Havbruksforskning

Like dokumenter
BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK Produksjon av akvatiske organismer ( ) Sluttrapport. Forskningsprogrammer

Årsrapport HAVBRUK Produksjon av akvatiske organismer. Innledning. Aktiviteter

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Kveite - fokus på tidlige stadier

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE :.:.~.

Justeringar for 2004, etter kapittel

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Store programmer som virkemiddel

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

HAVBRUK En næring i vekst ( )

Screening, rett for noen hvem har rett?

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

FHF Handlingsplan 2011

HAVBRUK En næring i vekst Programplan Norges forskningsråd. Visjon: Havbruk vår viktigste vekstnæring

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utlysningsnotat for søknader 2011 innenfor Havbruksprogrammet

Produserer 2 mill. stk berggyltyngel i 2013

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Fiskevelferd og etikk

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

Et nytt haveventyr i Norge

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Havbruk for framtida Forskningsplan for Havforskningsinstituttet, Senter for havbruk

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Mulighet til å forske bort lusa?

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Nytt fotopigment funnet hos fisk

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Håndbok i kveiteoppdrett

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL'.

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Semesterpackage Aquaculture and Marine Biosciences

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Resirkulering i marin akvakultur

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Biologi virus, bakterier og sånn

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã '1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: , rhole@online.no

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Teknologi og teknologibruk angår deg

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Transkript:

Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer

Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for markedsrettet, miljø- og ressursvennlig produksjon av akvatiske organismer.

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3. Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4. Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen,miljøet dyrene lever i og deres velferd 5. Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Årlige bevilgninger til Havbruksprogrammet

Totalt antall søknader: I overkant av 1000 Omsøkt beløp ca 2,3 milliarder (Litt å lese på..)

Etterprøvbare mål I underkant av 40 etterprøvbare mål fremsatt i handlingsplanen Her presenteres noen få eksempler

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3.Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4.Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen,miljøet dyrene lever i og deres velferd 5.Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Ha skaffet kunnskap som gjør det mulig med en vesentlig reduksjon i tallet på individer produsert med alvorlige indre kvalitetsfeil Problemene med indre kvalitetsfeil har i programperioden vesentlig vært fokusert på deformiteter: Økt kunnskapsnivå Redusert vanntemperatur i klekke- og startforingsperiodene Vannkvalitet Deformiteter hos torsk

Ha fremskaffet kunnskap som gir grunnlag for valg av nye råvarer til fôrproduksjon Kartlegging av utradisjonelle råvarer, både av marin og vegetabilsk opprinnelse, har vært en viktig satsning i programmet Vegetabilske oljer produktets fettsyreprofil Rauåte og krill lovende resultater Protein produsert fra norsk gass

Ha fremskaffet kunnskap som gir betre kontroll med virussykdommer Store framskritt i basiskunnskap omkring virus i norsk oppdrett ILA- virus: Rakere diagnostikk. Bedre forvaltning IPN virus: Faktorer som disponerer for utbrudd HSMB : Nytt ukjent virus påvist

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3.Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4.Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen,miljøet dyrene lever i og deres velferd 5.Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Forbedret kvalitet på egg og yngel basert på økt kunnskap om stamdyr for aktuelle arter Prosjekter for økt forståelse av de morfologiske, molekylære og fysiologiske endringene gjennom modningsprosessen ble prioritert: - Gener viktige for modningsprosessen identifisert - Utvikling av kjønns-celler studert i detalj - Stamfiskfôr med mer vitamin C, visse B- vitaminer og fettsyrer utviklet

Økt overlevelse hos marine larver fra startfôring til ferdig yngel, rett pigmentert og med fullstendig morfologisk utvikling Riktig fôringsregime utfôring i måltider Anrikning av Artemia bedret øyevandring Ny kunnskap om larvenes ernæringsbehov og fordøyelse grunnlag for utvikling av formulert tørrfôr

Ha fremskaffet kunnskap for avlsarbeid på minst en ny art utenom kveite Torsk er nå en ny viktig oppdrettsart

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3. Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4. Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen,miljøet dyrene lever i og deres velferd 5. Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Ha klarlagt effekten av håndtering før slakting og nye slaktemetoder på velferd, stress og produktkvalitet hos fisk Pre-rigor filetering stadig mer benyttet Rigor index 5 4 3 2 1 Normal Normal + levendekjøling Stress Stress + levendekjøling 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 Tid etter avliving (timer)

Ha kunnskap om fargestyring som er tilfredsstillende for de markedene som stiller høyest krav

Ha kartlagt de egenskapene som i sterkest grad karakteriserer kvaliteten på de viktigeste artene i oppdrett

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3. Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4. Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen, miljøet dyrene lever i og deres velferd 5. Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Ha forbedret velferden til arter i oppdrett gjennom mer kunnskap om fysiologi og oppførsel i forhold til moderne systemer for oppdrett, og strategier og metoder for produksjon Well boat Fish elevator Chilling tank Anaesthetic tank Bleeding tank Gutting / washing Gill cut Package Transfer cage

Ha etablert kunnskap som kan redusere forekomst av produksjonslidelser som konsekvens av intensive produksjonsmetoder. Ekstrem hurtig utvikling i tidlige stadier Høy vanntemperatur Deformiteter Hurtig vekst Kjønnsmodning Kjønnsmodning gir dårlig tekstur

Delmål 1. Fremskaffe ny kunnskap for å utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av metoder for produksjon 2. Legge det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine, - og andre arter, ved å få fram sikker kunnskap om artene sin biologi og behov i oppdrett 3. Fremskaffe kunnskap som kan sikre kvaliteten på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker 4. Fremskaffe kunnskap som sikrer trygghet i matvareproduksjonen,miljøet dyrene lever i og deres velferd 5. Bidra med kunnskap som kan åpne nye veier for næringsvirksomhet innen havbruk

Ha skaffet fram kunnskap som gjør det mulig å sortere individer vha ikkedestruktive metoder, med hensyn til minst en viktig indre egenskap for kvalitet Ha lagt grunnlag for implementering av kunnskap om genetiske markører Ha fremskaffet kunnskap som gir grunnlag for valg av nye råvarer til fôrproduksjon

Utfordringer - Veien videre God forskning skaper flere spørsmål enn svar Så også for havbruksforskningen, utfordringene står i kø, både av mer grunnleggende og anvendt karakter Hør mer om dette, og om det nye, store programmet Havbruk En næring i vekst Fra Liv Holmefjord på Fredag

Takk for oss!