pluss Norske Skog Kvartalsrapport for januar - mars 1998 Resultatframgang i første kvartal Høyere priser for trykkpapir Kjøp av to avispapirfabrikker i Asia Store investeringer Norske Skog er et internasjonalt skogindustrikonsern med bedrifter i Norge, Frankrike, Østerrike og Den tsjekkiske republikk. Innen sitt største produktområde, trykkpapir, er konsernet en av verdens ledende leverandører. Norske Skog har ca. 6. ansatte, 18. aksjonærer og hadde i 1997 driftsinntekter på 13,3 milliarder kroner.
Kvartalsrapport for januar - mars 1998 Resultat og salg Norske Skogs driftsinntekter økte i første kvartal til 3.524 millioner kroner, mens tilsvarende for samme periode i 1997 var 2.856 millioner kroner. Konsernet oppnådde et driftsresultat på 439 millioner kroner, som er en økning både i forhold til siste kvartal 1997 og samme tidsrom i fjor (17 millioner kroner). Resultat før skatt ble 45 millioner kroner (118 millioner kroner). Kontantstrøm fra drift var i januar - mars 62 millioner kroner (285 millioner kroner). Fortjeneste pr. aksje, etter fradrag for skattekostnader, var i første kvartal kroner 7,33 (kroner 2,6). Konsernets skattekostnad pr. 31.3.1998 er beregnet til 125 millioner kroner. Resultatutviklingen er preget av at den positive utviklingen for trykkpapir som startet i første halvår 1997 fortsetter og forsterker seg i 1998. Massemarkedene ble svakere i løpet av første kvartal. En svakere norsk krone har bidratt til høyere inntekter. Samlede netto finansposter i januar - mars var minus 18 millioner kroner (minus 62 millioner kroner) som følge av valutasikring. Rentenetto utgjorde minus 53 millioner kroner (minus 68 millioner kroner). Netto svekkelse av norske kroner i perioden har medført en belastning for finanspostene på minus 59 millioner kroner. Fra og med 1.1.1998 er porteføljevurderingen for langsiktige fordringer og lån i utenlandsk valuta utvidet slik at alle valutaer blir sett under ett. Dette reflekterer bedre både konsernets styring av valutarisiko og de faktiske økonomiske realiteter. Tidligere ble hver valuta vurdert separat. Denne omleggingen er behandlet som endring i regnskapsprinsipp og gir en ekstraordinær inntekt på 62 millioner kroner. Dersom prinsippet hadde blitt endret i 1996, ville effekten vært pluss 66 millioner kroner i 1996 og ubetydelig i 1997. Fra og med 1.1.1998 er den regnskapsmessige rapportering for Forretningsområde Papir splittet i to nye forretningsområder, Avispapir og Magasinpapir, da dette bedre gjenspeiler virksomheten. Tilsvarende er virksomheten i Forretningsområde Bygg splittet på datterselskapene Forestia AS (trelast- og plateindustri) og Norske Skog Flooring AS (gulvprodukter). Historiske tall er omarbeidet. Driftresultat Mill. kr (før omstrukturering) 1 8 6 4 2 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97 Driftsmargin % (før omstrukturering) 3 25 2 15 1 5 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97
RESULTATREGNSKAP Mill. kroner Januar-mars 98 Januar-mars 97 1997 Driftsinntekter 3.524 2.856 13.312 Driftskostnader - 2.787-2.412-11.89 Ordinære avskrivninger - 298-274 - 1.14 Driftsresultat 439 17 1.83 Andel resultat tilknyttede selskap 12 1 22 Finansinntekter/-kostnader - 18-62 - 455 Resultat før minoritet og skatter 343 118 65 Minoritetsinteresser 2 Resultat før ekstraordinære poster 343 118 652 Ekstraordinære poster 62 Resultat før skatter 45 118 652 Skatter - 125-33 - 62 Resultat 28 85 59 Resultat pr. aksje 7,33 2,6 16,4 Utvannet resultat pr. aksje 7,33 2,6 16,4 Kvartalsresultat Mill. kroner 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 1. kv. 96 Driftsinntekter 3.524 3.744 3.431 3.281 2.856 3.327 3.216 3.274 3.448 Driftsresultat 439 33 325 258 17 434 289 539 654 Resultat før minoritet og skatter 343 323 266-57 118 45 281 441 61 Resultat etter skatter 28 354 192-41 85 362 195 331 429 KONTANTSTRØMANALYSE Mill. kroner Kontantstrøm fra driften Januar-mars 98 Januar-mars 97 1997 Innbetalinger fra driften 3.42 3.128 13.169 Utbetalinger til driften -2.711-2.692-1.92 Finansielle innbetalinger 18 19 13 Finansielle utbetalinger -126-82 -454 Betalte skatter 19-88 -31 Netto kontantstrøm fra driften 62 285 1.615 Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften -1.3-259 -1.814 Korreksjon for investeringer uten kontanteffekt 493 219 Salg varige driftsmidler 8 3 44 Netto finansinvesteringer -1-14 -7 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene -53-27 -1.621 Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån 1.514 274-1.66 Netto endring kortsiktige lån -689-13 485 Betalt utbytte -228 Ny egenkapital (emisjon og konvertering) 1 16 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene 825 171-243 Sum netto endring betalingsmidler 915 186-249
BALANSE Mill. kroner 31.3.98 31.3.97 31.12.97 Betalingsmidler 1.768 1.28 853 Fordringer 2.251 1.748 2.155 Beholdninger 1.65 1.77 1.57 Omløpsmidler 5.624 4.735 4.515 Langsiktige fordringer 712 87 699 Varige driftsmidler 12.824 11.162 12.79 Anleggsmidler 13.536 11.969 12.778 Sum eiendeler 19.16 16.74 17.293 Kortsiktig gjeld 3.35 2.57 3.223 Langsiktig gjeld 6.15 5.28 4.597 Konvertible obligasjonslån 77 Utsatt skatt 393 436 35 Minoritetsinteresser 58 57 59 Egenkapital 9.344 7.717 9.64 Sum egenkapital og gjeld 19.16 16.74 17.293 FINANSIELLE NØKKELTALL Januar- Januar- Definisjoner mars 98 mars 97 1997 Driftsmargin % 1 12,5 6, 8,1 Egenkapitalandel % 2 48,8 46,2 52,4 Likviditetsgrad 1 3 1,68 1,89 1,4 Netto rentebærende gjeld/ek,45,62,46 Resultat pr. aksje etter skatt 4 7,33 2,6 16,4 Resultat pr. aksje fullt utvannet*) 7,33 2,6 16,4 Kont.strøm pr. aksje etter skatt 5 16,23 8,73 44,89 Kont.strøm pr. aksje fullt utvannet*) 16,23 7,83 44,89 Definisjoner : 1 : Driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 3 : Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld 4 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 5 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer *)Resultat og kontantstrøm er korrigert for rente på konvertible obligasjonslån Investeringer og kapitalforhold Etter lengre tids vurdering fant Norske Skog grunnlag for å bygge et avsvertningsanlegg for returpapir ved avispapirfabrikken Norske Skog Skogn. Byggearbeidene starter høsten 1998 og anlegget er planlagt ferdig i 2. Gjenvinningsanlegget blir vesentlig større enn opprinnelig planlagt og vil kreve investeringer på nærmere 5 millioner kroner. Selskapet forhandler for tiden med norske kommuner for å sikre tilgangen av returpapir av høy kvalitet. Norske Skog undertegnet i mars intensjonsavtaler om kjøp av en avispapirfabrikk i Thailand og en i Korea. De to fabrikkene har en kapasitet på henholdsvis 12. tonn og 18. tonn og ligger sentralt i viktige asiatiske markeder. Asia har et forbruk av avispapir av samme størrelsesorden som Europa, men etterspørselen vokser langt raskere enn i vestlige markeder. Fabrikkene vil øke Norske Skogs kapasitet for avispapir fra vel 1,6 millioner tonn til nærmere 2, millioner tonn - som igjen øker til 2,3 millioner tonn når PM 2 ved Norske Skog Golbey settes i drift. Samlet kjøpesum for de to fabrikkene - på gjeldfri basis - er i størrelsesorden 1,8 milliarder kroner for Norske Skogs andel. Norske Skog inngikk i april en finansiell leasingavtale med amerikanske motparter for Norske Skog Saugbrugs PM 6. Dette innebærer ingen endring i konsernets ledelse av virksomheten. Gjennom denne avtalen har Norske Skog fått utbetalt et engangsbeløp på 2 millioner kroner, som ikke er inntektsført. En lignende avtale er under forhandling for PM 5 ved Norske Skog Saugbrugs. For PM 5 ventes utbetalt engangsbeløp å bli på i størrelsesorden 25 millioner kroner. Det årlige aksjesalget til Norske Skogs ansatte i Norge ble gjennomført i mars. I alt 1.246 ansatte deltok og kjøpte totalt 23.34 aksjer til en kurs på 25,- kroner pr. aksje. Tilsvarende tall i 1997 var 95 ansatte som kjøpte 17.54 aksjer. Aksjesalget skjedde gjennom stiftelsen Aksjer til ansatte i Norske Skog, som har kjøpt aksjene i markedet. Generalforsamlingen i Norske Skogindustrier ASA ga 6.5.1998 sin tilslutning til at selskapet kan kjøpe tilbake inntil 1% av aksjekapitalen fra det tidspunkt den nye aksjeloven trer i kraft. Ervervet forutsettes gjort gjennom kjøp i markedet. Datterselskapet Forestia AS overdro i mars Hen Treimpregnering til nye eiere.
Norske Skogs investeringer i anlegg var i første kvartal 1.3 millioner kroner. Ved Norske Skog Golbeys PM 2 - som er det største enkeltprosjektet - startet montasjearbeidene i mars. Netto rentebærende gjeld var ved utløpet av mars 4.179 millioner kroner, mens tilsvarende pr. 31.12.1997 var 4.145 millioner kroner. Norske Skogs finansielle stilling er god. Konsernets egenkapital var pr. 31.3.1998 9.344 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 48,8%. Avispapir Etter at det ble gjennomført prisøkninger ved nyttår har det vært en fortsatt positiv markedsutvikling. I første kvartal økte etterspørselen etter avispapir i alle europeiske markeder - bortsett fra Tyskland. Også i USA er det fortsatt god markedsbalanse for avispapir, mens leveransene til Østen er negativt påvirket av den finansielle usikkerheten i Asia. Prisene i Asia ligger i underkant av prisnivået i Vest-Europa og Nord- Amerika. Det ventes høy kapasitetsutnyttelse i avispapirindustrien i Vest-Europa og Nord-Amerika i 1998. Magasinpapir Det har vært en gunstig utvikling også i markedene for magasinpapir, både i Europa og USA. For SC magasinpapir er ordreinngangen noe bedre enn i fjor på samme tid. For LWC magasinpapir er etterspørselen i Vest-Europa på samme nivå som i 1997, og leveransene til Øst-Europa og Nord-Amerika har økt. Fiber Massemarkedene er fortsatt preget av ubalanse. Siden nyttår har imidlertid nødvendige produksjonsinnskrenkninger ført til et bortfall av i størrelsesorden 1 million tonn masse i Nord- Amerika og Vest-Europa. Dette har i noen grad bedret markedsbalansen. I løpet av mars falt NORSCAN-lagrene med ca. 3. tonn til 1,5 millioner tonn. Dette regnes som et balansert lagernivå, men det antas at ytterligere produksjonsinnskrenkninger må gjennomføres i 1998 for å holde lagersituasjonen under kontroll. Etter at en langvarig streik hos en leverandør i Canada er opphørt, vil nye kvanta være tilbake i markedet. Prisen for blekt langfibret sulfatmasse falt fra USD 58/tonn ved inngangen til året til nær USD 5 i mars. Prisøkning til USD 55 er gjennomført fra 1.4.1998, og det ventes fortsatt prisoppgang fram mot sommeren. Forestia AS Byggeaktiviteten i Norge har hittil i 1998 utviklet seg tilfredsstillende. Resultatutviklingen for Forestia AS er preget av lave trelastpriser på eksportmarkedene og fortsatt optimalisering av den nye sponplatefabrikken ved Forestia Braskereidfoss. Trelastprisene viser nå en stigende tendens. Norske Skog Flooring AS Norske Skog Flooring AS fortsetter lanseringen av sine nye gulvprodukter i Europa og USA. Markedene for laminatgulv er preget av sterk priskonkurranse. Resultatet preges også av ekstraordinære kostnader i forbindelse med lansering og introduksjon av det nye Alloc-produktet. Ressurser Råstofftilgangen til konsernets fabrikker er fortsatt tilfredsstillende. Den lave avvirkningen i norsk skogbruk gjør det nødvendig å opprettholde en høy andel importert virke. Norske Skog Golbey vil ha behov for 5. tonn returpapir årlig når PM 2 kommer i drift, og det gjennomføres tiltak for å sikre tilgangen på returpapir fra nærområdene i Europa. Arbeidet med kraftvarmeverket i Skogn går planmessig gjennom Industrikraft Midt-Norge DA. Det er besluttet å utvide utredningsprogrammet, slik at tidspunktet for konsesjonssøknad blir noe forskjøvet. Samtidig arbeides det med øvrige tiltak å sikre den langsiktige tilgang på kraft. Forskning og utvikling Norske Skog Research ble i april, som den første forskningsinstitusjon innen nordisk treforedling, sertifisert etter ISO 9. Norske Skog 2 Effektiviseringsprogrammet Norske Skog 2 skal bidra til at konsernet når sine mål for inntjening og griper inn i virksomheten i hele organisasjonen. Som et ledd i dette har Norske Skog en tid hatt to egne prosjekter som skal tilpasse alle systemer til 2-årsskiftet og innføring av den nye myntenheten Euro. Utsiktene framover Det ventes et fortsatt godt marked for trykkpapir i 1998. For masse ventes det bedring, men for dette produktet er usikkerheten større. Forestia AS ventes å få positiv inntjening i løpet av året. Resultatet for Norske Skog Flooring AS er preget av introduksjon og lansering av Alloc-produktet. Skogn, 6. mai 1998 Styret i Norske Skogindustrier ASA
Tall for områdene DRIFTSINNTEKTER Mill. kroner Januar-mars 98 Januar-mars 97 1997 Avispapir 1.516 1.112 5.672 Magasinpapir 985 833 3.612 Fiber 376 293 1.376 Forestia 53 421 1.964 Flooring 166 15 73 Sum områder 3.546 2.89 13.327 Fellesavdelinger / elimineringer -22 47-15 Sum konsern 3.524 2.856 13.312 DRIFTSRESULTAT Mill. kroner Januar-mars 98 Januar-mars 97 1997 Avispapir 35 123 761 Magasinpapir 155 75 373 Fiber 17-27 49 Forestia -7 19 Flooring -15-5 -35 Sum områder 455 166 1.167 Fellesavdelinger / elimineringer -16 4-84 Sum konsern 439 17 1.83 KVARTALSRESULTAT OMRÅDER Mill. kroner 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 1. kv. 96 Driftsinntekter Avispapir 1.516 1.727 1.447 1.386 1.112 1.245 1.256 1.494 1.45 Magasinpapir 985 956 978 845 833 969 1.28 968 1.83 Fiber 376 37 348 365 293 311 323 246 342 Forestia 53 512 534 497 421 688 481 422 41 Flooring 166 222 149 182 15 156 145 13 147 Driftsresultat Avispapir 35 239 242 157 123 36 212 4 453 Magasinpapir 155 126 15 67 75 119 179 172 237 Fiber 17 6 2 14-27 -22-2 -4-45 Forestia -7-13 16 16-5 6 2 Flooring -15-16 -9-5 -5 19 1-2 -3
Produksjon for områdene PRODUKSJON 1. Januar-mars 98 Januar-mars 97 1997 Avispapir Avispapir 1) tonn 34 288 1.218 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 116 119 52 LWC magasinpapir 2) tonn 52 51 214 Kraftpapir tonn 7 8 29 Fiber Sulfatmasse tonn 95 87 34 CTMP tonn 22 14 64 Forestia Skurlast m 3 167 149 654 Sponplater m 3 12 89 368 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 841 891 3.529 1 ) Omfatter Skogn, Follum, Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m. 1.11.1997 2 ) Gjelder PM 4 i Bruck KVARTALSPRODUKSJON 1. 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 1. kv. 97 4. kv. 96 3. kv. 96 2. kv. 96 1. kv. 96 Avispapir Avispapir 1) tonn 34 336 31 284 288 283 267 255 32 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 116 138 124 121 119 118 19 16 125 LWC magasinpapir 2) tonn 52 53 54 56 51 52 49 34 43 Fluting 3) tonn - - - - - 19 15 13 15 Kraftpapir tonn 7 7 7 7 8 6 7 7 9 Fiber Sulfatmasse tonn 95 93 66 94 87 9 9 73 73 CTMP tonn 22 22 6 22 14 13 12 17 18 Forestia Skurlast m 3 167 29 123 173 149 139 126 144 148 Sponplater m 3 12 12 81 96 89 99 76 8 92 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 841 1.17 732 889 891 1.29 839 79 886 1) Omfatter Skogn, Follum og Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m. 1.11.1997 2) Gjelder PM 4 i Bruck 3) Gjelder Sande Paper Mill AS som ble solgt 3.1.1997
Kjøp av to avispapirfabrikker Norske Skog inn i Asia Skog følger en konsekvent strategi med konsentrasjon om kjerneområder, fordi konsernet vil posisjonere seg som en ledende aktør i markedene for sine hovedprodukter. Skog er nå den fjerde største produsent av trykkpapir i Europa og blant de største i verden på avispapir. To av hovedelementene i denne strategien, internasjonalisering og vekst, henger nøye sammen. Dersom konsernet skal vokse i takt med markedet, må dette skje utenfor Norge - hvor råstoffressursene nå er fullt utnyttet. Internasjonalisering gir nærhet til markedene og adgang til returpapir, det fibermateriale som i stigende grad anvendes i avispapirproduksjon. Vekst er viktig Geografisk fordeling, for å holde tritt Norske Skogs kapasitet for med konkurrentene, være en stor avispapir etter kjøp i Asia og PM 2 i Golbey leverandør med tyngde i markedet, et interessant investeringsobjekt og for å kunne tiltrekke seg de beste menneskelige ressurser. Derfor er vekst en viktig forutsetning for å Norge 5 % sikre verdiene i Europa for øvrig 36 % selskapet på lang Asia 14 % sikt. Vekst gjennom oppkjøp og fusjoner forstyrrer ikke markedsbalansen, men bidrar til å konsolidere industrien - en prosess Norske Skog ønsker å delta i. Som et ledd i vekststrategien er det Norske Skogs mål å bli en stor aktør innenfor avispapir og også annet trykkpapir i Asia, hvor markedsveksten er vesentlig høyere enn i Europa og USA. Forbruket av avispapir pr. innbygger er langt lavere i Asia, men potensialet er stort. Økonomisk vekst og høy utdannelse skaper et økt behov for trykt informasjon. Over tid bør Norske Skog ha en markedsandel på avispapir i Asia på samme nivå som i Europa, altså 12-15%. Med oppkjøpene i Korea og Thailand sammen med leveransene fra konsernets europeiske fabrikker er konsernet om lag halvveis til dette målet. Sett under ett har Asia (inkl. Japan) et forbruk av avispapir av samme størrelsesorden som Europa - ca. 9 millioner tonn. De to verdensdelene står til sammen for om lag halvparten av verdens forbruk av avispapir. Regionen Nordøst-Asia omfatter China, Taiwan, Korea og Mongolia og er et marked på totalt 3 millioner tonn avispapir. Sørøst-Asia (Indonesia, Filippinene, Thailand, Malaysia, Singapore, Vietnam, Laos, Kambodsja og Myanmar) har et forbruk på 1,4 millioner tonn. Gjennom oppkjøpene som ble offentliggjort i mars er Norske Skog nå etablert i begge disse to regionene, som har et samlet folketall på 1,8 milliarder. Det er betydelige forskjeller mellom enkelte land i disse regionene, men alle har hatt en relativ vekst i behovet for avispapir som langt overstiger det man ser i vestlige markeder. For de to regionene sett under ett var veksten i perioden 1985-96 på 9,7% årlig. Korea topper med 17% årlig vekst, mens det har vært 6% i China og Indonesia og 8% i Thailand. Uavhengige konsulenter anslår at behovet for avispapir i disse to regionene vil øke videre fra 4,4 millioner tonn i 1996 til 9,1 millioner tonn i 21. En slik økning tilsvarer produksjonen fra 14-15 store avispapirmaskiner med samme kapasitet som den nye PM 2 ved Norske Skog Golbey. På kort sikt påvirkes utviklingen av den økonomiske situasjon. Det foreligger ennå ikke tall for 1997, men det er på det rene at behovet for avispapir i området økte også i fjor. Bransjen antar at man i 1998 vil få en nedgang i etterspørselen. Det er åpenbar risiko knyttet til etableringer i Asia. For Norske Skogs engasjement knytter usikkerheten seg i første rekke til den økonomiske utviklingen i området. De to fabrikkene gir ny kostnadseffektiv kapasitet i et voksende marked for en verdi på mindre enn 7.5 kr/tonn på gjeldfri basis - betydelig under tilsvarende for ny kapasitet. Bedriftene har positiv kontantstrøm og vil gi et positivt bidrag til Norske Skogs konsernresultat, dersom det ikke inntrer endringer i negativ retning i marked og regional økonomi. Norske Skogs kontantutlegg ved kjøpene finansieres ved å trekke på eksisterende kredittlinjer. Ved siste årsskifte hadde konsernet en egenkapital på 9 milliarder kroner og egenkapitalandel på 52%. Kjøpene i Thailand og Korea vil bare i begrenset grad påvirke Norske Skogs finansielle posisjon. Markedsføring og distribusjon av produksjonen ved fabrikkene i Thailand og Korea og leveransene fra Norske Skog i Europa vil bli ivaretatt av Norske Skog Asia, en ny organisasjon som er under etablering i Asia. Salgsorganisasjonen i denne vil bygge videre på den organisasjon som Norske Skog Sales har i regionen. Bedriftene i Asia forutsettes organisert i et eget datterselskap av Norske Skog, hvor det også kan bli aktuelt å ta inn eksterne partnere. Norske Skog Korea Kapasitetsutvikling avispapir Norske Skog 199 1999 Norske Skog Skogn 5. tonn 55. tonn Norske Skog Follum 35. tonn 355. tonn A/S Union 2. tonn 24. tonn Norske Skog Golbey (1992 og 1999) 59. tonn Norske Skog Bruck (1996) 115. tonn Norske Skog Steti (1997) 12. tonn Norske Skog Korea (1998) 18. tonn Norske Skog Thailand (1998) 12. tonn Sum 1.5. tonn 2.27. tonn
Burma 2 Km Thailand Sing Buri Bangkok Gulehavet Thailandbukta Kampuchea KRT/Bulls Avispapirforbruk pr. innbygger kg/innb. 3 25 2 15 1 5 1 tonn Sør-Korea Taiwan/Malaysia Thailand Filippinene Indonesia China Avispapir forbruksutvikling Vietnam Norske Skog Thailand Kapasitet 12. tonn avispapir på en Valmet-maskin fra 1994. 1% returfiber som råstoff. 48 ansatte. Eneste produsent av avispapir i Thailand og har en markedsandel på 4%. Muligheter for framtidig ekspansjon. Bedriften ligger i Sing Buri, knapt 15 mil nord for Bangkok. Norske Skogs eierandel 7%. 5 4 3 2 1 75 8 85 9 91 92 93 94 95 96 Kilde: CPPA 1997 Hong Kong China Sør-Korea Taiwan Indonesia Filippinene Thailand Vietnam Malaysia Singapore Kina Nord- Korea Japanhavet Chong-Won Seoul Sør- Korea Taejon 15 Km Pusan KRT/Bulls Norske Skog Korea Kapasitet 18. tonn avispapir på en Valmet-maskin fra 1996. 9% returfiber som råstoff. 26 ansatte. Meget effektiv bedrift med høy produktkvalitet. God lokalisering sentralt i markedet, ca. 1 mil sør for Seoul. Muligheter for framtidig ekspansjon. Norske Skogs eierandel 9%. Foto: Frans Lemmens/The Image Bank
Norske Skog Market Intelligence: et globale avispapirmarked Dfram mot år 2 Vest-Europa: Aviser er stadig et meget konkurransedyktig informasjons- og reklamemedium Vest-Europas årlige avispapirforbruk pr. innbygger har store vekstmuligheter ennå, fra dagens 23 kg til 4 kg, før det kommer opp på USA-nivået. Disse vekstmulighetene er imidlertid forskjellige fra land til land i Europa. Avispapirforbruket i Storbritannia og de nordiske land ligger på ca. 4 kg pr. innbygger; i Italia, Spania og Frankrike faller tallet til ca. 1 kg, mens en gjennomsnittstysker «forbruker» ca. 25 kg hvert år. I en verden med informasjonsoverflod søker avisutgiverne i Europa å styrke sin konkurranseevne ved å utvide stoffmengden og ved å tilby leserne flere dybde-analyser. Avisene har fått et mer tiltalende utseende, og eierne satser på målrettet og mer kostnadseffektiv distribusjon - alt for å øke opplaget og annonseinntektene. Papirprodusentene støtter utgivere og annonsører ved å levere et produkt som gir publikasjonene preg av høyere kvalitet og som også muliggjør mer effektiv trykking, samtidig som avispapirets realkostnad faller. Produsentene av trykkerimaskiner og trykksverte tilbyr teknologier som øker de trykte mediers konkurranseevne gjennom raskere trykking, økt kapasitetsutnyttelse i trykkeriene og bedre trykkresultater. De fleste signaler peker på en fortsatt sterk økonomisk utvikling i Vest-Europa, til tross for svingninger pga den pågående finanskrisen i Asia og gjennomføringen av den europeiske pengeunionen. Dette vil underbygge fortsatt vekst for avisene inn i det kommende årtusen. Med den forventede mer moderate kapasitetsutvidelse på 1 %/år fra 1995 til 2 (mot 2 %/år fra 199 til 1995), indikerer prognosene for det europeiske avispapirmarked at det blir en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel. I Øst-Europa, for tiden preget av begrenset avispapirforbruk, ventes det også vekst. Nord-Amerika: Avisene er modne, men langt fra døende Selv om avisene har tapt markedsandeler når det gjelder annonseinntekter, er det feil å tro at det står dårlig til med avisbransjen i USA. Fram mot og etter år 2 ventes avissalget å holde seg på et høyt nivå (8% av USAs voksne befolkning leser en avis hver dag), støttet av en blomstrende økonomi, gunstig demografisk utvikling og utvidet dekning av hendelser i forbindelse med tusenårsskiftet. Innovasjon og produktutvikling har i de siste årene gitt ny livskraft til amerikanske aviser og stanset nedgangen som fant sted i begynnelsen av nittiårene. Avisutgiverne tilpasset sine produkter etter kravene som ble stillet av lesere og annonsører; de gikk Antatt vekst i avispapirforbruket 1993-21 Årlig prosentvis vekst 5 4 3 2 1 5 4 3 2 1 Asia (eksl. Japan) 17% 5% 6% Latin-Amerika 22% Andre Vest-Europa 27% 5 4 3 2 Japan 11% 1 Nord-Amerika 34% 55% 66% 1% Akkumulert del av verdensmarkedets vekstrate 1996 Potensiale for vekst i avispapirforbruket Forbruk i kilo pr. innbygger 1996 kg Nord-Amerika Oceania Japan Sør-Korea Vest-Europa Andre Thailand Latin-Amerika 4 3 2 1 15% 4% 7% 1% Akkumulert del av verdens befolkning 5 Russland Polen China India Afrika over fra aften- til morgenlevering og endret søndagsavisene slik at disse gjenspeilet tidens sosiale og kulturelle forandringer. Avisene, som nå er blitt mer lønnsomme, ventes fortsatt å være et sterkt alternativ til andre media. Asia: Kortsiktige tilbakeslag den siste tiden overskygger ikke forventninger om langsiktig vekst Asia vurderes stadig som regionen med det største vekstpotensiale i det kommende tiåret, selv om forholdene er svært forskjellige fra land til land. Mens Kina og India tilsammen har nesten 4% av verdens befolkning, ligger deres forbruk av avispapir pr. innbygger lavere enn de fleste andre lands - kun,9 kg pr år. I den andre ytterkanten har vi Sør-Korea (3 kg) og Japan (4 kg), hvor forbruket pr. innbygger overstiger gjennomsnittet for Vest-Europa (23 kg). Den nåværende finankrise i Det fjerne østen virker negativt inn på annonse- og opplagstallene og fordyrer også importert avispapir som er priset i USD. Denne handelen, kvalt av høye renter og høye importpriser, vil flyttes til leverandører med svake valutaer, som f.eks. Sør-Korea. Men stigende priser på returpapir priset i USD vil gjøre de høyt lånefinansierte papirprodusentene i Korea, Indonesia og Malaysia uvillige til å senke prisene i lokale valutaer for meget. «The Economist Intelligence Unit» spår at oppgangene som kommer blir sterkere enn forventet i regionale økonomier som er preget av høye sparerater, pragmatisme og en sterkt voksende forbrukerklasse. Fra og med 1999 vil trolig europeiske og kanadiske avispapirprodusenter igjen øke sine leveranser til Asia, for å gjenoppbygge lagrene og dekke fornyet etterspørsel. Den lokale produksjonen øker, med ny kapasitet i Sør-Korea, Indonesia, Kina og snart også i Malaysia. Men regionen er langt fra selvforsynt med avispapir, og Asia (ekskl. Japan) importerte i 1997 nesten 2,2 millioner tonn avispapir. Både Asia og Latin-Amerika er markedsmål for europeiske og nord-amerikanske treforedlingsselskaper, som står overfor
svakere vekstrater i sine hjemmemarkeder. En stadig større del av den nye produksjonskapasiteten i Asia og Latin-Amerika ventes å komme fra strategiske allianser og disse gruppenes direkte utenlandske investeringer. I 1997 importerte Latin- Amerika ca. 1 million tonn avispapir. Russland: Gode langtidsutsikter, dårlige og uforutsigbare forhold på kort og mellomlang sikt Russland er det store spørsmålstegn i avispapirbransjen. Landet har en potensiell produksjonskapasitet på 1,7 millioner tonn årlig, og muligheter for betydelig etterspørselsvekst. Da det tidligere USSR brøt sammen, ble statsmonopolene på avisutgivelse og distribusjon avviklet, noe som førte til en sterk oppgang i avisprisene. Forbruket av avispapir falt fra 1,4 millioner tonn før Sovjetunionens sammenbrudd til 4. tonn fem år senere. Nedgangen i det innenlandske forbruket i Russland synes imidlertid å ha stanset. I fjor ble det registrert en forbruksvekst på 2%. Under dagens økonomiske forhold er det usannsynlig at man får en sterk vekst i avisbransjen. På lengre sikt er det utvilsomt muligheter for framgang, da det i Russland er en kultur for avislesning og liten analfabetisme. Russland eksporterer årlig mellom 4. og 5. tonn avispapir, men på grunn av kvalitetsnivået går bare omkring halvparten til aviser med moderne trykkerimaskiner. Denne situasjon vil neppe endre seg vesentlig i de kommende to-tre år, fordi russiske avispapirprodusenter står overfor ekstremt vanskelige finansielle forhold og tekniske problemer. Verdenshandel: økende globalt innsyn og gjensidig avhengighet Den interregionale handel reduserer markedsisolasjonen og forskjellen mellom regionene. Innføringen av Euroen vil forsterke denne utvikling i Europa. Bedre innsyn, hjulpet av IT-forbindelser mellom kunder og leverandører, forandrer avispapirbransjen radikalt. Prisforskjellene mellom regionene vil minske i løpet av det kommende tiåret. Norske Skog-aksjen 1. kvartal 1998 Pr. 3.4.1998 Kurs Kurs Høy Lav Fortjeneste Bokført egenkapital Kurs Børsverdi 2.1.98 31.3.98 pr. aksje pr. aksje mill. kr Norske Skog A 214,5 245, 273, 186,5 7,33 244,6 265, 7.632,- Norske Skog B 2, 231, 257, 174, 7,33 244,6 252, 2.369,- Aksjekursens utvikling 3 25 2 1.5 1.2 Indeks A-aksjer 15 1/97 1/97 2/97 3/97 4/97 1/98 1/98 18/98 9
Norske Skogindustrier ASA Hovedkontor 762 Skogn Telefon: 74 8 7 Telefaks: 74 8 71 Konsernsenter Vollsveien 9 1324 Lysaker Telefon: 67 59 9 Telefaks: 67 59 91 81 http://www.norske-skog.com