VEDLEGG 3 Redegjørelse og vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT) ved Grieg Seafood Finnmark AS Dokument for vurdering av bruk av beste tilgjengelig teknikker (BAT) ved Grieg Seafood Finnmarks slakteri F-480. Referansegrunnlaget er «Reference Document on Best Available Techniques in the Food, Drink and Milk Industries» som er utgitt av Europakommisjonen 2006. Vedlegg til søknad om tillatelse til utslipp til jord, luft og vann Side av 9
VEDLEGG 3 Beste tilgjengelige teknikker (BAT) i næringsmiddelsektoren Kapittel 5 i BREF tar for seg de beste tilgjengelige teknikker og prosesser for næringsmiddelsektoren (FDM)-sektoren. Teknikkene er vurdert opp mot forbruk av vann og energi, produksjon av avfall og utslipp til vann, luft og jord, og omfatter overordnede styringssystemer, prosesser og målinger av utslipp. Under følger tabeller hvor disse teknikkene kort er beskrevet. Det er gitt en vurdering på hvilket nivå fra -3 Grieg Seafood Finnmark AS har, hvor nivå betyr at bedriften samsvarer/oppfyller helt i henhold til BAT, nivå 2 betyr at bedriften samsvarer/ oppfyller delvis og nivå betyr at bedriften 3 samsvarer/ oppfyller ikke og nødvendige tiltak må gjøres. 5. Generelle beste tilgjengelige teknikker (BAT) for hele FDM-sektoren Område m/ henvisning til BREF Generelle beste tilgjengelige teknikker (BAT) for hele FDMsektoren BAT ) Sørge for at ansatte er kjent med bedriftens miljørisikoer og ansvar, samt hver enkelt ansatts ansvar. (4..2) 2) Design/ velg utstyr som optimaliserer forbruk og utslippsmengde og som er tilrettelagt for korrekt bruk og vedlikehold. Tilpassing av rørsystem i forhold til produksjonen for å unngå lekkasje og slik at de er selvdrenerende. (4..3.) Antatt nivå i bedriften Kommentarer 2 Mangler skriftlig miljømål for bedriften. Vil bli utarbeidet og implementert i 207. Ansatte vil bli gjort kjente med prosedyrer og opplæring som er nødvendig. Dette punktet vil også dekkes av krav i internkontrollforskriften Utstyr velges med tanke på design og forbruk av vann og energi, samt produksjon av avfall. Det installeres også slik at muligheten for skader minimeres og lekkasjer/utslipp forhindres. Produksjonsutstyr stopper inntak av vann når de ikke er i bruk, spylestokker er installert med frekvensspyling under Side 2 av 9
VEDLEGG 3 3) Kontroller støy. Velg utstyr til produksjon, vedlikehold og transport med lavest mulig støyforurensning. Eventuelt bygg inn utstyr med høyt støynivå. (4..2, 4..3., 4..3.2, 4..3.3, 4..3.4, 4..5, 4..3.5) produksjon. Utstyr er plassert slik at det minimerer produkttap og generering av avfall. Det benyttes vakuumtransport av rester fra sløyemaskin til ensilasje. Se vedlagt støyrapport og utførte støyreduserende tiltak i kapittel 7, vedlegg til søknaden. En rekke støytiltak er gjennomført, deriblant innbygging av utstyr og støyisolering. Støy fra kjøretøy redusert ved etablering av egen p-plass 3 km unna bedriften, og sjåførene blir ringt ned etter behov. Dagens støynivå anses ikke som en utfordring 4) Ha vedlikeholdssystem. (4..5) 2 Innehar vedlikeholdsplaner og rapporteringssystem. Overordnet elektronisk vedlikeholdssystem er under implementering. 5) Anvend og vedlikehold en plan med krav og mål for å forebygge og minimere forbruk av vann, energi og produksjon av avfall. (4..6) 3 Det foreligger ingen skriftlig plan for dette. Vil bli utarbeidet i 207. Dette punktet vil også dekkes av krav i internkontrollforskriften 5.) Ha overordnede 2 Side 3 av 9
VEDLEGG 3 retningslinjer, god organisering og planlegging. (4..6.) 5.2) Analyser hvert steg av produksjonsprosessen for å identifisere områder med høyt forbruk av vann, energi og produksjon av avfall. Finn tiltak for å redusere disse, samtidig som krav til hygiene, produktivitet og matvaretrygghet blir ivaretatt. (4..6.2, 4..6.2., 4..6.2.2, 4..6.2.3) 2 Jobber kontinuerlig med dette, men det er foreløpig lite dokumentert. Skriftlig dokumentasjon på dette vil bli utarbeidet i 207. Av tiltak kan nevens: Vannet i utblødnings- og kjøletank resirkuleres, filtreres og gjenbrukes gjennom hele produksjonsdagen. Krav fra Mattilsynet og våre sertifiseringsordninger sikrer også krav til hygiene og mattrygghet. 5.3) Evaluering av mål, krav og systemer for måloppnåelse. (4..6.3) 3 Vil bli utarbeidet i 207. 5.4) Identifisere alternativene for å minimere vann- og energiforbruk og produsering av avfall ved å bruke en systematisk tilnærming, eks. «pinchmetoden». 5.5) Ved å evaluere tekniske, økonomiske og aspekter ved miljø, 3 Vil bli utarbeidet i 207. 3 Side 4 av 9
VEDLEGG 3 avgjøre hvilken tilnærming og metode som er mest effektiv. (4..6.5) 5.6) Dernest implementere et program for minimere vann- og energiforbruk og produksjon av avfall. 5.7) Kontinuerlig overvåking og måling av forbruk og evaluere effekten. (4..6.7) 6) Implementere et totalt overvåkningsprogram. 7) Oppdatert flytskjema hvor alle input og output i alle steg av produksjonen er kartlagt. (4..6.2) 8) God produksjonsplanlegging som minimerer produksjon av avfall og behov for rengjøring. (4..7.) 3 3 3 Dette utarbeides fortløpende. Se figur 3 i vedlegg til søknaden. Blant annet er transportbånd i produksjonen er ombygget for å kutte ned vasketid og kjemikaliebruk. 9) Transport av produkter/biprodukter/avfall uten bruk av vann. (4..7.4) Det benyttes vakuum for å fjerne rester etter sløying. 0) Minimer holdetid av varer på lager, gi lengre «hylletid». (4..7.3) Det er automatisk palletering på kjølelager. Pallene lastes videre fortløpende på biler med kjølecontainere. Side 5 av 9
VEDLEGG 3 ) Sorter avfall. (4..7.6, 4..6, 4..7.7, 4.7.., 4.7.2., 4.7.5., 4.7.9.) 2 2 ) Unngå at produkter faller på gulv, (4..7.6) 3) Segregering av vann for optimal behandling og forbruk. (4..7.8) 4) Forskjellige inntak på vann etter planlagt bruk. (4..7.8) Kjølevann og prosessvann er segregert. Se beskrivelse under produksjonsforhold i vedlegg til søknaden. Se beskrivelse under produksjonsforhold i vedlegg til søknaden. 5) Unngå overforbruk av energi for oppvarming/kjøling enn nødvendig, tilpass produkt. (4..7.9) 2 Det er per i dag noe kjøletap fra kjølelager. Hurtigport og værtetting vil bli installert 207. Se også pkt. 3.5 Energisparetiltak i vedlegg til søknaden. 6) Ha gode systemer for orden og oppbevaring. (4..7.) 2 7) Minimer støyforurensning fra kjøretøy. (4..7.2) God kontroll på trafikken ned til slakteri. Egen p-plass 3 km unna anlegget, kjøretøy tilkalles ved behov. Uttak for oppkobling til strøm. 8) Anvend metoder for Produkt lagres i kasser på Side 6 av 9
VEDLEGG 3 lagring og håndtering som konkludert med i «Storage BREF». 9) Optimaliser produksjonskontrollen for forebygging av overforbruk av vann og energi og produksjon av avfall: kjølelager. Lite utslipp forbundet med dette. Lagring av ensilasje i tanker vil omfattes avfallsforskriften og tankforskriften. 9.) Hvor oppvarming er anvendt og hvor produkt blir transporter mellom forskjellige temperaturer, overvåk temperatur og tiltak. (4..8.) 2 Det er per i dag noe kjøletap fra kjølelager. Hurtigport og værtetting vil bli installert 207. Vaskevann varmes per i dag ved hjelp av diesel. Det er planer om å bruke kjølevann til rengjøring. 9.2) Hvor produkter blir pumpet, kontroller med målinger at trykket og nivåer er riktig og korriger. (4..8.2, 4..8.4, 4..8.3, 4..8.7) 2 Kontrolleres, men lite dokumentasjon. Interne rutiner for dokumentering av prosessparametere vil komme på plass i 207. 9.3) Bruk sensorer på tanker hvor flytende stoffer blir oppbevart. (4..8.3) 2 Har nivåmåling på tank for renset prosessvann og på ensilasjetanker. 9.4) Bruke analyser og kontrollteknikker for å redusere avfall og Side 7 av 9
VEDLEGG 3 vannforbruk, samt generering av prosessvann under produksjon. 9.4.) Mål ph for å kontrollere dosering av syre/ base og monitorer utslippsvann og tanker. (4..8.5.) 9.4.2) Mål konduktivitet i utslippsvann. (4..8.5.2) 9.4.3) Måle turbiditet hvor det er nødvendig. 20) Kontroller vannforbruk i produksjonen med automatisk start/stopp der det er mulig. (4..8.6) Automatisk måling av ph vha sensor + manuell måling Automatisk måling av restklor vha sensor + manuell måling 3 Det er installert spylestokker i produksjonen med intervall. Stopper ved produksjonsstans. 2) Anvend råstoff av slik kvalitet at produksjonen av avfall er ved minimum. (4..9., 4..9.2) 22) Landspredning. Ikke relevant. Side 8 av 9
VEDLEGG 3 5.. Miljøstyringssystem Område m/ henvisning til BREF Miljøstyringssystem (4.) BAT Antatt nivå i bedriften Kommentarer ) Definert miljøpolitikk 2 Miljø er delvis integrert i det totale kvalitetsstyringssystemet. 2) Planlegge, etablere og implementere prosedyrer som ivaretar: struktur og ansvar, opplæring og kompetanse, kommunikasjon, involvering av ansatte, dokumentstyring, prosesskontroll, vedlikeholdsprogram, sikkerhet og beredskap og overenstemmelse med miljølovgivning. 3) Målstyring med korrigerende og forebyggende tiltak, med særlig fokus på overvåking og målinger, korrigerende tiltak og dokumentasjon 3 Måleprogram for miljø vil bli utarbeidet i 207. Miljømål for virksomheten skal utarbeides i 207. 4) Internrevisjon og verifisering av miljøstyringssysteme 3 Har prosedyre for årlig intern revisjon. Side 9 av 9
VEDLEGG 3 t. 5) Gjennomgang med ledelsen. 3 5..2 Samarbeid med leverandører og kunder Område m/ henvisning til BREF BAT Stadig søke best mulig samarbeid med leverandører og kunder for å skape ansvarsfølelse i forhold til miljø og forurensning. Legge til rette for gode rutiner som minimerer påvirkningen på miljøet og forurensning. (4..7.2, 4..7.3, 4..7.2, 4..9., 4.2.., 4.2.4., 4.7.2.3) Antatt Kommentarer nivå i bedriften 2 Er bevisste i valg av leverandører. Blir skriftlige prosedyrer å dette. 5..3 Rengjøring av utstyr Område m/ henvisning til BREF Rengjøring av produksjonsutstyr, mattrygghet BAT ) Fjerne rester av råvarer umiddelbart etter endt produksjon (4.3.0) Antatt nivå i bedriften Kommentarer 2) Bruke rist over sluk og jevnlig tømme disse. (4.3..) 3) Optimalisering av Produksjonslokaler Side 0 av 9
VEDLEGG 3 vask av ulike soner. (4.3., 4.7..2, 4.7.5.2, 4.7.2.2) svabres under produksjon. 4) Forvask av gulv og utstyr. (4.3.2) 5) Minimer bruken av vann, energi og kjemikalier. (4.3.5) 6) Bruk spylespisse på slanger som kan stenges manuelt. (4.3.6) 9) Velg leverandører av vask- og desinfeksjonsmidler som påvirker miljøet minst mulig, samtidig som du oppnår et tilfredsstillende hygienisk resultat. (4.3.8, 4.3.8., 4.3.8.2) 0) Bruk CIP, kontrollert at det fungerer optimalt ved å måle turbiditet, ph og korrekt dosering av kjemikalier. (4.3.9, 4..8.5.3, 4..8.5.2, 4..8.5., 4.3.9) 4) Unngå bruk av halogene substanser, bortsett fra hvor alternativet ikke er 2 Måler ikke turbiditet, men vaskeanlegget blir titrert jevnlig for å kontrollere korrekt dosering. I tillegg har leverandør jevnlig service på utstyr. Klor brukes til behandling av prosessvann og anses som det beste Side av 9
VEDLEGG 3 effektivt. (4.3.8., 4.5.4.8, 4.5.4.8., 4.5.4.8.2) BAT 7, 8,, 2, og 3 alternativet. Klor er også en komponent i såpe. Substitusjon vurderes årlig i samarbeid med kjemileverandør. Ikke relevante. 5..4 Tillegg som gjelder for deler av FMD-sektoren Område m/ henvisning til BREF Mottak og utskipning. (5..4.) Frys- og kjølelager. (5..4.7) BAT ) Når kjøretøy er parkert ved lasting/ lossing, skal motor og aggregat være avslått. Eventuelt muligheten til å koble seg til strøm. (4.2..) ) Forebygg forurensing til luft, unngå bruk av halogene substanser til kjøling. (4..9.3) 2) Unngå lavere temperaturer enn nødvendig. (4.2.5.). Optimaliser trykket på 3) Optimaliser trykket på kondens. (4.2..2) Antatt nivå i Kommentarer bedriften Mulig å koble seg til strøm for lastebiler. Bruker ammoniakk eller salt/glykol som kjølemedie. 4) Regelmessig «de- Side 2 av 9
VEDLEGG 3 frost» hele systemet. (4.2.5.3) 5) Hold kondensator ren. (4.2..3) 6) Bruk kaldest mulig luft inn i kjøleaggregater. (4.2..3) 7) Optimaliser temperaturen på kondens. (4.2..3) 8) Bruk automatisk «de-froster» på kjøleaggregat. (4.2.5.5) 9) Ikke bruk automatisk «defroster» ved korte produksjonsstopper. (4.2..7) 0) Minimer kuldetap fra frysere og kjølelager. (4.2.5.2) 2 Det er noe kjøletap fra kjølelager. Hurtigport og værtetting vil bli installert 207. Kjøling. (5..4.8) ) Optimalisere prosessen ved nedkjøling av vann. (4..5) 2) Ikke relevant. 3) Utnytte varme fra kjøleutstyr. (4.2.3.5 3 Vil se på muligheten for å utnytte varme Side 3 av 9
VEDLEGG 3 Pakking. (5..4.9) ) Optimalisere design på emballasje, inkludert vekt og volum. Resirkulerbart og minimum avfall. (4.2.2.2) fra kjøleutstyr ila 207. 2) Motta emballasje i større leveranser. (4..7.2) 3) Oppsamling av emballasje separat.(4.2.2.3) Energieffektivitet. (5..4.0) 4) Minimer overforbruk. (4.2.2.6) ) og2) Ikke relevant. 3) Slå av utstyr som ikke er i bruk. (4.2.3.6) 2 Alle maskiner slås av på natt og ved produksjonsstans. 4) Minimer belastning på motorer. (4.2.3.7) 5) Minimer tap av motorer. (4.2.3.8) 6) Frekvenskontroll. Tilpasse fart for å unngå belastning på vifter og pumper. (4.2.3.0) 7) Unngå varme- /kuldetap ved Side 4 av 9
VEDLEGG 3 isolering av rør og slanger. (4.2.3.3) 8) Frekvenskontroll på motorer. (4.2.3.9) Vannforbruk. (5..4.) ) Ikke relevant Overflatevann benyttes Luftkompressorer. (5..4.2) ) Overvåk lufttrykk og reduser hvis mulig. (4.2.6.) 2) Optimaliser temperaturen på luftinntaket. (4.2.6.2) 3) Tilpass støyfilter på inn- og uttak for å redusere støy. (4.2.6.3) Side 5 av 9
VEDLEGG 3 5..5 Utslipp til luft Område m/ henvisning til BREF Forebygging av utslipp til luft. BAT ) Utarbeide mål og strategi for å kontrollere utslipp til luft. (4.4., 4.4.., 4.4...) 2) Oppsamling av farlige gasser, støv og lukt. Antatt nivå i bedriften Kommentarer Lite utslipp til luft. Noe fossilt brennstoff ifbm. dieselaggregat som benyttes til oppvarming av vann rengjøring. Alternative løsninger vil bli vurdert i 207, blant annet bruk av kjølevann til vaskevann. Ikke relevant, ikke utslipp av gasser, støv og lukt til luft. 3) og 4) Ikke relevant. 5) Lukt. Virksomheten genererer ikke sjenerende lukt. Side 6 av 9
VEDLEGG 3 5..6 Utslipp til vann Område m/ henvisning til BREF Minimerer bruken av vann under produksjon og renhold, og samtidig minimere forurensning av utslipp til vann. BAT ) Filtrering av faste stoffer. (4.5.2.) Antatt nivå i bedriften Kommentarer Filter i renseanlegg som tar ut partikler >0,3 mm. Se beskrivelse av renseanlegg i kapittel 4 Utslipp til vann i vedlegg til søknaden. Utslippsnivå til vann forventet ved bruk av BAT (tabell 5.) 2) Skille ut fett hvis vannet inneholder animalsk eller vegetabilsk FOB. (4.5.2.2) 3) Bruk av tanker for nøytralisering/ desinfisering av utslippsvann. (4.5.2.3) 4)-8) Ikke relevant. BOF: <25 mg/l KOF: <25 mg/l SS: <50 mg/l ph: 6-9 fett/olje <0 mg/l tot. N: <0 mg/l tot F: 0.3-5 mg/l 2 Svært lave verdier av fett målt i utslippsvann. Renseanlegg installert. Se beskrivelse av renseanlegg i kapittel 4 Utslipp til vann i vedlegg til søknaden. 2 Se vurdering av utslipp til vann og omsøkte grenseverdier under 4 Utslipp til vann i vedlegg til søknaden. Svært lave verdier av fett målt i utslippsvann. Side 7 av 9
VEDLEGG 3 5..7 Uhell og akutte utslipp Område m/ henvisning til BREF Unngå eller minimere risiko for uhell (5..7/ 4.6) BAT ) Identifisere potensielle kilder for uhell. (4.6.) 2) Gjennomføre en risikoanalyse for de identifiserte risikofaktorer for å fastslå miljørisiko. (4.6.2) 3) Klargjør hvilke tiltak som må gjøres for å unngå uhell. (4.6.3) 4) Kontrollmålinger for å forhindre eller redusere risiko. (4.6.4) 5) Utarbeide en beredskapsplan. (4.6.5) 6) God avviksbehandling, følg opp alle avvik. (4.6.6) Antatt nivå i bedriften Kommentarer 2 Systematisk risikokartlegging gjennomført 20.02.207. 2 Systematisk risikokartlegging gjennomført 20.02.207. 2 Måleprogram, tiltak, plan for overvåking og beredskapsplaner blir fortløpende utarbeidet på bakgrunn av den 2 gjennomførte risikovurderingen Risikovurdering og beredskapsplan er vedlagt søknaden. 2 Godt implementert elektronisk avvikssystem. Side 8 av 9
VEDLEGG 3 5.2.2 Tillegg for fisk- og skalldyrindustrien Område m/ henvisning til BREF BAT ) Opprettholde god kvalitet for å oppnå optimal bruk av fisken ved å minimere holdetid på lager. (4..7.3) Antatt nivå i bedriften Kommentarer Produkter sendes ut fortløpende og lageret tømmes daglig. Transporteres direkte til kunde. 2) Ha høy kvalitet på råstoff inn til fabrikken ved godt samarbeid med råstoffleverandører. (4.2.7.3) Produserer eget råstoff. 3) Ha velfungerende vedlikholdssystemer. (4..5, 4.7.2.3) 4-2) Ikke relevant. 2 Side 9 av 9