SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANDELEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, MV.

Transkript

1 Side 1 av 13 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 80/15 Teknisk utvalg Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: L00 &13 Arkivsaksnr: 15/1026 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANDELEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, MV. Teknisk utvalgs vedtak av : Notodden kommune har følgende merknader til de foreslåtte endringer i plandelen av plan- og bygningsloven: 1. Hovedpunkt: Det anbefales at nåværende tolv-ukers frist beholdes for alle innkomne planer. 2. Andre merknader og spørsmål: a. Eventuell avvisning av et planinitiativ etter oppstartsmøte bør kunne skje innen en rimelig saksbehandlingstid fram til en politisk avgjørelse. Dette bør klargjøres nærmere slik at ikke evt. raskt innkommet planforslag avskjærer kommunens mulighet til å legge dette fram for politisk behandling. b. Det bør klargjøres hvorvidt planer som ikke er i tråd med kommuneplanen eller områderegulering kan avvises selv om de er kommet inn som forslag, eller om dette kun gjelder i tiden før forslag er kommet inn og etter at planen er lagt ut til høring. Det anbefales at slike planer skal kunne avvises hele tiden. c. Som følge av en til dels tvungen utleggelse av innkomne detaljreguleringer bør tidspunktet for når disse planene blir kommunale bli ved 2. gangs behandling av planen. d. Det bør klargjøres nærmere hva som ligger i alternative forslag til regulering av arealet, og herunder særlig hvor liten endring av forslaget som kommer inn under denne betegnelsen.

2 Side 2 av 13 e. Avvisning av planforslag som ikke er i tråd med områderegulering eller kommuneplan bør ikke kunne kreves forelagt for kommunestyret. f. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer skillet mellom hva som kan behandles som mindre endring av plan sett i forhold til hva om må behandles som en detaljregulering. g. Nåværende åpning for varige dispensasjoner bør strammes inn slik at flere saker behandles som planendringer, mens tidsavgrensede dispensasjoner eventuelt kan omfatte mer omfattende avvik. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer grensene for hvor omfattende tiltak som kan behandles som dispensasjon. h. Sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag bør ikke være frivillig. Det bør være en forutsetning for å kunne fremme private planforslag at virksomheten står i det sentrale registeret.

3 Side 3 av 13 Innstillinger / behandlinger: Rådmannens innstilling til teknisk utvalgs møte den : Notodden kommune har følgende merknader til de foreslåtte endringer i plandelen av plan- og bygningsloven: 1. Hovedpunkt: Seks ukers frist fra et forslag er kommet inn til kommunen til det er lagt ut på offentlig høring er en alt for kort frist for å kunne få gjort en seriøs saksbehandling og en god politisk involvering. Det anbefales at nåværende tolv-ukers frist beholdes for alle innkomne planer, eller helst at fristen utvides noe. 2. Andre merknader og spørsmål: a. Eventuell avvisning av et planinitiativ etter oppstartsmøte bør kunne skje innen en rimelig saksbehandlingstid fram til en politisk avgjørelse. Dette bør klargjøres nærmere slik at ikke evt. raskt innkommet planforslag avskjærer kommunens mulighet til å legge dette fram for politisk behandling. b. Det bør klargjøres hvorvidt planer som ikke er i tråd med kommuneplanen eller områderegulering kan avvises selv om de er kommet inn som forslag, eller om dette kun gjelder i tiden før forslag er kommet inn og etter at planen er lagt ut til høring. Det anbefales at slike planer skal kunne avvises hele tiden. c. Som følge av en til dels tvungen utleggelse av innkomne detaljreguleringer bør tidspunktet for når disse planene blir kommunale bli ved 2. gangs behandling av planen. d. Det bør klargjøres nærmere hva som ligger i alternative forslag til regulering av arealet, og herunder særlig hvor liten endring av forslaget som kommer inn under denne betegnelsen. e. Avvisning av planforslag som ikke er i tråd med områderegulering eller kommuneplan bør ikke kunne kreves forelagt for kommunestyret. f. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer skillet mellom hva som kan behandles som mindre endring av plan sett i forhold til hva om må behandles som en detaljregulering. g. Nåværende åpning for varige dispensasjoner bør strammes inn slik at flere saker behandles som planendringer, mens tidsavgrensede dispensasjoner eventuelt kan omfatte mer omfattende avvik. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer grensene for hvor omfattende tiltak som kan behandles som dispensasjon.

4 Side 4 av 13 h. Sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag bør ikke være frivillig. Det bør være en forutsetning for å kunne fremme private planforslag at virksomheten står i det sentrale registeret Teknisk utvalg i møte sak 80/15: Behandling: Forslag fra Torgeir Fossli (V): 1. Hovedpunkt: Det anbefales at nåværende tolv-ukers frist beholdes for alle innkomne planer. Votering: Torgeir Fossli sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt.

5 Side 5 av 13 Saksframstilling: Utlagt i saken: 1a) Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert b) Vedlegg til dok. 1a: Høringsnotat forenkliger i plandelen av plan- og bygningsloven mv. datert Vedlegg: Dok. 1a) og dok 1b). 1. Sammendrag: Etter en gjennomgang av tilsendt forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven anbefaler rådmannen at kommunen bør komme med visse merknader til lovforslaget. 2. Bakgrunn for saken: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring et forslag til endringer av visse bestemmelser i plandelen av plan- og bygningsloven (dok.1). Frist for uttalelser er satt til KMD sin bakgrunn for endringsforslagene er gjort rede for i oversendelsesbrevet (dok. 1a) og i høringsnotatets innledende kapittel (dok. 1b). 3. Saksopplysninger: 3.1 Oversikt over endringsomfanget Overskriften for endringsforslagene er som følger (nummerering følger nummer i høringsnotatet (dok.1b)): KMD- pkt. 1: Forslag om mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ. KMD- pkt. 2: Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. KMD- pkt. 3: Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan. KMD- pkt. 4: Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene. KMD- pkt. 5: Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. KMD- pkt. 6: forslag om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier.

6 Side 6 av 13 KMD- pkt. 7: Forslag om forenklinger ved rullering av handlingsprogram for regional plan. KMD- pkt. 8: Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense. KMD- pkt. 9: Forslag om frivillig sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag. KMD- pkt.10: Forslag om å styrke tiltakshavers rettssikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker. KMD- pkt.11: Forslag om retting av feil lovhenvisninger i plan- og bygningsloven. 4. Vurdering: 4.1 Avgrensning For å avgrense denne sakens omfang finner rådmannen det riktig å avgrense uttalelsen til det som direkte angår den kommunale saksbehandlingen, og herunder kun gå nærmere inn på de punktene som det er grunn til å knytte merknader til Punkter som ikke angår kommunen direkte. Rådmannen ser det slik at følgende punkter ikke angår kommunen direkte: KMD- Pkt. 6 og 7. Slik rådmannen forstår det vil heller ikke KMD- pkt. 8 angå Notodden kommune, da vi ikke har strandlinje mot sjø. Oppretting av feil i henvisninger internt i lovteksten (KMD- pkt. 11) synes også unødvendig å kommentere. 4.2 Lovforslag som kommenteres. KMD- pkt.1: Forslag om mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ. Utgangspunkt gjeldende lovtekst: 12-8, første ledd: Når planarbeid igangsettes skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen utarbeides. KMD forslag til endret lovtekst (ny lovtekst i kursiv): 12-8, første ledd: Når planarbeid igangsettes skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen utarbeides. Det skal skrives referat fra møtet.

7 Side 7 av , nytt andre ledd: Finner kommunen at planinitiativet ikke bør føre frem, må beslutning om dette tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og senest etter avholdt oppstartsmøte. Initiativtaker skal underrettes om avgjørelsen så snart som mulig. Er planinitiativet i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Endringen i første ledd er i tråd med etablert praksis i kommunen, og rådmannen har ikke videre merknader til dette. Endringen i andre ledd bygger etter rådmannens syn på en god intensjon, men synes noe uklart ved uttrykket senest etter avholdt oppstartsmøte. En beslutning om å ikke behandle et planinitiativ vil etter praksis i vår kommune være en politisk sak. Det vil dermed erfaringsmessig måtte gå noe tid med saksforberedelse, interne og eksterne avklaringer og framlegg for politisk utvalg. Politisk lagt møtekalender gjør også gjerne at det vil gå noe tid til det passer med et oppsatt møte. Rådmannen ser det som viktig at senest etter avholdt oppstartsmøte gir rom for normal saksbehandling fram til politisk utvalgsmøte. Hvis så er tilfelle har rådmannen ikke merknader til dette, hvis dette ikke er tilfelle bør teksten endres slik at denne tolkningen ligger innenfor lovens ramme. Ved oppstartsmøte er enkelte utbyggere lite konkrete i hva som tenkes planlagt. Kommunen har i slike tilfeller et svært spinkelt grunnlag for å vurdere om planinitiativet bør avvises eller ikke. Det er gjerne først ved et konkret planforslag at planen viser hva som egentlig er tenkt fra utbyggers side. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det vil være riktig å beholde den nåværende muligheten til å kunne avvise et planforslag også innen 12-ukers fristen etter at planforslag er kommet inn. Dette for å kunne gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for den politiske behandlingen. KMD pkt.2: Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Utgangspunkt gjeldende lovtekst: 12-11: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller annen frist som er avtalt med forslagsstiller avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget skal forslagsstilleren innen tre uker underrettes med brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. KMD forslag til endret lovtekst (ny lovtekst i kursiv):

8 Side 8 av : Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen seks uker eller annen frist som er avtalt med forslagsstiller, sende forslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn og behandling etter reglene i 12-9 og Kommunen kan fremme alternative forslag til regulering av arealet. Fristen utvides i slike tilfeller til 12 uker hvis ikke annen frist er avtalt nytt annet ledd: Kommunen kan unnlate å fremme forslag som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, jf første ledd. Kommunen står fritt til å avgjøre om planen skal fremmes til videre behandling når høring og utlegging er avsluttet. Forslagsstiller kan kreve avslag forelagt kommunestyret. Hovedpunkt: Samfunnsmessige konsekvenser. Arealplanlegging er komplekse prosesser som trenger modning over tid for å finne fram til gode løsninger. Lovpålagt hastverk i tidlig planfase vil i stor grad hindre en god administrativ faglig drøfting av innkomne forslag og involvering av det politiske nivået (planutvalget) før planforslag legges ut til offentlig ettersyn. Dette er etter rådmannens syn både et faglig og demokratisk problem. Den største faren er likevel at kommunen risikerer å bli sittende med lite gjennomtenkte planer av en lavere kvalitet enn ønskelig, og at kommunen deretter får dårlig planlagte bygde omgivelser med en lav kvalitet. Rådmannen ser det slik at det er svært viktig at det ikke innføres kortere behandlingsfrister enn hva tilfellet er i dag, og vil i den sammenheng også påpeke faktorer som heller tilsier at det bør innføres lengre behandlingsfrister enn de nåværende. Nedenfor går rådmannen nærmere inn på tekniske spørsmål omkring forslaget og nærmere argumentasjon som støtter opp under dette hovedpunktet. Plantekniske spørsmål og nærmere argumentasjon for hovedpunktet. Seks ukers frist fra et forslag til detaljregulering er kommet inn til kommunen og til det er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn er etter rådmannens syn alt for kort tid. Et innkommet planforslag er vanligvis beheftet med feil og uklarheter som betinger at kommunen må påpeke mangler og forbedringspunkter i planen. Dette tar tid da det krever en detaljert gjennomgang av planen. Vanlige eksempler er: - Uklare og uryddige reguleringsbestemmelser og planbeskrivelser. - Fagutredninger som er tynne og som ikke svarer på de egentlige spørmålene.

9 Side 9 av 13 - Veger som ikke er utarbeidet i tråd med vegnormaler og kommunens kravspesifikasjon, herunder særlig krav til universell utforming. I bratt terreng krever dette en nitid gjennomgang av alle lengdeprofiler for å sikre akseptable stigningsforhold både for biler og for UU-krav. Normalt er det også at det må til flere runder med tilbakemeldinger til planlegger før planen rent planteknisk er akseptabel. Fristen stopper da å løpe, men det må hver gang gjøres en full gjennomgang av planen for å se hva som er blitt endret og hva som står som det sto, og hvilke eventuelle nye mangler og svake løsninger som er oppstått ved opprettinger. Enda viktigere enn det plantekniske er selve innholdet og utformingen av planen. Her kommer kommunen i flere tilfeller ikke til enighet med forslagsstiller, og kommunen har da normalt enten foreslått å avvise planen, eller har fremmet et annet forslag enn det forslagsstiller til slutt står fast ved. Slik rådmannen forstår lovforslaget kan kommunen ikke avvise et planforslag etter at det er kommet inn uten at det er saksbehandlet helt fram til offentlig høring (hvis det er i tråd med kommuneplan / områderegulering). Slik rådmannen leser lovteksten vil nå også tida helt fram til forslaget er sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn (brev sendt ut og annonse i avisa) bli regnet inn i henholdsvis 6-ukers- og 12 ukersfristen. Hvis dette medfører riktighet vil tidsfristen i realiteten bli krympet ytterligere ved at alt etterarbeid etter vedtak vil bli regnet inn innenfor fristen. Arbeidet her tar gjerne 1-2 uker avhengig av hvor mye som må rettes opp i planen før offentlig høring. Dette tidstapet for kommunens behandling av innkomne planforslag vil i stor grad tvinge kommunen til å delegere 1. gangs behandlingen av planer til rådmannen. Dette er etter rådmannens syn uheldig for politikernes involvering i planarbeidet, da planutvalget med det ikke på samme måte blir gjort kjent med reguleringsplanforslag som under høringen blir gjenstand for debatt i lokalsamfunnet. Ved siste revisjon av planloven ble gyldighetstiden for detaljreguleringer forlenget fra 5 til 10 år. Dermed må en regne med at utbyggere vil fremme enda større detaljreguleringssaker enn den gangen gyldighetstiden var 5 år. Samtidig skal reguleringsplanprosessen løse stadig flere tunge samfunnsmessige problemstillinger (jfr. klimaendringer universell utforming fortetting o.s.v). Slik sett burde heller fristen nå vært forlenget slik at en kan få en forsvarlig gjennomgang og vurdering av potensielt større planer og tyngre problemstillinger før de tas opp til behandling. Det foreslås at kommunen kan unnlate å fremme forslag som ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering. Dette synes å stå i motstrid med bestemmelsen om at innkomne planforslag skal legges fram til offentlig høring. Rådmannen ser ikke av kommentarene hvordan dette er tenkt. Vil ethvert planforslag kunne avvises på alle punkt i planprosessen dersom det ikke er i tråd med områderegulering eller kommuneplan ( siste ledd)? Eller er det slik at kommunens adgang til å avvise slike forslag begrenses til tiden før et planforslag er kommet inn og etter at planforslaget har vært lagt ut til offentlig høring ( første ledd)?

10 Side 10 av 13 Rådmannen mener første tolkning er å anbefale som løsning, men vil uansett be om at forholdet mellom disse bestemmelsene blir presisert nærmere i forskrift og veiledere slik at det er klart hva som gjelder. Ved at det nå foreslås at forslagsstillers planforslag skal legges ut på høring slik det er, bør også tidspunktet for når en slik plan er kommunal vurderes nærmere. Ved svært kort frist for utleggelse på høring vil det lett kunne glippe med nødvendige utredningsbehov som først blir oppdaget gjennom den offentlige høringen. I dag blir en plan kommunal ved vedtak om utleggelse til off. høring, og alle nødvendige utredninger etter dette tidspunktet er følgelig kommunens sak. Slike utredninger kan erfaringsmessig utgjøre betydelige kostnader for en kommune. Det er rådmannens syn at et privat planforslag ut fra dette ikke bør bli kommunalt før ved 2. gangs behandling. Rådmannen ser det også slik at det med forslaget dannes et nytt område for konflikt mellom kommune og utbygger omkring tolking av hva som er alternative forslag til regulering av arealet. Plangebyret blir redusert med 10% for hver uke kommunen oversitter den lovbestemte fristen. Det er slik sett et viktig økonomisk poeng både for utbygger og kommunen når lovbestemt frist utløper. Gjelder 6-ukers eller 12-ukers fristen? Sagt på en annen måte: - Hvor stor må endringen være for at det skal være et alternativt forslag? - Vil et forslag fra kommunen om å opprettholde gjeldende plan være et alternativt forslag? Ved uklarheter her ligger det et åpenbart grunnlag for konflikter (og mulige ressurskrevende rettssaker) all den tid ganske store gebyrkostnader vil være knyttet opp mot akkurat dette spørsmålet. Slik rådmannen leser forslaget vil en forslagsstiller kunne kreve ethvert innkommet planforsalg forelagt for kommunestyret da også de forslagene som ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering. Dette er etter rådmannens syn ingen forenkling. Dette krever kun unødig saksbehandling helt fram til kommunestyret av saker som planutvalget allerede har avvist og som er i strid med kommuneplanen. Forslaget om at enhver innkommet reguleringsplan skal legges ut til offentlig ettersyn vil i tenkte tilfeller hvor utbygger er rask med innsending av plan etter at oppstartsmøte er avholdt i praksis kunne avskjære kommunen fra å gjøre vedtak om å ikke fremme planen (iflg KMD- pkt. 1) i de tilfeller hvor kommunen trenger tid på å få fremmet saken politisk (jfr. rådmannens merknader ovenfor). Rådmannen regner med at dette ikke er en tilsiktet konsekvens, og anbefaler derfor at forslaget rettes opp slik at slike tilfeller ikke inntreffer. KMD- pkt3: Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan. Nye foreslåtte regler for hva som er mindre endring av plan kan etter rådmannens syn være greit, men det vil være viktig og arbeidsbesparende for alle parter at det følger gode og mest

11 Side 11 av 13 mulig presise bestemmelser i forskrift og veiledere angående hva som er mindre endring og hva som må behandles som detaljreguleringsplan. Det er i dag så omfattende regler omkring oppheving av plan at kommunen i praksis blir sittende med utdaterte planer (en del gjeldende planer fra 1920) som burde vært opphevet, men som ikke blir opphevet på grunn av at det er for arbeidskrevende. Forenklinger av loven her er ønskelig. KMD- pkt.4: Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene. Nye foreslåtte regler for hva som kan behandles som dispensasjoner vil etter rådmannens syn åpne opp for mer omfattende dispensasjoner. Etter rådmannens syn bør varige dispensasjoner fra planer kun brukes på de minste og minst betydningsfulle avvikene fra planens bestemmelser, samt for tidsavgrensede dispensasjoner. Det vil være en stor fordel for den videre bruk og forvaltning av planene at varige avvik fra planer heller behandles som mindre eller små planendringer slik at planene kontinuerlig oppdateres i planbasen og med dette hele tiden moderniseres. Ikke minst for publikum vil det være en fordel at de møter en mest mulig klar og entydig planbase på nettvisningene som viser den reelle plansituasjon, uten at det er nødvendig å undersøke videre i dispensasjoner for å forstå situasjonen. Nåværende åpning for dispensasjoner bør heller strammes inn hva gjelder varige dispensasjoner, mens tidsavgrensede dispensasjoner eventuelt kan være mer omfattende. Uansett lovtekst vil det være viktig og arbeidsbesparende for alle parter at det følger gode og mest mulig presise bestemmelser i forskrift og veiledere angående hva som er en dispensasjon, og hva som må behandles som en planendring. KMD- pkt.5: Forslag om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. Nye foreslåtte regler om utvidet anledning til å ta gebyr for behandling av reguleringsplaner og nå også områdereguleringer initiert av private, vil kunne gi kommunen inndekning for kostnaderved behandling av områderegulering. Rådmannen har ikke motforestillinger til dette. KMD- pkt.9: Forslag om frivillig sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag. Mangelfulle og faglig sett svake planforslag medfører et betydelig merarbeid for kommunen i behandlingen av disse sakene sett i forhold til de planene som er utarbeidet av firma med god kompetanse på planlegging. Lovens krav om at planer skal utarbeides av fagkyndige bør etter rådmannens syn følges opp med et sentralt register over godkjente firma. Registrering i dette registeret bør ikke være frivillig, men være en forutsetning for å kunne fremme reguleringsplaner. Rådmannen antar at det her kan ligge betydelige effektiviseringsgevinster både for kommunene og for utbyggerne som sikres faglig kompetente rådgivere. KMD- pkt.10: Forslag om å styrke tiltakshavers rettssikkerhet ved overskridelse av behandlingsfrister i byggesaker.

12 Side 12 av 13 Forslaget går ut på å tydeliggjøre frister som skal gjelde dersom kommunen vil nedlegge et midlertidig bygge- og deleforbud etter at en fullstendig byggesak er kommet inn til kommunen. Rådmannen mener presiseringen er klargjørende. 5. Oppsummering - konklusjon På bakgrunn av saksutredningen ovenfor vil rådmannen anbefale følgende uttalelse til det framlagte lovforslaget: 1. Hovedpunkt: Seks ukers frist fra et forslag er kommet inn til kommunen til det er lagt ut på offentlig høring er en alt for kort frist for å kunne få gjort en seriøs saksbehandling og en god politisk involvering. Det anbefales at nåværende tolv-ukers frist beholdes for alle innkomne planer, eller helst at fristen utvides noe. 2. Andre merknader og spørsmål: a. Eventuell avvisning av et planinitiativ etter oppstartsmøte bør kunne skje innen en rimelig saksbehandlingstid fram til en politisk avgjørelse. Dette bør klargjøres nærmere slik at ikke evt. raskt innkommet planforslag avskjærer kommunens mulighet til å legge dette fram for politisk behandling. b. Det bør klargjøres hvorvidt planer som ikke er i tråd med kommuneplanen eller områderegulering kan avvises selv om de er kommet inn som forslag, eller om dette kun gjelder i tiden før forslag er kommet inn og etter at planen er lagt ut til høring. Det anbefales at slike planer skal kunne avvises hele tiden. c. Som følge av en til dels tvungen utleggelse av innkomne detaljreguleringer bør tidspunktet for når disse planene blir kommunale bli ved 2. gangs behandling av planen. d. Det bør klargjøres nærmere hva som ligger i alternative forslag til regulering av arealet, og herunder særlig hvor liten endring av forslaget som kommer inn under denne betegnelsen. e. Avvisning av planforslag som ikke er i tråd med områderegulering eller kommuneplan bør ikke kunne kreves forelagt for kommunestyret. f. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer skillet mellom hva som kan behandles som mindre endring av plan sett i forhold til hva om må behandles som en detaljregulering. g. Nåværende åpning for varige dispensasjoner bør strammes inn slik at flere saker behandles som planendringer, mens tidsavgrensede dispensasjoner eventuelt kan omfatte mer omfattende avvik. Det bør utarbeides klargjørende forskrifter og veiledere som presiserer grensene for hvor omfattende tiltak som kan behandles som dispensasjon.

13 Side 13 av 13 h. Sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider private planforslag bør ikke være frivillig. Det bør være en forutsetning for å kunne fremme private planforslag at virksomheten står i det sentrale registeret.