RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN RESTAURANT/UTELIV

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN RESTAURANT/UTELIV RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN RESTAURANT/UTELIV I samarbeid med Virke, Oslo kommune og Kemnerkontoret i Oslo

FORORD 3 1 INNLEDNING 3 1.1 Samarbeidsalliansen mot svart økonomi 3 1.2 Oppnevning av arbeidsgruppen 4 1.3 Deltakere i arbeidsgruppen 4 1.4 Møtevirksomhet 4 1.5 Konferanser 5 1.6 Mandat 5 2 SAMMENDRAG 6 3 SITUASJONSBESKRIVELSE 7 3.1 Konferansen 22.11.2010 7 3.2 Konferansen 15.06.2011 7 3.3 Oppsummering fra konferansene 8 3.3.1 Påstander og utfordringer vedrørende bevillingspraksis 9 3.3.2 Konkrete uregelmessigheter i bransjen 9 3.3.3 Utfordringer for den seriøse delen av bransjen 10 3.3.4 Generelle råd for samhandling 11 3.4 Arbeidsgruppens undersøkelser 11 3.4.1 Omfanget av den svarte økonomien 11 3.4.2 Regelverk 11 3.4.3 Eksisterende samarbeidsformer 12 3.4.4 Rammebetingelser/styringsdokumenter 13 4 ANBEFALINGER 14 4.1 Kontroll 14 4.2 Bevilling 16 5 DOKUMENTASJON 16 2

FORORD Da Samarbeidsalliansen mot svart økonomi i Oslo og Akershus i april 2010 bestemte seg for å oppnevne en arbeidsgruppe som skulle rette fokus mot den useriøse delen av restaurant- og utelivsbransjen, var det tenkt at arbeidet skulle vært sluttført innen utgangen av 2010. To år og to konferanser senere foreligger arbeidsgruppens rapport. Det ble relativt tidlig klart at både arbeidsgruppens mer og oppdragsgiveren så behovet for å forlenge arbeidsgruppens levetid og på den måten sørge for at sluttproduktet ikke skulle lide av tidspress. Det fremgår av den sentrale samarbeidsavtalen mot svart økonomi at SMSØ skal arbeide holdningsskapende og forebyggende. Partene ser det som viktig å utveksle kunnskap om svart økonomi og mulige virkemidler samt videreformidle dette, slik at det gir grunnlag for å ta riktige valg. I prosessen mot sluttrapport har det vært friske diskusjoner om faktagrunnlag, utfordringer for bransjen samt anbefalinger både når det gjelder kontroll og bevilling. Det har til tider vært krevende øvelser å kunne enes om formuleringer og ordvalg. Sett hen til mandatets kompleksitet, var dette noe vi måtte kunne forvente. De fleste problemstillinger som har vært oppe til diskusjon, vil fremgå av rapporten. Disse er igjen videreført med forslag til tiltak og anbefalinger. Det har ikke vært naturlig å gå videre med forhold der arbeidsgruppens mer har stått relativt langt fra hverandre. Utgangspunktet, i henhold til samarbeidsavtalen, er at partene så langt det er mulig, skal være enige. Det er på sin plass å takke arbeidsgruppens mer for den innsatsen som det enkelte har utvist over lang tid. Jeg erkjenner at det til tider har vært krevende å holde stø kurs, men vil fastholde at det har vært svært viktig at gruppen har vært så bredt sammensatt som det den har vært. Nå er det opp til oppdragsgiveren å avgjøre rapportens videre skjebne. Oslo, august 2012 Per Viggen 1 INNLEDNING 1.1 Samarbeidsalliansen mot svart økonomi Det er etablert en sentral samarbeidsallianse mot svart økonomi. Den sentrale samarbeidsalliansen består av representanter fra Skatteetaten, LO, NHO, KS, YS og Unio. På regionalt nivå er det etablert samarbeidsallianser, enten fylkesvise eller ved at to eller flere fylker har slått seg sammen. I samarbeidsalliansen i Oslo/Akershus deltar også representanter fra Virke, Oslo kommune og Kemnerkontoret i Oslo. De tre samarbeidsalliansene mot svart økonomi i Hedmark/Oppland, Akershus/Oslo og Østfold skal samarbeide i henhold til vedtatt handlingsplan. De ansvarlige for hver aktivitet rapporterer om status for aktiviteten på hvert enkelt møte i samarbeidsalliansene. De ansvarlige står fritt til å involvere ressurspersoner/fagpersonale fra de øvrige enhetene i samarbeidsalliansen til å delta i eventuelle prosjektgrupper for den enkelte aktivitet. 3

De tre samarbeidsalliansene mot svart økonomi rapporterer til den sentrale samarbeidsalliansen. 1.2 Oppnevning av arbeidsgruppen Samarbeidsalliansen i Oslo/Akershus bestemte 26. april 2010 å oppnevne en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra partene i samarbeidsalliansen. Arbeidsgruppen skulle rette fokus mot restaurant- og utelivsbransjen. På kort sikt var målet/hensikten å vinne ytterligere erfaringer med den useriøse delen av bransjen og på den måten skape uro blant de som ikke innrettet seg etter relevante lover og regler. På lengre sikt var målet/hensikten å iverksette tiltak som kan bidra til å redusere aktiviteten til de som driver svart i bransjen og hindre konkurransevridning til fordel for de useriøse, samt å bedre samordningen og innretningen av informasjons-, veilednings- og/eller kontrollaktivitetene fra de berørte organisasjoner og etater. 1.3 Deltakere i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen ble etablert 10. juni 2010. Den bestod opprinnelig av følgende personer: Per Viggen, Skatt øst Ingvild Eriksen, NHO Øivind Eriksen, Skatt øst Per Olav Gundersen, Kemnerkontoret i Oslo Hilde Charlotte Solheim, Virke Olaf Fors, Skatt øst leder sekretær Birgit Tandberg, LO, har deltatt på to møter. Morten Frogner og Vidar Dufey har deltatt som varamenn for Per Olav Gundersen på henholdsvis to og tre av møtene. Ekstern rådgiver Jon Gangdal, Angeltveit & Gangdal, ble engasjert fra desember 2010 juni 2011. Han ledet konferansene 22. november 2010 og 15. juni 2011. Fra mars 2011 ble arbeidsgruppen utvidet med følgende personer: Terje Melvold, Oslo Politidistrikt Trond Aas, Skatt øst (Kontroll og rettsanvendelse) Fra august 2011 ble arbeidsgruppen utvidet med følgende person: Tore Skjelstadaune, Oslo Servitørforening Fra oktober 2011 ble NHOs representant Ingvild Eriksen erstattet av Kristian Skjølaas. Skjølaas ble erstattet av Kristin Gyldenskog fra februar 2012. Fra januar 2012 gikk Olaf Fors ut av arbeidsgruppen. Sekretærfunksjonen ble overtatt av Øivind Eriksen. Anders Aurmo, Næringsetaten, Oslo kommune, har deltatt på flere av arbeidsgruppens møter fra mars 2011. Han har vært benyttet som konsulent i forhold til flere av de problemområdene som arbeidsgruppen har vurdert. 1.4 Møtevirksomhet Det har vært avholdt 22 møter i arbeidsgruppen i perioden 10. juni 2010 31. august 2012. 4

1.5 Konferanser Det er avholdt to konferanser. Den første ble arrangert på Hotel Royal Christiania, Oslo den 22. november 2010, og den andre i NHOs lokaler i Middelthunsgate 27, Oslo den 15. juni 2011. Presentasjonene fra de to konferansene finnes på www.samarbeidmotsvartokonomi.no 1.6 Mandat Organisering og bemanning Arbeidet slik det er beskrevet nedenfor utføres av en arbeidsgruppe bestående av følgende personer, som representanter for de ulike etater og organisasjoner: Per Viggen, Skatt Øst Per Olav Gundersen, Kemnerkontoret i Oslo Kristin Gyldenskog, NHO Terje Melvold, Oslo Politidistrikt Tore Skjelstadaune, Oslo Servitørforening Hilde Charlotte Solheim, Virke Trond Aas, Skatt Øst Øivind Eriksen, Skatt Øst leder sekretær Problemområder Ifølge Statistisk sentralbyrå var samlet serveringsomsetning i Norge i 2009 på rundt 36,3 milliarder kroner. Dette omfatter restaurant, gatekjøkken, catering, barer m.v. Av dette beløpet står Oslo og Akershus for over 13 milliarder kroner. En undersøkelse utført for OECD viser at den svarte økonomien i Norge er ca. 15 % av bruttonasjonalproduktet. I følge Statistisk sentralbyrå er altså den registrerte serveringsomsetning i Oslo og Akershus noe over 13 milliarder kroner som da er ca. 85 % av det en anser som total omsetning. Dersom en legger OECD-undersøkelsen til grunn er den estimerte totale omsetningen ca. 15,3 milliarder kroner. Følgelig utgjør den svarte serveringsomsetningen ca. 2,3 milliarder kroner per år i Oslo og Akershus. Samfunnet går av den grunn glipp av store inntekter i form av skatter og avgifter. Samtidig virker det konkurransevridende mellom seriøse og useriøse aktører og kan skape vanskelige arbeidsforhold for ansatte. Skatter og avgifter utgjør ca 40 % av verdiskapningen for serveringsbransjen i Norge. Målet er å synliggjøre omfanget av svart økonomi i restaurant- og utelivsbransjen og komme med forslag til prioriterte tiltak. Gruppens arbeid begrenses i denne omgang til Oslo kommune. Målgruppen er beslutningstakere som har ansvar og myndighet, og organisasjoner som berøres av den svarte økonomien i utelivsnæringen. Arbeidsgruppen skal se på regelverk, praksis og eksisterende samarbeidsformer og utarbeide en rapport til behandling av oppdragsgiver. Rapporten skal, basert på innhenting av nødvendig materiale og informasjon fra bransjen, offentlige etater og organisasjoner samt informasjon fra Sverige gitt på konferansen den 15. juni 2011, inneholde forslag til tiltak. Samarbeidsalliansen i Oslo/Akershus vurderer hvordan arbeidsgruppens rapport skal presenteres for målgruppen. Arbeidet gjennomføres ved jevnlige møter. Rapport overleveres senest i løpet av august 2012. 5

2 SAMMENDRAG Arbeidsgruppen er enig om at Finans- og/eller Justis- og beredskapsdepartementet bør ta en helhetlig hovedrolle i kampen mot aktørene i bransjen, som ikke følger lover og regler, herunder å koordinere håndhevingen og samhandlingen av regelverket som omfatter flere av kontrollenhetene med forankring i ulike departementer. Kontrollenhetene bør utvikle, koordinere og forbedre samhandlingen, blant annet gjennom forpliktende avtaler, faste forpliktende samarbeidsarenaer, herunder hindre sårbarhet ved turnover. Samarbeidet bør lederforankres i den kontrollenheten som partene finner naturlig (jfr punkt 3.4.3 Eksisterende samarbeidsformer). Kontrollenhetene bør prioritere økt verdiorientert kontroll av den useriøse delen av restaurant- og utelivsbransjen, herunder o plukke ut kontrollobjekter i fellesskap. o øke antallet samordnede aksjoner/kontroller. Dagens bevillingsperiode på 4 år endres til tidsubegrensede bevillinger. En periode på 4 år er for kort tid når det skal foretas større investeringer, hvilket er en forutsetning for etablering av seriøse serveringssteder. For nye bevillinger, ved eierskifte og skifte av personer som ikke tidligere er godkjent av næringsetaten, kan det innføres begrensninger på 4 år. Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et felles serveringsstedsregister med registrering av alle relevante data som bevillings- og kontrolletatene kan benytte i sitt arbeid med bransjen. Ved søknader om nye bevillinger, ved eierskifte og ved skifte av personer som ikke tidligere er godkjent, bør kommunen innføre retninglinjer for personlige frammøte. 6

3 SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Konferansen 22.11.2010 Hensikten med konferansen var å samle alle etater og organisasjoner som på en eller annen måte kommer i kontakt med restaurant- og utelivsbransjen; det vil si hele verdikjeden fra A til Å med Tolletaten i den ene enden og konkursbostyrer i den andre. Foredragsholderne fikk i oppgave å presentere hva de selv opplevde som de største problemområdene knyttet til bransjen. Hvordan fungerer eksisterende samarbeidsavtaler, og har vi potensial til forbedrede relasjoner? Konferansen fikk stor oppmerksomhet i media. Dette skyldes ikke minst at informasjonssjefene i NHO og HSH (nå Virke) gjorde et godt stykke arbeid for oss i forkant av konferansen. NRK hadde direkte innslag i NRK nyhetsmorgen. NRK Oslo og Akershus (Østlandsendingen) var også direkte inne senere på dagen. NRK lokalradio (Østlandsendingen) hadde en oppsummering på ettermiddagen. Dagen ble avsluttet med en paneldebatt ledet av Jon Gangdal. En oppsummering av det viktigste fra paneldebatten følger som vedlegg til rapporten. Det samme gjør programmet for konferansen samt alle presentasjoner som ble fremført. Arbeidsgruppen, inklusive Jon Gangdal, møttes til et evalueringsmøte om konferansen den 21. desember 2010. Det var enighet om at arbeidsgruppen skulle fortsette sitt arbeid med nødvendige tiltak mot bransjen også i 2011. Det var et ønske om å opprettholde kontakten med Jon Gangdal. Det ble lansert en tanke om at arbeidsgruppen og foredragsholderne på konferansen samles i 2011 med følgende agenda: Hva har vi fått til og veien videre? Som grunnlag for det videre arbeidet var arbeidsgruppen enige om følgende: Innhente svensk regelverk og praksis i forbindelse med restaurant og uteliv. Kontaktpersoner fra Stockholm kommune, Stockholmspolitiet samt SHR (Sveriges Hotell & Restaurang Företagare) inviteres til dialog med arbeidsgruppen. Leder/sekretær innhenter oversikt over dagens lovverk (Alkoholloven), eventuelt juridisk vurdering i den forbindelse. På grunnlag av det innhentede materialet fra Sverige skal det vurderes om regelverk og praksis der kan overføres til norske forhold. Arbeidsgruppen har i konferansen fått kjennskap til forhold som gjør det nødvendig å se på mulighetene for å iverksette tiltak mot den useriøse delen av bransjen. Etter at ovennevnte materiale er vurdert og bearbeidet, bør det vurderes å avholde møter med politiske myndigheter (for eksempel byråden i Oslo). 3.2 Konferansen 15.06.2011 Hovedtemaet på konferansen var å fokusere på problemområdet vold og overskjenking knyttet til utelivsbransjen. På denne konferansen var det enighet om å ikke få fokus i media. Tanken bak dette var et håp om at foredragsholderne kunne få slippe seg litt mer løs. 7

Representanter fra Oslo kommune og både sentrale og lokale politikere var spesielt invitert til konferansen. Dessverre var deltakelsen fra sistnevnte gruppe minimal. Det viste seg at møtedatoen kolliderte med et høyt prioritert politisk møte. Konferansen ble innledet med en statusrapport fra selskapet Vaktvesenet AS som har engasjement ved et betydelig antall utesteder i Oslo. Gjester fra Stockholm (representanter fra næringen, Stockholm Stads Tillståndsenhet og Sveriges Hotell & Restaurang Företagare) var invitert for å dele sine erfaringer fra prosjektene STAD og Krogsanering og hva som i tilfelle kan overføres til Oslo. Dagen ble avsluttet med en paneldebatt. I paneldebatten deltok Anders Häregård, Stockholm Stads Tillståndsenhet, Dennis Johansson, NOBIS, Gjøran Sæther, Fursetgruppen, Terje Melvold, Oslo Politidistrikt, Astrid Haga, Næringsetaten i Oslo og Trond Aas, Skatt øst. Arbeidsgruppen har oppsummert konferansen og staket ut veien videre. De viktigste rådene fra de svenske deltakerne kan oppsummeres slik: Ha fokus på viktige mål og tiltak som alle partene kan støtte. Etabler et forum for hyppig rapportering og samhandling der alle kontrolletater og representanter for næringen deltar. Få den gode følelsen av hva det vil si å samarbeide tettere. Bruk alt det arbeidsgruppen så langt har kommet fram til av mulige løsninger og tiltak som en erfaringsbase. Legg bort prestisjen, vis engasjement og hold trykket oppe. Arbeidsgruppen må vurdere erfaringene fra prosjektene STAD og Krogsanering og se hva som kan overføres til Oslo. Dette må sammenholdes med de forslag til tiltak og anbefalinger som arbeidsgruppen selv skal gi. 3.3 Oppsummering fra konferansene Denne oppsummeringen, blant annet diverse påstander, utfordringer, generelle råd, forslag til tiltak og anbefalinger, henviser til det som kom fram under konferansene 22.11.2010 og 15.06.2011. Det står for den enkeltes regning og risiko. Restaurant og uteliv omfatter: Restauranter. Barer. Puber. Nattklubber. Catering. Andre serveringssteder. I forhold til mandatet er det enighet om at det videre arbeidet skal konsentreres rundt virksomhetene i de fire øverste kulepunktene. Disse virksomhetene har vanligvis behov for både serverings- og skjenkebevilling. 8

3.3.1 Påstander og utfordringer vedrørende bevillingspraksis I konferansene ble det reist flere påstander og utfordringer når det gjelder praksis for bevillinger. Her kan nevnes: Lett å få, lett å miste. o Dette har tidligere vært et uttalt prinsipp, som blant andre Oslo Politidistrikt (se vedlagt kompendium) refererte til under konferansen 22.11.2010. Oslo Politidistrikt mente bevillingen var lett å få, men vanskelig å miste. Tillatt å bruke fullmektiger. o I søknadsprosesser benyttes tidvis på vegne av-prinsippet, referert av Oslo Politidistrikt under konferansen 22.11.2010 (se vedlagt kompendium). Bevisbyrden ligger på Næringsetaten og de andre kontrolletatene. o Dette er et innarbeidet prinsipp, som flere av kontrollenhetene pekte på som problematisk. Driver videre uten eller på andres bevilling ved konkurs. o Det ble nevnt i konferansene av Oslo Politidistrikt, bostyrer og Ringnes Bryggerier, og kan være et problemområde. Begrensede ressurser til kontroll og oppfølging. o Flere kontrollenheter nevnte dette. Andre vurderingskriterier. o Skatt øst ønsker at grove brudd på bokføringsloven og skatte- og avgiftslovgivningen tillegges større vekt i forbindelse med vurderingen av eventuelle inndragelser av skjenkebevillinger. Ett eksempel er manipulering av kassaapparatsystemer. Nytt regelverk for kassaapparatsystemer er under utarbeidelse (Finansdepartementet). 3.3.2 Konkrete uregelmessigheter i bransjen I konferansene ble det fra flere pekt på følgende forhold blant den useriøse delen av bransjen som kan tyde på ulike uregelmessigheter: Kontant salg og cover charge utenfor kasse. o Dette er svart omsetning, dersom omsetningen ikke bokføres. Dette ble påpekt av både Oslo Politidistrikt og Skatt øst. Manipulering av kassaapparater. o Dette tilrettelegger for svart omsetning. Forholdet ble påpekt av både Oslo Politidistrikt og Skatt øst. Uregistrert/ulovlig arbeidskraft. o Dette indikerer svart avlønning og svart omsetning. Svart omsetning er egnet til å betale ulovlig arbeidskraft. Forholdet ble påpekt av Arbeidstilsynet og Skatt øst. Salg av ulovlig importert mat og drikke. o Dette er smugling, og forholdet ble påpekt av Tollregion Oslo & Akershus. Ulovlig matprodusjon. 9

o Dette kan tyde på svart omsetning. Forholdet ble påpekt av Mattilsynet. Manglende og ufullstendige regnskaper. o Dette tilrettelegger for svart omsetning og svart avlønning. Forholdet ble påpekt av Skatt øst, Oslo Politidistrikt og bostyrer. Ukorrekte omsetningsoppgaver, i virksomhetens favør. o Det er innberettet og innbetalt for lite merverdiavgift. Dette ble påpekt av Skatt øst. Driver for kreditorenes regning. o Jfr bestemmelsene i Straffelovens 281 286. Dette ble påpekt av bostyrer, og kan tyde på straffbare forhold. Forfordeling av kreditorer/bounndragelser. o Eksempler kan være at nærstående eller andre kreditorer, f eks gårdeier, tilgodeses. Dette forholdet ble påpekt av bostyrer. Forholdene opplistet her er ikke en uttømmende oversikt, men er langt på vei de alvorligste som er identifisert. Erfaringsmessig viser det seg ofte at dersom det er uregelmessigheter på ett område i en virksomhet, så finnes også andre uregelmessigheter. 3.3.3 Utfordringer for den seriøse delen av bransjen I oppsummeringen fra konferansene ble det blant annet pekt på at den seriøse delen av bransjen har følgende utfordringer: De useriøse ødelegger for de seriøse, herunder skaper et dårlig omdømme for bransjen, samt at de useriøse skaper ulike konkurransevilkår. Stor omløpshastighet blant de useriøse (kort driftstid), herunder nedleggelser, hyppige eierskifter og nyetableringer (konkursryttere), som brukes for å unndra midler til beskatning. Fire-månedersfristen for saksbehandling i Næringsetaten i Oslo kommune utnyttes til bristepunktet av useriøse aktører og muliggjør ny ulovlig drift i den perioden. Profesjonelle aktører hjelper useriøse virksomheter med å få papirene i orden. De useriøse har utstrakt bruk av fullmektiger og stråmenn. De seriøse virksomhetene opplever deler av skjemaveldet og dokumentasjonen til det offentlige som unødvendig og byråkratisk. Oppsummering rettet mot kontrollenhetene viste at: Kontrollenhetene besitter i stor grad tilstrekkelig informasjon hver for seg, men formalisert samarbeid og rutiner må videreutvikles. Hver enkelt enhets kontroll gir sjelden nok ammunisjon til å innføre virkningsfulle tiltak, som for eksempel å stenge stedet. Når bostyrer, Skatt øst og politiet kommer, er festen allerede over, men den fortsetter med nye eiere/ stråmenn. 10

NHO Reiseliv og Virke pekte på at kontrollene ikke er verdiorienterte nok i kontrollutplukk slik at risikoen for å bli avslørt er relativt beskjeden blant de useriøse. Næringsetaten anser at regelverket i utgangspunktet er tilstrekkelig til at bevillinger kan inndras dersom det er uønsket drift (for eksempel svart økonomi), men Næringsetaten er avhengig av fullstendig innrapportering fra de øvrige kontrollenhetene. Kontrollenhetene har i dag ikke ressurser til å ha et slikt fullstendig apparat som kreves for at Næringsetaten på et slikt grunnlag skal kunne inndra bevillingene fra alle uønskede aktører i bransjen. 3.3.4 Generelle råd for samhandling De viktigste rådene fra de svenske representantene, se punkt 3.2 Konferansen 15.06.2011, var å: Finne mål og tiltak som alle kan være enige om. Etablere et forum for hyppig rapportering og samhandling der alle kontrolletater og representanter for næringen deltar. Få den gode følelsen av hva det vil si å samarbeide tettere. Bruke alt det arbeidsgruppen så langt har kommet fram til av mulige løsninger og tiltak som en erfaringsbase. Legg bort prestisjen, vis engasjement og hold trykket oppe over tid. 3.4 Arbeidsgruppens undersøkelser 3.4.1 Omfanget av den svarte økonomien Fakta om bransjen ble synliggjort i forbindelse med de ulike presentasjonene på konferansene. Det er utført flere undersøkelser som viser omfanget av den svarte økonomien i bransjen. Felles for disse er at det ikke lar seg gjøre å dokumentere eksakte tall. Skatteetaten har utført beregninger som viser hva som er unndratt i omsetning etter kontroll for det enkelte år. Grunnlaget er et begrenset antall virksomheter. Det blir ren synsing å gi et estimat over hva som er den totale svarte økonomien. Arbeidsgruppen er av den formening at den svarte omsetningen i bransjen utgjør et stort samfunnsmessig problem, uavhengig av hvor mange milliarder kroner som unndras beskatning per år. 3.4.2 Regelverk Regelverket som vedrører restaurant- og utelivsbransjen er svært omfattende og har forankring i følgende 7 departementer: Arbeidsdepartementet. Finansdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet. Landbruks- og matdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet. Arbeidsgruppen har erfaring med at de ulike enhetene som skal håndheve regelverket har prioritet på sine særinteresser. Det er mangelfull innbyrdes koordinering mellom kontrollenhetene i forbindelse 11

med håndhevingen av regelverket og ingen har tatt en helhetlig hovedrolle i kampen mot de illojale aktørene i bransjen. 3.4.3 Eksisterende samarbeidsformer En forutsetning for å få størst mulig effekt ut av den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet i bransjen, er et godt samarbeid internt i og mellom kontrolletatene. Mangel på samarbeid kan være et større hinder for effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet enn mangel på regelverk. Det er etablert noen samarbeidsformer innenfor restaurant- og utelivsbransjen. Blant disse er prosjektet Full pott. Prosjektet ble etablert i april 2009 og inkluderte i første omgang Oslo Politidistrikt, Oslo & Akershus tolldistrikt, Mattilsynet og Oslo Brannvesen. Senere har Skatt øst, Kemnerkontoret i Oslo, Arbeidstilsynet, Næringsetaten i Oslo kommune og i noen grad NAV sluttet seg til. Det er Oslo Politidistrikt som administrerer Full pott. Prosjektet har faste møter hver 14. dag, og samarbeider i enkeltsaker og ved aksjoner. Opprinnelig var samarbeidet geografisk avgrenset til Hausmannsområdet (Oslo sentrum), men er nå utvidet til å omfatte hele Oslo. Følgende enheter har etablert ulike typer samarbeid: Arbeidstilsynet har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Oslo Politidistrikt har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeidsavtale med Skatt øst. Samarbeidsavtale med Næringsetaten i Oslo kommune. Samarbeid i aktuelle saker med Kemnerkontoret i Oslo. Samarbeid i aktuelle saker med bryggeriene. Samarbeid med utelivsbransjen gjennom intern etterretningsgruppe. Skatt øst har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeidsavtale med Oslo Politidistrikt. Samarbeid med Næringsetaten i Oslo kommune (sak-til-sak eller i aksjoner). Samarbeid med NHO og representanter for bransjen. Samarbeid med Kemnerkontoret i Oslo. Samarbeid med Øst-Norge tolldistrikt og Oslo & Akershus tolldistrikt. Samarbeid med øvrige etater (sak-til-sak-samarbeid). Mattilsynet har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeidsavtale med Oslo & Akershus tolldistrikt. Oslo & Akershus tolldistrikt har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeid med Skatt øst. 12

Kemnerkontoret i Oslo har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeid med Næringsetaten i Oslo kommune. Samarbeid med Skatt øst. Samarbeid i aktuelle saker med Oslo Politidistrikt. Næringsetaten i Oslo kommune har etablert følgende samarbeid: Samarbeid i form av prosjektet Full pott. Samarbeid med Oslo Politidistrikt. Samarbeid med Skatt øst (sak-til-sak eller i aksjoner). Samarbeid med Kemnerkontoret i Oslo. Flere av disse eksisterende samarbeidsformene har resultert i forpliktende samarbeidsavtaler. Erfaringsmessig kan slikt samarbeid være sårbart fordi det ofte er personrelatert. Sammen lager vi utelivet tryggere Næringsetaten i Oslo kommune skal gjennomføre og lede prosjektet Sammen lager vi utelivet tryggere. Dette er et samarbeid mellom Næringsetaten og Velferdsetaten i Oslo kommune, Oslo Politidistrikt og utelivsbransjen. Prosjektet er organisert etter den svenske STAD-modellen, som er hjemmehørende i Stockholm. Hovedmålet med prosjektet er å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser, samt å gi en økt trygghetsfølelse på byen til Oslos befolkning. Prosjektet består av følgende tre elementer: samarbeid og dialog mellom bransje og myndigheter. opplæring og kompetanseheving. økt kontroll og tilsyn. Prosjektet skal evalueres innen utgangen av 2012. 3.4.4 Rammebetingelser/styringsdokumenter Byrådets felleserklæring av 24.10.2011 Arbeidsgruppen har registrert nye signaler i det nye byrådets felleserklæring, datert 24.10.2011, vedrørende skjenkepolitikk. Byrådet vil føre en politikk som gir gode og forutsigbare rammevilkår for næringen og som bidrar til å bekjempe den useriøse delen av skjenkebransjen. Her nevnes spesielt; Målrettede tiltak og hyppige kontroller. Tett og forpliktende samarbeid mellom næringen, kommunen, politiet, helsevesenet og ideelle organisasjoner etter modell av det svenske STAD-prosjektet. Kursing av ansatte i utelivsbransjen. Videreutvikle ordningen med vertskapsbevis og gjøre denne attraktiv for seriøse aktører. 13

Samarbeid med skatte- og avgiftsmyndighetene for å avdekke økonomisk kriminalitet skal forsterkes. Skjenkekontrollene skal prioritere overskjenking og skjenking til mindreårige. Byrådet vil slå kontant ned på overtredelser av alkoholloven. Redusert saksbehandlingstid i Næringsetaten knyttet til behandling av skjenkebevillinger. Svarteliste useriøse utelivsaktører som gjentatt ganger bryter vilkårene for skjenking. Byrådsavdelingens tildelingsbrev til Næringsetaten av 16.01.2012 Byrådsavdelingens tildelingsbrev til Næringsetaten følger opp felleserklæringen av 24.10.2011. Arbeidsgruppen vil trekke fram følgende punkter: Hovedutfordringen for Næringsetaten er å bidra til at Oslo skal være en trygg hovedstad og at det er seriøs drift av serverings- og skjenkesteder. Etatens kontrollvirksomhet skal ytterligere målrettes mot salgs- og/eller skjenkesteder der det er størst sannsynlighet for at lovovertredelser begås. Stedets historikk, når det gjelder overtredelser, skal være styrende for kontrollvirksomheten. Etaten skal prioritere raske sanksjoner etter avdekkede overtredelser av serverings- og alkoholloven. Etaten skal videreutvikle samarbeidet med Kemnerkontoret i Oslo, Skatt øst og Oslo Politidistrikt og andre statlige og kommunale virksomheter gjennom møter, informasjonsutveksling og felles kontroller. Nulltoleranse for salg og skjenking til mindreårige skal opprettholdes. Etaten skal gjennomføre og lede tiltaket Sammen lager vi utelivet tryggere med formål å redusere og forebygge overskjenking til mindreårige samt vold og ordensforstyrrelser. Prosjektet skal oppsummeres innen utgangen av 2012. Arbeidsgruppen har merket seg innholdet i felleserklæringen og tildelingsbrevet og ser med forventninger fram til at ovennevnte punkter iverksettes. Styringsdokumenter i andre enheter De øvrige involverte kontrollenhetene arbeider etter egne styringsdokumenter. Disse dokumentene er imidlertid unntatt fra offentlighet. 4 ANBEFALINGER Med bakgrunn i de to konferansene og utviklingen senere gir arbeidsgruppen noen anbefalinger. Disse anbefalingene er beskrevet under punktene 4.1 Kontroll og 4.2 Bevilling. 4.1 Kontroll Kontrollbehovet av den useriøse delen av restaurant- og utelivsbransjen for de ulike involverte kontrollenhetene er betydelig. Felles for kontrollenhetene er blant annet ønsket om økt og mer målrettet innsats mot den useriøse delen av bransjen. 14

Arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppen mener at følgende anbefalinger kan bidra til å redusere omfanget av den svarte økonomien, noe som vil bidra til mer rettferdige konkurransevilkår: Finans- og/eller Justis- og beredskapsdepartementet bør ta en helhetlig hovedrolle i kampen mot aktører som ikke følger lover og regler, herunder å koordinere håndhevingen og samhandlingen av regelverket som omfatter flere av kontrollenhetene med forankring i ulike departementer. Kontrollenhetene bør utvikle, koordinere og forbedre samhandlingen, blant annet gjennom forpliktende avtaler, faste forpliktende samarbeidsarenaer, herunder hindre sårbarhet ved turnover. Samarbeidet bør lederforankres i den kontrollenheten som partene finner naturlig (jfr punkt 3.4.3 Eksisterende samarbeidsformer). Kontrollenhetene bør prioritere økt verdiorientert kontroll av den useriøse delen av restaurant- og utelivsbransjen, herunder o plukke ut kontrollobjekter i fellesskap. o øke antallet samordnede aksjoner/kontroller. Kontrollenhetene bør etablere systemer som bidrar til kontinuerlig kompetanseutvikling og kompetanseoverføring, herunder bedre bransjekunnskap, kunnskap om unndragelsesmetoder, kunnskap om useriøse miljøer mv., på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kontrollenhetene bør, innenfor de gitte ressurser, prioritere arbeidet med innrapporteringen til Næringsetaten, på en slik måte at uønskede aktører i bransjen kan stanses. Fire-månedersfristen for saksbehandling i Næringsetaten i Oslo kommune utnyttes til bristepunktet av useriøse aktører og muliggjør ny ulovlig drift i den perioden, jfr punkt 3.3.3 Utfordringer for den seriøse delen av bransjen. Arbeidsgruppen anbefaler at Næringsetaten i Oslo kommune videreutvikler rutiner og samarbeid med andre etater som i størst mulig grad forhindrer at useriøse aktører utnytter overgangsordningen. Dette må ikke bli til hinder for eller ramme de seriøse aktørene. Et nytt regelverk for kassaapparatsystemer er under utarbeidelse i regi av Finansdepartementet. Arbeidsgruppen har forventninger til at det vil være et bidrag til å redusere omfanget av den svarte økonomien blant de useriøse i bransjen. Et nytt regelverk om ansattkontroll er til høring i regi av Finansdepartementet. Arbeidsgruppen har også forventninger til at dette regelverket vil bidra til å redusere omfanget av den svarte økonomien blant de useriøse i bransjen. Arbeidsgruppen har også diskutert følgende: Kun bruk av elektroniske betalingsløsninger. Lønnsutbetalinger tillates kun via banksystemet. Det var enighet i arbeidsgruppen om at disse forholdene oversendes til det sentrale SMSØ for vurdering. 15

4.2 Bevilling Diskusjonene i arbeidsgruppen har avdekket visse motsetninger, ikke i forhold til å bekjempe ulovligheter i bransjen, men hvordan ulovlighetene skal bekjempes. Noen av problemstillingene i diskusjonene har vært: Bevillingsperiodens varighet. Differensiering i saksbehandlingen i forhold til virksomhetenes historikk. Er det de riktige kravene som stilles til dokumentasjon i bevillingssøknadene? Bevisbyrdespørsmål. Er dagens kontrollpraksis effektiv nok? Vurdere innføring av karantenetid ved eierskifter for lokaler som gjentatte ganger har vært knyttet opp mot lovovertredelser som har hatt karakter av økonomisk kriminalitet. Arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppen har følgende anbefalinger, for å redusere omfanget av useriøse aktører i bransjen: Dagens bevillingsperiode på 4 år endres til tidsubegrensede bevillinger. En periode på 4 år er for kort tid når det skal foretas større investeringer, hvilket er en forutsetning for etablering av seriøse serveringssteder. For nye bevillinger, ved eierskifte og skifte av personer som ikke tidligere er godkjent av næringsetaten, kan det i enkeltsaker innføres begrensninger på 4 år. Opprette et felles serveringsstedsregister med registrering av alle relevante data som bevillings- og kontrolletatene kan benytte i sitt arbeid med bransjen. Ved søknader om nye bevillinger, ved eierskifte og ved skifte av personer som ikke tidligere er godkjent, bør kommunen innføre retninglinjer for personlige frammøte. 5 DOKUMENTASJON Dokumentasjonen fra de to konferansene finnes på www.samarbeidmotsvartokonomi.no Oslo-konferansen 22.11.2010 Program for konferansen 22.11.2010 Sten E. Magnus, Umoe AS Kjetil Bolstad, Tollregion Oslo/Akershus Anders Aurmo, Næringsetaten Oslo Egil Nergård, Mattilsynet Oslo Morten K. Larsen og Bengt Eriksson, Arbeidstilsynet Oslo Trond Aas, Skatt øst Gro Smogeli, Oslo Politidistrikt Jeppe Normann, Selmer Gjøran Sæther, Fursetgruppen 16

Jose de Sousa og Ingun L. Johnsen, Ringnes Bryggerier Jon Gangdal, Angeltveit og Gangdal Oslo-konferansen 15.06.2011 Program for konferansen 15.06.2011 Øystein Jarland, Vaktvesenet AS Anders Häregård, Stockholm Stads Tillståndsenhet Stefan Lundin, Sveriges Hotell & Restaurang Företagare Dennis Johansson, NOBIS Arbeidsgruppens oppsummering 17