ISO 14001 Miljøstyring



Like dokumenter
Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Botnane Bedriftsutvikling AS

ISO Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

Typiske feil og mangler ved ISO revisjon

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

Fagseminar Norsk havneforening

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Teknologisk Institutt Sertifisering AS RAPPORT ETTER SERTIFISERINGSREVISJON. Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.: 267/07

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

HS Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø)

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO juni 2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF

Informasjon om energiledelse

SYSTEMREVISJON. ved. Tidsrom for kontrollen: 30. og MVAs kontrollgruppe: John Olav Hisdal Sissel Storebø.

Revisjon av ISO 14001

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

PROSJEKTPLAN INNFØRING AV ISO14001 VED HELSE STAVANGER HF. Revidert AR

Kvalitetshåndbok. Side 1 av 6

Sammenligning: Miljøfyrtårn og ISO 14001

SYSTEMREVISJON. ved HORDAFÔR AS

Side 1 av 9 Utarbeidet av: /hbo KSM-håndbok nivå I Overordnet Kvalitet- KONTROLL, MÅLING, ANALYSE OG FORBEDRING

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Kvalitets- og miljøhåndbok for Enor AS, Culina hovedkontor

Akkrediteringsdag 2018

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Følgende hovedtema ble kontrollert:

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Grønt sykehus grønn standard

Innholdsfortegnelse Dok.id Dokumentittel 0 Kravreferanser ISO Kontrollplan

SYSTEMREVISJON. ved FANA STEIN OG GJENVINNING

REVISJON VED. Bremnes Fryseri AS TIDSROM: ARKIVKODE:99/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Endringer i ISO-standarder

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Pasientreiser 1/2014. Rapport Revisjon av miljøstyringssystemet. Revisjonsrapport Internrevisjonen Side 1 av 15

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Teknologisk Institutt Sertifisering AS RAPPORT ETTER RESERTIFISERINGSREVISJON. Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Elektroniske verktøy for implementering av miljøledelse. André Melbøe Bautz, daglig leder Erich Must Wessel, seniorrådgiver

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO Status for miljøarbeidet

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

Kvalitets- og miljøhåndbok for Enor AS, Culina hovedkontor

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Endelig rapport fra tilsyn ved Ragn-Sells AS, Rådalen nr R.FMHO

GAM S. Overordnet ansvar Om Gassarmatur AS Våre prosesser Kvalitetspolitikk

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Miljøingeniør Kristin Evju

Miljørapport Helse - Miljø Sikkerhet

- Bedriftens overholdelse av gjeldende utslippstillatelse med vekt på utslipp til kommunalt nett og avfallsbehandling

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato:

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

STATUSANALYSE HELSE STAVANGER HF DET NORSKE VERITAS CERTIFICATION AS. Helse Stavanger HF. Dato: Organisasjonsenhet: ZNONO411

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Versjon 1.0. Ledelsens gjennomgang 2016 Miljøledelse og styringsverktøy. Versjon 1.0. Basert på PR34984 Ledelsens gjennomgang.

Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting

Case bedrifter: Choice, Hafslund og Umoe itet EMS Konsult rportal Regnskap/rapporterings-portalen

En reise på 1. klasse!

MILJØSTYRING. i NHO Service

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Sunnas sykehus HF. Rapport fra dokumentgjennomgang og planleggingsmøte. Prosjektnummer: PRJC MSC-NOR. Systemsertifisering ISO 14001:2004

A/S Hansa Bryggeri Avd. Kokstad

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Vi takker Veolia Miljø Gjenvinning AS for en konstruktiv holdning under tilsynet.

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei

INNLEDNING Velkommen til vår bedriftshåndbok!

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Norcem Kjøpsvik

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Transkript:

ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no ISO 14001 Kravområder

ISO 14001 Kravområder 4 hovedområder med 18 underliggende kravområder tils. ca. 50 skal krav 4.1 GENERELLE KRAV 4.2 - MILJØPOLITIKKEN 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2 - Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer 4.4.1 - Organisering 4.4.2 - Opplæring 4.4.3 - Kommunikasjon 4.4.4 - Dokumentasjon 4.4.5 - Dokumentstyring 4.4.6 - Driftskontroll 4.5.1 - Overvåking og målinger 4.4.7 - Beredskap 4.5.2 - Samsvarsvurdering 4.5.3 - Avviksbehandling 4.5.4 - Registreringer 4.5.5 - Intern revisjon Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø?

ISO 14001 Kravområder 4.1 GENERELLE KRAV 4.2 - MILJØPOLITIKKEN 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2- Lover og krav 4.3.3- Mål, delmål og programmer 4.4.1 - Organisering 4.4.2 Opplæring 4.4.3 - Kommunikasjon 4.4.4 - Dokumentasjon 4.4.5 Dokumentstyring 4.4.6 - Driftskontroll 4.5.1 - Overvåking og målinger 4.4.7 - Beredskap 4.5.2 - Samsvarsvurdering 4.5.3 - Avviksbehandling 4.5.4 - Registreringer 4.5.5 - Intern revisjon GENERELLE KRAV - Fastsette hvilken del av organisasjonen (omfang) som styringssystemet skal gjelde for - Innføre, praktisere og vedlikeholde standardens krav for hele det fastsatte omfang

ISO 14001 Kravområder 4.1 GENERELLE KRAV 4.2 - MILJØPOLITIKKEN 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2- Lover og krav 4.3.3- Mål, delmål og programmer 4.4.1 - Organisering 4.4.2 Opplæring 4.4.3 - Kommunikasjon 4.4.4 - Dokumentasjon 4.4.5 Dokumentstyring 4.4.6 - Driftskontroll 4.5.1 - Overvåking og målinger 4.4.7 - Beredskap 4.5.2 - Samsvarsvurdering 4.5.3 - Avviksbehandling 4.5.4 - Registreringer 4.5.5 - Intern revisjon MILJØPOLITIKKEN Ledelsens overordnede instruks for miljøarbeidet MILJØ POLITIKKEN EGNE KRAV INTERES- SENTER SAMFUNNET STYRINGS - SYSTEMET RESULTATER

MILJØPOLITIKKEN Miljøpolitikken har to konkrete føringer for godt miljøarbeid 1) Forurensning skal forebygges ved kontroll med miljøaspektene, som til enhver tid skal tilfredsstille lovpålagte og egne krav 2) Forurensning skal forebygges og miljøinnsatsen skal kontinuerlig forbedres innenfor spesifiserte områder (rammer) Miljøaspekt ved en bedrift årsak til miljøpåvirkning Reiser Energiforbruk Støy Støv Utslipp til luft Støy Utslipp til vann ABB Produkter Råstoff Eksos Støy

Miljøaspekt ved drift av skip årsak til miljøpåvirkning Eksosgasser fra forbrenning Avgasser Fordamping fra last Kloakk og søppel Tank rengjøring Antifouling 1) Kontroll med forurensning MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning forebygges, og er under kontroll ved at lovpålagte og egne krav følges Kjenne alle forhold ved virksomheten som bidrar til forurensning av omgivelsene Identifisere lovpålagte krav og egne krav nødvendig for kontroll Sikre kontroll i den daglige drift ved rutiner/prosedyrer, opplæring, revisjoner, involvering av ledelsen m.m. Kjenne hvor miljøuhell kan inntreffe og ha akseptabel risiko og beredskap Overvåke og måle Vedlikeholde og oppdatere

1) Kontroll med forurensning MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning forebygges, og er under kontroll ved at lovpålagte og egne krav følges Kjenne alle forhold ved virksomheten som bidrar til forurensning av omgivelsene Identifisere lovpålagte krav og egne krav nødvendig for kontroll Sikre kontroll i den daglige drift ved rutiner/prosedyrer, opplæring, revisjoner, involvering av ledelsen m.m. Kjenne hvor miljøuhell kan inntreffe og ha akseptabel risiko og beredskap Overvåke og måle Vedlikeholde og oppdatere 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2 - Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer Krav 4.3.1 Miljøaspekter Trinn 1: Krever at alle miljøaspekter ved bedriftens aktiviteter, produkter og tjenester, identifiseres Trinn 2: Krever at de vesentlige miljøaspekter som krever kontroll, velges Aktiviteter, produkter og tjenester BASISVIRKSOMHET* Deler av prosesser, arbeidsoppgaver Avdelinger Lokaliteter Produkter Enkeltprodukter, Produktgrupper Tjenester Rigging, transport, montasje/, vedlikehold etc. * Summen av aktivitetene må dekke hele virksomheten UTVIKLING, PROSJEKT * Konseptstudier Design Engineering/prosjektering Installasjon Produksjon Testing Drift, vedlikehold Avhending, gjenvinning etc. * Dersom prosjektaspekten ofte går igjen fra prosjekt til prosjekt, er det naturlig at disse behandles i tilhørende basisaktiviter

Trinn 1: Identifisere alle miljøaspekter for aktiviteter, produkter og tjenester Eksempel: Lager Trinn 1 identifisere MILJØASPEKTER Idédugnad miljøaspekter ved drift av lager AKTIVITET MILJØASPEKT MILJØVIRKNING FORBEDRINGS- MULIGHETER Lager Avfall Forsøpling Bedre merking av containere Håndtering av kjemikalier Støy fra lasting Truckkjøring Giftvirkning Ødelegger nattesøvn Avgasser/ luftforurensning Energiforbruk Nytt låsbart skap Montere støydempere Støyskjerm Kjøpe elektriske trucker Støv Dårlig luftkvalitet Vanne på tørre dager Oljesøl fra tank (uhell) Vannforurensning Bygge fangdam Miljøaspekt som følge av et uhell, m.fl. merkes med (uhell)

Trinn 2; For aktiviteter, produkter og tjenester identifiseres de vesentlige miljøaspekter Eksempel: Lager Trinn 1 identifisere MILJØASPEKTER Trinn 2 identifisere VES: MILJØASP. Uvesentlige Hva er de vesenlige miljøaspekter? De vesentlige miljøaspektene er de aspekter som må ha kontroll og blir fulgt opp gjennom kravene i standarden De uvesentlige aspektene er de som ikke blir tatt hensyn til videre uten betydning Prosessen med identifisering og sortering skal dokumenteres

Vesentlige miljøaspekter sortering etter grad av konsekvens AKTIVITET: Lager KATEGORI AV KONSEKVENS: MILJØ- ASPEKTER: Styrke, mengde omfang (0 1)* Sårbarhet i omgivelsene (0 1) Samfunnets forventninger (0 1) Lovpålagte krav** (0 1) Bedriftens strategiske vurdering (0 1) VESENTLIGE MILJØASPEKTER Kategori av konsekvens (skade) (2 5)*** Håndtering av avfall 1 1 1 1 1 5 Støy 1 1 0 0 1 3 Støv 0 1 0 0 0 1 Håndtering av kjemikalier 1 1 1 1 1 5 osv. * 1: = vesentlig, Sum 1-5 = kategori av konsekvens *** Sum 2-5 = vesentlig 0: = uvesentlig Sum 0 1 = uvesentlig **: Lovpålagte krav betyr alltid vesentlig miljøaspekt 1) Kontroll med forurensning MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning forebygges, og er under kontroll ved at lovpålagte og egne krav følges Kjenne alle forhold ved virksomheten som bidrar til forurensning av omgivelsene Identifisere lovpålagte krav og egne krav nødvendig for kontroll Sikre kontroll i den daglige drift ved rutiner/prosedyrer, opplæring, revisjoner, involvering av ledelsen m.m. Kjenne hvor miljøuhell kan inntreffe og ha akseptabel risiko og beredskap Overvåke og måle Vedlikeholde og oppdatere 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2 - Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer Krav 4.3.2 Lovpålagte og egne krav Alle relevante lovpålagte krav for miljøaspektene skal identifiseres Dertil fastsettes egne krav i tillegg til de lovpålagte Kravene konkretiseres som driftskriterier (kontrollnivå) for de vesentlige miljøaspekter

1) Kontroll med forurensning MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning forebygges, og er under kontroll ved at lovpålagte og egne krav følges Kjenne alle forhold ved virksomheten som bidrar til forurensning av omgivelsene Identifisere lovpålagte krav og egne krav nødvendig for kontroll Sikre kontroll i den daglige drift ved rutiner/prosedyrer, opplæring, revisjoner, involvering av ledelsen m.m Kjenne hvor miljøuhell kan inntreffe og ha akseptabel risiko og beredskap Overvåke og måle Vedlikeholde og oppdatere 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.3.1 Miljøaspekter 4.3.2 Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer 4.4.1 Organisering 4.4.2 Opplæring 4.4.3 Kommunikasjon 4.4.4 Dokumentasjon 4.4.5 Dokumentstyring 4.4.6 Driftskontroll 4.5.1 Overvåking 4.4.7 Beredskap 4.5.2 Samsvarsvurdering 4.5.3 Avviksbehandling 4.5.4 Registreringer 4.5.5 Intern revisjon Kontroll med fremdrift til målene sikres ved kravene i 4.4 UTFØRE, 4.5 KONTROLLERE 4.6 KORRIGERE 2) Kontinuerlig forbedring MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning skal forebygges og miljøinnsatsen skal kontinuerlig forbedres innenfor spesifiserte områder (rammer) Konkrete forbedringsmål velges innenfor angitte områder Handlingsplaner/programmer må sikre at målene nås Forbedringsarbeidet følges opp ved overvåking og målinger Kontinuerlig forbedring sikres ved at nye områder (rammer) for mål bestemmes og angis i politikken.

2) Kontinuerlig forbedring MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning skal forebygges og miljøinnsatsen skal kontinuerlig forbedres innenfor spesifiserte områder (rammer) Konkrete forbedringsmål velges innenfor angitte områder Handlingsplaner/programmer må sikre at målene nås Forbedringsarbeidet følges opp og overvåkes og måles Kontinuerlig forbedring sikres ved at nye områder (rammer) for mål bestemmes og angis i politikken. 4.3.1 - Miljøaspekter 4.3.2 - Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer Krav 4.3.1 Mål, delmål og programmer Forbedringsmål og delmål skal velges for hvert relevant funksjonsområde og nivå, i samsvar med områder (rammer) gitt i politikken Handlingsplaner/programmer skal sikrer en kontrollert (styrt) fremdrift til målene Fra miljøaspekter til forbedringsmål Eksempel: Lager Trinn 1 Trinn 2 identifisere identifisere Velge MILJØASPEKTER VES: MILJØASP. FORBEDRINGSMÅL Miljøprogram Uvesentlige

Mål Mål betyr å oppnå noe bedre enn nåværende situasjon, dvs. forbedringsmål Områder (rammer) spesifisert i politikken, gir ledelsens prioriterte områder for felles mål for virksomheten. Øverste ledelse prioriterer og bestemmer derved forbedringsarbeidet På alle nivåer og funksjoner skal det letes etter forbedringsmål som bidrar innenfor disse områder (rammer) Derfor vil de felles målene komme igjen i forbedringsprogrammene for ulike aktivitetsområder For de ulike aktivitetsområdene vil det også være aktuelt med spesifikke lokale mål, som sikrer at forurensning forebygges og miljøinnsatsen bedres. Forbedringsprogrammer Eks. LAGER Område for FELLES MÅL spesifisert i politikken: Redusere mengde avfall og redusere støy til omgivelsene Mål delmål Redusere mengde avfall Redusere støy ved lasting Ansv. Lagersj. Tiltak ressurser Kjøpe inn nye avfallcontainere Bedre merking Tidsfrist ferdig Rapport fremdrift 1. juli Kvartalsvise ledermøter Lagersj. Utarbeide ny prosedyre for lasting 1. mai Kvartalsvise ledermøter LOKALE MÅL (Aktivitetsmål) Mål delmål Reduser risiko for oljesø- fra diseltank Bedre kunnskaper om sikkerh.datablad Ansv. Tiltak ressurser Tidsfrist ferdig Rapport fremdrift Lagersj. Bygge fangdam 1. september Kvartalsvise ledermøter Lagersj. Alle på lageret skal gjennomgå kurs, 2 timer opplæring 1. juli Kvartalsvise ledermøter

2) Kontinuerlig forbedring MILJØPOLITIKKEN krever at forurensning skal forebygges og miljøinnsatsen skal kontinuerlig forbedres innenfor spesifiserte områder (rammer) 4.2 Miljøpolitikk 4.3.1 Miljøaspekter 4.3.2 Lover og krav 4.3.3 - Mål, delmål og programmer Konkrete forbedringsmål velges innenfor angitte områder Handlingsplaner/programmer må sikre at målene nås Forbedringsarbeidet følges opp ved overvåking og målinger Kontinuerlig forbedring sikres ved at nye områder (rammer) for mål bestemmes og angis i politikken. 4.6.1 - Ledelsens gjennomgåelse 4.4.1 Organisering 4.4.2 Opplæring 4.4.3 Kommunikasjon 4.4.4 Dokumentasjon 4.4.5 Dokumentstyring 4.4.6 Driftskontroll 4.5.1 Overvåking 4.4.7 Beredskap 4.5.2 Samsvarsvurdering 4.5.3 Avviksbehandling 4.5.4 Registreringer 4.5.5 Intern revisjon Krav 4.3.1 Ledelsens gjennomgåelse Ledelsen skal vurdere om styringssystemet fungerer effektivt, behov for tiltak og nye forbedringsområder (rammer) i politikken Miljøstyring ISO 14001 et verktøy for å sikre kontroll og utvikle bedriften i samsvar med nye kunnskaper og muligheter et viktig verktøy for vern av miljøet Takk for oppmerksomheten