggjøre Varanger nasjonalt og internasjonalt er viktig nå. De fleste bedriftene er små og med begrensede ressurser som medfører liten eller ingen innsats på salg og markedsføring. I dag eksisterer det ikke et destinasjonsselskap eller salgsselskap for regionen. Målet til destinasjonsselskapet er å: - være et koordinerende salgsorgan for aksjonærene, og gjennom en kostnadseffektiv og markedsrettet måte bidra til å øke trafikken til hele Varanger - medvirke til høyere grad av lønnsomhet i reiselivsbedriftene i regionen gjennom samarbeid mellom bedrifter få de besøkende til å reise mer å bli lengre i Varanger drive salg, formidling og pakking av sammensatte reiselivsprodukter/tjenester. - tilby markedsføringsløsninger for reiselivsbedrifter og kommuner som tilslutter seg til VV gjennom partnerskapsavtaler og/eller kjøper rene markedsføringsløsninger. - bidra til at Varangerregionen utvikles til et enda bedre reisemål generelt og som fuglekikkerdestinasjon spesielt - bidra til at større del av verdiskapningen skjer lokalt - bidra til fornøyde kunder gjennom økt profesjonalisering - bidra til at opprettholde og styrke nåværende bedrifter - bidra til økt nyetablering - bidra til økt antall produkter i regionen. Spesielt på opplevelser året rundt - bevare strukturen med små reiselivsbedrifter hvor kundene får et ærlig møte med lokal kultur og historie - øke synligheten - bli lett tilgjengelig for kundene - bidra til økt internasjonalisering i det lokale reiselivet Resultatmål: - Utvikle minst fem nye reiselivsprodukter i Varanger. - Økt salg i reiselivsbedriftene i regionen. - To nye etableringer i regionen Effekten av satsingen skal være at Varanger utvikles til et bedre reisemål, at større andel av verdiskapingen skjer lokalt, økt profesjonalisering, styrke nåværende bedrifter, økt internasjonalisering, bevare småbedriftsstrukturen. Aktiviteter - Bedriftsbesøk - Workshops - Markedsavklaringer - Produkttesting 41

Kostnadsoverslag Prosjektledelse/produktutvikling kr 100.000,- Reisekostnader kr 20.000,- Sum kostnader kr 120.000,- Finansieringsplan Tana kommune, næringsfondet kr 60.000,- Egenandel kr 60.000,- Sum finansiering kr 120.000,- Tidligere sak: Tana kommune fikk i oktober 2008 invitasjon til å delta i Destinasjon Varanger AS. Dette selskapet skulle fremme reiselivet i Varanger-regionen og være en felles markedsføringskanal for reiselivsaktørene i regionene. Destinasjon Varanger skulle ha ansvar for vertskapsfunksjonen herunder turistinformasjoner og markedsføring og en utviklingsfunksjon for å utvikle reiselivet i regionen. Om lag 75 % av kostnadene på ca 1,3 millioner kroner skulle finansieres av deltakende kommuner. En deltakelse ville ha kostet Tana kommune omtrent 300.000,- kroner i årlig driftsstøtte. I denne perioden eksisterte det privateide Tana Reiseliv AS som hadde omtrent samme formål som Destinasjon Varanger. Tana kommune takket nei til å delta i Destinasjon Varanger AS av økonomiske årsaker. I dag eksisterer verken Destinasjon Varanger eller Tana Reiseliv. Vurdering Det omsøkte er å betrakte som søknad om støtte til bedriftsutvikling. Enkeltbedrifter i etableringsfasen kan få inntil 75 % støtte av godkjent kostnadsoverslag, mens eksisterende bedrifter kan oppnå inntil 50 % støtte av godkjent kostnadsoverslag. Uavhengig av Elva Hotels deltakelse i et slikt prosjekt, så skaper reiseliv ringvirkninger for andre virksomheter i lokalsamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel fremgår det at «Tana vil også tjene på at nabodestinasjoner øker sin attraksjon. Det er derfor også ønskelig med samarbeid på tvers av kommunens grenser». I kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 er NU7 «Deltakelse i Destinasjon Varanger» og «Drift av felles turistinformasjon, markedsføring og profilering» tiltak som BØR gjøres i planperioden. Visit Varanger AS kan regnes som tilsvarende Destinasjon Varanger, men med vesentlig forskjell på eiersiden ved at Visit Varanger AS er eid av næringslivet selv og ikke av helt/delvis av kommuner. Visit Varanger AS ser også ut til ikke å legge stor vekt på drift av turistinformasjon, men på markedsføring og utvikling av nye reiselivsprodukter. 42

Administrasjonen legger til grunn at søknaden inkludert kostnadene i prosjektet er knyttet til Elva Hotels deltakelse i dette utviklingsarbeidet. Det kan også forutsettes i eventuell vilkår for støtte. Søknaden tilrås innvilget under forutsetning om deltakelse fra bedrift/bedrifter hjemmehørende i Tana kommune. 43

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/2960-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 21/2017 15.03.2017 Endring i møteplan for HUN 2017 Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Leder har bedt om at møte som er satt opp på møteplanen 24. mai flyttes. De mest aktuelle datoene er 10. mai eller 7. juni. Vurdering 44

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 22/2017 15.03.2017 Referatsaker/Orienteringer HUN 150317 Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 45

FYLKESMANNEN I FINNMARK Landbruksavdelingen FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Eanandoalloossodat Adresseliste t,. Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2012/2381 20.02.2017 Ark 531.5 Saksbehandler/direkte telefon: Karianne Holm - Varsi - 78 95 05 70 Regionalt næringsprogram for Finnmark 2013-2016 - høring av tiltaksplan 2017 Viser til Regionalt næringsprogram for Finnmark 2013 2016 som ble vedtatt i mars 2013. Rulleringen av regionale bygdeutviklingsprogram, herunder næringsprogram, miljøprogram og skog- og klimaprogram er utsatt fra Landbruks- og matdepartementets side. Frist for å ferdigstille rulleringen er satt til 1.1.2019, og arbeidet skal igangsettes innen utgangen av 2017. Partnerskap landbruk i Finnmark har derfor vedtatt å forlenge varigheten av programmene til 31.12.2018. Regionalt næringsprogram skal ha funksjon som en strategi for utvikling av landbruk og bygdenæringer i Finnmark. I tillegg til programmet lages det en årlig tiltaksplan som angir mer konkret hva som skal gjøres. Tiltaksplanen utarbeides i samråd med Partnerskap landbruk i Finnmark. Partnerskapet består av Finnmark bondelag, Finnmark bonde- og småbrukarlag, Innovasjon Norge Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Fylkesmannen og kommunene. Tiltaksplanen skal omfatte aktuelle tiltak under hvert av fokusområdene i næringsprogrammet, og skal gi føringer for bruk av midlene aktørene i partnerskapet har til rådighet. I planen oppgis tiltak knyttet til det enkelte fokusområde, og hvem som er ansvarlig for gjennomføring. Tiltaksplanen vil være førende, og angir intensjoner for bruk av virkemidler, men kan ikke være bindende. Fylkesmannen har nå i samråd med partnerskapet laget et forslag til tiltaksplan for 2017. Dersom dere har innspill til tiltaksplanen kan disse sendes Fylkesmannen innen 20.mars 2017. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 05 78 fmfipostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ 46

Side 2 av 2 Med hilsen TorhildGjølme landbruksdirektør KarianneHolm-Varsi underdirektør Dette dokumenteter godkjentelektroniskog derforutenunderskrift. Vedlegg 1 Tiltaksplan2017 - utkast Adresseliste: Alta kommune,postboks1403, 9506 Alta Deanugielda/Tanakommune,Rådhusveien24, 9845 Tana Finnmarkbonde-og småbrukarlag,nordheimgård, 9925 Svanvik FinnmarkSau- og Geit, v/roy Mikkola,9930 Neiden FinnmarkBondelag,Meieriveien1, 9510 Alta Finnmarkfylkeskommune,Henry Karlsensplass1, 9815 Vadsø FinnmarkLandbruksrådgivning, Aronnesveien184, 9514 Alta FinnmarkLandbruksrådgivning, Bonakas,9845 Tana Finnmarktreforum,Statenshus, 9815 Vadsø Guovdageaidnusuohkan/Kautokeinokommune,Bredbuktnesveien6,9520 Kautokeino InnovasjonNorge Finnmark,W.Andersensgate 4, 9800 Vadsø Karasjokkommune,Rådhusveien18, 9620 Kvalsund LandbrukNord,postboks113, 9059 Storsteinnes Lebesbykommune,Postboks38, 9790 Kjøllefjord NIBIO Svanhovd,Svanvik,9925 Svanvik NorturaSA Gilde regionnord,stangnesterminalen5, 9409 Harstad Porsangerkommune,Rådhuset,9712 Lakselv Såmediggi Sametinget,Åvjovårgeaidnu50, 9730 Karasjok/Kårå johka Sør-Varangerkommune,Postboks406, 9915 Kirkenes Tana videregående skole, Bonakas, 9845 Tana TINE meierietnord,skogveien18, 9480 Harstad 47

Tiltaksplan Regionalt næringsprogram 2013 2016 Finnmark Landbruk og bygdenæringer 48

Om tiltaksplanen Tiltaksplan 2017 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkeite fokusområde i "Næringsprogram for landbruket i finnmark 2013 2016". Rullering av programmene er utsatt inntil videre i påvente av en del prosesser sentralt. Programperioden for Næringsprogrammet 2013 2016 er derfor forlenget, og vil være virksomt inntil det foreligger et nytt program. De 13 fokusområdene er: Nye krefter inn i landbruket Kunnskap gir lønnsomhet og trivsel Landbruket har et godt omdømme Mer melk fra Finnmark Gode beiter og godt grovfår gir arktisk kvalitetskjøtt Et solid landbruk krever moderne driftsbygninger Ta vare på jorda, drive jorda Lam produsert på Finnmarks rike utmarksressurser Finnmark best i verden på arktisk landbruk Inn på tunet gir arbeidsplasser i bygdene og meningsfylte tilbud til mange brukergrupper Gode opplevelser Hogst og foredling i det arktiske landbruket i Finnmarksskogen Økologisk landbruk 49

(Rekkefølgen er ikke prioritert) Tiltak som helt eller delvis gjennomføres i 2017 er med i planen. Tiltakene som er med er på ulike stadier. I prosjekter der ansvarlige, budsjett og finansiering er avklart, er dette tatt med. Der tiltaket er på planleggingsstadiet er disse rubrikkene ikke fullstendig utfylt i planen. Tiltaksplanen rommer både tiltak som er igangsatt, og tiltak en har intensjoner om å komme i gang med i løpet av året. Planen er ikke forpliktende for de som er ført opp som ansvarlig eller finansiør av tiltak som ikke er igangsatt. Dette fordi det i mange tilfeller vil være nødvendig med en avklaring av deltakelse i løpet av året. Tiltaksplanen blir til ved at Fylkesmannens landbruksavdeling lager en skisse til plan ut ifra kjennskap til igangsatte og planlagte aktiviteter. Skissen sendes så på en bred innspillsrunde i partnerskapet, der faglagene, kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Sametinget er sentrale aktører. Tiltaksplanen vedtas av partnerskapet i felles møte. Ifølge Næringsprogram for Finnmark skal tiltaksplan for det kommende året være vedtatt året ved utgangen av november året før. Vi har til nå ikke greid å følge opp dette tidsskjemaet, men tar sikte på å ha tiltaksplan for 2017 klar innen utgangen av desember 2016 Fargekoder i redigeringen for 2017: Blått - nye prosjekter 2017 1. Nye krefter inn i landbruket Studietur unge bønder kr 384 000 i 2015 kr 190 000 i 2014 Trainee i landbruket Initiere en mentorordning for unge som overtar nedlagte gårdsbruk. Pilot Nettbasert agronomutdanning Delta på yrkesmesser SåpmiAgri Finnmarksmat for fremtiden Innovasjonscamp GrCindercamp Ansvarlig FinansierIng Budsjett Varighet 2016 TVS FFK, FM 200 000 2017 FM FM, FFK, IN, ST 2 032 000 2015-2017 FMLA FMLA, IN, FFK, ST 2015-2017 TVS 378 400 2015-2017 TVS FM, FFK/WS Årlig 5 kommuner FM, FFK, IN, ST, 1 200 000 2017-2019 kommunene UE UE, Eni, IN, FM, 673 900 2015-2017 skolene FFK 2017 50

2. Kunnskapgir lønnsomhet og trivsel Reisestøtte til ungdom til hurtigruteseminaret Landbrukshelga 2016 utsatt til 2017 Nettbasert agronomutdanning SåpmiAgri NIBIO NIBIO, FM 20 000 2017 Studieforbundet næring og samfunn SNS, FM, andre 502 500 2017 FFK,TVS FFK 300 000 2017 5 kommuner FM, FFK, IN, ST, kommunene 1 200 000 2017-2019 Landbruket har et godt omdømme Matkonferanse i Kirkenes, 9. mars 2017 Delta på yrkesmesser Utredning andelslandbruk Bonde- og småbrukerlaget 264 000 2017 Tana vgs FM, FFK/TVS 2016 NIBIO Svanhovd FM, NIBIO 140 000 2016-2017 Mer melk fra Finnmark SåpmiAgri Trainee, videreføring Nettbasert agronomutdanning 5 kommuner FM, FFK, IN, ST, 1 200 000 2017-2019 kommunene FM FM, FFK,IN, ST 2 032 000 2015-2017 FFK,TVS FFK 300 000 2017 51

5. Gode beiter og godt grovfår gir arktisk kvalitetskjøtt SåpmiAgri 5 kommuner Kjøtt i Finnmark. På planleggingsstadiet Nortura? økt grovforbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark. Nortura Bruk av fjernmåling for økt presisjon i engdyrking NIBIO Fornying av langvarig eng NIBIO Forvaltning av ettervekst sett i klimaperspektiv NIBIO FM, FFK, IN, ST, 1 200 000 2017-2019 kommunene IN, FFK,TFK, FM, 700 000 2015-2017 Nortura Forskningsfondet, 1 671 000 2015-2017 FM i 11 fylker, Norut m.fl. NIBIO, 2 143 000 2016 2020 Forsk.fondet, FM i 6 fylker NIBIO, 165 300 2015-2017 forsk.fondet, FM T-F, NLR 6. Et solid landbruk krever moderne driftsbygninger SåpmiAgri Undersøkelse av byggekostnader i Finnmark sammenlignet med Sør-Norge. Melk, sau, storfe 5 kommuner FMLA FM, FFK, IN, ST, kommunene FM, IN 1 200 000 2017-2019 2017 52

7. Ta vare på jorda, drive jorda Gi innspill på Plan- og bygningslov - og jordlovssaker FM Rullering av jordvernstrategien for Finnmark "Jorda i Finnmark verdt å ta vare FM på 2010 2014". Parallelt med Regionalt Bygdeutviklingsprogram Oppfølging av driveplikten FM og kommunene FM 2017 2017 2018 2017 Lam produsert på Finnmarks rike utmarksressurser økt grovforbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark. Nortura IN, FFK,TFK,FM, 700 000 2015-2017 Nortura Finansiering av skadefellingslag Kommunene 2017 Næring og rovvilt i Finnmark. Avsluttes i 2017 2017 Finnmark best i verden på arktisk landbruk Bruk av fjernmåling for økt presisjon i engdyrking Fornying av langvarig eng Forvaltning av ettervekst sett i klimaperspektiv NIBIO Forskningsfondet, FM i 11 fylker, Norut m.fl. NIBIO NIBIO, NIBIO NIBIO, Forsk.fondet, FM i 6 fylker forsk.fondet, FM T-F, NLR 1 671 000 2015-2017 2 143 000 2016 2020 165 300 2015 2017 53

Matstrategi for Finnmark FMLA 50 000 2017 10. Inn på tunet gir arbeidsplasser i bygdene og meningsfylte tilbud til mange brukergrupper Inn på tunet handlingsplan 2017-> FMLA 2017 Kurs«Dyreassisterte intervensjoner» Senja vgs Fagforum IPT 117 000 2017 Troms Gode opplevelser i det arktiske landbruket Nord-Norge en internasjonalt kjent matregion IN IN, FM, FFK,andre 2015 -> Goarahat og Sandvikhalvøya, utvalgte kulturlandskap i Finnmark. Mer om FMLA FM, FFK,ST, Ikke 2013 -> aktiviteter og tiltak finnes i egen forvaltningsplan og handlingsplan. 550 000,- i Porsanger avklart 2016 kommune Landbruks- og næringsplan for Goarahat og Sandvikhalvøya, utvalgte kulturlandskap. Finansiering med UKL-midler fra FMLA Porsanger kommune 130 000 Matstrategier for Finnmark FMLA 50 000 2017 Hogst og foredling i Finnmarksskogen Fagseminarer og fagturer for skogsentreprenører i Finnmark Etablering av materialbank for trelast Finnmark treforum Finnmark treforum FMLA skogsmidler 100 000 2017 FMLA skogsmidler Ikke 2017 avklart 54