BODØ TRAFIKKSTASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

Like dokumenter
HAUKÅSEN BARNEHAGE AKUSTIKK TOTALENTREPRISE- GRUNNLAG

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

C-RAP-001 TJELDSTØ BARNESKULE LYDTEKNISKE VURDERINGER

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

NARVIK RÅDHUS AKUSTIKK OG STØY

TINDLUND BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

HAFLUNDSØY BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Holmestrand kommune. Ekeberg skole Flerbrukshall og SFO Detaljprosjektering - RIAku

BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Notatet gir en oppsummering av nødvendige tiltak for å innfri aktuelle forskriftskrav.

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

Lydteknisk premissrapport

SAMLOKALESERTE BOLIGER

Stål l og hulldekker i boligblokker

Aurskog-Høland Kommune. Løken barnehage. Lydteknisk premissrapport. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU02 Versjon:

Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Grenseverdier akustikk

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref UTARBEIDET AV. KONTROLLERT AV Kjell Olav Aalmo

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

TIME LYDINFORMASJON GLASSVEGGER HENSIKT:

Oppdragsnr: Dato: 28. april Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: Aku-02 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE

STATSBYGG. Akustisk premissdokument Høgskolen i Molde, nytt kjøle-/varmeanlegg. Utgave: 1 Dato:

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Vinkelbygget Lyd

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Lydteknisk prosjektering. Sametinget, tilbygg Statsbygg

Lydteknisk konsept Kattem Barnehage

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Nordialøsninger. Fleksible lokaler

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

Rehabilitering av bygg:

E20 TOTALENTREPRISE. F.10 Akustikk-konsept. Modernisering av Nordlandet ungdomsskole Prosj nr: KRISTIANSUND KOMMUNE. Byggherre:

AKUSTISK PROSJEKTERING BRINKEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier 2

Emnekode: LO 221 B. Dato. Antall oppgaver I 5

NOTAT. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og regelverk SAMMENDRAG

Det er foretatt beregning av etterklangstid i flerbrukshallen basert på foreliggende grunnlag. Nedenfor er viktige momenter oppsummert.

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 1 Revisjonsdato:

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

Noen lydtekniske begreper

Akustiske forhold forprosjekt

Beredskapssenter Haugland

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

VIBOS INNHOLD 1 GENERELT 3

LYD DOKUMENTASJON FOR V-FAS KONTORSKILLEVEGGER KOMBI OG V-FAS KONTORSKILLEVEGGER.

LANGEVÅG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 4 BEREGNINGER Underlag og metode 3 4.

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47

Stål og hulldekker i boligblokker

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

HANABORG HOLDEPLASS STØYBEREGNING

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

STRINDHEIM SKOLE OMBYGGING INNHOLD 1 GENERELT 2

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Innholdsfortegnelse. Melhus Omsorgsenter. Eggen arkitekter AS. Lydteknisk prosjektering

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Høgskolen i Narvik - Akustikk i kantine. Oppsummering. Notat. Til Tor Kristansen, EN Annik Stigen, EN. Kopi Trond Moslet, FB

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

Støyskjerm ved tunnelmunning KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Støyutredning. Hallset B1.1, Trøbakken. Klæbu kommune

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

TOU SCENE ATELIERHUS Beskrivelse av akustiske krav og prinsippløsninger for 2. etasje

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Sulitjelma Oppvekstsenter

NOTAT Etterklangstidmålinger Klemetsrudhallen

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

REGULERINGSPLAN FOR NORDRE TANGEN STØYUTREDNING

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Rogaland Fylkeskommune. Akustisk premissdokument. Utgave: 01 Dato:

Transkript:

Oppdragsgiver Statsbygg Region Midt-Norge Rapporttype Akustisk detaljprosjektrapport 2011-11-16 BODØ TRAFIKKSTASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

AKUSTISK PROSJEKTERING 3 Oppdragsnr.: 6110656 Oppdragsnavn: Bodø Trafikkstasjon Nytt Lab-bygg Dokument nr.: 001 Filnavn: C-rap-001 Rev 1 Bodø Trafikkstasjon - Akustisk prosjektering.docx Revisjon 0 1 Dato 2011-9-23 2011-11-16 Utarbeidet av Å. Flagstad Å. Flagstad Kontrollert av A. F. Rudnå A. F. Rudnå Godkjent av Å. Flagstad Å. Flagstad Beskrivelse Akustisk premissdokument - Forprosjektrapport Akustisk detaljprosjektering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2011-11-16 Detaljering. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Ramboll

4 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING INNHOLD 1. INNLEDNING... 6 2. LYDKRAV... 7 2.1 Kontorkrav... 7 3. INNENDØRS AKUSTIKK... 8 3.1 Støy fra tekniske installasjoner... 8 3.1.1 Heis... 8 3.1.2 Ventilasjon og rør... 8 3.2 Spesialrom og håndtering av støy... 9 3.2.1 Beskrivelse og erfaringsdata... 9 3.2.2 Rom-i-rom konstruksjon... 9 3.3 Dekker... 10 3.4 Veggskiller... 10 3.4.1 Spesialrom internt... 10 3.4.2 Laboratorium... 10 3.4.3 Kontorvegger... 10 3.4.4 Toalett... 10 3.5 Etterklangstid... 11 3.5.1 Kontorer... 11 3.5.2 Korridor... 11 3.5.3 Trapperom... 11 3.5.4 Laboratoriehall... 11 3.5.5 Spesialrom... 11 FIGUROVERSIKT Figur 1 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling... 11 Tabeller Tabell 1 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w... 7 Tabell 2 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w... 7 Tabell 3 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T 7 Tabell 4 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå... 7 Tabell 5 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå i brukstid... 7 Tabell 6 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for utendørs lydtrykknivå i brukstid... 7 Rambøll

AKUSTISK PROSJEKTERING 5 VEDLEGG: Vedlegg 1: Preaksepterte veggkonstruksjoner Ramboll

6 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING 1. INNLEDNING Rambøll Norge AS er engasjert av Statsbygg Region Midt-Norge for utføring av akustisk vurdering i forbindelse med oppføring av nytt laboratoriebygg ved Statens Vegvesens trafikkstasjon i Bodø. Dette er et påbygg på eksisterende næringsbygg/kontorbygg. Rapporten angir forskriftskrav som prosjektet er pålagt å rette seg etter i følge "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" med videre henvisning til norsk standard og gjeldende forskrifter. Fasade mot nord vil ha kontorvinduer i retning RV 80. Ut fra byggets plassering i forhold til nabobygg, avstand til veg etc er det vurdert at det ikke vil være behov for spesielle tiltak mot utendørs støy fra vegtrafikk i kontorlokaler. Denne rapporten er en revisjon av forprosjektrapport med samme navn datert 23.9.2011. Vurderinger i denne rapporten er basert på plan- og snittegninger fra arkitekt, datert 16.11.2011. Rambøll

AKUSTISK PROSJEKTERING 7 2. LYDKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Kontorlokaler er prosjektert for lydklasse C. Tabellene nedenfor er utdrag fra NS 8175 som angir gjeldende lydkrav. Når det gjelder lydkrav for støy på utearealer henvises det videre til grenseverdier i T-1442. Videre gjelder arbeidsmiljøloven med Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen som i første rekke omfatter ansatte i bygget. 2.1 Kontorkrav Tabell 1 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang/korridor uten R w db 37 dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse R w db 24 Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse R w db 44 Mellom møterom og andre rom/korridor med dørforbindelse R w db 34 Mellom samtalerom, legekontor, o.l. kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom R w db 48 Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse R w db 34 Tabell 2 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Mellom kontorer L n,w (db) 63 Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang/korridor L n,w (db) 58 Tabell 3 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Kontorer, møtelokaler T (sek) 0,8 I fellesarealer/fellesgang T (sek) 1,0 I trapperom T (sek) 1,3 Tabell 4 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) 40 Tabell 5 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå i brukstid Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I kontorer fra utendørs lydkilder L p,aeqt (db) 40 Tabell 6 NS 8175, Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdi for utendørs lydtrykknivå i brukstid Type bruksområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,afmax (db) 45 Ramboll

8 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING 3. INNENDØRS AKUSTIKK 3.1 Støy fra tekniske installasjoner Det totale støynivået i kontorer og møterom fra tekniske installasjoner skal ikke overstige en maksimalverdi L p,afmax = 40 db i følge forskriftene. Vi anbefaler llikevel å prosjektere etter en maksimalverdi på 35 db. Det samme gjelder for innendørs ekvivalent støynivå fra utendørs kilder, L p,aeqt = 35 db i stedet for forskriftsverdi på 40 db. Grunnen til dette er at det totale støynivået i lokalene er en sum av alle bidrag, og erfaring tilsier at hvert enkeltbidrag bør ligge minst 5 db under tillatt grenseverdi dersom de totale lydforhold skal oppfattes som tilfredsstillende. Av tekniske installasjoner som kan gi avgi støy i kontorlokalene vil de mest vesentlige normalt være: Ventilasjonskanaler m/tilluft og avsug, vannrør, avløpsrør, heisinstallasjon og støy fra tekniske rom. I dette bygget vil i tillegg støykilder omfatte maskineri i spesialrom og laboratorium. Prinsippløsninger for å unngå lydsmitte og vibrasjoner i andre rom i bygget fra disse maskinene er tatt for seg mer i detalj under. 3.1.1 Heis Den etableres én heissjakt. Merk at maksimalt støynivå L pa,max ikke bør overstige 35 dba (anbefalt verdi) fra heis til kontor. Det stilles derfor krav til leverandør av heisinstallasjon om å dokumentere at maksimale støynivå i kontorer ikke overstiges. Leverandør må også ta ansvar for at heismaskin og releer blir tilstrekkelig vibrasjonsisolert. 3.1.2 Ventilasjon og rør Ventilasjonskanaler til laboratoriet kommer rett ut fra skillet mot teknisk rom. Det må monteres tilstrekkelig med lydfeller for å ivareta lydskillet mellom teknisk rom og laboratoriet. Det skal også føres ventilasjonskanaler gjennom laboratoriet til korridor og kontorer. Disse kanalene passerer da et kritisk lydskille mellom laboratoriet og korridorene. Ventilasjonsrådgiver ivaretar beskrivelse med tilstrekkelig lydfeller på hver side av dette skillet. På grunn av kanalenes plassering er det ikke mulig å montere lydfelle inntil veggskillet på laboratoriesiden. Kanalen isoleres derfor på utsiden (isolasjonstykkelse 50-70 mm) mellom lydfellen og veggskillet for å unngå lydtransmisjon fra laboratoriet via kanelen og videre inn i korridor og kontorlokaler. Alle tekniske installasjoner i teknisk rom som kan avgi vibrasjoner eller strukturstøy må vibrasjonsisoleres. Det samme gjelder kanaler og rør til/fra slike installasjoner. Rambøll

AKUSTISK PROSJEKTERING 9 3.2 Spesialrom og håndtering av støy 3.2.1 Beskrivelse og erfaringsdata I plan 1 finner vi tre spesialrom der det skal håndteres stein, betong og asfalt. I disse rommene skal det plasseres maskineri som benyttes til analyse og test av prøver fra overnevnte typer materialer. Maskinene og prosessene i spesialrommene vil kunne avgi svært høye støynivå og betydelige vibrasjoner. Det er derfor svært viktig å sørge for god lyd- og vibrasjonsdemping mellom disse rommene og andre deler av bygget. Vibrasjoner forplanter seg svært godt i bærende konstruksjoner og betong. Rambøll har erfaring med testrom av denne typen ved andre trafikkstasjoner i Norge. Ut fra våre erfaringer anbefaler vi en prinsippløsning som skal ivareta lydkrav i andre deler av bygningen. Spesialrommene bør bygges som rom-i-rom løsning, noe som vil redusere både luftlydoverført støy og vibrasjoner/strukturlyd. I tillegg må det vurderes vibrasjonsdemping for hver enkelt maskin med gummikompensatorer, stålfjærer eller lignende. 3.2.2 Rom-i-rom konstruksjon Hovedkonstruksjon: Hovedkonstruksjon rundt de 3 rommene består av betong på grunn (minimum 120 mm tykk), plasstøpte interne betongvegger (200 mm betong) og yttervegg som isolert stenderverkskonstruksjon (tykkelse ca 325 mm). Helst splittes hele betonggulvet (bunnplata) langs veggene. Dekket over spesialrommene utføres som hulldekker (200 mm). Da har vi en betongkasse med lett yttervegg og utsparinger til dør mot laboratorium og vindusfelt mot uteområder i ytterveggen. Dette utgjør det ytre skallet av rom-i-rom konstruksjonen. Detaljovergang mellom betongvegger og yttervegg vises på arkitekts tegninger. Indre konstruksjon: Det legges en påstøp (ca 70 mm) på mineralullsmatter som tungt flytende gulv (felles for de 3 rommene), uten kobling mot omkringliggende betongvegger eller yttervegg. Som indre sjikt av rom-i-rom løsningen settes det opp stenderverksvegger (ca 70 mm) som hviler på påstøpen og som er frittstående fra betongveggene og yttervegg. Stenderverket isoleres med mineralull. På stenderverket monteres 2 platelag (gips + osb) med omlegg og med utsparinger til dør og vindu. Videre monteres det 2 lag 13 mm gips i himling med opplegg på stenderverksveggene og med 50 mm mineralull over. Himlingen bygges frittliggende fra fast betongskille eller nedhengt i lydbøyler. Vinduer: Det monteres vinduer med god lydisolerende kvalitet i betong yttervegg, og i stenderverkets veggliv. Det tettes med mineralull eller liknende i spalte mellom stenderverksvegg og betongvegg. Detaljer rundt montering av vinduer og tetting av smyg er vist på arkitektens tegninger. Dører: Det monteres doble dører. Det vil si en dør i hvert sjikt som slår henholdsvis inn i laboratoriet og inn i spesialrommet. Kvalitet på dører skal være ca R w = 43 db for dør i betongskillet og R w = 33 db for dør i lettvegg. Med tanke på universell utforming og tungt utstyr som rulles på hjul er det ønskelig med lave terskler. Det opplyses om at terskelfrie dører vil være for dårlige med hensyn på lydisolasjon. Det anbefales derfor å benytte dører med terskler, men å finne et system der tersklene er forholdsvis lette å rulle over. Detaljer rundt montering av dører og tetting av smyg er vist på arkitektens tegninger. Ventilasjon og rør: Ventilasjonskanaler (tilluft/avtrekk) kan forsyne spesialrommene direkte fra teknisk rom som ligger rett over spesialrommene. Denne løsningen vil svekke lydskillet mot teknisk rom, men dette er ikke ansett som problematisk da det normalt vil være støy både i teknisk rom og i spesialrommene. Det må uansett monteres lydfeller for å dempe noe av støyen. Det er viktigere at det unngås å slå gjennom skillet mot laboratoriet, da det her vil foregå arbeid som ikke bør forstyrres av drift i spesialrommene. Det er viktig at avløpsrør og andre installasjoner i spesialrom ikke kortslutter påstøp og bunnplate. Ramboll

10 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING 3.3 Dekker Dekket mellom plan 1 og plan 2 består av 200 mm hulldekker. Dekket ivaretar krav til luftlydisolasjon mellom kontorer (R w = 37 db) med god margin. Det skal legges et trinnlydsdempende belegg som vinyl eller tilsvarende og krav trinnlyd mellom kontorer (L n,w = 63 db) vil da være ivaretatt dersom belegget gir en trinnlyddemping som minimum er L n,w = 21 db. 3.4 Veggskiller 3.4.1 Spesialrom internt Mellom spesialrom internt (sten-betong, betong-asfalt) bygges veggene opp med 100 mm stenderverk og to platelag på hver side. Det er ikke definert spesielle lydkrav mellom disse rommene internt, da alle vil ha støyende utstyr og det ikke skal foregå konsentrasjonsarbeid i noen av rommene. Det er med andre ord ikke forutsatt uavhengig aktivitet i disse rommene. 3.4.2 Laboratorium Vegg mellom laboratorium og korridorer bygges som en R w = 55 db vegg med adskilte stenderverk og doble gipsplatelag på hver side. Støyende aktivitet i laboratorium må ikke smitte til korridor og kontorer. Krav til døra i skilleveggen er satt til R w = 43 db. Samme krav er satt til vinduer mot korridor i 2. etasje. I samråd med bruker og beskrevne aktiviteter i laboratoriet mener vi at beskrevet skillekonstruksjon vil tilfredsstille bruken. 3.4.3 Kontorvegger For vanlige kontorskiller vil enkle stenderverksvegger eller systemveggsløsninger i de fleste tilfeller oppfylle lydkrav. Ved bruk av glass i skillevegger, dør med luftspalte eller skyvedører må lydegenskaper til samlet løsning kunne dokumenteres av leverandør. Vegger føres opp til fasthimling og vil bestå av enkelt stenderverk med bredde 95 mm og enkler platelag på hver side. Denne konstruksjonen vil oppfylle lydkravet på R w = 37 db. Mot korridor benyttes glassfelt og dørløsninger. Leverandør må dokumentere at glass og dør til sammen holder R w = 24 db. 3.4.4 Toalett Det er ingen formelle lydkrav mellom toalett og fellesareal, men av praktiske hensyn er det en fordel å opprettholde luftlydisolasjon på ca R W = 35 db for veggskiller med dør og R w = 44-48 db for veggskiller uten dør. Dette for å hindre sjenerende lyder fra WC. Særlig dersom det ikke er mellomgang eller sluse. HCWC i plan 1 er av denne typen For toaletter som ligger med direkte tilknytning til gang/korridor, er det viktig å bruke tette dører med terskel. Rambøll

AKUSTISK PROSJEKTERING 11 3.5 Etterklangstid Det stilles krav til maksimal etterklangstid i kontorer, fellesområder og i trapperom. Produsenter og leverandører av lydabsorberende himlinger oppgir normalt hvilke absorpsjonsklasse de ulike produktene tilhører. Dersom absorpsjonsklasse ikke er oppgitt, må leverandører dokumentere absorpsjonsfaktor for frekvensbåndene 250 Hz til 4 000 Hz. Figur 1 Lydabsorberende egenskaper med klasseinndeling 3.5.1 Kontorer Det skal benyttes systemhimling i kontorlokalene. Grunnflate til kontorene i laboratoriebygget er 8,0 10,4 m 2. Himlingshøyden er 2,5-2,7 meter. Enkle etterklangstidsberegninger viser at dersom det benyttes absorbent i absorpsjonsklasse C eller bedre som dekker minst 50 % av himlingsarealet, vil krav om maksimal etterklangstid på T = 0,8 sekunder være ivaretatt i kontorlokalene. 3.5.2 Korridor Det skal benyttes systemhimling i korridorer. Korridor er på ca 15 m 2 og har himlingshøyde 2,3 2,5 meter. For å tilfredsstille kravet om maksimal etterklangstid på T = 1,0 sekunder kreves det at 50 % av himlingsarealet dekkes med absorbent i absorpsjonsklasse C eller bedre. 3.5.3 Trapperom Trapperom må dempes akustisk. Krav til etterklangstid for disse arealene er T = 1,3 sekunder (fra 500 Hz til 2.000 Hz). Absorbenter i absorpsjonsklasse C benyttes hovedhimlinger i 1. og 2. etasje. Dette vil tilfredsstille kravet til etterklangstid. 3.5.4 Laboratoriehall Laboratoriehall har grunnflate på ca 116 m 2. Av erfaring vet vi at man i laboratorier med noe støyende aktiviteter bør sørge for god lydabsorpsjon. Det er besluttet å benytte direktemonterte mineralullsplater som Ecophon Industry Modus, 50 mm, eller tilsvarende. På grunn av plassering av ventilasjonskanaler, vil deler av himlingsarealet ikke kunne dekkes med denne absorbenten. Det er derfor lagt inn at ca 75 % av himlingsarealet dekkes med denne absorbenten. Beregnet etterklangstid ligger på ca 0,6 sekunder fra 500 Hz til 2.000 Hz. Noe lenger etterklangstid i de laveste frekvensbånd, men samlet etterklangstid vil etter vår vurdering gi tilfredsstillende forhold i laboratoriet. 3.5.5 Spesialrom På undersiden av tett gipshimling i spesialrommene direktemonteres mineralullplater av samme kvalitet som i laboratoriehallen. Gjennomsnittlig etterklangstid i disse rommene ligger da på 0,5 sekunder, noe lenger for lave frekvenser og noe kortere for høye frekvenser. Dempingen av spesialrom er viktig for at noe av støyen fra maskineri mister energi i en av flatene i rommet. Ramboll

12 (12) AKUSTISK PROSJEKTERING VEDLEGG 1 Preaksepterte veggkonstruksjoner Under følger eksempler på preaksepterte veggskiller som forslag til prinsippløsninger i prosjektet. Ved lydskiller med krav til luftlydisolasjon over 40 db(a) må overgulvene/påstøp splittes for å kunne tilfredsstille lydkrav. Det må også sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Alle gjennomføringer/kanaler må tettes og fuges slik at lydskillene ikke punkteres. Det må tas høyde for at gjennomføringer kan forringe veggskillene med ca 2-3 db. Veggskiller, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller uten dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Vegger med krav R W 52 db 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 1 x 95 mm Gyproc XR95/95 M95 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Gyproc XR95/95 2-2 M95 tilfredsstiller R w = 52 db (de andre XR95 løsningene til Gyproc vil ikke klare dette lydkravet). Denne løsningen er marginal. Det kan ikke slås gjennom veggen med tekniske føringer, da dette vil forringe lydskillet. 1 lag 13 mm tett gips 75 mm stålstender med 45 mm isolasjon i hulrom Vegger med 1 lag 13 mm tett gips krav R W 37 db Veggen holder R w = 40 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 2 x 75 mm separate stålstender med totalt 150 mm isolasjon Vegger med krav R W 55 db i 150 mm hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Sikker løsning som holder R w = 55 db. Bør velges dersom tekniske installasjoner, føringer eller innfelte veggkontakter skal benyttes og R w = 52 db skal ivaretas. Veggskiller med dørforbindelse, preaksepterte prinsippløsninger med verdier for luftlydisolasjon R w Veggskiller med dørforbindelse Krav R w Konstruksjon Illustrasjon Veggdel med R w = 35 db 1 lag 13 mm gips, 75 mm stålstender uten isolasjon i hulrom, 1 lag 13 mm gips Vegg med totalt krav R W 24 db Dør: Dørareal utgjør 75 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 23 db. Dørareal utgjør 50 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 22 db. Dørareal utgjør 25 % av skillets totale areal: Vegg med R w = 35 db. Dør med R w = 19 db. Rambøll