Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.



Like dokumenter
Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Ytringskultur og retorikk i spennet mellom forvalting og politisk ledelse

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Fra skriveregler til retorisk medborgerskap - utfordringer til Statens klarspråksprosjekt

INNHOLD. Innledning...13 Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf. Del 1 Kommunikasjon i organisasjoner...25

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren Lars Ueland Kobro

Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Forandring det er fali de

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Danning, retorikk og rådgjeving

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Hvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Beslutningsfatting i Fylkesnemnda

Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Frivillighet og politisk engasjement

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Informasjon om et politisk parti

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Tema: Du er en skriver

etorikk og rgumentasjon En innføring

Læreplan i fremmedspråk

Å være talerør for fylket

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

Etiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Språklige virkemidler

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

Årsplan Hvittingfoss barnehage

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Læreplan i fremmedspråk

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Obligatorisk oppgave FI1105

Referat AU-møte Folkehelsealliansen

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Retorikk og kommunikasjon

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Empowerment i et folkehelseperspektiv. Østfoldhelsa 10.sept 2008 Førstelektor Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

- den liberale tankesmien

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Kommunikasjon hva er problemet?

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Veilederens e*ske fordring

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Mediestrategi for Fagforbundet

Død over fotballidiotene

FaceBook gjennomsnittsalder: år og år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

Mediestrategi for Fagforbundet

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

Transkript:

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva er det? Retorikk og interessekamp Retorikk som overbeviser og retorikk som mobiliserer Hva retorikken kan og ikke kan gi svar på Ytringsfrihet og ytringskultur 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som er sannsynlig og rimelig å tro Retorikk gir grunnlag for beslutninger og praktisk handling basert på hva som anses som relevant og rimelig å tro Retorikk gjør ikke svart til hvitt, men gir grunnlag for å velge mellom alternative forståelser og handlingsmuligheter 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk - hva er det (1)? Retorikk som ressurs og redskap for mellommenneskelig kommunikasjon, med vekt på overbevisning Retorikk er allmennmenneskelig - systematisert sunn fornuft utøvd som ytringer Retorikk som danning for mellommenneskelig kommunikasjon, med vekt på overbevisning Hvordan lærer vi folk å overbevise? 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk - hva er det (2)? Retorikk som metode/teori for studiet av mellommenneskelig kommunikasjon, med vekt på overbevisning Hvordan oppfører folk seg når de vil overbevise? Retorikk som ytrings-etisk refleksjon Hvordan vil vi at folk skal oppføre seg når de vil overbevise? 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikkens dimensjoner (1) Om forholdet mellom doxa og episteme To kunnskapsteorier og tradisjoner Tilliten til sunn dømmekraft Om troverdighet og dyd Den gode taler (phronesis) hva som kreves når og på hvilken måte, underforstått av og for individet som står i situasjonen og overveier angående hva som er rett og godt å gjøre akkurat her og nå. ( ) (Vetlesen om dydsetikk) Deliberasjonens utfordring: den kommunikative handlingens muligheter Om den retoriske situasjonen Å gripe og skape gjennom ytringen i situasjonen: Kairos 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikkens dimensjoner (2) Det retoriske feltet: hvilken institusjonell sammenheng? Den retoriske situasjonen: hva må ytres her og nå? Den retoriske hensikten: hva er grunnen til at det må ytres? De retoriske deltakerne: hva ytrer seg og til hvem? De retoriske genrene: hvilke genrer står til disposisjon? Den retoriske ytringen: hvordan er ytringen bygd opp? 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

De retoriske bevismidlene Etos - overbevise med henvisning til ytrerens kunnskap, innsikt, engasjement, status, velvilje Patos - overbevise med henvisning til deltakernes (se som lytter, ser, leser) meninger, synspunkter, engasjement, interesser, livsforståelse Logos - overbevise med ved hjelp av selve ytringen, f.eks. argumentasjon, gjenkjennelige erfaringsbaserte fortellinger, tilgjengelige slående visuelt språk 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk og interessekamp Hvilke er de retoriske feltene? Det atenske demokratiet/folkeforsamlinge n Det liberale samfunnet Organisasjonssamfunnet Nettverkssamfunnet Folketaleren, representanten Offentlig mening: avisa, tidsskriftet, pamfletten Håndboka: partier og interesseorganiasjoner Mediedramaturgi, spin, tankesmier, internett 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk og interessekamp Hvilke er de retoriske genrene? Debattprogram Nyhetsoppslag Seminarer Pressekonferanser Uformelle og formelle møter, lobbyvirksomhet Kronikker og debattinnlegg Blogger Manifester og årsprogram Underskriftskampanjer Annonser, betalte opprop Osv 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk og interessekamp Ytrerens etos? Hvem ytrer seg? Ytrerens patos? Hvem vil man overbevise? Ytrerens logos? Hvordan overbevises det? I hvilken grad er man herre over egen retorisk praksis? Er mediedramaturgenes hegemoni absolutt? 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk som overbeviser og retorikk som mobiliserer Stemmeflyttere og stemmesankere i politiske debatter: noen forskningsbaserte innsikter fra Jørgensen, Kock & Rørbech. 1994. Retorik der flytter stemmer. Retorikforlaget Kock Magtkamp eller statskunst: politisk kommunikation på mediernes præmisser, i: Berge (m.fl.) 2003. Maktens tekster. Gyldendal Akademisk 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk som overbeviser og retorikk som mobiliserer Stemmeflytteren Setter dagsorden, tar første og siste ord Skyter med elefantbørse: bygger opp en samlet argumentasjon rundt ett hovedargument med konkret eksempler: unngår kupp- og konspirasjonsargumenter Viser med kropp, mimikk og gester at han er engasjert Stemmeflytterens etos er preget av innsikt og klokskap Stemmeflytteren endrer folks forståelser Stemmeflytteren handler i samsvar med forståelser av hva som er god retorikk blant folk flest 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikk som overbeviser og retorikk som mobiliserer Stemmesankeren Argumenterer utpreget ideologisk Bruker fortellinger og bilderikt språk Formulerer seg skarpt, kort og markant Stemmesankerens etos er preget av karisma Stemmesankeren mobiliserer stemmer og vekker entusiasme Stemmesankeren handler i samsvar med medienes forståelse av hva som er god retorikk 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Hva retorikken kan og ikke kan gi svar på Retorikken kan hjelpe oss med å kartlegge og reflektere over variasjonen og kompleksiteten i retorisk praksis Retorikken kan hjelpe oss i en diskusjon om hvilke retoriske praksiser og strategier vi ønsker å prioritere Retorikken kan hjelpe oss til utvikle og utdanne gode retorikere Retorikken kan ikke gi oss noen fasit på hva effektiv retorikk er Retorikken kan ikke gi oss noen fasit på hva anstendig retorikk bør være i et demokrati 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Ytringsfrihet og ytringskultur Nødvendigheten av å utvikle en gjennomtenkt, bevisst og tilgjengelig ytringskultur Nødvendigheten av å gjennomtenke normer for ytringer: hva slags ytringskultur ønsker vi skal prege offentligheten 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)