Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Like dokumenter
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Hva sier den nye rødlista?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Artsdatabanken i undervisningen

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Side 1 / 271

Rødlista for arter Et innblikk i metode og resultat

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Hva skjer med våre sjøfugler?

Naturindeks for Norge

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

BIOS 2 Biologi

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven

Offshore vind og sjøfugl

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Stortingsmelding om naturmangfold

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen Ivar Myklebust. Hummeregg.

Frode Ødegaard, NINA

Stans tapet av naturmangfold!

Frode Ødegaard, NINA

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Forvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Norges vassdrags- og energidirektorat

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Naturverdier i den kompakte byen

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Gammelskog - myldrende liv!

RAPPORT NOTAT BIOLOGISK MANGFOLD VISTER NÆRINGSPARK Luvas AS. Kai Martin Lunde. Sweco. repo001.docx

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Om økosystemer og økosystemtjenester

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forvaltningens behov for kunnskap

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Flaggermusarter i Norge

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Jeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen.

Ivar A. Baste, byråmedlem

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold

Nasjonal handlingsplan for hubro

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Transkript:

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold

Objektiv og etterprøvbar! Kvantitative kriterier (IUCN) Detaljerte retningslinjer (IUCN) Database gir konsistent bruk av kriterier Vurderingene begrunnes Kunnskapsgrunnlaget dokumenteres Innsyn i foreløpige vurderinger

Antall individ Hvorfor blir arter truet? 1. Nedgang i populasjonen 2. Liten populasjon eller lite areal 3. Kombinasjon av 1 og 2 Tid ->

Hva avgjør kategorien? 1. Hvor rask er nedgangen? 80 60 Nær truet 2. Hvor liten er populasjonen eller arealet? 40 Sårbar 3. Summen av 1 og 2 Kritisk truet 20 Sterkt truet 0 0 20 40 60 80 Forekomstareal + nedgang og fragmentert Km

Faktorer som forverrer situasjonen Tre tilleggsfaktorer kan legge stein til byrden: 1. Fragmentering - små og isolerte delpopulasjoner 2. Ekstreme fluktuasjoner 3. Potensiell trussel mot lokaliteter Fragmentering:

Arne List CC BY-SA 2.0 Innvandring fra naboland Signifikant innvandring fra naboland kan gi lavere risiko for utdøing Det må finnes ledige habitat Kategorien nedgraderes Eks: lappugle CR -> VU

21 % av 20 915 vurderte arter er på Rødlista 2355 (11 %)

Størst andel truete arter

Hvor finnes de truete artene? Tyngdepunkt av trua arter i sørøst Stor variasjon i sjeldne livsmiljø Høyt mangfold av varmekrevende arter Stort press på areal

Antall truete arter fordelt på naturtype Is og breforland Marint Åker Fjell Fjæresone Flomsone Ferskvann Sterkt endret mark Våtmark 2 % Reflekterer mangel på kunnskap om mange marine artsgrupper Kyst Berg og grunnlendt Kulturmark Skog 18 % 24 % 48 % 0 200 400 600 800 1000 1200

2500 2000 9 av 10 trua arter påvirkes negativt av arealendring 1500 1000 500 0 Arealendringer Forurensing Høsting Fremmede arter Klimatiske endringer Andre og ukjent

Klimaendringer gjør seg mest gjeldende på fjellet Klimaendring: 87 truete arter (økning fra 61 arter i 2010) Flest karplanter (27 arter), moser (20 arter) og lav (14 arter) 50 % lever på fjellet Arter i snøleier, for eksempel bresotmose LC Arter sårbare for gjengroing NT

Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Endringer fra 2010 2302 arter har fått endret kategori (Norge) 345 arter får høyere kategori 723 arter får lavere kategori

Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Arter som får lavere kategori Lavere kategori Fugler Moser Tovinger Edderkoppdyr Lav Vepser Karplanter Biller Sommerfugler Sopper -100-50 0 50 100 150 Antall arter

Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Høyere eller lavere kategori Høyere kategori Lavere kategori Fugler Moser Tovinger Edderkoppdyr Lav Vepser Karplanter Biller Sommerfugler Sopper -100-50 0 50 100 150 Antall arter

Hvordan tolke endringene Hvordan tolke endringer fra 2010-2015 LC Mye ny kunnskap, endring i kategori betyr ikke nødvendigvis endret situasjon Lavere kategori: ikke nødvendigvis en bedring! Storsalamander Strykmose Dag Dolmen CC BY 4.0

Per Harald Olsen CC BY-SA 3.0 Sebastian Descamps CC BY 4.0 Hvordan tolke endringene Man må se på årsaken til at artene er rødlistet: kriteriene Lakrismjeltblåvinge Lomvi Ærfugl Vladimir Kononenko CC BY-NC-SA 3.0

Havforskningsinstituttet CC BY 4.0 Tyco Anker-Nilssen CC BY 4.0 Olga Hilmo (CC BY 4.0) Store populasjoner i nedgang 7 % av de truete artene: >30 % nedgang i løpet av artens 3 siste generasjoner (minimum 10 år) Fisker: 100 % Fugler: 26 % Karplanter 22 % Ål Krykkje Alm

Per Harald Olsen CC BY-SA 3.0 Robert T. Barett Tromsø Museum CC BY 4.0 Erlend Haarberg CC BY-NC 3.0 Nye på Rødlista! Stor bestandsnedgang, >15 % i løpet av artens 3 generasjoner

Småvilt på Rødlista Art Hare (ny) Lirype (ny) Fjellrype (ny) Ærfugl (ny) Svartand C1 Kategori NT NT NT NT NT Svartand: 1300-2500 individ, > 10 % nedgang siste 12 år. Stor lokal variasjon. Trolig en forskyving nordover og oppover (fjellet)

Lirype og fjellrype rødlistet for første Hjortedyr gang Generalist-rovdyr Jaktfalk Forvaltning Klima Planter Ryper Insekter Spesialist-rovdyr Smågnagere

Rype Totalt antall ryper Kilde: http://tov-e.nina.no/fugl/ ne Beregnet dagsutbytte Sør-Norge 400000 350000 300000 250000 200000 Stor variasjon Liten variasjon 150000 100000 50000 0 Hjeljord 2015 Ryper før og nå.

www.kart.finn.no Endringer på Røros fra 1936 Brannegga 1936 til 2012

www.kart.finn.no Endringer på Røros fra 1936 Brannegga 2012 til 2012

Hare 88 % nedgang fra 1990-2014 47 % nedgang siste 10 år Langsiktig trend som også er observert i Sverige (LC) og Finland (NT) Usikkert hvor godt jaktstatistikken reflekterer reel endring. Konklusjon: nær truet (NT)

Rødrev og kråke Kråke Foto: Rev: Aslaug Viken CC BY 4.0, kråke: Arnstein Rønning CC BY-SA 3.0 via Wikimedia

Laks (15 år) 1200000 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Estimert lakseinnsig 1000000 800000 600000 400000-46 % over 15 år Årlige estimater Snitt siste fire år -30 % over 12 år -21 % over 10 år 0 % over 15 år 200000 0 År

Rødlistet - hva så? Dette er et spørsmål som de som har ansvar for arealbruk, arealforvaltning og artsforvaltning må besvare! Artsdatabanken fokuserer på følgende: Å tilrettelegg relevant kunnskap. Dokumentasjon av vurderingen Informasjon om habitatbruk. Informasjon om påvirkningsfaktorer. Mer kunnskap om geografisk fordeling. Foto: Jan Over Gjershaug CC BY 4.0

Risiko for utdøing Internasjonalt perspektiv Rødlistet - hva så? Biologiske faktorer Lovverk Gjennomførbarhet Vekting av faktorer Forvaltningsprioritet Økonomiske faktorer Andre faktorer (sosiale preferanser, historiske, institusjonelle, etc.)

Rødrev Foto: Peter Trimming (CC BY 2.0) Takk for oppmerksomheten!