Innhold: 1 Sammendrag... 3 1.1 Innbyggerne er godt fornøyd med å bo i Kongsberg... 3 1.2 Det er fremgang på alle områder siden 2013... 3 1.3 Brukerne er fornøyde med tjenestene i Kongsberg... 3 1.4 Demokrati og deltakelse... 3 1.5 Engasjerte innbyggere... 3 1.6 Hovedfunn... 4 2 Om innbyggerundersøkelsen... 5 2.1 Hva er innbyggerundersøkelsen?... 5 2.2 Slik gjennomføres innbyggerundersøkelsen... 6 3 Hvem har svart på undersøkelsen?... 6 3.1 Representativitet - analyse av bakgrunnsvariabler... 6 3.2 Andre bakgrunnsvariabler... 10 3.3 Vet ikke... 10 4 Resultater på hovedområder... 11 4.1 Helhetsvurdering... 11 4.2 Tjenestetilbudet... 11 4.3 Kommunen som bosted... 14 4.4 Demokrati og deltakelse... 25 5 Resultater enkeltspørsmål... 27 6 Kommentarene... 28 6.1 Analysemetode... 28 6.2 Forslag til forbedringer... 29 6.3 På hvilke måter har kommunen LYKKES de siste to årene?... 32 6.4 På hvilke måter har kommunen IKKE lykkes de siste to årene?... 34 7 Vedlegg 1: Spørreskjema... 37 8 Vedlegg 2: Tekstkommentarer... 50 2
1 Sammendrag 1.1 Innbyggerne er godt fornøyd med å bo i Kongsberg Svarene på undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med kommunen som bosted. Særlig har drikkevannet, luftkvalitet, mulighet for sortering av avfall for gjenvinning, og at det er trygt å bo og ferdes i kommunen fått god score. Innbyggerne har gjennomgående også blitt mer fornøyd siden 2013 innenfor områder som møteplasser, folkeliv og aktiviteter, samt ryddighet og renhold på offentlige steder. Hvor fornøyde innbyggerne er, avhenger imidlertid av alder. De eldste innbyggerne er gjennomgående mer fornøyd enn de yngste. 1.2 Det er fremgang på alle områder siden 2013 Sammenligner vi med innbyggerundersøkelsen i 2013 viser tilbakemeldingene fremgang på alle områder. Størst fremgang fra 2013 til 2017 har hjemmesykepleie, muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus og hvordan innbyggerne synes kommunen følger opp det som er lovet. Områder med lav score i 2013 har størst fremgang; For eksempel mulighet til å skaffe seg bolig/tomt, standard på veier og gater og tilrettelegging for fotgjengere. Scoren er fortsatt ikke nødvendigvis høy og fritekstkommentarer underbygger at innbyggerne ikke er fornøyd med kollektivtilbudet innad i kommunen eller tilrettelegging for syklister. Men det går fremover. 1.3 Brukerne er fornøyde med tjenestene i Kongsberg På samtlige tjenesteområder scorer kommunen godt; Høyeste score gis til barnehagetjenesten, biblioteket, kulturskolen, hjemmesykepleien og fastlegetjenesten. Brukere av en tjeneste er gjennomgående mer fornøyd enn de som ikke har brukt tjenesten. En del av innbyggerne som ikke har benyttet seg av tjenestene synes det har vært vanskelig å ta stilling til hvor gode eller dårlige tjenestene er. 1.4 Demokrati og deltakelse Demokrati og deltakelse omhandler hvordan de folkevalgte løser sine oppgaver, kommunens serviceinnstilling og informasjon til innbyggerne. Alle spørsmålene i dette området har vesentlig høyere score i 2017-undersøkelsen. Størst økning ses på spørsmålet hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet og hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer. Samtidig er områdets snittscore relativt lav sammenliknet med score på andre spørsmål. 1.5 Engasjerte innbyggere Undersøkelsen ble sendt ut til ca. 2000 innbyggere. Rundt 700 personer eller 35 pst. har svart på innbyggerundersøkelsen. Det er i tillegg 907 personlige tilbakemeldinger i fritekstfeltene. Det viser at Kongsberg har engasjerte innbyggere. 3
Mange mener at kommunen har lykkes med satsing på skolene og har god kvalitet på drikkevann og avfallshåndtering. Flere kommenterer anlegg som Kølabånn, Saggrendadammen, Kjennerudvannet, skøytebaner, skiløyper, fotballbaner som eksempler på smart innsats sammen med mange. Det er flere positive kommentarer til sentrumsutviklingen generelt og Krona spesielt om at det har kommet mange fine møtepunkter i sentrum. Nye boligområder/utbygging er også trukket positivt fram i fritekstkommentarene. Parkeringsordningen på Vestsida får mange kritiske kommentarer. Mange av kommentarene knytter dette til bygging av Krona og flytting av høyskolen. Kritiske kommentarer om Krona peker først og fremst på beslutningen om å flytte høyskolen og bygge Krona, på bygget i seg selv og konsekvensene av volum og plassering. Studentboliger trekkes også fram som et område der kommunen ikke har lykkes. Flere kommenterer eldreomsorgen; Manglende ressurser og kompetanse, antall sykehjemsplasser og aktiviseringstilbud til eldre. Innbyggerne har også kommet med et bredt spekter av forslag til konkrete forbedringer. Temaer mange har skrevet om er bl.a: Sykkel/gange, kollektivtransport, idrett, næring, politikk, omdømme, utvikling av nærsentra, sentrumsutvikling, parkering, Krona, miljø, og kommunale tjenester. Fritekstkommentarene er samlet i kapittel 6. 1.6 Hovedfunn Etter å ha arbeidet med enkeltspørsmålene, med dimensjonene og med en omfattende analyse av fritekstkommentarene er det tre temaer som trer fram: Resultatene er bedre enn i 2013, De yngste innbyggerne i undersøkelsen er minst fornøyd, og Innbyggerdialogen. Vi har valgt å kalle de «Hovedfunn». Resultatene er bedre enn i 2013 Innbyggerne er i hovedsak fornøyd med kommunen som bosted. Høy kvalitet på tjenester og et godt og trygt nærmiljø er antakelig med på å gi de gode resultatene. Det er flere som er fornøyd i 2017 og de er mer fornøyd enn de var i 2013. Innbyggerne er også mer fornøyd med de kommunale tjenestene i 2017 enn de var i 2013. Hjemmesykepleietjenesten viser den største forbedringen hvor gjennomsnittscore har økt med 0,6 poeng fra 4,4 til 5,0. Kun et tjenesteområde viser nedgang i score fra 2013 til 2017, dette er heldøgns omsorgstjeneste som viser en nedgang i snittscore fra 4,7 til 4,3. Gjennomsnittlig er altså innbyggerne fornøyd med å bo og leve i Kongsberg, og det er viktig å ivareta områdene de er spesielt godt fornøyd med. De yngste innbyggerne i undersøkelsen er minst fornøyde Vi ser at den yngste aldersgruppen (18-39 år) gjennomgående er minst fornøyd, samtidig som denne aldersgruppen har lavest svarprosent. Vi så tendenser til det samme i 2013 undersøkelsen, og effekten er forsterket i 2017-undersøkelsen. Et eksempel er Boligtilbudet, Bomiljø og senterfunksjoner og Næring og arbeid, der forskjellen mellom den yngste og den eldste aldersgruppen er 0,7-0,8 poeng. 4
På spørsmål om hvor fornøyd innbyggerne er med møteplasser der de kan treffe andre, folkeliv og aktivitet i kommunen, tilbudet av kafeer/restauranter/uteliv og muligheten for å skaffe seg tomt, scorer de eldste innbyggerne 1,0 poeng eller mer høyere enn den yngste aldersgruppen. Resultatene fra Difi sin nasjonale innbyggerundersøkelse viser samme tendens: De eldste er mer fornøyd enn de yngre. Det er en utfordring å få disse innbyggerne til å engasjere seg og få fram hva som skal til for at de blir mer fornøyd. Denne utfordringen er det viktig å ta tak i fordi Kongsberg ønsker vekst og det er den yngre aldersgruppen vi primært ønsker som innflyttere. Innbyggerinvolvering og medvirkning Innbyggerne er interessert i sentrumsutvikling og har mange meninger om dette. Mange er fornøyd med boliger, fortetting, utvikling av parker, plasser og møtesteder. Men ikke alle innbyggere er like fornøyd. Det etterlyses en byutviklingsplan som er mer rettet mot etablering av sentrale møteplasser og hyggelige byområder som også utnytter områdene langs Lågen. Tilbakemeldingene viser at innbyggerne ikke er fornøyd med muligheten til å påvirke kommunale beslutninger generelt og sentrumsutvikling spesielt. Selv om det pekes på at politisk og administrativ styring er mer tillitsvekkende enn tidligere, er det flere som kommenterer at politikerne ikke lytter til Innbyggere og etterlyser bl.a. gjennomføringsevne og visjoner i by- og næringsutviklingen. Innbyggerinvolvering og medvirkning er et område kommunen har oppmerksomhet rettet mot, men som likevel har potensiale for forbedring. 2 Om innbyggerundersøkelsen 2.1 Hva er innbyggerundersøkelsen? Innbyggerundersøkelsen sier noe om innbyggernes forventninger og kommunens omdømme i befolkningen. Svarene i undersøkelsen skal gi oversikt og kunnskap som skal brukes i både planlegging og prioritering av kommunale tjenestetilbud, utvikling av kommunen som bosted og styrking av lokaldemokratiet i Kongsberg. Resultatene av undersøkelsen 2017 brukes som innspill til kommuneplanens samfunnsdel KONGSBERG 2030. Innbyggerundersøkelsen skal ikke erstatte virksomhetenes brukerundersøkelser, men supplere disse og gi økt kunnskap og bedre oversikt på tvers av tjenester. Arbeidslag 7 - for innbygger og brukerundersøkelser, har gjennomført innbyggerundersøkelsen på vegne av Kongsberg kommune. Undersøkelsen består av tre områder: Kommunens omdømme som tjenesteleverandør Kommunen som bosted Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer. Innbyggerundersøkelsen innledes med noen utvalgte bakgrunnsspørsmål hvor innbyggeren blir spurt om kjønn, alder og andre kjennetegn. Disse bakgrunnsvariablene brukes til å finne ut av om de som 5
har svart utgjør et representativt utsnitt av befolkningen, og gir mulighet til å se om tilfredsheten er forskjellig mellom ulike grupper. Undersøkelsen inneholder ca. 65 skalaspørsmål der man blir bedt om å vurdere ulike tjenester og forhold i Kongsberg ved å krysse av på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). Det er mulig å svare «vet ikke» eller la være å svare på enkelt spørsmål, og det er anledning til å skrive inn fritekstkommentarer. «Vet ikke» svarene inngår ikke i snittberegningene fordi de ikke kan tilordnes en nøytral verdi. Det betyr at jo flere vet ikke svar - jo høyere feilmargin. Det er viktig at resultatene tolkes i lys av dette. 2.2 Slik gjennomføres innbyggerundersøkelsen 2027 tilfeldig utvalgte innbyggere 18 år og eldre fikk tilsendt spørreskjema og 701 av dem besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 35. Utvalget, som ble hentet fra folkeregisteret, var representativt i forhold til kjønn og alder. (Svarprosent i 2013 var 39 med 790 svar.) Svarperioden var 13.02.17 05.04.17 og det kunne svares på nett eller på papir. Undersøkelsen er anonym. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av verktøyet bedrekommune.no, som kommunenes sentralforbund (KS) og Kommuneforlaget står bak. Mange kommuner bruker dette verktøyet. Det er derfor mulig å sammenlikne resultatene for Kongsberg med andre enkeltkommuner og gjennomsnitt for kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Dette er andre gang undersøkelsen blir gjennomført i Kongsberg. Første gang var 2013 og det gir derfor grunnlag for sammenlikning av egne resultater over tid. I denne rapporten er det valgt å sammenlikne Kongsbergs resultater med våre egne resultater fra forrige undersøkelse. Det sammenliknes ikke med andre kommuner i denne rapporten. Dette skyldes at innbyggerundersøkelsen i 2017 foreløpig bare er gjennomført i en håndfull kommuner i tillegg til Kongsberg. Dette er gjennomgående små kommuner (1800-6500 innbyggere), det er begrenset relevant å sammenlikne Kongsberg med disse kommunene. 3 Hvem har svart på undersøkelsen? 3.1 Representativitet - analyse av bakgrunnsvariabler Innbyggerundersøkelsen ble besvart av 701 personer av et tilfeldig utvalg på 2027. Det er viktig å kartlegge i hvilken grad resultatene anses å representere et tverrsnitt av synspunktene til hele Kongsbergs befolkning, og hvilke begrensninger som gjelder. Nedenfor gis en gjennomgang av de vesentligste bakgrunnsvariablene - kjønn, alder og utdanningsnivå. Det er avvik mellom Kongsbergs befolkning og det befolkningsutvalget som har svart på innbyggerundersøkelsen. Hvorvidt dette har betydning for hvor representativ innbyggerundersøkelsen er, avhenger av om de ulike befolkningsgruppene har svart forskjellig på spørsmålene i undersøkelsen. Det er en gjennomgående tendens i undersøkelsen at den yngste innbyggergruppen (innbyggere 18-39 år) er noe mindre fornøyd enn gjennomsnittet, samtidig som 6
den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er noe mer fornøyd enn gjennomsnittet. Nedenfor kommenteres variasjonene i svar i de ulike befolkningsgruppene. 3.1.1 Kjønn Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i undersøkelsen og kjønnsfordelingen i befolkningen 18 år og eldre per 01.01.2017. Menn er overrepresentert i undersøkelsen: 58,0 pst. av de som har svart på undersøkelsen er menn mens andelen menn i befolkningen er 50,5 pst. Hvorvidt dette har betydning for hvor representativ undersøkelsen er, avhenger av om menn svarer systematisk forskjellig fra kvinner. Menn og kvinners svar på de enkelte spørsmålene er vurdert basert på gjennomsnittscore og feilmargin for hhv. menn og kvinner. I all hovedsak svarer menn og kvinner tilnærmet likt. I noen spørsmål er imidlertid avviket i gjennomsnittscore mellom kvinner og menn større enn feilmarginen, noe som betyr at total gjennomsnittscore er påvirket av menns oppfatning. Nedenfor følger en oppsummering: Tjenestetilbudet: Kvinner er mer fornøyd med helse- og omsorgstjenester (hjemmetjeneste, hjemmesykepleie og heldøgns omsorgstjeneste) enn menn, og scorer hhv. 0,7, 0,9 og 0,4 poeng høyere. Når det gjelder ikke-brukere sitt inntrykk av de kommunale tjenestene har kvinner et litt bedre inntrykk av servicetorget og kulturskolen enn menn (differansen er hhv. 0,4 og 0,2 poeng). Menn har et bedre inntrykk av heldøgns omsorgstjeneste (differanse 0,2 poeng). Øvrige avvik er små og godt innenfor feilmarginene. Kommunen som bosted: Det er ingen forskjeller mellom kjønnene. Demokrati og deltakelse: Det det ingen forskjeller mellom kjønnene. 7
3.1.2 Alder Diagrammet nedenfor viser aldersfordelingen i undersøkelsen og aldersfordelingen i befolkningen 18 år og eldre per 01.01.2017. Innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre er overrepresentert i innbyggerundersøkelsen: 37,6 pst. av dem som har svart på undersøkelsen er i aldersgruppen 67 år og eldre mens denne aldersgruppen utgjør 20,0 pst. av befolkningen. Aldersgruppen 18-39 år er tilsvarende underrepresentert i undersøkelsen: 14,8 pst. av dem som har svart på undersøkelsen er i aldersgruppen 18-39 år mens denne aldersgruppen utgjør 35,0 pst. av befolkningen. Aldersgruppen 40-66 år er nokså riktig representert i undersøkelsen. Tendensen er forsterket i 2017-undersøkelsen, forskjellene er nå i en del tilfeller større enn feilmarginene Det er gjort en vurdering av om de ulike aldersgruppene svarer ulikt på undersøkelsen. Det er en gjennomgående tendens til at den yngste innbyggergruppen (innbyggere 18-39 år) er noe mindre fornøyd enn gjennomsnittet, samtidig som den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er noe mer fornøyd enn gjennomsnittet. Gjennomsnittet er derfor ikke helt representativt for disse aldersgruppene. Samme tendens ble observert i innbyggerundersøkelsen i 2013, men i 2013 var forskjellene små og innenfor feilmarginene. Tendensen er forsterket i 2017-undersøkelsen, forskjellene er nå i en del tilfeller større enn feilmarginene. De vesentligste forskjellene oppsummeres som følger: Tjenestetilbudet: Aldersgruppen 18-39 år er gjennomgående mindre fornøyd med kommunens tjenestetilbud enn gjennomsnittet og aldersgruppen 67 år og eldre er gjennomgående mer fornøyd. De områdene som skiller seg mest ut er knyttet til brukere av helse- og omsorgstjenester, der differansen i score mellom den yngste og eldste aldersgruppen er 1,0-1,8 poeng. Et eksempel er hjemmesykepleie der den yngste aldersgruppen har en gjennomsnittscore på 3,4 og den eldste aldersgruppen har en score på 5,2. Gjennomsnittet for alle aldersgrupper er 5,0. Resultatet for den yngste aldersgruppen er imidlertid basert på få svar, det medfører at resultatet noe usikkert. Inntrykket til innbyggere som ikke er brukere av tjenester samsvarer med brukerne de yngste innbyggerne har et dårligere inntrykk av tjenestene og de eldre innbyggerne har et bedre inntrykk enn gjennomsnittet. Også her er forskjellene størst innenfor helse- og omsorgstjenestene. 8
Kommunen som bosted: Det er en gjennomgående tendens til at de yngste er minst fornøyd og eldste er mest fornøyd. Temaene med størst differanse mellom de eldste og de yngste er Boligtilbudet, Bomiljø og senterfunksjoner og Næring og arbeid, der forskjellen mellom den yngste og den eldste aldersgruppen er 0,7-0,8 poeng. I tillegg er det enkeltspørsmål som om innbyggerne er fornøyd med møteplasser der de kan treffe andre, folkeliv og aktivitet i kommunen, tilbudet av kafeer/restauranter/uteliv og muligheten for å skaffe seg tomt, der de eldste innbyggerne scorer 1,0 poeng eller mer høyere enn den yngste aldersgruppen. Det kan også nevnes at de yngste innbyggerne er mindre fornøyd med kommunen som bosted for eldre enn de eldre selv er (score på dette spørsmålet er hhv. 3,6 og 4,4). Demokrati og medvirkning: De yngste innbyggerne er gjennomgående mindre fornøyd enn de andre innbyggergruppene. Innbyggergruppene 40-66 år og 67 år og eldre scorer tilnærmet likt. Områdene der den yngste aldersgruppen skiller seg mest ut er hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet, serviceinnstillingen til de ansatte i kommunen, informasjon fra kommunen, der differansen til den eldste aldersgruppen er 0,5 poeng. 3.1.3 Utdanning Diagrammet nedenfor viser høyeste fullførte utdanning blant respondentene i undersøkelsen og i befolkningen. Innbyggere med utdanning fra universitet eller høyskole er overrepresentert i undersøkelsen. 51,0 pst. av respondentene i undersøkelsen har utdanning på dette nivået mens andelen er 37,4 pst. i befolkningen. Andelen med videregående utdanning er riktig representert i undersøkelsen mens andelen med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er underrepresentert. Alt i alt svarer de ulike gruppene tilnærmet likt på innbyggerundersøkelsen, noen forskjeller forekommer imidlertid: Tjenestetilbudet: Det er noe variasjon mellom gruppene og innbyggere med grunnskole som høyeste utdanningsnivå skiller seg ut både ved å være mer fornøyd med tjenestetilbudet enn øvrige utdanningsgrupper og ved at ikke-brukere har et mer positivt inntrykk av tjenestetilbudet enn andre ikke-brukere. Det er imidlertid få svar i denne gruppen, og disse resultatene bør ikke tillegges stor vekt. Kommunen som bosted: Det er en tendens til at innbyggergruppen med grunnskole som høyeste utdanning er noe mer fornøyd enn øvrige innbyggergrupper, men forskjellene er ikke store. Det er stor korrelasjon mellom innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning og innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre i denne undersøkelsen. 72 pst. av innbyggerne med grunnskole som høyeste utdanningsnivå i undersøkelsen er 67 år eller 9
eldre. Dette betyr at effektene som observeres her er i stor grad de samme som vist til i forrige avsnitt. Demokrati og medvirkning: Det er en tendens til at gruppen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er litt mer fornøyd enn de øvrige, men forskjellene er små. 3.1.4 Oppsummering representativitet arbeidslagets vurdering Sammenliknet med total befolkning i Kongsberg er menn, innbyggere med universitetsutdanning og innbyggere i den eldste aldersgruppen overrepresentert i innbyggerundersøkelsen. Vi ser at den yngste aldersgruppen (18-39 år) gjennomgående er minst fornøyd, samtidig som denne aldersgruppen har lavest svarprosent. Dette er en utfordring både å få disse innbyggerne til å engasjere seg og få fram hva som skal til for at de blir mer fornøyd. Den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er overrepresentert i undersøkelsen og scorer også gjennomgående noe bedre enn gjennomsnittet. Arbeidslaget mener at undersøkelsen i hovedsak representerer innbyggernes inntrykk og meninger om å leve og bo i Kongsberg, men gjennomsnittscore på de ulike områdene kan tendere til å være litt høy. Der det er avvik mellom de ulike gruppenes svar på enkeltspørsmål blir dette kommentert i gjennomgangen av spørsmålene nedenfor. 3.2 Andre bakgrunnsvariabler I undersøkelsen spørres det om andre forhold som må anses som bakgrunnsvariabler, som antall personer i husstanden, husstandsmedlemmenes alder, boligtype, eierforhold til bolig, botid i kommunen, flytteplaner og fødested. Det spørres også om verv eller oppgaver i frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, verv eller oppgaver i forbindelse med kommunale oppgaver og deltakelse på dugnad. Mangelen på sammenliknbar statistikk gjør det ikke er analysert hvilken betydning disse forholdene har for resultatene av undersøkelsen, noen funngjengis imidlertid: 66 pst. av respondentene bor i enebolig. 93 pst. av respondentene eier boligen de bor i. 79 pst. av respondentene har bodd i kommunen i 15 år eller mer. 91 pst. av respondentene er født i Norge. 87 pst. av respondentene regner med å bo i Kongsberg om 3 år, 10 pst. er usikre. 21 pst. av respondentene har engasjert seg i politiske saker de siste to årene. 38 pst. av respondentene har hatt verv eller oppgaver i forbindelse med frivillige organisasjoner, fritidsaktiviteter, innsamlinger, idrettslag eler lignende. 10 pst. av respondentene har hatt verv eller oppgaver i forbindelse med kommunale tjenester, f.eks. styrer/råd i skole/barnehage, brukerråd eller lignende. 44 pst. av respondentene har deltatt på dugnad i nærmiljøet, foreldresamarbeid/kjøring eller lignende. 3.3 Vet ikke Resultatene som presenteres i denne rapporten vises som gjennomsnittet av skala-svarene, det vil si at svarene som er gitt på skalaen 1-6. Respondentene har imidlertid også hatt mulighet til å svare "vet ikke" eller ikke svare i det hele tatt. Disse er ikke regnet med i gjennomsnittscorene som vises siden det ikke er mulig å tilordne disse svarene en nøytral verdi for tolkning av resultatet. 10
Andelen som svarer "vet ikke" eller svarer blankt varierer fra spørsmål til spørsmål. Generelt har spørsmålene om inntrykk av tjenestetilbudet de høyeste andelene "vet ikke" og blanke svar. 4 Resultater på hovedområder 4.1 Helhetsvurdering Innbyggerne blir bedt om å gi en helhetsvurdering av Kongsberg kommune som er formulert som Tror du kommunen din har godt omdømme. De som svarer på innbyggerundersøkelsen gir kommunens omdømme en gjennomsnittscore på 4,4. 61 pst. av innbyggerne er en grad av positive til kommunens omdømme, 28 pst. er ikke like fornøyd og 11 pst. har ingen formening om dette. Sammenliknet med innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2013 er dette en forbedring på 0,4 poeng. Det er flere innbyggere som er fornøyd i 2017 og de er mer fornøyd enn de var i 2013. 4.2 Tjenestetilbudet Spørsmålene om tjenestetilbudet er todelt. Først må respondentene svare på om de eller nære familiemedlemmer har benyttet seg av den enkelte tjeneste, deretter blir respondentene bedt om å gi en vurdering av tjenesten. Har respondenten benyttet tjenesten blir han/hun bedt om å vurdere tjenesten, har respondenten ikke benyttet tjenesten blir han/hun bedt om å vurdere hvilket inntrykk han/hun har av tjenesten. Undersøkelsen gir dermed både en vurdering av brukernes erfaringer med den enkelte tjeneste og tjenestens omdømme blant innbyggere som ikke har egen erfaring med tjenesten. Differansen mellom brukernes og ikke-brukernes score kalles for omdømmegapet. Diagrammet nedenfor viser innbyggernes erfaringer og inntrykk av kommunenes tjenester. 11
Innbyggerne som bruker kommunale tjenester er i all hovedsak fornøyd med tilbudet de får (blå søyler). Innbyggerne er mest fornøyd med Barnehagetjenesten, hjemmesykepleien, fastlegetjenesten, biblioteket og kulturskolen som alle scorer 5 eller høyere. Innbyggerne er minst fornøyd med heldøgns omsorgstjeneste, kommunens internettbaserte tjenester og hjemmehjelpstjenesten som scorer 4,3-4,5. Når det gjelder brukere av helse- og omsorgstilbudet er kvinner mer fornøyd enn menn. Videre er de eldste innbyggerne mer fornøyd og de yngste innbyggerne mindre fornøyd enn gjennomsnittet. For øvrig er det ingen vesentlige forskjeller i hvordan ulike innbyggergrupper vurderer tjenestetilbudet. Brukere av kommunale tjenester er gjennomgående mer fornøyd enn de som ikke har benyttet seg av tjenesten og angir hvilket inntrykk de har (orange søyler). Undersøkelsen viser med andre ord et omdømmegap innenfor alle tjenester. Omdømmegapet er minst for legevakttjenesten og fastlegetjenesten, der ikke-brukernes inntrykk samsvarer med brukernes vurdering. De internettbaserte tjenestene, grunnskolen og biblioteket har også lave omdømmegap. Fritidstilbudet til ungdom og hjemmesykepleietjenesten er de områdene med høyest omdømmegap. Her er brukere av tjenestene 0,8 poeng mer fornøyd med tjenestene enn ikke-brukerne. Til en viss grad er det positivt at brukerne er mer fornøyd enn de som bare ser tjenestene utenfra, men forskjellene bør ikke være for store. Spesielt når det gjelder livsfasetjenester vil et dårlig inntrykk skape usikkerhet og utrygghet blant framtidige brukere. Innbyggernes erfaringer med kommunale tjenester er endret siden forrige innbyggerundersøkelse i 2013. Diagrammet nedenfor viser innbyggernes erfaringer i 2013 (lys blå søyler) og 2017 (mørk blå søyler). 12
Innbyggerne er mer fornøyd med de kommunale tjenestene i 2017 enn de var i 2013. Hjemmesykepleietjenesten viser den største forbedringen, gjennomsnittscore har økt med 0,6 poeng fra 4,4 til 5,0. Nest største økning er score vises for hjemmehjelpstjenesten med en økning på 0,4 poeng fra 4,1 til 4,5. Kun et tjenesteområde viser nedgang i score fra 2013 til 2017, dette er heldøgns omsorgstjeneste som viser en nedgang i snittscore fra 4,7 til 4,3. I 2013-undersøkelsen var innbyggerne mest fornøyd med heldøgns omsorgstjeneste innenfor tjenesteområdet Helse og omsorg. Vurderingen er endret, i 2017 er innbyggerne mest fornøyd med hjemmesykepleie innenfor Helse og omsorg. Omdømmegapet er lavere på de aller fleste tjenesteområdene i 2017 enn de var i 2013. Unntakene er hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Begge disse tjenesteområdene har hatt en vesentlig framgang i score fra forrige undersøkelse. Brukerne er langt mer fornøyd i 2017 enn de var i 2013. Omdømmet til disse tjenestene er imidlertid ikke endret, ikke-brukere har ikke samme oppfatning som brukere om at disse tjenestene er bedret. Innbyggerne gir mange fritekstkommentarer til tjenestetilbudet, noe som viser at mange er opptatt av dette. Oppvekstområdet med skole, barnehager, barnevern og helsestasjon får en rekke positive kommentarer. Det samme gjør kulturskoletilbudet. Nye parker og anlegg for fritidsaktiviteter som Kølabånn-parken, fotballbaner og Saggrendadammen får anerkjennelse. Kommunens samarbeid med virksomheter, lag og foreninger kommenteres også. Ikke alle innbyggere er like fornøyd. Mange kommenterer at kommunen ikke har lykkes med helseog omsorgstilbudet. Manglende ressurser og kompetanse, antallet sykehjemsplasser og manglende aktivisering av eldre trekkes fram. Videre er en del innbyggere misfornøyd med veivedlikeholdet, særlig når det gjelder brøyting og strøing om vinteren og avfallsanlegget kommenteres bl.a. i forhold til åpningstider. 13
4.2.1 Arbeidslagets kommentarer Brukerne av kommunale tjenester i Kongsberg er mer fornøyd i 2017 enn de var i 2013. Oppsummeringsspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i kommunen? har en snittscore på 4,8 i 2017, en økning fra 4,6 i 2013. Det er positivt at hjemmetjenesten viser så stor forbedring og at omdømmegapet på de fleste tjenesteområdene er redusert. 4.3 Kommunen som bosted Innenfor området Kommunen som bosted inngår 13 temaer som alle har et sett med flere spørsmål. Gjennomsnittscore for området er 4,4, en forbedring på 0,4 sammenliknet med innbyggerundersøkelsen i 2013. Diagrammet nedenfor viser resultatet per tema, i avsnittene nedenfor presenteres hvert tema særskilt. Svarene viser at innbyggerne i hovedsak er fornøyd med kommunen som bosted. Høyest score gis til Miljø i kommunen og Trygghet. Innbyggerne er minst fornøyd med Transport og tilgjengelighet i kommunen. Det er en gjennomgående tendens at de yngste innbyggerne er minst fornøyd og de eldste innbyggerne er mest fornøyd. Der forskjellene er store kommenteres dette under det enkelte spørsmål. 4.3.1 Næring og arbeid 14
Tema Næring og arbeid har en samlet score på 4,3. 39 pst. av respondentene er en grad av fornøyd, 15 pst. av respondentene er en grad av misfornøyd. I underkant av halvparten av de som har svart på spørsmålene har ingen mening om Næring og arbeid. Resultatet er om lag uendret fra undersøkelsen i 2013. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 4,6 4,5-0,1 muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,7 3,9 0,2 Innenfor tema Næring og arbeid er innbyggerne mest fornøyd med muligheten til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet som scorer 4,5. Man kan imidlertid se en nedadgående tendens i dette spørsmålet sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Dette samsvarer med situasjonen på arbeidsmarkedet i Kongsberg de siste årene. Innbyggerne er mer fornøyd med mulighetene til å etablere egen virksomhet i kommunen i 2017 enn de var i 2013, score har økt fra 3,7 til 3,9. Mange svarer vet-ikke på dette spørsmålet. De yngste innbyggerne er minst fornøyd med muligheten for å finne arbeid og etablere egen virksomhet, de eldste innbyggerne og innbyggerne med grunnskole som høyeste utdanning er mest fornøyd. I fritekstkommentarene viser flere innbyggere til at de er fornøyd med Innovasjonsloftet og tilretteleggingen for nyetableringer. Andre kommenterer at det burde vært gjort mer for å etablere nye arbeidsplasser og at det er behov for et større mangfold i arbeidsplasser, partnerarbeidsplasser, arbeidsplasser i grønn sektor og større mangfold i industrien nevnes. 15
4.3.2 Transport og tilgjengelighet Tema transport og tilgjengelighet har en samlet score på 3,8. Dette er det området innenfor Kommunen som bosted som scorer lavest. Dette er også et av de områdene i undersøkelsen som viser størst fremgang fra undersøkelsen i 2013. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse standard på veier og gater? 2,8 3,6 0,8 tilrettelegging for fotgjengere? 3,5 4,1 0,6 tilrettelegging for syklister? 3,6 4,0 0,4 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 2,9 3,2 0,3 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 3,9 4,1 0,2 Innenfor tema transport og tilgjengelighet er innbyggerne mest fornøyd med tilrettelegging for fotgjengere og kollektivtilbudet inn og ut av kommunen. Begge spørsmål har en score på 4,1. Innbyggerne er minst fornøyd med kollektivtilbudet innenfor kommunen, score her er på 3,2, noe som er laveste score på enkeltspørsmål. Størst framgang fra forrige undersøkelse er knyttet til standard på veier og gater, der score har økt med 0,8 til 3,6. Området scorer fortsatt relativt lavt og det er fortsatt muligheter for forbedringer. Mange innbyggere gir fritekstkommentarer som kan knyttes til dette temaet. Det gis både positive og negative kommentarer til tilrettelegging for syklister, flere er fornøyd ned at bygging av E-134 er i gang og mange er misfornøyde med at busslommene på Gamlegrendåsen er fjernet. Det etterlyses både et bedre kollektivtilbud mellom bygdene og byområdet og i byområdet i helgene. Prisnivået blir pekt på som årsak til at få benytter det kollektivtilbudet som er tilgjengelig. 16
4.3.3 Miljø i kommunen Tema Miljø i kommunen har en samlet score på 5,2 og er området innenfor Kommunen som bosted som scorer høyest. 90 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med dette temaet. Resultatet er om lag uendret fra undersøkelsen i 2013. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse kvaliteten på drikkevannet? 5,3 5,5 0,1 muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 4,9 5,2 0,3 henting av husholdningsavfall? 4,9 4,9 0,1 luftkvaliteten? 5,3 5,4 0,1 støynivået der du bor? 5,0 4,9-0,1 Innbyggerne er mest fornøyd med kvaliteten på drikkevannet og luftkvaliteten. Score på disse spørsmålene er på hhv. 5,5 og 5,4. Disse områdene scoret tilsvarende høyt i 2013 undersøkelsen. Spørsmålet med størst fremgang siden 2013-undersøkelsen er muligheten for sortering av avfall for gjenvinning, her har score økt med 0,3 til 5,2 i 2017-undersøkelsen. I fritekstkommentarene trekkes det også fram at innbyggerne er fornøyd med, drikkevannskvalitet, avfallshåndtering, avfallshenting og muligheter til å sortere avfall. 4.3.4 Klima og energi Tema Klima og energi har en score på 4,3, noe som er i det lavere sjiktet innenfor området Kommunen som bosted. 27 pst. av respondentene er en grad fornøyd. 55 pst. av de som har svart på spørsmålet har ikke gitt en vurdering (dvs. svart vet ikke ). Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,7 4,3 0,5 17
Det stilles kun ett spørsmål innenfor dette temaet. Resultatet viser en god fremgang på 0,5 poeng siden 2013-undesøkelsen, men det er fortsatt et potensiale for forbedringer og videre arbeid innenfor dette temaet. 4.3.5 Natur, landskap og friluftsliv Tema Natur, landskap og friluftsliv har en samlet score på 4,7. Sammenliknet med 2013- undersøkelsen er dette en fremgang på 0,2 poeng. 75 pst. av respondentene er en grad av fornøyd, kun 15 pst. er en grad av misfornøyd. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse tilrettelegging for friluftsliv? 4,8 5,0 0,2 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? 4,2 4,4 0,2 Innbyggerne er mest fornøyd med hvordan det tilrettelegges for friluftsliv i kommunen, score på dette spørsmålet er på 5,0. Innbyggerne er noe mindre fornøyd med hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet, men også her er majoriteten av innbyggerne en grad av fornøyd - score er 4,4. Begge spørsmål viser framgang på 0,2 poeng sammenliknet med 2013-undersøkelsen. I sine kommentarer er flere innbyggere fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv i kommunen: merking og skilting av turstier, gangsti langs Lågen, badedammen i Saggrenda og labbeløyper er noe av det som nevnes. Andre påpeker at friluftsområder ved Hauervanna og i gruveåsen ikke ivaretas tilstrekkelig. 18
4.3.6 Levekår Tema Levekår har en samlet score på 4,4. 56 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med levekårene i kommunen. 21 pst. er en grad av misfornøyd og 23 pst. har ingen formening om dette. Dette er en forbedring på 0,3 poeng sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,5 4,7 0,3 kommunen som bosted for eldre? 3,9 4,2 0,2 kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,4 3,8 0,4 naboskap og sosialt fellesskap? 4,4 4,7 0,2 Innbyggerne er mest fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge samt naboskap og sosialt fellesskap. Begge spørsmål har en snittscore 4,7. Laveste score gis til kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner der score er 3,8. Alle spørsmål viser forbedring i forhold til 2013- undersøkelsen, største forbedring er knyttet til kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner som viser en framgang på 0,4 poeng. De yngste innbyggerne er mindre fornøyd med kommunen som bosted for eldre, kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner og naboskap og sosialt fellesskap enn øvrige innbyggere, den yngste aldersgruppen scorer 0,4-0,6 lavere enn gjennomsnittet. I fritekstkommentarene fremhever mange innbyggere oppvekstforholdene for barn, med referanser til barnehagedekning, vellykket skolesatsing, gode kultur- og fritidsaktiviteter for barn samt utvikling av parker og lekeområder. Innbyggerne er også opptatt av kommunen som bosted for eldre og gir en rekke kommentarer knyttet til at kommunen ikke har lykkes i forhold til eldreomsorg og psykiatri. Bl.a. nevnes at det er oppfattes som vanskelig å få avlastningsplass og sykehjemsplass og at det mangler sosiale arenaer for eldre hjemmeboende. 19
4.3.7 Bomiljø og senterfunksjoner Tema bomiljø og senterfunksjoner har en samlet score på 4,3. 59 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med bomiljø og senterfunksjoner, 32 pst. er en grad av misfornøyd. Sammenliknet med 2013-undesøkelsen ses en forbedring på 0,5 poeng. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse møteplasser der du kan treffe andre? 3,8 4,2 0,4 folkeliv og aktivitet i kommunen? 3,7 4,2 0,5 ryddighet og renhold på offentlige steder? 3,9 4,5 0,5 Innenfor temaet bomiljø og senterfunksjoner er innbyggerne mest fornøyd med ryddighet og renhold på offentlige steder og scorer i snitt 4,5 på dette spørsmålet. Øvrige spørsmål har en score på 4,2. Alle spørsmålene har om lag samme gode forbedring i resultatene sammenliknet med 2013- undersøkelsen. Nivået på scorene på disse spørsmålene er moderat og indikerer at det er mulig å utvikle disse områdene videre. De ulike aldersgruppene svarer forskjellig på spørsmålene møteplasser der du kan treffe andre og folkeliv og aktivitet i kommunen. Den yngste aldersgruppen er vesentlig mindre fornøyd enn gjennomsnittet og den eldste aldersgruppen er vesentlig mer fornøyd. Differansen i score mellom de yngste og de eldste er på 1,0-1,1 poeng. I fritekstkommentarene kommenterer mange innbyggere helheten i sentrumsutviklingen, med boliger, fortetting, utvikling av parker, plasser og møtesteder. Andre innbyggere mener parkeringsordningene hindrer innbyggerne i å bruke sentrum, at forventningene til vitalisering av Vestsida ikke er oppfylt, at byen er død på ettermiddags- og kveldstid som følge av mangel på møtesteder. Det etterlyses søppelkasser utenfor sentrum og opprydding etter fugler i parkene i sentrum. 20
4.3.8 Servicetilbudet Tema servicetilbudet har en samlet score på 4,4. 74 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med servicetilbudet, 24 pst. er en grad av misfornøyd. Sammenliknet med 2013-undersøkelsen ser man en liten forbedring i score. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,8 4,2 0,4 bank, post og forsikring? 4,3 4,1-0,2 butikktilbudet? 4,5 4,8 0,2 Innbyggerne er mest fornøyd med butikktilbudet og scorer i snitt 4,8 på dette spørsmålet. Tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv er det spørsmålet som viser den største forbedringen i forhold til 2013- undersøkelsen. Her øker scoren med 0,4 til 4,2. På dette spørsmålet er det imidlertid stor forskjell mellom aldersgruppene: Den yngste aldersgruppen er minst fornøyd med tilbudet og gir en score på 3,5. Den eldste aldersgruppen er mer fornøyd og scorer 1,2 poeng høyere, dvs. 4,7. Når det gjelder bank, post og forsikring er dette et av svært få spørsmål der score er lavere enn i 2013-undersøkelsen. Score på dette området er 4,1, en nedgang på 0,2 siden forrige undersøkelse. 4.3.9 Boligtilbudet Tema Boligtilbudet har en samlet score på 4,2. 29 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med boligtilbudet, 36 pst. er en grad av misfornøyd og 35 pst. har ingen mening om dette. Scoren er i laveste sjikt innenfor området Kommunen som bosted, men viser en framgang i score på hele 1,0 poeng sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Dette er en av de største forbedringene som kan observeres i denne undersøkelsen. 21
[Skriv inn tekst] Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse muligheten for å skaffe seg leilighet? 3,6 4,4 0,8 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,4 4,4 1,0 muligheten for å skaffe seg tomt? 2,6 3,8 1,2 Innbyggerne er mest fornøyd med mulighetene for å skaffe seg leilighet eller enebolig/rekkehus. Begge spørsmål har en snittscore på 4,4. Tilfredsheten med muligheten til å skaffe seg tomt scorer noe lavere, 3,8. Score er likevel 1,2 poeng høyere enn i 2013-undersøkelsen, der mangel på tomter og begrenset tilbud av boliger/leiligheter var av de mest kommenterte temaene. 2017-resultatene innenfor dette temaet viser at arbeidet som har vært nedlagt knyttet til dette viser positive resultater. Innbyggernes score på muligheten for å skaffe enebolig/rekkehus og tomt varierer med alder. Den yngste aldersgruppen er minst fornøyd og den eldste aldersgruppen er mest fornøyd. Størst er differansen når det gjelder tomt, her scorer den yngste aldersgruppen 2,9 og den eldste aldersgruppen 4,2. Av fritekstkommentarene går det fram at innbyggerne synes kommunen har lykkes med å skape tilgang til nye boliger og tomter, både i tettbygde strøk og utenfor bykjernen. 4.3.10 Kultur og idrett Tema Kultur og idrett viser en samlet score på 4,8. 65 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med kultur og idrett i kommunen, 14 pst.er er en grad av misfornøyd. Sammenliknet med 2013- undersøkelsen viser resultatene en fremgang på 0,4 poeng. Tema Kultur og idrett er et av temaene som scorer høyest innenfor Kommunen som bosted i 2017-undersøkelsen. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse kulturtilbudet i kommunen? 4,1 4,7 0,6 muligheten til å delta i idrett? 4,7 4,9 0,3 andre fritidsaktiviteter? 4,4 4,7 0,2 Innbyggerne er mest fornøyd med mulighetene til å delta i idrett, med en score på 4,9. Tilfredsheten med kulturtilbudet i kommunen og andre fritidsaktiviteter har nesten like høy score: 4,7. Kulturtilbudet i kommunen viser størst fremgang sammenliknet med 2013-undersøkelsen med en økning på 0,6 poeng. Kulturtilbudet får mange fritekstkommentarer. Innbyggerne er generelt fornøyd med kulturtilbudet og trekker bl.a. fram Kongsberg musikkteater, Jazzfestivalen og Kulturskolen. Tilgang til skøytebaner, 22
Innbyggerundersøkelse Kongbserg kommune 2017 skiløyper og fotballbaner trekkes også fram som positivt. Innbyggerne mener kommunen ikke har lykkes med å bygge mange nok og store nok idrettshaller og -anlegg. Friidrettsbane og svømmehall etterlyses også. 4.3.11 Utbygging og utvikling Tema Utbygging og utvikling viser en samlet score på 4,1. 42 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med utbyggingen og utviklingen i kommunen. 32 pst. er en grad av misfornøyd og 26 pst. av de som har svart har ingen mening om dette. Sammenliknet med 2013-undersøkelsen viser dette temaet en fremgang på 0,5 poeng. Scoren er i laveste sjikt innenfor området Kommunen som bosted. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse utviklingen av kommunesenteret? 3,0 3,7 0,8 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,0 3,9 0,8 næringsutviklingen? 4,0 4,1 0,0 bevaringen av dyrket mark? 3,8 4,0 0,2 ivaretakingen av friluftsområder? 4,0 4,3 0,2 leke- og aktivitetsområder? 3,7 4,4 0,7 Innbyggerne er mest fornøyd med leke- og aktivitetsområder (score 4,4) og minst fornøyd med utviklingen av kommunesenteret (score 3,7). Med unntak av næringsutvikling viser alle spørsmål fremgang i score sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Størst fremgang vises innenfor spørsmålene med lavest score: utviklingen av kommunesenteret (økning på 0,8 poeng til en score på 3,7) og utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen (økning på 0,8 poeng til en score på 3,9). Innbyggerne er med andre ord middels fornøyd med sentrumsutviklingen, men mye mer fornøyd enn de var i 2013. Innbyggerne er interessert i sentrumsutvikling og har mange meninger om dette. Innbyggerne kommenterer helheten i sentrumsutviklingen, og er fornøyd med boliger, fortetting, utvikling av parker, plasser og møtesteder. Kølabånnparken med gratis utlån av skøyter trekkes fram som et godt tiltak, og det kommenteres at det er bra det ikke er bygget kjøpesenter utenfor sentrum. Mange innbyggere poengterer at kommunen har lykkes med bygging av Krona. Momenter som trekkes fram er Kronas funksjon som kulturhus og møteplass og samspillet mellom kommune, næringsliv og kultur. Angående næringsutviklingen trekkes innovasjonssatsingen og handel i sentrum fram. Ikke alle innbyggere er like fornøyd. Noen mener fortettingen i sentrum er for omfattende, at dette går på bekostning av grønne områder og at parkeringsløsningene ikke er gode. Andre er skeptiske til bygging av nytt hotell på Sildetomta, andre igjen mener at Vestsiden ikke har opplevd den revitaliseringen som var forventet ved etableringen av Krona. Det etterlyses også en byutviklingsplan 23
som er mer rettet mot etablering av sentrale møteplasser og hyggelige byområder som også utnytter områdene langs Lågen. Noen kommentarer er rettet direkte mot Krona og flytting av høyskolen: Krona skulle ikke blitt bygget og høyskolen skulle ikke vært flyttet fra Raumyr der et stort bygg nå står ubrukt. Innenfor næringsutvikling kommenteres det at kommunen kunne gjort mer for å tiltrekke etablering av nye virksomheter og bygge opp under større mangfold i industrien. Det trekkes også fram at det er negativt at store butikker ikke får etablere seg utenfor sentrum. 4.3.12 Trygghet Tema Trygghet viser en score på 5,1. 91 pst. av respondentene er en grad av enig i at det er trygt å bo og ferdes i kommunen. Kun 8 pst. er mindre enige i dette. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 4,9 5,1 0,2 Det stilles kun ett spørsmål innenfor dette temaet. Resultatet viser en fremgang på 0,2 sammenliknet med innbyggerundersøkelsen i 2013. 4.3.13 Kommunen som bosted I området Kommunen som bosted er det også et tema med samme navn. Tema Kommunen som bosted viser en samlet score på 4,9. 86 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med kommunen som bosted. Kun 11 pst. er en grad av misfornøyd og 4 pst. har ingen formening om dette. Resultatet er om lag uendret sammenliknet med undersøkelsen i 2013. 24
[Skriv inn tekst] Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse området der du bor? 5,1 5,2 0,2 å bo i kommunen? 4,6 5,0 0,3 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? 4,7 4,6-0,1 Innbyggerne er mest fornøyd med området der de selv bor. Score på dette spørsmålet er 5,2, dette er ett av de høyeste score som er gitt på enkeltspørsmål og en forbedring på 0,2 poeng sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Innbyggerne er også fornøyd med å bo i kommunen, score her er 5,0 og en framgang på 0,3 poeng sammenliknet med 2013-resultatene. Innbyggerne er noe mer forsiktig med å anbefale venner og kjente til å flytte til Kongsberg. Score på dette spørsmålet er 4,6 og det kan spores en liten negativ tendens sammenliknet med forrige undersøkelse. 4.3.14 Arbeidslagets kommentarer Innbyggerundersøkelsen i 2017 viser en gjennomgående fremgang på alle tema innenfor området Kommunen som bosted, sammenliknet med undersøkelsen i 2013. Fremgangen er størst på områder som scoret lavt i 2013-undersøkelsen, som Boligtilbudet, Utbygging og utvikling, Transport og tilgjengelighet i kommunen og Klima og energi. Det er en gjennomgående tendens at de yngste innbyggerne er mindre fornøyd enn resten av befolkningen. Vi så tendenser til dette i innbyggerundersøkelsen 2013, men dette resultatet er mye tydeligere nå i 2017. Spesielt vil vi trekke fram tilgang til møteplasser der man kan treffe andre, folkeliv og aktivitet samt tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv som områder der den yngste aldersgruppen er vesentlig mindre fornøyd enn øvrige befolkningsgrupper. 4.4 Demokrati og deltakelse Innenfor området Demokrati og deltakelse inngår to tema som begge har et sett med flere spørsmål. Gjennomsnittscore for området er 3,7, en forbedring på 0,6 sammenliknet med innbyggerundersøkelsen i 2013. Diagrammet nedenfor viser resultatet per tema, i avsnittene nedenfor presenteres hvert tema særskilt. Tema Møte med din kommune handler om innbyggernes vurdering av hvordan de folkevalgte løser sine oppgaver samt serviceinnstilling og informasjon fra kommunen. Tema Tillit dreier seg om 25
innbyggernes vurdering av om kommunen følger lover og regler og behandler like saker likt. Svarene viser at innbyggerne er mer fornøyd i 2017-undersøkelsen enn de var i 2013-undersøkelsen. Høyest score gis til Tillit, lavest til score gis i tilknytning til Møte med din kommune. 4.4.1 Møte med din kommune Tema Møte med din kommune viser en samlet score på 3,6. 46 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med de folkevalgtes arbeid og kommunens serviceinnstilling og informasjon. 32 pst. av respondentene er en grad av misfornøyd. 22 pst. av respondentene har ingen formening om dette. Sammenliknet med 2013-undersøkelsen viser dette temaet en fremgang på 0,6 poeng. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 2,5 3,3 0,7 hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 2,6 3,3 0,8 muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 2,4 3,0 0,6 hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 2,6 3,5 0,9 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 3,8 4,2 0,4 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,5 4,1 0,5 informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,4 4,0 0,6 Innbyggerne er mest fornøyd med serviceinnstillingen til de ansatte i kommunen, hvor raskt man får svar på spørsmål og informasjonen fra kommunen. Disse spørsmålene scorer i intervallet 4,0-4,2. Innbyggerne er minst fornøyd med muligheten til å påvirke kommunale beslutninger (3,0). Den største fremgangen sett i forhold til 2013-undersøkelsen vises på spørsmålene Hvordan kommunen følger opp det som er lovet, Hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer og Hvordan folkevalgte lytter til innbyggernes synspunkter. Disse spørsmålene har en fremgang på 0,7-0,9 poeng sammenliknet med score i 2013. De yngste innbyggerne er noe mindre fornøyd enn øvrige innbyggergrupper når det gjelder hvordan kommunen følger opp det som er lovet, serviceinnstillingen til de ansatte i kommunen og informasjon fra kommunen. Score for den yngste aldersgruppen er 0,4-0,5 poeng lavere på disse spørsmålene. Noen innbyggere har meddelt sine synspunkter om politikerne og administrasjonens arbeid i fritekstkommentarer. Det pekes på at politisk og administrativ styring er mer tillitsvekkende enn tidligere. Økonomistyring, endringsvilje og fremsynt planarbeid nevnes også. 26
Innbyggere som ikke er like fornøyde etterlyser bl.a. gjennomføringsevne og visjoner i by- og næringsutviklingen. Flere kommenterer at politikerne ikke lytter til innbyggerne og noen er opptatt av at dialogen med idrettsrådet og musikkrådet i forbindelse med større utbyggesaker ikke er god nok. 4.4.2 Tillit Tema Tillit viser en samlet score på 3,8. 56 pst. av respondentene er en grad av fornøyd med dette temaet. 32 pst. av respondentene er en grad av misfornøyd og 12 pst. har ingen formening om dette. Tema Tillit viser en fremgang på 0,6 poeng sammenliknet med 2013-undersøkelsen. Hvor fornøyd er du med: 2013 2017 Differanse har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? 3,1 3,7 0,6 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? 2,9 3,5 0,6 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 3,6 4,3 0,7 Innbyggerne har høyest tillit til at kommunen følger lover og regler. Score på dette spørsmålet er på 4,3. Deretter følger tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste med score på 3,7. Lavest score er knyttet til tillit til at kommunen behandler like saker likt, score 3,5. Sammenliknet med 2013-undersøkelsen viser alle spørsmål en framgang på 0,6-0,7 poeng. Dette er isolert sett bra, men nivå på score innebærer at dette er områder som det bør arbeides videre med. 4.4.3 Arbeidslagets kommentarer Resultatene innenfor Demokrati og deltakelse viser god fremgang sammenliknet med innbyggerundersøkelsen i 2013. Dette gjelder begge tema. Innenfor temaet Møte med din kommune ser vi at den yngste innbyggergruppen forventer mer av kommunen i forhold til service og informasjon enn de eldre innbyggerne. Når det gjelder tema Tillit er det, på tross av framgang i resultatet, potensiale for ytterligere forbedringer. Kun halvparten av innbyggerne som har svart tror kommunen behandler like saker likt og 30 pst. av respondentene har ikke tillit til at kommunen følger lover og regler. 5 Resultater enkeltspørsmål I innbyggerundersøkelsen er det stilt til sammen om lag 65 enkeltspørsmål. Så langt er disse kommentert innenfor hovedtema og tema. Nedenfor vises hvilke enkeltspørsmål som har fått høyest og lavest score, på tvers av tema. Ser man på resultatene fra undersøkelsen i Kongsberg isolert, scorer Kongsbergs innbyggere høyest/lavest på disse spørsmålene: 27
TOPP Kvaliteten på drikkevannet (5,5) Luftkvaliteten (5,4) Barnehagetilbudet bruker (5,3) Området der du bor (5,2) Kulturskolen bruker (5,2) Biblioteket bruker (5,2) Muligheten for sortering av avfall for gjenvinning (5,2) Hvor trygt det er å bo og ferdes i kommunen (5,1) BUNN Mulighet for å påvirke kommunale beslutninger (3,0) Kollektivtilbudet innenfor kommunen (3,2) Hvordan folkevalgte lytter til innbyggerne (3,3) Hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer (3,3) Tillit til at kommunen behandler like saker likt (3,5) Hvordan kommunen følger opp det som er lovet (3,5) Standard på veier og gater (3,6) Tillit til at politikerne arbeider for befolkningens beste (3,7) I innbyggerundersøkelsen 2017 øker scoren på en rekke spørsmål sammenliknet med forrige undersøkelse i 2013. I venstre kolonne nedenfor vises spørsmålene med størst økning i score (i parentes vises økningen i score). På noen spørsmål er score i 2017 redusert sammenliknet med forrige undersøkelse, disse vises i høyre kolonne nedenfor. STØRST ØKNING Muligheten for å skaffe seg tomt (+1,2) Muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus (+1,0) Hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet (+0,9) Muligheten for å skaffe seg leilighet (+0,8) Utvikling av tettsteder/boområder i kommunen (+0,8) Standard på veier og gater (+0,8) Hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer (+0,8) Utviklingen av kommunesenteret (+0,8) STØRST REDUKSJON Sykehjemstjenesten bruker (-0,3) Tilgang til post, bank og forsikring (-0,2) 6 Kommentarene 6.1 Analysemetode Til slutt i spørreskjemaet fikk innbyggerne anledning til å bruke egne ord til å uttrykke sine opplevelser av kommunen. De ble bedt om å gi uttrykk for sine synspunkt med hensyn til hvilke områder kommunen har lykkes med og hvilke områder kommunen ikke har lykkes med. Innbyggerne kunne også komme med konkrete forslag til forbedringer. Samtlige innspill finner en i vedlegg 2. 28
Fritekstkommentarene utgjør et stort materiale, 26 sider. Kommentarene er bearbeidet etter metoden Systematisk tekstkondensering beskrevet av Kirsti Malterud 1. 6.2 Forslag til forbedringer Det er kommet inn 11 A4 sider med forslag til forbedringer. Når forslag til forbedringer er oppsummert er det gjort et utvalg innen de temaene mange har vært opptatt av. Det er videre lagt vekt på å ta inn konkrete forslag til tiltak. Temaer mange har skrevet om er blant annet: Sykkel/gange, kollektivtransport, Idrett, næring, politikk, omdømme, utvikling av nærsentra, sentrumsutvikling, parkering, krona, miljø, kommunale tjenester. Bygg flere senior boliger sentralt i byen. Alternativt bruk gamle høgskolen til å innrede seniorboliger med permanent helsesøster. Bygget inneholder kafe og kinosal og rom som kan settes i stand/brukes av aktive seniorer som vil dyrke forskjellige hobbyer. Der er det også flotte utearealer. Det kunne også utstyres med enkle el-biler for utlån til bybruk som krever en viss lastekapasitet. Jeg kan også tenke meg at de nye automatbussene, som skal skaffes, kunne legge ruter mellom bygget og bysenter. Mer fokus på sykkelby jobbingen/utviklingen. Tips: Se hvordan København - DK har løst sine utfordringer. Mange fotgjengeroverganger bør vurderes flyttet, i hvert fall merket på nytt. Ofte er stripene i asfalten helt slitt bort og skiltet vanskelig å se. Mange fotgjengerovergangene later også til å være uhensiktsmessig plassert. Utfordre Kongsberg Gruppen på teknologi som gir snø/isfrie sykkelveier året rundt. Kamufler sykkelskilting vinterstid, sykkelfeltene er ubrukelige. La biler/sykler bruke hele veibanen, bedre plass for alle! Legge om de bratteste delene av sykkelveiene, eks til Gamlegrendåsen. Sykkelveiene er mye brattere enn bilveiene- det burde vært omvendt. Tog fra Oslo bør kjøre helt bort til stasjonen på Sandsværveien og slippe av folk til Teknologiparken - i allefall om morgenen. Og rygge bortom for avgang mot Oslo og hente folk, i allefall om ettermiddagen. Fartsdumper og fartskontroller i boligområder med 30km/ sone Bomavgift på Medheiaveien må plasseres på kommunegrensa Brøyting av gangveier: Tillate at barna kan gå på ski til skolen på gangveien, ikke skrape til bare stålis, ikke gruse hele gangveien (bare halve). Innfør mobile fartsmålestasjoner i 30 km/t soner slik at bilister blir gjort oppmerksom på sin fart. Build new tennis pitch after old ones were removed when building skauløkka parking Flytt skateepark til området ved Rema Frisklivsaktiviteter (folk kan betale sjøl), dvs. få eldre opp av stolen (viktig) 1 Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis, Scand J Public Health 2012 40: 795 og i kapitlet Systematisk tekstkondensering og fenomenologisk analyse i Kvalitative metoder i medisinsk forskning, Universitetsforlaget, 2011. 29
Skulle ønske kommunen kunne favne og støtte alle idretter, i dag er det svært mye fokus på ball idrett og ski og det er dessverre ikke for alle. Vi som har barn som driver med motocross opplever at vi blir mer motarbeidet enn støttet, litt skuffende når vi har flere utøvere på svært høyt nivå. Utvide P-plasser ved Kjennerudvannet så alle kan bade på solskinnsdager. La alle tomme næringslokaler på gateplan på Vestsida gjøre om til bolig, dersom eier ønsker det. Innføre medbestemmelsesforum for innbyggerne. Kommunen bør foreta folkeavstemming i viktige saker - Ordfører bør være direktevalgt. Kom på offensiven og vis hva kommunens visjoner er i utviklingen av byen og hvilke rolle man kan og vil spille som kommune. Og hva man forventer av andre aktører, som f.eks ulike deler av næringslivet. Det er få/ingen rikspolitikere fra byen, da må man jobbe ekstra hardt for å komme på radaren når det gjelder store statlige grep, som jernbane og statlige arbeidsplasser. Her må politikere, administrasjon og næringsliv samle seg. Rydde langs innfartsårene. "Velkommen til Kongsberg"- skiltingen var stusslige greier. Det er tre saker jeg gjerne vil benytte anledningen til å ta med i håp om at kommunen vil presse på gangveien i Hvittingfoss: 1. Fullføre gangveien over Evjubekken. 2.overgansfelt for gående ved metodistkirken. 3.opphøying av gangveien ved kick treningssenter der det til tider blir parkert biler. Sørge for å gjøre klart tomteområder der det blir mulig å bygge eneboliger slik at familier kan flytte inn til bl.a. Hvittingfoss. Nye tomteområder må gjerne, eller helst opparbeides i områder som er utenfor områder som kan tenkes å være rasfarlige. Sett et lite gjerde mot Lågen ved lekeplassen ved Tinius Olsen skole sånn som det er på nedsiden av Fossen. Paviljong/gammeldags kiosk i Magasinparken med salg av nystekte vafler, kaffe, kakao og pølser for å trekke folk ut i byen for å gi et mer levende sentrum. Tilrettelegging for butikker i gatemiljø for å skape et mer levende sentrum. Stopp videre utbygging av Stortorvet, dette er ødeleggende for et levende bybilde. Kabelpark på Lågen, Skateområde, Badeplats Krona fungerer godt som samlingspunkt, men det mangler en "koslighetsfaktor" for å gjør det enda bedre. Innvending oppussing av Krona kan være et forslag til forbedring Vedrørende kommunens fremtidsplaner for sentrumet støttes et førerløst busstilbud. Det kan kombineres med å stenge større deler av sentrum for privat biltrafikk. Videreutvikle Vestsiden. Være positiv til nybygg som overholder byggereglene. Kanskje få revet bygget NAV holder til og bygge nytt der. P-kjeller under Nytorget slik det er på Tråkka. Bygge studentboliger i kombinasjon med forretninger på gamle meieriet. Vet Bryn har slik ide. Det hadde vært veldig positivt med et spisested hvor man kunne sittet og sett utover Lågen! Områdene langs Lågen er forbedret, men det bør være mange muligheter for å utnytte disse områdene mye bedre! Jeg flyttet til kommunen for en måned siden, og det første jeg la merke til er hvor dårlig utnyttelse av bebyggelse det er gjort rundt elva i Kongsberg. Slik jeg ser det burde gata fra Togstasjonen til Kirka vært hovedgata, der fasadene og nybygg burde blitt prioritert, med 30
flere butikker, restauranter og cafeer. Fasaden på mange av disse byggene er ikke pen å se på slik det er nå. Bredere og bedre dialog mellom kommunens administrasjon, politikere, befolkningen og øvrige aktører i saker som har med utvikling av sentrum i Kongsberg by, og andre lokalsentra. Viktig å vite hva befolkningen ønsker, og jobbe med utgangspunkt i dette. Blir fort vanskelig å skape en god utbygging i sentrum og andre steder hvis man ikke inkluderer lokalbefolkningen aktivt med i prosesser som angår dem. De må ha en viss følelse av eierskap til utbyggingsprosjekter. Hundepark i sentrum og stor hundepark i et friområde med god parkeringsplass Bruk det gamle kinobygget til å lage ungdomshus. La ungdommen være med på utforming, design og bruk. Da kan de føle at de blir inkludert. Tursti rundt Lågen. Med bru. Gjøre det mer innbydende langs Lågen ved byen. Er helt utrulig at det ikke er anlagt bobilplass i sentrum med strøm, vann, avfallshåndtering, for å trekke folk til handelsstanden og de fine ting, museer og lignende, og området Kongsberg har å by på. Det er vel snart den eneste byen som ikke har. Kvarten måtte jo være et utmerket flott sted. Krona burde hatt en mer hyggelig matservering, kanskje også på kveldstid. Veldig hyggelig steder hvor man kan ta med et glass øl eller vin på kino. Kantine er greit for studenter og folk som jobber, men ikke like koselig å spise der på kveldstid Bevare i alle fall noen åser ubebygd rundt byen Kongsberg bør bli den første "plastfrie" kommunen i Norge Påvirke myndigheter til å redusere salting. Har registrert mye unødvendig salting også i år. Tenk miljøforurensning av vegetasjon og grunnvann Dugnader til innsamling av søppel i gater og natur. Badeplass i sentrum! Min mann hadde i 2012/2013 hjelp av hjemmesykepleien. Mange flinke, men det var altfor mange som kom. Det må kunne gå an å lage en bedre vaktordning slik at færre pleiere tar seg av brukeren. Slipp familien inn i institusjonene for å ta i et tak Ja, når snøplogen har gått i veien vår, blir det en uoverkommelig brøytekant for oss som er gamle. Går det an at det kommer en "oppsamlerbil" som fjerner den umulige kanten for oss? Altså den kanten som er foran vår inngang/garasjeutkjørsel? Dette synes nok som et lite problem for unge/sterke folk, men det er faktisk et stort problem for oss gamle! For hjemmeboende eldre, spesielt demente, må "regelrytteriet" og "vedtak" fjernes, men ha nødvendig hjelp og omsorg etterhvert som det oppstår endringer for den eldre. Uten byråkrati. Gomsrud miljøstasjon må forbedres. Det bør være gratis å sortere avfall og betale for restavfall. Se på ordningen i Trondheim. Biler kjører inn og kaster sortert avfall først, så kjører bil + ev henger på vekt, og så kastes restavfall før bil + ev henger veies på nytt og man betaler for vekten av det man kaster. Jeg savner søppelkasser om vinteren. Folk kaster like mye søppel om vinteren som på sommeren. 31
Plan og bygningstjenesten bør være mer løsningsorientert. Fokusere på at det finnes løsninger, ikke bare regler og problemer. Være mer pragmatiske! Det finnes en virkelig verden, ikke bare papirer og lover og regler. Ønsker kommunen "dropp- inn" av turister må det etableres en campingplass. Håper dere finner et egnet sted til en campingplass nær byen. Det tror jeg vil gjøre mye for kommunen. Toalettfasiliteter på/ved Kjennerudvannet. 6.3 På hvilke måter har kommunen LYKKES de siste to årene? Det er kommet inn 7 A4 sider med kommentarer på hvor kommunen har lykkes. I dette kapitlet fokuseres de områdene som har fått et stort antall kommentarer. Tema med færre kommentarer er utelatt, disse er tilgjengelige i vedlegg 2, Tekstkommentarer. 6.3.1 Barn og unge 18 kommentarer er knyttet til et helhetlig tilbud til barn og unge, ut over oppvekst som kommunal tjeneste. Barnehager grunnskole/ungdomsskole kulturtilbud barne- og ungdomsidrett er et eksempel på kommentar. 6.3.2 Boligtilbud og tomter 26 kommentarer handler om at kommunen har lykkes med å skape tilgang til nye boliger og tomter, både i tettbygde strøk og utenfor bykjernen. Mange nye boligområder / utbygging og Store områder klargjort for bebyggelse er eksempler på disse kommentarene. 6.3.3 Bygdene 13 kommentarer dreier seg om generelt om områdene utenfor sentrum, på Hvittingfoss torg, og på utvikling av boligområder. De har i litt større grad greid og også ta litt hensyn til folk utenfor sentrum og Tilrettelegging av tomter i Efteløt og Jondalen er eksempler på disse kommentarene. 6.3.4 Infrastruktur Det vesentligste av 40 kommentarer omhandler tilrettelegging for syklister og å få E134 ut av byen. Det er også kommentarer på fibernettverk, oppgradering av bygater, Knutepunktet, belysning av fotgjengeroverganger, åpning av lukkede busslommer og tilrettelegging for gående, også langs Lågen. Startet arbeidet med å tilrettelegge for syklende og gående til og fra boligområder til arbeidsplassen og Fått E134 bort fra sentrum, snart er eksempler på disse kommentarene. 6.3.5 Kommunale tjenester 6.3.5.1 Oppvekst 22 kommentarer framhever samlet sett de fleste sidene ved oppvekstområdet: Skole, barnehage, barnevern og helsestasjonen. Kommunen har lykkes med satsing på skolene, Meget bra barnehagedekning og Positive endringer i Barnevernet. er eksempler på disse kommentarene. 6.3.5.2 Kultur og velferd Flest av de 17 kommentarene trekker fram kulturskolen. Det er også kommentarer på kulturlivet generelt, biblioteket og på samarbeidet med virksomheter og lag og foreninger. Kommentaren Kølabånn, Saggrendadammen, Kjenneruddammen, skøytebaner, skiløyper, fotballbaner - en smart innsats sammen med mange! Flinke folk hos kultur! Musikkteateret er kjempebra - et sted for folk 32
flest - flott at små foreninger kan bruke stedet også. Vi bruker biblioteket på søndager, tilgjengelig! Vi har hatt 3 barn i kulturskolen, et varmt sted med masse kompetanse om barn og ungdom oppsummerer mange av kommentarene. 6.3.5.3 Kommunalteknikk Av 19 kommentarer er flest kommentarer knyttet til renovasjonsordningen. Drikkevann, renhold i byen, brannmannskap og vintervedlikehold trekkes også fram. Drikkevannskvalitet Avfallshåndtering Avløpskrav og Holde byen ryddig, pen både sommer og vinter er eksempler på disse kommentarene. 6.3.6 Kulturtilbud 34 kommentarer på kulturlivet går ut over den kommunale tjenesten Kultur og velferd. Kongsberg Jazzfestival og Kongsberg musikkteater får flest kommentarer. Samtidig er det mange kommentarer på det generelle kulturlivet. I denne kategorien er det også relevant å ta med kulturskolen. Jazzen er bra -Vinterfestivalen er bra og Det er mange større begivenheter i kommunen, vinteruken, jazz, snow stock og lignende, som appelerer til flere aldergrupper som skaper liv i sentrum er eksempler på disse kommentarene. 6.3.7 Naturområder, friluftsliv, tilrettelegging for fysisk aktivitet Av 25 kommentarer er flest på gode friluftsområder, badeplasser og nye idretts- og nærmiljøanlegg. Friluftslivet og den vakre naturen i kommunen er fantastisk, kommunen har lykkes med å ta vare på det. :-) og Badedammene og idrettsanleggene er helt topp er eksempler på disse kommentarene. 6.3.8 Nye bygg Det er 18 korte kommentarer som er spesifikke på nye kommunale formålsbygg, eksempelvis Nye barnehager, nye skoler, ny legevakt. 6.3.9 Næring Av de 16 kommentarene er flest rundt næringsutvikling generelt. Innovasjonssatsingen og handel i sentrum trekkes også fram. Tilrettelegging og kamp for næringslivets rammebetingelser, Innovasjonssatsningen er veldig positiv og Handel i sentrum, er eksempler på disse kommentarene. 6.3.10 Sentrumsutvikling generelt Det er gitt 52 kommentarer hvor mange går på helheten i sentrumsutviklingen, med boliger, fortetting og utvikling av parker, plasser og møtesteder. Mange av kommentarene som grenser opp mot tjenesteområdet kultur er kategorisert her siden de har en direkte effekt på opplevelsen av Kongsberg sentrum. Synes kommunen har gjort en god jobb med utvikling av sentrum (fortetting), Kølabånnparken. Den er fantastisk for småbarnsforeldre! Og supert med gratis utlån av skøyter og Det har kommet mange fine møtepunkter i sentrum er eksempler på disse kommentarene 6.3.11 Krona - høgskolen Det er 47 kommentarer som poengterer at KKP/Krona er noe kommunen har lykkes med. Flere kommentarer utdyper dette, og samspill med næringsliv og kultur trekkes fram som nyttig og viktig. Kulturhusfunksjonen trekkes også fram, sammen med det å være en god møteplass. Krona er et bra prosjekt. Det å offensivt tilrettelegge for at kommunen, utdanning, kultur og næringsliv har møteplasser er et arbeid som ble satt i gang for flere år siden, de siste to årene har 33
bevist at det er riktig og Etablering av KRONA har gitt vitalisering til Vestsiden og mer synlighet av studenter og innvandrer er eksempler på disse kommentarene. 6.4 På hvilke måter har kommunen IKKE lykkes de siste to årene? Det er kommet inn 9 A4 sider med kommentarer på hvor kommunen ikke har lykkes. I dette kapitlet fokuseres de områdene som har fått et stort antall kommentarer. Tema med færre kommentarer er utelatt, disse er tilgjengelige i vedlegg 2, Tekstkommentarer. 6.4.1 Helse og omsorg Det vesentligste av 47 kommentarer går på prioritering av eldreomsorgen, manglende ressurser og kompetanse, antall sykehjemsplasser og aktiviseringstilbud til eldre. Et eksempel som tar med flere områder er Ivareta eldre. Det er for få plasser både i omsorgsbolig og pleiehjem. Befolkningen øker og dette må det bli fortgang i. Det er ingen sosiale arenaer for eldre hjemmeboende som er for friske til dagens tilbud, hvor de kan møtes. Det er også kommentarer på psykiatritilbud, hjemmetjenester, ventetid på telefon hos fastlege, og legevaktas kompetanse. 6.4.2 Kommunalteknikk I de 19 kommentarene trekkes Veivedlikehold, og særlig brøyting, fram i flere. Søppeldunker langs veier og fortau nevnes også av flere, og det er kommentarer på renslighet og møkk etter hunder og fugler. At veilys på sideveiene får et tilsyn og skifting av lyspærer og dårlig/ingen måking av fortau utenfor E134/sentrum er eksempler på kommentarene. Det er også flere kommentarer på Gomsrud avfallsanlegg og renovasjonsordningen. En av kommentarene er: Avfallsplassen er helt utrolig elendig. Dårlig åpningstider og sure folk. Ikke bra nok! De kan heller ikke regler og rutiner for firmaer som kaster spesialavfall. De henviser til nettside som ikke fungerer! er en av kommentarene. 6.4.3 Naturvern, miljø De fleste av 11 kommentarer går på nedprioritering av naturvern og kulturlandskap i forbindelse med utbygging og hogst. Ladestasjoner for elbiler, fuglemøkk på Lågalandet og kortreiste skispor nevnes også. Kommunen nedprioriterer naturvern! Lytter ikke til fagmiljøer og er arrogante på spørsmål vedrørende naturvern! er eksempel fra kommentarene. 6.4.4 Næringsliv og arbeidsplasser I de 24 kommentarene er mange vedrørende næringsutvikling, markedsføring av Kongsberg og tomme butikklokaler. Manglende partnerarbeidsplasser trekkes fram av flere, samt at kommunen hindrer utvikling av volumhandel. Kunne vært gjort mye mer for å tiltrekke etablering av nye virksomheter. Holder ikke å stole på at dette løses av de store bedriftene i Teknologiparken. Vi trenger et mye større mangfold i industrien og Samboer med utdannelse fikk ikke jobb, så nå mister kommunen to oppegående og engasjerte beboere er eksempler på kommentarene. 6.4.5 Parkering Parkeringsregimet i byen får 51 kommentarer. Mange av kommentarene knytter dette til bygging av Krona og flytting av høyskolen som hadde greie parkeringsforhold. Sentrum og særlig Vestsida går igjen i mange kommentarer. Parkeringsmuligheter - særlig på Vestsida. Utrolig at det ikke har latt seg løse smidigere og raskere! og I tillegg fremstår det merkelig at en snakker om et aktivt 34
bysentrum, men ikke ønsker at folk skal kunne parkere i nærheten av der de skal ved å innføre restriksjoner eller fjerne P-plasser er eksempler på kommentarene. 6.4.6 Politikk og administrasjon generelt Blant kommentarene er 22 om forhold kommunen ikke har lykkes med angående prioriteringer og valg som ikke er naturlig å kategorisere under det kommunale tjenestetilbudet. Kommentarene dreier seg om de fleste kommunalområdene, og mye peker på prioriteringer respondentene er uenige i. Eksempler er Dagens politiske miljø må vise at de faktisk har visjoner og vil noe i by- og næringsutviklingen. Det virker noen er valgt og har politiske posisjoner for å stoppe utviklingen - eller skru tiden tilbake. Det motsatte av utvikling er forvitring, den politiske debatten i byen bærer preg av at noen tror på stillstand. Det er trist. og Jeg savner mer gjennomføringsevne. Prosesser tar fryktelig lang tid med unødvendig mye diskusjoner før ting faktisk skjer og gjennomføres. 6.4.7 Politisk samhandling Krona-prosessen går igjen i flertallet av de 13 kommentarene, både hvordan den opplevdes og effekten den har hatt og har. Den utrolige arrogansen som ble vist av for-siden i forbindelse med bygging av Krona har vært konfliktskapende i byen og det virker å være mye mer interesse for drittslenging mellom politikere enn å løse saker. ex noen er ikke ferdig med krona ennå er eksempler på kommentarene. 6.4.8 Økonomi De 18 kommentarene dreier seg i det vesentligste om eiendomsskatt, låneopptak og vedlikehold og manglende salg av bygningsmasse. For høy eiendomsskatt Dårlig økonomistyring, og litt ivrig på låneopptak og salg av eiendommer/nybygg er eksempler på kommentarene. 6.4.9 Sentrumsutvikling generelt Innen dette temaet er det 34 kommentarer, hvor fortetting er det enkelttemaet som kommenteres oftest. Det er også flere kommentarer rundt den generelle sentrumsutviklingen. Flere kommentarer kopler til tema som Krona og parkering, og det er kommentarer på utviklingen på Vestsida spesielt, og på nytt hotell på Sildetomta. Eksempler på kommentarene er: Fortetting i sentrum som ikke ivaretar intensjonene i sentrumsplan, spesielt når det går utover grøntstruktur og Mangler små grønne lunger i byen for eldre som bor i blokkene sentrum. Mange har slutta å kjøre bil, og da kan det være bra å gå i parken med termos og avis. Kanskje kommer noen å prate med også... 6.4.10 Aktivitet, uteliv De fleste av de 16 kommentarene påpeker at byen oppleves død, særlig på kveldstid. Flere kommentarer peker på en større forventning til vitalisering av Vestsida enn det som kan spores til nå. Byen er død på kveldstid. Er kanskje ikke godt nok tilbud til folk på ukedager, og for få utesteder i helgene og Jo flere offentlige/kommunale etater som legges til Vestsiden, jo tommere blir gatene på ettermiddag/kveldstid. Har bidratt til at det er svært mange ledige lokaler. er eksempler på kommentarene. 6.4.11 Krona - høgskolen Det vesentligste av de 77 kommentarene peker på beslutningen om å bygge Krona og flytte høyskolen, på bygget i seg selv og på konsekvensene av volum, innhold og plassering. Studentboliger trekkes også fram som område der kommunen ikke har lykkes. Eksempler på kommentarer er: KKP - flytting av høgskolen. Kommunen burde i større grad lyttet til folket. KKP- 35
bygningen passer ikke inn i miljøet rundt/stilbrudd! Bygge krona og ha andre bygg stående tomme på grunn av dette. De har ikke lykkes i å byge et bygg (Krona) som innbyggerne er fornøyd med utseendemessig. Det er heller ikke pent/koselig innvendig. 6.4.12 Infrastruktur for transport I de 46 kommentarene går sykkelbyen, med tilrettelegging for syklister (sommer og vinter) igjen, sammen med busslommene som er tatt bort. Flere påpeker utfordring eller manglende trygghet ved de etablerte sykkelfeltene. Det er også kommentarer vedrørende gangveier/turstier og bru over lågen ved Liahengslet, og på trase for ny E134. Sykkelfeltet som kommer i likt nivå som biler på veiene, kun merket med feltmaling fungerer dårlig. Når snøen kommer ligger biler inne på sykkelfeltet. Sykling med barnevogn ett er risiko. Lag fortauskille/høydeforskjell! og Busslommer - få tilbake disse på Gamlegrensåsen!! Farlig uten!! er eksempler på kommentarene. 6.4.13 Transporttilbud De 21 kommentarene er fordelt mellom kollektivtilbudet innenbys (og særlig i helgene), mellom byområdet og bygdene, og til og fra kommunen som helhet. Prisnivået innenbys påpekes også som en medvirkende årsak til at få benytter kollektivtransport. Eksempler på kommentarer er: Transport. The public transport encourages use of car. Time table is not convenient, especially outside the working hours and during weekends. It is almost impossible to have an active life without a car in Kongsberg, hence very few passengers using the public transport and it is getting worse. og busstilbudet er elendig. Mange flere ville benyttet seg av buss hvis det hadde vært billigere. For meg koster det 120 kr tur/retur for å handle i byen. Da tar jeg heller bilen. Litt bensin og 20-30 kroner i parkering, eller max 50,- for et døgn. Det er under halve bussturen!! 36
7 Vedlegg 1: Spørreskjema 37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48