Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement Deres ref: Sak 15/ 296 Vår ref: NKF plan og miljø 08.10.2015 Høringsuttalelse til Forenklinger i plandelen av plan og bygningsloven mv. Forslag til forenklinger i plandelen av plan og bygningsloven mv. er sendt på høring med høringsfrist 15.11.2015. Dette er merknader fra NKF plan og miljø. Innledning og generelle betraktninger til de foreslåtte endringene NKF plan og miljø har hatt høringsforslaget ute til diskusjon i kommuner, nettverksgrupper, hos medlemmer og hos andre interessenter. 1 FORSLAG OM EN MER FORMALISERT OG AVKLARENDE OPPSTARTPROSESS VED BEHANDLING AV PRIVATE PLANINITIATIV NKF er positiv til denne endringen. Det vil bidra til å stramme opp planprosessen. Etter planlovgivingen fra 2008 er oppstartsmøtet obligatorisk. Mange kommuner har en ryddig prosess rundt oppstartsmøte i dag, men på langt nær alle og foreslått lovendringen vil gjøre dette mer ryddig og forutsibart. NKF plan og miljø støtter forslaget om å kunne avvise planforslag som er i strid med overordnet plan ved oppstart, da det vil kunne være ressursbesparende. Forslaget kan tolkes i retning av at en delvis skal bedrive saksbehandling før saken er opplyst. Det er viktig for NKF at det tydelig framgår at dette er for tidlig fase til å kunne avklare om planforslag skal avvises eller ikke i mange saker som ikke er i strid med overordnet plan. NKFs innspill til pkt 1 må sees i sammenheng med vårt innspill til punkt 2. Det er mange planforslag som først ved komplett planforslag er tilstrekkelig opplyst til at man kan vurdere om de skal avvises. En slik vurdering trenger administrasjonen tid til. Her bør flere fagfelt trekkes inn for å se etter mulige løsninger. 1
2 FORSLAG OM AT ALLE PRIVATE PLANFORSLAG I UTGANGSPUNKTET SKAL SENDES PÅ HØRING OG LEGGES UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN. NKF plan og miljø mener at 12 uker fristen fra fullstendig plan blir innsendt til første gangs behandling må beholdes. NKFplan og miljø representerer et landsdekkende nettverk av arealplanleggere, og erfarer at plankapasiteten i kommune Norge er sprengt. Mange kommuner sliter med å kunne ha nok arealplanleggere, og med å beholde sine ansatte innenfor planlegging. Dagens krav om at mottatte formelle planer skal behandles og sendes på høring innen 12 uker er en frist som er basert på effektiv planlegging med kvalitet. Det er i stor grad private foretak som arbeider frem reguleringsplaner i Norge i dag. Fra oppstartsmøtet til offentlig ettersyn foregår kvalitetssikring og sikring av kvalitet samt ivaretakelse av innbyggernes og næringslivets interesser. I denne fasen foregår det ideelt sett stor dialog mellom de private planleggerne og kommunen. Dersom man ikke også tar seg tid til god dialog til andre berørte parter i denne fasen kan det medføre forsinkelser i ettertid. Ettersom planlegging er et samspill og et fagfelt som involverer mange parter, sliter kommunen allerede i dag med å holde 12ukersfristen spesielt når saken skal behandles politisk mange ganger er planen ikke ferdig til behandling når private utbyggere synes den er klar. NKF plan og miljø mener derfor at tidsfristen (dagens 12 ukersfrist) ikke bør begynne å telle før planen er endelig formelt og teknisk sett fullstendig. Saksbehandling frem til fullstedig plan, må med andre ord ikke telle med slik den gjør i dag.). NKF plan og miljø mener at departementet må klargjøre hvordan kommunene skal forholde seg til tidsfristen, ikke minst da det er mange kommuner som har lange mellomrom mellom politiske møter, og spesielt rundt sommerferie og påske. Våre medlemmer, planleggere fra hele landet, sliter med at det er mer regelen enn unntaket at planen ikke er ferdig til behandling når private forslagstillere sender inn det de mener er et komplett planforslag. NKF plan og miljø viser her til planlovutvalgets første delutredning (NOU 2001: 7) som også konstaterte at mange planer som tas opp til behandling, ikke oppfyller minstekrav til kvalitet, verken innholdsmessige, eller teknisk. Selv om dette var for en del år siden er det ingen indikasjoner på at denne statusen har endret seg i dag. Planlegging er komplisert og er en typisk tverrfaglig aktivitet. Planleggingen vil og kunne bli mer komplisert framover, på grunn av et våtere og villere klima. Det stiller høye krav til samfunnsforståelse hos alle involverte, forståelse for innhold og utforming av plandokumentet i form av planbeskrivelse, planprogram, konsekvensutredning, krav til planens innhold mv, bruk av planteknisk verktøy (IKT), samt til standardisert teknisk fremstilling av arealrettede planer og anvendelse av digitale verktøy, herunder GIS i arealfremstillingen. 2
De 12 ukene saksbehandlingstid er ikke reelle fordi: Saken må gjennomgås av flere faggrupper i kommunen for å sjekke om den er komplett og klar til behandling. Den må sjekkes opp mot veiledere, kommuneplanens arealdel og opp mot føringer gitt i oppstartsmøtet. Gitt at saksbehandleren har ledig kapasitet når saken sendes inn tar dette omtrent en uke. Denne sjekken går av saksbehandlingstiden. Sjekken er helt nødvendig for å sikre planfaglig kvalitet, gode boområder, god arkitektur og innbyggernes samt næringslivets rettigheter i et helhetlig perspektiv. Ofte må saken tilbakesendes etter sjekk og kvalitetssikring. Da stanses fristen, men når nytt materiale sendes inn må det til ny sjekk noe som tar en ny uke av saksbehandlingstiden. Dette kan skje en til to ganger i en normal planprosess. Jo større og komplekse planer jo mer dialog og samhandling trengs i denne fasen. Før saksbehandleren i det hele tatt kommer i gang med å skrive saksframlegg har det ofte gått tre uker av fristen. Kommunene har interne og helt nødvendige skrivefrister før sakene legges fram for politisk behandling eller ut for offentlig ettersyn. To uker er ofte minimum i mellomstore og store kommuner. Mellomleder, plansjef og kommunaldirektør eller byrådsleder skal som regel lese saken før den publiseres, dette kan ta en uke, ofte to. Media, politikere utbyggere og andre skal ha tid til å sette seg inn i sakene helst en uke før politisk vedtak. Denne fasen tar totre uker gitt at det ikke er fridager, påske el., for da trengs det lengre tid. Den reelle saksbehandlingstiden er allerede seks uker i dag når tidligfase og etterarbeid trekkes fra. Disse ukene er helt nødvendig for at saksbehandler skal gjøre et godt arbeid. Det må være rom for at saksbehandler kan ha flere saker samtidig, at det oppstår sykdom, at enkelttema må avklares med naboer, fylkesmann, byantikvar, jurist, byggesaksavdeling, brann og redning el før høring. NKF plan og miljø mener dette er et dramatisk forslag til lovendring som ikke er gjennomførbar uten at det går utover faglig kvalitet, medvirkning og åpne prosesser. NKF plan og miljø savner en analyse av hvordan dette skal kunne gjennomføres med den arealplanleggerbemanningen kommunene har i dag. Kommunen vil måtte oppbemanne med dobbelt så mange ansatte på plansiden for ha ledig kapasitet til å ta unne planene på under halve tida, allikevel vil endringen kunne gi større press, sykefravær og at saksbehandlere søker seg til andre jobber. Det vil rett og slett ikke være tid til å utøve faget planleggerne er utdannet til. NKF plan og miljø mener den foreslått lovendringen vil presse fram mindre dialog med private planleggere og deres oppdragsgivere. Sagt på en annen måte: Kommunens planbehandlere vil i større grav måtte avslå enn å bidra til å finne gode løsninger, noe som 3
dermed ikke muliggjør effektiv planbehandling. Endringen vil medføre et betydelig, og uheldig, skritt bort fra medvirknings og forhandlingsmodellen som vi har i dag. I pkt fire står det at endringen neppe vil bidra til mer arbeid for kommunene. NKF plan og miljø er svært uenig i denne påstanden og mener denne lovendringen vil medføre kraftig oppbemanning i kommunene, om kommunen skal levere planer med kvalitet innen 6 uker til første gangs behandling. Vi savner en analyse av hvor ressursene til dette skal komme fra i kommunenorge. Oppsummering; NKF plan og miljø mener forslaget er særdeles dårlig utredet, og at forslaget vil redusere kvalitene på reguleringsplanene i Norge. Forslaget vil skape dårligere planprosesser, og på sikt dårligere byer og tettsteder, samt en forverring av bokvalitet, folkehelse og levekår, og forhold for næringsliv i Norge. 3 FORSLAG OM ENKLERE REGLER FOR ENDRING AV PLAN OG OPPHEVING AV PLAN, MINDRE MEDVIRKNING NKF plan og miljø mener det er positivt at lovforslaget legger opp til at det skal bli lettere å oppheve planer, både av samfunnsøkonomiske og faglige grunner, men det forutsetter bedre høringsprosesser. Om ikke bedre høringsprosesser sikres i teksten er NKF plan og miljø redd for at denne lovendringen vil være en fare for rettssikkerheten til innbyggere og næringsliv, og dermed skape utrygghet og langt større grad av uforutsigbarhet for involverte parter i planendringen. Kan hende ligger svaret et sted mellom dagens praksis og den foreslåtte endringen. NKF plan og miljø etterspør en justert utgave av lovteksten. For å forklare dette, peker NKF plan og miljø på den aktuelle planendringen i byer og tettsteder antas å gå ut over allmennhetens interesser. Eksempel: Kommune X vil lettere kunne regulere inn barnehage i friområde el. etter denne lovendringen. Dette vil kunne sette langsiktig vern av grønne kvaliteter i fare og vil være en utfordring for rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. NKF er positive til hovedgrepet i endringen, men ber om at rettsikkerheten sikres bedre. 4 FORSLAG TIL FORENKLINGER I DISPENSASJONSBESTEMMELSENE NKF plan og miljø mener forenklingen er for radikal, og at den vil kunne gå utover samfunnsinteresser og miljøverdier av statlig og regional karakter; som landbruksjord, markaområder og hundremetersbelte, våtmarker, rødlistearter, inngrepsfrie områder, samiske interesser osv, samt lokale verdier som "hundermeterskogen". Dette fordi lovforslaget øker skjønnsrommet til kommunene. Kommunen vet hvor presset er størst i sin kommune, men kjenner ikke i like stor grad til hvilke større endringsmønstre som utfordrer verdier på landsbasis. NKF plan og miljø mener en viss forenkling av dispensasjonsverktøyet 4
er ønskelig, men ikke så radikalt som det er foreslått nå. NKF plan og miljø mener at overordede myndighetens muligheter til å ivareta nasjonale og regionale interesser ikke må svekkes. 5. FORSLAG OM UTVIDET GEBYRGRUNNLAG VED BEHANDLING AV OMRÅDEREGULERING NKF plan og miljø støtter forslaget og mener dette er en økonomisk og praktisk lovendring som muliggjør finansiering av dagens praksis i svært mange kommuner, og som dermed bidrar til at områdeplaner ikke må legges på vent, mens kommunen behandler planer med lovpålagte frister. 6. FORSLAG OM Å OPPHEVE ORDNINGEN MED SENTRAL GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER NKF støtter forslaget. 7. FORSLAG OM FORENKLINGER VED RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR REGIONAL PLAN NKF støtter forslaget. 8. FORSLAG OM OVERGANGSBESTEMMELSE FOR PLANER I STRANDSONEN UTEN BYGGEGRENSE NKF plan og miljø understreker at fram til 2008 gjaldt bare 100meterbeltet i LNFområdet. Etter den tids ny planlov av 2008 ble 100meterssonen også gjort gjeldende i byggeområdene. NKF plan og miljø er av den oppfatning at endringen tilbake til tidligere praksis, før 2008, vil sette ytterligere press på sårbare områder som mye av strandsonen utgjør både for allmennheten og for miljøverdier. NKF plan og miljø anmoder at dagens lovteksten fra 2008 beholdes, da denne lovparagrafen vil bidrag å sikre at 100metersbeltet i strandsonen ikke blir nedbygd. 9. FORSLAG OM EN FRIVILLIG SENTRAL GODKJENNINGSORDNING FOR VIRKSOMHETER SOM UTARBEIDER PRIVATE PLANFORSLAG NKF plan og miljø støtter forslaget, og vil gi ros til departementet for forslaget. Vi hadde helst sett at godkjenningsordningen ble en lovpålagt oppgave, slik dette er innenfor ansvarsrettssystemet i byggesak og med tiltaksklasse 1,2 og 3. Dette fordi planlegging er et svært krevende kompetanseområde. I dette ligger det at planlegging er komplisert og tverrfaglig, noe som stiller høye krav til samfunnsforståelse hos alle involverte. En godkjenningsordning vil kunne være viktig for å sikre at foretakene som planlegger har rett kompetanse. NKF plan og miljø vil også gi regjeringen ros for å klarere definere sakkyndighet i ordlyden i paragraf 12.3. Forslaget sikrer fagkyndighet i planlegging ved at kommunen skal kunne KREVE dokumentasjon på nødvendig fagkyndighet. Dette grepet tror NKF plan og miljø kan være et lite skritt på veien til å sikre kompetanse blant private planleggere og dermed bedre 5
planer og dermed bedre byer og tettsteder i Norge, bedre arkitektur, mer bærekraftig planlegging. 10. FORSLAG OM Å STYRKE TILTAKSHAVERS RETTSSIKKERHET VED OVERSKRIDELSE AV BEHANDLINGSFRISTER I BYGGESAKER Ingen kommentar. 11. FORSLAG OM RETTING AV FEIL LOVHENVISNINGER I PLAN OG BYGNINGSLOVEN NKF plan og miljø støtter forslaget. Sola 08. oktober 2015 Med vennlig hilsen Styreleder Ståle Undheim NKF plan og miljø (sign) Ragna Fagerli Hallgeir Strifeldt Eva Spirdal Jacobsen Tone Hammer 6